Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig
ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og å sikre nødvendige
helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Målet er at alle
skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose,
bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes
livssituasjon. Det framholdes at en trygg og god helse- og omsorgstjeneste
skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Målet er flest mulig
gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.
Regjeringen vil videreutvikle helsetjenestene og vil at de skal
være effektive, trygge og tilgjengelige innen akseptable ventetider.
Det understrekes at endringer i helsetrusler,
sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling
fordrer endringer også i helse- og omsorgstjenestene.
For å bedre helsetilbudet nær der folk bor skal
en større del av veksten i helsebudsjettene framover komme i kommunene.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles slik at den
i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats
så tidlig som mulig. Samtidig skal spesialisthelsetjenesten videreutvikles.
Det understrekes at det trengs en helhetlig
tenkning om hvordan framtidens helse- og omsorgstjeneste og folkehelsearbeid
skal formes for å bedre folkehelsen og sikre en bærekraftig utvikling.
Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre
et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god
kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det
skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på
habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte
behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner
og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes
og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.
Utredning og behandling av hyppig forekommende
sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig.
Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal
sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god
ressursutnytting.
Det framholdes at en vellykket samhandlingsreform
forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten
og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Reformen skal gjennomføres
over tid fra 1. januar 2012. For å nå målene i reformen mener regjeringen
at det er nødvendig med et bredt sett av virkemidler:
Rettslige virkemidler
inkluderer lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og
omsorgstjenester.
Økonomiske virkemidler skal understøtte målene
om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode
og kostnadseffektive løsninger, og sikre finansiering av nye oppgaver for
kommunene.
Faglige virkemidler skal bidra til å endre
praksis i tjenesten i tråd med samhandlingsreformens intensjoner.
Det blir nødvendig med nye kompetansekrav. Utdanning og opplæring
av personell skal tilpasses målene i samhandlingsreformen. Kommunene
skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse-
og omsorgstjenesten.
Organisatoriske virkemidler skal bidra
til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling og må utvikles
både lokalt og nasjonalt.
Det understrekes at i planlegging, organisering og
drift av helse- og omsorgstjenestene er kunnskapsbaserte normer
og standarder avgjørende for god kvalitet.
Det skal utvikles kvalitetsindikatorer til bruk
i kontinuerlig kvalitetsarbeid. Erfaringer fra brukere og pårørende
skal tillegges betydelig vekt.
For gjennomføring av samhandlingsreformen skal
det etableres et fireårig prosjekt i Helse- og omsorgsdepartementet
for planperioden 2011–2015. Departementet skal utarbeide en gjennomføringsplan
med milepæler for de ulike virkemidlene i reformen.
Regjeringen vil styrke arbeidet med å fremme god
helse i befolkningen, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller.
Det framholdes at samfunnet har et ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår
og tilrettelegge for en helsefremmende livsstil, slik at det blir
enkelt å ta sunne valg i barnehagen, i skolen, i fritiden og på
arbeidsplassen.
Regjeringen vil ha et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid
på tvers av sektorer, nasjonalt, regionalt og lokalt. Dagens strategier
og handlingsplaner og de som blir utarbeidet i perioden, skal knyttes
sammen i en tverrdepartemental folkehelsestrategi, som skal være
ferdig i 2012.
Det understrekes at frivillige organisasjoner
er sentrale aktører i folkehelsearbeidet, blant annet ved å tilby
meningsfylt aktivitet, sosiale fellesskap og tilhørighet.
Regjeringens overordnede mål for folkehelsearbeidet
er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale
helseforskjeller i befolkningen.
Det understrekes at kommunene og lokalmiljøet er
den viktigste arenaen for folkehelsearbeid.
Regjeringen vil gjennom folkehelseloven utvikle
folkehelsearbeidet på kommunalt, regionalt og statlig nivå, blant
annet ved å legge til rette for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det
skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen
skal skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter
plan- og bygningsloven. Regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan
for folkehelseloven som skal omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av
bedre kunnskapsgrunnlag og kompetanse på alle nivåer og i flere
sektorer, samt metoder og standarder for godt folkehelsearbeid og
effektive tiltak, blant annet basert på helseøkonomiske analyser.
