Stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay
Dahl, Anders B. Werp, Svein Harberg og Siri A. Meling fremmet 6. oktober
2011 følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet
med en bredt anlagt politistudie, hvor optimal utnyttelse av samfunnets
beredskapsressurser vurderes samlet.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Mic-haelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk
Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge,
viser til forslaget i Dokument 8:3 S (2011–2012).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
sier seg enig med forslagsstillerne i at kunnskap om optimal utnyttelse
av samfunnets beredskapsressurser er viktig i arbeidet med en helhetlig
sikkerhetspolitikk og for styrket samfunnssikkerhet. Flertallet mener
at politiet har en sentral rolle for samfunnssikkerheten, men at
ingen sektor alene kan forebygge, redusere, hindre eller håndtere
sikkerhetsutfordringene Norge som samfunn står overfor i fremtiden. Flertallet er
derfor enig i forslagsstillernes utgangspunkt om at samfunnets beredskapsbehov
må vurderes i et bredt perspektiv.
Flertallet viser til at det de
seneste årene er tatt en rekke grep for å kartlegge behov og dekning
i justis- og beredskapssektoren. St.meld. nr. 42 (2004–2005) («Politiets
rolle og oppgaver») kom i 2005 og ligger til grunn for analyser
av bemanningsbehovet frem mot 2020, og dermed også arbeidet med
den varslede stortingsmeldingen «Resultatreformen – Videreutvikling
av politi- og lensmannsetaten». Resultatreformen vil basere seg
på en gjennomgang og vurdering av samfunns- og kriminalitetsutviklingen,
og vil inneholde en drøfting av erfaringene med gjennomførte politireformer
de seneste 10–12 årene. Flertallet viser i denne
sammenheng også til Politidirektoratets rapport «Driftsanalyse av politi-
og lensmannsetaten», som bidrar til å kartlegge ressurser og behov
i politi- og lensmannsetaten. Flertallet peker også
på at Stortinget siden 2002 har behandlet tre stortingsmeldinger
om samfunnssikkerhet og beredskap, og at en ny stortingsmelding
er varslet i løpet av 2012.
Flertallet mener derfor det allerede
er igangsatt og pågår et viktig arbeid for å kartlegge samfunnets
beredskapsressurser og ‑behov, og at det er fornuftig å avvente
resultatet av disse prosessene, samt innholdet i de kommende stortingsmeldingene,
før nye studier og undersøkelser iverksettes.
Flertallet påpeker at det i etterkant
av hendelsene 22. juli 2007 er igangsatt en rekke prosesser som
i løpet av 2012 vil kaste lys over beredskapsbehovet. Arbeidet i
den nedsatte kommisjonen, arbeidet med justisministerens og forsvarsministerens
redegjørelser i Stortingets særskilte komité, samt evalueringene
Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste skal gjennomføre,
vil alle bidra til dette. Flertallet understreker
også at regjeringen allerede gjennom budsjettproposisjonen (Prop.
1 S (2011–2012)) og gjennom justisministerens redegjørelse for Stortinget,
har informert om tiltak på kort sikt. Flertallet mener
derfor at forslagsstillernes oppfatning om at beredskapshevingen
skal initieres parallelt med kommisjonens arbeid, er ivaretatt.
Flertallet støtter forslagsstillerne
i at en styrket grunnbemanning i politiet er en forutsetning for
å opprettholde den vedtatte desentraliserte politistrukturen, et
lokalt forankret politi og en akseptabel responstid, men viser samtidig
til at det er behov for økt kompetanse og ressurser på særskilte
områder som volds- og seksualforbrytelser, organisert kriminalitet,
økonomisk kriminalitet og datakriminalitet. Flertallet viser
til at disse behovene allerede er kartlagt i rapporten «Politiet
mot 2020 – Bemannings- og kompetansebehov i politiet». Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen har økt opptaket til Politihøgskolen
til 720 studenter årlig, samt økt antall årsverk i politiet både
i form av flere politistillinger og gjennom sivile stillinger.
