1. Sammendrag

Føremålet med denne proposisjonen er å be om Stortinget si godkjenning til å starte opp fire nye investeringsprosjekt, om endring av eit tidlegare godkjend prosjekt og å orientere Stortinget om nokre andre prosjekt og tiltak.

Utgangspunktet for godkjenning av investeringsprosjekta i Forsvaret er budsjettproposisjonen. Denne proposisjonen er såleis eit tillegg til budsjettproposisjonen.

1.1 Innehald

Proposisjonen har følgjande innhald:

• Godkjenning av kostnadsramme for to nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt (kap. 1710 post 47): Nye stasjonar til grensevakta i Sør-Varanger og Nye befalsforlegningar og fritidsmesse på Jørstadmoen.

• Godkjenning av kostnadsramme for to nye materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Framskaffing av fire F-35 kampfly til treningsformål og Utvikling av Joint Strike Missile, trinn 2.

• Godkjenning av endring av omfang og kostnadsramme for tidlegare vedtekne materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Logistikkprosjektet i LOS-programmet.

Informasjonssaker: Regionfelt Østlandet, Energiøkonomisering, Forskingsfarty, Nasjonalt kompetansesenter for helikopter, Vidareutvikling av Luftforsvaret sin hovudverkstad på Kjeller og Vern av toppskyttar på pansra køyrety av typen Iveco.

1.2 Nye prosjekt for godkjenning (kap. 1710)

1.2.1 Nye stasjonar til grensevakta i Sør-Varanger

Fem av dei eksisterande seks stasjonane for grensevakta i Sør-Varanger er oppført på 1950- og 60-talet. Desse treng total fornying. Det er også behov for oppgradering av den nyaste stasjonen som er oppført på byrjinga av 1990-talet. I samsvar med regjeringa si målsetjing om å effektivisere og forbetre grensevakta i dokumentet «Nye byggesteiner i nord – neste trinn i regjeringens nordområdestrategi» av 12. mars 2009, er det føreslege å byggje nye grensestasjonar.

Dei seks stasjonane for grensevakta vil bli erstatta med to større stasjonar som skal dekkje kvar sin del av den norsk-russiske grensa. Prosjektet skal dekkje grensevakta sitt samla behov for forlegning og operasjonsbasar for grensejegerane. Stasjon til grensevakta i sør vert etablert i Svanvik og stasjon til grensevakta i nord vert etablert på Storskog. Det vert bygd kennel på kvar stasjon. Frå stasjonen i nord til grensa vert det etablert ny køyretrasé. Det vil òg bli bygd ei ny patruljehytte.

Prosjekt for nye stasjonar til grensevakta er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 268 mill. kroner.

1.2.2 Nye befalsforlegningar og fritidsmesse på Jørstadmoen

Ved handsaminga av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004) og Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), vart det vedteke at fagmiljøa innan informasjons- og kommunikasjonsteknologi i størst mogeleg grad skulle samlast i eit felles kompetansesenter på Jørstadmoen ved Lillehammer.

For å dekkje behova til verksemda på Jørstadmoen er det naudsynt å byggje 100 nye befalshyblar. Prosjektet omfattar bygging av befalsforlegningar og ny fritidsmesse i nærleiken av eksisterande befalsforlegning på utsida av leirgjerdet på Jørstadmoen. Dei nye befalshyblane er fordelt over tre bygg. Fritidsmessa vert bygd sentralt i område med god tilgjenge frå både dei nye og dei eksisterande befalsforlegningane.

Prosjekt for befalsforlegningar og fritidsmesse på Jørstadmoen er føreslege gjennomført innanfor ei kostnadsramme på 147 mill. kroner.

1.3 Nye prosjekt for godkjenning (kap. 1760)

1.3.1 Framskaffing av fire F-35 kampfly til treningsformål

Innleiing

Ved handsaminga av proposisjonen om nye kampfly til Forsvaret (Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009)), gav Stortinget den 8. juni 2009 si tilslutning til å byrje ein forhandlingsprosess om kjøp av nye kampfly av typen F-35.

I Prop. 1 S (2010–2011) informerte regjeringa at den tok sikte på, innan utgangen av 2011, å innhente fullmakt frå Stortinget for å framskaffe inntil fire treningsfly med leveranse frå 2016.

Hovudformålet med F-35-programmet er å framskaffe kampfly med våpen og støtteutstyr i ei mengd som samsvarer med ambisjonsnivået for kampflyvåpenet, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008) og dei militærfaglege vurderingane av F-35 som er omtala i ovannemnde St.prp. nr. 36. Behovet er berekna til å vere 56 fly, medrekna våpen- og logistikkprogram.

Bakgrunn

For å betre framdrifta er det i løpet av det siste året vedteke endringar i det amerikanskleia fleirnasjonale F-35-programmet. Amerikanske styresmakter har tilført meir ressursar til utviklingsfasen av programmet, for både å redusere risikoen for forseinkingar og høgare kostnader i produksjonsfasen. Desse endringane har påverka det norske F-35-programmet.

Som ein konsekvens av første del av desse endringane, vart det i Prop 1. S (2010–2011) tilrådd å framskaffe eit mindre antall treningsfly i 2016, medan hovudleveransen av norske F-35 fly vart vurdert justert frå 2016, til 2018 og framover.

Den 6. januar 2011 fremja amerikanske styresmakter ei vidare justering av F-35-programmet, mellom anna vart utviklinga av dei tre variantane av F-35 fråkopla kvarandre. F-35A er den vanlege versjonen som Noreg planlegg å kjøpe, F-35B er ein versjon som kan ta av og lande vertikalt og F-35C er hangarskipversjonen.

Den vidare testinga av dei tre variantane vil i større grad skje uavhengig av kvarandre, slik at dei ikkje forseinkar kvarandre. Ein reknar med at utviklinga er gjort ferdig i slutten av 2015 eller tidleg i 2016, med påfølgjande operativ testing og evaluering.

Gjennom desse to endringane har amerikanske styresmakter vedteke å utsetje delar av si bestilling, i høve til den opphavlege planen. Produksjonskostnadene for flya i perioden fram til 2020 er difor vorte dyrare. Departementet tok høgde for ei slik utvikling alt i 2008, gjennom den såkalla usikkerheitsanalysen, ein analyse som rutinemessig vert gjort for alle større innkjøp til Forsvaret.

Framskaffing av fire F-35 treningsfly

Den optimale innfasinga av F-35, som omtala i St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til Forsvaret, la til grunn at vi fekk levert fly med tilstrekkeleg operativ modenskap. Tilstrekkeleg operativ modenskap inneber at utviklingsfasen er ferdig og at det er gjennomført vellykka operative testar. Både utvikingsfasen og den operative testinga var opphavleg planlagt ferdig i 2014. Vår plan om å starte framskaffinga i 2016 gav oss difor ein to års buffer.

I tida etter handsaminga av ovannemnde proposisjon er det som sagt gjort endringar i F-35-programmet, som har medført forseinkingar i utviklingsfasen.

For å imøtekome behovet for å ta i mot fly med tilstrekkelig operativ modenskap, vart vår leveranseplan justert ved handsaminga av Prop. 1 S (2010–2011). Hovudframskaffinga av norske F-35 startar no i 2018 i staden for i 2016.

Etter ei grunding vurdering av dei seinaste endringane i USA, er det framleis regjeringa si vurdering at ein leveranse av treningsfly i 2016, i tråd med den opphavlige leveranseplanen, bør gjennomførast.

Tilrådingane i Prop. 1 S (2010–2011) vart fremja for å redusere usikkerheita knytte til vår eigen framskaffing, i lys av endringane nemnde ovanfor. Fire fly ved eit treningssenter i USA frå 2016, auka til åtte fly ved hovedfremskaffinga frå 2018, er tilstrekkeleg for å sikre den initielle operative kapasiteten (IOC) i 2019. Treningsflya vil medverke til at vi får utdanna ei tilstrekkelig mengd pilotar og anna personell til å kunne ta imot hovudleveransen frå 2018. Det vil òg vere viktig for å halde samdriftstida mellom F-35 og F-16 så kort som mogeleg og den samla kampflyleveransen i overgangsfasen på eit tilfredsstillande operativt nivå.

Ei framskaffing no vil òg vere eit tydeleg signal om at Noreg er ein påliteleg partnar i F-35-programmet. Denne tilliten vil vere viktig for det industrielle samarbeidet som er etablert, inkludert norske utviklingsprosjekt slik som Joint Strike Missile (JSM) og 25 millimeter APEX-ammunisjon.

Industrielle vurderingar

Regjeringa har gjennom St.meld. nr. 38 (2006–2007) etablert ein helskapleg strategi knytt til å ivareta dei næringspolitiske aspekta ved framskaffingar til Forsvaret. Denne strategien ligg òg til grunn for den industrielle oppfølginga knytt til kjøp av kampflyet F-35. Regjeringa si målsetting er at den industrielle verdiskapinga i Noreg knytt til levering av ny kampflykapasitet og tilhøyrande system, skal tilsvare framskaffingskostnadene.

Ekstern kvalitetssikring

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata frå kvalitetssikringa er at prosjektdokumentasjonen dannar eit tilstrekkeleg grunnlag for eit vedtak om gjennomføring.

Forsvarsdepartementet vil følgje opp tilrådingane frå ekstern kvalitetssikrar i det vidare arbeidet med prosjektet. Resultata frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.

Kostnadar

Framskaffingskostnadene var i 2008 rekna ut til å vere om lag 42 mrd. kroner (noverdi 2008-kroner). Med teknisk justering for prisauke og endring i valutakursar, tilsvarar dette om lag 51 mrd. noverdi 2011-kroner. Av den tekniske endringa frå 42 mrd. kroner til 51 mrd. kroner utgjer justering for prisauke om lag seks mrd. kroner og oppdaterte valutakursar om lag tre mrd. kroner. Med reviderte føresetnader etter at restruktureringa av programmet er gjennomført, er den estimerte kostnaden for heile framskaffinga no berekna til om lag 52 mrd. kroner (noverdi 2011-kroner). Samanlikna med berekninga i 2008 er då framskaffingskostnaden auka med om lag ein mrd. kroner.

Avgjerda i 2008 var eit val mellom to kampflykandidatar. Kostnadane er difor presenterte i noverdi. Når det no skal takast stilling til ein konkret kostnadsramme for ei konkret investering, er det vanleg å presentere kostnadane i reelle kroner, utan neddiskontering. Utan neddiskontering vert den forventa kostnaden (P50) for heile kampflyframskaffinga 61 mrd. 2011-kroner. Inkludert usikkerheitsavsetting (P85) er kostnadsramma for totalframskaffinga 72 mrd. 2011-kroner.

Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for ei framskaffing av fire F-35 til treningsformål er 4,8 mrd. kroner. Dette beløpet er medrekna ei avsetting for usikkerheit.

1.3.2 Utvikling av Joint Strike Missile, trinn 2

Innleiing

Stortinget gav ved handsaminga av proposisjonen om nye kampfly til Forsvaret (Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009)), den 8. juni 2009 si tilslutning til å byrje ein forhandlingsprosess om kjøp av nye kampfly til Forsvaret av typen F-35. I innstillinga var fleirtalet i komiteen oppteken av at moglege leveransar til flyet, då særleg integrasjon av norskutvikla system, skulle følgjast opp spesielt. Ein av desse kapasitetane var eit nytt missil kalla Joint Strike Missile (JSM).

Stortinget er tidlegare orientert om utviklinga av JSM for kampflyet F-35. JSM har no gått igjennom trinn 1, der målet var å utvikle eit godkjent førebels design for JSM, utarbeide dei operative krava til JSM og gjennomføre integrasjonsstudiar for å sjå korleis missilet kan bli integrert i F-35. Trinn 1 vart ferdigstilt og godkjent sommaren 2010. Dette var ein av føresetnadane for å kunne gå vidare med ei tilråding om gjennomføring av neste steg.

Neste steg i utviklinga er kalla trinn 2. Dette trinnet inneber vidareutvikling av missilet, slik at det møter kravet til å kunne bli integrert i F-35.

Ei vidareføring av dette arbeidet vil bidra til at Forsvaret kan få ein unik strategisk kapasitet på plass, omtrent samstundes som F-35 er planlagt levert til Noreg. JSM vert utvikla av Kongsberg Defence Systems (KDS) i samarbeid med Forsvaret, og ei verkeleggjering av missilet vil vere viktig for den industrielle satsinga knytt til anskaffinga av F-35.

Kapasiteten

Moderniseringa av kampflyvåpenet er eit sentralt og kritisk element i den vidare utviklinga av Forsvaret i dei komande åra. Det er viktig for å bevare den nasjonale evna til raskt og fleksibelt å kunne møte utfordringar som kan truge norsk tryggleik. Dette inneber òg framskaffing av naudsynte våpen som skal kunne nyttast på F-35. Ei slik heilskapleg tilnærming har vore lagt til grunn for arbeidet som er i gong i samband med anskaffinga av F-35, flyet som er vald som erstatning for dagens F-16. Dette inngår òg i dei samla kostnadsvurderingane.

I den gjeldande langtidsplanen, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), er det sentralt at den framtidige kampflystrukturen må oppretthalde Forsvaret si evne til å levere våpen mot overflate- og landmål til støtte for sjø- og landoperasjonar. Det inneber at våre F-35-fly må utstyrast med relevante våpen.

På denne bakgrunnen er det stilt krav til at dei nye kampflya skal kunne bere langtrekkjande antioverflatevåpen med sjø- og landmålskapasitet. Flya skal kunne handtere ulike oppgåver under same flytokt, dvs. dei skal ha evne til å utføre både antiluft- og antioverflateoppdrag.

Forsvarets forskningsinstitutt har på oppdrag frå Forsvarsdepartementet gjennomført ein alternativanalyse for langtrekkjande antioverflatevåpen til nye kampfly. Resultatet av denne studien syner at JSM er det einaste alternativet som oppfyller krava.

JSM står såleis fram som det einaste missilet som vil kunne vere tilgjengeleg rundt 2020 som kan internt berast i F-35 og som kan oppfylle dei krava som er utarbeidd i F-35-programmet. Utviklinga og anskaffinga av JSM er planlagt gjennomført i fire trinn.

Industrielle vurderingar

Regjeringa har gjennom St.meld. nr. 38 (2006–2007) etablert ein helskapleg strategi knytt til å ivareta dei næringspolitiske aspekta ved anskaffingar til Forsvaret. Denne strategien ligg òg til grunn for den industrielle oppfølginga knytt til kjøp av kampflyet F-35. Regjeringa si målsetting er at den industrielle verdiskapinga i Noreg knytt til levering av ny kampflykapasitet og tilhøyrande system, skal tilsvare anskaffingskostnadene.

Alt i St.prp. nr. 1 (2004–2005) presenterte Forsvarsdepartementet ein industriell strategi der det vart uttrykt ønskje om å introdusere norske våpensystem på F-35. Eitt av de omtalte prosjekta var utvikling og mogleg integrering av JSM frå KDS. I St.prp. nr. 1 (2005–2006) vart det følgt opp med spesifikk informasjon om status i arbeidet med å innpasse JSM i F-35.

Ei utvikling av JSM er òg viktig for den vidare utviklinga av KDS og for konkurransekrafta til Kongsberg-bedrifta. Missilverksemda har sidan 60-talet vore den teknologiske og industrielle berebjelken for utvikling og vekst for KDS. JSM vil posisjonere KDS som ein leiande og konkurransedyktig missilleverandør og forsterke deira internasjonale posisjon. Samstundes vil JSM gi KDS ein leiande posisjon i gjennomføringa av eit langsiktig høgteknologiprosjekt med stor internasjonal forankring. Samla vil dette bidra til både å oppretthalde levedyktige arbeidsplassar på Kongsberg og skape nye arbeidsplassar i åra som kjem. Dette vil òg gjere det mogeleg i framtida å utvikle eit langt breiare nasjonalt engasjement av små- og mellomstore bedrifter som underleverandørar til KDS.

Fleirnasjonalt samarbeid

Regjeringa vurderer det som eit realistisk mål å få etablert eit fleirnasjonalt samarbeid for den vidare utviklinga og integrasjonen av JSM etter trinn 2. Dersom målet om eit fleirnasjonalt samarbeid om den vidare utviklinga og integrasjonen av JSM likevel ikkje blir nådd, er det regjeringa si vurdering at det ikkje vil vere grunnlag for å gå vidare med seinare trinn av utviklinga og etterfølgjande anskaffing av missilet.

Ekstern kvalitetssikring

Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Resultata frå kvalitetssikringa er at prosjektdokumentasjonen dannar eit tilstrekkeleg grunnlag for eit vedtak om gjennomføring.

Forsvarsdepartementet vil følgje opp tilrådingane frå ekstern kvalitetssikrar i det vidare arbeidet med prosjektet. Resultata frå kvalitetssikringa ligg til grunn for den tilrådde kostnadsramma.

Kostnader

Den tilrådde kostnadsramma (post 45) for trinn 2 er 1 029 mill. kroner. I dette beløpet inngår kontrakten med KDS medrekna meirverdiavgift, førebuande studiar ved Lockheed Martin i USA og eit beløp avsett for usikkerheit i kostnadsramma.

Gjennomføringskostnadene (post 01) for prosjektet vil bli dekt innanfor drifta av det etablerte F-35-programmet.

Kostnadene for JSM er rekna med i kostnadsramma for anskaffinga av det totale F-35-programmet.

1.4 Tidlegare vedtekne materiellprosjekt – Godkjenning av endring av omfang og kostnadsramme (kap. 1760)

1.4.1 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

LOS-programmet i Forsvaret inneheld fleire prosjekt for å etablere eit felles integrert forvaltningssystem (FIF) i Forsvaret. Det første større leveranseprosjektet vart innført i 2003 og det gav Forsvaret eit nytt system for eksternrekneskap, også kalla FIF 1.0. Det andre større prosjektet var Økonomiprosjektet, som vart godkjent ved Stortinget si handsaming av Innst. S. nr. 87 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 20 (2006–2007). Økonomiprosjektet vart satt i drift i 2008. Logistikkprosjektet, som er det tredje og siste store prosjektet i programmet, vart godkjent ved Stortinget si handsaming av Innst. S. nr. 317 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 55 (2007–2008). Regjeringa informerte i St.prp. nr. 1 (2008–2009) om at kontrakt med leverandør var planlagt inngått våren 2009. I Prop. 1 S (2009–2010) vart Stortinget informert om at det ville bli gjennomført ein ny konkurranse, og i Prop. 1 S (2010–2011) informerte regjeringa om at to tilbod var motteke og at kontrakt kunne forventas tidleg i 2011.

Logistikkprosjektet skal gi Forsvaret ei fullstendig logistikkløysing for prosessar innanfor materiellinvestering, konfigurasjonsstyring, vedlikehald og avansert forsyning. Forvaltningssystemet vil med denne logistikkløysinga bli kalla FIF 3.0.