Regjeringen vil lovfeste en prinsippbestemmelse om
at statlige myndigheter der det er relevant, skal vurdere hva slags
konsekvenser ulike forslag til tiltak vil ha for befolkningens helse.
Regjeringen vil tilstrebe at offentlig informasjon i
større grad tilpasses forskjellige målgrupper og tilrettelegges
med tanke på kjønn, alder, innvandrergrupper, og grupper med risikoatferd.
Regjeringen vil tilrettelegge for at det skal
være lettere å leve sunt og bidra til utjevning av sosiale forskjeller
i helseatferd. Det skal utarbeides måltall for helseatferd og risikofaktorer
som henger sammen med de nasjonale helseutfordringene. Det uttales
at det vil være behov for data over helsetilstand og helseatferd
i befolkningen og faktorer som påvirker dette. Nasjonal strategi
for forebygging av ulykker som medfører personskader (2009–2014),
skal gjennomføres videre, og det skal utarbeides veiledningsmateriell
om skade- og ulykkesforebygging i kommunene.
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011)
skal gjennomføres og evalueres. Ny strategi for tobakksforebygging
skal ferdigstilles i løpet av 2011. Handlingsplan for økt fysisk
aktivitet (2005–2009) er anbefalt videreført med sterkere virkemidler.
Regjeringen prioriterer bygging av gang- og sykkelanlegg gjennom Nasjonal
Transportplan (2010–2019). St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens
miljøpolitikk og rikets miljøtilstand skal følges opp med en handlingsplan
for lokal luftkvalitet. Strategi for å redusere radoneksponering
(2009–2014) skal følges opp. Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding
om rusmiddelpolitikken der forebygging vil være et sentralt tema.
Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse (2007–2016) og
Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer (2008–2012)
skal følges opp.
Regjeringen vil i 2011 legge fram en stortingsmelding
om landbruks- og matpolitikken. Den vil videreføre dialogen med
matvarebransjen og matprodusentene for å stimulere til produktutvikling
og tilgang til sunne matvarer og måltider. Det vil bli arbeidet
videre med økonomiske virkemidler som kan fremme sunne valg og begrense
usunne levevaner.
Regjeringen vil gjøre det enklere for offentlig
og frivillig sektor å samhandle og vil dreie støtten over fra prosjektmidler
til frie midler. Regjeringen vil utvide ordningen med frivillighetssentraler
og sikre gode støtteordninger til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.
Regjeringen vil at barnehager og skoler skal
inkludere helsefremmende faktorer i sin virksomhet.
Regjeringen vil ha særlig oppmerksomhet på tilsynet
med drikkevannsanlegg. Det skal foreligge oppdaterte beredskapsplaner,
og overvåkingen av smittsomme sykdommer skal vedlikeholdes og videreutvikles.
Tiltakene i Nasjonal hiv-strategi (2009–2014) og i Nasjonal strategi
for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens
(2008–2012) skal følges opp.
Regjeringen vil bidra til et inkluderende arbeidsliv
som skal få flere mennesker i arbeid og aktivitet og færre på stønad.
Regjeringen vil i 2011 legge fram en stortingsmelding om arbeidsforhold,
arbeidsmiljø og sikkerhet. Samarbeidsavtalen om et mer inkluderende
arbeidsliv videreføres ut 2013. Myndigheter og berørte fagmiljøer
samarbeider om veiledere for sykmeldere som skal bidra til å sikre
enhetlig praksis.
Det framholdes at kommunene skal se helse- og omsorgssektoren
i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og
oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles
videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet
og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene
om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige
pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats,
tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og
oppfølging. Det understrekes at helsestasjons- og skolehelsetjenesten
er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet.
Veksten i legetjenesten i årene framover skal
i hovedsak komme i kommunene. Allmennlegetjenesten skal i større
grad ta del i det individrettede forebyggende arbeidet. Regjeringen
vil legge til rette for at allmennleger i større grad kan ha fast
lønn med mulighet for å gå over til næringsdrift, der kommune og
lege er enige om dette. Legevakttjenesten skal videreutvikles, og fastlegenes
ansvar for øyeblikkelig hjelp til egne pasienter skal tydeliggjøres.
