I Prop. 1 LS for 2012–2013 ble Stortinget bedt om
å vedta lovendringer i
lov 16. januar 1970
nr. 1 om folkeregistrering
lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane
lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og
innkreving av skatt- og avgiftskrav (skattebetalings-loven)
lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
lov 22. juni 2012 nr. 44 om endringar i
eigedomsskattelova.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen, lederen
Torgeir Micaelsen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, Kenneth Svendsen
og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe
og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig Folkeparti,
Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser
til at denne innstillingen behandler lovsaker fremmet av regjeringen
i Prop. 1 LS for 2012–2013 og lovforslag fremmet under komitébehandlingen. Regjeringens
vurderinger, orien-teringer og lovforslag er nærmere omtalt i proposisjonen.
I innstillingen er hovedsakelig kortere sammendrag av regjeringens
saksomtaler referert. For nærmere omtale av gjeldende rett, departementets
vurderinger og forslag samt økonomiske og administrative konsekvenser,
se proposisjonen.
Komiteen viser til brev av 2. november
2012 fra finansminister Sigbjørn Johnsen om korrigering av feil
i Prop. 1 LS for 2012–2013. Brevet følger som vedlegg til denne
innstillingen.
Komiteen viser ellers til sine
merknader neden-for og merknader inntatt i Innst. 2 S og 3 S for
2012–2013.
Sekundærbolig og næringseiendom verdsettes fremdeles
vesentlig lavere i formuesskatten enn andre investeringsobjekter.
Det er både attraktivt og enkelt for bemidlede personer å redusere
sin skattemessige formue ved å investere i fast eiendom. Skjevhetene
i verdsettingen vrir investeringene og svekker omfordelingen gjennom formuesskatten.
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene
av sekundærbolig og nærings-eiendom fra 40 pst. til 50 pst. av anslått
markedsverdi. Sikkerhetsventilen på 60 pst. av markedsverdi holdes
uendret. (I Innst. 3 S (2012–2013) behandles regjeringens forslag
om å øke bunnfradraget til 870 000 kroner. Ektepar, som lignes under
ett for begges formue, får samlet et bunnfradrag på 1 740 000 kroner
med det forslaget.)
For sekundærbolig foreslås endringen gjennomført
ved endring i skatteloven § 4-10 annet ledd tredje punktum. For
næringseiendom følger prosentandelen av § 4-10-4 i forskrift 19. november
1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring av skatteloven (FSFIN).
Departementet vil gjøre nødvendige endringer i FSFIN § 4-10-4 dersom
forslaget blir vedtatt av Stortinget.
Departementet viser til forslag til endringer
i skatteloven § 4-10. Det foreslås at endringene trer i kraft fra
og med inntektsåret 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig
og næringseiendom fra 40 til 50 pst. av anslått markedsverdi.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til nærmere omtale i Innst. 2 S (2012–2013) punkt 3.2.21.2.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at formuesbeskatning er en særnorsk dobbeltbeskatning som på
sikt bør fjernes. Formuesskatten tapper bedrifter for kapital, noe
som fører til redusert verdiskaping og derigjennom begrenser kapitalisters
vilje og økonomiske evne til å skape nye arbeidsplasser i Norge.
Formuesskatten er en skatt på sparing og investering, og er derfor
noe samfunnet burde oppmuntre til, ikke straffe gjennom skattesystemet.
Disse medlemmer har som mål å
fjerne formuesskatten. Som et skritt på veien mot dette målet, foreslår disse
medlemmer å øke innslagspunktet for formuesskatt fra 870 000 kroner
til 1 000 000 kroner. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 3 S (2012–2013).
Disse medlemmer går samtidig
imot regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig
og næringseiendom med 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at en økende andel av formuesskatten betales av stadig færre,
og at formuesskatten på «arbeidende kapital» har doblet seg fra
2005. Med de skattegrep regjeringen nå foreslår, der heving av bunnfradraget
foreslås finansiert bl.a. gjennom heving av ligningsverdien på næringseiendom,
regner disse medlemmer med at denne trenden vil forsterke
seg i 2013.
Disse medlemmer vil trappe ned
formuesskatten, men dette må gjøres med et perspektiv på flere år.
Det er viktig å komme i gang nå, og disse medlemmer foreslår
at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar),
satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og gjeninnfører en verdsettingsrabatt
på aksjer på 10 pst. I sum er dette målrettede tiltak for å styrke
norsk, privat eierskap.
Disse medlemmer viser til merknader
og forslag om gjeninnføring av aksjerabatt i kapittel 21, samt merknader
og forslag i Innst. 3 S (2012–2013).
Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget
i lønnsinntekt med 2 prosentpoeng, fra 38 pst. til 40 pst. Økt sats
i minstefradraget i lønnsinntekt vil ha skattemessig betydning for personer
med lønnsinntekt under 213 950 kroner.
Det vises til forslag til endring i satsen i
minstefradraget i lønnsinntekt i skatteloven § 6-32 første ledd
bokstav a første punktum. Departementet foreslår at lovendringen
trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre og Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag om økt minstefradragssats i lønnsinntekt fra 38 til 40 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
bunnfradragene for å være et viktig skattepolitisk verktøy. Bunnfradragene reduserer
skattebyrden, noe som er særlig merkbart for folk med lavere og
midlere inntekter. Dette fordi bunnfradragene gis uavhengig av inntektens
størrelse, noe som betyr at personer med lavere og midlere inntekter
vil få størst økonomisk nytte av slike fradrag.
Disse medlemmer registrerer at
til tross for regjeringens retorikk om at «alle skal med», opplever
stadig flere mennesker i arbeidsfør alder å stå utenfor arbeidslivet.
I dag gjelder dette mer enn 600 000 mennesker, eller over 20 pst.
av alle nordmenn mellom 18–65 år. At en så stor andel står utenfor
den regulære arbeidsstyrken er ikke bærekraftig og er et alvorlig
varsel for fremtiden. Disse medlemmer ønsker ikke
å kutte i sosiale ytelser til folk som av ulike årsaker står utenfor
arbeidslivet, men heller skape insentiver for å få flere folk ut
i arbeid. Det vil være positivt for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer ønsker derfor å øke minstefradraget for arbeidstakere
fra regjeringens foreslåtte 81 300 kroner til 101 300 kroner. Dette
vil generelt utgjøre en skattelettelse på 5 600 kroner.
Disse medlemmer foreslår også
at minstefradraget for alderspensjonister økes fra 68 050 kroner
til 82 000 kroner. Satsen for fradraget foreslås økt fra 26 pst.
til 34 pst.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013).
Disse medlemmer fremmer her følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag
i pensjonsinntekt fra alderspensjon, jf. § 6-31 første ledd bokstav
b, gis med 34 prosent av summen av slik inntekt. Minstefradrag i
annen pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med
26 prosent av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
heving av minstefradraget er et treffsikkert tiltak med svært god
sosial profil. Regjeringens lønnsjustering av øvre grense og økning
av prosentsatsen til 40 pst. avslører at ambisjonsnivået fortsatt
er lavt. Fastsettelse av grenser for minstefradraget er den enkeltbeslutning
som påvirker flest skattytere i Norge. Disse medlemmer viser
til at regjeringen Bondevik II økte minstefradraget kraftig i forhold
til det denne regjeringen har gjort. For norsk velferd og arbeidsmarked
er det helt sentralt å stimulere flere til å jobbe fremover, og disse
medlemmer mener det er en betydelig dynamikk knyttet til
nettopp denne delen av skattesystemet. Disse medlemmer vil
gjennom heving av minstefradraget i lønnsinntekt øke incentivet
for flere til å jobbe. Disse medlemmer foreslår derfor å
heve øvre grense med 4 000 kroner ut over regjeringens forslag,
dvs. til 85 300 kroner, samtidig som prosentsatsen økes med ytterligere
3 prosentpoeng ut over regjeringens forslag, til 43 pst.
Disse medlemmer viser til endringsforslag
i skattevedtaket i Innst. 3 S (2012–2013), og fremmer samtidig følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 43 pst.
av summen av slik inntekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 og merknader i hhv.
Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 3 S (2012–2013), hvor det framgår
at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor
9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte
avgifter på miljøfiendtlig adferd. Samlet gir Venstres skatte- og
avgiftsopplegg i 2013 en netto bokført skattelette på 976 mill.
kroner, hvorav det foreslås en samlet lette i person- og pensjonistbeskatning
på 5,5 mrd. kroner.
Som et ledd i en slik omlegging, og for å gi
relativt sett mest skattelette til de med lave lønns- og pensjonsinntekter,
foreslår dette medlem å øke satsen i minstefradraget
i lønnsinntekt med 5 prosent-poeng, fra 40 til 45 pst., ut over
den økningen regjeringen foreslår. Dette medlem foreslår
videre å øke satsen i minstefradraget i pensjonsinntekt med 2 prosentpoeng,
fra 26 til 28 pst.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 45 prosent
av summen av slik inntekt.
II
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med skatteklasse
2 for enslige forsørgere og videreføre fordelen ved klasse 2 i et
nytt særfradrag for reelle enslige forsørgere.
Hovedregelen er at personlige skattytere lignes hver
for seg i skatteklasse 1. Enslige forsørgere og ektefeller der den
ene har lav eller ingen inntekt og dermed lignes under ett, lignes
i skatteklasse 2. Ligning i klasse 2 innebærer at skattyter får
et høyere personfradrag og eventuelt finnmarksfradrag enn ved ligning
i klasse 1. For inntektsåret 2012 er fordelen ved klasse 2 om lag 12 700
kroner. For skattytere bosatt i Nord-Troms og Finnmark er fordelen
om lag 14 800 kroner.
Ordningen med klasse 2 tilfaller mange som ikke kan
anses som reelle enslige forsørgere. Enslige forsørgere som får
samboer på varig basis, beholder skatteklasse 2 så lenge de ikke
får barn med samboeren eller gifter seg. Anslagsvis 25 pst. av enslige
forsørgere som lignes i klasse 2, har i realiteten samboer.
Ordningen er dårlig tilpasset den stadig vanligere
praksisen med felles omsorg for barna ved separasjon og skilsmisse.
Foreldrene kan lignes i skatteklasse 2 annethvert år, men det forutsetter at
de er enige om fordelingen, og at skattekontoret hvert år får opplysninger
om hvem av dem som skal ha klasse 2. Ordningen er dessuten lite fleksibel
for personer som endrer sivilstatus i løpet av året. Dette skyldes
at klasse 2 gis for hele inntektsår basert på status ved årets utgang.
Etter forslaget skal det nye særfradraget kun
gis til enslige forsørgere som mottar utvidet barnetrygd etter barnetrygdloven
§ 9. Utvidet barnetrygd er barnetrygd for ett barn mer enn forsørgeren
faktisk bor sammen med, og gis til enslige forsørgere med barn under
18 år. Retten til utvidet barnetrygd opphører dersom mottakeren
har inngått samboerskap som har vart over 12 måneder, får barn med
samboer eller gifter seg. Disse vilkårene sikrer dermed at ytelsen
kun gis til de som kan anses som reelle enslige forsørgere. Ved
å knytte retten til særfradraget til mottak av utvidet barnetrygd
blir det samsvar mellom hvem som defineres som enslig forsørger
etter barnetrygdloven og skatteloven.
Det nye særfradraget skal gis i alminnelig inntekt
med et fastsatt beløp per måned. Det kan dermed graderes etter antall
måneder i løpet av inntektsåret man har vært enslig forsørger. Fradraget
vil kunne deles med en halvpart på hver av foreldrene hvis de har
avtalt delt bosted for barnet (barna).
Etter forslaget skal størrelsen på særfradraget
i 2013 settes slik at fordelen ved klasse 2 opprettholdes. Enslige
forsørgere som oppfyller de nye vilkårene, vil dermed komme uendret
ut. Personer som tidligere ble lignet i klasse 2, men som ikke får
det nye særfradraget, vil få en skatteøkning. Dette gjelder i første
omgang tidligere enslige forsørgere som har fått samboer på varig basis,
men også enkelte personer som forsørger barn over 18 år. Enslige
forsørgere i Nord-Troms og Finnmark vil også få en innstramming
ettersom det nye særfradraget ikke kompenserer for at finnmarksfradraget
er høyere i klasse 2. Enslige forsørgere som mottar overgangsstønad
og skattlegges etter skattebegrensningsregelen, berøres ikke. Arbeidstaker
fra et annet EØS-land som mottar utvidet barnetrygd, vil ha rett
til det nye særfradraget dersom vedkommende skattlegges for hele
eller tilnærmet hele sin inntekt i Norge, jf. skatteloven § 6-71.
Forslaget om å erstatte klasse 2 for enslige forsørgere
med et nytt særfradrag anslås å øke provenyet med om lag 425 mill.
kroner påløpt og 340 mill. kroner bokført i 2013.
Forslaget vil føre til forenklinger for skatteetaten,
som vil kunne gi særfradraget basert på innberetning fra Nav. For
Nav innebærer forslaget at det må innføres nye rutiner for innberetning
til skatteetaten av utbetalinger av utvidet barnetrygd.
Forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret
2013 § 6-6 behandles i Innst. 3 S for 2012–2013. Departementet viser
til forslag til skatteloven ny § 6-80 og endringer i § 15-4. Departementet
foreslår at lovendringene trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre støtter regjeringens
forslag om å avvikle ordningen med skatteklasse 2 for enslige forsørgere
og videreføre fordelen ved klasse 2 i et nytt særfradrag for reelle
enslige forsørgere. Dette er i tråd med de forslag Vens-tre har
fremmet ved de siste budsjettbehandlingene om en mer rendyrket skatteklasse
for enslige forsørgere.
Dette medlem viser til at Venstre
i sitt alternative statsbudsjett foreslår å heve personfradraget i
skatteklasse 1 fra 47 150 til 49 000 kroner og at særfradraget for
enslige forsørgere heves tilsvarende. Dette medlem viser
til konkrete forslag om dette i Innst. 2 S (2012–2013) og 3 S (2012–2013).
Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere
vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil
3 750 kroner. Aktive yrkes-utøvere og næringsdrivende kan få fradrag for
kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med
samme beløp, eller med inntil 2 promille av samlet lønnsutbetaling,
jf. skatteloven § 6-19.
Fradraget for fagforeningskontingent ble i tråd med
regjeringspartienes politiske plattform i Soria Moria I doblet i
perioden 2006–2009. I Soria Moria II skriver regjeringen at den
vil øke fradraget for fagforeningskontingent. Det maksimale fradraget
ble økt fra 3 660 kroner for 2011 til 3 750 kroner for 2012. Regjeringen
foreslår en ytterligere økning for inntektsåret 2013, til 3 850
kroner. Forslaget innebærer en skattelettelse på om lag 8 mill.
kroner påløpt og 6 mill. kroner bokført i 2013.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum.
Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret
2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
skattefradrag for fagforeningskontingenten er en favorisering av
visse arbeidstakere fremfor andre, og disse medlemmer ser
ingen grunn til at en enkelt arbeidstakers kontingent for frivillig
medlemskap i en fagforening skal finansieres av samtlige skattebetalere
gjennom et spleiselag. Et slikt skattefradrag er samtidig et indirekte
angrep på de som velger å benytte seg av sin rett til ikke å være fagorganisert. Disse
medlemmer foreslår derfor å fjerne fagforeningsfradraget.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skattefradraget for fagforeningskontingent under den sittende
regjeringen har økt betydelig mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere, og dette medlem vil derfor redusere
fradraget til det nivået det var på i forbindelse med regjeringen Bondevik
IIs siste statsbudsjettforslag, 1 800 kroner pr. år.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Skattereglene for tomannsboliger var særlig gunstige
fram til 2012. Inntektene fra utleie av inntil halvparten av boenheten
som eieren bodde i samt hele den andre boenheten, var skattefrie. Skattefritaket
gjaldt også om den utleide boenheten hadde større utleieverdi enn
boenheten eieren brukte selv. Fra 2012 ble skatteloven § 7-2 endret
slik at leieinntekter fra tomannsbolig nå bare er skattefrie når
eieren bruker minst halvparten av tomannsboligen selv, regnet etter
utleieverdien.
Gevinstbeskatningsreglene er fortsatt spesielt gunstige
for tomannsboliger sammenlignet med andre boligtyper. Tomannsboliger
kan realiseres skattefritt dersom eieren bruker minst halvparten av
den ene boenheten selv, regnet etter utleieverdien. For andre boligtyper
må eieren bruke minst halvparten av bygningen (regnet etter utleieverdi)
for å kunne realisere boligen skattefritt.
Departementet mener at vilkårene om brukens omfang
for å kunne realisere tomannsboliger skattefritt bør være de samme
som for å få skattefrie inntekter fra utleie av slike boliger. Vilkårene
for skattefri realisasjon av tomannsboliger bør derfor tilpasses
endringen fra 2012 for skattefrie leieinntekter. Det vil likestille
tomannsboliger med andre boligtyper også når det gjelder gevinstbeskatning.
Departementet foreslår derfor å endre skatteloven § 9-3 tredje ledd,
slik at også eiere av tomannsboliger må ha brukt minst halvparten
av bygningen som egen bolig (regnet etter utleieverdi) for at hele gevinsten
ved realisasjon av boligen skal være skattefri. Forslaget antas
å ha ubetydelige provenyvirkninger.
Departementet viser til forslag til endring
i skatteloven § 9-3 tredje ledd. Det foreslås at endringen trer
i kraft fra og med inntektsåret 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Folketrygdens uførepensjon skal erstattes av
ny uføretrygd fra 2015. Stortingets vedtak om at bruttoytelsen for
nye uføre fra 2015 skal økes til 66 pst. av tidligere inntekt (opp
til 6 G) forutsetter at ny uføretrygd skattlegges som lønn. Dagens
uførepensjon skal også konverteres til ny uføretrygd som skattlegges
som lønn. Med like skatteregler for lønn og uføreytelser vil det
bli enklere å kombinere arbeid og trygd. Det blir enklere å gjennomskue
de økonomiske konsekvensene av å bli ufør og av å arbeide mens man
mottar uføretrygd.
Departementet fremmer her forslag til nødvendige
endringer i folketrygdloven og skatteloven. Forslaget er en oppfølging
av endringer i folketrygdloven vedtatt 16. desember 2011.
Skattlegging av ny uføretrygd som lønnsinntekt innebærer
at særreglene for beskatning av uførepensjon må oppheves. Departementet foreslår
derfor å oppheve reglene om skattebegrensning ved uførhet og særfradraget
for uførhet. Videre foreslås endringer i skatteloven slik at satsen
og beløpsgrensene for minstefradraget blir de samme som for lønnsinntekt.
I tillegg foreslås en endring i folketrygdloven slik at trygdeavgiftssatsen
for den nye uføreytelsen blir den samme som for lønnsinntekt, det
vil si 7,8 pst. Ettersom den nye uføretrygden skal skattlegges som
lønnsinntekt og ikke lenger omfattes av pensjonsinntektsbegrepet
i skatteloven §§ 5-42 og 12-2, må også disse bestemmelsene endres.
Dagens uførepensjon er omfattet av reglene om kildeskatt
på pensjon. Departementet foreslår en lovendring for å tydeliggjøre
at også den nye uføretrygden etter folketrygdloven og uføreytelser
fra andre ordninger skal omfattes av kildeskattreglene.
Etter omlegging av folketrygdens uførepensjon skal
uføres opptjening av alderspensjon skje på grunnlag av den bortfalte
inntekten, og ikke på grunnlag av selve uføreytelsen. Uføreytelsen
vil dermed ikke i seg selv være pensjonsgivende. Det foreslås derfor
et unntak for denne ytelsen i folketrygdlovens bestemmelse om pensjonsgivende
inntekt.
Det foregår nå et arbeid med å tilpasse uføreytelsen
fra offentlige tjenestepensjonsordninger til ny uføretrygd fra folketrygden.
Videre vil Banklovkommisjonen i sin neste utredning foreslå tilpasninger
i reglene for uførepensjon fra private tjenestepensjonsordninger
til ny uføretrygd fra folketrygden. Det vil være en klar fordel
om uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden også skattlegges
som lønn, på linje med andre helserelaterte ytelser fra folketrygden som
denne pensjonen ofte kombineres med. Det sikrer et enklere og mer
ensartet skattesystem for trygdede med tilleggsytelser fra andre
ordninger. Departementet foreslår derfor at alle lovendringene også
skal gjelde for uføreytelser fra andre ordninger enn folketrygden.
Av hensyn til personer som får en skatteskjerpelse uten å bli kompensert
gjennom økt uføretrygd fra folketrygden, foreslås det at departementet
gis hjemmel til å gi regler som i en overgangsperiode letter overgangen
til de nye skattereglene for enkelte skattytergrupper som mister
et halvt særfradrag.
Forslaget vil på usikkert grunnlag redusere
statens nettoutgifter med om lag 80 mill. kroner i 2015 for dagens
uføre som mottar uførepensjon fra andre ordninger enn folketrygden.
Virkningen knyttet til nye uføre etter 2015 som mottar uførepensjon
fra andre ordninger, vil avhenge av hvordan ordninger i privat og
offentlig sektor tilpasses ny uføretrygd fra folketrygden. Økonomiske
virkninger er nærmere omtalt i punkt 4.6 i proposisjonen.
Departementet viser til forslag til endringer
i folketrygdloven §§ 3-15 og 23-3 og skatteloven §§ 2-3, 5-42, 6-32,
12-2, 16-1, 17-1 og 17-2 samt forslag til oppheving av skatteloven
§ 6-81. Det foreslås at alle endringene trer i kraft samtidig med
innføring av den nye uføretrygden, trolig fra og med inntektsåret
2015. Forslaget vil følgelig ikke ha virkning på budsjettet for
2013.
Endringene i skatteloven må tre i kraft samtidig med
innføring av den nye uføretrygden i folketrygden, trolig fra og
med inntektsåret 2015. For å kunne samordne ikrafttredelsestidspunktene foreslår
departementet at endringene i folketrygdloven og skatteloven trer
i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Som det fremgår i punkt 4.6.2
i proposisjonen, vil skatt-ytere som kun mottar uføreytelse fra
annen ordning enn folketrygden, få økt skatt som følge av omlegging
til lønnsbeskatning. Dette gjelder i hovedsak personer med lav uføregrad,
dvs. under 50 pst. ufør, og som derfor ikke har krav på uførepensjon
fra folketrygden. Flere vil miste det halve særfradraget som de
får i dag, uten at dette kompenseres gjennom økt uføreytelse fra
folketrygden. Departementet mener imidlertid at det ikke er noen
løsning å videreføre dagens særskilte regler for å skjerme dem som
bare mottar uførepensjon fra ordninger hvor økt skatt ikke kompenseres
gjennom økt bruttoytelse. En slik skjerming kunne gitt en urimelig
forskjell i skattleggingen av personer med uføredekning utover folketrygden
og personer som bare mottar uføretrygd fra folketrygden. Dessuten
innebærer dagens regler en forskjellsbehandling ettersom halvt særfradrag
bare gis til mottakere av uførepensjon fra lovbestemte ordninger,
som for eksempel Statens pensjonskasse. Disse får dermed en fordel
sammenlignet med dem som mottar uførepensjon fra ordninger som ikke
er lovbestemte. Departementet foreslår at det gis en overgangsregel
som gir departementet hjemmel til i forskrift å gi regler som, for
en periode, reduserer skatteskjerpelsen for enkelte skattytergrupper
som mister et halvt særfradrag for uførhet uten at dette kompenseres
gjennom økt brutto uføreytelse fra folketrygden. Det vil lette overgangen
til nye regler for denne gruppen. Det tas sikte på at overgangsreglene
utformes slik at fordelen av halvt særfradrag for uførhet fases
ut gradvis over flere år for de som har halvt særfradrag og ikke
mottar ytelser fra folke-trygden i 2014. Det vises til forslag til
overgangsregel til endringer i skattereglene for uførepensjon.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
regjeringens uttalte ambisjon om å rydde opp i de ulike trygdeytelsene. Disse medlemmer slutter
seg derfor til regjeringens forslag. Da det i ledsagende tekst er
referert til kildeskatten, ønsker disse medlemmer å
poengtere at kildeskatten ikke harmonerer med skattesystemet for
øvrig. Pensjon er en rettighet basert på opptjening, og disse
medlemmer finner det urimelig at norske pensjonister som velger
å tilbringe sine solnedgangsår i varmere land skal bli pålagt å
betale kildeskatt på sin pensjon. Pensjonister som bor i andre land
er ingen utgiftspost for Norge, og de bør da heller ikke være en
inntektskilde for den norske stat.
Fritaksmetoden for aksjer mv. har vist seg å
gi en utilsiktet, ubegrunnet skattefordel for livsforsikringsselskap
og pensjonsforetak (pensjonskasser og innskuddspensjonsforetak).
Fritaksmetoden innebærer at utbytte og gevinst på
aksjer mv. som eies av selskaper mv., er fritatt for beskatning.
Selskapsoverskudd beskattes dermed én gang i selskapssektoren. Motstykket er
at det ikke gis fradragsrett for tap på aksjer mv. innenfor fritaksmetoden.
Midler som tas ut av selskapssektoren til personlige aksjeeiere, skattlegges
etter aksjonærmodellen.
Livsforsikringsselskap og pensjonsforetak mottar
premieinntekter og forvalter kundemidler etter forsikringslovgivningen.
Disse midlene beskattes etter skattelovens alminnelige regler. Videre
får forsikringsselskapene skattemessig fradrag for avsetning til
forsikringsfond eller annet fond som skal dekke eller sikre forpliktelser overfor
de forsikrede, jf. skatteloven § 8-5 første ledd. Fradraget tilsvarer
aktuelle avsetninger etter forsikrings- og regnskapslovgivningen.
Hensikten med fradraget for avsetninger er å
utligne beskatningen av kundemidlene. Som følge av fritaksmetoden
får imidlertid selskapene også fradrag for avsetninger basert på
avkastning fra aksjer mv. som ikke skattelegges i selskapet.
Regjeringen foreslår at fritaksmetoden ikke lenger
skal omfatte avkastning på aksjer mv. i livsfor-sikringsselskap
og pensjonsforetak som inngår i kollektiv- og investeringsvalgporteføljen.