Båe motteke tilbod har ein pris som langt overstig den vedtekne kvalitetssikra kostnadsramma. Årsaka til auka er at omfanget tidligare har vore undervurdert. Regjeringa har difor gjort ei fornya vurdering av prosjektet.

Å stoppe prosjektet vil innebere at Forsvaret må behalda mange gamle datasystem som er kostbare å drifte og vedlikehalde. Innføringa av Logistikkprosjektet er også viktig for den vidare fornyinga av Forsvaret.

Det er vorte gjennomført ein grundig gjennomgang av omfanget av prosjektet basert på kostnad opp mot nytte, konsekvensar ved å ta noko ut av omfanget, pris og risiko. I tillegg har det vore gjennomført ei ny vurdering av om gevinstar framleis kan realiserast.

Regjeringa har på denne bakgrunn konkludert med framleis å tilrå gjennomføring av Logistikkprosjektet, og at tidligare anslag om gevinstar framleis er gjeldande. Dette gjev ein auke av prosjektet si kostnadsramme (post 45) på 235 mill. kroner og ein auke av gjennomføringskostnadane på 101 mill. kroner. Prosjektets nye kostnadsramme er nå 786 mill. kroner.

1.5 Saker til informasjon

1.5.1 Regionfelt Østlandet

Prosjektet Regionfelt Østlandet vart vedteke ved Stortinget si handsaming av Innst. S. nr. 232 (2001–2002) jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002). I feltet øvast skarpskyting, manøvrering og samvirke. Ein mindre del av Regionfelt Østlandet vart teke i bruk i 2005, og Angrepsfelt sør vart opna i mai 2007.

Med unntak av opparbeiding av ein langdistansestandplass for artilleriet og nokre mindre tilpassingar av etablerte anlegg, vart bygge- og anleggsarbeida avslutta i 2010. Arbeida med Angrepsfelt nord er førebels stilt i ro. Årsaka er i hovudsak at det er eit anna behov for dette feltet i dag enn det som låg til grunn då prosjektet vart godkjend. Ein må difor mellom anna avklare behovet nærare.

I grunnervervet for Regionfelt Østlandet er kontantoppgjeret avslutta. Det er i gang ein jordskifteprosess for dei partane som ynskjer makeskifte som erstatning. Jordskifteplanen er forsinka, og etter gjeldande plan skal den verte vedteke sommaren 2011. Deretter kjem mellom anna etterfølgjande skjønn som vil omfatte støyulemper og eventuell ankebehandling.

1.5.2 Energiøkonomisering

Oppvarming av bygningar og bruk av fly og farty er blant dei aktivitetane som har dei viktigaste miljøaspekt med omsyn til energibruk og utslepp av klimagassar. Gjennom handsaminga av Innst. S. nr. 7 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009), vart Stortinget informert om behova for investeringar i energiøkonomiseringstiltak (ENØK) i Forsvarets etablissement over heile landet. Målsetjinga med ENØK-prosjektet er å byggje om eksisterande varmesentralar basert på fossilt brensel til varmesentralar som brukar meir miljøvenlege og kostnadseffektive energikjelder som varmepumper, bruk av fjernvarme og anlegg basert på biobrensel. Tiltaka skal redusere energiforbruket og utsleppa av CO2 i Forsvaret, og er såleis eit bidrag til dei klimapolitiske målsetjingar som er uttrykt i St.meld. nr. 34 (2006–2007) – Norsk klimapolitikk. Tiltaka er samla berekna til å koste omlag 340 mill. kroner og vert gjennomført i tre fasar over ein periode frå 2009 til 2017. For å halde best mogeleg oppsyn med omfang og kostnadar og god framdrift, vert tiltaka gjennomført som enkeltprosjekt.

I fase I av ENØK-prosjektet er det sett i gang ENØK-tiltak på Andøya, Sortland, Ramsund, Bjerkvik, Laksevåg, Kolsås, Huseby og Kjevik med ein samla kostnad på 100,9 mill. kroner. Totalt vil dei åtte ENØK-tiltaka redusere utsleppa av CO2 i Forsvaret med omlag 7 000 tonn årleg. Forsvaret vil ved fullføring av tiltaka redusere sine driftskostnadar med netto omlag 9,5 mill. kroner årleg.

I fase II av ENØK-prosjektet er det foreløpig godkjent tiltak i Bergen og i Bodin leir med ein samla kostnad på om lag 26 mill. kroner og ein planlagt reduksjon av CO2-utsleppa med 2 145 tonn årleg. Forsvarssektoren har ytterlegare åtte tiltak under planlegging for fase II. ENØK-tiltak i fase II er planlagt gjennomført frå 2011 av, medan fase III er føreslege for utføring frå 2015.

1.5.3 Forskingsfarty

Prosjektet vart godkjent ved Stortinget si handsaming av Innst. 7 S (2010–2011), jf. Prop. 1 S (2010–2011). Prosjektet omfattar kjøp av eit nytt forskingsfarty til erstatting av det eksisterande fartyet F/S Marjata III.

Når gjennomføringskostnadene for Etterretningstenesta blir inkludert vert prosjektets gjennomføringskostnader (post 1) 56 mill. kroner og ikkje 26 mill. kroner som det vart informert om i Prop. 1 S (2010–2011).

1.5.4 Nasjonalt kompetansesenter for helikopter

Regjeringa har ved fleire anledningar informert om forstudien for mogeleg etablering av eit nasjonalt kompetansesenter for helikopter i Noreg, seinast i Prop. 1 S (2010–2011).

Forsvarsdepartementet har vurdert funn og anbefalingar i forstudien, samanholdt med Forsvarets behov for tenester i samband med driften av Forsvarets nye helikopter NH-90.

Forstudien syner at det truleg er kundegrunnlag for etablering av simulator for trening av sivile og militære pilotar og besetning i Noreg. Ein føresetnad er at simulatoren blir etablert og drevet av industrien i Noreg. Sivile og militære brukarar, eventuelt også utanlandske, vil på dette grunnlag kunne kjøpe treningstimar i simulatoren.

Innanfor logistikkstøtte vurderer Forsvaret nærmare kva Forsvaret må gjere sjølve og kva som kan eller må utførast av andre aktørar. Det er lite sannsynleg at slike tenester vil kunne utførast frå ein stad, eller av ein aktør.

I løpet av året vil Forsvaret senda ut førespurnad om informasjon i forbindelse med kjøp av simulatortreningstimar og tenester innanfor logistikkstøtte for NH-90-helikopter.

Eit samla senter, «nasjonalt kompetansesenter for helikopter», med simulator, logistikk og utdanning, som var utgangspunktet i forstudien, vil såleis neppe bli realisert på ein stad, men vil verte bygd opp gradvis i eit nettverk mellom fleire aktørar.

1.5.5 Vidareutvikling av Luftforsvaret sin hovudverkstad på Kjeller

Det er sett i gang ei utgreiing som ser på korleis Luftforsvaret sin hovudverkstad på Kjeller (LHK) bør utviklast vidare. Bakgrunnen for vurderinga er eit ynskje om å tilpasse verksemda til forventa framtidige endringar i vedlikehaldskonsepta for fly. Ved at vedlikehaldet i aukande grad blir integrert i kontraktane ved kjøp av nye system, er det naudsynt å utgreie løysingar der denne verkstaden kan konkurrere i den opne marknaden. Formålet er såleis å vurdere om det er eit forretningsmessig grunnlag for LHK som kommersiell aktør, og gjennom det kunne posisjonere verksemda for å kunne ta på seg vedlikehaldsoppdrag for leverandørane av materiell som F-35 kampfly og NH-90 helikopter. Tilråding er venta å ligge føre innan sommaren 2011, og regjeringa vil eventuelt kome attende til saka på eigna vis.

1.5.6 Vern av toppskyttar på pansra køyrety av typen Iveco

Forsvarets logistikkorganisasjon signerte sommaren 2010 kontrakt med ein leverandør om levering av ei løysing for vern av toppskyttar på pansra køyrety av typen IVECO. Ei slik løysing var planlagt levert i 1. kvartal 2011. Leveransane er forsinka med om lag eitt år. Grunnen er svakheiter ved det leverte produktet, og at det dermed kunne vere ein risiko å ta det i bruk.

Tryggleiken for personellet er likevel ivaretatt ved at same operasjonskonseptet for oppdrag i Afghanistan i dag blir fulgt. Tryggleiken har difor ikkje vorte dårlegare, men vil bli betre når ei ny løysing er på plass.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Mazyar Keshvari, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, viser til at formålet med proposisjonen er å få Stortingets godkjenning til å starte opp fire nye investeringsprosjekter og å endre et tidligere godkjent prosjekt, samt å orientere Stortinget om noen andre prosjekter og tiltak.

Kapittel 2 Nye prosjekter for godkjenning (kap. 1710)

Komiteen er kjent med at Forsvaret ønsker å erstatte dagens seks stasjoner for grensevakten i Sør-Varanger med to større stasjoner som skal dekke hver sin del av den norsk-russiske grensen – en på Svanvik og en i nærheten av Storskog/Jarfjord.

Komiteen er kjent med at mye av bygningsmassen ved dagens seks grensestasjoner er gammel og til dels uhensiktsmessig, og at en ved å bygge to nye stasjoner får en moderne og langt mer hensiktsmessig bygningsmasse. Dette vil bidra til å effektivisere og forbedre grensevakten.

Komiteen støtter prosjektet innenfor en kostnadsramme på 268 mill. kroner.

Komiteen er videre kjent med at det er behov for større forlegningskapasitet som en følge av vedtaket om i størst mulig grad å samle fagmiljøene innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi i et felles kompetansesenter på Jørstadmoen.

Komiteen støtter derfor prosjektet for nye befalsforlegninger og fritidsmesse innenfor en kostnadsramme på 147 mill. kroner.

Kapittel 3 Nye prosjekter for godkjenning (kap. 1760)

Komiteen viser til kapittel 3 i proposisjonen, til svar fra forsvarsministeren på en rekke spørsmål fra komiteen og til den åpne komitéhøringen som ble gjennomført 6. juni 2011 med forsvarsminister Grete Faremo og seks høringsinstanser.

Komiteen forutsetter at det holdes sterkt fokus på kostnadsstyringen i et så stort og omfattende prosjekt som kampflyprosjektet, og ber om at regjeringen prioriterer dette frem til regjeringen våren 2012 vil legge frem et oppdatert og fullstendig beslutningsgrunnlag for kampflyanskaffelsen for Stortinget.

Komiteen registrerer at det er gjennomført endringer i det flernasjonale utviklingsprogrammet for F-35, noe som medfører forsinkelser i utviklingsfasen. Dette påvirker også det norske F-35-programmet. Som en følge av dette foreslås det å anskaffe fire F-35 treningsfly for leveranse i 2016 mens hovedleveransen av nye kampfly vil skje fra 2018.

Komiteen ser at anskaffelse av fire F-35 treningsfly i 2016 er med på å sikre en mest mulig kostnadseffektiv og rasjonell overgangsfase mellom F-16 og F-35, samtidig som de er med på å bidra til at Norge opprettholder en tilfredsstillende kampflykapasitet i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

Komiteen viser til at samtlige høringsinstanser som deltok i høringen 6. juni 2011 ga sin støtte til at det nå bør fattes vedtak om anskaffelse av fire F-35 treningsfly og om utvikling av Joint Strike Missile (JSM) trinn 2.

Komiteen viser videre til at flere av høringsinstansene mente at en burde bruke tiden fra vedtak foreligger om anskaffelse av treningsfly og utvikling av JSM trinn 2, og frem til endelig vedtak om hovedanskaffelse i 2012, til å få på plass flere kontrakter for norsk industri. Komiteen deler høringsinstansenes oppfatning om at industrielle leveranser for norsk industri er svært viktig, og vil nok en gang understreke betydningen av at den industrielle verdiskapingen i tilknytning til anskaffelse av nye kampfly med tilhørende system for Norge, må være i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene.

Komiteen vil vise til at regjeringen etter en grundig vurdering mener at Norge må anskaffe treningsfly i tråd med den opprinnelige leveranseplan i 2016. Komiteen viser til at bestillingsprosessen som leder frem til leveranse av kampfly i 2016, er regulert gjennom en egen avtale (Production, Sustainment and Follow-On MOU) som Norge ved forsvarsministeren skrev under i januar 2007. Komiteen vil videre vise til at leveranse av treningsfly i 2016 betinger at Norge både oppdaterer Norges leveranseplan i august 2011 og leverer en bestilling, en såkalt PPR (Participant Procurement Request), innen utgangen av 2011.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at en utsettelse av beslutningen om anskaffelse av treningsfly til 2012, vil innebære at tidligste tidspunkt for levering av treningsfly vil være i 2017.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at det som i regjeringens svar av 1. juni 2011 på komiteens spørsmål nummer 1 fremstår som en teknisk justering for prisvekst, i realiteten er en betydelig økning av kostnadsrammen for anskaffelsen. Uavhengig av om prisendringer skyldes valutaendringer eller andre forhold, er det like fullt en reell prisøkning, og burde av departementet eksplisitt fremstilles som det for Stortinget. Flertallet har også merket seg at anskaffelseskostnadene (P85), inkludert usikkerhetsavsetning, er beregnet å kunne bli opp til 72 mrd. 2011-kroner.

Flertallet viser til at flyvåpenet er en meget viktig del av Norges forsvar og at det er avgjørende viktig å unngå en underfinansiering av forsvarsstrukturen. Flertallet anser en fornyelse av Norges kampflykapasitet som et vitalt ledd i den framtidige forsvarsstruktur. Det er derfor bekymringsfullt at utviklingen av Lockheed Martins kampflyprosjekt F-35 er blitt flere år forsinket og dyrere enn planlagt. Flertallet viser til de vesentlige kostnadsøkninger og utfordringer for kampflyprosjektet som nylig er kommet fram gjennom undersøkelser gjort av United States Government Accountabiliy Office (GAO). Flertallet finner ikke at de kritiske vurderinger som amerikanske myndigheter har anført, er reflektert på en rimelig måte i den foreliggende investeringsproposisjonen.

Flertallet viser videre til den åpne høringen med statsråd Grete Faremo 6. juni 2011, der det ble redegjort for innkjøpet. Flertallet er av den oppfatning at statsråden ikke i tilfredsstillende grad kunne svare på komiteens spørsmål, og vil spesielt understreke at et oppdatert anslag for levetidskostnader ikke ble forelagt komiteen. Den store nominelle økningen i innkjøps- og anskaffelseskostnaden siden 2008 gjorde flertallet bekymret for om de anslåtte levetidskostnadene fra 2008 fortsatt var gjeldende, eller om også dette anslaget ville måtte justeres kraftig opp.

Flertallet mener at prosessen rundt innkjøp av kampfly ikke har vært så åpen og tilgjengelig som forutsatt. Dette er spesielt viktig fordi kampflyprosjektet samlet sett representerer tidenes største investeringsprosjekt for Fastlands-Norge. I lys av det store omfang av beslutningen både politisk og økonomisk, mener flertallet at investeringsproposisjonen ikke gir den grundige beslutningsinformasjon som man må forutsette i en slik sak. Den mangelfulle informasjonen har ført til at komiteen har sett seg nødt til å organisere en åpen høring samt sende en lang rekke spørsmål i et forsøk på å få fram vesentlige faktaopplysninger som burde vært tilgjengelig i proposisjonen fra regjeringen.

Flertallet finner det svært lite tilfredsstillende at det verken i den foreliggende proposisjonen, gjennom komiteens spørsmål til departementet, eller gjennom komiteens høring om saken, er blitt gitt oppdaterte og tilfredsstillende beregninger om svært sentrale spørsmål, herunder flyenes totale levetidskostnader og implikasjonene for Luftforsvarets øvrige struktur.

Flertallet finner likevel å måtte ta til etterretning at departementet anfører stor risiko for at Luftforsvaret ikke vil kunne opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne for kampflyvåpenet dersom Stortingets samtykke ikke gis nå og bestilling, dvs. Participant Procurement Request av fire treningsfly, gjøres i høst. Ut fra departementets svar må flertallet legge til grunn at Norge og andre partnerland ikke har mulighet til å få levert treningsfly i løpet av 2016 dersom denne tidsplan ikke følges. På denne bakgrunn vil flertallet støtte vedtak om anskaffelse av de fire treningsflyene, selv om beslutningsgrunnlaget langt fra er tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til kapittel 3.1.6 i proposisjonen og til svar fra forsvarsministeren på spørsmål 1 fra komiteen av 25. mai 2011 der det fremkommer at anskaffelseskostnadene som ble lagt til grunn i St.prp. nr. 36 (2008–2009) for å velge F-35 i 2008, var beregnet til å være på om lag 42 mrd. nåverdi 2008-kroner. Med teknisk justering for prisvekst, endring i valutakurser og uten neddiskontering, tilsvarer dette om lag 60 mrd. 2011-kroner, mens anskaffelseskostnadene (P50) nå er beregnet til 61 mrd. 2011-kroner. Altså er anskaffelseskostnadene økt med 1 mrd. kroner siden beregningene i 2008.

Disse medlemmer viser til at inkludert usikkerhetsavsetting (P85) er kostnadsrammen for totalanskaffelsen beregnet til 72 mrd. 2011-kroner.

Disse medlemmer vil understreke at pris var blant hovedkriteriene for valg av F-35 som Norges nye kampfly. Disse medlemmer viser til at kostnadsbildet regjeringen benyttet i St.prp. nr. 36 (2008–2009) vil ligge til grunn for anskaffelsen, og at det må opereres med klare øvre kostnadsrammer i kontraktsforhandlingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti minner om at nedvalget av flytype bl.a. var basert på sterke anbefalinger om at F-35 var «best og billigst». Når både regnestykker og regnemåter endres gjennom prosessen, er det svært krevende for bevilgende myndighet å bedømme den kostnadsutvikling som har funnet sted i prosjektet. Selv etter den åpne høringen og gjentatte runder med spørsmål til statsråden, finner disse medlemmer beslutningsgrunnlaget for Stortinget i denne saken utilfredsstillende. Disse medlemmer vil minne om statsrådens ansvar for å legge frem saker tilstrekkelig utredet og underbygget, slik at Stortinget sikres et forsvarlig grunnlag for sine beslutninger. Det har gjennom prosessen ikke vært mulig for Stortinget å få noe tilfredsstillende svar på verken totalkostnader over flyenes levetid eller implikasjonene for Luftforsvarets øvrige struktur av anskaffelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har gjennom hele anskaffelsesprosessen vært skeptiske til beslutningsgrunnlaget for valget av nye kampfly, og viser til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), hvor Fremskrittspartiet fremmet følgene forslag:

«St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til Forsvaret sendes tilbake til regjeringen som bes om å presentere et langt bedre, grundigere gjennomarbeidet og mer forsvarlig beslutningsgrunnlag for Stortinget, hvor de to alternativene er vurdert mot hverandre kostnadsmessig og militært.»