Flertallet merker seg at forslagsstillerne
etterlyser en gjennomgang av samarbeidspotensialet mellom justis-
og forsvarssektoren. Flertallet påpeker at forholdet
mellom sektorene er regulert gjennom bistandsinstruksen. Dette vil
dessuten være et sentralt tema både i den særskilte komiteen i Stortinget
og i 22. juli-kommisjonens arbeid. Videre er flertallet kjent
med at både justisministeren og forsvarsministeren har igangsatt
en gjennomgang av bistandsinstruksen for å se om det er behov for endringer,
med sikte på å styrke samarbeidet mellom politi og forsvar ytterligere. Flertallet bemerker
også at samarbeidet mellom justis- og forsvarssektoren allerede
er styrket, blant annet gjennom at Forsvaret har gjenopprettet militær beredskap
med to Bell 412-helikoptre på Rygge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at forslagsstillerne i dokumentet fremmer
forslag om at Stortinget skal be regjeringen starte arbeidet med
en bredt anlagt politistudie, hvor optimal utnyttelse av samfunnets
beredskapsressurser vurderes samlet. I forslaget inviteres Stortinget
til å samle seg om noen sentrale prinsipper som må ligge til grunn
for oppbyggingen av beredskapsnivået i Norge. Forslagsstillerne
begrunner forslaget med at målet med å gjennomføre en bredt anlagt politistudie
skal være å ha fokus på økt samfunnssikkerhet. Fundamentale verdier
som rettssikkerhet og demokrati må i en slik prosess sikres ivaretatt.
En slik studie skal ikke kun være begrenset til politietaten, men
hele beredskapsapparatet i landet, slik at alle ressurser og behov sees
i sammenheng. Forslagsstillerne anfører videre at det er viktig
at beredskapshevingen initieres parallelt med 22. juli-kommisjonens arbeid. Disse
medlemmer deler forslagsstillernes synspunkter om at det
må gjennomføres en bredt anlagt politistudie som omfatter hele samfunnsberedskapen. Disse
medlemmer vil bemerke at etter de alvorlige hendelsene den 22. juli
2011 stilles mange spørsmål vedrørende samfunnets disponering av
de ressurser som er stilt til politiets rådighet og hvordan samhandlingen
mellom de forskjellige beredskapsetater fungerer. Hvordan nå målet
om 2 politiansatte pr. 1 000 innbygger i 2020? De store utfordringene knyttet
til IKT-situasjonen i politiet, utviklingen i kriminalitetsbildet,
helikoptersituasjonen, innføring av nye arbeidstidsbestemmelser,
utfordringer knyttet til ansettelse av nyutdannede fra Politihøgskolen
og politiets samhandling med andre etater, er åpenbare utfordringer
som en politistudie må finne svar på. Disse medlemmer vil
bemerke at Stortinget har økt bevilgningene til politiet betydelig
i de senere år og at det derfor i en slik studie må synliggjøres
hvordan disse midlene er blitt disponert og at det konkretiseres
hva som vil være politiets økonomiske behov frem mot 2020. Disse
medlemmer har merket seg at organisasjonene i politiet, Politiets
Fellesforbund og Politijuristene støtter at det gjennomføres en
politistudie fordi det er behov for at politiet arbeider mer kunnskapsbasert. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har nedsatt 22. juli-kommisjonen
og at Stortinget nylig har nedsatt en Særskilt komité som skal gjennomgå
problemstillinger knyttet til handlingene 22. juli 2011, herunder
hvordan landets beredskapsapparat fungerte og samhandlet. Disse
medlemmer mener det vil være riktig at det i tillegg igangsettes
et arbeid med en bredt anlagt politistudie med fokus på økt samfunnssikkerhet
da et slikt utredningsarbeid vil gå over noe lengre tid og derfor
vil kunne ta med seg de resultater som 22. juli-kommisjonen og Stortingets
Særskilte komité kommer frem til.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte arbeidet
med en bredt anlagt politistudie, hvor optimal utnyttelse av samfunnets
beredskapsressurser vurderes samlet.»
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen starte arbeidet med
en bredt anlagt politistudie, hvor optimal utnyttelse av samfunnets
beredskapsressurser vurderes samlet.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:3 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders
B. Werp, Svein Harberg og Siri A. Meling om en bredt anlagt politistudie
og økt samfunnssikkerhet – vedlegges protokollen.
Oslo, i justiskomiteen, den 31. januar 2012
Per Sandberg |
Hans Frode Kielland Asmyhr |
leder |
ordfører |