Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
avviklet Forskningsfondet i budsjettet for 2012. Regjeringens begrunnelse
var at renten på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen
dermed vil gå ned. Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet
ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd. kroner, som siden
har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet har vært å sikre
langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig
av de årlige statsbudsjettene.
Disse medlemmer viser til at
avviklingen av Forskningsfondet skapte negative reaksjoner i forskningsmiljøene.
Mange fryktet at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige
bevilgningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen
Stoltenberg II har strammet inn Skattefunn-ordningen og i budsjettet
for 2012 også foreslo å avvikle gaveforsterkningsordningen. Frykten
for manglende satsing på forskning viste seg ikke å være ubegrunnet.
I budsjettet for 2013 er veksten i bevilgningene til forskning lavere
enn veksten i budsjettet samlet sett. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
fremmer flere forslag som skal styrke forskningen.
Disse medlemmer vil foreslå å
gjenopprette forskningsfondet, men vil foreslå en omlegging som ytterligere
vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene. Fremfor
å ha et eget fond for forskning, vil disse medlemmer foreslå
følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et Forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene
i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av
oljepenger i større grad oppfylles. Disse medlemmer mener
at denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen
har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen
forutsigbarhet.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde et
forskningsfond etter følgende modell:
Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det
legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område.
Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av pengene
i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger
i større grad oppfylles.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for inntektsutviklingen
i Norsk Tipping AS.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 komme med en oppdatert prognose
for fremtidig overskudd i Norsk Tipping AS, samt en vurdering av
mulige konsekvenser og en eventuell kompensasjon for bortfall av
inntekter for frivilligheten.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012.
Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet
at «det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga løyser
ut ekstra gåver frå det private».
Disse medlemmer stiller seg uforstående
til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene
fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner,
bedrifter og stiftelser gitt ca. 1 289 mrd. kroner til forskning
ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten
har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således
helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell
for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad
det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse
medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av
ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.
Disse medlemmer registrerer at
rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt
ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse
medlemmers mening, være å forsterke insentivene for private
givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor
å legge ned ordningen.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å
opprettholde gaveforsterkningsordningen, samt bevilge 60 mill. kroner
til formålet, jf. forslag i respektive partiers alternative budsjetter,
rammeområde 16 i denne innstilling.
Videre fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde gaveforsterkningsordningen,
samt legge frem forslag om ytterligere incentiver for å øke andelen
private bidrag til norsk forskning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til den
utfordrende omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS).
I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig bemerke
at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig
infrastruktur, som f.eks. felles IKT-systemer. Dette er ikke bare
et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse medlemmer viser
til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten i Norge har ligget
i underkant av i sammenlignbare land. Manglende felles IKT-infrastruktur
blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene,
og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten og kommunene. Disse
medlemmer viser til rapporten «Investeringer i spesialisthelsetjenesten
i Norge» av 11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey & Company
for Norsk Sykepleierforbund og Den norske legeforening. Der synliggjøres
det betydelige gevinstpotensial innen både pasientsikkerhet, kvalitet
og ressursutnyttelse ved et IKT-løft i helsetjenesten. Disse
medlemmer mener helseforetakene og kommunene ikke alene
kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten
innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning
for IKT-satsing i helsetjenesten og kommunene, som innebærer at
det stilles 10 mrd. kroner til rådighet for alle helseforetakene
til etablering av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet av
en periode på 5 år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at fremvoksende
markeder ble inkludert i Statens pensjonsfonds referanseindeks for
aksjer første gang i år 2000, og at man de siste år har investert
mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder
bidrar til å spre risikoen mellom ulike land. Disse medlemmer minner
likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller
investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede
markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget
og Norfund. Disse medlemmer ønsker fortgang i denne
prosessen, og at det opprettes et investeringsprogram for investeringer
i fremvoksende markeder i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet
investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de frivillige
organisasjonene gjør et uvurderlig arbeid i Norge. Fra statlig hold
er det derfor helt avgjørende å legge til rette for økt deltakelse
og å skape gode vilkår for frivillig innsats. Disse medlemmer fremmer
en serie forslag for å styrke de frivillige organisasjonene. I tillegg
vil disse medlemmer foreslå at det settes av ytterligere
100 mill. kroner til momskompensasjon for bygging av idrettsanlegg
for å kunne ta igjen noe av etterslepet på anleggssiden.
