Pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsetting
av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. St.prp.
nr. 1 (2008–2009). Ettersom pensjonspremien kan avvike fra pensjonskostnaden
det enkelte år, innebærer dette at de regionale helseforetakene
vil kunne ha tilstrekkelig, mer eller mindre likviditet til å betale
de årlige pensjonspremiene. Håndteringen av pensjoner for helseforetakene
innebærer at eventuell overskuddslikviditet som følge av at pensjonspremien
er lavere enn pensjonskostnaden skal brukes til å nedbetale driftskreditt, mens
driftskredittrammen utvides hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden.
Det er mange parametere som til sammen bestemmer
størrelsene på pensjonskostnaden. Viktigst er forholdet mellom forventet
framtidig avkastning av pensjonsmidler (diskonteringsrenten) og
forventet framtidig lønnsvekst. Pensjonskostnaden for det enkelte
år blir først kjent i januar i budsjettåret. Nye beregninger for
2011 tilsier en pensjonskostnad på 10,85 mrd. kroner for de regionale
helseforetakene samlet. Dette er 1,6 mrd. kroner mer enn lagt til
grunn i saldert budsjett 2011. I tråd med den etablerte ordningen for
håndtering av pensjonskostnader foreslås det at basisbevilgningen
økes med 1,6 mrd. kroner samtidig som kravet om nedbetaling av driftskredittene
økes tilsvarende.
Endelig pensjonspremie blir først kjent i september/oktober
i budsjettåret. Dersom ny informasjon tilsier større endringer av
de anslag som nå er lagt til grunn, vil regjeringen komme tilbake
til saken.
Det foreslås å øke basisbevilgningen til de
regionale helseforetakene som følger:
kap. 732 post 72
økes med 865 mill. kroner
kap. 732 post 73 økes med 302 mill. kroner
kap. 732 post 74 økes med 229 mill. kroner
kap. 732 post 75 økes med 204 mill. kroner
Ordningen med automatisk frikort ble innført 1. juni
2010. Reformen innebærer at pasienten automatisk skal få tilsendt
frikort i posten og få refundert for mye betalt egenandel direkte
på bankkonto når egenandelstak 1 er nådd.
I 2010 var det en særskilt ordning for pasientreiser
med rekvisisjon. For disse reisene måtte pasienten fylle ut et eget
kvitteringskort med opplysninger om blant annet faktisk betalt egenandel,
og sende kortet til pasientreisekontoret. Gjennom manuelle rutiner
ble opplysningene lagt inn i datasystemene og videresendt til Helfo for
registrering i frikorttelleren for egenandelstak 1. Denne ordningen
opphører i 2011. Systemet er gjort automatisk for pasienten ved
at aktørene sender inn opplysningene elektronisk til Helfo.
Dagens system for elektronisk toveiskommunikasjon
mellom helseforetakenes IKT-systemer og transportørenes taksametersystem
klarer ikke å rapportere elektronisk det faktiske egenandelsbeløp
som er betalt for turen. Egenandelene ved pasientreiser er for 2011
fastsatt til 130 kroner. I noen tilfeller koster reiser mindre enn
130 kroner. I disse tilfellene rapporterer systemet til frikorttelleren
at reisen har påført pasienten et utlegg på 130 kroner. Konsekvensen
er at pasientene kommer raskere opp i tak 1 enn det faktisk er grunnlag
for. Folketrygden får dermed en utilsiktet merutgift, som på årsbasis
er anslått til 4,5 mill. kroner.
Bortfallet av de manuelle rutinene knyttet til
det særskilte kvitteringskortet gir en mer effektiv forvaltning
i pasientreisekontorene. Det foreslås derfor en rammeoverføring
på 4,5 mill. kroner fra regionale helseforetak til folketrygden.
Det antas at det vil ta 2–3 år før det er utviklet og installert
datasystemer som gir toveiskommunikasjon om faktisk betalt egenandel
ved pasientreiser med rekvisisjon.
