I Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet ble
det lagt opp til en klarere arbeidsdeling mellom politiske myndigheter
og Norsk kulturråd som kollegium, som tar beslutninger på et kunstfaglig
grunnlag. Det ble også foreslått ny bevilgningsmessig struktur for
en del av tilskuddene på kulturområdet. Gjennom den nye bevilgningsmessige
strukturen er det lagt til rette for et helhetlig og fleksibelt
tilskuddsystem med økt forutsigbarhet for tilskuddsmottakerne, der likeartede
tiltak i størst mulig grad blir behandlet på en ensartet måte.
For nærmere omtale av den nye bevilgningsmessige
strukturen vises det til Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet.
Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) for Kulturdepartementet
sluttet flertallet i familie- og kulturkomiteen seg til forslaget
om ny bevilgningsmessig struktur, jf. Innst. 14 S (2010–2011). I
innstillingen sluttet flertallet seg videre til at Norsk kulturråd
som kollegialt organ skal fordele bevilgningen under kap. 320 Allmenne kulturformål,
post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Flertallet i
komiteen anførte følgende:
«Flertallet vil understreke at Stortingets bevilgningsmyndighet
gjelder på samme måte her som ellers i budsjettet blant annet gjennom
å legge til nye tiltak på post 74 og å gi overordnede føringer for
bruk av fondsmidlene. Flertallet ber regjeringen komme tilbake på
et senere tidspunkt for å avklare ytterligere premisser og kriterier
for dette.»
Fram til og med 2010 har det i de årlige budsjettproposisjonene
for Kulturdepartementet blitt lagt fram forslag om en konkret fordeling
av den samlede bevilgningen på kap. 320 post 74 til ulike tilskuddsmottakere.
Forslaget til slik fordeling har framgått som trykt vedlegg til
budsjettproposisjonene. Fra og med 2011 legges det opp til at Norsk
kulturråd som kollegialt organ skal foreta den konkrete fordelingen
av tilskudd, innenfor rammen av bevilgningen på posten, og innenfor
de overordende føringene som er angitt av de politiske myndigheter.
Rapport om den konkrete fordelingen av bevilgningen på posten skal
vedlegges Prop. 1 S for Kulturdepartementet for det påfølgende år.
Det påpekes at hensikten med at Norsk kulturråd som
kollegialt organ skal fordele bevilgningen under kap. 320 post 74
ikke er å frata Stortinget myndigheten til å foreta de disposisjoner
Stortinget måtte ønske. Fra regjeringens side vurderes det imidlertid
som mest hensiktsmessig at den politiske styringen av bruken av
bevilgningen på kap. 320 post 74 skjer gjennom å angi overordnede
føringer for særskilte prioriteringer og satsinger.
Føringer fra Stortinget om tilskudd til bestemte mottakere/ordninger
forutsetter finansiering.
Den nye ordningen innebærer at Norsk kulturråd gis
noe større fleksibilitet enn tidligere, og med det bedre mulighet
til å innrette fordelingen av tilskudd etter nye behov i kulturlivet.
Norsk kulturråd må fortsatt forvalte tilskuddene innenfor de føringene
for bruken av bevilgningen som følger av Stortingets behandling
av de årlige bevilgningsforslagene.
Bevilgningen på kap. 320 post 74 kan nyttes
til tiltak innenfor hele kunst- og kulturfeltet, herunder til tilskudd
til interesseorganisasjoner, regionale strukturer, mindre institusjoner
og til tilskuddsordninger som fordeles av landsomfattende organisasjoner.
Det legges opp til at tilskuddene ikke skal være tidsavgrenset,
og ha en viss beløpsmessig stabilitet fra år til år. Men tilskuddene
kan bli redusert, gradvis utfaset eller opphøre dersom Norsk kulturråds
kvalitetsmessige vurdering tilsier det. Det forutsettes at Norsk
kulturråd har dialog med tilskuddsmottakerne om faglig utvikling,
samt med regionale myndigheter som gir tilskudd i de tilfeller der
det er forutsatt en 40/60-fordeling av støtten mellom staten og
regionale myndigheter. Mottakere av tilskudd under kap. 320 post
74 kan søke Norsk kulturfond om ettårig tilskudd til særskilte prosjekter.
Tilskudd under post 74 er planlagt videreført på 2010-nivå fram
til 2013.
Ovennevnte forutsetninger skal bidra til en
mer dynamisk forvaltning av bevilgningen på kap. 320 post 74. På
sikt skal disse forutsetningene medvirke til nødvendig fornyelse,
og at Norsk kulturråd kan gi tilskudd til nye tiltak uten at det forutsetter
at bevilgningen på posten blir økt. I forvaltningen av bevilgningen
skal det også tas hensyn til kulturelt mangfold og god geografisk fordeling.