Spesielt har disse medlemmer stilt en rekke spørsmål knyttet til kostnadsberegninger og tallgrunnlag. Disse medlemmer merker seg nå at regjeringen ønsker å fremskynde en tidliganskaffelse av fire treningsfly før kontraktsinngåelse om kjøpet av F-35 er ferdig forhandlet og gitt tilslutning til av Stortinget. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke samsvarende med den av Stortinget vedtatte rekkefølge for kontraktsinngåelse om kjøp av nye kampfly. Disse medlemmer registrerer regjeringens argumentasjon for kjøp av fire treningsfly knyttet opp til innfasingen av F-35, men finner det lite gunstig å inngå en slik avtale om kjøp før det totale kostnadsbildet for kampflyanskaffelsen er endelig avklart. Disse medlemmer merker seg at regjeringen står fast på sine beregninger for anskaffelses- og driftskostnader, slik de ble beregnet i 2008. Dette er etter disse medlemmers oppfatning ikke i samsvar med de vurderinger og beregninger som har fremkommet gjennom undersøkelser gjort av United States Government Accounability Office (GAO).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at departementet også i denne saken har unnlatt å gi informasjon som burde vært gjort tilgjengelig for Stortinget allerede i proposisjonen. Det vises til at hele Prop. 110 S (2010–2011) er seks sider lang, mens omtalen av treningsflyene kun opptar to sider. For et innkjøp som binder oss i enda sterkere grad enn før til Fastlands-Norges største investering noensinne, fremstår for disse medlemmer to sider svært mangelfullt. Det var på denne bakgrunn at disse medlemmer tok initiativ til en åpen høring med statsråden om anskaffelsen, som ble avholdt 6. juni 2011. Det vises videre til at komiteen så seg nødt til å stille departementet flere titalls spørsmål, både før og etter høringen, for å tilegne seg helt grunnleggende informasjon om anskaffelsen av treningsfly og om hovedanskaffelsen av kampfly. Spørsmålene omhandlet blant annet pris, prisutvikling siden 2008, leveringstid, status for JSF-prosjektet i USA og andre partnerland, mv. Dette er informasjon som disse medlemmer mener burde være tilgjengelig allerede i den foreliggende proposisjonen. Disse medlemmer mener en slik saksbehandling fra departementets side i en så viktig sak ikke er tilfredsstillende. Disse medlemmer legger til grunn at departementet etter den kritikken som her fremkommer, leverer grunnleggende og essensiell informasjon på en detaljert måte i kommende proposisjoner. Dette gjelder spesielt proposisjonen om hovedanskaffelsen av kampfly som er forventet i 2012.

Disse medlemmer mener det optimale tidspunkt for vurdering av anskaffelse av treningsfly ville vært våren 2012, da et oppdatert anslag for levetidskostnader og den neste langtidsplanen for Forsvaret foreligger. Forsvarets neste langtidsplan vil, som departementet selv understreker i sine svar til komiteen, ha stor betydning for rammene for driften av kampflyene og driften i resten av Forsvaret.

Disse medlemmer er av den mening at Forsvarets utvikling de seneste årene har understreket behovet for å se innkjøp av kampfly i sammenheng med sannsynlige driftskostnader og sannsynlige økonomiske rammer for Forsvaret generelt. Den vedtatte forsvarsstrukturen er fortsatt betydelig underfinansiert, og et innkjøp av kampfly til en levetidskostnad på 145 mrd. 2008-kroner eller mer, fordrer at man setter av tilstrekkelige midler til å kunne utnytte investeringen fullt ut. Disse medlemmer forutsetter også at drift av kampfly ikke skal gå ut over driften av den øvrige forsvarsstrukturen. Det er derfor av stor viktighet å se kampflykjøpet i sammenheng med neste langtidsplan, som Stortinget skal behandle våren 2012.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres merknader i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), der det understrekes at selv om innstillingen kun gir regjeringen fullmakt til å forhandle med Lockheed Martin om kampflykjøp, innebærer innstillingen at reelt valg av kampfly er tatt. Det vises videre til at Høyre i den samme innstillingen gjorde det klart at selv om det var uoverensstemmelser rundt prisen på de to alternativene som ble vurdert, var ikke pris utslagsgivende for Høyre da bare ett av kampflyalternativene oppfylte norske fagmilitære og operative krav. Disse medlemmer er fortsatt av den klare oppfatning at F-35 er det rette fly for det norske Forsvaret.

Disse medlemmer viser også til at Høyre i Innst. S. nr. 299 (2008–2009) understreket at prosessen rundt innkjøp av kampfly hadde vært lukket og utilgjengelig, også for Stortinget.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres merknader i Innst. S. nr. 299 (2008–2009), der Høyres medlem skrev følgende:

«Dette medlem anser at de økonomiske konsekvensene av anskaffelsen av kampfly, både i form av anskaffelses- og levetidskostnader, nødvendiggjør at saken vurderes i perspektiv av inneværende og fremtidige langtidsplaner for Forsvaret og de økonomiske forutsetningene for disse. Uavhengig av selve anskaffelseskostnaden, som skal dekkes utenfor rammen, vil dette medlem påpeke at driftskostnadene man kan forvente ved en optimal drift av et nytt og moderne kampflyvåpen vil være en betydelig utfordring innenfor dagens budsjettramme. Dette medlem viser i den forbindelse særlig til flertallets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), og vil understreke at dette medlem anser at den vedtatte forsvarsstrukturen allerede er underfinansiert med de vedtatte budsjettrammer, og frykter at strukturen ikke vil kunne realiseres med en operativ evne som forutsatt. Anskaffelsen av nye kampfly aktualiserer etter dette medlems oppfatning derfor nødvendigheten av en gjennomgang og styrking av forsvarsbudsjettets nødvendige utvikling og størrelse.»

Disse medlemmer viser videre til departementets svar på spørsmål nummer 5 fra komiteen av 6. juni 2011, der departementet skriver følgende:

«Totalt sett er det Forsvarsdepartementets vurdering at kostnadsbildet, herunder de totale levetidskostnadene, ikke er vesentlig endret og befinner seg innenfor usikkerhetsestimatet fra 2008, både når det gjelder anskaffelseskostnader og driftskostnader.»

Disse medlemmer innehar ikke samme utredningskapasitet som departementet, og må derfor legge departementets vurdering til grunn. Disse medlemmer forutsetter at kostnadsbildet ikke er vesentlig endret siden 2008.

Disse medlemmer viser videre til departementets svar på spørsmål nummer 13 fra komiteen av 6. juni 2011, der departementet skriver følgende:

«Ved å utsette beslutningen om anskaffelse av fire treningsfly til 2012, vil flyene tidligst kunne leveres i 2017. F-16 vil med stor sannsynlighet måtte opereres helt til 2023, det vil si helt til ytre grense av den bufferen vi har planlagt med i forhold til F-16s levetid. Dette vil bety en økt usikkerhet knyttet til kampflyvåpenets operative evne i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35, og vi kan risikere at kampflyvåpenet ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholds status på det tidspunktet.»

Disse medlemmer forutsetter at departementets opplysninger er korrekte, og at treningsfly ikke kan fremskaffes i 2016 med mindre Stortinget tar en avgjørelse i denne saken i inneværende sesjon.

Disse medlemmer mener det ikke vil være akseptabelt dersom en utsettelse vil kunne føre til at man i en overgangsfase mellom F-16 og F-35 ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne. Opplysningene departementet har fremskaffet angående pris, overlapping mellom kampflysystemene og konsekvenser for beredskapsevnen, er av disse medlemmer tillagt avgjørende betydning. De er en betingelse for at disse medlemmer støtter regjeringens forslag om innkjøp av treningsfly nå.

Komiteen er enig i at det anskaffes fire treningsfly, innenfor en kostnadsramme på 4,8 mrd. kroner.

Komiteen viser til at utvikling og integrering av Joint Strike Missile (JSM) til F-35 er en vesentlig del av Norges kampflyanskaffelse med tilhørende system. Komiteen merker seg at trinn 2 i utvikling av JSM innebærer en videreutvikling av missilet, slik at det tilfredsstiller kravet til å bli integrert i F-35. Komiteen merker seg videre at JSM fremstår som det eneste antioverflatevåpenmissilet som vil kunne være tilgjengelig rundt 2020, som kan bæres innvendig i F-35, og som oppfyller de kravene som er utarbeidet i F-35-programmmet. Komiteen vil også understreke at JSM er en vesentlig komponent for å sikre Norge den nødvendige industrielle verdiskaping i forbindelse med kampflykjøpet. Komiteen merker seg for øvrig at regjeringen vurderer det som et realistisk mål å få etablert et flernasjonalt samarbeid om den videre utviklingen av JSM etter trinn 2.

Komiteen støtter prosjektet om utvikling av Joint Strike Missile, trinn 2, med en kostnadsramme på 1 029 mill. kroner.

Kapittel 4 Logistikkprosjektet i LOS-programmet i Forsvaret

Komiteen er kjent med at det såkalte Logistikkprosjektet er det tredje og siste store prosjektet i LOS-programmet i Forsvaret. Komiteen har merket seg at gjennomføringen av dette prosjektet overstiger den tidligere vedtatte kostnadsrammen. Komiteen er enig i at en av hensyn til å få et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret, ikke kan avslutte prosjektet nå. Komiteen stiller seg likevel kritisk til den omfattende kostnadsøkningen som har vært i prosjektet.

Komiteen velger å støtte den økte kostnadsrammen på totalt 786 mill. kroner for Logistikkprosjektet i LOS-programmet.

Kapittel 5 Saker til informasjon

Komiteen har ingen merknader og tar disse informasjonssakene til etterretning.

3. Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2011 kan

• 1. starte opp nye investeringsprosjekt, medrekna større eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 og 3 Nye prosjekt for godkjenning i den framlagde proposisjonen, innanfor dei gjevne kostnadsrammene.

• 2. endre tidlegare vedtekne investeringsprosjekt, omtala i kapittel 4 Tidlegare vedtekne materiellprosjekt i den framlagde proposisjonen, innanfor dei gjevne kostnadsrammene.

Vedlegg 1

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 1. juni 2011

Svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 25. mai 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S. (2010–2011)

1. Under punkt 3.1.6 i proposisjonen refereres det til kostnader. Vi ber om en samlet og sammenlignbar oppstilling over følgende tall: Innkjøpskostnadene per fly og samlet; de totale anskaffelseskostnadene per fly og samlet; og de totale levetidskostnadene per fly og samlet. Det bes om at departementet setter opp hva de forventede kostnadene var i 2008, hva de forventede kostnadene er per i dag, og hva eventuelle prisøkninger skyldes. Samtlige tall bes oppstilt i både 2008-kroner og i 2011-kroner. Det bes om at tallene settes opp så lett sammenliknbare som mulig.

Svar:

Høsten 2008 ble F-35 valgt som erstatning for dagens F-16 kampfly. Til grunn for denne beslutningen lå det en grundig kostnadsanalyse av kandidatene, herunder analyse av totale levetidskostnader (Life cycle cost/LCC) og total anskaffelseskostnad for F-35 og den andre kandidaten JAS GRIPEN NG.

Total anskaffelseskostnad for F-35 (fly, initiell logistikk og våpen) var i 2008 beregnet til om lag 42 mrd. nåverdi 2008-kroner. Dette tilsvarer om lag 50 mrd. 2008-kroner uten neddiskontering.

I tabellen under angis F-35 programmets totale anskaffelseskostnad og total anskaffelseskostnad pr. fly. Med total anskaffelseskostnad menes kostnadene for selve flyet inkludert nødvendig tilleggsutstyr, initiell logistikk og våpen. I de tilfeller kostnader pr. fly oppgis er det lagt til grunn gjennomsnittlig kostnad pr. fly for 56 fly anskaffet i tråd med henholdsvis planlagt leveringsplan i 2008 og oppdatert leveringsplan fra 2011. Disse kostnadene er oppgitt slik de ble beregnet i 2008, og slik de nå er beregnet i den oppdateringen av kostnadsbildet som det er redegjort for i pkt. 3.1.6 i Prop. 110 S. (2010–2011). I tillegg er totalberegningen i 2008 oppdatert til 2011-kroner for lettere å kunne sammenligne reell endring (midtre kolonne).

I begge tabellene under er alle tall oppgitt i reelle kroner, det vil si uten neddiskontering, i det års kroneverdi som er angitt øverst i hver kolonne. Tallene er avrundet.

Anskaffelseskostnad:

Den reelle endringen i kostnadsbildet, som også redegjort for i proposisjonen pkt. 3.1.6, er om lag én mrd. kroner. Denne endringen skyldes primært at amerikanske myndigheter har flyttet en andel av sine flyleveranser til noe senere i produksjonsfasen enn opprinnelig planlagt.

Tabellen under viser innkjøpskostnad for flyene. Med innkjøpskostnad menes kostnadene for selve flyet inkludert nødvendig tilleggsutstyr, men uten initiell logistikk og våpen.

Innkjøpskostnad:

Levetidskostnader (Life Cycle Cost – LCC) var i 2008 beregnet til 145 mrd. nåverdi 2008-kroner. Det er ikke gjennomført en oppdatert LCC-analyse etter beregningen som ble gjort i 2008. Den oppdateringen av kostnadsbildet som er redegjort for i Prop. 110 S (2010-2011) omfattet kun anskaffelseskostnadene. Stortinget vil få seg forelagt en oppdatert LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget for hovedanskaffelsen av F-35. Dette er planlagt lagt frem for Stortinget som en del av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.

Både Norge og de andre partnerne har et sterkt fokus på levetidskostnadene og amerikanske myndigheter har blant annet igangsatt en såkalt "Sustainment Baseline Review" som nettopp har til hensikt å identifisere kostnadsdrivere med iverksetting av påfølgende tiltak for å redusere kostnadene. I Norge har F-35-programmet iverksatt en gjennomgang av drifts- og operasjonskonsept for å oppnå en mest mulig kosteffektiv drift. Levetidskostnadene vil også avhenge av hvilken vedlikeholdsløsning som legges til grunn. Kosteffektiviteten til vedlikeholdsløsningen avhenger av en fremtidig optimal basestruktur i Luftforsvaret.

2. I henhold til proposisjonen forventer Forsvarsdepartementet at leveranse av 4 treningsfly i 2016 skal koste rundt 800 millioner kroner for hvert enkelt fly (3,2 milliarder totalt), mens Norge kun to år senere forventer å kunne ta imot de første serieproduserte flyene til en betydelig lavere stykkpris. Føler Forsvarsdepartementet seg sikre på at denne prisreduksjonen nå faktisk kan skje, og over et så kort tidsrom?

Svar:

Tilbudet fra amerikanske myndigheter av april i 2008 bygger på at prisen beveger seg nedover i en kurve etter hvert som produksjonstakten øker, den såkalte lærekurveeffekten. Prisutviklingen frem til nå har fulgt denne nedadgående kurven – i tråd med våre forventninger. Det er siden 2007 og frem til i dag inngått fire kontrakter (ingen norske foreløpig) for leveranser av til sammen 63 serieproduserte fly. De tre første kontraktene som er inngått er såkalte kostnadskontrakter med tak, mens den fjerde inngåtte kontrakten er en priskontrakt med incentiver. Overgangen til priskontrakt (som for øvrig skjedde to år før opprinnelig planlagt) gir bedre forutsigbarhet i forhold til en forventet prisutvikling i henhold til forventet lærekurve.

Før de fire første norske flyene skal leveres forventes i underkant av 200 fly å være produsert. Før hovedleveransen starter, er det forventet produsert i overkant av 400 fly. Forsvarsdepartementet forventer at stykkprisen fortsatt følger den forventede nedadgående kurven.

3. Amerikanske myndigheter opererer med gjennomsnittspriser for sine estimater, noe som gjør disse vanskelige å bruke i en norsk sammenheng, da vi kun skal betale kostnadene i det året de norske maskinene bygges. For å bedre forståelsen for de reelle kostnadene som forventes fra norsk side, kan Forsvarsdepartementet gi Stortinget en indikasjon på hvilken stykkpris, inkludert integrerte systemer og sensorer, norske myndigheter forventer å måtte betale for sine maskiner fra 2018 og videre? Hvis ikke, kan Stortinget forvente å få denne informasjonen forelagt før en endelig avgjørelse blir tatt?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 1 over. Der er forventningskostnaden i gjennomsnitt pr. fly for for den norske anskaffelsen oppgitt. Et oppdatert beslutningsgrunnlag vil bli lagt frem for Stortinget som en del av beslutningsgrunnlanget for hovedanskaffelsen. Dette er planlagt lagt frem for Stortinget våren 2012.

4. Det vises til Forsvarsdepartementets brev til Stortingets forsvarskomité av 6. mars 2009, svar nr. 4. I svaret skisserer departementet totale forventede levetidskostnader for F-35 på 145 milliarder kroner. Dette skal dekke "forventede kostnader til våpen, infrastruktur, erstatningsfly, drivstoff, organisasjon inkludert lønninger, utdanning med mer." Har endringene i F-35-programmet og forskyvningen i tid endret størrelsen på eller forholdet mellom faktorene i de forventede levetidskostnadene i forhold til de opprinnelige anslag fra 2008? Hvis så ber vi om en oversikt over disse endringene.

Svar:

Det er ikke gjennomført en fullstendig oppdatering av totale levetidskostnader (LCC) etter 2008. Dette arbeidet pågår og vil ferdigstilles som grunnlag for fremleggelse av den totale kampflyanskaffelsen. I forhold til usikkerhetsanalysen (UA), som ble gjennomført i 2008, ser vi at enhetsprisen har økt noe totalt sett på grunn av færre produserte fly på det tidspunktet Norge anskaffer fly. Samtidig ser vi at enkelte andre faktorer endres noe i motsatt retning. Samlet sett er vår vurdering at det samlede levetidskostnadsbildet ikke er vesentlig endret.

Stortinget vil få seg forelagt en oppdatert LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget for hovedanskaffelsen av F-35. Denne er planlagt lagt frem for Stortinget som en del av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.

5. Forventede driftsutgiftene for F-35 synes fortsatt forbundet med betydelig usikkerhet. Flere analyser viser at driftsutgiftene vil bli betydelig høyere enn tidligere forespeilet, og da også betydelig høyere enn det som i dag er tilfelle for F-16. I henhold til enkelte estimater over 33 pst. høyere.

a. Mener Forsvarsdepartementet at forventede driftsutgifter fortsatt befinner seg innenfor usikkerhetsavsetningen som ble gjort i 2008?

Svar:

I levetidskostnadsberegningene fra 2008 inngikk også estimater knyttet til drift av flyene. Det er ikke gjennomført en fullstendig oppdatering av totale levetidskostnader (LCC) etter 2008. Dette arbeidet pågår og vil ferdigstilles som grunnlag for fremleggelse av den totale kampflyanskaffelsen, planlagt neste år. Det er Forsvarsdepartementets vurdering at kostnadsbildet ikke er vesentlig endret og befinner seg innenfor usikkerhetsestimatet fra 2008, både når det gjelder anskaffelseskostnader og driftskostnader.

