Arbeidet med en aktivitetsskatt med egenskaper som
er mest mulig lik merverdiavgiften vil være krevende og vil gi faglige
og praktiske utfordringer. En helhetlig aktivitetsskatt vil være en
nyskaping i internasjonal sammenheng, og utformingen reiser en rekke
kompliserte spørsmål som må vurderes grundig. Sentrale utredningstemaer
vil blant annet bestå i å konkretisere skattegrunnlag og hvem som
skal omfattes av en slik skatt. Kompleksiteten i arbeidet vil også avhenge
av hvilken metode som velges. Addisjonsmetoden vil kunne bygge på
et kjent skattegrunnlag (overskudd og lønn), mens subtraksjonsmetoden
forutsetter at det utformes et nytt skattegrunnlag. De økonomiske
og administrative konsekvensene må også utredes, både for finansnæringen,
andre berørte aktører og skatteetaten. I tillegg må det forventes
omfattende arbeid med lovteknikk. Det vil være naturlig å sende
et eventuelt forslag på en alminnelig høring. Departementet vil
komme tilbake til saken.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 17.
Ved utskriving av eiendomsskatt inngår maskiner,
tilbehør og annet løsøre normalt ikke i eiendomsskattegrunnlaget.
For eiendommer som faller inn under begrepet «verk og bruk», skal imidlertid
ma-skiner og annet tilbehør som anses å inngå som en del av anlegget,
inkluderes i grunnlaget. Regelen har blitt kritisert, blant annet
for å være uklar og skape ulikheter og uforutsigbarhet.
I Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll
2012 ble det varslet at Finansdepartementet ville vurdere endringer
i regelverket, og at det ved årsskiftet 2011/2012 ville bli lagt
fram et høringsnotat med vurderinger av problemstillingene knyttet
til utskriving av eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til
verk og bruk.
En eventuell endring som i større grad enn i
dag fritar maskiner og annet tilbehør fra eiendomsskatt, vil gi
betydelige økonomiske konsekvenser for en del kommuner. Etter å
ha vurdert problemstillingen nærmere har regjeringen derfor besluttet
ikke å gå videre med saken. Det vil derfor ikke bli sendt ut noe
høringsnotat om saken, og følgelig heller ikke fremmet noe forslag
om lovendring i reglene om eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør
til verk og bruk.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 18.
I tråd med forslaget i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter,
avgifter og toll 2012 vedtok Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter over tre år.
I budsjettet for 2012 ble utgifter til tannbehandling, bolig og
transport tatt ut av ordningen. De frigjorte midlene ble brukt til
å øke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling og overføringene
til Husbankens tilskuddsordning til tilpasning av bolig. Bilstønadsordningen
for gruppe 2-biler for barn og unge ble utvidet, og det ble i tillegg
bevilget midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper
og å oppdage diabetes tidlig.
I 2013 og 2014 skal verdien av fradraget reduseres
til henholdsvis 2/3 og 1/3 av fradragsberettigede utgifter. Fradraget
vil være ute av skattesystemet fra 2015. De frigjorte midlene i resten
av utfasingsperioden skal brukes til å styrke eksisterende ordninger
med samme formål på utgiftssiden.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 19.
Ut fra en samlet vurdering foreslås det å videreføre
den nedre grensen. God ressursutnyttelse forutsetter at kraftverkene
dimensjoneres riktig i forhold til vann-fallet, og dette er et hensyn
som inngår i den samlede avveining av de fordeler og ulemper som
er knyttet til et vannkraftprosjekt. Dersom NVE mottar en søknad
som åpenbart gir dårlig ressursutnyttelse, vil prosjektet bli avslått.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 20.
Finansdepartementet tar sikte på å endre forskrift
om særavgifter med virkning fra 1. januar 2013 slik at avgiftsplikten
på mineralolje og bensin knyttes til produktenes kokepunkt. Forslaget
innebærer en klargjøring, men ingen endring av gjeldende rett. Departementet
tar videre sikte på å videreføre dagens fritak for spillolje inntil
videre.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 21.