Kulturdepartementet vil gjennomgå regelverket for
Norsk kulturråd. Det gjeldende regelverket er i all hovedsak fra
etableringen av Norsk kulturråd i 1965, og avspeiler i for liten
grad virksomheten slik den er i dag.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener et rikt og mangfoldig kulturliv er
en viktig forutsetning for et godt samfunn, der skapende mennesker
bidrar til vekst på alle nivåer. Disse medlemmer mener
dette best ivaretas gjennom en kulturpolitikk der målet er et kulturliv
preget av mangfold, frihet og integritet. Kulturlivet skal ikke
styres, eller ledes, av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener
det innenfor kulturpolitikken nå er særlig viktig å finne grep som
sikrer maktspredning, dynamikk og mangfold. Disse medlemmer mener
at de økte kulturbevilgningene fordrer en større politisk bevissthet
med hensyn til spørsmålene om maktkonsentrasjon og ensretting. Disse
medlemmer ønsker derfor en politikk som tydelig leder til
spredning av makt og bidrar til større mangfold. Disse medlemmer mener
det er viktig å søke maktspredning så vel geografisk som i forhold
til rekrutteringen av de beslutningstagere som i praksis foretar
tildelinger og gjør de økonomiske prioriteringene ut mot den enkelte
søker. Disse medlemmer er derfor svært skeptiske
til den maktkonsentrasjonen man har vært vitne til for Norsk kulturråd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er positivt at det legges opp til en klarere arbeidsdeling mellom
politiske myndigheter og Norsk kulturråd. Det er viktig å holde
politikken mest mulig adskilt fra de vurderinger som skal foretas
på faglig kulturelt grunnlag, og disse medlemmer forutsetter
at en slik arbeidsdeling vil innebære en større vektlegging på objektive
kriterier i de faglige vurderingene.
Rikskonsertene ble opprettet i 1968 med et klart fordelingspolitisk
formål: å gi alle mennesker – uansett hvor i landet de bor – en
likeverdig tilgang på et bredt konserttilbud av høy kvalitet. Rikskonsertenes
kjerneoppgaver er skolekonserter, offentlige konserter og internasjonalt
samarbeid.
Rikskonsertene arrangerer i overkant av 10 000 konserter
hvert år, med et samlet publikumstall på om lag 1,3 millioner. 9 700
av konsertene holdes for skoler og barnehager. Den offentlige konsertvirksomheten
omfatter årlig om lag 300 konserter. Disse konsertene omfatter alle
musikksjangre, og gjelder også talentutvikling og festivalen Oslo
World Music Festival. Publikum på offentlige konserter utgjør om
lag 70 000 årlig.
En gjennomgang av Rikskonsertene ble anbefalt av
Løken-utvalget i 2008, og senere i St.meld. nr. 21 (2007–2008) Samspill.
Et løft for rytmisk musikk. I meldingen ble det også varslet at
det vil bli foretatt en vurdering av hvorvidt deler av midlene Rikskonsertene
disponerer til offentlig konsertvirksomhet bør inngå i ordninger
under Norsk kulturråd. Direktoratet for forvaltning og IKT leverte
på oppdrag fra daværende Kultur- og kirkedepartementet i 2009 rapporten
Nye tider – nye takter? En gjennomgang av Rikskonsertene. Rapporten
og den påfølgende høringsrunden avdekket et behov for avklaring av
Rikskonsertenes rolle som produsent og leverandør av offentlige
konserter. En slik gjennomgang ble varslet i Prop. 1 S (2010–2011)
for Kulturdepartementet, og er gjennomført høsten 2010 og våren
2011 i dialog med Rikskonsertene, Norsk kulturråd og andre sentrale
aktører.
Det har skjedd vesentlige endringer i forutsetningene
for Rikskonsertenes virksomhet siden etableringen i 1968, særlig
de siste årene. Antallet profesjonelle musikere har økt kraftig, likeledes
antallet konserter, arrangører og musikkfestivaler. Flere aktører
har påpekt at deler av Rikskonsertenes offentlige konserter opererer
i et felt som allerede er dekket. Det vil på denne bakgrunn bli
igangsatt en prosess for å legge om den offentlige konsertvirksomheten
i Rikskonsertene i sin nåværende form, med virkning fra andre halvår
2012. Målet er å legge til rette for at musikere kan turnere i hele
landet, styrke lokale konsertarrangører, samt å konsentrere Rikskonsertenes
virksomhet til mindre steder og andre arenaer, eksempelvis arbeidsplasser.
Kulturdepartementet legger opp til at deler
av midlene til offentlig konsertvirksomhet i Rikskonsertene fra
2012 i stedet skal inngå i tilskuddsordningene for musikere og arrangører som
forvaltes av Norsk kulturråd, herunder musikerordningen og arrangørordningen.
