Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Fullskala CO2-fangst på Mongstad – Mongstad Steg2

På bakgrunn av informasjonen som har fremkommet om behov for økt kunnskap om mulige effekter på helse og miljø ved bruk av aminteknologi, ble det i Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO2-håndtering, beskrevet en prosjektmodell som åpner for å vurdere alternative teknologier i det videre planleggingsarbeidet med fullskala CO2-fangst på Mongstad. Tidligere har planen vært at kvalifisering av aminteknologi skulle pågå parallelt med prosjekteringen av selve CO2-fangstanlegget. Åpningen for å vurdere flere teknologier fører til at planleggingsarbeidet øker i omfang og kompleksitet. Målsettingen med at teknologikvalifisering nå i all hovedsak skal foregår før forprosjekteringen av anlegget er blant annet å redusere det totale arbeidsomfanget i prosjekteringsfasen og å redusere risikoen for forsinkelser på grunn av teknologiutfordringer. Anslått varighet av prosjektet vil imidlertid forlenges, og dette medfører at også anslåtte planleggingskostnader øker. Dagens informasjon tilsier at regjeringen vil kunne legge fram et samlet beslutningsgrunnlag for Stortinget senest i 2016.

Et fullt oppdatert kostnadsestimat for den reviderte prosjektmodellen er foreløpig ikke ferdigstilt. Utarbeidelsen av et kvalitetssikret, revidert kostnadsestimat for planleggingsperioden krever en detaljert gjennomgang av arbeidsomfang og tidsplan. En slik gjennomgang pågår og inkluderer dialog med leverandørmarkedet og andre relevante tredjeparter. Det er imidlertid foretatt en foreløpig vurdering basert på eksisterende kostnadsanslag. Denne tilsier samlede kostnader for hele planleggingen av fullskala CO2-fangst på Mongstad fram til investeringsbeslutning på om lag 2,9 mrd. kroner, jf. Meld. St. 9 (2010–2011). Endringene i planfasen medfører et redusert bevilgningsbehov i 2011. Hovedgrunnen er at planlagte kontraktstildelinger i slutten av 2010, som var grunnlaget for 2011-budsjettet, er blitt utsatt til 4. kvartal 2011. I tillegg har den justerte prosjektmodellen, forskjøvet behovet for midler ut i tid.

Som beskrevet i Meld. St. 9 (2010–2011) skal Gassnova gjennomføre et utredningsarbeid hvor hensikten er å bidra til en kartlegging av muligheten for å realisere fullskala CO2-håndtering andre steder enn på Mongstad. Midler til utførelse av dette arbeidet vil også dekkes under denne posten.

På denne bakgrunn foreslås bevilgningen til planlegging og forberedelse av fullskala CO2-fangst på Mongstad i 2011 redusert med 375 mill. kroner, fra 725 mill. kroner til 350 mill. kroner.

Inngåelse av Steg 2 Utviklingsavtalen

Staten og Statoil signerte 5. april 2011 «Steg 2 Utviklingsavtalen», som skal regulere statens og Statoils rettigheter og plikter i planleggingsfasen for fullskala CO2-håndtering på Mongstad. Gjennomføringsavtalen mellom staten og Statoil fra 2006 og Miljøverndepartementets utslippstillatelse fra 2006, med tilhørende endringer, danner utgangspunktet for planlegging, bygging og drift av et fullskalaanlegg for CO2-håndtering på Mongstad. Steg 2 Utviklingsavtalen er grunnlaget for notifikasjonen av planleggingsfasen som er sendt til ESA. Steg 2 Utviklingsavtalen vil tre i kraft ved ESAs godkjennelse.

Det følger av Gjennomføringsavtalen at avtaleverket mellom staten og Statoil om fullskala CO2-håndtering på Mongstad skal utdypes og konkretiseres. Dette vil bli gjort gjennom minst to avtaler. Denne første avtalen regulerer planleggingsfasen fram til et investeringsgrunnlag er ferdigstilt. Arbeidet med å få på plass en avtale er også omtalt i Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO2-håndtering. Staten og Statoil har en felles målsetting om å inngå den neste avtalen som skal regulere utbyggings- og driftsfasen, den såkalte Steg 2 Utbyggings- og driftsavtalen, innen utløpet av 2013.