Det foreslås å redusere basisbevilgningen til
de regionale helseforetakene som følger:
kap. 732 post 72
reduseres med 2,4 mill. kroner
kap. 732 post 73 reduseres med 0,8 mill.
kroner
kap. 732 post 74 reduseres med 0,7 mill.
kroner
kap. 732 post 75 reduseres med 0,6 mill.
kroner
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering, og viser til merknader under de respektive poster nedenfor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de komplikasjoner som oppstår ved at helseforetakenes IKT-systemer
ikke kommuniserer tilfredsstillende med transportørenes taksametersystemer.
Mange pasienter kommer raskere opp i egenandelstak 1, og får en
refusjon fra folketrygden som overstiger det beløp som faktisk er
betalt inn. Disse medlemmer mener det må settes fortgang
i arbeidet med å utbedre systemene slik at den anslåtte tiden før
utbedring blir kortere enn 2–3 år som det legges opp til i Prop.
120 S (2010–2011).
Disse medlemmer støtter den foreslåtte dekningen
av folketrygdens merutgifter med 4,5 mill. kroner, men ønsker ikke
at inndekningen skal tas fra helseforetakenes budsjett. Disse medlemmer viser
til at forslaget i Prop. 120 S (2010–2011) om en samlet overføring
fra helseforetakene på 4,5 mill. kroner er begrunnet med mer effektiv
forvaltning i pasientreisekontorene. Så vidt disse medlemmer kan
se er beløpet ikke basert på vurdering og beregning av den faktiske
innsparingen, men på behovet for dekning av folketrygdens ekstrautgifter
i forbindelse med systemfeilen i taksametersystemenes evne til å
kommunisere med helseforetakenes IKT-systemer.
Disse medlemmer støtter derfor
ikke regjeringens forslag til reduksjon av postene 72, 73, 74 og
75.
Det foreslås å etablere et treårig prosjekt
ved Nordfjord sjukehus for å utvikle sykehuset som et tidsmessig
lokalsykehus for Nordfjord med tjenestetilbud innrettet mot de pasientgrupper som
i framtiden vil ha størst behov for spesialisthelsetjenester lokalt.
Prosjektet vil omfatte ny pasientrettet aktivitet, investeringer
og kompetansehevingstiltak. Prosjektet skal gi kunnskap og erfaring
som en kan trekke veksel på nasjonalt. Det skal legges vekt på å
etablere tilbud som skaper lokale kompetansearbeidsplasser, for
eksempel for spesialsykepleiere, audiografer, jordmødre og annet
helsepersonell. Prosjektet skal utvikles i samarbeid med kommunene
i Nordfjordområdet og ha et samhandlingsperspektiv. Det skal opprettes
en rusenhet ved sykehuset i Nordfjordeid. En utvidelse av psykiatritilbudet
skal også vurderes. Særlig skal det legges vekt på å utvikle og
etablere pasientrettet aktivitet med god kvalitet, organisert på
en kostnadseffektiv måte.
I samarbeid med utdanningsinstitusjonene skal det
gis tilbud om videreutdanning for helsepersonell tilpasset lokalsykehusenes
behov for breddekompetanse. Det skal legges til rette for investering
i diagnostisk utstyr og IKT-infrastruktur, løsninger for elektronisk
samhandling og fjerndiagnostisering.
Det vil etableres et følgeforskningsprosjekt
for å avklare hvilket behov sykehus med indremedisinsk akuttfunksjon
har for støttefunksjoner. Følgeforskningsprosjektet vil i tillegg
til Nordfjord sykehus også omfatte andre sykehus med tilpassede
akuttfunksjoner.
Det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til prosjektet
i 2011.
Det er et ønske fra Helse Førde HF og kommunene
lokalt om å utnytte lokaler i sykehuset i Lærdal til å opprette
et lokalmedisinsk senter for kommunene i Sogn, som skal omfatte
polikliniske og ambulante spesialisthelsetjenester og interkommunale
helsetjenester.
Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til dette prosjektet
i 2011. Av disse skal 2,5 mill. kroner tildeles de aktuelle kommuner
og 2,5 mill. kroner til Lærdal sjukehus. Det foreslås bevilget 2,5 mill.
kroner over kap. 761 post 67, og 2,5 mill. kroner over kap. 732
post 70.
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) bevilget
Stortinget 12 mill. kroner til gjennomføring av dom til tvunget
tidsbegrenset opphold i psykisk helsevern, herunder 3 mill. kroner
til et pilotprosjekt. Som følge av forsinkelser med lovarbeidet,
vil prosjektet starte opp noe senere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen
foreslås redusert med til sammen 9 mill. kroner, med henholdsvis
3 mill. kroner over kap. 732 post 70, og 6 mill. kroner over kap.
764 post 60. Det vil fortsatt være behov for midler til pilotprosjektet,
og bevilgningen på 3 mill. kroner over kap. 734 post 21 foreslås
uendret.
Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner
til innhenting av samtykke i kreftscreeningprogrammer. Bakgrunnen
for dette er at Datatilsynet har pålagt Kreftregisteret å slette
eller anonymisere opplysninger knyttet til negative funn i screeningprogrammene
med mindre det, innen nærmere angitte frister, innhentes samtykke
til fortsatt behandling av opplysningene fra den enkelte registrerte.
I Mammografiprogrammet må personopplysninger knyttet til negative funn
slettes dersom det ikke er innhentet samtykke fra de registrerte
innen 31. desember 2011. For Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft foreligger
ikke endelig vedtak.
Konsekvensene av eventuell sletting vil være
at historiske data om hver enkelt kvinne går tapt. Dette innebærer
at registrenes verdi som forskningsgrunnlag reduseres betraktelig,
og at screeningsprogrammene ikke kan gjennomføres som i dag. Dataene
om hver enkelt kvinne er nødvendig blant annet for å kunne invitere
de undersøkte til nye undersøkelser til rett tid, for å følge opp de
undersøkte kvinnene, og om nødvendig tilby riktig behandling. Dersom
historiske data slettes, kan den igangsatte evalueringen av mammografiprogrammet
ikke gjennomføres.
For å unngå at data slettes må det sendes brev
til de berørte kvinnene i Mammografiprogrammet og i Masseundersøkelsen
mot livmorhalskreft. Dette medfører en merutgift på 25 mill. kroner
i 2011.
Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å foreslå
endringer i kreftregisterforskriftens regler om behandling av opplysninger
om personer som har deltatt i program for tidlig diagnose eller
kontroll for konkret kreftsykdom (kreftscreening). Det vurderes
å innføre en reservasjonsrett, i stedet for krav om samtykke slik forskriften
er utformet i dag.
Samlet forslås bevilgningen økt med 49,5 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra
HSH til komiteen av 19. mai 2011. Her går det frem at det også i
2011 er varslet økte pensjonskostnader i helsesektoren. Tall fra
bl.a. KLP viser at pensjonskostnadene vil øke i gjennomsnitt med
om lag 20 pst. i 2011 som følge av endrete parametere for beregningen. Disse
medlemmer understreker at veksten i pensjonskostnader i
2011 ble kjent etter at statsbudsjettet for 2011 ble lagt frem,
og er ikke lagt inn i ordinære budsjettrammer. Ikke-offentlige helsevirksomheter
som har drifts- og kjøpsavtraler med de regionale helseforetakene (RHF)
opplever økninger i samme størrelsesorden som de statlige helseforetakene.
Økningene i pensjonskostnadene fører til at ikke-offentlige helsevirksomheter
med drifts- og kjøpsavtaler med RHF får et svekket driftsgrunnlag
i 2011.