De overordnede rammebetingelsene for fastlegeordningen skal ligge
fast, men ordningen skal utvikles på en del områder som er viktige
i samhandlingsreformen. Stat og kommune skal få bedre styringsmuligheter
for å sikre god kvalitet slik at innsatsen er i tråd med nasjonale
og lokale prioriteringer. Det skal legges til rette for mer forpliktende
samarbeid mellom fastlegene og kommunen. Målet er at fastlegene
tar et mer helhetlig ansvar for tjenestene til listepasientene og
i større grad deltar i annet allmennlegearbeid. Fastlegeforskriften
skal revideres. Det skal innføres nasjonale kvalitets- og funksjonskrav
med rapporteringskrav.
For å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet
arbeides det videre med Omsorgsplan 2015. Regjeringen vil gi tilskudd
til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser i perioden
2008–2015 og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen
fra kommunene tilsier det. Regjeringen har som mål å etablere 12 000
årsverk i omsorgstjenestene i perioden 2008–2015.
Verdighet skal presiseres som en del av forsvarlighetskravet.
Det skal arbeides for bedre samhandling og medisinsk oppfølging
og styrket innsats innen lindrende behandling.
Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning
innen 2015. Det understrekes at for å nå dette målet, må også hjemmetjenestene
bygges ut, slik at de som ønsker å få nødvendig hjelp i eget hjem, og
de som trenger heldøgns omsorgstilbud, kan få dette. Regjeringen
har som mål å lovfeste en plikt til å tilby dagtilbud til demente
når tilbudet er bygget videre ut.
Regjeringen har forlenget Opptrappingsplan for rusfeltet
(2007–2010) med to år fram til 2012 og vil legge fram en stortingsmelding
om rusmiddelpolitikken.
Regjeringen har som mål at det må settes inn tilstrekkelige
ressurser på habiliterings- og rehabiliteringsområdet, og kommunene
skal ha et tydeligere ansvar for habilitering og rehabilitering..
Helsedirektoratet skal gjennomgå rehabiliteringsfeltet for å avklare
grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten.
Avtaler mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for
gode forløp for habiliterings- og rehabiliteringspasienter. Det skal
vurderes hvordan de økonomiske virkemidlene kan innrettes for å
stimulere til ønsket faglig utvikling, herunder om deler av kapasiteten i
de private opptreningsinstitusjonene skal knyttes nærmere til kommunene.
Økt vekt på brukerinnflytelse, krav til personlig koordinator, individuell
plan og krav til planlagte behandlingskjeder skal legge til rette
for økt satsing på habilitering og rehabilitering for å sikre bedre muligheter
for mestring og livskvalitet.
Forskning og kunnskapsbasert praksis i den kommunale
helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten skal økes. Medisinsk
teknologi, velferdsteknologi og nye innovative løsninger skal utvikles
og tas i bruk.
Det framholdes at det skal være god tilgjengelighet
til tannhelsetjenester, og at sosial ulikhet i tannhelse skal reduseres.
Det offentlige tilbudet skal i større grad, innrettes mot dem som
trenger det mest. Regjeringen vil utrede ulike modeller for et tak
for utgifter til tannhelsetjenester.
Det framholdes at spesialisthelsetjenesten må
videreutvikles for å møte framtidens utfordringer, og at nye metoder
kan innebære at flere tjenester kan desentraliseres, mens andre
tilbud vil kreve ytterligere spesialisering. Teknologisk avansert behandling
gjør sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende
utstyr. Det påpekes at spesialisthelsetjenesten må legge til rette
for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemer
i størst mulig grad får sine tjenester nær der de bor, at spesialisthelsetjenesten
må utvikle tilbudene i dialog med kommunene, og at kommunene må
samarbeide.
Summen av rettslige, økonomiske, faglige og
organisatoriske virkemidler skal føre til at spesialisthelsetjenesten
får en tydeligere rolle i å støtte kommunene. Det skal skje gjennom
veiledning, opplæring, tilgjenglighet og ved å opprette nye tiltak
og tjenester.
De regionale helseforetakene skal fungere som redskap
for å gjennomføre nasjonal helsepolitikk. Helseforetaksmodellen
skal videreføres. På grunnlag av de erfaringene som er gjort med helseforetaksmodellen
til nå, vil det bli gjort en gjennomgang med sikte på mulige forbedringer i
modellen, og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering
av styringspraksis og regional og lokal forankring. Det tas sikte
på at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden.