Steg 2 Utviklingsavtalen regulerer staten og Statoils rettigheter og plikter i planleggingsarbeidet. Tidsplan og milepæler er definert i avtalen. Den første fasen er teknologikvalifisering og teknologivalg, som er anslått å vare om lag tre år. Deretter følger prosjekteringsarbeidet som er anslått å vare omtrent to år.

Det skal opprettes en styringskomité som skal være øverste organ for samarbeidet under Utviklingsavtalen. Gassnova og Statoil skal være representert. Komiteen skal utøve styring og kontroll av prosjektet i tråd med intensjonene i Steg 2 Utviklingsavtalen og Gjennomføringsavtalen. Komiteen skal fatte vedtak enstemmig. Komiteen skal behandle og avgjøre saker om teknologivalg, konseptvalg, årlig arbeidsprogram, årlig budsjett, overordnede innkjøps- og kontraktstrategier, hvilke leverandører som skal delta i teknologikvalifiseringen, og andre saker som Gassnova eller Statoils representanter krever behandlet.

Som prosjektgjennomfører skal Statoil stå for den daglige ledelsen av prosjektet. Selskapet er forpliktet til å sørge for en prosjektorganisasjon med tilstrekkelig kompetanse og kapasitet. Statoil skal utføre arbeidet etter selskapets etablerte rutiner og prosedyrer for sikker og rasjonell gjennomføring av prosjekter og i samsvar med styringskomiteens beslutninger. Statoil skal organisere og utføre arbeidet slik at statens midler blir brukt forsvarlig, formålseffektivt og kostnadseffektivt. Statoil skal sørge for et system for kvalitetssikring og prosjektkontroll i tråd med selskapets gjeldende praksis for store og kompliserte prosjekter.

Etter avtalen skal staten dekke Statoils planleggings- og prosjekteringskostnader knyttet til arbeidet selskapet utfører, uten fortjeneste. Statoil har etter Gjennomføringsavtalen ansvar for overskridelser utover budsjett etter at investeringsbeslutning er fattet. Dette ansvaret vil bli nærmere regulert i avtalen for utbyggings- og driftsfasen.

Ansvarsreguleringen i Utviklingsavtalen er avgrenset til å gjelde feil i planleggingsfasen som får konsekvenser i planleggingsfasen. Statoil er ansvarlig for forsettelig eller grov uaktsomhet utvist av Statoils ledelse eller overordnet personell, ned til og med prosjektlederen hos Statoil. Ansvar i utbyggings- og driftsfasen vil reguleres i Steg 2 Utbyggings- og driftsavtalen.

Gassnova skal representere staten under avtalen. Dette innebærer å utøve statens rettigheter og oppfylle statens forpliktelser. Gassnova har tilgang til, innsyn i og rett til å kommentere kvalitetssikrede prosjektdokumenter. Videre har Gassnova rett til å delta i kvalitetssikringsprosessene Statoil etter sine styrende dokumenter gjennomfører i prosjektarbeidet, samt rett til å delta i arbeidsmøter med teknologileverandørene i forbindelse med at disse legger fram tekniske løsninger, konseptanbefalinger og teknologikvalifiseringsresultater.

Staten skal ha rettigheter til resultater og opparbeidet kunnskap fra teknologikvalifiseringen, og kunne utnytte dette i framtidige CO2-fangstanlegg i Norge som i det vesentligste er finansiert av staten. Rettighetene til å bruke resultat og kunnskap må på ordinær måte være innenfor rammene av avtaler som blir gjort med teknologileverandører eller andre tredjeparter. Gassnova har som hovedregel eierrettigheter til resultatene av planleggingsarbeidet, mens Statoil har ikke-eksklusive bruksrettigheter.

Staten kan si opp avtalen dersom den ikke lar seg gjennomføre på grunn av EØS-avtalens statsstøtteregler eller at nødvendige stortingsvedtak ikke foreligger.