Gjennom musikerordningen gis det støtte til musikere
innenfor rytmisk musikk. Denne tilskuddsordningen har som formål
å stimulere til økt turnévirksomhet og konsertproduksjon, samt å
styrke rammevilkårene for profesjonelle musikere. Det tas sikte
på å utvide ordningen til å omfatte alle musikksjangre. En styrking
av denne ordningen kan også bidra til turneer i større deler av
landet.
Tilskudd fra arrangørordningen går til konsertarrangører
innen alle musikksjangre som har et konserttilbud av høy kvalitet.
En styrking av arrangørordningen vil bidra til å utvikle og bygge opp
arrangørmiljøer i hele landet. Tilskuddsordningene under Norsk kulturråd
vil bli innrettet slik at de i enda større grad kan sikre god geografisk
spredning av konsertilbudet, og at tilbudet når ut til flere desentraliserte
konsertarenaer, spesielt for ungdom.
Det legges også opp til at en del av de midlene som
i dag går til Rikskonsertenes offentlige konserter skal omdisponeres
til andre konsertvirksomheter under Rikskonsertene, blant annet
til konserter på mindre steder og andre arenaer. Dette kan oppnås
ved at musikere som allerede turnerer gjennom skolekonsertene, også
holder kvelds- og arbeidsplasskonserter.
Oslo World Music Festival drives i dag av Rikskonsertene.
Festivalens virksomhet vil bli videreført, men det vurderes alternativ organisering
med en bredere forankring i verdensmusikkmiljøet. Det vil bli arbeidet
for å finne frem til løsninger som sikrer at den unike kompetansen
festivalen har bygget opp blir videreført. Bred representasjon i
et eventuelt fremtidig styre er blant de forhold som vil bli nøye vurdert
for å sikre en bred forankring for festivalen.
Det vil bli nærmere redegjort for omleggingen av
Rikskonsertenes offentlige konserter til høsten, i egnet sak til
Stortinget. Forslag om bevilgningsmessige endringer knyttet til
ovennevnte vil bli lagt fram i budsjettforslaget for 2012.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
i tråd med signalene som ble gitt i statsbudsjettet, nedlegger Rikskonsertenes
alminnelige turnevirksomhet og overfører midlene til Kulturrådets
arrangørstøtteordning. Disse medlemmer støtter intensjonene
om å styrke det lokale eierskapet til konsertvirksomheten og å styrke det
frie musikerfeltet. Disse medlemmer stiller seg derimot
tvilende til om det i dag finnes gode nok nettverk og lokal arrangørkapasitet
til at tilbudet til publikum vil bli opprettholdt hva genrebredde
og kvalitet angår. Disse medlemmer ville heller funnet
en løsning innenfor rammen av Rikskonsertene der denne organisasjonens
oversikt og kompetanse ville bli videreført i en overgangsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener også regjeringens ordning ytterligere
fører til en uheldig maktkonsentrasjon omkring Kulturrådet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er viktig at Rikskonsertene skal ha sin rolle i å tilby konserttilbud
av høy kvalitet over hele landet. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen nå legger opp til å flytte en del av midlene over
til tilskuddsordningene for musikere og arrangører f.o.m. 2012,
og ser frem til at Stortinget får seg forelagt en sak om omleggingen
av Rikskonsertenes offentlige konserter i løpet av 2011.
Den internasjonale Ibsenprisen er på 2,5 mill. kroner
og ble delt ut for tredje gang i 2010. Bevilgningen på kap. 326
Språk-, litteratur- og bibliotekformål, post 76 Ibsenpris m.m. på
totalt 5,1 mill. kroner omfatter også midler til stipender til Ibsenprosjekter
verden over, tilskudd til Skien internasjonale Ibsenkonferanse,
samt utgifter til administrasjon av prisen mv. Som varslet i Prop. 1
S (2010–2011) for Kulturdepartementet er det vurdert en justering
av ordningen for å styrke og videreutvikle prisen, samt de øvrige
tiltakene bevilgningen dekker.
Kulturdepartementet legger opp til at Den internasjonale
Ibsenprisen heretter skal deles ut annethvert år, og at neste pris
deles ut i 2012. Det legges videre opp til at bevilgningen på posten skal
videreføres på samme nivå som tidligere. Det legges opp til at de
midler som frigjøres ved å dele ut prisen annethvert år skal benyttes
til å styrke rammene rundt prisarbeidet. Omleggingen innebærer at
informasjonsarbeidet styrkes, at komiteen får økt rom for utredning
av kandidater, samt at forberedelser og gjennomføring av utdelingsarrangementene
kan styrkes. Målet med omleggingen er å gjøre Den internasjonale Ibsenprisen
mer kjent og øke dens betydning nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.