Regjeringen ønsker å legge til rette for at
en framtidig sykehusstruktur skal bygge på bedre samarbeid og arbeidsdeling
mellom sykehusene. Utgangspunktet skal være at befolkningen i helseforetakenes
opptaksområde gis et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud,
der de enkelte sykehusene har avklart arbeidsfordeling, samarbeider
tett og er i god dialog med kommunene. Målet er å samle funksjoner
når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere
når det er mulig – for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med
god kvalitet i nærmiljøet. For å sikre god kompetanse og robusthet
i alle ledd i tjenesten, er det nødvendig å etablere og tydeliggjøre en
faglig nettverksfunksjon i helseforetakene. Det innebærer at alle
enheter har felles faglig ansvar for det samlede tilbudet innenfor
de enkelte fagområdene, og at fagressursene på de ulike områdene
ses i sammenheng.
Det understrekes at lokalsykehuset som nærmeste
sykehustilbud skal ha en tydelig plass i behandlingskjeder der de
bidrar til god og helhetlig behandling. Det framholdes at krav til
innhold i lokalsykehus bør ta utgangspunkt i bredden av tilbud lokalsykehuset
gir til befolkningen. Det uttales at det skal stilles samme krav
til lokalsykehus som til større sykehus når det gjelder kvalitet
og pasientsikkerhet. Ingen lokalsykehus skal legges ned.
Regjeringen foreslår at lokalsykehus minst skal inneholde
følgende:
Tilbud om døgnbehandling
innen spesialisthelsetjenesten
Et bredt tilbud av dagtjenester, for eksempel dagkirurgi,
nevrologi, øye- og øre-nese-hals-sykdommer, barnesykdommer, hudsykdommer, revmatiske
sykdommer, kreftsykdommer, gynekologi og jordmortjenester, samt
lærings- og mestringsaktiviteter
Tilgang til nødvendig kompetanse for rask
og effektiv diagnostikk og med diagnostisk utstyr som radiologi
og laboratorietjenester tilgjengelig, som hovedregel på døgnbasis
Akuttfunksjoner tilpasset befolkningsstørrelsen
i opptaksområdet, avstander, kommunikasjoner og lokale forhold,
herunder samarbeid med kommuner om legevakt og felles akuttmottak
Kompetanse til å ta hånd om og stabilisere
og/eller videretransportere pasienter som henvises til sykehuset
med akutte lidelser, og til å bidra til riktige behandlingsforløp
Indremedisinsk akuttberedskap og kompetanse til
å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis.
Det skal iverksettes et arbeid for å fastsette
minstekrav til hva som kan anses som sykehus.
Regjeringen mener at nærhet til føde- og barselomsorg
er viktig. Helsedirektoratets kvalitetskrav til fødselsomsorgen
omfatter krav til organisering, kompetanse og seleksjon av fødende,
system for oppfølging av kravene, og krav til informasjon og kommunikasjon.
Det uttales at oppfølging av disse kravene vil måtte skje som utviklingspregede
prosesser som går over tid, og at ulike lokale forhold vil skape
ulik tilpasning i den endelige utformingen av tilbudene. Kravene
til kvalitet, herunder pasientsikkerhet, skal være de samme over
hele landet. Det uttales at lokalsykehus med lang avstand til fødeavdeling,
hvor det ikke er aktuelt med fødeavdeling eller fødestue, som minimum
skal ha tilgjengelig jordmortjeneste på døgnbasis for følgetjeneste,
samt et barseltilbud. Disse sykehusene skal ha mulighet for å forløse
lokalt når fødselen er langt framskredet, gynekologtilbud på dagtid
samt tilgjengelig bil- og luftambulanse.
Det framholdes at omstillingsprosessen innen psykisk
helsevern må fullføres for å sikre bedre tilgjengelighet til tjenestene
og bedre utnyttelse av ressursene. Distriktspsykiatriske sentre
(DPS) skal være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet
på spesialistnivå. Bruken av tvang i psykisk helsevern skal reduseres.
