Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Frøydis
Elisabeth Sund, fra Senterpartiet, Arne Bergsvåg, og fra Kristelig
Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til proposisjonen
om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse
i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet). Formålet
med direktivet er dels å sikre vikarbyråansattes lønns- og arbeidsvilkår,
dels å anerkjenne vikarbyråenes plass i arbeidsmarkedet.
Komiteen viser til at et godt
regulert og anstendig arbeidsliv er grunnplanken i et godt samfunn. Det
norske arbeidslivet skal i hovedsak basere seg på faste, trygge
ansettelser. Å benytte midlertidige ansettelser eller innleid arbeidskraft reguleres
av arbeidsmiljøloven §§ 14-9 og 14-12, og komiteen viser
til disse. Når flere får bedre rettigheter gjennom likebehandlingsprinsippet,
bidrar det etter komiteens mening til et bedre arbeidsliv.
Komiteen viser til at EØS-avtalen
sikrer Norge deltakelse i et felles europeisk arbeidsmarked, og
at en stadig større del av det europeiske arbeidsmarkedet reguleres
av EU for å sikre arbeidstakerne rettigheter over landegrensene. Komiteen viser
til viktigheten av at Norge gjennom EØS-avtalen benytter mulighetene
til å påvirke utformingen og utviklingen av arbeidstakerrettigheter
innenfor EØS-samarbeidet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
peker på at ved innføringen av vikarbyrådirektivet samt likebehandlingsprinsippet
styrkes kampen mot sosial dumping og for likeverdige lønns- og arbeidsvilkår
i Norge og Europa, også for vikarer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til den viktige kampen mot sosial dumping og for et mer anstendig
arbeidsliv, som arbeiderbevegelsen står for og alltid har stått
i front for.
Dette flertallet understreker
at det å benytte midlertidige ansettelser eller innleid arbeidskraft fortsatt
skal reguleres strengt i arbeidsmiljøloven og kun benyttes ved et
reelt behov for midlertidig arbeidskraft. Dette flertallet peker
på at Arbeiderpartiet og regjeringen fører og skal føre en fortsatt
offensiv kamp for et anstendig arbeidsliv og mot sosial dumping
også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet anser
likebehandlingsprinsippet og vikarbyrådirektivet som et viktig redskap
i kampen for bedre rettigheter for arbeidstakere over hele Europa,
og støtter derfor innføringen av direktivet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at bemanningsbransjen utgjør et nødvendig supplement i arbeidsmarkedet, men
at norsk arbeidsliv skal være dominert av ordinære faste ansettelser
i et topartsforhold. Ansatte i bemanningsbransjen yter i dag noe
mer enn én prosent av årsverkene i Norge. Innføring av vikarbyrådirektivet
og lovfesting av likebehandlingsprinsippet for ansatte i bemanningsbransjen
vil etter flertallets syn kunne bidra til å rydde
opp i bemanningsbransjen, og useriøse aktører vil bli presset ut
av markedet når likebehandlingsprinsippet styrker ansattes rettigheter. Dette
vil sikre at norsk arbeidsliv i større grad enn tidligere kan trekke
veksler på de mulighetene vikarbyråene kan gi det norske arbeidslivet. Flertallet mener
derfor innføringen av likebehandlingsprinsippet er viktig.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet støtter at likebehandlingsprinsippet skal
gjelde vikaransatte og innleide arbeidstakere og påpeker at slik
likebehandling kan vedtas, uavhengig av tilslutning til vikarbyrådirektivet. Disse medlemmer støtter
ikke intensjonen i direktivet om at det er ønskelig å fremme vikararbeid
ytterligere ut over det som i dag er tillatt, og viser for øvrig
til sine andre merknader om begrunnelse for å gå imot innlemming
av vikarbyrådirektivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at en seriøs
og velfungerende bemanningsbransje er av stor verdi for samfunnet og
spiller en viktig rolle i arbeidsmarkedet. Bransjen bidrar til å
skape en nødvendig fleksibilitet og dynamikk i arbeidsmarkedet gjennom
å kunne tilby næringslivet kompetent arbeidskraft på kort varsel,
og gjennom å være en vei inn i arbeidslivet for store grupper, særlig unge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
legger regjeringens juridiske forståelse av vikarbyrådirektivet
til grunn. Dette tilsier at norsk arbeidsmiljølovgivning er forenlig
med EØS-avtalen og at det ikke vil bli behov for endring av arbeidsmiljølovens
bestemmelser om innleie (§ 14-12) på bakgrunn av innføringen av
vikarbyrådirektivet.
Komiteen viser til
proposisjonen side 3 der regjeringen skriver, sitat;
«Regjeringen vil tilkjennegi sin politikk og sine ambisjoner
vedrørende norsk arbeidsliv og bruk av vikarbyrå i EØS-komiteen
når komiteen treffer beslutning om innlemmelse av vikarbyrådirektivet
i EØS-avtalen. Dette vil skje i form av en erklæring. I erklæringen
vil regjeringen fastslå at den legger til grunn at norske regler
vedrørende bruk av ansatte i vikarbyrå er forenlige med direktivet.
Regjeringen vil også understreke at Norge vil føre en ambisiøs politikk
for å sikre at fast tilsetting fortsatt er hovednormen i norsk arbeidsliv,
og for å sikre akseptable lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i
vikarbyrå.»