Også utenlandsk selskap som driver forsikringsvirksomhet i Norge
gjennom filial, er omfattet av forslaget. Forslaget omfatter ikke skadeforsikringsselskap.
Departementet sendte et slikt forslag på høring 31. desember
2011. I høringsnotatet foreslår departementet at endringene gis
virkning fra og med 1. januar 2012. I høringen kom det ikke prinsipielle
innvendinger til forslaget. Flere av høringsinstansene mente imidlertid
at forslaget kommer på et uheldig tidspunkt fordi næringen allerede
har utfordringer ved innføring av et nytt solvensregelverk og et
generelt lavrenteregime.
I denne proposisjonen fremmes forslag til lovendringer
som i hovedsak bygger på høringsforslaget, men med visse justeringer
i lys av høringen.
Forslaget innebærer at inntekter fra slike aksjer mv.
skal skattlegges som alminnelig inntekt. Tilsvarende kan selskapet
eller pensjonskassen kreve fradrag for tap på aksjer mv. Forslaget
omfatter også aksjer mv. som eies indirekte, for eksempel gjennom
et deltakerlignet selskap. Aksjeinntekt og aksjetap vil inngå i
fradraget for avsetninger til forsikringsfond mv. etter skatteloven
§ 8-5, som i dag. Forslaget retter opp en utilsiktet og urimelig
skatteeffekt, og bidrar til at livsforsikringsselskapene og pensjonsforetakene i
større grad vil betale skatt på sine overskudd slik som andre aksjeselskaper.
Forslaget omfatter ikke aksjer mv. som inngår
i selskapsporteføljen i livsforsikringsselskap og pensjonsforetak.
Forslaget vil øke skatten på selskapets hånd
i år med positiv avkastning på aksjer. Tilsvarende reduseres skatten
i år med negativ avkastning på aksjer. Samlet sett har de berørte
virksomhetene store skattemessige underskudd til framføring, noe
som vil skjerme mange av selskapene mot å betale skatt de nærmeste
årene. Selskaper uten framførbare underskudd kan få økt skatt allerede for
2012. På usikkert grunnlag anslås forslaget å øke provenyet med
300 mill. kroner påløpt i 2012. Beløpet bokføres i 2013.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 2-38
syvende ledd og nytt åttende ledd, § 10-41 annet ledd annet punktum,
§ 9-2 annet ledd og § 10-36 nytt fjerde ledd.
For å unngå skattemotiverte tilpasninger ved
at livsforsikringsselskap og pensjonsforetak realiserer aksjegevinster
skattefritt før endringene trer i kraft og venter med å realisere
aksjetap til etter ikrafttredelsestidspunktet, foreslår regjeringen
som i høringsnotatet at endringene trer i kraft fra og med den dato
høringsforslaget ble offentliggjort. Det vil si at fritaksmetoden
ikke kommer til anvendelse på aksjer mv. i kollektivporteføljen
og investeringsvalgporteføljen som realiseres fra og med 1. januar
2012. Tilsvarende vil utbytte på slike aksjer mv. som innvinnes
fra og med 1. januar 2012, ikke være omfattet av fritaksmetoden.
Endringene i skatteloven § 9-2 og § 10-36 ble ikke
omtalt i høringsnotatet. Av hensyn til forutberegnelighet hos forsikringsselskapene
foreslår regjeringen at disse endringene trer i kraft fra og med
framleggelsen av forslaget, det vil si 8. oktober 2012.
Tre høringsinstanser (FNO, LO og NHO) reiser spørsmål
om forslaget, slik det er utformet, vil ha tilbakevirkende kraft
i strid med Grunnloven § 97. FNO uttaler at:
«(d)et kan ikke utelukkes at en regimeendring uten
overgangsregel som fritar urealiserte gevinster opptjent i tidligere
år, kan innebære en grunnlovsstridig tilbakevirkning.»
Departementet viser til at det i rettspraksis
er oppstilt et hovedskille mellom regelendringer med virkning for
hendelser som allerede har inntruffet, og regelendringer som får
betydning for framtidige hendelser knyttet til allerede etablerte
posisjoner, se høyeste-rettsdom inntatt i Rt. 2010 side 143 (Rederiskattedommen)
avsnitt 153:
«Ut frå rettspraksis kan det etter mitt syn stillast opp
nokre hovudpunkt. Spørsmålet om ei lov som knyter verknader til
tidlegare hendingar eller grip inn i etablerte rettsposisjonar,
er i strid med Grunnlova § 97, er avhengig av kor sterkt tilbakeverknadselementet
er. Dersom lova direkte knyter tyngjande rettsverknader til eldre
hendingar, er lova som hovudregel grunnlovsstridig. Om lova derimot
berre gir reglar om korleis ein etablert rettsposisjon skal utøvast
for framtida, er hovudregelen den motsette. Mellom desse ytterpunkta
finst det overgangsformer.»
Etter hovedregelen om inntekt i skatteloven
anses ikke urealiserte verdiendringer på formuesobjekter som skattepliktig
inntekt. Netto gevinster eller tap på slike objekter, herunder aksjer,
kommer først til beskatning ved realisasjon, jf. skatteloven § 5-1
og § 6-2. Før realisasjonstidspunktet har eieren dermed ikke innvunnet
en aksjeinntekt (eller tap) i skattemessig forstand. Departementet
viser for øvrig til at et markedsverdiprinsipp for utenlandske aksjer og
noterte aksjer ble avvist ved skattereformen i 1992, se Ot.prp.
nr. 35 (1990–1991) side 299.
I utgangspunktet er Grunnloven § 97 ikke til
hinder for at nye inntektsskatteregler omfatter latente realisasjonsgevinster
og tap opparbeidet før endringslovens virkningstidspunkt, se blant annet
Rt. 2005 side 855 (Allseasdommen) avsnitt 67:
«Det aksepteres også i meget betydelig utstrekning
at en ny lovbestemmelse gjør endringer i skattelovens inntektsbegrep,
blant annet slik at noe som tidligere ikke ble regnet som inntekt,
etter lovendringen tas med ved beregningen av inntekten.»
I lys av dette mener departementet at Grunnloven
§ 97 ikke er til hinder for at forslaget også regulerer aksjer mv.
som forsikringsselskapene har ervervet før 1. januar 2012 (virkningstidspunktet).
Dette innebærer at aksjeinntekter mv. innvunnet etter virkningstidspunktet
kan beskattes etter forslaget her. Realisasjonsgevinster (og tap)
på slike aksjer mv. realisert før virkningstidspunktet, skal fortsatt
beskattes etter gjeldende regler. Tilsvarende gjelder utbytte innvunnet
før dette tidspunktet. Departementet viser for øvrig til at de alminnelige
reglene om beskatning av gevinst og tap på aksjer ved flere anledninger
er endret med virkning også for eksisterende aksjeinvesteringer.
En annen problemstilling er om endringer i gevinstbeskatningsreglene
kan gis med tilbakevirkende kraft for aksjeinntekter mv. som blir
innvunnet i innføringsåret, men før Stortingets lovvedtak foreligger.
Departementet viser her til høyesterettsdom inntatt i Rt. 2006 side
293 (Arves Trafikkskole) avsnitt 62 og 63:
«På skatte- og avgiftsrettens område har det tradisjonelt
vært skilt mellom alminnelig inntekts- og formuesskatt og de såkalte
handlingsskattene, som dokumentavgift, arveavgift og toll. En langvarig
rettspraksis har godtatt at satsene for alminnelig inntekts- og
formuesskatt fastsettes i slutten av et inntektsår og dermed gis
tilbakevirkende kraft. I vid utstrekning er det også – med utgangspunkt
i plenumsdommen i Rt-1925 – 588 – akseptert at inntekts- og fradragsregler kan
endres med tilbakevirkende kraft innenfor inntektsåret dersom lovgiveren
har funnet det nødvendig. Begrunnelsen er at Stortinget først ved
utgangen av et inntektsår har full oversikt over de inntekter som
kan beskattes, og statens inntektsbehov. Det er fremhevet at det
er den samlede skatte-evnen og ikke en enkeltstående handling som
rammes.
Når det gjelder den alminnelige inntekts-
og formuesskatt, synes det imidlertid som det kan ha skjedd en viss
glidning fra en klar regelteori mot standardteorien. Av nyere rettsavgjørelser
går det frem at det er begrensninger i adgangen til å gi lover tilbakevirkende
kraft også her. Jeg viser særlig til avgjørelsen i Rt-2001 – 762
hvor førstvoterende på side 767 ved vurderingen av Grunnloven § 97
som grense for skattelovers tilbakevirkning tar utgangspunkt i den
norm som ble stilt opp i Borthendommen, som altså rettet seg mot
klart «urimelig eller urettferdig» tilbakevirkning.»
Departementets forslag om å begrense fritaksmetoden
for aksjer mv. eid av livsforsikringsselskap og pensjonsforetak
ble sendt på høring 31. desember 2011. Etter forslaget skal endringen
få virkning for aksjeinntekter mv. innvunnet fra og med 1. januar
2012. Gitt at Stortinget vedtar departementets forslag, vil regelendringene bli
vedtatt innen utløpet av 2012. Hensynet til uheldige skattemessige
tilpasninger nødvendiggjør at lovendringene trer i kraft fra og
med offentliggjøringen av forslaget, se omtalen i punkt 5.6 i proposisjonen.
Departementet viser videre til at forslaget retter opp en asymmetrisk
og uheldig effekt i skattesystemet. Dessuten vil skatt på aksjeinvesteringer
som forvaltes i kollektiv- og investeringsvalgsporteføljen, motsvares
av fradraget for forsikringstekniske avsetninger. Skatteeffekten
for selskapene blir dermed utlignet både i perioder med netto avkastning
og netto tap på disse kundemidlene. Departementet kan i lys av dette
ikke se at forslaget gir en «klart urimelig eller urettferdig tilbakevirkning»
for inntektsåret 2012 for forsikringsselskapene.
Etter departementets syn kan forslaget vedtas uten
å komme i konflikt med Grunnloven § 97.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
det kommer signaler fra flere hold om at situasjonen innen livsforsikringsvirksomhet
er vanskelig. Disse medlemmer peker på at den regulatoriske usikkerheten
har gitt store konsekvenser i pensjonsmarkedet, med manglende dynamikk
og konkurranse. Dette går ut over kundene, i hovedsak norske bedrifter.
Banklovkommisjonens forslag om fripoliser med investeringsvalg er
et positivt tiltak, men neppe nok for å redusere kapitalkravet tilstrekkelig. Disse
medlemmer understreker at ytterligere tiltak fra myndighetene
er nødvendig.
Disse medlemmer er kritiske til
at regjeringen foreslår å stramme til overfor livsforsikringsbransjen.
Norske pensjonskontrakter, med langvarige forpliktelser og krav
om årlig tildeling av garantert avkastning og overskudd, medfører
allerede store utfordringer for næringen i dagens lavrenteregime.
Videre innebærer Solvens II-reglene og pensjonsreformen en vesentlig
omlegging, og det råder stor usikkerhet rundt implementeringstidspunkt
og hva som vil bli de reelle konsekvensene av nye krav og reguleringer. Disse
medlemmer mener en ytterligere skjerpende regulering av livsforsikringsselskapene
vil svekke forsikringsbransjens evne til å bygge kapital, og fremmes på
et lite heldig tidspunkt.
Departementet legger fram forslag om å innføre fritak
fra skatteplikt for inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet.
Da vil det heller ikke være fradragsrett for kostnader og tap pådratt
i tilknytning til slik inntekt. Forslaget innebærer innføring av
et territorialprinsipp for denne typen virksomhet. Bakgrunnen for
forslaget er å hindre at skattesystemet subsidierer utvinning av
petroleum i utlandet. Med gjeldende regler vil oljeselskap som er
hjemmehørende i Norge, systematisk kunne få fradrag for store deler
av kostnadene ved utenlandsaktiviteten i skattegrunnlaget for landbasert
virksomhet i Norge. Samtidig vil Norge kun få helt beskjedne skatteinntekter
fra utvinningsvirksomheten i utlandet. Denne asymmetrien er prinsipielt
uheldig, og på noe lengre sikt kunne den fått svært store økonomiske
konsekvenser hvis gjeldende regler ikke endres.
Det foreslås at skattyters gjeldsrenter skal
fordeles etter regelen i skatteloven § 6-91, og at renteinntekter
samt gevinster og tap på valuta og andre finansielle poster ikke
omfattes av skattefritaket. Forslaget muliggjør også visse forenklinger
av bestemmelsene i skatteloven §§ 16-21 og 16-22.
Skattefritaket foreslås regulert i en ny § 2-39
i skatteloven.
Det foreslås at underskudd ved petroleumsutvinningsvirksomhet
i utlandet som oppstår i inntektsåret 2012, ikke skal kunne framføres
til fradrag i senere år. Det gjelder likevel ikke den delen av underskuddet
som skyldes tap ved realisasjon av formuesgode før 15. juni 2012,
som er datoen for utsendelsen av høringsnotatet. Det kan ikke kreves
fradrag for konsernbidrag for å dekke opp underskudd som skattyter
ikke kan framføre til fradrag i senere år. Disse reglene foreslås
nedfelt i skatteloven § 14-6 nytt femte ledd og § 10-2 annet ledd.