I tråd med målene i samhandlingsreformen mener
regjeringen det bør utvikles mer lokalbaserte tjenester for rusmiddelavhengige,
og at det i tillegg vil være nødvendig at strukturen og organiseringen
av tjenestene innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighe
i større grad tilpasses strukturen og organiseringen av tjenestene
i den øvrige spesialisthelsetjenesten – i første rekke det psykiske helsevernet.
Det understrekes at kommuner og helseforetak
i større grad må samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenestene
for å sikre et helhetlig og likeverdig tilbud av god kvalitet. Regjeringen
ønsker å sikre befolkningen likeverdig tilgang til nødmeldetjenesten.
Det påpekes at mange pasienter opplever lange ventetider
før de får behandling. Aktuelle tiltak for å redusere ventetiden
kan være økt utredningskapasitet og bruk av private aktører, der dette
er kostnadseffektivt. Fra 2011 stiller departementet krav om månedlig
rapportering og oppfølging av ventelistetall, basert på tall fra
Norsk pasientregister. Det uttales at fristbrudd for rettighetspasienter
ikke kan aksepteres.
Det forutsettes at regionale helseforetak gjennomfører
eksterne evalueringer av sine anskaffelser. Evalueringene skal blant
annet omfatte konsekvenser for pasienttilbudet når det gjelder kontinuitet,
geografisk tilgjengelighet, bredde, mangfold og evne til fornyelse
og utvikling.
Det framholdes at i framtidens helse- og omsorgstjeneste
vil pasienter og brukere få en tydeligere rolle, og det understrekes
at brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha større
innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet i alle deler av
helse- og omsorgstjenesten. Pasienter og brukeres rett til og behov
for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i
planlegging og utredninger og når beslutninger tas. Brukerne skal
delta mer aktivt i utvikling av nasjonale faglige retningslinjer
og handlingsplaner. Regjeringen er opptatt av at spesialisthelsetjenesten,
helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være
tilpasset brukernes behov språklig og kulturelt. En nasjonal helseportal
med informasjon om helse, tjenestetilbud, rettigheter og støtteordninger
skal etableres i 2011.
Departementet mener at ordningen med brukerstyrt
personlig assistanse bør bygges ut og vil framover legge til rette
for at kommunene kan bygge ut dette tilbudet videre.
Det skal legges til rette for at pårørende skal kunne
kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene
skal være mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Det uttales at
pårørende også må bli hørt når det gjelder egne behov.
Regjeringen mener at frivillig sektor er en
viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet, og at friske pensjonister
er en uutnyttet ressurs i frivillig arbeid. Det uttales at de offentlige
tjenestene i større grad må inngå partnerskap med frivillige organisasjoner
og et levende sivilsamfunn. Regjeringen ønsker å videreutvikle samhandling mellom
offentlig sektor og frivillig sektor som bidrar til bedre velferd.
Frivillige organisasjoner og private aktører skal sikres forutsigbare
avtalevilkår, samtidig som det må stilles klare krav til kvalitet,
kostnader og arbeidsvilkår.
Det framholdes at trygge og effektive tjenester forutsetter
at forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging, pleie og omsorg
bygger på best mulig forskningsbasert kunnskap. Departementet foreslår
å etablere et system for kunnskapsbasert vurdering ved innføring
og bruk av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Det skal etableres
et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem som skal gi pålitelig kunnskap
om sikkerhet, kvalitet og ytelser i alle deler av helsetjenesten.
Det skal legges vekt på å inkludere indikatorer på sosiale forskjeller
i tilgjengelighet og bruk og resultat av helsetjenester. Det uttales
at pasienterfaringer må få en større plass i kunnskapsgrunnlaget.
Kunnskap skal være tilgjengelig når den behøves, i alle deler av helsetjenesten.
En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer og annen
beslutningsstøtte på tvers av behandlingsnivåer og profesjonsgrenser
vil være viktig for å sikre kunnskapsbasert praksis i alle deler
av helse- og omsorgstjenesten og for å gjennomføre samhandlingsreformen.
Som viktige forutsetninger for kvalitet og nyskapning
i tjenestene nevnes utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans, kompetanseutvikling,
samspill mellom tjenestene, god ledelse, innovasjon, gode kvalitetssystemer
og tilrettelagte løsninger.