I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet
samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet,
aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges
etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets
skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd
i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å
gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd
gir departementet hjemmel til å fatte vedtak om skattefritak ved
overføringer mellom selskap innenfor konsern med mer enn 90 pst.
felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis gis det
ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte fritakshjemlene.
Når skattefritak innvilges, gis det gjennomgående samtykke til utsettelse
av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende
vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder
saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.»
På denne bakgrunn la departementet fram en orien-tering
i St.meld. nr. 16 (1997–1998) om praksis til og med 1996 etter den
tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år
har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1/Prop.
1 L/Prop. 1 LS. Ved den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999
ble bestemmelsene i omdanningsloven overført til den nye skatteloven.
Omtalen nedenfor gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet
i 2011 etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 15 søknader
avgjort i 2011, mot 24 året før. Tre av de syv søknadene som gjaldt
transaksjoner i Norge ble avslått. Fem av de åtte søknadene som
gjaldt transaksjoner med virkning over landegrensene ble avslått.
Antallet behandlede søknader etter skatteloven §§ 11-21
og 11-22 har med 15 behandlede saker for 2011, hatt en ganske markant
nedgang i forhold til de foregående år med 27 behandlede saker i
2009 og 24 saker i 2010.
Bakgrunnen for dette må antas å være at adgangen
til skattefri omorganisering – med virkning dels fra og med inntektsåret
2011, dels straks og dels fra og med inntektsåret 2012 – er utvidet
på viktige områder. Særlig gjelder dette ved grenseoverskridende
omorganiseringer. Når vilkårene for skattefri omorganisering nå
i større grad enn før er lovfestet, vil det i færre tilfeller være
nødvendig å søke departementet om fritak.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 22.
Komiteen tar omtalene
til orientering og viser for øvrig til merknader nedenfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at finanskrisen har ledet til en bred debatt internasjonalt om
nye skatter og avgifter i finanssektoren. Forslagene har ulik motivasjon,
herunder ønske om å motvirke uheldig atferd i finanssektoren, begrense
finanssektorens størrelse og aktivitet og trekke inn inntekter fra
sektoren. Finanskriseutvalget (NOU 2011: 1) drøftet også mulige skatteforslag
og foreslo blant annet at norske myndigheter utreder grunnlaget
for – og konsekvensene av – en såkalt aktivitetsskatt på finansinstitusjonenes
overskudd og lønninger for å beskatte merverdien som skapes i finanssektoren.
Utvalget viste til at det er uheldig at omsetning og formidling
av finansielle tjenester i hovedsak er unntatt fra merverdiavgiften. Unntaket
fører til underbeskatning av finanssektoren, og til at forbruk og
næringsstruktur vris i retning av finansielle tjenester.
Flertallet slutter seg til prinsippet
om en aktivitetsskatt for finansielle tjenester som i størst mulig
grad ivaretar merverdiavgiftens gode egenskaper og ber regjeringen
fortsette utredningen av en aktivitetsskatt og at arbeidet gis høy prioritet.
Flertallet har også merket seg
Finanskriseutvalgets forslag om å ilegge norske finansinstitusjoner
en stabilitetsavgift dersom like eller lignende avgifter innføres
i flere land. Avgifter på finansielle transaksjoner kan bidra til
å dempe spekulativ finansiell virksomhet og kan være en inntektskilde
for globale fellesgoder, utvikling og klima. Flertallet viser
til at Norge sammen med andre land arbeider internasjonalt for en mulig
valutaavgift til inntekt for disse formålene. En forutsetning for
innføring av en slik avgift er bred internasjonal støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg gjennomgangen av finanssektoren og tiltak
som diskuteres og iverksettes i EU. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen har ambisjoner om å heve kapitaldekningen og bedre
soliditeten i norske banker raskere enn EU legger opp til. Disse medlemmene merker
seg at departementet har hatt på høring et forslag om å oppheve
taket for sikringsfondets størrelse. Verdien til banksikringsfondet
har i noen år vært høyere enn banksikringslovens minstekrav (taket),
og det er ikke for flere år blitt innkrevd ordinær avgift fra medlemmene.