Disse medlemmer viser til respektive
partiers forslag om dette under rammeområde 3 i denne innstilling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det store
behovet for nye investeringer i helseforetakene. For å unngå at realisering
av større utbyggingsprosjekter går ut over driften vil disse
medlemmer øke låneandelen for større investeringer fra 50
pst. til 70 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil endre reglene
for investeringstilskudd til heldøgns pleie- og omsorg slik at også
private og ideelle aktører kan søke om investeringstilskudd til
bygging av sykehjemsplasser på lik linje med kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
har kuttet i kompensasjonsordningen for regional differensiert arbeidsgiveravgift
til Bodø og Tromsø med 70,9 mill. kroner. Disse medlemmene stiller
seg uforstående til at regjeringen velger å målrette et kutt i bevilgningene
til disse kommunene, og foreslår derfor å rette dette opp i partienes
alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Høyesterett
23. mai 2006 avsa endelig dom (til fordel for staten) i saken om
statspensjoner hvor en rekke tidligere høytstående embetsmenn anla
sak mot staten. Bakgrunnen for søksmålet var at Stortinget våren
2000 gjorde et vedtak om en endring i lov om Statens pensjonskasse som
har ført til at en statspensjonist som gikk av 30. april 2000, får
ned mot 51 pst. pensjon av sluttinntekten, mens en som gikk av dagen
etter med samme inntekt og innbetaling, får de lovbestemte 66 pst. Disse
medlemmer viser videre til at denne saken har vært behandlet
av flere ulike rettsinstanser, hvor bl.a. Oslo Tingrett 25. oktober
2005 ga saksøkerne medhold begrunnet ut fra at forskjellsbehandlingen
av de to gruppene (før eller etter 1. mai 2000) bygde på en lovteknisk
feil. Disse medlemmer påpeker at antallet personer
dette dreier seg om nå er anslagsvis under halvparten av de opprinnelige
5 700 pensjonister, og at tallet vil være raskt synkende på grunn
av relativt høy alder på den gjenstående pensjonistgruppe.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige endringer
i lov om Statens pensjonskasse, slik at statspensjonister som gikk
av med pensjon før 1. mai 2000, blir likebehandlet med øvrige statspensjonister.
Ikrafttredelsen av denne endring er 30. juni 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at regjeringen vurderer endringer i regelverket for obligasjoner
med fortrinnsrett (OMF). Disse medlemmer vil understreke
at OMF-instrumentet har satt norske banker i stand til å øke sin
andel langsiktige finansiering, samtidig som løpetiden på denne finansieringen
har økt. Videre har OMF vært en viktig bidragsyter til en etterlengtet
videreutvikling av det norske obligasjonsmarkedet. Disse
medlemmer vil derfor advare mot nye reguleringer av OMF-instrumentet.
Begrensninger i bankenes bruk av OMF som finansieringsinstrument
vil kunne øke risikoen for redusert kredittilgang, også til næringslivet.
Disse medlemmer peker på at OMF-markedet
i seg selv ikke har vært en driver i retning av boligutlån, men
har vært en mulighet for bankene til å styrke sin samlede finansieringsprofil
gjennom langsiktige innlån og derved styrket kredittevnen overfor bl.a.
norske bedrifter. Disse medlemmer er kritiske til
påstanden om at OMF har bidratt til økte boligpriser og økt gjeldsvekst
i norske husholdninger. Boligprisveksten i Norge skyldes bl.a. høy
lønnsvekst, lav ledighet, for lav byggeaktivitet i pressområdene
og lavt rentenivå grunnet den internasjonale finansuroen. Regjeringens
boligpolitikk er uten retning, men det kan ikke finansinstitusjonene
lastes for. På denne bakgrunn vil disse medlemmer advare
mot tiltak som undergraver fremveksten av et OMF-marked som har
vist seg som et viktig bidrag til finansiell stabilitet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til enstemmig merknad fra
finanskomiteen i innstillingen om Kristelig Folkepartis representantforslag
om utvikling av nye indikatorer for samfunnsutviklingen (Dokument nr.
8:108 (2008–2009)), hvor regjeringen ble bedt om å «rapportere tilbake
om framdrift i dette arbeidet i forbindelse med fremleggingen av
nasjonalbudsjettet for 2010». Disse medlemmer viser
også til enstemmig merknad fra finanskomiteen i Innst. 2 S (2010–2011),
der komiteen ga uttrykk for at den satte pris på at regjeringen
i nasjonalbudsjettet 2011 ga en god gjennomgang av ulike sider ved
utarbeidelsen av slike indikatorer. Disse medlemmer viser
til at komiteen understreket at «det er behov for å arbeide videre
med konkret utvikling av nye indikatorer basert på den beste tilgjengelige
forskning og erfaring, slik at resultater av dette arbeidet kan
legges frem innen rimelig tid».
Disse medlemmer setter derfor
pris på at finansministeren i sitt svar 15. mai i år på spørsmål
fra stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten, skriver at han «i forbindelse
med Perspektivmeldingen, som legges frem vinteren 2013, vil komme
tilbake med et mer konkret opplegg vedrørende indikatorer for livskvalitet». Disse
medlemmer legger til grunn at dette innebærer at Norge vil
være i front internasjonalt når det gjelder utviklingen av nye indikatorer
for samfunnsutviklingen, slik at også Norge om kort tid kan publisere
slike indikatorer til beste for norsk politikkutvikling og demokrati.