Stortinget vil få seg forelagt en oppdatert LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget for hovedanskaffelsen av F-35. Denne er planlagt lagt frem for Stortinget som en del av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.

b. Hva er kostnad pr. flytime for F-16 i dag, og hvilken kostnad pr. flytime for F-35 ligger til grunn for de estimater man har foretatt av den totale levetidskostnaden for F-35?

Svar:

Med utgangspunkt i dagens struktur og aktivitetsnivå er marginalkostnaden pr. flytime for F-16 beregnet til om lag 63 000 kroner. Tilsvarende og med samme drivstoffpriser og valutakurs er marginalkostnaden pr. flytime for F-35 beregnet til om lag 89 000 kroner.

c. Dersom det skulle vise seg at driftsutgiftene til F-35 blir 33 pst. høyere enn til F-16, hva vil den totale levetidskostnaden bli sammenliknet med estimatene som ble gjort i 2008?

Svar:

I levetidskostnadsberegningene fra 2008 inngikk også estimater knyttet til drift av flyene. Korrigert for ulike drivstoffpriser, valutakurser og aktivitetsnivå, viste disse at driftskostnadene for F-35 kunne øke med inntil 40 % i forhold til dagens F-16.

Det er samtidig viktig å understreke to forhold i denne sammenheng. For det første inneholder driftskostnadene for F-35 en andel kostnader som for F-16 håndteres som investeringskostnader. Driftstall for F-16 og F-35 er derfor ikke direkte sammenlignbare. Dernest er det lagt meget konservative forutsetninger til grunn i beregningene. Dette har sin bakgrunn i at vesentlige faktorer som påvirker driftskostnadene ennå ikke er klarlagt. Dette skyldes blant annet at:

• det pågår fortsatt betydelig arbeid i det flernasjonale programmet for å drive driftskostnadene ved systemet ned

• det er ikke fra norsk side konkludert med hvordan den nasjonale delen at understøttelsen skal innrettes, herunder også hvilke deler av dagens støttevirksomhet som eventuelt vil bli overflødiggjort med implementeringen av F-35

• det er ikke konkludert med hvorvidt de norske flyene skal driftes ut fra en eller to baser.

Etter vår vurdering ligger det et betydelig potensiale for å redusere driftskostnadene gjennom smarte valg og kostnadseffektive løsninger i det videre arbeidet. Vi forventer også at det sterke fokuset som er lagt på kostnadsreduksjoner, særlig fra amerikanske myndigheter den senere tiden, vil gi positive resultater i denne sammenheng.

Da F-35 har et vesentlig større spekter av evner og funksjoner enn dagens F-16, vil en viktig del av det videre arbeidet også være å identifisere overlappende evner i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen, og realisere kostnadsreduksjoner dette kan åpne for.

d. Har departementet analysert hvilke konsekvenser eventuelle økte driftsutgifter for F-35 kan ha for driftsbudsjettene for Luftforsvaret spesielt og Forsvaret generelt?

Svar:

Som redegjort for tidligere vil regjeringen legge frem en helhetlig anbefaling knyttet til anskaffelse og implementering av nye kampfly, som en del av den nye langtidsplanen. Denne anbefalingen vil bygge på en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen, samt behovet og grunnlaget for midlertidige eller varige økninger av forsvarsrammen.

e. Hvordan vil eventuelt økte driftskostnader påvirke anslagene for forsvarsbudsjettene i perioden JSF blir driftet?

Svar:

Se svar på spørsmål d.

6. Kan FD bekrefte at det norske bidrag til utviklingen av JSF ligger fast, og at de eneste økningene i norske utgifter vil komme fra en eventuell økning i innkjøps- og driftskostnader?

Svar:

Det norske bidraget på 125 millioner dollar til utviklingsfasen relatert til F-35 ligger fast. Alle kostnadsøkninger knyttet til utviklingsfasen siden den startet i 2001(Norge kom med i 2002) er i sin helhet dekket av amerikanske myndigheter.

7. Basert på opplysninger gitt i en høring for det amerikanske senatets forsvarskomité den 19. mai forventer man nå ikke at utvikling og testing av "mission systems and flight sciences" for F-35A vil bli ferdigstilt før første kvartal i 2016 og programvaren forventes ikke ferdigstilt før august 2016 (Combined Statement, s. 6 og s. 9). Kan de fire treningsflyene som skal leveres til Norge samme år da forventes å ha samme tekniske standard med tanke på sensorer og systemer som serieproduksjonsflyene? Hvis ikke, vil disse flyene bli gjenstand for ytterligere utgifter i etterkant for å få dem opp til samme standard?

Svar:

De fire treningsflyene, som i overskuelig fremtid skal opereres fra en base i USA, vil også være serieproduksjonsfly. Disse flyene vil sannsynligvis bli levert med såkalt Block-2B programvare i stedet for Block-3 programvare som planlagt for flyene levert i 2018. For treningsformål vil denne eventuelle forskjellen i programvare ikke ha noen praktisk betydning. Våre treningsfly vil operere i en pool sammen med andre partnerlands treningsfly ved et internasjonalt treningssenter i USA. Det er planlagt at alle disse flyene oppgraderes fortløpende når nye Block-versjoner av flyet ferdigstilles og gjøres tilgjengelige. På samme måte planlegger vi å oppdatere alle fly vi anskaffer fortløpende når nye Block-versjoner er tilgjengelige. Kostnadene forbundet med disse oppdateringene er inkludert i de totale levetidskostnadene (LCC) for kampflyanskaffelsen.

8. Gitt den nye tidsplanen for anskaffelsen, når forventer departementet at norske F-35 kan nå såkalt initial operational capability, og når forventer man at samtlige norske F-35 vil være fullt operative?

Svar:

Til tross for forsinkelsene knyttet til utviklingen av F-35 vil det være mulig for oss å nå Initial Operational Capability (IOC) i 2019, gitt at vi kan operere fire treningsfly fra 2016 og gjennomfører hovedleveransen i perioden 2018 til 2021. Full Operational Capability (FOC) planlegges oppnådd i løpet av 2023/2024.

Initial Operating Capability (IOC): Den første oppnåelsen av en evne til effektivt å kunne benytte F-35 for å gjennomføre den minste selvbærende aktivitet utledet fra det politiske ambisjonsnivået for kampfly. IOC inntreffer når våpensystemet F-35 tilfredsstiller operative krav for å gjennomføre aktiviteten, samt bemannes og opereres av en tilstrekkelig trenet, utstyrt og understøttet organisasjon.

Full Operational Capability (FOC): Den fulle oppnåelsen av en evne til effektivt kunne benytte F-35 for å oppfylle hele det politiske ambisjonsnivået for kampfly. FOC inntreffer når våpensystemet F-35 tilfredsstiller operative krav for å fylle ambisjonsnivået, samt bemannes og opereres av en trenet, utstyrt og understøttet organisasjon.

9. Det bes om en oversikt for status for JSF-prosjektet for samtlige partnerland. Des bes i tillegg om en vurdering av prisen andre partnerland er forespeilet for F-35, og om disse prisene er sammenliknbare med prisen Norge er forespeilet.

Svar:

Det understrekes at alle F-35 partnerland er sikret samme pris for samme versjon av F-35 levert i samme år. Det USA kommer til å betale for sine F-35A i 2018 er det samme som Norge kommer til å betale for sine tilsvarende fly levert i samme år. Eventuelle nasjonale krav om "tilleggsutstyr" vil naturligvis kunne endre dette bildet. Disse forholdene er regulert gjennom den multinasjonale avtalen om produksjon, understøttelse og videreutvikling av F-35 (Production, Sustainment & Follow-on Development - PSFD MoU), underskrevet av alle de ni partnerne. Et vedlegg til denne avtalen (Annex A) beskriver partnernes planer for anskaffelse av fly, og planen revideres årlig. Etter gjeldende plan er status i de enkelte partnernasjoner som følger:

USA skal etter planen anskaffe om lag 2 400 fly fordelt på alle de tre ulike F-35-versjonene. Det amerikanske luftforsvaret vil være hovedkunden med en planlagt anskaffelse av mer enn 1 700 fly av samme versjon som Norge planlegger å anskaffe.

Amerikanske myndigheter har hittil bestilt 58 ordinære serieproduksjonsfly, og forventes å inngå kontrakt på ytterligere 32 fly senere i år.

Canada besluttet i 2010 å anskaffe F-35, og har planer om å anskaffe 65 fly, med første leveranser av fly i 2016.

Italia planlegger en total anskaffelse på 131 fly, med første leveranser av fly i 2014.

Tyrkia planlegger en total anskaffelse på 100 fly, med første leveranser av fly i 2015.

Australia har allerede besluttet anskaffelse av de første 14 flyene – for leveranse fra 2014, av en planlagt totalanskaffelse på 100 fly.

Storbritannia har allerede bestilt to testfly i lavrateproduksjonsserie (LRIP) 3 og 4 av typen F-35B

STOVL – den versjonen som kan ta av på korte strekninger og lande vertikalt.. Høsten 2010 besluttet de å bytte til F-35C

CV - hangarskipsversjonen for sin videre planlagte anskaffelse på totalt 138 fly – med leveranser fra 2015.

Danmark har utsatt sin beslutning om valg av nytt kampfly til nærmere 2014 og har reduserte sin opprinnelig planlagte bestilling på 48 fly til 30 fly. Danskene fortsetter sin deltagelse i F-35 programmet. Tidligste flyleveranse vil først kunne skje fra ca. 2018.

Nederland har bestilt to F-35 testfly, det siste nå i begynnelsen av mai måned. Det endelige formelle valget av F-35 er ennå ikke tatt, men de foreløpige planene tilsier en totalbestilling på 85 fly – med leveranse fra 2016. Gjennom bilaterale møter med nederlandske myndigheter er vi orientert om at den politiske prosessen i Nederland gjør at deres anskaffelsesprosess vil ta noe lengre tid enn opprinnelig planlagt. Det forventes derfor at Nederland gjennom årets revisjon av PSFD MoU Annex A vil justere tidspunktet for start av hovedleveransen til 2019.

10. Har departementet på det nåværende tidspunkt noe systematisk eller formalisert samarbeid med andre partnerland i F-35-prosjektet for å kunne påvirke utviklingen i prosjektet, tekniske spesifikasjoner, pris mv. Har departementet eventuelt vurdert slikt samarbeid?

Svar:

Det amerikanskledede flernasjonale F-35 programmet er et samarbeidsprosjekt mellom de ni partnerlandene hvor Norge deltar i alle relevante formaliserte grupper og komiteer knyttet til utviklingen av flyet. I tillegg tar vi initiativ til og deltar i ulike ad hoc samarbeidskonstellasjoner innenfor partnerskapet, der de deltakende landene forsøker å finne gode felles løsninger på ulike problemstillinger. Samarbeidet med Canada og Nederland knyttet til bremseskjerm er et eksempel på det sistnevnte.

11. Gitt den nye tidsplanen for anskaffelsen, når forventer departementet at de siste F-16 maskinene tas ut av tjeneste? Forventer Forsvarsdepartementet merkostnader forbundet med å holde F-16 i tjeneste lenger enn det som tidligere var antatt?

Svar:

Etter gjeldende plan tas de siste F-16 flyene ut av tjeneste i løpet av 2021. Det er ikke planlagt ytterligere investeringer på F-16 som følge av en noe lengre planlagt drift enn det som lå til grunn for beslutningen i 2008.

12. Kan Forsvarsdepartementet forsikre Stortinget om at det vil finnes tilstrekkelig teknisk personell tilgjengelig i overgangsperioden mellom F-16 og F-35 til å sikre at eksisterende fly kan fortsette å operere som normalt, samtidig som norsk personell får nødvendig trening for å få fullt utbytte av nye fly så fort disse leveres? Kan Regjeringen forsikre Stortinget om at vi ikke vil få en situasjon tilsvarende den som fant sted i Sjøforsvaret nylig, hvor tidligere fregatter og MTBer måtte tas ut av tjeneste før nye fregatter og Kystkorvetter var klare, fordi det ikke fantes tilstrekkelig personell til å drifte begge i overgangsperioden? Hvilke tiltak gjennomfører Forsvaret for å sikre tilstrekkelig personell og kompetanse på begge systemer i overgangsfasen?

Svar:

Vi trenger å anskaffe fire F-35 i 2016 for at vi skal være klar til å starte opplæringen av flygere og teknikere når hovedleveransen starter i 2018.

Forsvarsdepartementet arbeider for tiden med å vurdere samlet kapasitetsleveranse totalt fra kampflysystemene F-16 og F-35 i overgangsfasen. Det vil bli en periode med redusert kapasitet fra kampflyvåpenet som følge av at personellet må konverteres fra F-16 til F-35, og det arbeides for å identifisere de mest kritiske områdene og utarbeide risikoreduserende tiltak, herunder tiltak for å sikre en tilstrekkelig flytimeproduksjon på F-16 i overgangsfasen.

Det er derfor helt nødvendig at vi tar denne beslutningen i år hvis vi skal kunne opprettholde en tilfredsstillende kampflykapasitet i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

13. Ifølge proposisjonen punkt 3.2.2 har FFI på oppdrag fra departementet gjennomført en alternativanalyse for langtrekkende antioverflatevåpen til nye kampfly. Analysen bes oversendt.

Svar:

FFIs rapport oversendes som en del av denne besvarelsen. Rapporten er gradert begrenset.

14. Kjenner departementet til om det er gjort eksterne markedsundersøkelser for JSM?

Svar:

Forsvarsdepartementet er i aktiv dialog med alle partnerne i F-35-programmet rundt behovet for antioverflatekapasitet. Blant partnernasjonene er det erkjent at det per i dag eksisterer et kapasitetsmessig gap når det gjelder våpen med antioverflatekapasitet som også kan bæres innvendig i F-35 og derigjennom bevare flyets lavsignaturegenskaper (stealth). JSM dekker meget godt kapasitetsbehovet for Norge, og gjennom dialogen med partnerne fremkommer det at JSM også vil kunne fylle deres udekkede behov for antioverflatekapasitet til F-35.

Vi er også kjent med at Kongsberg Defence Systems (KDS), ved hjelp av eksterne rådgivere i USA, har gjennomført flere markedsanalyser. Disse analysene baserer seg på de mest aktuelle F-35-partnerlandenes og potensielle 3. land kunders behov, herunder antall plattformer, samt konkurransesituasjonen. I følge KDS viser disse analysene at det burde være mulig å selge om lag 2 500 missiler over en 15 års periode, gitt at JSM realiseres som et samarbeidsprosjekt med andre F-35- partnerland.

15. Ifølge proposisjonen punkt 3.1.5 er det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av kampflyprosjektet. Denne bes oversendt.

Svar:

Det er i arbeidet med anskaffelsen av fire treningsfly og utvikling av JSM trinn 2 gjennomført ekstern kvalitetssikring av de relaterte beslutningsdokumentene. Rapportene fra ekstern kvalitetssikrer er gradert begrenset og vedlagt denne besvarelsen.

16. Mener regjeringen at man med forslaget som nå foreligger, følger den prosessen man tidligere har forelagt Stortinget?

Svar:

Forslaget i Prop. 110 S (2010-2011) er i tråd med den prosessen som tidligere er omtalt i St.prp. nr. 36 (2008-2009), med senere justeringer som det er redegjort nærmere for i Prop. 1 S (2010-2011).

17. Finnes det et øvre tak for hvor mye regjeringen mener man kan akseptere som stykkpris pr fly?

Svar:

Det oppdaterte kostnadsbildet knyttet til nye kampfly er i liten grad endret i forhold til det Stortinget ble orientert om i 2008. Regjeringen mener derfor at det foreligger et godt grunnlag for å gå videre i anskaffelsesprosessen. Hvis det skulle vise seg på et senere tidspunkt at kostnadene skulle avvike vesentlig fra hva som er lagt til grunn, vil det selvfølgelig være nødvendig å vurdere selve grunnlaget for anskaffelsen, herunder hva som er en akseptabel enhetspris, på nytt. Samtidig er det lite som tyder på at dette vil skje. Det er siden 2007 inngått anskaffelseskontrakter for leveranse av til sammen 63 stk. F-35 produksjonsfly og stykkprisen har så langt hatt den forventede utviklingen, jf. svaret på spørsmål 2 over.

18. Vil investeringskostnadene ha innflytelse på basevalg; antall fremtidige faste baser for jagerflyene – en eller to baser?

Svar:

Regjeringen vil ta stilling til endelig antall fly/ambisjonsnivå og lokalisering samlet i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Dette vil være en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning (antall baser og geografisk lokalisering) vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen og behovet for midlertidige eller varige økninger av forsvarsrammen.

19. Vurderer regjeringen å foreta en ny vurdering av valg av flytype eller låses valget dersom man nå velger å kjøpe 4 JSF?

Svar:

Etter en omfattende formalisert prosess som startet i 2005, valgte regjeringen 20. november 2008 F-35 som Norges fremtidige kampfly. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 299 (2008-2009), jf. St prp. nr. 36 (2008-2009), ga Stortinget sin tilslutning til at det skulle innledes en forhandlingsprosess for anskaffelse av nye kampfly av typen F-35. Valget av F-35 som Norges fremtidige kampfly ligger fast og det legges følgelig ikke opp til noen fornyet kandidatvurdering.

20. Hva er regjeringens hovedstrategi for å sikre at norsk industri kan være en del av produksjonen av JSF?

Svar:

Regjeringen har gjennom St.meld. nr. 38 (2006-2007) etablert en helhetlig strategi for å ivareta de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Denne strategien ligger også til grunn for den industrielle oppfølgingen knyttet til kjøp av F-35 kampfly. Det overordnede siktemålet beskrevet i St.prp. nr. 36 (2008-2009) er at verdiskapingen for industrien i Norge knyttet til levering av ny kampflykapasitet og tilhørende systemer skal være av samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene i F-35 programmet bygger på prinsippet om "best value" for å sikre en lavest mulig pris for F-35. Dette innebærer at det ikke kan kreves gjenkjøp slik Norge normalt gjør i forbindelse med store materiellanskaffelser. Industrien i partnernasjonene må således konkurrere seg til oppdrag på flyet.

Sammen med industrien er det utarbeidet en strategi som skal ivareta det industrielle siktemålet. Strategien legger opp til å sikre et bredere industrielt engasjement enn det som i utgangspunktet lå i industriplanen til Lockheed Martin. Det er identifisert egne nasjonale områder som Joint Strike Missile, 25mm kanonammunisjon (APEX) og kompositt. I tillegg arbeides det også med leveranser utenfor F-35 programmet. Strategien innebærer en aktiv oppfølging mot den amerikanske leverandøren både fra myndighetenes side og fra industriens side.