Det foreslås også en overgangsregel om at innføring av skattefritaket
ikke resulterer i uttaksbeskatning etter reglene i skatteloven §§ 9-14
og 14-60 flg.
Forslaget antas å gi administrative besparelser
i noen grad for skattyterne og for skattemyndighetene. Når det gjelder
økonomiske virkninger, anslås på usikkert grunnlag at påløpt provenyvirkning
for 2013 vil beløpe seg til i størrelsesorden 500 mill. kroner,
bokført i 2014. Justeringen i konsernbidragsreglene anslås på usikkert
grunnlag å øke provenyet med 500 mill. kroner påløpt i 2012 og bokført
i 2013. På leng-re sikt legger departementet til grunn at forslaget vil
ha betydelig provenyeffekt. Forslaget forutsetter endringer i skatteloven
samt overgangsregler.
Departementet foreslår at fritaket for skatteplikt for
inntekt ved utvinning av petroleum i utlandet og avskjæringen av
fradragsrett for tilhørende kostnader og tap gis virkning fra og
med inntektsåret 2013. Forslaget om å avskjære adgangen til å framføre
underskudd som er pådratt i 2012 (med unntak av tap ved realisasjon
av formuesgode før 15. juni 2012) og forslaget om å avskjære adgangen
til å dekke opp slikt underskudd med konsernbidrag, gis virkning
fra og med inntektsåret 2012. Den foreslåtte overgangsregelen om
at selve innføring av skattefritaket ikke resulterer i uttaksbeskatning
etter reglene i skatteloven §§ 9-14 og 14-60 flg. trer i kraft med virkning
for inntektsåret 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 ble
det vedtatt en regel om avskjæring av tap på fordring mellom nærstående
selskap i skatteloven § 6-2 tredje ledd. Avskjæringsregelen skal
forhindre skattemotiverte tilpasninger knyttet til forskjellen mellom
beskatningen av aksjeinntekter etter fritaksmetoden og de alminnelige
reglene om fradragsrett ved tap på fordring.
En forutsetning for slike tilpasninger er at
både kreditorselskapet og debitorselskapet er omfattet av fritaksmetoden.
Hensynet bak avskjæringsregelen tilsier derfor at den bare bør gjelde
for selskap som er omfattet av fritaksmetoden. Avskjæringsregelen
i skatteloven § 6-2 tredje ledd rammer imidlertid også enkelte fordringer der
debitorselskapet ikke er omfattet av fritaksmetoden. Dette gjelder
blant annet fordringer på selskap i lavskatteland og fordringer
på boligselskap. Departementet foreslår å endre avskjæringsregelen
slik at den avgrenses mot disse tilfellene.
Videre er det i skatteloven § 6-2 tredje ledd
siste setning gitt forskriftshjemmel for departementet til utfylling,
gjennomføring og avgrensning av «leddet her». Denne formuleringen
avviker fra tilsvarende henvisninger andre steder i skatteloven.
Departementet foreslår å endre ordlyden til «dette ledd» i tråd
med tilsvarende henvisninger andre steder i skatteloven.
Departementet viser til forslag til endring
av skatteloven § 6-2 tredje ledd. Forslaget forventes ikke å få
vesentlige provenymessige eller administrative konsekvenser. Det
foreslås at endringen trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2012.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Finansdepartementet foreslår å utvide området for
skattefri omdanning til også å gjelde omdanning av selskap med begrenset
ansvar stiftet i utlandet (NUF) med skatteplikt som hjemmehørende
i Norge, til et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Det
foreslås bare skattefrihet ved slik omdanning til nystiftet norsk
aksjeselskap. Det er en forutsetning at det vesentlige av virksomheten
mv. videreføres i det nystiftede selskapet.
Formålet med forslaget er å legge til rette
for at virksomhet med alminnelig skatteplikt til Norge, og som i
dag drives gjennom selskap med begrenset ansvar stiftet i utlandet,
skal kunne endre selskapsform til norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
uten at transaksjonen utløser skatteplikt i Norge.
Forslaget antas bare å ha ubetydelige provenymessige
konsekvenser.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 11-20
første ledd. Det foreslås at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Taksering for eiendomsskatteformål kan medføre
betydelige kostnader for kommunene. I noen kommuner kan takseringsutgiftene
bli så høye at kommunene unnlater å skrive ut eiendomsskatt fordi
de ikke vil ta kostnaden med å gjennomføre taksering. Samtidig ligger
eiendomsskattetakstene etter gjeldende regler fast i 10 år etter
taksering for alle eiendommer utenom kraftverk. Dette innebærer
at takstgrunnlaget gjennom denne perioden kan ha beveget seg langt
fra eiendommens markedsverdi.
I 2009 og 2010 ble det innført markedsbaserte verdsettingssystemer
for hhv. bolig- og næringseiendom for formuesskatteformål. De nye
systemene har forbedret formuesverdiene vesentlig for disse eiendomstypene,
blant annet ved at formuesverdiene er koblet til den underliggende markedsutviklingen.
Dette aktualiserer spørsmålet om en skal åpne for at kommunene skal kunne
bruke det underliggende formuesskattegrunnlaget for bolig- og næringseiendom
også for eiendomsskatteformål. Ved å gi kommunene anledning til
å utnytte allerede tilgjengelig offentlig informasjon, kan de kommunale takseringskostnadene
reduseres.
I Prop. 1 LS (2011–2012) ble det varslet at:
«Departementet vil arbeide for å finne en løsning som
gjør at kommunene innenfor visse bestemmelser kan dra nytte av de
nye verdsettingssystemene i formuesskatten ved utskriving av eiendomsskatt.
Det tas sikte på å legge fram et høringsnotat om problemstillingene
knyttet til bruk av formuesverdier for eiendomsskatteformål rundt
årsskiftet 2011 – 2012, slik at saken kan presenteres for Stortinget
i løpet av 2012.»
Som oppfølging av dette fremmet departementet i
høringsnotat 28. mars 2012 forslag til et nytt, frivillig takseringsalternativ
ved utskriving av kommunal eiendomsskatt.
Regjeringen foreslår at kommunene innenfor visse
rammer skal kunne benytte formuesgrunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt
på bolig. Formuesgrunnlagene for næringseiendom er i prinsippet
godt egnet for eiendomsskattetaksering, men langt fra alle næringseiendommer
er tilordnet en formuesverdi fastsatt etter de nye formuesreglene.
Blant annet verdsettes alle børsnoterte aksjer til børsverdien,
slik at en ikke har en egen verdsetting av eiendom som eies gjennom
børsnoterte selskaper. Forslaget omfatter derfor ikke næringseiendom.
Formuesgrunnlagene for fritidseiendom og andre eiendomstyper er
per i dag så mangelfulle at de ikke bør brukes for eiendomsskatteformål.
Kommuner som ønsker å benytte forslaget til et nytt takseringsalternativ
for bolig, må derfor fortsatt verdsette øvrige eiendomsskattepliktige
eiendommer etter dagens regler.
Forslaget innebærer at kommunene skal kunne hente
ut relevante eiendomsdata fra en internettbasert portal utviklet
av skatteetaten. For å sikre at eiendomsskatte-grunnlagene ikke
overstiger boligens markedsverdi, innebærer det nye systemet at
det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor for bolig på 0,67
i skatteåret 2014, dvs. at formuesgrunnlaget reduseres med 33 pst.
Som en konsekvens av regjeringens forslag til endringer i formuesskatten
(jf. proposisjonens punkt 3.1), endres den obligatoriske reduksjonsfaktoren
til 0,8 med virkning fra og med skatteåret 2015, dvs. at formuesgrunnlaget
reduseres med 20 pst. Kommunene skal fortsatt kunne bruke en lokal
reduksjonsfaktor og eventuelt bunnfradrag.
Kommunene må selv vurdere virkningene ved bruk
av det nye takseringsalternativet for bolig. Dette gjelder både
praktiske og administrative forhold og hvordan boligtaksering med
utgangspunkt i formuesgrunnlaget vil slå ut i eiendomsskatteinntektene
til kommunen sammenlignet med taksering etter dagens regler. Det
foreslås at kommunene kan velge å benytte det nye takseringsalternativet
for bolig fra og med 2014.
Etter at departementets forslag ble sendt på høring
er det vedtatt nye saksbehandlingsregler for eiendomsskatt, jf.
lov 22. juni 2012 nr. 44 om endringar i lov 6. juni 1975 nr. 29
om eigedomsskatt til kommunane. Endringsloven inneholder også en
teknisk revisjon av gjeldende takseringsregler. Dette medfører blant
annet ny paragrafinndeling i eigedomsskattelova kapittel 3 om skattegrunnlaget.
De nye reglene trer i kraft fra og med 2013. Departementets merknader
til de ulike lovbestemmelsene er inntatt i kapittel 8 i proposisjonen.
Departementet viser til forslag om endringer
i eigedomsskattelova § 8 A-1 nytt tredje ledd, ny § 8 C og § 19
annet ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft fra og med 2014.
På bakgrunn av regjeringens forslag til endringer i formuesskattereglene,
endres forslaget til ny § 8 C med virkning fra og med 2015. Departementet
viser til forslag til ikrafttredelsesbestemmelse.
Videre viser departementet til forslag om endring
av ligningsloven § 9-2 nr. 4. Departementet foreslår at endringen
i ligningsloven § 9-2 trer i kraft straks.
I Prop. 1 LS (2011–2012) punkt 27.1 skrev departementet
at avhengig av «høringsmerknadene kan forslaget eventuelt gi kommunene
anledning til å implementere det nye regelverket med virkning fra
skatteåret 2013».
Arbeidet med å taksere eiendomsskattepliktige eiendommer
må settes i gang tidsnok til at kommunen kan anslå skatteinntektene
i budsjettet for det kommende skatteåret. For at kommunene skal
kunne vedta å benytte forslaget til et nytt takseringsalternativ
for bolig allerede i 2013, må portalen og nødvendige lovendringer
mv. være på plass høsten 2012.
I tillegg opplyser Skattedirektoratet at om
lag 10 pst. av boligene i Norge ikke har innrapportert tilstrekkelige
opplysninger til å fastsette en ny for-muesverdi etter boligmodellen.
Ved ligningen for inntektsåret 2010 fikk slike boliger fastsatt
boligverdien ved skjønn. Det arbeides med å forbedre formuesverdiene
for denne gruppen boliger med virkning for inntektsåret 2011, i
tillegg til å rette opp enkelte andre forhold knyttet til boligtakseringssystemet.
Disse forbedringene vil få betydning for eiendomsskatteåret 2014.
I høringen uttaler Skattedirektoratet at etaten «vil
kunne levere de etterspurte dataene, med en tilfredsstillende sikkerhet
og sporbarhet, til kommunene for utskriving av eiendomsskatt for 2014.
Dette under forutsetning at arbeidet påbegynnes i september 2012».
Etter en samlet vurdering foreslår departementet som
i høringen at det nye takseringsalternativet kan benyttes av kommunene
fra og med skattåret 2014. Som en konsekvens av regjeringens forslag
til endringer i formuesskattereglene, må forslaget til nytt takseringsalternativ
for bolig justeres med virkning fra og med skatteåret 2015. Departementet
viser til forslag til ikrafttredelsesbestemmelser.
Kommunestyret avgjør om det skal skrives ut eiendomsskatt
i kommunen. Kommunestyret fastsetter hvert år i forbindelse med
budsjettet hvilke regler og satser som skal benyttes ved utskrivingen.
Dette betyr at kommunen kan vedta å benytte det nye takseringsalternativet
etter at klagefristen for formuesfastsettingen, som legges til grunn
ved utskrivingen for det kommende skatteåret, er utløpt.
For å sikre at eieren gis anledning til å klage
på formuesverdiene med virkning for det kommende eiendomsskatteåret,
foreslår departementet en regel i ligningsloven som utvider klagefristen
for fastsetting av formuesverdi på fast eiendom. Den særlige fristregelen
gjelder kun boligeiendom i kommuner som vedtar å benytte forslaget
til et nytt takseringssystem for bolig. Det betyr at eieren i innføringsåret
even-tuelt kan klage på formuesverdien ved ligningen etter at klagefristen
etter ligningsloven § 9-2 nr. 4 første punktum er utløpt. Den særlige
fristregelen gjelder også det året kommunen gjeninnfører bruk av
for-muesgrunnlag ved takseringen. For etterfølgende år gjelder de
alminnelige klagefristreglene i ligningsloven.
I høringsnotatet foreslår departementet at eieren gis
en særskilt klagefrist på seks uker fra kommunestyret vedtar utskriving
av eiendomsskatt for det kommende skatteåret. LVK uttaler at skattyter
ikke mottar eiendomsskattegrunnlaget ved kommunestyrets beslutning
om å skrive ut eiendomsskatt. Det innebærer at skattyterne som oftest
ikke kjenner eiendomsskattegrunnlaget før den foreslåtte klagefristen
er utløpt.
Departementet er enig i at en utvidet klagefrist
i innføringsåret bør starte fra det tidspunkt eieren blir informert
om eiendomsskattegrunnlaget. Etter eigedomsskattelova § 14 siste
ledd skal kommunen sende eieren en skatteseddel, som blant annet
inneholder nødvendige opplysninger om eiendomsskattetaksten.