Regjeringen vil fremme et forslag om at bankene må begynne å innbetale
årlig avgift til banksikringsfondet uavhengig av om fondet er fullt
kapitalisert, og livsforsikringsselskaper får ikke lenger benytte
fritaksmetoden for avkastning på kundemidler. Disse medlemmer vil
peke på at finansbedriftene nå er under sterkt press for å bygge
soliditet for å imøtekomme strengere kapitalkrav og bli mer solide. Disse
medlemmer er skeptiske til en raskere takt på kapitaloppbyggingen
enn i EU og mener at et nordisk samarbeid om felles krav, standarder
og opptrappingstakt i så fall er en forutsetning. Disse medlemmer viser
til at bankmarkedet i Norge er preget av sterk konkurranse. Utenlandske,
i hovedsak andre nordiske, banker står for rundt 30 pst. av utlånene.
For at konkurransen skal være effektiv og rettferdig, er det derfor nødvendig
med tilnærmet like regler og tilsynspraksis. Disse medlemmer mener
norsk finansnæring fortjener rammevilkår som er likeverdig med sine
konkurrenter.
Disse medlemmer vektlegger også
at økte byrder vil svekke norske bankers mulighet til å imøtekomme
låneetterspørselen fra norske bedrifter. Det er kun de største bedriftene
som har mulighet til å supplere ordinær bankfinansiering med selv
å hente kapital i obligasjonsmarkedene. Norsk næringsliv består
imidlertid i hovedsak av små og mellomstore bedrifter som er helt
og holdent avhengig av bankfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre registrerer at regjeringen heller ikke i år har
kommet til enighet med seg selv med hensyn til innføring av en egen
aktivitetsskatt i finansiell sektor. Disse medlemmer registrerer
samtidig at budsjettet som nå behandles er regjeringens siste i
denne perioden, og alt pratet om en egen skatt for finansnæringen har
vært bare prat.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er positivt at regjeringen ikke foreslår å innføre aktivitetsskatt
for finansiell sektor fra 2013. En slik skatt vil i praksis være
en særnorsk bankskatt, noe som ville bety en konkurranseulempe for
norsk finansnæring. Disse medlemmer merker seg at
regjeringen ikke avlyser planene om en aktivitetsskatt, men fortsetter utredningsarbeidet. Disse
medlemmer mener det er uheldig at finansnæringen i Norge
fortsatt må leve med denne usikkerheten knyttet til rammebetingelser.
Norske banker bør ikke bli ilagt særnorske byrder som vil svekke
norske finansbedrifters konkurransekraft.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti deler regjeringens syn på at en aktivitetsskatt
vil bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet
og gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre, mer vridende
skatter og avgifter.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis representantforslag i Dokument 8:60 S (2010–2011) om
20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise, som ble fremmet i desember
2010. Her fremholdt forslagsstillerne at:
«De store samfunnsøkonomiske og sosiale kostnadene
ved finanskriser og behovet for å begrense overdreven risikotaking
gjør at det kan være hensiktsmessig å skattlegge finansnæringen
i større grad enn i dag […] Overskudd og lønn er et uttrykk for
merverdi, og en skatt på dette vil derfor kunne anses som en merverdiavgift,
en avgift finansielle tjenester per i dag i hovedsak er unntatt.
En slik skatt vil gjøre at finansnæringen får en skattebelastning
mer på linje med andre næringer, og på denne måten hindre at finansnæringen
blir unaturlig stor. En generell skatt på summen av overskudd og
lønn kan kombineres med skattlegging av lønn og overskudd ut over
det normale, for å motvirke overdreven risikotaking.»