Disse medlemmer er opptatt av
å legge til rette for stabilitet og forutsigbarhet for aktørene i
helse- og omsorgssektoren for å opprettholde kvaliteten og omfanget
av helsetjenestene. De kraftige svingningene i pensjonskostnader
fra år til år fører til svært uforutsigbare rammevilkår. Disse
medlemmer mener det er av stor betydning å finne en modell
som gir en betydelig større grad av forutsigbarhet i beregningen
av pensjonskostnader i virksomheter med ytelsesbaserte pensjonsordninger.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2012 foreslå en modell som gir forutsigbarhet i beregningen
av pensjonskostnader i virksomheter med ytelsesbaserte pensjonsordninger.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens beslutning
om å avvikle fødetilbudet ved Nordfjord sykehus, og til Helse Vests beslutning
om å nedlegge ortopeditilbudet ved sykehuset. Nordfjord sykehus
har et av landets ledende kompetansemiljøer innen kikkhullsortopedi.
Årlig har sykehuset mellom 1 000 og 1 200 operative ortopediinngrep,
hvorav om lag 500 er kikkhullsoperasjoner. Pasientgruppen er økende, og
det er ikke utarbeidet konsekvensvurdering av nedleggingen. Disse
medlemmer viser til at nedleggingen vil gi økte ventetider
og medføre at flere hundre pasienter må opereres utenfor fylket.
Det er heller ingen planer om hvem som eventuelt skal overta denne
virksomheten. Det medisinske akuttilbudet skal opprettholdes, men
blir ikke faglig fullverdig.
Disse medlemmer ber regjeringen
sørge for at det treårige prosjektet som skal igangsettes ved sykehuset,
starter arbeidet med å foreta en konsekvensanalyse av vedtakene
som er fattet. Eventuelle konsekvenser som kan få store følger for
pasienttilbudet, kan da justeres og tas med i det videre prosjektarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til regjeringens beslutning om at fødetilbudet ved Nordfjord sykehus
skal avvik-les og at tilbudet ved sykehuset i Lærdal svekkes. Disse
medlemmer mener at de foreslåtte utvik-lingsmidlene til
sykehusene ikke kan kompensere for at dette ikke lenger er fullverdige
lokalsykehus og et svekket helsetilbud for lokalbefolkningen.
Disse medlemmer vil peke på den
forskjellsbehandling av lokalsykehus som innføres. Andre nedleggingstruede
lokalsykehus, eller lokalsykehus som har fått fjernet vitale funksjoner
og muligheter til å betjene lokalbefolkningen, har ikke mottatt
tilsvarende omstillingsmidler slik Nordfjord sykehus nå får.
Disse medlemmer viser til sine
merknader i forbindelse med dekning av merkostnaden for folketrygden
på grunn av IKT-systemenes utilstrekkelighet ved beregning av egenandeler
for pasientreiser.
Disse medlemmer vil understreke
at disse medlemmer er imot å innføre reservasjonsrett istedenfor
krav om samtykke.
Disse medlemmer viser til post
84 der disse medlemmer foreslår å bevilge 100 mill.
kroner til rusbehandling.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at helsepersonellets kompetanse er en sentral forutsetning for
god faglig kvalitet i tjenestene. Dette medlem viser
til at legenes turnussystem har vært en viktig måte å sikre at leger
får en obligatorisk praksis før de får autorisasjon. Dette
medlem mener derfor det er viktig å opprettholde en turnusordning
for legene. Dette medlem viser til at det ikke eksisterer
noe system for systematisk evaluering og tilsyn, men at Den norske
legeforeningen har foretatt jevnlig evaluering av turnustjenesten.
Resultatet av disse viser at turnustjenesten fortsatt holder høye kvalitetsmål.
På en skala 1–10 der 10 er maksimalt utbytte og 1 er svært dårlig
utbytte, svarer turnuslegene etter endt sykehusturnus i snitt 7,2, noe
som dette medlem mener er en klar indikasjon på det
kvalitative utbyttet av tjenesten. Dette medlem mener
likevel at det er forbedringsmuligheter mange steder.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere ekstern
evaluering og tilsyn av turnussystemet for medisinstudenter, samt
sørge for at turnussystemet sikrer forutsigbarhet og kontinuitet
i deres utdanningsløp.»