Komiteen støtter dette arbeidet.
Komiteen viser ellers til sine
respektive partiers merknader i forbindelse med behandlingen av
Prop. 74 L (2011–2012) Endringer i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven
mv. (likebehandling ved utleie av arbeidstakere og tiltak i den
forbindelse mv.), jf. Innst. 326 L (2011–2012).
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
tilrår på denne bakgrunn deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen
om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid
(vikarbyrådirektivet).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at direktivet ble vedtatt av EU i november 2008. Det slår blant
annet fast at arbeidstakere som leies inn fra bemanningsbyråer skal
ha minst like gode lønns- og arbeidsvilkår som de ville hatt om
de var fast ansatt i innleiebedriften. Direktivet skal også bidra
til å styrke anerkjennelsen av vikarbyråene som arbeidsgivere.
Disse medlemmer viser videre
til at direktivet ble kjempet frem av en samlet fagbevegelse i Europa.
Disse medlemmer har merket seg
at Landsorganisasjonen i Norge (LO) først støttet en implementering
av direktivet på betingelse av at regjeringen stilte opp med en
tilstrekkelig tiltakspakke og ivaretok likebehandlingsprinsippet, men
gikk tilbake på dette etter at skepsisen vokste blant mange av forbundene.
LO-sekretariatet valgte derfor 30. januar 2012 å ikke gå inn for
en implementering.
Disse medlemmer har videre merket
seg at argumentasjonen for at LO ikke kan gi sin tilslutning til
å implementere direktivet, begrunnes med at arbeidsgiverorganisasjonene
har skapt usikkerhet på om dagens bestemmelser knyttet til arbeidsmiljølovens
§ 14-12 kan beholdes, eller om den vil havne i konflikt med EØS-reglene.
Disse medlemmer synes et slikt
standpunkt kan virke noe underlig når man leser LOs høringsuttalelse
datert 14. desember 2010, hvor de skriver, sitat:
«... LO vil videre peke på at formuleringene i direktivets
artikkel 1 – anvendelsesområde og artikkel 3 – definisjoner ytterligere
underbygger at § 14-12 i arbeidsmiljøloven kan beholdes.»
Disse medlemmer har merket seg
statsminister Jens Stoltenbergs uttalelser i NTB datert 15. februar
2012, hvor han sier, sitat:
«Det er et paradoks at fagbevegelsen i Europa er for
direktivet og at det omtales som en seier, mens det er motsatt i
Norge. Men slik er det i politikken. Det må vi håndtere.»
Og så videre:
«Vi som er for direktivet, er jo det fordi vi mener det
styrker vikarenes rettigheter.»
Disse medlemmer er enige i statsminister Stoltenbergs
betraktninger, og mener at vikarbyrådirektivet er positivt ved at
det gir ansatte i bemanningsbransjen like lønns- og arbeidsvilkår som
faste ansatte i innleiebedriften, og at det anerkjenner vikarbyråene
som arbeidsgivere.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet er særlig opptatt av å sikre fast ansettelse
som hovedregel i norsk arbeidsliv og frykter at innlemmelse av vikarbyrådirektivet
i norsk rett vil kunne undergrave dette. Disse medlemmer viser
til at disse partienes regjeringsmedlemmer ikke har sluttet seg
til regjeringens beslutning i saken.
Disse medlemmer støtter innføring
av tiltak for likebehandling av vikarer og fast ansatte, noe disse
medlemmer mener kan gjøres på selvstendig grunnlag, uten
å innlemme vikarbyrådirektivet.
Disse medlemmer vil påpeke at
direktivet vil virke ulikt i land med ulik lovgivning på området og
at sammenligning mellom land når det gjelder reaksjoner fra fagbevegelsen
på direktivet derfor ikke er en god målestokk for hvordan direktivet vil
kunne slå inn i norsk arbeidsliv. I Sverige, for eksempel, er inn-
og utleie allerede liberalisert. Da gjenstår bare den positive delen
som gjelder likebehandling av vikarene. Det er videre vist til at
flere EU-land som har streng lovgiving om leiearbeid har innført
direktivet uten å endre denne lovgivningen. Særlig har Frankrike
en lovgivning som ligner på den norske (Code du travail, Titre V).
Vilkårene for midlertidig ansettelse og for innleie fra bemanningsforetak
er stort sett de samme. Men Frankrike har, til forskjell fra Norge,
ikke gjort sin lovgivning om midlertidig ansettelse gjeldende for
bemanningsforetak (Code du travail, artikkel L1241-1) og at dette
er helt avgjørende for virkningen av bestemmelsene og for vurderingen
av risikoen forbundet med tilslutning til direktivet.
Disse medlemmer vil også påpeke
at direktivet ikke er et fremforhandlet resultat mellom partene,
men en tekst som i all hovedsak inneholder det samme direktivet
som EU-kommisjonen foreslo i 2002 og som det ikke ble enighet om.
Disse medlemmer har etter en
samlet vurdering kommet til at de ikke kan gi de tilslutning til tilrådningen
om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse
i EØS-avtalen av direktiv 2008/104/EF om vikararbeid (vikarbyrådirektivet).