Eiendomsskatten er viktig for mange kommuner,
og dagens regelverk åpner for en rekke ulike utskrivingsalternativer.
Fleksibiliteten i eiendomsskatten har økt vesentlig de senere årene. Fra
2007 ble det adgang til å skrive ut eiendomsskatt på all eiendom
i hele kommunen, og fra 2011 ble det åpnet for å skrive ut eiendomsskatt
på all næringseiendom i hele kommunen.
En fleksibel eiendomsskatt gir kommunene mulighet
til best mulig å tilpasse skatten til lokale forhold. Etter gjeldende
rett blir utskrivingen av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom
begrenset dersom kommunen vil unnta næringseiendom fra utskrivingen,
ettersom eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom da bare kan skrives
ut i bymessig strøk. Det er uheldig, fordi skjerming av næringseiendom
bør være mulig selv om kommunen ut fra likhetshensyn vil skattlegge
all bolig- og fritidseiendom.
Departementet foreslår å øke fleksibiliteten
i eigedomsskattelova ytterligere ved å innføre et nytt utskrivingsalternativ.
Forslaget innebærer adgang til å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer
i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom.
Departementet viser til forslag til endring
av eigedomsskattelova § 3 første ledd.
Næringsdelen av jord- og skogbrukseiendom er separat
unntatt fra skatteutskrivingen etter eigedomsskattelova § 5 bokstav h,
og påvirkes derfor ikke av lovforslaget nå.
Departementet foreslår at endringen i eigedomsskattelova
trer i kraft fra og med skatteåret 2012. Det vises til forslag til
bestemmelse om ikrafttredelse.
Eiendomsskatt skal i henhold til eigedomsskattelova
§ 14 første ledd «så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i
skatteåret». For å overholde fristen må takseringen av de aktuelle
eiendommene være avsluttet noe tid i forveien. Det er kommunene
selv som vil være ansvarlig for å foreta taksering, med unntak for
kraftverk. For sen iverksettelse eller gjennomføring av takseringen
gir normalt ikke grunnlag for å oversitte fristen. Utskriving etter
fristen kan innebære at utskrivingen blir ugyldig.
For kommuner som ikke tidligere har skrevet
ut eiendomsskatt, eller ikke har taksert bolig- og fritidseiendom
mv., kan det bli vanskelig å overholde fristen for utskriving. Departementet foreslår
derfor en overgangsregel som gir frist til utgangen av juni 2012
for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt etter det foreslåtte
nye alternativet. Senere år vil den ordinære fristen i eigedomsskattelova
§ 14 gjelde.
Departementet har tidligere lagt til grunn at
innføring av et nytt utskrivingsalternativ innebærer et «særegent
forhold» som gir grunnlag for å gjennomføre ny alminnelig taksering,
jf. Prop. 1 LS (2010–2011) avsnitt 14.5.2. Etter departementets
vurdering vil dette også være tilfelle ved innføring av nytt alternativ
for utskriving med unntak for næringseiendom. Det kan være hensiktsmessig
å gjennomføre en fullstendig taksering, eksempelvis hvor kommunen
tidligere bare har skrevet ut i bymessig område, men nå ønsker å
skrive ut på bolig- og fritidseiendom mv. i hele kommunen. Alternativt
kan takseringen begrenses til ikke tidligere takserte eiendommer. Takseringen
må da tilpasses det eksisterende takstnivået i kommunen.
Det vises til forslag til overgangsregel under
V i utkastet til lov om endringer i eigedomsskattelova.
Innføring av et nytt utskrivingsalternativ kan føre
til at kommuner som tidligere ikke har hatt eiendomsskatt, velger
å skrive ut slik skatt. Videre kan kommuner som har skrevet ut skatt
etter eksisterende alternativer, velge å benytte den nye muligheten.
Førstnevnte forhold kan medføre en økning i provenyet
fra eiendomsskatten. Den sistnevnte muligheten kan føre til en reduksjon
i eiendomsskatteinntektene, særlig i de tilfeller hvor det finnes
større næringseiendommer i kommunen som i dag ilegges eiendomsskatt.
Det er ikke mulig å forutsi de valg kommunene her vil foreta. Departementet
har derfor ikke grunnlag for å tallfeste virkningene av de foreslåtte
endringene for kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter.
For kommuner som ikke tidligere har hatt eiendomsskatt,
vil det påløpe administrative kostnader til taksering og etablering
av et apparat i kommunen til håndtering av utskriving og innkreving
av skatten. I den sammenheng vises det til proposisjonens avsnitt
27.1 hvor det gis en orientering om arbeidet med å vurdere bruk
av de ligningsmessige formuesverdiene som skattegrunnlag ved utskriving
av eiendomsskatt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er enige med regjeringens
forslag om å øke kommunenes fleksibilitet ved utskriving av eiendomsskatt
og at næringseiendom skal kunne unntas. Disse medlemmer viser
imidlertid til Dokument 8:126 S (2010–2011) der disse medlemmer etterlyste
en begrensning i takstverdiene på næringseiendom. I mange kommuner
brukes tekniske verdier i stedet for markedsverdier. I mange næringssvake
kommuner har dette gitt som resultat at eiendomsskattegrunnlaget
er langt høyere enn markedsverdi. Disse medlemmer hadde
forventet at regjeringen hadde kommet med forslag på en begrensningsregel
i verdifastsettelsen i dette statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
imot eiendomsskatt, og ønsker å avvikle lov om eiendomsskatt, jf.
Dokument 8:137 LS (2010–2011) om å avvikle eiendomsskatten og Innst.
359 L (2010–2011). Disse medlemmer ønsker derfor
ikke å utvide eiendomsskattegrunnlaget på dette området.