Dette medlem mener at de som
er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling og
rehabilitering.
Målet må ikke bare være rusfrihet, men også
et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Dette
medlem viser til at manglende plasser til akuttavrusning
og behandling av rusmisbrukere fører til overdosedødsfall og til
at mange mennesker går til grunne. Dette medlem vil understreke
at det må gis skikkelige behandlingstilbud, bl.a. gjennom økt bruk
av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert
rusbehandling må videre styrkes. Dette medlem foreslår
derfor å øke bevilgningene til LAR og akuttavrusning med til sammen 75
mill. kroner.
Dette medlem er skuffet over
regjeringens manglende satsing på rehabilitering overfor kronikere
og rusavhengige. Mange rusavhengige sliter med psykiske lidelser
i tillegg. Det er derfor svært viktig å øke kapasiteten for tverrfaglig spesialisert
behandling. I dag er det lang ventetid og mer enn 4 000 står i kø
for behandling. Langt flere kronikere og syke kunne hatt en bedre
hverdag og deltatt i arbeidslivet hvis innsatsen på rehabiliteringsområdet
var blitt økt.
Dette medlem ønsker bedre styring
av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak
innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen
helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press
i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette
medlem mener det er behov for en større satsing på rehabilitering
og foreslår at helse-fore-takene settes i stand til å kjøpe flere
rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som står i kø. Dette
medlem foreslår på dette grunnlag å øke tiltak til rehabilitering
med 100 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 70 | Særskilte tilskudd, kan overføres,
kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75, forhøyes med | 224 500 000 |
| | fra kr 371 783 000
til kr 596 283 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 865 mill. kroner. Det
vises til omtale under kap. 732.
Bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 732.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 862,6 mill.
kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved
Universitetet i Agder og Høgskolene i Oslo og Akershus ikke får midler
til psykisk helse for studenter. Disse medlemmer mener
det også må bevilges midler på linje med andre studentsamskipnader til
det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden
i Agder og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 865 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan
overføres, forhøyes
med | 865 000 000 |
| | fra kr 42 044 403 000
til kr 42 909 403 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår en økning i bevilgningen med 1 mill.
kroner til dette formålet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 72 | Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF, kan overføres,
forhøyes med | 863 600 000 |
| | fra kr 42 044 403 000
til kr 42 908 003 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 302 mill. kroner. Det
vises til omtale under kap. 732.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 732.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 301,2 mill.
kroner
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved
Universitetet i Stavanger ikke får midler til psykisk helse for studenter. Disse
medlemmer mener det også må bevilges midler på linje med
andre studentsamskipnader til det psykiske helsetilbudet for studentene
tilknyttet Samskipnaden i Stavanger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 302 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan
overføres, forhøyes med | 302 000 000 |
| | fra kr 14 669 420 000
til kr 14 971 420 000» | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår en økning i bevilgningen med 0,5 mill.
kroner til psykisk helse for studenter.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 73 | Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan
overføres, forhøyes med | 301 700 000 |
| | fra kr 14 669 420 000
til kr 14 971 120 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 229 mill. kroner. Det
vises til omtale under kap. 732.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 732.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 228,3 mill.
kroner
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 229 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 74 | Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF, kan overføres,
forhøyes
med | 229 000 000 |
| | fra kr 11 164 389 000
til kr 11 393 389 000» | |
Bevilgningen foreslås økt med 204 mill. kroner. Det
vises til omtale under kap. 732.
Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 732.
Samlet foreslås bevilgningen økt med 203,4 mill.
kroner
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner i forhold til regjeringens
forslag, tilsvarende en økning på 865 mill. kroner i forhold til
tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer foreslår å øke
bevilgningen med 0,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag,
tilsvarende en økning på 204 mill. kroner i forhold til tidligere
vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 75 | Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan
overføres, forhøyes med | 204 000 000 |
| | fra kr 9 920 256 000
til kr 10 124 256 000» | |
I saldert budsjett 2010 var det lagt til rette
for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. fra 2009 til 2010 med utgangspunkt
i aktivitetstall for første tertial 2009.
