Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Saldert budsjett 2011 var basert på et uendret strukturelt, oljekorrigert underskudd fra 2010 til 2011, på 128,1 mrd. 2011-kroner. Anslagene innebar en bruk av oljeinntekter som lå 7,4 mrd. kroner over forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland. Målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, innebar det en innstramming tilsvarende 0,2 pst.

Ny informasjon trekker i retning av en oppjustering av skatter og avgifter fra fastlandsøkonomien i 2011. Statsregnskapet for 2010 viser klart høyere skatte- og avgiftsinntekter i fjor enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011. Det var særlig etterskuddsskattene fra næringslivet som ble høyere enn ventet. Den informasjonen vi har om den økonomiske utviklingen tilsier at de høye nivåene videreføres inn i 2011. I tillegg har innbetalingene av arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk vist klar vekst hittil i 2011. Sammen med høyere anslått lønnsvekst, samt litt høyere anslag for det underliggende nivået på sysselsettingen, gir dette grunnlag for å sette opp anslaget for strukturelle skatter og avgifter i 2011 med i alt om lag 13 mrd. kroner.

Regjeringens forslag til bevilgningsendringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011, samt forslag som allerede er fremmet for Stortinget, bidrar samlet sett til å styrke budsjettbalansen med 2,2 mrd. kroner fra saldert budsjett. Inntekter utenom skatter og avgifter øker med 8,7 mrd. kroner, i hovedsak som følge av 6,7 mrd. kroner i høyere utbytteinntekter fra selskaper der staten har eierandel. Statens utbytteinntekter er dermed tilbake på om lag samme nivå som før finanskrisen. Utgiftene øker med 6,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett, hvorav 1,1 mrd. kroner gjelder økte utgifter som er fremmet for Stortinget tidligere i år.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslås nå til 112,9 mrd. kroner, som er 15,2 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2011. Med en forventet fondsavkastning i 2011 på 123,2 mrd. kroner, som er 2,5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet 2011, vil den anslåtte bruken av oljeinntekter ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Budsjettet anslås å bidra til en innstramming (negativ etterspørselsimpuls) i 2011 på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.

Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet

Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i 2011 anslås nå til 115,8 mrd. kroner, mot 135 mrd. kroner i saldert budsjett. Det oljekorrigerte budsjettunderskuddet tilsvarer den faktiske bruken av oljeinntekter og dekkes ved en tilsvarende overføring fra Statens pensjonsfond utland. Anslaget for det oljekorrigerte underskuddet omfatter i tillegg til bevilgningsendringer som fremmes for Stortinget i første halvår, oppdaterte anslag for skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge og anslag for renteutgifter på statsgjelden og renteinntekter av statens kontantbeholdning. For disse størrelsene vil det eventuelt fremmes forslag om bevilgningsendringer i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2011 til høsten.

Det oljekorrigerte underskuddet er redusert med 19,1 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011, hvorav økte skatte- og avgiftsinntekter utgjør 17,1 mrd. kroner. Utenom skatter og avgifter er det siden saldert budsjett foreslått bevilgningsendringer som bidrar til å redusere det oljekorrigerte underskuddet med til sammen 2,1 mrd. kroner. Forslag som fremmes i denne proposisjonen er da medregnet. Inntektene øker med 7,8 mrd. kroner, mens utgiftene øker med 5,7 mrd. kroner. I disse tallene er også forslag til bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet medregnet. Dette gjelder bevilgningen til stønad ved arbeidsledighet, som reduseres med 790 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, og reduserte renteinntekter med til sammen 872 mill. kroner, i hovedsak på utlån fra Husbanken og Statens lånekasse for utdanning. I anslaget for det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er det også tatt hensyn til nye anslag siden saldert budsjett for renteinntekter og renteutgifter knyttet til statens kontantbeholdning og statsgjelden. Samlet har disse endringene liten effekt på det oljekorrigerte underskuddet siden både renteinntektene og renteutgiftene går ned om lag like mye.

Det fremmes ikke forslag om endret bevilgning for overføringen fra Statens pensjonsfond utland nå. Dette gjøres i forbindelse med nysalderingen av statsbudsjettet for 2011 til høsten.

Veksten i statsbudsjettets utgifter

Forslagene i proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 2,8 pst. sammenliknet med regnskap for 2010. I nasjonalbudsjettet 2011 ble den reelle, underliggende utgiftsveksten fra 2010 til 2011 anslått til 2 1/4 pst. Økningen i anslaget for den reelle, underliggende utgiftsveksten skyldes både lavere utgifter i 2010 enn lagt til grunn i fjor høst og høyere utgifter i 2011. Høyere lønnsvekst enn tidligere antatt bidrar til at statsbudsjettets samlede prisvekst også settes opp. Den nominelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter anslås nå til 6,3 pst., mot 5,0 pst. i nasjonalbudsjettet 2011.

I avsnitt 1.2 i proposisjonen omtales de største bevilgningsendringene som foreslås, mens det i avsnitt 1.3 gis det en oversikt over budsjettets stilling for inneværende år. I proposisjonens kapittel 2 gjøres det rede for forslagene til bevilgningsendringer mv. under de enkelte departementene. Det vises til Meld. St. 2 (2010–2011) Revidert nasjonalbudsjett 2011 for nærmere omtale av den økonomiske politikken mv., mens skatte- og avgiftspolitikken er nærmere omtalt i Prop. 116 LS (2010–2011) Endringar i skatte- og avgiftsreglar mv.