Fra det tidspunktet avtalen trer i kraft vil Statoil, som prosjektgjennomfører, inngå kontrakter med tredjeparter i forbindelse med planleggingsarbeidet av CO2-fangstanlegget på Mongstad. Fram til dette er det Gassnova som inngår slike kontrakter. I forbindelse med planleggingsarbeidet vil Gassnova ha behov for å gjennomføre fysiske arbeider inne på og i tilknytning til industriområdet på Mongstad. Gassnova har i den forbindelse behov for å inngå avtaler med leverandører om utførelse av slike arbeider. Slike avtaler vil etter planen bli inngått i henhold til gjeldende anskaffelsesregler, og være basert på standardavtaler for den slags type arbeider. Ved utførelse av fysiske arbeider vil det kunne oppstå skade på anlegg, utstyr eller personell, som kan føre til indirekte tap. Slike skader og tap kan blant annet oppstå hos leverandørene som Gassnova inngår avtale med, hos eier av anleggene på Mongstad, hos dennes leverandører eller hos Gassnova. Det er utviklet standardavtaler for denne type arbeider som Gassnova har behov for å få utført. Ansvarsregimet som benyttes i slike standardavtaler går ut på at hver part tar ansvar for skade eller tap på egne anlegg, egne ansatte eller eget indirekte tap. Fra dette ansvaret er det gjort unntak for byggefasen og en periode i etterkant, normalt fra 12–24 måneder, hvor den part som har interesse i at arbeidene utføres, påtar seg ansvar for skade og tap som oppstår for andre som følge av egne eller underleverandørers uaktsomme handlinger. I standardavtalene er ansvaret underlagt en kostnadsbegrensning på 100 mill. USD pr. hendelse. Staten er direkte ansvarlig for de forpliktelser Gassnova pådrar seg ved kontrakter eller på annen måte knyttet til ivaretakelse av statens interesser og forpliktelser i CO2-håndteringsprosjektene. I tråd med § 20 i økonomireglementet står staten som selvassurandør, dersom ikke annet er bestemt av Finansdepartementet. En skadesløserklæring vil innebære at staten pådras forpliktelser som eventuelt først skal dekkes i framtidige budsjettår. Til dette kreves særskilt samtykke fra Stortinget i form av et vedtak, jf. bevilgningsreglementet § 6 første ledd. Det fremmes derfor forslag om at Olje- og energidepartementet kan gi Gassnova en særskilt fullmakt til å pådra seg forpliktelser i den utstrekning det er strengt nødvendig for ikke å forsinke arbeidet med fullskala CO2-håndtering på Mongstad, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmakten er aktuell fram til Steg 2 Utviklingsavtalen trer i kraft.

Transport og lagring av CO2

Gassnova og Gassco arbeider med å utrede alternative løsninger for transport og lagring av CO2 fra Mongstad. Planleggingsarbeidet har som utgangspunkt at en løsning for transport og sikker lagring av CO2 skal kunne stå klar ved oppstart av det planlagte fullskalaanlegget for CO2-fangst på Mongstad. Med dagens informasjon innebærer dette at det kan legges fram et samlet beslutningsgrunnlag (inkl. fangst, transport og lagring av CO2) for Stortinget senest i 2016, jf. Meld. St. 9 (2010–2011).

Hovedaktiviteten i det pågående planleggingsarbeidet i 2011 knytter seg til utredning av om Johansenformasjonen er egnet som lager for CO2 fra Mongstad. Som en del av dette arbeidet er det behov for å bore verifikasjonsbrønn i Johansenformasjonen. Det var tidligere lagt opp til å gjennomføre dette i 2011. På bakgrunn av justert prosjektmodell og tidsplan for planleggingen av CO2-fangstanlegget på Mongstad, vurderer Gassnova at boring av verifikasjonsbrønn ikke lenger er tidskritisk. Boringen kan derfor skyves ut i tid. Dette medfører redusert bevilgningsbehov for 2011. Oppdatering av undervannsstudier og tilknytningsstudier er heller ikke tidskritisk, og vil ikke gjennomføres i 2011 som tidligere planlagt.

Gassnova har gjort en foreløpig utredning av ulike modeller for gjennomføring og organisering av eierskap, utbygging og drift i forbindelse med transport og lagring av CO2 fra Mongstad, jf. Meld. St. 9 (2010–2011). Den fremste ekspertisen på transport og lagring av CO2 besittes av aktører og selskaper tilknyttet olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel. Det vil være naturlig å ta i bruk disse aktørenes kunnskap i arbeidet med transport og lagring av CO2 fra Mongstad. Gassnova skal i 2011 arbeide videre med å utrede mulige gjennomføringsmodeller. Arbeidet med å utrede modeller er mer omfattende enn Gassnova tidligere har antatt. Dette medfører isolert sett en økning i budsjettbehovet.