Det har over lang tid vært arbeidet systematisk med å posisjonere norske bedrifter slik at de blir i stand til å konkurrere om oppdrag på flyet. Det har blant annet vært satset på kompetanseoppbygging og teknologioverføring gjennom en målrettet bruk av gjenkjøpsmidler knyttet til det norske kjøpet av C-130 J.

Det er per mai 2011 inngått kontrakter til en samlet verdi av ca. 370 mill. USD (ca. 2,2 mrd. kroner; 1 USD=6 kroner). Bedriftene Kongsberg, Kitron, Natech og Techni har alle kontrakter med Lockheed Martin om leveranser til selve flyet, og Volvo Aero Norge produserer deler til motoren på F-35. Det er gitt en statlig garanti for bygging av en egen komposittfabrikk på Kongsberg. Videreutvikling av APEX ved Nammo ble godkjent av Forsvarsdepartementet høsten 2010. Så fremt Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om godkjenning av trinn 2 for videreutvikling av Joint Strike Missile, vil antall deltakende bedrifter kunne øke til mer enn 20. I tillegg vil Joint Strike Missile være med på å styrke og videreutvikle norsk forsvarsindustri innenfor de teknologiske kompetanseområdene.

Industriplanen til flyleverandøren inkludert motor beskriver industrielle muligheter på 36 mrd. kroner (6 mrd. USD; 1 USD=6 kroner). Salg av APEX og JSM har til sammen et potensial på om lag det samme slik at det per i dag foreligger muligheter for om lag 70 mrd. kroner over produksjonstiden til F-35.

Det vil fortsatt være nødvendig med betydelig oppfølging fra myndighetene og industrien overfor leverandøren og amerikanske myndigheter for å kunne realisere dette langsiktige potensialet.

21. Vurderer regjeringen å kjøpe et færre antall fly enn det man så langt har forelagt Stortinget?

Svar:

Stortinget har gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 299 (2008-2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008-2009) sluttet seg til at det innledes en forhandlingsprosess for anskaffelse av kampfly av typen F-35 i tråd med ambisjonene for kampflyvåpenet, slik disse er omtalt i langtidsproposisjonen for Forsvaret (St.prp. nr. 48 (2007-2008)). Som det er redegjort for i St.prp. nr. 36 (2008-2009)krever dette ambisjonsnivået en flåte på 52 stk. F-35, samt ytterligere fire fly for treningsformål, totalt 56 fly.

Regjeringen vil fremme sine forslag til Stortinget, herunder om antall fly, lokalisering av flyene, plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger, i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.

22. Hvordan vil kostnadene til flykjøpet virke inn på øvrige drift/investeringer i Forsvaret?

Svar:

Som redegjort for i spørsmål 21 over, vil regjeringen legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren for Stortinget, våren 2012. Regjeringens siktemål er å legge frem en langtidsplan som danner grunnlaget for at gjeldende oppgaveinnhold og forsvarsambisjon skal videreføres på lengre sikt. Som et innspill til denne planen vil også forsvarssjefen utarbeide sitt selvstendige fagmilitære råd. Dette rådet vil danne et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med planen. Forsvarssjefen er i denne sammenheng også bedt om å angi eventuelle satsninger han mener er nødvendig for at gjeldende oppgaveinnhold og forsvarsambisjon skal videreføres på lengre sikt.

Regjeringens anbefaling vil bygge på en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen, samt behovet og grunnlaget for midlertidige eller varige økninger av forsvarsrammen. Dette vil også omfatte eventuelle konsekvenser for driftsnivå og øvrige investeringer over forsvarsrammen.

23. Dersom man må øke levetiden for F-16 flyene våre ut over det som er planlagt, hva må man i så fall regne med av økte kostnader utover dagens nivå?

Svar:

Se svar på spørsmål 11.

Vedlegg 2

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 1. juni 2011

Svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 26. mai 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S. (2010–2011)

Om F-35:

• 1. Hvorfor ønsker regjeringen å kjøpe utdanningsfly nå, hvilke andre land har kjøpt eller skal kjøpe utdanningsfly?

Svar:

Regjeringen ønsker å kjøpe fire F-35 med det formål å starte utdanning og konvertering av piloter og teknisk personell for å forberede hovedleveransen av fly som etter planen starter i 2018. En slik innfasing er gjort for å kunne nå en initiell operativ evne (IOC) på F-35 i 2019 og derigjennom sikre en minste akseptabel operativ kampflykapasitet i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

Øvrige partnernasjoner er også forutsatt å kjøpe fly som skal benyttes til trening og utdanning av eget personell.

• 2. Er det nedfelt i MoU eller kontrakter at Norge må kjøpe utdanningsfly?

Svar:

I et Decision Memorandum av 19. november 2008, der alle partnerlandene til PSFD MoU har signert, forplikter Norge og øvrige nasjoner seg til å stille med fly og utstyr i et antall bestemt av hvor mange piloter den enkelte nasjon har behov for å utdanne. Det vil i overskuelig fremtid ikke være mulig å få utdannet eget personell uten å samtidig stille med egne fly.

• 3. Inngikk ikke initiell trening/utdanning i de 18 milliarder kroner tilbudet fra USA?

Svar:

Nei, i det tilbudet lå kun selve flyene samt noe tilleggsutstyr.

• 4. Inngår motor i tilbudet på 18 milliarder kroner for 48 fly?

Svar:

Ja, motor lå inne i tilbudet fra amerikanske myndigheter.

• 5. Hvilken konfigurasjon vil disse flyene ha?

Svar:

Etter gjeldende plan vil de fire første flyene leveres i 2016 med en såkalt Block-2B konfigurasjon. Leveranse av fly fra 2018 forventes levert med en Block-3 konfigurasjon, det vil si det som er sluttproduktet etter gjennomført utviklingsfase. Flyene planlegges deretter å bli oppgradert fortløpende når nye Block-versjoner blir tilgjengelige.

• 6. Norge har krav om blant annet spesiell bremseskjerm for glatt rullebane, vil dette være på disse flyene?

Svar:

De fire treningsflyene vil være forberedt for montering av bremseskjerm, slik at dette enkelt kan ettermonteres hvis flyene skal hentes hjem til operasjoner i Norge. Bremseskjerm er imidlertid ikke påkrevet for operasjoner ved treningssenteret i USA.

• 7. Hvilken software vil disse flyene ha, da disse vil bli levert før testprogrammet er ferdig?

Svar:

Se svar på spørsmål 5.

• 8. Vil disse flyene kunne nyttegjøres?

Svar:

Ja, flyene vil dekke det formålet de er tiltenkt i 2016. I Block-2B konfigurasjonen vil det være begrensninger på hvilke våpentyper som kan benyttes på flyet og dermed hvilke operative oppdrag flyet kan gjennomføre. Dette har imidlertid ingen betydning for utdanning og konvertering av pilotene. I tillegg vil flyene fortløpende oppdateres slik at disse begrensningene kun gjelder frem til dette er gjennomført.

• 9. Kommer utelukkende norske piloter til å fly disse flyene?

Svar:

Intensjonen med å ha et felles treningssenter i USA er at nasjonene skal kunne gjennomføre utdanning og trening av personell på en kosteffektiv måte gjennom stordriftsfordeler. For å oppnå dette er intensjonen at nasjonene skal stille fly og utstyr til en felles pool og ved hjelp av bi- og multilaterale avtaler kunne utnytte alle ressursene på en optimal måte til felles beste. Det forventes derfor at flyene også kan bli fløyet av piloter fra alle partnernasjonene som deltar på treningssenteret, på lik linje med at norske piloter vil kunne trene på fly fra de andre partnernasjonene.

• 10. Må Norge betale for utdanningen i tillegg?

Svar:

Det vil påløpe kursavgifter i tillegg til driftskostnadene for å operere de fire flyene på treningssenteret. Dette er felles for alle deltakende partnere. Disse kostnadene inngår i den totale levetidskostnadsanalysen (LCC).

Om JSM:

• 11. Sjømålsmissiler har ikke vært benyttet i internasjonale konflikter siden Falklandskrigen i 1980, hvilken markedsanalyse ligger til grunn for å forvente at det er et stort internasjonalt behov for denne type missiler?

Svar:

JSM blir ikke utelukkende et sjømålsmissil. Missilet vil også få egenskaper som gjør at det vil ha kapasitet mot landmål. Det er altså snakk om et multirolle missil som skal kunne bæres innvendig i bomberommet på F-35.

Forsvarsdepartementet er i aktiv dialog med alle partnerne i F-35-programmet rundt behovet for antioverflatekapasitet. Blant partnernasjonene er det erkjent at det per i dag eksisterer et kapasitetsmessig gap når det gjelder våpen med antioverflatekapasitet som også kan bæres innvendig i F-35 og derigjennom bevare flyets lavsignaturegenskaper (stealth). JSM dekker meget godt kapasitetsbehovet for Norge, og gjennom dialogen med partnerne fremkommer det at JSM også vil kunne fylle deres udekkede behov for antioverflatekapasitet til F-35.

Vi er også kjent med at Kongsberg Defence Systems (KDS), ved hjelp av eksterne rådgivere i USA, har gjennomført flere markedsanalyser. Disse analysene baserer seg på de mest aktuelle F-35-partnerlandenes og potensielle 3. land kunders behov, herunder antall plattformer, samt konkurransesituasjonen. I følge KDS viser disse analysene at det burde være mulig å selge om lag 2 500 missiler over en 15 års periode, gitt at JSM realiseres som et samarbeidsprosjekt med andre F-35- partnerland.

Amerikanske myndigheter gjennomfører nå en studie som skal identifisere fremtidig behov for anti-overflatekapasitet, den såkalte Anti-Surface Warfare Analyzis of Alternatives (ASuW AoA). I denne studien inngår både NSM og JSM som mulige fremtidigealternativer.

• 12. JSM er ikke inkludert i "standardpakken" til JSF. Fem leverandører av landmissiler er inkludert i denne standarden, hvem dekker kostnadene knyttet til å få JSM integrert i JSF?

Svar:

Integrasjon av våpen inngår som en del av kapasitetsoppgraderinger av F-35. Dette gjennomføres i de såkalte Block-oppdateringene. I det internasjonale F-35-programmet avsettes det en sum penger til hver enkelt oppdatering og det er en fastlagt prosedyre for hvordan partnerne blir enige om hvilke kapasiteter som skal integreres innenfor denne fellesøkonomiske rammen. Dette betegnes i programmet som "Common" integrasjon. Hvis noen nasjoner ønsker spesielle kapasiteter integrert, men ikke lykkes med å få dette stemt inn som en del av kapasitetene finansiert av den felles rammen, kan disse nasjonene gå sammen om å finansiere dette utenfor fellesrammen i den samme Block-oppdateringen. Dette betegnes som "Partly Common" integrasjon. Hvis en nasjon selv velger å finansiere integrasjon av en kapasitet utenfor dette, betegnes det som "Unique" integrasjon og betales i sin helhet av denne nasjonen.

JSM er nå en kandidat til integrasjon på Block-4 oppdateringen av F-35, men det endelige nedvalget til hvilke kandidater som blir fellesfinansiert gjenstår. Forsvarsdepartementet jobber primært for at JSM skal bli integrert som en "Common" kandidat (og dermed fellesfinansiert av alle partnernasjonene), alternativt at integrasjonen skjer som en "Partly Common" kandidat i samarbeid med noen andre partnere.

• 13. Hvor mange flybårne Pingvin-missiler har Kongsberg Defence Systems (KDS) solgt?

Svar:

KDS har solgt 140 Pingvin Mk3-missiler (inkludert 18 missiler til testformål) til Forsvaret for bruk på F-16. I følge KDS er det i tillegg solgt i underkant av 300 helikopterbårne Pingvin-missiler til andre nasjoner.

Vedlegg 3

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 8. juni 2011

Svar på tilleggsspørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 6. juni 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2010–2011)

• 1. Basert på den informasjonen departementet nå innehar om forventede valutakurser, utviklingen i JSF-prosjektet, m.m., hva vil man anta at totale levetidskostnader er? Vi er kjent med at en beregning av LCC er en svært komplisert prosess, og det bes kun om informerte antagelser basert på endringer i dollarkurs, utviklingen i prosjektet som helhet, og eventuelt andre relevante, kjente faktorer. Departementet kan gjerne gi to forskjellige estimater, med antakelse om henholdsvis én og to kampflybaser.

Svar:

Totalt sett er det Forsvarsdepartementets vurdering at kostnadsbildet, herunder de totale levetidskostnadene, ikke er vesentlig endret og befinner seg innenfor usikkerhetsestimatet fra 2008, både når det gjelder anskaffelseskostnader og driftskostnader.

Levetidskostnadene (LCC) består av både en anskaffelseskomponent og en driftskomponent. I beregningen fra 2008 var anskaffelseskomponenten beregnet til om lag 42 milliarder nåverdi 2008-kroner. Driftskomponenten var beregnet til om lag 103 milliarder nåverdi 2008-kroner. Til sammen utgjorde disse to komponentene levetidskostnadsberegningen på 145 milliarder nåverdi 2008-kroner. Dette ble presentert for Stortinget i St.prp. nr. 36 (2008-2009). Ovennevnte beregninger har blant annet tatt utgangspunkt i to baser for kampfly.

Som en del av det beslutningsgrunnlaget som nå er forelagt Stortinget er det gjort en oppdatering av den totale anskaffelseskostnaden. Dette vil i all hovedsak tilsvare anskaffelseskomponenten i LCC-beregningen. Som det er redegjort for i Prop. 110 S (2010-2011) er denne, justert for valuta og prisvekst, beregnet til 52 milliarder nåverdi 2011 kroner – noe som tilsvarer en reell økning på om lag én milliard kroner.

En tilsvarende beregning for driftskomponenten er vesentlig mer komplisert da den går over 30 år, inneholder betydelig flere komponenter, som hver for seg eksponeres på en annen måte mot prisvekst og valuta enn anskaffelseskomponenten, og inneholder helt andre kostnadskategorier. Dette omfatter blant annet fremtidige kostnader knyttet til oppgraderinger, erstatningsfly, reservedeler, drivstofforbruk, utdanning og trening, organisasjon, drift og vedlikehold i hele kampflysystemets levetid. Disse må derfor vurderes og rekalkuleres. Tilsvarende gjøres det en fullstendig gjennomgang av grunnlagsdataene for å fremskaffe egne beregninger for enbaseløsninger. Dette arbeidet pågår og vil ferdigstilles som grunnlag for fremleggelse av den totale kampflyanskaffelsen, planlagt neste år.

Overordnet, spesielt sett i lys av de konservative forutsetningene som ligger inne i driftsberegningene fra 2008 (som redegjort for i svar på spørsmål 5c i komiteens brev av 25. mai i år), er Forsvarsdepartementets vurdering at det ligger et betydelig potensiale for at driftskomponenten totalt sett vil kunne vise en positiv utvikling. Dette vil selvfølgelig avhenge av fremtidige valg og beslutninger nasjonalt og i det flernasjonale programmet. Det sterke fokuset på å holde driftskostnadene nede både fra norsk side og fra samtlige partnere, spesielt USA er derfor viktig, også fremover. Ellers er det ikke andre vesentlige elementer i driftskomponenten som synes å ha utviklet seg veldig annerledes enn hva som ble lagt til grunn i 2008.

• 2. En del av bakgrunnen for valget av F-35 var at anskaffelseskostnadene for 48 fly ble satt til 18 mrd. 2008-kroner. Kan departementet – på en oversiktlig måte – sette opp regnestykket som viser hvordan man har gått fra dette tallet og kommet så høyt som i verste fall 72 mrd. kr?

Svar:

Forsvarsdepartementet har ikke på noe tidspunkt lagt til grunn at den norske totalanskaffelsen av 56 fly med tilhørende våpen og logistikk skulle koste 18 milliarder kroner. Tallet 18 milliarder (nåverdi 2008-kroner) var basert på tilbudet fra amerikanske myndigheter for 48 fly.

Når antallet justeres opp til 56 fly og det innberegnes direkte relatert bakkeutstyr og tillegges usikkerhet, utgjorde beregningen om lag 27 milliarder (nåverdi 2008-kroner). Tillagt logistikkunderstøttelse, våpenanskaffelse, samt IKT- og organisasjonskostnader, ble anskaffelseskostnaden i 2008 totalt sett beregnet til om lag 42 milliarder (2008-nåverdi kroner). Dette er forskjellen mellom tallet 18 milliarder kroner og tallet 42 milliarder kroner, som ble fremlagt Stortinget i 2008.

Teknisk justert for prisvekst og med oppdaterte valutaobservasjoner, blir dette om lag 51 milliarder i nåverdi 2011-kroner. Av endringene fra 42 milliarder kroner i 2008 til 51 milliarder kroner i 2011, utgjør justering for prisvekst om lag 6 milliarder kroner, og oppdaterte valutakurser om lag 3 milliarder kroner. Med reviderte forutsetninger er den estimerte kostnaden for hele anskaffelsen av 56 fly nå beregnet til om lag 52 milliarder kroner (nåverdi 2011-kroner). Sammenlignet med beregningen i 2008 er altså anskaffelseskostnaden økt med om lag én milliard kroner. Dette er illustrert i figur 1 (under).

Figur 1: Oppdatering av anskaffelseskostnad, fra 2008 til 2011. (Alle tall i milliarder kroner)

Beslutningen i 2008 var et valg mellom to kampflykandidater, som hadde ulike betalingsprofiler. For å få sammenlignbare tallstørrelser ble derfor kostnadene presentert i nåverdi. Dette innebærer at alle fremtidige kontantstrømmer i beregningene ble neddiskontert med en gitt rentesats (i dette tilfellet to prosent). Dette er en vanlig metode for å sammenligne alternative investeringer der utbetalingene eller inntektene kommer på forskjellig tidspunkt.

Når det nå skal tas stilling til en konkret kostnadsramme for en konkret investering er det vanlig å presentere kostnadene i reelle kroner, uten neddiskontering. Uten neddiskontering blir forventet kostnad (P-50

P-50: Kostnadsramme (basiskostnad og forventede tillegg). Omtales normalt som "forventet kostnad"

) for hele kampflyanskaffelsen om lag 61 milliarder 2011-kroner. Inkludert usikkerhetsavsetning (P-85P-85: Kostnadsramme(basiskostnad og forventede tillegg) med usikkerhetsavsetning. Usikkerhetsavsetningen kommer da som et tillegg til den forventede kostnadsrammen (P-50). ) er kostnadsrammen for totalanskaffelsen om lag 72 milliarder 2011-kroner. Disse beregningene og kostnadsfremstillingene er i tråd med etablert praksis knyttet til større offentlige anskaffelsesprosjekter.

• 3. Det vises til de to tabellene som var del av departementets svar på spørsmål 1 i forrige runde med spørsmål fra komiteen/Høyres stortingsgruppe. Her er de angitte nominelle prisene oppjustert med 20 % fra 2008 til 2011. Det bes om en detaljert samlet forklaring på hva denne prisjusteringen skyldes.