Departementet foreslår å justere høringsforslaget
slik at eieren gis en klagefrist på seks uker fra det tidspunkt
skatteseddelen blir mottatt fra kommunen, se forslag om endring
av ligningsloven § 9-2 nr. 4.
KS mener utskriving av eiendomsskatt på grunnlag
av formuesgrunnlaget vil føre til at kommunene går glipp av et stort
inntektspotensial, selv om mange kommuner i dag bruker et lavt takstnivå.
Etter det KS kjenner til, er det store variasjoner i kostnadsnivå
ved taksering mellom kommunene. Takseringskostnadene er som regel knyttet
til verdsetting av verk og bruk. Fjerning av kravet til befaring
også i dagens takseringsordning vil medføre samme besparelse som
departementet ønsker å oppnå. KS peker videre på at det er knyttet
kostnader til taksering etter departementets forslag. Blant annet
må det utvikles og kjøpes inn nye dataprogramløsninger. KS peker også
på at departementet ikke har utredet de økonomiske konsekvensene
ved å benytte formuesgrunnlagene ved utskriving av eiendomsskatt.
Etter departementets syn vil forslaget innebære en
mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon og
bidra til å redusere kostnadene knyttet til taksering av bolig for
de kommunene som velger å bruke det nye systemet. Særlig vil oppheving
av kravet til befaring av boligeiendommene bidra til å redusere
kommunenes takseringskostnader. Skatte-etaten vil i en overgangsfase
kunne få flere klager på formuesverdiene enn det de gjør i dag,
noe som kan øke ressursbruken knyttet til klager. Samtidig vil kommunene
få tilsvarende mindre arbeid knyttet til klager på verdsettelsen.
Det er videre positivt at kvaliteten på ligningsverdiene vil øke,
gitt at flere skattytere vil klage på eiendomsskatten enn på formuesskatten,
ettersom eiendomsskatten er en objektskatt som innkreves uavhengig
av formue og inntekt for øvrig.
Skatteetatens kostnader knyttet til økning i
antall klager som følge av forslaget er av Skattedirektoratet estimert
til 6 årsverk, dvs. om lag 4 mill. kroner. Skattedirektoratet anslår
på usikkert grunnlag kostnadene ved å utvikle første versjon av
portalen til 19 til 25 mill. kroner. Videre vil drift og forvaltning
av portalløsningen kreve om lag 5 mill. kroner årlig. Skattedirektoratet
har i høringen anslått kostnadene til innhenting av manglende boligdata
for eiendom som i dag ikke blir formuesverdsatt etter boligmodellen,
til om lag 2 mill. kroner. I tillegg kommer kommunenes kostnader.
Forslaget bidrar isolert sett til at eiendomsskattegrunnlaget
kan variere med den underliggende prisutviklingen for boliger. Dersom
trenden med stigende boligpriser fortsetter, bidrar dette isolert
sett til å øke eiendomsskattegrunnlaget og dermed kommunenes inntekter
fra eiendomsskatt på bolig, alt annet likt.
Kommunene kan fortsatt årlig fastsette både bunnfradrag
og eiendomsskattesats, slik at en økning i eiendomsskattegrunnlaget
ikke nødvendigvis vil slå ut i høyere eiendomsskatt.
Det nye verdsettingssystemet vil gjøre det rimeligere
å innføre eiendomsskatt på bolig for kommuner som i dag ikke har
det. 2011 hadde 197 av 430 kommuner eiendomsskatt på bolig i hele eller
deler av kommunen. Ettersom kommunene selv kan bestemme om de vil
skrive ut eiendomsskatt, og det nye systemet er en frivillig løsning,
er det vanskelig å anslå hvordan forslaget vil påvirke kommunenes
samlede eiendomsskatteinntekter. Det er likevel rimelig å anta at
de samlede eiendomsskatteinntektene vil øke. Dette skyldes både
at flere kommuner vil ønske å innføre eiendomsskatt i hele kommunen,
og at kommuner som skal omtaksere eiendommer, ikke utsetter dette
utover gjeldende 10-årsgrense.
Bruk av formuesgrunnlagene for bolig for eiendomsskatteformål
innebærer at man benytter et relativt grovt sjablongmessig system
som baserer seg på gjennomsnittlige verdier for en boligtype i et
bestemt område. Sjablongen fanger i mindre grad enn en detaljert
taksering med befaring opp forskjeller på tomter, standard mv. Spesielt
kostbare eiendommer vil derfor kunne komme forholdsvis bedre ut
i et slikt system enn i et system med individuell taksering og befaring,
mens boliger med lavere verdi enn gjennomsnittet kan komme dårligere
ut. Den obligatoriske sikkerhetsventilen sikrer imidlertid at de
negative utslagene begrenses for de mindre verdifulle eiendommene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet deler
ikke regjeringens iver for å legge forholdene best mulig til rette
for innføring av kommunal eiendomsskatt. Disse medlemmer finner
det underlig at regjeringen velger å bruke ressurser på å finne
nye grep for å skattlegge innbyggerne. Disse medlemmer mener
samtidig at folks hjem ikke skal være et skatteobjekt, og disse
medlemmer vil derfor gå imot regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg
at regjeringen presser på for at kommunene skal skrive ut eiendomsskatt.
Det er tidligere foretatt endringer når det gjelder Fylkesmannens tildeling
av skjønnsmidler, og nå foreslås det at kommunene innenfor visse
rammer skal kunne benytte formuesgrunnlaget ved utskriving av eiendomsskatt
på bolig. Disse medlemmer viser til at Høyre mener
innføring av eiendomsskatt er en beslutning som overlates det lokale
demokrati. Ut fra et rasjonelt og kostnadsmessig perspektiv, er
det åpenbare gevinster i å åpne for en slik samkjøring av formuesskatt
og eiendomsskatt, men disse medlemmer beklager at
det dermed også blir enklere for kommunene å vedta innføring av
eiendomsskatt. Disse medlemmer registrerer også at
eiendomsskattegrunnlaget vil, for en kommune som velger denne løsningen,
automatisk justeres med markedsprisene. I dagens system ligger taksten fast
i minimum en tiårsperiode. Forslaget innebærer dermed en skatteskjerpelse
i forhold til dagens system.
Disse medlemmer merker seg at
nærings-eiendommer og fritidseiendommer holdes utenfor den foreslåtte
endringen og slutter seg til dette, men savner at regjeringen tar
tak i den praksis som utvik-ler seg når det gjelder høyt eiendomsskattegrunnlag
for næringslivet og viser til egen omtale av dette i denne innstillingen.
Eigedomsskattelova fikk et utvidet anvendelsesområde
fra 2007, da det ble åpnet for å skrive ut eiendomsskatt i hele
kommunen. I den forbindelse ga departementet uttrykk for at man
tok sikte på å komme tilbake med en nærmere vurdering av lovens
fritaksregler, se Ot.prp. nr. 77 (2005–2006).
I høringsnotat av 28. mars 2012 forslo departementet
å:
innføre obligatorisk
fritak for eiendomsskatt på alle eiendommer vernet som naturreservat
eller nasjonalpark etter bestemmelsene i naturmangfoldloven og den
tidligere naturvernloven
innføre et obligatorisk fritak for eiendomsskatt på
ubebygde, lavproduktive grunneiendommer som tjener allmennyttige
formål og er eid av staten direkte eller indirekte
innføre et obligatorisk fritak for eiendomsskatt på
statseide eiendommer som hovedsakelig benyttes av Forsvaret til
militært øvingsområde
oppheve takseringsplikten for eiendommer
som er fritatt for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova §§ 5 eller
7
Naturreservater og nasjonalparker er underlagt meget
strenge offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger. Restriksjonene
er etablert av hensyn til fellesskapets benyttelse og for å bevare
naturen som et samfunnsgode. Det framstår derfor som lite rimelig
å ilegge eiendomsskatt på naturreservater og nasjonalparker. Regjeringen
mener at offentlige og private eiere av slike eiendommer bør behandles
likt, slik at skattefritaket for nasjonalparker og naturreservater
blir generelt.
Grunneierforvaltningen av allmennyttige lavproduktive
eiendommer i direkte eller indirekte statlig eie er konsentrert
om aktivt naturvern, tilrettelegging for naturopplevelser, friluftsliv
og rekreasjon. Dette er ideelle, offentlige oppgaver til beste for
allmennheten. Forvaltning av slike områder medfører stort sett langt større
kostnader enn inntekter. Det framstår da som lite rimelig at en
statlig grunneier skal betale eiendomsskatt til kommunen som en
ekstrakostnad ved denne forvaltningen. De samme forpliktelser gjelder
ikke for private eiere av lavproduktive områder. Regjeringen foreslår derfor
at fritaket for eiendomsskatt på denne typen eiendom kun skal gjelde
for eiendom eid direkte eller indirekte av staten.
Det er lite rimelig at staten skal betale eiendomsskatt
for statlig eide arealer som Forsvaret benytter som øvingsfelt.
Forsvaret har fra før eiendomsskattefritak for forsvarsanlegg og
avgrensede leirområder. Dette fritaket foreslås utvidet til å omfatte
øvingsområder.
Fritakene skal ikke omfatte bebygd eiendom eller
tomteareal innenfor de områdene som foreslås fritatt. Dermed vil
det fortsatt kunne ilegges eiendomsskatt på bebygd eiendom og tomtearealer
selv om disse ligger i et område som er vernet som nasjonalpark
eller naturreservat. Det samme gjelder dersom bebyggelsen eller
tomtearealet befinner seg i et ellers allmennyttig lavproduktivt
område som er eid av staten, direkte eller indirekte. Det er uten
betydning om disse eiendommene er fradelt fra hovedeiendommen med
eget bruksnummer eller ikke. Eventuell bebyggelse innenfor Forsvarets
øvingsfelt vil være fritatt for eiendomsskatt i den utstrekning bebyggelsen
tjener forsvarsformål.
Departementet har i tillegg vurdert hensiktsmessigheten
av eigedomsskattelovas bestemmelse om takseringsplikt på eiendommer
som er fritatt for eiendomsskatt. Etter departementets syn er det
lite hensiktsmessig å kreve slik taksering. På denne bakgrunn foreslår
departementet å oppheve kravet om takseringsplikt for eiendommer som
er fritatt for eiendomsskatt etter eigedomsskattelova §§ 5 eller
7.
Det vises til forslag til endring i eigedomsskattelova
§ 5 første ledd bokstav a fjerde strekpunkt og § 5 første ledd,
ny bokstav j og k. Det vises også til endring i lovens § 15 første
ledd.
Kommuner som ønsker å skrive ut eiendomsskatt
på eiendommer som ikke tidligere har vært ilagt eiendomsskatt, må
gjennomføre og bekoste taksering av alle eiendommer som vil være
omfattet av utskrivingsvedtaket. En rekke kommuner har store arealer
med lavproduktive grunneiendommer i form av fjell- og utmarksvidder
mv. Flere kommuner har også store områder som er vernet som naturreservat
eller nasjonalpark.
Oppheving av plikten til å verdsette fritatte
eiendommer innebærer en kostnadsbesparelse for kommuner med store
områder med utaksert grunneiendom. Motstykket til dette er at kommunen
vil gå glipp av inntektene som utskriving av eiendomsskatt på slike
eiendommer ville innbringe.
Forslaget vil berøre kommuner som har innført eiendomsskatt
i hele kommunen og i dag skattlegger arealer som foreslås fritatt
for eiendomsskatt. I sin høringsmerknad understreker Statskog SF
at de kun ilegges eiendomsskatt på utmark i Hattfjelldal kommune,
der kravet etter en lengre prosess med kommunen er redusert til om
lag 0,5 mill. kroner per år. Ettersom Statskog SF eier det vesentlige
av det berørte arealet, finner departementet det rimelig å legge
til grunn at kommunenes samlede provenytap av forslaget vil være
begrenset. Det kan imidlertid ikke utelukkes at flere kommuner enn
Hattfjelldal kan få redusert sine eiendomsskatteinntekter noe som følge
av forslaget.
Departementet kan ikke se at de foreslåtte endringene
i eigedomsskattelova vil foranledige nevneverdig merarbeid for kommunene.
Etter departementets syn er det heller ingen andre grunner som nødvendiggjør
overgangsregler til lovendringene som foreslås. For kommuner som vil
bli berørt gjennom et bortfall av proveny fra eiendomsskatten, legger
departementet til grunn at høringen ga et varsel om muligheten for
dette, og har gitt kommunene tid og anledning til å tilpasse seg.
På denne bakgrunn finner departementet det forsvarlig å foreslå
at endringene trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre stiller seg undrende til statens behov for å særbehandle
seg selv gjennom å innføre obligatorisk fritak for eiendomsskatt
og (fritak for) taksering av lavproduktive utmarkseiendommer i direkte
og indirekte statlig eie. Dette er en åpenbar forskjellsbehandling
mht. private eiere av tilsvarende arealer, og ettersom dette gjelder
lavproduktive utmarkseiendommer med svært begrenset mulighet til
å skape avkastning, blir forskjellsbehandlingen svært synlig. For
en privat eier kan eiendomsskatt lett komme til å legge beslag på
en meget høy andel av eiendommens avkastning, mens staten unntar
seg selv fra denne belastningen. Inntektspotensialet på denne type
eiendommer utgjøres i stor grad av jaktutleie. Når disse to eierne
skal konkurrere om de samme inntektene – i hovedsak kortsalg eller utleie
av jaktrettigheter – blir konkurransevridningen meget sterk i favør
av statlig eierskap. Disse medlemmer har merket seg
at særbehandling av staten begrunnes med tilrettelegging for friluftslivet,
men allemannsretten gjelder over alt og skiller ikke på statlig
eller privat grunn.