Helse og omsorg er et prioritert område i regjeringens
arbeid med forskning og innovasjon. Satsingen på både behovsdrevet
og forskningsbasert innovasjon i sektoren skal videreføres. Det
uttales at det i dag er for lav forskningsaktivitet på flere tjenesteområder.
Det er et mål å øke antall nasjonale helse-
og kvalitetsregistre og øke tilgjengeligheten til datamaterialet
i nasjonale registre og biobanker.
Regjeringen vil bedre kvaliteten i hele helse-
og omsorgstjenesten og legge fram en stortingsmelding om kvalitet
og pasientsikkerhet.
Regjeringen vil legge til rette for å utarbeide
nasjonale standarder for palliasjon i helsetjenesten, både for barn
og voksne. Tilbud om palliativ pleie og hospice skal inngå som en
integrert del av spesialisthelsetjenesten og kommunenes samlede
helse- og omsorgstilbud.
Det skal etableres et nasjonalt lærings- og
rapporteringssystem for uønskede hendelser i helsetjenesten og etableres
systemer og rutiner for å løse problemer knyttet til legemiddelbruk.
Regjeringen vil legge til rette for at Norge
deltar i EUs infrastrukturtiltak for kliniske studier.
Det framholdes at IKT-systemer kan bidra til
bedre behandling, mindre pasienttransport, bedre lokale helsetilbud,
bedre utnyttelse av ressurser og styrking av pasient- og brukerrollen. Regjeringen
vil fremme en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse-
og omsorgssektoren.
Det skal etableres en nasjonal helseportal for helsetjenesten
som skal være Norges samlede inngangsport til helsetjenester på
nett og gi relevant og kvalitetssikret informasjon.
Det framholdes at å skaffe tilstrekkelig personell med
nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i framtidens folkehelsearbeid
og helse- og omsorgstjenesten. Det uttales at personell- og kompetanseprofilen
i sektoren må utvikles i tråd med målene i samhandlingsreformen,
noe som innebærer kontinuerlig vurdering av innholdet i grunnutdanninger,
videre- og etterutdanninger og kompetanseheving i tjenestene. Utdanningene
må i større grad vektlegge forløpstenkning, samhandlingskompetanse,
sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid. Regjeringen
skal legge fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene
i løpet av 2011.
Det understrekes at arbeidsoppgavene i helse-
og omsorgssektoren må fordeles riktig mellom personellgruppene for
å utnytte arbeidskraften og for å oppnå best mulig kvalitet i tjenestene.
Det skal arbeides for å redusere sykefravær, uførhet og tidlig pensjonering.
Regjeringen vil bidra til å opprette 12 000 nye årsverk med fagutdanning
i den kommunale pleie- og omsorgsektoren fra 2008 til 2015. Regjeringen
vil redusere andelen deltidsstillinger og arbeide for å øke bruken
av faste stillinger og begrense bruk av midlertidige stillinger
og vikariater.
Regjeringen mener at ledelses- og arbeidsmiljøutfordringer
i helse- og omsorgstjenesten først og fremst må møtes med tiltak
i regi av kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak og
helseforetak. Arbeidet med å styrke lederkompetanse i den kommunale
helse- og omsorgtjenesten skal fortsette. Det skal arbeides videre
med etikk og verdier i tjenestene for å sikre at brukere og pårørende
møtes med respekt og forståelse.
Regjeringen vil styrke kompetansen på aldersrelaterte
og psykiske lidelser i medisinstudiet og i helsefagutdanningene.
Kommunene skal gis økt forutsigbarhet gjennom fireårige handlingsprogram
på Helse- og omsorgsdepartementets områder, blant annet en kompetanse-
og rekrutteringsplan, handlingsplan for demensomsorg og handlingsplan
for eldre i sykehus.
Det uttales at mange av tiltakene i planen ikke har
store økonomiske og administrative konsekvenser. Viktige unntak
fra dette er de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen,
og innføring av plikt for kommunene til å etablere tilbud om døgnopphold
til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp.
En større del av veksten i helsebudsjettene
skal komme i kommunene blant annet for å ivareta behovet for økt
forebygging og styrket folkehelsearbeid. Regjeringen vil i sine
årlige budsjettframlegg komme tilbake med forslag til eventuelle
endringer i bevilgningene til kommunene og spesialisthelsetjenesten.