Dette medlem viser til at forslagsstillerne fremmet
et konkret forslag om å innføre en slik skatt i samarbeid med andre
land, utformet i tråd med IMFs anbefalinger.
Dette medlem viser videre til
at regjeringens finanskriseutvalg kort tid etter, på nyåret 2011, anbefalte
å utrede en slik skattlegging av finansnæringens overskudd og lønn.
Danmark, Frankrike og Island har en slik skatt på lønn, mens Israel
tar med både overskudd og lønn. Dette medlem understreker
at det er viktig hvordan andre nordiske land innretter seg, ettersom
det i praksis er ett nordisk bankmarked. Dette medlem mener
at forholdene burde ligge til rette for innføring av en slik aktivitetsskatt for
finansnæringen også i Norge, men har forståelse for at det er behov
for å gjøre noe mer utredningsarbeid fra departementets side.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om å innføre en aktivitetsskatt for finansiell sektor.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at konkurranseutsatt næringsliv
sliter tungt i Norge etter 7 år med sterk kostnadsvekst relativt
til hos våre handelspartnere. Det er uforståelig at en rød-grønn
regjering viser så liten forståelse for konkurranseutsatt næringslivs
situasjon i dagens Norge.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme
tilbake til Stortinget med en sak om eiendomsskatt og der en begrenser
eiendomsskattens skadevirkninger på konkurranseutsatt næringsliv og
arbeidsplasser.»
Komiteens medlemmer fra Høyre finner departementets
begrunnelse – «det har ikke vært mulig å finne noen lovteknisk løsning»
– for ikke å følge opp lovnader som ble gitt gjennom media under
behandlingen av Dokument 8:126 S (2010–2011), i Innst. 360 S (2010–2011)
mht. eiendomsskatt og konkurranseutsatt næringsliv og arbeidsplasser,
bemerkelsesverdig. Det kommer stadig flere eksemp-ler på at eiendoms-skattegrunnlaget
for bedrifter overstiger anleggenes markedsverdi, og på at maskiner
og lett flyttbart utstyr inkluderes i skattegrunnlaget. Dette svekker
konkurranseutsatt næringslivs investeringsvilje og evne sterkt,
og utslagene er sterkest i de mest nærings-svake deler av landet. Konkurranseutsatt
næringsliv får med regjeringens forslag nok en rød-grønn skattebyrde
å bære.
Disse medlemmer merker seg også
at det er hensynet til økonomien i de kommunene som har ilagt eiendomsskatt
som er hovedbegrunnelsen for at man ikke klarer å finne en løsning. Regjeringen
setter med dette næring etter tæring. Disse medlemmer vet
også at kraftverkskommunene er bekymret for å miste inntekter fra
kraftverk og viser til Innst. 360 S (2010–2011) der disse
medlemmer skrev:
«Disse medlemmer ser kraftverkbeskatningen som en
helt spesiell del av eiendomsskatteproblematikken. Den må derfor
behandles for seg og adskilt fra øvrige problemstillinger rundt
eiendomsskatt. Disse medlemmer ser på vannkraft som en svært sentral
og viktig ressurs for landet og for de enkelte lokalsamfunn. I stor
grad dreier derfor debatten på dette området seg om hvordan avkastningen
fra en naturressurs skal fordeles mellom lokalsamfunnet, staten
og eieren.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at regjeringen fortsetter avviklingen
av ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter. Dette
kan føre til betydelig økte utgifter for mange, og en avvikling
av fradraget vil for mange kunne svekke muligheten til å komme inn i
eller forbli i arbeid. Disse medlemmer viser til
at ordningene som er ment å erstatte fradraget, som tilskudd til
Husbanken og til arbeids- og utdanningsreiser, er gode tiltak i
seg selv, men de vil ikke nødvendigvis være aktuelle ordninger for
mange av dem som i dag er avhengige av skattefradraget for å fungere
i arbeidsliv og dagligliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
derfor videreføre skattefradraget for store sykdomsutgifter på 2012-nivå.