Det internasjonale valutafondet (IMF) har 187 medlemsland.
Organisasjonen står sentralt i det globale samarbeidet om økonomiske
og finansielle spørsmål og gir kortsiktige lån og råd til land som
blir ramma av økonomiske kriser.
Stortinget samtykte i juni 2008 til at Noreg skulle
slutte seg til kvote- og røysterettsreforma som IMF-organa vedtok
i april 2008, jf. St.prp. nr. 58 (2007–2008) Om samtykke til endringer av
IMFs statutter for å utvide organisasjonens investeringsmandat og
for å gjennomføre en reform av kvoter og stemmerett, og om samtykke til
en økning av Norges kvote i IMF og Innst. S. nr. 284 (2007–2008).
Denne reforma overførte røystevekt frå dei tradisjonelle industrilanda
til utviklingsland og framveksande økonomiar og auka røystevekta
til låginntektslanda. I mange medlemsland tok det lang tid å ratifisere
reforma, og ho tredde først i kraft 3. mars i år.
Finanskrisa synte eit behov for å auke utlånsevna til
IMF monaleg. Samstundes ønskte mange at fordelinga av ansvar og
innverknad i IMF raskare skulle tilpassast den auka økonomiske og
politiske tyngda til framveksande økonomiar. I april 2009 blei IMF
sin rådgivande komité av ministre og sentralbanksjefar, International Monetary
and Financial Committee (IMFC), samd om å gjennomføre ein ny kvoterevisjon
innan januar 2011 som eitt av fleire tiltak for å tredoble utlånskapasiteten
til IMF. Dette var ei oppfølging av semja i G20 nokre veker tidlegare.
IMF-styret kom til semje om ein samla pakke
for reform av styresamansetjing, kvotar og røysterett 15. november
2010. Grunnlaget var eit opplegg finansministrane og sentralbanksjefane
i G20 hadde samla seg om på møtet i slutten av oktober. Guvernørrådet,
det øvste organet i IMF, vedtok reformforslaget 15. desember. Reforma aukar
forpliktingane og innverknaden til dynamiske, framveksande økonomiar
og gir IMF større legitimitet og handlekraft til å gjennomføre oppgåvene
sine. Samtidig styrkjer ein tilgangen på lånemidlar kraftig gjennom
ei dobling av dei samla kvotane. Innhaldet i og bakgrunnen for reforma
er tidlegare omtalt i Meld. St. 21 (2010–2011) Finansmarknadsmeldinga
2010, som blei lagd fram 15. april i år.
Reforma må ratifiserast i medlemslanda før ho kan
tre i kraft. I tillegg må kvart medlemsland formelt akseptere sin
nye kvote til IMF.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget samtykkjer
i at Noreg sluttar seg til reforma, jf. forslag til romartalsvedtak.
Med det går ein med på at Noreg får kvoten sin auka frå 1 883,7
mill. SDR til 3 754,7 mill. SDR, tilsvarande vel 32 mrd. kroner
med valutakursen 14. juni, og ein samtykkjer i ei endring i IMF-statuttane
som fjernar ordninga med utpeika styrerepresentantar for dei fem
landa med størst røystevekt, jf. vedlegg 1. Dei nye kvote- og røystevektene
til medlemslanda er lista opp i vedlegg 2.
I kapittel 6 er det gitt ei kort utgreiing om
prosessen med å velje ny administrerande direktør for IMF.
Ein viser til proposisjonen for nærare omtale.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Bård Langsåvold,
lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim og Dag Ole Teigen, fra
Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans
Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til
at IMF-styret har kommet til enighet om en samlet pakke for reform
av styresammensetning, kvoter og stemmerett.
Komiteen viser til at reformen
innebærer en overflytting av kvotedeler på seks prosentpoeng fra
overrepresenterte til underrepresenterte land, der dynamiske fremvoksende
økonomier og utviklingsland blir sterkere representert, blant annet
fordi noen fremvoksende økonomier blir mindre overrepresenterte. Komiteen deler
vurderingen av at reformen gir IMF større legitimitet og handlekraft
til å gjennomføre oppgavene sine. Komiteen viser
videre til at man samtidig styrker tilgangen på lånemidler kraftig
gjennom en dobling av de samlede kvotene.
Komiteen viser til at det i 2008
ble enighet om en formel for å regne ut hvordan kvotene skal fordeles
mellom landene. Under forhandlingene om den nye reformen i 2010
mente mange land, deriblant den nordisk-baltiske valgkretsen, at
tildelingen i størst mulig grad skulle være regelbasert med utgangspunkt
i den fastsatte kvoteformelen, mens de store fremvoksende økonomiene,
sammen med USA, ønsket at kvotene i større grad skulle baseres på
BNP enn hva kvoteformelen tilsier. Komiteen viser
til at det endelige resultatet er et kompromiss, og at grunnlaget
for reformenigheten var et opplegg finansministrene og sentralbanksjefene
i G20 tidligere hadde samlet seg om. Komiteen viser til
at 60 prosent av økningen tildeles land som har lavere kvote enn
kvoteformelen tilsier, mens den resterende delen blir fordelt etter
særskilte kriterier, der blant annet BNP har stor vekt. Det siste
elementet favoriserer store land. Lavinntektslandene fikk sin stilling
ivaretatt gjennom særskilte ordninger.
Komiteen viser til at revisjonen
av kvoter og stemmerett også ble kort omtalt i Prop. 58 S (2010–2011),
der det het at
«Regjeringa er positiv til at utviklingsland og framveksande
økonomiar får ei sterkare rolle i IMF og større kvote- og stemmevekt.
Det er viktig at organisasjonen har eit styresett som sikrar global
relevans og legitimitet. Kompromisset ein no er samde om, bidreg
til dette. Sjølv om ein frå norsk og nordisk-baltisk side kunne
ønskje at nokre element i framlegget var annleis, har ein derfor
støtta kompromissforslaget.»
Komiteen slutter seg til regjeringens
vurderinger av dette.
Komiteen viser til Innst. S.
nr. 284 (2007–2008), og understreker også ved denne anledning at
reform av internasjonale organisasjoner er en svært krevende prosess. Komiteen er
derfor positiv til at IMF-styret har kommet til enighet om reformen,
og at Guvernørrådet, IMFs øverste organ, har vedtatt reformforslaget.
Norge har tatt til orde for reformer innen IMF, og støtter reformviljen
og forandringene som foreslås.
Komiteen viser for øvrig til
at innholdet i og bakgrunnen for reformen er tidligere omtalt i Meld.
St. 21 (2010–2011) Finansmarknadsmeldinga 2010.
Komiteen har ellers ingen merknader
viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I
Stortinget samtykkjer i at Noreg sluttar seg til
reform av styresamansetjing, kvotar og røysterett i Det internasjonale
valutafondet (IMF) i samsvar med omtale i Prop. 142 S (2010–2011).
II
Stortinget samtykkjer i at Noreg godkjenner endring
i statuttane til Det internasjonale valutafondet (IMF) for å fjerne
ordninga med utpeikte styrerepresentantar i samsvar med omtale i
Prop. 142 S (2010–2011).
III
Stortinget godkjenner at Noregs kvote i Det internasjonale
valutafondet (IMF) blir auka frå 1 883,7 mill. SDR til 3 754,7 mill.
SDR.
Oslo, i finanskomiteen, den 8. november 2011
Torgeir Micaelsen |
Dag Ole Teigen |
leder |
ordfører |