Regjeringen vil legge fram et forslag til organisering av eierskap og gjennomføring av transport og lagring av CO2 fra det planlagte CO2-fangstanlegget på Mongstad når arbeidet med å utrede relevante modeller er ferdigstilt.

Et foreløpig anslag fra Gassnova og Gassco tilsier et samlet anslag for planlegging og forberedelser av transport- og lagringsløsninger for CO2 fra Mongstad på om lag 1,6 mrd. kroner for planleggingsperioden. Arbeidsprogram, plan og budsjett for planleggingsfasen for transport og lagring av CO2 fra Mongstad vil oppdateres i tråd med den justerte tidsplanen for fullskalaprosjektet. Det legges vekt på at den justerte framdriftsplanen ikke skal medføre unødige kostnadsøkninger i planleggingsarbeidet. På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen for 2011 til planlegging og forberedelse av transport- og lagringsløsning for CO2 fra Mongstad redusert med 565 mill. kroner, fra 785 mill. kroner til 220 mill. kroner.

Oppsummering

På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen for 2011 under kap. 1833, post 21 redusert med 940 mill. kroner, fra 1 530 mill. kroner til 590 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og V.2 under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2010–2011) Fullskala CO2-håndtering, og Kristelig Folkepartis merknader i Innst. 295 S (2010–2011).

Dette medlem viser til at den opprinnelige tidsplanen for fullskala CO2-fangst på Mongstad ble fastsatt da Statoil fikk konsesjon til bygging av kraftvarmeverket i 2006. Tidsplanen innebar at fullskala rensing skulle være på plass innen utløpet av 2014, og at investeringsbeslutning skulle fattes i 2012.

Dette medlem viser til gjennomføringsavtalen mellom Staten og Statoil fra 2006 (Samarbeid om håndtering av CO2 på Mongstad). I denne avtalen står det at staten og Statoil skal utarbeide en avtale om gjennomføring av STEG 2 (fullskala CO2-fangst) innen 1. kvartal 2009. Dette medlem konstaterer at første del av en slik avtale, «STEG 2 Utviklingsavtalen» ble signert 5. april 2011, to år senere enn forutsatt i gjennomføringsavtalen. Dette medlem registrerer at staten og Statoil har en felles målsetning om å inngå neste del av STEG 2 avtalen som skal regulere utbyggings- og driftsfasen, den såkalte «Steg 2 Utbyggings- og driftsavtalen» innen utløpet av 2013, fem år senere enn forutsatt da gjennomføringsavtalen ble inngått i 2006. Dette medlem viser til at «STEG 2 Utviklingsavtalen» viderefører kostnadsfordelingen hvor staten skal dekke Statoils planleggings- og prosjekteringskostnader knyttet til arbeidet selskapet utfører, mens Statoil skal ha ansvar for overskridelser utover budsjett etter at investeringsbeslutning er fattet i 2016. Dette medlem er forundret over at Statoils gjentatte brudd på gjennomføringsavtalen ikke synes å ha hatt noen konsekvenser ved inngåelse av «STEG 2 Utviklingsavtalen», og mener den nye avtalen mangler insentiver for Statoil til å gjennomføre prosjektet på tid og kostnad.

Dette medlem er undrende til at regjeringen velger å knytte planleggingsarbeidet for transport- og lagringsløsning så tett opp til oppstart av fullskala CO2-fangst på Mongstad. Dette medlem viser til at det arbeides med ulike fullskala CO2-fangst prosjekter andre steder i verden, og at norsk sokkel utpeker som et lovende område for lagring av CO2 også fra fangstanlegg på kontinentet. Dette medlem viser til at det enda ikke er boret noen CO2-letebrønn på norsk sokkel, til tross for at det er bevilget betydelige midler til det over statsbudsjettet. Boreplaner har ligget på skrivebordet til Gassnova og OED i mer enn to år. OED har heller ikke gitt godkjenning til Gassnova om å kjøpe seg inn i letebrønner i området med det mål å verifisere og undersøke egenskapene til Johansen-formasjonen. Dette medlem stiller seg uforstående til at regjeringen nok en gang skyver transport- og lagringsprosjektet ut i tid.