Disse medlemmer vil bemerke at
det nye foreslåtte unntaket kommer i tillegg til at det allerede
er fritak for merverdiavgift på omsetning av jakt- og fiskekort
på statens grunn, i bygdeallmenninger, for jakt som kjøpes via en jeger-
og fiskeforening og for jaktleie på de eiendommer staten har ervervet
og som eies i et eget aksjeselskap. Unntakene er blitt så omfattende
at de omfatter det meste av jaktaktivitet med unntak av ren privat
virksomhet. Dette skaper betydelig konkurransedreining i markedet
og er en klart skjult subsidiering av statens egen forretningsdrift
som går på bekostning av rene private eiere som driver virksomhet
i samme marked. Når staten er en så stor aktør og dominerende aktør
i dette markedet, har subsidieringen av statens egen forretningsvirksomhet
en betydelig effekt på andre aktører. Dette tapper og begrenser
inntektspotensialet for mange private aktører.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med en analyse av konsekvenser av forskjellsbehandling
av staten og private som har utviklet seg når det gjelder merverdiavgift
på jakt.
Alle lavproduktive arealer, enten de er i statlig direkte
eller indirekte eie eller privat eie, foreslås unntatt fra eiendomsskatt
og taksering.»
Merverdiavgiftsloven inneholder fritak ved omsetning
av tjenester som gjelder offentlig vei og bane. Siden den opprinnelige
begrunnelsen for fritakene ikke lenger gjør seg gjeldende, foreslår regjeringen
at fritakene oppheves. En opphevelse av fritakene vil gi administrative
forenklinger for både næringslivet, statens vegvesen og skatteetaten.
Opphevelsen av fritakene innebærer at det skal beregnes
ordinær merverdiavgift ved omsetning av tjenester til offentlig
vei og baneanlegg. Dette vil gi økte merverdiavgiftskostnader for
Statens vegvesen ved bygging og drift av riksveier og for kommuner
og fylkeskommuner ved bygging og drift av kommunale veier og fylkesveier.
De økte kostnadene ved bygging av vei foreslås kompensert gjennom
økte bevilgninger over statsbudsjettet. Siden de økte bevilgningene
motsvares av økte merverdiavgiftsinntekter, er omleggingen provenynøytral
for staten. Opphevelsen av fritaket for leveranse til baneanlegg
vil ikke medføre økte merverdiavgiftskostnader når tjenestene gjelder
leveranser til merverdiavgiftspliktig banevirksomhet med fradragsrett.
De foreslåtte endringene er en oppfølging av omtalen
i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll 2012 punkt 4.2.2,
der det ble vist til at Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet
hadde vurdert ulike modeller for å avvikle veifritaket, men at det
ville kreve ytterligere utredninger før en eventuelt kunne fremme
et konkret forslag. Det ble samtidig varslet at det ble tatt sikte
på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2013.
Finansdepartementet har i samarbeid med Samferdselsdepartementet
utredet konsekvensene av å avvikle fritakene. Opphevelse av fritakene
vil medføre økte merverdiavgiftskostnader for de berørte aktørene.
Det foreslås at disse økte utgiftene motvirkes gjennom økte bevilgninger over
statsbudsjettet. Det er lagt opp til full kompensasjon for både
de offentlige og de bompengefinansierte deler av veiprosjekter.
Opphevelse av veifritaket i merverdiavgiftsloven
§ 6-7 vil medføre økte merverdiavgiftskostnader for Statens vegvesen
ved bygging og drift av riksvei. Det foreslås at de økte kostnadene
for Statens vegvesen motvirkes ved at bevilgningene på kap. 1320
Statens vegvesen blir økt. For 2013 er det beregnet at bevilgningene
må økes med om lag 3,2 mrd. kroner, se Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet
for nærmere omtale.
Det blir ingen reell kostnadsøkning for bygging og
drift av fylkesveier og kommunale veier, ettersom fylkeskommunene
og kommunene vil få kompensert de økte merverdiavgiftskostnadene gjennom
ordningen med kompensasjon for merverdiavgift for kommuner og fylkeskommuner.
Kompensasjonen for merverdiavgiftskostnadene bevilges på kap. 1632
Kompensasjon for merverdiavgift, post 61 Tilskudd til kommuner og
fylkeskommuner, på Finansdepartementets budsjett. Det anslås at
kompensasjonsbehovet vil øke med om lag 2,9 mrd. kroner i 2013,
se Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet.
For statens del vil økte bevilgninger motsvares av
økte inntekter på kap. 5521 post 70 Merverdiavgift. Statens merverdiavgiftsinntekter
anslås økt med om lag 6,9 mrd. kroner påløpt og 5,7 mrd. kroner
bokført i 2013 som følge av avviklingen av veifritaket. Siden merverdiavgiften innbetales
på etterskudd vil omleggingen samlet innebære et bokført provenytap
i 2013 på anslagsvis 400 mill. kroner. Dette er kun en periodiseringsvirkning.
I den grad offentlig vei bygges av private som ikke
er merverdiavgiftspliktige, kan opphevelse av fritaket innebære
en reell kostnadsøkning. Dette synes å forekomme sjelden, og det
antas derfor at opphevelsen av fritaket for slike tilfeller vil
få en begrenset økonomisk virkning.
Opphevelse av fritaket i merverdiavgiftsloven § 6-8
for tjenester som gjelder baneanlegg vil ikke medføre kostnadsøkninger,
men kun en likviditets-ulempe for persontransportvirksomhet som
påtar seg kostnader forbundet med bygging, drift mv. av baneanlegg.
Dersom persontransportvirksomheten og eier av baneanlegg ikke er samme
avgiftssubjekt og persontransportvirksomheten ikke påtar seg kostnadene
ved drift mv. av anlegget, vil det imidlertid kunne oppstå økte
kostnader som følge av en opphevelse av fritaket. Departementet
foreslår at denne kostnadsøkningen avhjelpes ved å utvide ordningen med
frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret. En slik registrering
vil innebære at det skal beregnes utgående merverdiavgift av de
tjenester som omfattes av registreringen. Næringsdrivende og offentlig
virksomhet kan dermed få løftet av merverdiavgiftskostnadene gjennom fradragsretten
for inngående merverdiavgift. Ordningen med frivillig registrering
foreslås utvidet ved å tilføye en ny bestemmelse i merverdiavgiftsloven
§ 2-3, se forslag til endring i § 2-3 femte ledd. Ordlyden i forslaget
avviker fra ordlyden i merverdiavgiftsloven § 2-3 første ledd. Denne
forskjellen er tilsiktet for at ordningen også skal omfatte tilfeller
hvor råderetten over anlegget ikke måtte være tilstrekkelig for
å klassifiseres som utleie.
Forslaget om utvidelse av ordningen med frivillig
registrering gjør det nødvendig å foreslå en endring i merverdiavgiftsloven
§ 3-11 som omhandler unntaket for fast eiendom. Departementet antar
at å stille baneanlegg til disposisjon for registrerte virksomheter
mot vederlag omfattes av merverdiavgiftsloven § 3-11 første ledd som
blant annet unntar omsetning av rettighet til fast eiendom. Det
foreslås derfor at § 3-11 annet ledd, som angir den omsetning som
likevel er omfattet av loven, endres ved at det i bokstav k også
nevnes omsetning av rettighet til fast eiendom som er omfattet av
en frivillig registrering etter forslaget til merverdiavgiftsloven
§ 2-3 femte ledd.
Opphevelsen av vei- og banefritaket gjør det
også nødvendig å oppheve merverdiavgiftsloven 4-8 som angir en forenklet
framgangsmåte for avgiftsberegning av sammensatte ytelser hvor deler
av ytelsen er tjenester som er nevnt i §§ 6-7 og 6-8.
Departementet viser til forslag til endringer
i merverdiavgiftsloven §§ 2-3 femte ledd og 3-11 annet ledd, samt
forslag om å oppheve §§ 4-8, 6-7 og 6-8.
Opphevelse av fritakene for omsetning av tjenester
som gjelder offentlig vei og baneanlegg innebærer at omsetning som
i dag rapporteres med nullsats fra 1. januar 2013 skal rapporteres
med ordinær sats. Dette innebærer en kostnadsøkning for bygging
og drift av vei. Som nevnt foreslås dette motvirket ved å øke bevilgningene
til Statens vegvesen og merverdiavgiftskompensasjonsordningen for
kommuner og fylkeskommuner, slik at omleggingen samlet sett er provenynøytral.
Avgrensningsspørsmål knyttet til fritakene vil opphøre,
og det vil bli enklere for de berørte å forholde seg til merverdiavgiftsregelverket
på dette området. Forslaget antas å bidra til reduserte administrative
byrder for de næringsdrivende, statens vegvesen og skatteetaten.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft 1. januar 2013.
Det vil være leveringstidspunktet som er det nærmere
skjæringstidspunktet ved denne lovendringen. Dette framgår av merverdiavgiftsloven § 22-1
første ledd som omhandler tilfeller der avgiftsreglene endres eller
avgiftssatsene reguleres. Bestemmelsen angir at det er regelverket som
gjelder på leveringstidspunktet som er avgjørende for om det skal
svares merverdiavgift og eventuelt hvilken sats som skal benyttes. Tidspunktet
for avtaleinngåelsen eller betalingen vil derfor ikke ha noen betydning
i denne sammenheng. Ved løpende levering vil det kun være ytelser
som er levert etter ikrafttredelsen av de nye reglene som skal avgiftsberegnes
etter de nye bestemmelsene. For øvrig vises det til bestemmelsen
i merverdiavgiftsloven § 22-1 annet ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
forslaget som en finansteknisk endring uten kostnadskonsekvenser. Disse medlemmer slutter
seg derfor til regjeringens forslag, men understreker samtidig at
de justerte bevilgningstallene til samferdsel som vil fremkomme
på statsbudsjettet tydelig og eksplisitt markeres som en finansteknisk
endring. Disse medlemmer vil også advare enhver rød-grønn politiker
mot å bruke de nye finansteknisk justerte tallene som sammenligningsgrunnlag
mot foregående års bevilgninger eller som sammenligningsgrunnlag
overfor politiske konkurrenters samferdselsprioriteringer.
Finansdepartementet legger med dette fram forslag
om endringer i merverdiavgiftsloven slik at transportører hjemmehørende
i utlandet kan velge om de vil registrere virksomheten i Merverdiavgiftsregisteret
her i landet eller ikke. Etter dagens regelverk må utenlandske transportører
registrere seg for å oppnå fradrag for inngående merverdiavgift.
Forslaget krever endringer i merverdiavgiftsloven § 2-1 Registreringsplikt.
Registrering gir rett til fradrag for inngående merverdiavgift.
Registrering i Merverdiavgiftsregisteret innebærer imidlertid administrative
kostnader for den næringsdrivende. Det foreslås derfor at utenlandske
transportører i stedet for å registrere seg, kan søke om refusjon
av inngående merverdiavgift. Etter gjeldende merverdiavgiftsregelverk
forutsetter refusjon at den utenlandske næringsdrivende ikke har
hatt avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet. Utenlandske
transportører som utfører transporttjenester som skjer direkte til
eller fra steder utenfor merverdi-avgiftsområdet, har avgiftspliktig
omsetning i merverdiavgiftsområdet. For at disse skal få refusjon
må dermed også merverdiavgiftsloven § 10-1 Næringsdrivende uten
forretningssted eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet, endres.
Forslaget innebærer gjeninnføring av en ordning som
ble praktisert etter merverdiavgiftsloven 1969, men som ikke ble
videreført i merverdiavgiftsloven 2009.
Saken har vært på høring. Ingen høringsinstanser har
gått imot forslaget.
Departementet foreslår at endringene i merverdiavgiftsloven
trer i kraft 1. januar 2013.
Etter merverdiavgiftsloven § 2-1 skal næringsdrivende
mv. registreres i Merverdiavgiftsregisteret når omsetning og uttak
som er omfattet av loven til sammen har oversteget 50 000 kroner
i en periode på tolv måneder. Fritatt omsetning er omfattet av loven,
jf. merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav h. Det er dermed
lagt til grunn at utenlandske transportører som utelukkende utfører
avgiftsfrie transportoppdrag i Norge i utgangspunktet er registreringspliktige.
Departementet foreslår at avgiftssubjekt som ikke har forretningssted
eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet og som kun omsetter tjenester
som nevnt i merverdiavgiftsloven § 6-28, kan velge om virksomheten
skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret eller ikke. Fritaket
for registreringsplikt foreslås tatt inn i merverdiavgiftsloven § 2-1
syvende ledd.
