Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) kapasitet
til å behandle søknader om konsesjon til småkraftverk har blitt
styrket de siste årene. NVE avgjør nå om lag 100 konsesjonssaker
i året, mot om lag 60 i året i perioden 2006–2009. Av disse påklages
erfaringsmessig om lag 20 pst. til Olje- og energidepartementet
(OED). For å styrke departementets kapasitet til klagebehandling
foreslås det en omdisponering av ressurser tilsvarende to årsverk
fra NVE som behandler sakene i førsteinstans, til OED som er klageinstans.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011
økt med 1 mill. kroner, fra 149,6 mill. kroner til 150,6 mill. kroner.
Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon under NVEs kap. 1820
post 1.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i flere år etterlyste bedre saksbehandlingskapasitet
i NVE, og at regjeringen tok grep i forhold til dette for et par
år siden. Siden det har regjeringen skrytt av å ha økt saksbehandlingskapasiteten
i NVE, mens man nå i revidert ønsker å overflytte ressurser til
saksbehandlere fra NVE til OED. Disse medlemmer er
ikke sikker på om dette er riktig ressursutnyttelse, og er bekymret
for at saksbehandlingskapasiteten igjen vil bli for dårlig i NVE. Disse
medlemmer viser til at det pr. i dag ligger ca. 600 søknader
til behandling, og at det kan tyde på at man trenger flere, ikke færre
saksbehandlere i NVE. Disse medlemmer mener kapasitet
i NVE bør frigjøres gjennom delegering av konsesjonsmyndighet for
de minste kraftverkene til lokale myndigheter, og viser blant annet
til følgende uttalelse fra Ola Borten Moe i Adresseavisen 15. september 2010:
«Det finnes også strakstiltak som kan bøte på kraftmangelen.
Overføring av ansvar for småkraftverk fra NVE til fylkeskommunene ville
få ned saksbehandlingstiden, og dermed sette fart i utnyttelsen
av et enormt kraftpotensial. [] Her står det på vilje til å ta grep,
sier Borten Moe.»
Olje- og energiministeren mottok 1. februar
rapportene fra de fire utvalgene som har vurdert ulike sider ved
sjøkabel som alternativ til luftledning på strekningen Sima – Samnanger.
Utgiftene til de fire utvalgene beløper seg samlet til om lag 8
mill. kroner, hvorav om lag 3,35 mill. kroner ble utbetalt i 2010.
4. mars 2011 ble det utnevnt et utvalg skal
utrede og vurdere energi- og kraftbalansen fram mot 2030 og 2050.
Utvalget skal etter planen overlevere sin innstilling til Olje-
og energidepartementet innen 1. mars 2012. Utvalgets arbeid vil være
et viktig grunnlag for en egen stortingsmelding om energipolitikken.
Utvalget består av 15 medlemmer. Det foreslås at bevilgningen økes
med 10 mill. kroner til å dekke økte kostnader over posten som følge
av nedsettelsen av et energiutvalg og de fire utvalgene som vurderte sjøkabel.
Gjennom oppdateringen av helhetlig forvaltningsplan
for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten vil regjeringen
gjennomføre kunnskapsinnhenting i store deler av det nordøstlige
Norskehavet, jf. Meld. St. 10 (2010–2011). Når overenskomsten med
Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet
er ratifisert i begge land, vil regjeringen igangsette en konsekvensutredning etter
petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser
i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i
Barentshavet syd (sør for 74°30 N), jf. Meld. St. 10 (2010–2011).
Åpningsprosessen vil bestå av geologisk datainnsamling og konsekvensutredning
i Barentshavet sørøst.
Olje- og energidepartementet skal gjennomføre kunnskapsinnhenting
om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV,
V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes
i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. I Meld.
St. 10 (2010–2011) har regjeringen signalisert at dette arbeidet
vil starte opp raskt. Aktuelle tema for kunnskapsinnhenting vil
kunne omhandle samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger,
samt problemstillinger knyttet til fiskerinæringen, turisme og samspill
mellom ulike næringer. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomgå
problemstillinger knyttet til miljø og oljevern.
I forbindelse med åpningsprosessen og konsekvensutredning
for Barentshavet sørøst er det behov for en statusbeskrivelse av
ulike miljøparametre, eksempelvis havbunn, sjøfugl og fiskeriressurser,
vind og værdata. For øvrig vil det være aktuelt å se på konsekvensutredninger for
fiskeri, ulike problemstillinger for samfunn og næringsvirksomhet,
logistikk, sikkerhet og arbeidsmiljø, samt miljødata/miljøforhold,
miljø og oljevern. Det foreslås en bevilgningsøkning til dette formålet
på 9 mill. kroner for 2011.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen
økt med til sammen 19 mill. kroner, fra 40,92 mill. kroner til 59,92
mill. kroner for 2011.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen har satset kraftig på
oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder
de siste årene. Disse medlemmer har ikke støttet regjeringens
kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da
disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke
fiskearter. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere
bevilgningene med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1800 | | Olje- og energidepartementet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med
| 1 000 000 |
| | fra kr 40 920 000
til kr 39 920 000» | |