Svar:

Den tekniske justeringen består av to komponenter; korreksjoner for prisvekst i perioden januar 2008 til juni 2011, samt oppdaterte valutaforutsetninger.

Kampflyprogrammet vil, på linje med fleste andre høyteknologiske prosjekter være eksponert mot en prisutvikling på innsatsfaktorene som er høyere enn den normale inflasjonen målt ved konsumprisindeksen (KPI). Det forventes altså at denne type prosjekter har en såkalt realprisvekst. KPI er derfor ikke tilstrekkelig som grunnlag for å prisjustere kostnadsbildet. Da det heller ikke finnes noen allment tilgjengelig "kampflyindeks" benyttes i stedet en sammenligningsindeks som antas å være eksponert mot omtrent de samme vekstfaktorer som F-35-programmet vil være eksponert mot i levetiden. Det er lagt vekt på å benytte en allerede etablert indeks som utarbeides av en objektiv tredjepart (i dette tilfellet Statistisk sentralbyrå).

For å justere prisnivået fra 2008 til 2011 er derfor SSB-indeksen "Andre norskproduserte konsumvarer, påvirket av verdensmarkedet pga. stort importinnhold eller råstoffpriser" lagt til grunn for løpende indeksjustering av programmets kostnadsutvikling. Dette er gjort i samråd med Finansdepartementet og ekstern kvalitetssikrer. Indeksen er tilgjengelig i SSBs statistikkbank på deres hjemmeside.

Metode og grunnlag for å beregne prisvekst, slik den er beskrevet over, er for øvrig den samme som ble benyttet i arbeidet med Utvidet Fremskaffelsesløsning (UFL) som lå til grunn for valget av F-35 i 2008. Det vises i denne sammenheng til UFL og rapporten fra ekstern kvalitetssikrer som ble offentliggjort i forbindelse med kandidatvalget i 2008 (begge tidligere oversendt Stortinget). Med basis i dette er prisvekst i perioden januar 2008 til juni 2011 beregnet til 12,8 prosent, tilsvarende en årlig prisvekst på om lag 4,5%.

Denne indeksens historiske utvikling viser en tilsvarende utvikling som beregningsmodellens forutsetninger om fremtidig prisvekst. I grunnkalkylen for den forventede anskaffelseskostnaden er det tatt høyde for en prisvekst på tilsvarende nivå. Dette innebærer at fremtidig teknisk prisjustering av den presenterte anskaffelseskostnaden på nå 61 milliarder reelle 2011-kroner vil være på nivå med den normale inflasjonen.

Som valutaforutsetning benyttes en forventet fremtidig dollarkurs (basert på observasjoner i valutamarkedet) for hvert enkelt år utbetalinger forventes å foregå. Dette er normal praksis når en må forholde seg til fremtidige valutakurser som usikkerhet i store offentlige anskaffelser. Disse observasjonene ligger til grunn for både prissettingen av selve anskaffelsen og i levetidsberegningene.

For å sikre at valutaforutsetningen er så objektiv som mulig er tidspunktet for observasjon fastsatt i god tid i forkant av at observasjonene gjøres. For den kostnadsoppdateringen som nå er gjennomført fastsatte man høsten 2010 at de to første ukene i desember 2010 skulle danne observasjonsperioden. Tilsvarende var valutaforutsetingene som lå inne i beregningene i 2008 basert på observasjoner i første kvartal 2008. Forskjellen i de to valutaobservasjonene fra hhv. 2008 og 2010 utgjør i gjennomsnitt om lag 6,6 prosent.

Prisvekst og endrede valutaforutsetninger har en kumulativ effekt og den samlede justeringen blir derfor 20,25 prosent i perioden (1,128 x 1,066 = 1,2025). Denne måten å forholde seg til prisvekst (inflasjon) og valuta er i tråd med etablert praksis for større investeringsprosjekter.

• 4. Det vises til den nevnte prisjusteringen på 20 %. Det bes om en forklaring på hvorfor departementet har valgt å fremstille dette som en teknisk justering, da det åpenbart har reell betydning for prisen Norge vil betale for anskaffelsen.

Svar:

Økningen betraktes som en teknisk justering for forventet inflasjon da det ikke er gjort noen endring i de grunnleggende prisestimatene for de enkelte planlagte anskaffelsene eller tidspunktene de er forventet å inntreffe.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål 3.

• 5. Regjeringen beregnet i 2008 den samlede levetidskostnaden på F-35 til 145 mrd. kroner. Det spørres om dette er en pris som er sammenliknbar med den prisen Stortinget ble fremlagt på 18 mrd. kroner, i at den reelle levetidskostnaden vil vise seg å være betydelig høyere enn et anslag på 145 mrd. skulle tilsi.

Svar:

Når det gjelder hva tallene 18 milliarder og 145 milliarder relaterer seg til vises det til svar på henholdsvis spørsmål 2 og spørsmål 1. Totalt sett er det Forsvarsdepartementets vurdering at kostnadsbildet, herunder også de totale levetidskostnadene, ikke er vesentlig endret og befinner seg innenfor usikkerhetsestimatet fra 2008, både når det gjelder anskaffelseskostnader og driftskostnader.

• 6. Det forstås slik at en betydelig andel av det nominelle prishoppet på 20 % mellom 2008 og 2011 skyldes en oppjustering av den forventede dollarkursen. Hva slags innvirkning har den oppjusterte forventede dollarkursen – isolert sett – på levetidskostnadsoverslaget fra 2008 på 145 mrd?

Svar:

Den oppjusterte forventede fremtidige dollarkursen vil isolert sett medføre at de delene av levetidskostnadene som skal gjøres opp i US dollar vil øke. Det er her viktig å understreke at driftskomponenten ikke eksponeres på samme måte mot US dollar som investeringskomponenten. Samtidig understrekes det at de kursene som legges inn i kostnadsberegningene er punktavlesninger av markedets vurdering av fremtidig utvikling på den aktuelle valuta (såkalte forward kurser). Også slike forwardkurser må til en viss grad forventes å fluktuere over tid, og forventes endret ved kommende kostnadsoppdateringer.

Fluktueringer som vi har sett fra avlesningen lagt til grunn i 2008 og til avlesningen i 2011 er helt normalt. Eksempelvis viser en tilfeldig avlesning fra mars i år (ca. to måneder etter den som ligger til grunn for oppdateringen av kostnadsbildet nå i 2011) en valutastreng som er nær den valutastrengen som lå til grunn for beregningen i 2008. Denne type fluktuasjoner er derfor naturlig og må derfor også forventes ved fremtidige oppdateringer av kostnadsbildet.

• 7. Det refereres til svar nummer 5c på skriftlig spørsmål fra komiteen/Høyres stortingsgruppe. Det nevnes her til at det ikke er konkludert med hvorvidt de norske flyene skal driftes ut fra én eller to baser, og at dette vil ha betydning for drifts- og levetidskostnadene. I estimatet for levetidskostnader for 2008 der man landet på en samlet LCC på 145 mrd., har man det gått ut fra at man vil ha én eller to baser?

Svar:

I levetidskostnadsberegningen fra 2008 ble det blant annet tatt utgangspunkt i to baser for kampfly.

• 8. Det refereres til svar nummer 5c på skriftlig spørsmål fra komiteen/Høyres stortingsgruppe. Sitat: "I levetidskostnadsberegningene fra 2008 inngikk også estimater knyttet til drift av flyene. Korrigert for ulike drivstoffpriser, valutakurser og aktivitetsnivå, viste disse at driftskostnadene for F-35 kunne øke med inntil 40 % i forhold til dagens F-16." Vil en driftskostnad 40 % høyere enn for F-16 gjøre at levetidskostnadene vil nærme seg en det høye estimatet (165 mrd. 2008-kroner), eller regner man med at man med slike driftskostnader fortsatt vil kunne ligge midt i estimatet (145 mrd. 2008-kroner).

Svar:

I levetidskostnadsberegningen fra 2008, som summerte seg til 145 milliarder nåverdi 2008-kroner, lå det til grunn et driftskostnadsnivå som ville kunne innebære en økning på i størrelsesorden 40% sammenlignet med dagens F-16, jf. svaret på spørsmål 5c i komiteens brev av 25. mai i år.

• 9. Det refereres igjen til svar nummer 5c på skriftlig spørsmål fra komiteen/Høyres stortingsgruppe. Her skriver departementet: "Etter vår vurdering ligger det et betydelig potensiale for å redusere driftskostnadene gjennom smarte valg og kostnadseffektive løsninger i det videre arbeidet." Hva slags "smarte valg" og "kostnadseffektive løsninger" er det at det her kan være snakk om?

Svar:

Både i Forsvaret generelt og i kampflyprogrammet spesielt er det stor oppmerksomhet rundt levetidskostnader. Gjennom prosessen som skal lede frem til et nytt langtidsdokument utredes det nye løsninger for fremtidig basestruktur for Luftforsvaret. Forsvarets operative struktur med særlig fokus på Luftforsvaret gjennomgås og i den forbindelse utredes den mest optimale driftsløsning for F-35. I det internasjonale F-35-programmet vil vedlikehold og nye vedlikeholdsløsninger bli satt under lupen. Et viktig poeng når det gjelder bakgrunnstallene vi mottar fra amerikanske myndigheter er at de i stor grad er basert på historiske tall etter deres erfaringer med dagens våpensystemer. De tar i liten grad inn over seg at femtegenerasjonsflyene er konstruert for mer kostnadseffektive løsninger.

Gjennomgangen av Luftforsvarets basestruktur har til hensikt å finne frem til en mer effektiv struktur tilpasset et luftforsvar som er gradvis redusert i volum, men hvor antall baser i stor grad er beholdt. Selv om en del er gjort for å gjøre basene mer effektive, har særlig kampflybasene forblitt uendret i påvente av beslutningen om fremtidig struktur. Uansett om det vil bli opprettholdt en eller to kampflybaser er det et stort potensial for å utarbeide mer effektive løsninger for drift på stasjonene, eksempelvis gjennom investeringer i ny og mer moderne infrastruktur. Våre stasjoner er laget med tanke på spredningskonseptet og eksempelvis konsentrasjon av virksomheten vil kunne gi innsparinger.

I kombinasjon med mer effektive flystasjoner vil F-35s moderne vedlikeholdskonsept kunne gi betydelig effektivisering. F-35 legger et ytelsesbasert og internasjonalt vedlikeholdskonsept til grunn. Det internasjonale F-35 – programmet gjennomfører for tiden en såkalt Sustainment Baseline Review hvor målet er å komme fram til en modell eller "mal" for den mest kosteffektive løsningen. Her vil vi bli stilt overfor noen valg med hensyn til hvordan den nasjonale delen av understøttelsen skal innrettes, herunder også hvilke deler av dagens støttevirksomhet som eventuelt vil bli overflødiggjort.

Det internasjonale F-35-programmet bruker nå mye ressurser på å analysere og utarbeide forbedringer innen drift og vedlikehold. Man analyserer ned i den minste detalj for å komme fram til kostnadsdrivere og finne ut hvordan de best skal håndteres. For fremtidige analyser har de signalisert at de i større grad vil inkludere beregnet effekt av nye løsninger.

I det norske F-35-programmet ser vi på hvordan vi kan effektivisere den operative driften av F-35. Det ligger et stort potensial i å innføre moderne simulatorer i virksomheten. Andelen av treningsturene som kan flys i simulator vil bli betydelig høyere enn for F-16. Vi går også gjennom hvordan skvadronsdriften kan effektiviseres for å få en bedre utnyttelse av ressursene.

• 10. Dersom det skulle vise seg at innkjøp og/eller drift av F-35 skulle vise seg å bli dyrere enn antatt, vil departementet legge inn økte rammer til Forsvaret for å kompensere for dette, slik at økte kostnader for kampfly ikke belaster den øvrige forsvarsstrukturen?

Svar:

I St.prp. nr. 48 (2007-2008) ble det lagt til grunn at det kan avsettes 24 milliarder kroner innenfor forsvarsrammen til anskaffelse av nye kampfly, gitt at øvrige forutsetninger i planleggingen holder. Det ble videre anført at en full erstatning av kampflyvåpenet ville kreve betydelige investeringer utover dette nivået.

Regjeringen vil ta stilling til endelig antall fly/ambisjonsnivå og lokalisering samlet i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren våren 2012. Dette vil være en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning (antall baser og geografisk lokalisering) vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen og behovet for midlertidige eller varige økninger av forsvarsrammen.

• 11. Amerikanske myndigheter har planer om å kjøpe inn 2443 F-35 i forskjellige versjoner, mens partnerland har signalisert at de vil kjøpe inn rundt 600. Hva vil være konsekvensen for kostnadsbildet på både innkjøps- og driftssiden for det norske forsvaret dersom amerikanerne og/eller partnernasjonene kutter betydelig i antall innkjøpte fly som følge av større kostnader enn forventet? For eksempel dersom amerikanske innkjøp ble redusert med 500 fly?

Svar:

En reduksjon på totalt 500 fly vil sannsynligvis ha mindre betydning for både investerings- og driftskostnadene såfremt reduksjonen finner sted etter 2020. Programmet har større fokus på stabile produksjonsplaner frem til 2020 da dette påvirker enhetskostnaden for de årlige kontraktene. De forskyvninger som allerede har skjedd i perioden mot 2020 vil i noen grad kunne kompenseres av etterspørsel fra andre land utenfor partnerskapet.

• 12. Viseadmiral David Venlet, sjef for F-35 Joint Program Office i Pentagon, uttalte i april følgende til Reuters: "Realistically, I don't see it [Initial Operational Capability, IOC] being in 2016 for the Air Force or the Navy". 24. mai sa kontreadmiral David Philman at "[t]he 2016 date we feel is no longer valid" under en høring i senatet, og generalløytnant Herbert Carlisle sa i den samme høringen at IOC for USAF sannsynligvis vil bli utsatt med 2 år. Er det realistisk at det norske luftforsvaret kan nå IOC allerede i 2019, når amerikanerne selv ikke forventer å nå IOC med F-35A før i 2018?

Svar:

Ja, det er realistisk. Til tross for forsinkelsene knyttet til utviklingen av F-35 vil det være mulig for oss å nå Initial Operational Capability (IOC) i 2019. Det forutsetter imidlertid at vi kan operere fire treningsfly fra 2016 og gjennomfører hovedleveransen av fly i perioden 2018 til 2021. Full Operational Capability (FOC) planlegges oppnådd i løpet av 2023/2024.

• 13. Hva mener departementet vil være henholdsvis a) sikre, b) sannsynlige og c) mulige konsekvenser for den norske anskaffelsen av F-35 og F-35 treningsfly dersom Stortinget utsetter behandlingen av proposisjonen til våren 2012?

Svar:

Bestillingsprosessen som skal lede fram til leveranse i 2016 er regulert gjennom en egen avtale (Production, Sustainment and Follow-On MOU) som Norge ved forsvarsministeren skrev under i januar 2007. Leveranse i 2016 betinger at vi både oppdaterer vår leveranseplan i august 2011 og leverer en bestilling, en såkalt PPR (Participant Procurement Request), innen utgangen av 2011. Utsetter vi beslutningen om anskaffelse av fly til 2012, betyr dette at det tidligste tidspunkt for levering av treningsfly blir i 2017.

En utsettelse av beslutningen om anskaffelse av fire treningsfly til 2012, med påfølgende leveranse av flyene i 2017, vil bety at vi vil ha færre instruktører tilgjengelige for utdannelse av nye piloter i 2018 når oppstart for hovedleveransen av fly skal finne sted, sett i forhold til opprinnelig plan. Dette vil mest sannsynlig medføre at vi vil måtte endre leveringsplanen fra og med 2018 for å harmonisere utdannelseskapasiteten med leveransene av F-35. Det vil bety en redusert utdanningstakt og en utsettelse av IOC (Initial Operational Capability) og FOC (Full Operational Capability). Det vil bety en lengre periode med samdrift av F-16 og F-35. Det er sannsynlig at F-16 må flys til slutten av bufferperioden, det vil si til 2023. Vi vil med andre ord ved en slik beslutning allerede ha "brukt opp" vår buffer når det gjelder F-16s levetid.

Hovedhensikten med å beslutte anskaffelse av fire treningsfly i 2011 er å sikre en tilfredsstillende kampflykapasitet i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35. Kampfly er en avgjørende kapasitet for Norges forsvarsevne, og hvis kampflyvåpenets operative evne går under et visst nivå vil vår evne til å hevde vår suverenitet bli betydelig svekket.

Våre F-16 nærmer seg slutten på sin levetid, og i 2020 er det 40 år siden de første flyene landet i Norge. Jo nærmere vi kommer slutten av flyenes levetid, jo større er risikoen for at vi ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskapsstatus pga. utfordringer ved vedlikeholdet. Det er særlig utfordringer knyttet til flyskrogenes tilstand. Forsvarsdepartementet har utført studier som konkluderer med at det mest gunstige tidspunkt for utfasing av F-16 er i tidsrommet 2016-2020, med en buffer til 2023. Det fremkommer imidlertid veldig klart av rapportene at jo nærmere vi kommer slutten på levetiden, jo mer usikkerhet vil det være rundt flyenes tilstand. Vi møter daglig utfordringer, blant annet behov for hyppige utbedringer av sprekker i flyskrogene. Disse problemene forventes å øke fram mot 2020.

Planen som lå til grunn i 2008 forutsatte innfasing av F-35 fra 2016, hvor innfasingen skulle være ferdigstilt innen utgangen av 2020. I vår reviderte plan, som er tilpasset den amerikanske restruktureringen av F-35 programmet, vil innfasingen bli ferdigstilt i 2021 og F-16 utfases etter 2020. Ved å utsette beslutningen til 2012, med leveranse fra 2017, vil vi ha brukt opp den bufferen vi har i forhold til F-16s levetid. Usikkerheten rundt kampflyvåpenets operative evne i vekslingsfasen vil således øke.

For at vi skal innfase nye kampfly og la F-35 ta over beredskapskravene før F-16 er utfløyet, må vi få til en mest mulig effektiv innfasingsperiode. Det er begrenset kapasitet til utdanning av F-35 personell i USA og vi må utnytte den kapasiteten som finnes på best mulig måte. Derfor må vi være godt forberedt når hovedleveransen kommer i 2018. Dette kan best gjøres ved at vi anskaffer treningsfly og starter opplæring av instruktører i 2016.

Norge har i dag stor troverdighet i det flernasjonale F-35-programmet. Det er slik at den norske kampflyprosessen hittil har vært en strengt regulert, og for alle parter forutsigbar prosess. Forsvarsdepartementet har en klar forståelse av at denne forutsigbarheten, det at kommuniserte planer er blitt fulgt opp med de nødvendige beslutninger, både har styrket vår stilling og anseelse i det flernasjonale partnerskapet og styrket leverandøren Lockheed Martins motivasjon til å utvikle og konkretisere industriplanen som omhandler mulige oppdrag for norsk industri. Det at Lockheed Martin har vært villig til å legge betydelige kontrakter til norske bedrifter, uten at Norge ennå har forpliktet seg til å anskaffe et eneste fly, er et tydelig tegn på sistnevnte.