Dette medlem er forundret, men ikke overrasket over at regjeringen også i år trekker tilbake 2/3 av den opprinnelige bevilgningen til CO2-håndtering på Mongstad i revidert nasjonalbudsjett. Reduserte bevilgninger til CO2-håndtering har blitt en årlig tradisjon i revidert nasjonalbudsjett siden oppstarten av fullskalaprosjektet på Mongstad i 2006. Dette medlem viser til at 7 av 10 bevilgede kroner til CO2-håndtering på Mongstad så langt har blitt trukket tilbake eller omgjort til kortsiktige lån.

Komiteens medlem fra Venstre registrerer at regjeringen har redusert sine ambisjoner innenfor CO2-fangst og lagring ved å legge Kårstøprosjektet i skuffen, og har utsatt rensingen av kraftvarmeverket på Mongstad ytterligere. Dette medlem viser til at Venstre ønsker å gå videre med CO2-fangstanlegget på Kårstø, foreslår å bevilge 50 mill. kroner til dette arbeidet.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 72 Lån, TCM DA, kan overføres

Sammendrag

Investeringsbeslutning for teknologisenteret for CO2-fangst på Mongstad (TCM) ble fattet våren 2009, og deltakeravtale for teknologisenteret og selskapsavtale ble inngått. Byggingen startet umiddelbart etter at investeringsbeslutning var fattet. Statoil er operatør for utbyggingen og alle store kontrakter for prosjektering og bygging er inngått. Byggingen av teknologisenteret er om lag 70 pst. ferdig, og vil etter planen stå klart til drift i begynnelsen av 2012. Det er to anlegg for CO2-fangst som er under bygging ved TCM, henholdsvis et anlegg basert på aminteknologi og et anlegg for teknologi basert på kjølt ammoniakk. Videre arbeides det med å bygge ut og etablere nødvendig infrastruktur. Hovedaktivitetene i 2011 knytter seg til konstruksjon og byggearbeider på teknologisenterets tomt på Mongstad. I 2011 legges det opp til uttesting av de ulike delene på anlegget.

Prosjektet reviderer planene to ganger per år. Siste oppdaterte revisjon i år, «Current Cost Estimate – revisjon nummer 5» (CCE5), anslår kostnaden for teknologisenteret til 5 517 mill. kroner eks. mva (6 896 mill. kroner inkl. mva). Dette er en økning på 304 mill. kroner eks. mva. i forhold til forrige investeringsestimat, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Kostnadsøkningen skal i tråd med Deltakeravtalen og Gjennomføringsavtalen fordeles mellom eierne av TCM. Statens andel (75,12 pst) av det oppdaterte investeringsestimatet utgjør om lag 4 144 mill. kroner eks. mva, som er om lag 228 mill. kroner mer enn tidligere antatt.

Bakgrunnen for kostnadsøkningen er i hovedsak forsinkelser for teknologileverandøren Alstom sitt anlegg for kjølt ammoniakk. Økning av investeringsestimatet inkluderer også andre tillegg og endringer vedtatt av TCM DAs selskapsmøte på til sammen 54 mill. kroner.

Kostnadsøkningen for ammoniakkanlegget er anslått til om lag 250 mill. kroner og skyldes forsinkelser i prosjekteringen og kvalitetsproblemer i arbeidet som er avdekket underveis. Tidspunkt for ferdigstillelse av ammoniakkanlegget flyttes fire måneder ut i tid, og vil medføre en forlengelse av den totale varigheten av prosjektet. Kostnadsøkningene knyttet til ammoniakkanlegget vil i hovedsak påløpe i 2012.

Periodiseringen av utbetalingene mellom budsjettår for det oppdaterte estimatet for TCM DAs totale lånebehov er usikker, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Dette henger blant annet sammen med tidspunkt for når de ulike aktivitetene faktureres. I 2010 ble det bevilget 2 260 mill. kroner. Brutto utbetalinger fra staten i 2010 var på 1 535 mill. kroner. Det er overført 725 mill. kroner av den ubrukte bevilgningen fra 2010 til 2011. I 2011 er det bevilget 880 mill. kroner. Budsjettbehovet for 2011 er anslått til 1,6 mrd. kroner, og dekkes av gjeldende bevilgning og overførte budsjettmidler fra 2010.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til etterretning.