Etter merverdiavgiftsloven § 10-1 første ledd
er det et vilkår for refusjon at den næringsdrivende ikke har hatt
avgiftspliktig omsetning i merverdiavgiftsområdet de siste tolv
måneder. Utenlandske transportører som utelukkende utfører avgiftsfrie
transportoppdrag i Norge, oppfyller dermed ikke vilkårene for refusjon.
Transportører med omsetning i merverdiavgiftsområdet under beløpsgrensen
kan dermed verken bli registrert eller få refusjon.
Det foreslås at transportører i utlandet kan
få refusjon, jf. forslag til endring av § 10-1 tredje ledd. Det
foreslås at vilkårene for refusjon i hovedsak er de samme som etter
den generelle bestemmelsen i § 10-1 første ledd, jf. forslaget § 10-1
tredje ledd bokstav b og c. Vilkår i § 10-1 første ledd første punktum
om at den næringsdrivende ikke har hatt avgiftspliktig omsetning
i merverdiavgiftsområdet de siste tolv måneder kan imidlertid ikke
gjelde for de uten-landske transportørene i og med at de har hatt
slik omsetning, jf. forrige avsnitt.
Videre foreslås at vilkåret i § 10-1 første
ledd bokstav b om at omsetningen utenfor merverdiavgiftsområdet
hadde medført registreringsplikt eller rett til frivillig registrering
dersom omsetningen hadde skjedd i merverdiavgiftsområdet, ikke skal
gjelde. Det vises til at omsetning av transporttjenester etter § 6-28
faktisk medfører registreringsplikt, dvs. at det ikke er nødvendig med
et eget vilkår om dette.
Det foreslås at adgangen til refusjon kun skal gjelde
næringsdrivende som omsetter tjenester som nevnt i § 6-28. Forslaget
vil omfatte transportører med omsetning under registreringsgrensen.
For transportører med omsetning over registreringsgrensen, foreslås
et vilkår om at virksomheten har valgt ikke å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret,
jf. § 10-1 tredje ledd bokstav a. Virksomheten kan dermed ikke både være
registrert i Merverdiavgiftsregisteret og søke om refusjon.
I høringsrunden fikk forslaget om å gjeninnføre tidligere
ordning uttrykkelig tilslutning fra Den nors-ke advokatforening,
Skattebetalerforeningen, Skatt nord og Skatteetatens Juristforening. NHO
Transport uttaler at de støtter begrunnelsen for den foreslåtte
endringen, men forutsetter at refusjonsordningen kun gjøres gjeldende
for internasjonal transport og ikke kabotasjekjøring. NHO Transport
uttrykker bekymring for at transporten i Norge med busser tilhørende
utenlandske selskap øker, og at forslaget om refusjon til de utenlandske
transportører kan gi disse ytterligere konkurransefordeler i forhold
til norske aktører. Også Skatt øst påpeker konkur-ranseaspektet,
samt at det er kontrollutfordringer knyttet til kabotasjetransport
mv.
Departementet viser til at det ikke foreslås
endringer i reglene om kabotasjetransport. Kabotasje er transport
mellom steder i en annen stat enn der man hører hjemme. En utenlandsk transportør
som driver virksomhet i Norge må derfor forholde seg til de generelle
regler som også gjelder for norske transportører. Fritaket i merverdiavgiftsloven
§ 6-28 omfatter som nevnt kun transport som skjer direkte til eller
fra steder utenfor merverdiavgiftsområdet. Ethvert fritak og enhver
særordning innebærer kontrollmessige utfordringer. Disse håndteres
av avgiftsmyndighetene på ordinær måte.
På denne bakgrunn foreslås å gjeninnføre tidligere
ordning slik at utenlandske transportører som utfører direkte transport
til eller fra det norske merverdiavgiftsområdet fritas for registreringsplikt
og gis adgang til refusjon av inngående merverdiavgift.
Det vises til forslag til endringer i merverdiavgiftsloven
§ 2-1 syvende ledd og § 10-1 tredje ledd.
Etter gjeldende rett har transportører i utlandet plikt
til å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret. Registrering utelukker
refusjon etter gjeldende merverdiavgiftslov § 10-1. Når registreringsplikten
foreslås opphevet fra 1. januar 2013 og det åpnes for at de utenlandske transportørene
i stedet kan velge å bruke refusjonsordningen, er det ikke hensiktsmessig
å kreve at de utenlandske transportørene registrerer seg for 2010,
2011 og 2012 for å få fradrag for inngående merverdiavgift og deretter
avregistrere seg for å kunne få refusjon etter merverdiavgiftsloven
§ 10-1 dersom de heller ønsker å benytte seg av denne ordningen.
Krav om registrering ville videre påføre skattekontorene administrative
kostnader ved at de må foreta en rekke registreringer og avregistreringer.
Det foreslås derfor en overgangsbestemmelse slik
at transportører i utlandet som ikke har vært registrert i Merverdiavgiftsregisteret
kan få refusjon. I dette ligger også at plikten til å registrere
seg i Merverdiavgiftsregisteret ikke gjelder for denne perioden
slik at innvilgede refusjoner ikke skal omgjøres.
I sine høringsuttalelser påpekte Skatt nord
og Skatteetatens Juristforening at det ikke er tradisjon for denne
type overgangsregler i merverdiavgiftslovgivningen. Instansene er
ikke imot ordningen, men påpeker at overgangsreglene bør så snart
som mulig gjøres kjent for de utenlandske transportørene slik at
de kan vurdere om de skal avvente registrering i påvente av refusjonsordningen.
Forutsetningen for refusjon er at vilkårene
etter § 10-1 tredje ledd er oppfylt, jf. forslag til overgangsbestemmelse
bokstav a.
Det foreslås som vilkår for refusjon at søknaden er
framsatt innen søknadsfristen, jf. forslag til overgangsbestemmelse
bokstav b. Søknadsfristen er fastsatt i merverdiavgiftsforskriften
§ 10-1-2. Etter bestemmelsen skal søknad om refusjon sendes til
skattekontoret senest seks måneder etter utløpet av det kalenderår
søknaden gjelder for.
Søknadsfrist for kalenderåret 2010 utløp 30. juni 2011.
Praksis med utbetaling av refusjon til transportører i utlandet
opphørte først i desember 2011. Søknader for 2010 er dermed i hovedsak
ferdigbehandlet. Den foreslåtte overgangsregelen omfatter likevel
også refusjonssøknader for 2010, men gjelder kun søknader som er
framsatt innen søknadsfristen. Det skal dermed ikke gis refusjon
for nye søknader for 2010.
For 2011 utløp søknadsfristen 30. juni 2012.
I tråd med høringsforslaget vil merverdiavgiftsforskriften bli endret
slik at søknadsfristen for 2011 settes til 1. mars 2013. For 2012
vil søknadsfristen utløpe 30. juni 2013.
Det vises til forslag til overgangsbestemmelse.
Forslaget om å gi utenlandske transportører
adgang til å velge om virksomhetene skal registreres i Merverdiavgiftsregisteret
eller ikke og å åpne for at det i stedet kan gis refusjon, innebærer
at de utenlandske transportørene kan unngå de kostnadene som en
registrering i Merverdiavgiftsregisteret innebærer. Forslaget har
dermed administrative fordeler for de utenlandske transportørene.
Forslaget innebærer gjeninnføring av tidligere ordning.
Skatteetaten har derfor allerede et system for å håndtere en ordning
med refusjon til transportører i utlandet. Forslaget vil dermed ikke
ha nevneverdige administrative konsekvenser for etaten. Forslag
til overgangsordning innebærer mindre administrative lettelser for skatteetaten
ved at den slipper å måtte registrere utenlandske transportører.
Utover dette antas forslaget ikke å ha økonomiske
konsekvenser av betydning.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet legger fram forslag til presiseringer
i ligningsloven § 6-15 om kontroll av tredjeparter. Det foreslås
at det uttrykkelig framgår av bestemmelsen at også elektronisk lagrede
dokumenter, samt programmer og programsystemer omfattes av utleverings-
og framleggelsesplikten og at det er adgang til å kopiere virksomhetenes
elektroniske arkiver for senere gjennomgang hos tredjepart eller
hos ligningsmyndighetene. Forslaget innebærer at det ved kontroll
av tredjeparter er adgang til å benytte alle eksisterende metoder
for kopiering for å sikre tilgang til elektronisk lagrede opplysninger
under kontrollen.
De foreslåtte endringene er en oppfølging av
lov 12. desember 2008 nr. 93, hvor tilsvarende presiseringer for
kontroll av skattyter, arbeidsgiver og toll- og avgiftspliktig ble
tatt inn i ligningsloven § 4-10 nr. 1, folketrygdloven § 24-4 (den gang
§ 24-5), skattebetalingsloven § 5-13, tolloven § 13-4 og merverdiavgiftsloven
§ 15-11. Samtidig ble tilsvarende endringer gjort i forskrift om
omregistreringsavgift § 7, forskrift om vektårsavgift § 15 og forskrift
om engangsavgift på motorvogner § 8-2, jf. motorkjøretøy- og båtavgiftsloven
§ 1 og forskrift om særavgifter § 5-9, jf. særavgiftsloven § 1.
I forarbeidene til lov 12. desember 2008 nr.
93, Ot.prp. nr. 1 (2008–2009), ble det varslet at departementet
i samarbeid med Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet
ville fastsette nye forskrifter og retningslinjer for å ivareta
sikkerhetshensyn og rettssikkerhetsgarantier for skatte- og avgiftspliktige
i forbindelse med oppbevaring og håndtering av ko-piert materiale.
For å få felles saksbehandlingsregler for kontroller
på samtlige av skatteetatens forvaltningsområder, foreslår departementet
her nye bestemmelser i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) § 5-13 og i lov
19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) § 15-11,
som vil gi hjemmel til å gjøre en ny forskrift om saksbehandlingsregler
for skatte- og avgiftskontroll gjeldende for kontroll etter disse
lovene.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft straks.
Departementet legger til grunn at forslaget
ikke vil ha merkbare økonomiske eller administrative konsekvenser
for de skatte- eller avgiftspliktige. For skatte- og avgiftsmyndighetene
vil omfanget av sikkerhetsrutiner og ivaretakelse av saksbe-handlingsprosedyrer
knyttet til gjennomføringen av kontroll på øvrige områder enn ligningsloven, kunne
medføre noe økt ressursbruk. Det samme gjelder for toll- og avgiftsmyndighetene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig i at lovreguleringene
må følge med og bli oppdatert i tråd med samfunnsendring og den
teknologiske utvikling. Disse medlemmer registrerer
imidlertid at både Datatilsynet og Advokatforeningen advarer mot en
utvikling der man kan komme i konflikt med generelle personvernhensyn
og med bestemmelser om beslagsfrihet etter EMK-artikkel 8 og i straffeprosessen. Disse
medlemmer forutsetter at departementet til enhver tid har
oppmerksomhet på disse avveiningene, og ser det som naturlig at
departementet foretar en grundig og prinsipiell drøftelse av disse
dilem-maene i forbindelse med det arbeidet som er i gang rundt skattyters
rettssikkerhet generelt.
Disse medlemmer mener derfor
saken bør tas opp igjen i et helhetlig perspektiv sammen med skatteforvaltningslovarbeidet,
som det heller bør settes fart på enn å komme med skatteunndragelsesutvalgets
forslag «bit for bit».
Departementet foreslår en endring i lov 16. januar
1970 nr. 1 om folkeregistrering (folkeregisterloven) § 14 første
ledd. Endringen innebærer at private helsevirksomheter som utfører
oppgaver på vegne av det offentlige, skal få den samme tilgang til
folkeregistrerte opplysninger som den offentlige myndighet de utfører
oppgaver for. Bakgrunnen for forslaget er at regionale helseforetak
og sykehus selv beslutter i hvilken grad de oppgaver de er ansvarlige for
skal settes ut til private aktører i helsevesenet, for eksempel
avtaler med allmennleger og spesialister. Etter dagens ordning har
disse private aktørene ikke den samme tilgangen til folkeregisteropplysninger
som de offentlige myndigheter de utfører oppgaver på vegne av. Distribueringen
av de opplysningene fra folkeregisteret aktørene etter dagens ordning
har tilgang til, tilfredsstiller heller ikke behovet for rutinemessig
innhenting og kontroll av personopplysninger.
Departementets forslag har vært på høring, og høringsinstansene
har i stor grad vært positive til forslaget. Departementet legger
til grunn at det er hensiktsmessig å hjemle den foreslåtte endringen
i folkeregisterloven § 14 i stedet for i § 13 som foreslått i høringsnotatet.
Departementet har også valgt å innta «apotek» i forslaget. Det foreslås
at endringen trer i kraft 1. januar 2013.
Forslaget om å gi private helseaktører tilgang
til folkeregisteropplysninger via Norsk Helsenett vil i utgangspunktet
ikke få store økonomiske eller administrative konsekvenser for skatteetaten.
Skattedirektoratet arbeider for tiden med en gjennomgang av hele
pris- og distribusjonsmodellen for folkeregisteret, som et ledd
i det større Moderniseringsprogrammet for folkeregisteret. På sikt
kan det derfor tenkes at det vil bli forandringer i løsningene for
pris- og distribusjon av folkeregisteropplysninger.