Vår satsning på Joint Strike Missile, det vil si muligheten for å etablere et flernasjonalt samarbeid etter trinn 2 – noe som anses som helt nødvendig for å fortsette realiseringen av missilet, er i tillegg avhengig av at Norge har en troverdig fremdrift på den nasjonale kampflyanskaffelsen. Fire treningsfly fra 2016, noe som muliggjør IOC fra 2019, er et viktig element i dette.

Ved å utsette beslutningen om anskaffelse av fire treningsfly til 2012, vil flyene tidligst kunne leveres i 2017. F-16 vil med stor sannsynlighet måtte opereres helt til 2023, det vil si helt til ytre grense av den bufferen vi har planlagt med i forhold til F-16s levetid. Dette vil bety en økt usikkerhet knyttet til kampflyvåpenets operative evne i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35, og vi kan risikere at kampflyvåpenet ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholds status på det tidspunktet.

• 14. Dersom Stortinget først behandler proposisjonen våren 2012, når vil departementet anta at vi vil kunne få levert treningsfly?

Svar:

Bestillingsprosessen som skal lede fram til leveranse i 2016 er regulert gjennom en egen avtale (Production, Sustainment and Follow-On MOU) som Norge ved forsvarsministeren skrev under i januar 2007. Leveranse i 2016 betinger at vi både oppdaterer vår leveranseplan i august 2011 og leverer en bestilling, en såkalt PPR (Participant Procurement Request), innen utgangen av 2011. Utsetter vi beslutningen om anskaffelse av fly til 2012, betyr dette at det tidligste tidspunkt for levering av treningsfly blir i 2017.

• 15. Det refereres til svar nummer 2 på skriftlig spørsmål fra komiteen/Høyres stortingsgruppe. Der skriver departementet blant annet at "Overgangen til priskontrakt (som for øvrig skjedde to år før opprinnelig planlagt) gir bedre forutsigbarhet i forhold til en forventet prisutvikling i henhold til forventet lærekurve." Overgangen fra kostnadskontrakter med tak til en priskontrakt med incentiver fremstilles i dette svaret som positivt. Men medfører det ikke riktighet at overgangen fra kostnadskontrakter med tak til priskontrakt med incentiver ble fremtvunget av uventet høy prisstigning i de tre første kontraktene?

Svar:

Overgangen fra kostnadskontrakter til priskontrakt med incentiver (US: "fixed-price-incentive-fee (firm target) contract") i forbindelse med lavrateproduksjonskontrakt nr. 4 må ses på som ett av mange tiltak amerikanske myndigheter iverksatte i forbindelse med restruktureringen av F-35 programmet i 2010. Overgangen mellom disse to kontraktstypene skjedde to år før planlagt, og vil gi kundene større forutsigbarhet med hensyn til kostnadene.

Det er positivt at leverandøren Lockheed Martin var i stand til å imøtekomme kravene om en fastpristype kontrakt på nåværende stadium, etter at kun 31 produksjonsfly var satt i bestilling. Dette kontraktsregimet planlegges også gjennomført på lavrateproduksjonskontrakt nr. 5 (som etter planen skal inngås til høsten). Fra og med lavrateproduksjonskontrakt nr. 6 (som etter planen vil inngås i 2012, og som omfatter flyleveranser til USA, Italia og Australia i 2014, totalt 38 fly) planlegges det overgang til rene fastpriskontrakter (US: "Firm Fixed Price").

En norsk bestilling av fire treningsfly ultimo 2011, som en del av lavrateproduksjonskontrakt nr. 8 og med formell kontraktsinngåelse i 2014, vil således være en ren fastpriskontrakt og derfor gi oss god forutsigbarhet i forhold til kostnadene for flyene. Etter gjeldende planer vil denne kontrakten omfatte flyleveranser på i underkant av 100 fly til de fleste av partnerlandene.

• 16. Det refereres til svar nummer 9 på skriftlig spørsmål fra komiteen/Høyres stortingsgruppe. Det nevnes her at Storbritannia har planer om å kjøpe 138 F-35. Medfører det ikke riktighet at dette er tallet er kuttet betydelig i forbindelse med SDSR (Strategic Defence and Security Review) som kom i fjor høst? Og har ikke også Australia kuttet i det antatte antallet innkjøp?

Svar:

I forbindelse med SDSR besluttet Storbritannia å anskaffe F-35C ("Carrier Version"), og ikke F-35B ("Short take off and vertical landing") som tidligere annonsert. Vi har ikke registrert at antall fly ble diskutert i forbindelse med SDSR, og plantallet Storbritannia opererer med er fortsatt 138 fly. Når det gjelder Australia så er plantallet fortsatt 100 fly.

• 17. Hvilke andre land har gjort formelle vedtak om å gå til innkjøp av F-35 kampfly til treningsformål som et ledd i sitt anskaffelsesprogram, i likhet med det regjeringen foreslår for Stortinget i proposisjonen?

Svar:

Alle land som anskaffer F-35, det være seg partnerland eller 3. land, må anskaffe fly til treningsformål som en del av anskaffelsen. Det gir ingen mening å anskaffe fly uten samtidig å sette av materiell til treningsformål.

Norge og øvrige partnerland har forpliktet seg til å stille med fly og tilhørende nødvendig utstyr i et antall bestemt av hvor mange piloter den enkelte nasjon har behov for å utdanne. Det vil i overskuelig fremtid ikke være mulig å få utdannet eget personell uten å samtidig stille med egne fly.

Tre av partnerlandene, USA, Storbritannia og Nederland, har også kontraktsfestet fly til testformål. Vi antar at også disse flyene initielt vil bli benyttet til trening.

Vi er kjent med at partnerlandene USA, Storbritannia, Italia og Australia har inne forpliktende bestillinger for flyleveranser i årene før 2016, herunder også treningsfly. Som eksempel: Italia planlegger leveranse av de fire første flyene i 2014. Disse flyene vil bli plassert på det flernasjonale treningssenteret i USA. Italia har startet den formelle bestillingsprosessen for å få disse flyene levert, og formell kontraktsinngåelse vil skje i 2012 (lavrateproduksjonskontrakt nr. 6). Akkurat det samme gjelder for Australia: De har startet bestillingsprosessen for leveranse av to treningsfly i 2014.

• 18. Regjeringen begrunner i proposisjonen nødvendigheten av å fatte beslutning om kjøp av F-35 kampfly til treningsformål nå med behovet for å sende et tydelig signal om at Norge er en pålitelig partner i F-35-programmet. Hvorfor er det nødvendig å sende et slikt signal?

Svar:

Det understrekes at hovedbegrunnelsen for å anskaffe fire treningsfly med leveranse i 2016 er behovet for å starte utdanning og konvertering av piloter og teknisk personell for å forberede hovedleveransen av fly som etter planen starter i 2018. En slik innfasing er gjort for å kunne nå en initiell operativ evne (IOC) på F-35 i 2019 og derigjennom sikre en minste akseptabel operativ kampflykapasitet i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

I tillegg er det slik at den norske kampflyprosessen hittil har vært en strengt regulert og for alle parter forutsigbar prosess. Forsvarsdepartementet har en klar forståelse av at denne forutsigbarheten, det at kommuniserte planer er blitt fulgt opp med de nødvendige beslutninger, både har styrket vår stilling og anseelse i det flernasjonale partnerskapet og styrket leverandøren Lockheed Martins motivasjon til å utvikle og konkretisere industriplanen som omhandler mulige oppdrag for norsk industri. Det at Lockheed Martin har vært villig til å legge betydelig kontrakter til norske bedrifter, uten at Norge ennå har forpliktet seg til å anskaffe et eneste fly, er et tydelig tegn på sistnevnte.

Satsningen vår på Joint Strike Missile, det vil si muligheten for å etablere et flernasjonalt samarbeid etter trinn 2 – noe som anses som helt nødvendig for å fortsette realiseringen av missilet, er i tillegg avhengig av at Norge har en troverdig fremdrift på den nasjonale kampflyanskaffelsen. Fire treningsfly fra 2016, noe som muliggjør IOC fra 2019, er et viktig element i dette.

• 19. Statsråden understreket i høringen 6.6.11 at beslutning om kjøp av treningsfly nå er nødvendig av hensyn til utfasingen av dagens F-16 i 2023, når F-16 når slutten av sin operative levetid. Statsråden opplyste samtidig at Danmark har utsatt sin beslutning om valg av nytt kampfly til nærmere 2014, og at de dermed er i en situasjon hvor de ikke vil kunne ta imot noe fly før 2018. Hva er det som gjør at Danmark kan legge til grunn en lengre levetid for sine eksisterende fly enn Norge?

Svar:

Norges vurderinger må være basert på våre egne behov for militære kapasiteter. Danmark har i mange henseende fulgt det samme sporet som Norge når det gjelder valg av nye kampfly og prosessen relatert til dette. Danmark har vært en del av utviklingsprogrammet (System Development and Demonstration – SDD) for F-35 siden 2002. Før dette hadde både Norge og Danmark også deltatt i Concept Development Program (CDP), hvor Boeing og Lockheed Martin konkurrerte om å utvikle neste generasjons kampfly. Lockheed Martin vant til slutt konkurransen høsten 2001 med sitt fly F-35 Joint Strike Fighter.

Norge og Danmark har felles avtale (MoU) for vår deltagelse i SDD, og begge landene betaler ca. 125 millioner dollar hver for deltakelsen i denne fasen. Norge ved forsvarsministeren signerte 31. januar 2007 den multilaterale myndighetsavtalen (Production, Sustainment and Follow on Development – PFSD). Denne avtalen legger grunnlaget for en fremtidig anskaffelse, drift og videreutvikling av F-35 i et 45-års perspektiv. Danmark undertegnet avtalen som niende og siste F-35-partnerland våren 2007.

I likhet med Norge har Danmark gjennomført en strukturert nedvalgsprosess for å velge fremtidig kampflykandidat, men har i motsetning til oss ikke hatt en formell forespørsel ute i markedet til aktuelle kandidater. Danmark har nøyd seg med informasjonsinnhenting (Request for Information) i to omganger (hhv. i 2005 og 2007), og de har ennå ikke valgt fremtidig kampfly. Fortsatt vurderer de kandidatene F-35, JAS Gripen NG og F-18 Super Hornet.

Det danske Forsvarsministeriet besluttet i mars 2010 å utsette avgjørelsen knyttet til hvilken type kampfly det danske forsvaret skal ha. Man har samtidig vært tydelig på at den danske deltakelsen i det flernasjonale F-35 programmet fortsetter som før. Danskene begrunnet utsettelsen av nedvalget med at man gjennom en ny evaluering av dagens F-16 flåte har kommet frem til at det vil være mulig å fly F-16 litt lenger enn man først så for seg. Det er her viktig å understreke at danskene har redusert antall operative F-16 fly fra 48 til 30, samtidig som de fortsatt vil ha 48 flyskrog å fordele timebelastningen for de operative flyene på, og dermed kunne fly de flyene som benyttes lenger. Danske F-16 har fløyet færre timer enn de norske F-16 flyene. Vi er for øvrig ikke kjent med at danskene har konkludert med endelig utfasingstidspunkt/-periode.

Kampfly er holdt utenfor det såkalte forsvarsforliket i Danmark og de politiske partiene er derfor frie i forhold til forliket som ble inngått i fjor. Forliket stadfester imidlertid at Danmark har et behov for nye kampfly. Videre står det i forliket at en beslutning om nye kampfly skal tas før forliksperioden er omme i 2014. Typevalg vil bli tatt en gang mellom 2012 og utgangen av forliksperioden. Leveranser av nye fly vil da tidligst kunne skje fra 2018, realistisk sett trolig enda senere.

I den danske beslutningsprosessen er det fem såkalte pilarer; militærfaglig anbefaling, økonomi, industrisamarbeid, sikkerhetspolitikk og til slutt strategiske aspekter (eksempelvis valg av samarbeidspartnere). Forsvarsministeriets oppsummerende rapport skal så danne et grunnlag for forhandlinger med forlikspartiene om endelig typevalg. Når det gjelder antall nye fly så har Danmark endret sine plantall fra 48 til 30 fly.

• 20. Statsråden opplyste i høringen at departementet som del av grunnlaget for forslaget i proposisjonen har gjennomført en oppdatering av kostnadsbildet for hele anskaffelsen av totalt 56 F-35 inkludert våpen og logistikk, og at det er utarbeidet oppdaterte usikkerhetsanalyser både for de fire flyene til trening, og for JSM. Hva viser resultatene av den nye usikkerhetsanalysen hva gjelder de fire treningsflyene som regjeringen nå foreslår å bestille?

Svar:

Usikkerhetsanalysen viser at forventet anskaffelseskostnad for de fire treningsflyene er 4,4 milliarder reelle 2011 kroner (P50). Den anbefalte kostnadsrammen, som inkluderer usikkerhetsavsetning, er på 4,8 milliarder reelle 2011 kroner (P85). Det vises her også til rapporten fra ekstern kvalitetssikrer oversendt komiteen som vedlegg til brev av 1. juni i år.

• 21. Hva vil etter statsrådens vurdering være de viktigste positive effektene og de viktigste negative effektene av å utsette Stortingets beslutning om kjøp av F-35 kampfly til treningsformål til henholdsvis høsten 2011 og våren 2012?

Svar:

Forsvarsdepartementet mener at behovet for fire fly til treningsformål er grundig dokumentert. Beslutningsunderlaget har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Videre mener Forsvarsdepartementet at den formaliserte bestillingsprosedyren som ligger i inngåtte avtaler må legges til grunn.

I lys av statusen i det pågående arbeidet med å utarbeide ny langtidsplan for forsvarssektoren, vil en utsettelse av beslutningen til høsten 2011 i liten grad medføre et bedre beslutningsgrunnlag for Stortinget enn det foreliggende. Eksempelvis vil ikke regjeringens anbefaling knyttet til lokalisering av flyene, eller andre eventuelle endringer i Luftforsvarets struktur foreligge.

For del to av spørsmålet vises det til svar på spørsmål 13.

• 22. Hvilke følger vil det foreliggende kostnadsbildet for drift og investering av kampfly etter statsrådens mening ha for Luftforsvarets basestruktur og øvrig aktivitet?

Svar:

Norge har valgt F-35 som sitt nye kampfly og dette systemet vil i likhet med eksisterende kampfly være ryggraden i Luftforsvaret som den resterende luftforsvarsstrukturen skal bygges rundt. Det nye flyet har andre egenskaper og stiller noe andre krav til baseløsningen enn de gamle kampflyene. Som en del av denne fremskaffelsen skal det velges en lokalisering for de nye flyene. Parallelt med arbeidet med hvor de nye kampflyene skal ha sin hovedbase, vil vi derfor også vurdere endringer i øvrige deler av Luftforsvarets flyplasstruktur. Dette vil være en del av arbeidet med ny langtidsplan.

Luftforsvaret er i dag lokalisert på åtte fly- og luftforsvarsstasjoner, pluss to skoler og tre helikopterdetasjementer, totalt 13 steder som Luftforsvaret driver styrkeproduksjon eller operativ virksomhet fra. Dette er først og fremst et resultat av historisk arv og reflekterer ikke Luftforsvarets behov i dag eller i fremtiden. En unødvendig stor basestruktur medfører unødvendig høye driftskostnader hvilket igjen går ut over den operative aktiviteten. Denne utfordringen er det nødvendig å gripe fatt i, og innfasingen av et nytt kampfly legger forholdene til rette for nettopp det.

På denne måten vil anskaffelsen av F-35 være retningsgivende for den videre utviklingen av norsk luftmakt. Det nye kampflyet er ikke bare dimensjonerende for hvor den eller de nye kampflybasene skal ligge, men flyene er dermed også en viktig premissleverandør for den videre utvikling av Luftforsvarets øvrige basestruktur.

Regjeringen tar sikte på å fatte lokaliseringsbeslutning og endelig beslutning knyttet til antall kampfly, finansiering og ambisjonsnivå samlet våren 2012, som en del av den nye langtidsplanen for forsvaret.

• 23. Statsråden sa i høringen at hun ikke hadde det funnet det hensiktsmessig å legge fram nye oppdaterte analyser av levetidskostnadene for F-35. Har departementet foretatt en oppdatering av levetidskostnadene for F-35 basert på status knyttet til tidspunktet for avgjørelse av øvingsflykjøpet?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 1.

Vedlegg 4

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 8. juni 2011

Svar på tilleggsspørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 6. juni 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2010–2011)

• 1. Ligger antallet kampfly fast på 56 F-35 inklusiv opplæringsflyene, eller vil dette antallet kunne bli redusert som følge av økonomiske forutsetninger knyttet til anskaffelse og/eller drift?

Svar:

Regjeringen vil legge frem en anbefaling knyttet til anskaffelse og implementering av nye kampfly, som en del av den nye langtidsplanen for Forsvaret, våren 2012. Denne anbefalingen vil bygge på en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen, samt behovet og grunnlaget for midlertidige eller varige økninger av forsvarsrammen.

• 2. Vil basevalg, i antall og plassering, for kampflyene bli påvirket av kostnadsbildet knyttet til anskaffelse og/eller drift av de nye flyene?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 1 over.

• 3. Hva er den øvre grense for anskaffelseskostnad per F-35 inklusiv våpen og logistikk regjeringen kan akseptere?

Svar:

Det oppdaterte kostnadsbildet knyttet til anskaffelse av nye kampfly er i liten grad endret i forhold til det Stortinget ble orientert om i 2008. Regjeringen mener derfor at det foreligger et godt grunnlag for å gå videre i anskaffelsesprosessen. Hvis det skulle vise seg på et senere tidspunkt at kostnadene skulle avvike vesentlig fra hva som er lagt til grunn, vil det her, som i alle andre anskaffelsesprosesser, være nødvendig å vurdere selve grunnlaget for anskaffelsen. Det er lite som tyder på at dette vil skje. I tillegg er det slik at alle våre fly, treningsflyene inkludert, vil anskaffes gjennom fastpriskontrakter, se svaret på spørsmål 4 under.

Tilbudet fra amerikanske myndigheter av april i 2008 bygger på at prisen beveger seg nedover i en kurve etter hvert som produksjonstakten øker, den såkalte lærekurveeffekten. Prisutviklingen frem til nå har fulgt denne nedadgående kurven – i tråd med våre forventninger. Det er siden 2007 og frem til i dag inngått fire kontrakter (ingen norske foreløpig) for leveranser av til sammen 63 serieproduserte fly. De tre første kontraktene som er inngått er såkalte kostnadskontrakter med tak, mens den fjerde inngåtte kontrakten er en priskontrakt med incentiver. Overgangen til priskontrakt (som for øvrig skjedde to år før opprinnelig planlagt) gir bedre forutsigbarhet i forhold til en forventet prisutvikling i henhold til forventet lærekurve.