Foreløpige aktivitetstall for hele 2010 tilsier
en aktivitetsvekst på i underkant av 1 pst. fra 2009 til 2010. Dette
er noe høyere enn prognosen på om lag 0,7 pst. basert på annen tertial
2010, jf. Prop. 32 S (2010–2011). I de foreløpige aktivitetstallene
for hele 2010 er det noe usikkerhet knyttet til registreringen av
pasientadministrerte legemidler. Det arbeides med å kvalitetssikre disse
dataene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig
avregning for 2010, inkludert eventuelle justeringer som følge av
behandling i enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen
høsten 2011. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2010 vil
på vanlig måte bli motregnet mot a konto-utbetalingene til de regionale
helseforetakene for 2011.
Saldert budsjett 2011 legger til rette for en
aktivitetsvekst på 1,1 pst. fra 2010 til 2011 med utgangspunkt i
aktivitetstall for første tertial 2010, jf. Prop. 1 S (2010–2011).
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
I saldert budsjett 2010 ble det lagt til grunn
en aktivitetsvekst på 2,5 pst. fra 2009 til 2010, basert på regnskapstall
fra juni 2009. Ved Stortingets behandling av Prop. 32 S (2010–2011)
ble bevilgningen redusert med 13 mill. kroner. Det viser seg at
det var feil i beregningene som lå til grunn for anslaget for 2010
i Prop. 32 S (2010–2011).
I saldert budsjett 2011 ble det lagt til grunn
en aktivitetsvekst på om lag 4,5 pst. utover anslått nivå i 2010,
basert på regnskapstall fra juni 2010, jf. Prop. 1 S (2010–2011).
Feilen i beregningene av anslaget for 2010 har ført til at bevilgningen
i 2011 er for lav sammenliknet med den aktiviteten som er bestilt
i 2011. Bevilgningen foreslås økt med 125 mill. kroner i 2011.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen viser til Prop. 32 S (2010–2011)
Endringer i statsbudsjettet 2010 under Helse- og omsorgsdepartementet,
hvor det ble opplyst at utbetalingen av de 250 mill. kroner som
ble bevilget til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune ville bli
forskjøvet til 2011 eller senere, og at Helse- og omsorgsdepartementet
ville komme tilbake til saken. I foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF
6. januar 2011 ble det fastslått at det ikke var aktuelt å kjøpe
denne tomten. Lånebevilgningen som var satt av til dette formålet
ble derfor ikke overført fra 2010 til 2011.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til de store omstillingene som skjer i sykehussektoren i forhold
til omstruktureringer i tjenestetilbudet. Det er også behov for store
investeringer knyttet til medisinsk teknisk utstyr og vedlikehold
av bygningsmasse. Disse medlemmer mener at pasienttilbudet
blir rammet som følge av manglende omstillingsmidler og det er derfor
viktig med økte finansielle rammer slik at aktivitetsnivået på pasientbehandlingen
ikke reduseres. Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn en total tilleggsbevilgning på 1 000 mill. kroner der 500
mill. kroner øremerkes Helse Sør-Øst. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng fremheve de betydelige økonomiske problemer rundt
Oslo Universitetssykehus med krav til innsparinger som vil ramme
pasientsikkerheten og bidra til ytterligere øket ventetid.
Disse medlemmer viser til det
uholdbare i at private og ideelle rusinstitusjoner har ledig kapasitet
mens samtidig flere enn 4 000 rusmisbrukere står i kø for å få et
behandlingstilbud. Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det øremerkes 100 mill. kroner til benyttelse av disse institusjonsplassene,
slik at rusmisbrukere får den hjelpen de har behov for.
Disse medlemmer foreslår å bevilge
1 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 204 mill. kroner i forhold
til tidligere vedtatt budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 84 | (Ny) Omstillingsmidler for sykehus, bevilges med | 550 000 000» |