Før de fire første norske flyene skal leveres forventes i underkant av 200 fly å være produsert. Før hovedleveransen etter planen starter i 2018, er det forventet produsert i overkant av 400 fly. Forsvarsdepartementet forventer at stykkprisen fortsatt følger den forventede nedadgående kurven.

• 4. Vil regjeringen kreve en garanti for å sikre et øvre tak knyttet til anskaffelseskostnaden per fly?

Svar:

Overgangen fra kostnadskontrakter til priskontrakt med incentiver (US: "fixed-price-incentive-fee (firm target) contract") i forbindelse med lavrateproduksjonskontrakt nr. 4 må ses på som ett av mange tiltak amerikanske myndigheter iverksatte i forbindelse med restruktureringen av F-35 programmet i 2010. Overgangen mellom disse to kontraktstypene skjedde som nevnt over to år før planlagt, og vil gi kundene større forutsigbarhet med hensyn til kostnadene.

Det er positivt at leverandøren Lockheed Martin var i stand til å imøtekomme kravene om en fastpristype kontrakt på nåværende stadium, etter at kun 31 produksjonsfly var satt i bestilling. Dette kontraktsregimet planlegges også gjennomført på lavrateproduksjonskontrakt nr. 5 (som etter planen skal inngås til høsten). Fra og med lavrateproduksjons-kontrakt nr. 6 (som etter planen vil inngås i 2012, og som omfatter flyleveranser til USA, Italia og Australia i 2014, totalt 38 fly) planlegges det overgang til rene fastpriskontrakter (US: "Firm Fixed Price").

En norsk bestilling av fire treningsfly ultimo 2011, som en del av lavrateproduksjonskontrakt nr. 8 og med formell kontraktsinngåelse i 2014, vil således være en ren fastpriskontrakt og vil derfor gi oss god forutsigbarhet i forhold til kostnadene for flyene. Etter gjeldende planer vil denne kontrakten omfatte flyleveranser på i underkant av 100 fly til de fleste av partnerlandene.

Vedlegg 5

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 9. juni 2011

Svar på tilleggsspørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 9. juni 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2010–2011)

• 1. Hvor mange år vil det gå / vil det ha gått mellom henholdsvis kontraktsfesting av kjøp av treningsfly og leveranse av treningsfly for andre partnerland, som for eksempel USA, Australia, Nederland og Storbritannia? Medfører det riktighet at Israel vil få levert treningsfly i 2014 etter kontrakt fra 2010, og at Australia vil få levert treningsfly i 2016 selv om de ikke forventes å undertegne kontrakt før i 2012?

Svar:

Alle partnerland forholder seg til den nøyaktig samme prosessen knyttet til bestilling, kontraktsfesting og leveranser av fly, det være seg fly til treningsformål eller til operativ bruk.

Prosessen for partnerlandene er firedelt: Bekreftelse av innmeldte planer om anskaffelse, formell bestilling av fly (fire år før levering), kontraktsinngåelse (to år før levering) og selve flyleveransen. Både Italia og Australia ønsker å få levert treningsfly i 2014, for stasjonering på det flernasjonale treningssenteret i USA. Disse flyene er allerede bestilt, landene har begynt å betale for deler med lang leveransetid, kontrakten vil inngås i 2012 og flyene leveres i 2014. Den formelle bestillingen skjer altså før kontrakten inngås.

Israel er ikke et F-35-partnerland, og vi kjenner ikke til hvilket konkrete anskaffelsesregime dette landet må forholde seg til. Vi registrerer imidlertid at Israel planlegger leveranser av fly i 2015.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål 17 i komiteens brev av 6. juni i år.

• 2. Er det riktig oppfattet at beregningene knyttet til flyvalg, og de budsjettall som ble gitt til Stortinget i 2008 var basert på neddiskontering i forhold til tidsplanen for utgiften, og uten tillegg for forventet realprisvekst i samme periode?

Svar:

Tallene som ble oppgitt var beregnet i nåverdi 2008-kroner. Dette betyr at tallene var neddiskontert i forhold til tidsplanen for utgiftene. De enkelte utgiftsposter på tidsplanen var samtidig justert for forventet realprisvekst utover ordinær inflasjon før neddiskonteringen ble gjennomført.

• 3. I departementets svar til spørsmålene 2 og 3 av 6. juni redegjøres det for de beregningsprinsipper som er benyttet. Er det samsvar mellom realprisveksten (årlig 4,5 %) som ligger til grunn for beregningen av anskaffelsesomkostningene til 61 mrd kr, og den kompensasjonen for realprisvekst som for tiden gis i bevilgningene til Forsvaret?

Svar:

Når prosjekter som har utbetalinger utover i tid planlegges, legges den forventede differansen mellom realprisveksten, som forventes for det konkrete prosjektet, og den kompensasjon Forsvaret forventes å få, inn i estimatene. I den forventede anskaffelseskostnaden på 61 milliarder reelle 2011-kroner er derfor forventet realprisvekst utover forventet kompensasjon beregnet inn.

• 4. Hvordan vil estimatene på 61 mrd kr for anskaffelse og 11 mrd i "usikkerhetspotten" påvirkes dersom valutausikkerheten trekkes ut av førstnevnte og legges inn i usikkerheten?

Svar:

Det er ikke beregnet inn valutausikkerhet i den forventede anskaffelseskostnaden på 61 milliarder reelle 2011-kroner. Estimatet er beregnet ved å gange alle forventede utbetalinger med forventet dollarkurs på utbetalingstidspunktet. Den forventede kursen er basert på observasjoner i valutamarkedet, jf. svar på spørsmål 6 i komiteens brev av 6. juni i år. Estimatet på 61 milliarder vil derfor ikke påvirkes.

• 5. I hvor stor grad vil forventet LCC påvirkes av om det velges én kampflybase? Det bes om et estimat, og det forventes ikke nøyaktige beregninger.

Svar:

I hvor stor grad LCC-beregningen vil endres ved en enbaseløsning vil avhenge av hvilken base og hvilket logistikkonsept som velges. De ulike basealternativene har ulike tilpasningsbehov for å kunne fungere som kampflybase og prisen for disse tilpasninger og tilknyttet kostnad for nødvendig logistisk støtte vil også variere avhengig av løsning som velges. Det forventes at en enbaseløsning vil gi innsparinger knyttet til organisasjon, vedlikeholdsressurser, forsyningsopplegg, samt utdanning og trening. Samtidig, vil enbaseløsning innebære økt flyaktivitet på den valgte basen, som igjen krever en mer omfangsrikt støtteapparat på denne.

Med det omfanget av uavklarte inngangsverdier som foreligger på nåværende tidspunkt, jf. også svar på spørsmål 1 i komiteens brev av 6. juni i år, har ikke Forsvarsdepartementet grunnlag for å gi det estimatet som etterspørres.

Vedlegg 6

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 10. juni 2011

Svar på tilleggsspørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 10. juni 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2010–2011)

Ytterligere tilleggsspørsmål til Forsvarsdepartementet i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S (2010–2011).

Spørsmål fra Høyre:

I svar på spørsmål av 6. juni 2011 redegjøres det for oppjusteringen av priser fra 2008-nivå til 2011-nivå. Det vises i svar på spørsmål 3 til at prisveksten på teknologi, herunder kampfly, er omtrent dobbelt så høy som KPI (4,5 %). Det vises videre til at dette ble tatt hensyn til ved beregning av total anskaffelseskostnad (svar på spørsmål 3, 4. ledd, 1. punktum). Man har så vidt vi forstår ikke forutsatt at flyene skulle leveres i 2008 til 2008-priser, men tvert i mot på det faktisk estimerte leveransetidspunktet, og til prisene på dette tidspunktet. Dette finner vi i så fall betryggende. Så vidt vi forstår er prisene deretter (implisitt eller eksplisitt) nedjustert til 2008-kroner med utgangspunkt i forventet KPI. Når man så senere oppjusterer prisene igjen, må man selvfølgelig bruke samme indeks. Kostnadsestimatet vil dermed følge KPI, slik det er redegjort for i svar på spørsmålet 3, 5. ledd: ” I grunnkalkylen for den forventede anskaffelseskostnaden er det tatt høyde for en prisvekst på tilsvarende nivå. Dette innebærer at fremtidig teknisk prisjustering av den presenterte anskaffelseskostnaden på nå 61 milliarder reelle 2011-kroner vil være på nivå med den normale inflasjonen.”

Normal prisjustering ved omregning fra 2008-kroner til 2011-kroner vil altså være en ren KPI-justering, tilsvarende omtrent halvparten av oppjusteringen på 12,8 %. Av de omtrent 6 mrd dette utgjør i endret prisestimat, mener vi derfor at det bare er redegjort for en endring på omtrent 3 mrd. De resterende 3 mrd reelle 2011-kroner fremstår derfor som en reell kostnadsøkning det ikke er redegjort for.

På tross av at departementet har redegjort for at teknisk prisjustering vil være på nivå med den normale inflasjonen, har man valgt å oppjustere prisen med en teknologiindeks på nesten det dobbelte av inflasjonen.

• 1. Kan departementet forklare hvorfor det skulle være riktig å gjøre dette ved denne konkrete oppjusteringen?

Svar:

Den tekniske justeringen som i sum utgjør 6 milliarder kroner inneholder to komponenter. Den ene er justering for inflasjon i perioden. Den andre kommer som en følge av at neddiskonteringstidspunktet er endret fra 2008 til 2011. Begge elementer er derfor tekniske justeringer.

• 2. Kan departementet forklare hvorfor de eventuelt samme forutsetningene ikke skulle inntreffe i fremtiden, slik at estimatet også da må oppjusteres med vesentlig mer enn inflasjonen?

Svar:

I fremtidige prisjusteringer med utgangspunkt i anskaffelseskostnader oppgitt i reelle kroner, herunder den oppdaterte anskaffelseskostnaden på 61 milliarder reelle 2011-kroner, vil kun effekten av inflasjonen gjøre seg gjeldende. Effekten av endret diskonteringstidspunkt vil kun inntreffe når utgangspunktet er i nåverdikroner (neddiskonterte pengestrømmer).

- - - - - - - - - -

Leveransen i prosjektet har blitt forsinket med to til tre år i forhold forutsetningene i kostnadsberegningene fra 2008. I en sektor med forventet realprisvekst, og uten inngåtte fastprisavtaler, vil man normalt forvente at en slik forsinkelse fører til en kostnadsvekst i anskaffelsen (målt i reelle kroner) tilsvarende forventet kostnadsvekst i sektoren. Forsinkelsen i leveranseprogrammet burde slik sett føre til en forventet reell kostnadsøkning på mellom 2 og 3 mrd utover det som skyldes forskyvning av anskaffelsen i forhold til læringskurven i produksjonslinjen.

• 3. Har man i de oppdaterte kostnadstallene for anskaffelsen tatt hensyn til realkostnadsveksten på teknologivarer som følge av forsinkelsen i leveranseprogrammet?

Svar:

Ja, alle beregningskomponenter i kostnadsmodellen er tidsfastsatt og har tilknyttet en konkret vurdering av realprisvekst. I den oppdaterte kostnadsberegningen, slik den er presentert i Prop. 110 S (2010-2011), er den oppdaterte leveranseplanen lagt til grunn. Den realkostnadsveksten det spørres om er derfor tatt hensyn til.

• 4. Kan departementet bekrefte at denne kostnadsøkningen er inkludert i kostnadsøkningen på 3 mrd i estimatet, som det hittil ikke er redegjort for?

Svar:

Nei, kostnadsøkningen som følge av endret leveranseplan, sammenlignet med kostnadsberegningen fra 2008, inngår i kostnadsøkning på om lag 1 milliard kroner, som presentert i kapittel 3.1.6 i Prop. 110 S (2010-2011).

• 5. Kan departementet redegjøre for hva som ligger til grunn eventuelle deler av kostnadsøkningen som ikke kan forklares med realprisøkning i forsinkelsesperioden til leveranseprogrammet?

Svar:

Det er i utgangspunktet to reelle effekter som inntreffer som følge av forsinkelsen i leveranseplanen. Den ene er en endret lærekurveeffekt. Den andre er prisvekst. Begge er det tatt høyde for i den oppdaterte kostnadsberegningen.

• 6. Dersom overskridelsen ikke skyldes forsinkelse i leveranseprogrammet slik som skissert over, kan departementet redegjøre for hvorfor man mener at forsinkelsen ikke vil føre til en slik kostnadsvekst, eller hvorfor man ikke har valgt å ta hensyn til dette i det nye estimatet?

Svar:

Konsekvensene av forsinkelsen i leveranseplanen, sammenlignet med kostnadsberegningen fra 2008, inngår i kostnadsøkning på om lag 1 milliard kroner, som presentert i kapittel 3.1.6 i Prop. 110 S (2010-2011).

• 7. Dersom kostnadsveksten i henhold til forventet bransjespesifikk vekst som følge av forsinkelsen ikke er tatt med i det oppdaterte estimatet – bør estimatet i så fall økes ytterligere med inntil 3 mrd kroner?

Svar:

Forventet realprisvekst er med i det oppdaterte kostnadsbildet som er presentert i Prop. 110 S (2010-2011). Dette kostnadsbildet skal derfor ikke økes ytterligere.

- - - - - - - - - -

I svar på tidligere spørsmål 2 av 6.juni, er det redegjort for at neddiskonteringen er gjennomført med en realrentefot på 2 %. Dette faller omtrent sammen med realprisveksten på teknologivarer, og et forsinket leveranseprogram skulle derfor ikke forventes å gi utslag på et nåverdiestimat. Normal prisjustering ved omregning fra 2008-kroner til 2011-kroner vil igjen utgjøre omtrent halvparten av den angitte prisjusteringen på 6 mrd i nåverdiberegningen. Vi har lagt til grunn at de resterende 3 mrd, som det ikke er redegjort for, skyldes endret diskonteringsperiode. Vi er i så fall enige i at dette er en teknisk justering, og ikke en reell kostnadsvekst.

• 8. Kan departementet bekrefte denne fremstillingen, eller alternativt redegjøre for den resterende økningen på 3 mrd i nåverdiestimatet av anskaffelseskostnaden?

Svar:

Slik Forsvardepartementet oppfatter den ovennevnte fremstillingen, vurderes den å være korrekt.

Spørsmål fra KrF:

Spørsmål 1:

I departementets svar på skriftlig spørsmål nr. 13 fra komiteen av 6. juni opplyses følgende:

”Ved å utsette beslutningen om anskaffelse av fire treningsfly til 2012, vil flyene tidligst kunne leveranse i 2017. F-16 vi med stor sannsynlighet måtte opereres helt til 2023, det vil si helt til ytre grense av den bufferen vi har planlagt med i forhold til F-16s levetid. Dette vil bety en økt usikkerhet knyttet til kampflyvåpenets operative evne i vekslingsfasen mellom F-16 og F-35, og vi kan risikere at kampflyvåpenet ikke vil klare på opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholdsstatus på dette tidspunktet.”

• a) Hvordan underbygges en slik påstand, dvs at utsettelse med ett år av leveransen av treningsfly vil føre til at hele bufferen på to år spises opp?

Svar:

Ved leveranse av fire treningsfly i 2016 vil vi være i stand til å utdanne et antall instruktører i årene 2016 og 2017, som gjør oss i stand til å oppnå en nødvendig konverteringstakt av piloter ved start av hovedleveransen av fly i 2018. De fire første flyene av hovedleveransen i 2018 vil også leveres til det internasjonale treningssenteret i USA hvor vi da vil ha åtte fly og et antall instruktører, som innebærer at vi kan oppnå en så hurtig konvertering av flygere som mulig fra F-16 til F-35. Alle pilotene som skal konverteres fra F-16 til F-35 er avhengig av å holde kontinuiteten og ferdighetene vedlike frem til de starter konverteringskurs på F-35, noe som må gjøres på F-16.

Ved å utsette leveransen av fire treningsfly til 2017 vil vi ha for få utsjekkede instruktører ved inngangen til 2018 til å oppnå en optimal konverteringstakt av pilotene og det vil dermed ta lengre tid å fullføre konverteringen. Resultatet av en lavere konverteringstakt er behov for å operere F-16 lengre for å sikre kontinuitet på piloter og derigjennom en operativ kampflykapasitet. Etter våre beregninger vil en utsettelse av leveransen av treningsfly medføre at hele F-16 bufferen må benyttes, med de usikkerheter dette innebærer.

• b) Departementets svar på spørsmål nr 13 fra komiteen må forstås slik at det utelukkes at Norge eller andre partnerland ikke kan få levert eller stilt til disposisjon kampfly til treningsformål i 2016 dersom endelig bestilling ikke gjøres i år. Formell kontraktsinngåelse vil etter de planer departementet viser til uansett ikke skje før i 2014. Hvordan underbygger departementet påstanden om at en raskere innfasing ikke er mulig?

Svar:

Alle partnerland forholder seg til den samme prosessen regulert gjennom en egen avtale (Production, Sustainment and Follow-On Development MOU) som beskriver bestilling, kontraktsfesting og leveranser av fly, det være seg fly til treningsformål eller til operativ bruk. Norge har gjennom signeringen av denne avtalen i januar 2007 forpliktet seg til å følge denne prosessen.

Som denne prosessen beskriver betinger flyleveranse i 2016 at vi både oppdaterer vår leveranseplan i august 2011 og leverer en formell bestilling, en såkalt PPR (Participant Procurement Request), innen utgangen av 2011.

Det vises for øvrig til svar på spørsmål 1 i komiteens brev av 9. juni i år.

Spørsmål 2

I departementets svar av 8. juni på spørsmål 13 som ble oversendt fra komiteen 6. juni 2011 står følgende:

”Hovedhensikten med å beslutte anskaffelse av fire treningsfly i 2011 er å sikre en tilfredsstillende kampflykapasitet i vekslingsfasen mellom F-116 og F-35. Kampfly er en avgjørende kapasitet for Norges forsvarsevne, og hvis kampflyvåpenets operative evne går under et visst nivå vil vår evne til å hevde vår suverenitet bli betydelig svekket.”

Betyr dette at statsråden mener at en utsettelse av gjeldende sak til et bredere beslutningsgrunnlag foreligger våren 2012 vil føre til at ”vår evne til å hevde vår suverenitet vil bli betydelig svekket”?

Svar:

En utsettelse av anskaffelsen av fire fly til treningsformål vil forsinke utfasingen av F-16 og kan medføre at kampflyvåpenet ikke vil klare å opprettholde en tilfredsstillende beredskapsevne på grunn av F-16s vedlikeholdsstatus helt mot slutten av flyets levetid.

Dette vil i sin tur kunne medføre at vår evne til å hevde suverenitet i norsk luftrom vil bli betydelig svekket.