Lovendringen gjør det mulig for helsevirksomheter
og virksomheter i helsesektoren som tilrettelegger helseopplysninger
til bruk i behandlingsøyemed (som for eksempel helseopplysninger
i kjernejournalen) å kunne bruke den folkeregisterkatalogen Norsk
Helsenett drifter. Endringen utløser ingen økonomiske kostnader siden
ordningen er frivillig å bruke. Kostnader ved tilpasninger av helsevirksomhetenes
elektroniske pasientjournalsystemer må gjøres innen eksisterende
budsjettramme. Norsk Helsenett har utviklet en løsning som uten
vesentlige kostnader kan tas i bruke for andre aktører enn helseforetakene.
Innsparingene vil i hovedsak skje ved større
effektivitet i HELFO samt i flere helsevirksomheter. Det vil dersom
lovendringen vedtas også bety at sent-rale tjenester som e-Resept
og kjernejournal enklere og merkostnadseffektivt kan få tilgang
til nødvendige opplysninger for vedlikehold og flere tjenester for
publikum.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår å innføre en ordning hvor
drosjesentraler blir pålagt årlig å innberette opplysninger om tilknyttede
drosjeeieres omsetning mv. til skatte- og avgiftsmyndighetene.
Innsamling og bruk av opplysninger fra tredjeparter
er et viktig virkemiddel for å sikre etterlevelse av skatte- og
avgiftsreglene for samtlige skattytergrupper. Opplysningene bidrar
til å effektivisere ligningsarbeidet og legger til rette for riktigere
fastsettelse og bedre kontroll av skatte- og avgiftsgrunnlaget.
Innrapportering av omsetning mv. fra drosjesent-ralene vil kunne
bidra til å avdekke inntekt som ikke er oppgitt til beskatning,
og virke preventivt ved at reell omsetning i næringen i større grad
vil bli oppgitt til beskatning.
Forslaget medfører endringer i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) § 6-3 og i lov
19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) ny
§ 16-8. Oppgavepliktens omfang mv. foreslås fastsatt i forskrift
gitt med hjemmel i ligningsloven § 6-16 bokstav b, jf. forslag til
ny § 6-3 nr. 8 og merverdiavgiftsloven ny § 16-8.
I forslaget som har vært på høring ble det gitt
uttrykk for at om lag 80 pst. av drosjeeierne overfører i dag fortløpende
opplysninger fra taksameterets skiftlapp elektronisk til drosjesentralene.
Norges Taxiforbund har i sitt høringssvar opplyst at nær alle løyvehavere
har slikt elektronisk utstyr i dag. For disse vil ikke forslaget
innebære noen ekstra kostnader. Dette innebærer at svært få drosjeeiere
vil måtte foreta investeringer i tilleggssystemer som muliggjør elektronisk
overføring av opplysninger til drosjesent-ral.
Drosjesentraler må tilrettelegge for at opplysningene
fra den enkelte drosje kan mottas, lagres og bearbeides på en slik
måte at det kan foretas en årlig innrapportering til skatte- og
avgiftsmyndighetene i samsvar med de krav som vil bli stilt i forskrift.
Selve mottakelsen av skiftlappene vil ikke medføre vesentlige ekstrakostnader
for bransjen da både programvare og øvrig teknisk utstyr for mottakelse
allerede er på plass. Derimot vil det være driftsmessige og administrative kostnader
knyttet til å bearbeide aktuelle data fra skiftlappene for innrapportering
til skatte- og avgiftsmyndighetene. For sentraler som eventuelt
ikke har direkte oppkobling må det foretas investeringer som vil
kunne få systemtekniske, driftsmessige, økonomiske og administrative konsekvenser.
Forslaget innebærer at skatteetaten får kontrollopplysninger
fra et nytt næringsområde. Selve systemet for mottak av grunnlagsdata
er under endring, og det vil ikke påløpe store kostnader å implementere
oppgavene fra sentralene når dette er klart. Det vil påløpe enkelte
kostnader til å utarbeide informasjonsmateriell og følge opp drosjesentraler
og andre enheter i oppstartfasen. Disse kostnadene må ses i sammenheng
med den skatte- og kontrollmessige nytteverdien løsningen vil gi
ved at det blir enkelt å kontrollere sentrale tallstørrelser hos
drosjeeierne allerede under ligningsbehandlingen.
Det foreslås at endringene trer i kraft 1. januar 2013.
Dette innebærer at drosjesentralene får plikt til å rapportere opplysninger
for inntektsåret 2013. Selv om drosjesentralene skal rapportere
bare en gang i året, etter utgangen av det året rapporteringen gjelder,
må de derfor starte å samle opplysninger fra begynnelsen av 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Arbeidet med en aktivitetsskatt med egenskaper som
er mest mulig lik merverdiavgiften vil være krevende og vil gi faglige
og praktiske utfordringer. En helhetlig aktivitetsskatt vil være en
nyskaping i internasjonal sammenheng, og utformingen reiser en rekke
kompliserte spørsmål som må vurderes grundig. Sentrale utredningstemaer
vil blant annet bestå i å konkretisere skattegrunnlag og hvem som
skal omfattes av en slik skatt. Kompleksiteten i arbeidet vil også avhenge
av hvilken metode som velges. Addisjonsmetoden vil kunne bygge på
et kjent skattegrunnlag (overskudd og lønn), mens subtraksjonsmetoden
forutsetter at det utformes et nytt skattegrunnlag. De økonomiske
og administrative konsekvensene må også utredes, både for finansnæringen,
andre berørte aktører og skatteetaten. I tillegg må det forventes
omfattende arbeid med lovteknikk. Det vil være naturlig å sende
et eventuelt forslag på en alminnelig høring. Departementet vil
komme tilbake til saken.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 17.
Ved utskriving av eiendomsskatt inngår maskiner,
tilbehør og annet løsøre normalt ikke i eiendomsskattegrunnlaget.
For eiendommer som faller inn under begrepet «verk og bruk», skal imidlertid
ma-skiner og annet tilbehør som anses å inngå som en del av anlegget,
inkluderes i grunnlaget. Regelen har blitt kritisert, blant annet
for å være uklar og skape ulikheter og uforutsigbarhet.
I Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter, avgifter og toll
2012 ble det varslet at Finansdepartementet ville vurdere endringer
i regelverket, og at det ved årsskiftet 2011/2012 ville bli lagt
fram et høringsnotat med vurderinger av problemstillingene knyttet
til utskriving av eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør til
verk og bruk.
En eventuell endring som i større grad enn i
dag fritar maskiner og annet tilbehør fra eiendomsskatt, vil gi
betydelige økonomiske konsekvenser for en del kommuner. Etter å
ha vurdert problemstillingen nærmere har regjeringen derfor besluttet
ikke å gå videre med saken. Det vil derfor ikke bli sendt ut noe
høringsnotat om saken, og følgelig heller ikke fremmet noe forslag
om lovendring i reglene om eiendomsskatt på maskiner og annet tilbehør
til verk og bruk.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 18.
I tråd med forslaget i Prop. 1 LS (2011–2012) Skatter,
avgifter og toll 2012 vedtok Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet
for 2012 å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter over tre år.
I budsjettet for 2012 ble utgifter til tannbehandling, bolig og
transport tatt ut av ordningen. De frigjorte midlene ble brukt til
å øke folketrygdens refusjonstakster til tannbehandling og overføringene
til Husbankens tilskuddsordning til tilpasning av bolig. Bilstønadsordningen
for gruppe 2-biler for barn og unge ble utvidet, og det ble i tillegg
bevilget midler til Diabetesforbundets arbeid med motivasjonsgrupper
og å oppdage diabetes tidlig.
I 2013 og 2014 skal verdien av fradraget reduseres
til henholdsvis 2/3 og 1/3 av fradragsberettigede utgifter. Fradraget
vil være ute av skattesystemet fra 2015. De frigjorte midlene i resten
av utfasingsperioden skal brukes til å styrke eksisterende ordninger
med samme formål på utgiftssiden.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 19.
Ut fra en samlet vurdering foreslås det å videreføre
den nedre grensen. God ressursutnyttelse forutsetter at kraftverkene
dimensjoneres riktig i forhold til vann-fallet, og dette er et hensyn
som inngår i den samlede avveining av de fordeler og ulemper som
er knyttet til et vannkraftprosjekt. Dersom NVE mottar en søknad
som åpenbart gir dårlig ressursutnyttelse, vil prosjektet bli avslått.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 20.
Finansdepartementet tar sikte på å endre forskrift
om særavgifter med virkning fra 1. januar 2013 slik at avgiftsplikten
på mineralolje og bensin knyttes til produktenes kokepunkt. Forslaget
innebærer en klargjøring, men ingen endring av gjeldende rett. Departementet
tar videre sikte på å videreføre dagens fritak for spillolje inntil
videre.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 21.
I medhold av skatteloven § 11-22 kan Finansdepartementet
samtykke i at inntekt ved realisasjon av fast eiendom, virksomhet,
aksjer og visse selskapsandeler fritas for skattlegging, eller skattlegges
etter lavere satser enn fastsatt i Stortingets og kommunestyrets
skattevedtak. Loven stiller vilkår om at realisasjonen må være ledd
i en omorganisering eller omlegging av virksomhet med sikte på å
gjøre denne mer rasjonell og effektiv. Skatteloven § 11-21 tredje ledd
gir departementet hjemmel til å fatte vedtak om skattefritak ved
overføringer mellom selskap innenfor konsern med mer enn 90 pst.
felles bakenforliggende eierfellesskap. Etter fast praksis gis det
ikke samtykke til endelig skattefritak etter noen av de nevnte fritakshjemlene.
Når skattefritak innvilges, gis det gjennomgående samtykke til utsettelse
av skattlegging i form av vilkår som skal sikre skattemessig kontinuitet.
Den 21. desember 1996 fattet Stortinget følgende
vedtak:
«Stortinget ber Regjeringen i et egnet dokument legge
frem en årlig orientering om departementets praksis når det gjelder
saker som har vært behandlet med hjemmel i omdannelsesloven.»
På denne bakgrunn la departementet fram en orien-tering
i St.meld. nr. 16 (1997–1998) om praksis til og med 1996 etter den
tidligere omdanningsloven 9. juni 1961 nr. 15. For de senere år
har det vært tatt inn årlige orienteringer i Ot.prp. nr. 1/Prop.
1 L/Prop. 1 LS. Ved den tekniske revisjonen av skatteloven i 1999
ble bestemmelsene i omdanningsloven overført til den nye skatteloven.
Omtalen nedenfor gjelder enkeltsaker som er avgjort av departementet
i 2011 etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22. Totalt er 15 søknader
avgjort i 2011, mot 24 året før. Tre av de syv søknadene som gjaldt
transaksjoner i Norge ble avslått. Fem av de åtte søknadene som
gjaldt transaksjoner med virkning over landegrensene ble avslått.
Antallet behandlede søknader etter skatteloven §§ 11-21
og 11-22 har med 15 behandlede saker for 2011, hatt en ganske markant
nedgang i forhold til de foregående år med 27 behandlede saker i
2009 og 24 saker i 2010.
Bakgrunnen for dette må antas å være at adgangen
til skattefri omorganisering – med virkning dels fra og med inntektsåret
2011, dels straks og dels fra og med inntektsåret 2012 – er utvidet
på viktige områder. Særlig gjelder dette ved grenseoverskridende
omorganiseringer. Når vilkårene for skattefri omorganisering nå
i større grad enn før er lovfestet, vil det i færre tilfeller være
nødvendig å søke departementet om fritak.
Se for øvrig omtalen i proposisjonens kapittel 22.
Komiteen tar omtalene
til orientering og viser for øvrig til merknader nedenfor.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at finanskrisen har ledet til en bred debatt internasjonalt om
nye skatter og avgifter i finanssektoren. Forslagene har ulik motivasjon,
herunder ønske om å motvirke uheldig atferd i finanssektoren, begrense
finanssektorens størrelse og aktivitet og trekke inn inntekter fra
sektoren. Finanskriseutvalget (NOU 2011: 1) drøftet også mulige skatteforslag
og foreslo blant annet at norske myndigheter utreder grunnlaget
for – og konsekvensene av – en såkalt aktivitetsskatt på finansinstitusjonenes
overskudd og lønninger for å beskatte merverdien som skapes i finanssektoren.
Utvalget viste til at det er uheldig at omsetning og formidling
av finansielle tjenester i hovedsak er unntatt fra merverdiavgiften. Unntaket
fører til underbeskatning av finanssektoren, og til at forbruk og
næringsstruktur vris i retning av finansielle tjenester.
Flertallet slutter seg til prinsippet
om en aktivitetsskatt for finansielle tjenester som i størst mulig
grad ivaretar merverdiavgiftens gode egenskaper og ber regjeringen
fortsette utredningen av en aktivitetsskatt og at arbeidet gis høy prioritet.
Flertallet har også merket seg
Finanskriseutvalgets forslag om å ilegge norske finansinstitusjoner
en stabilitetsavgift dersom like eller lignende avgifter innføres
i flere land. Avgifter på finansielle transaksjoner kan bidra til
å dempe spekulativ finansiell virksomhet og kan være en inntektskilde
for globale fellesgoder, utvikling og klima. Flertallet viser
til at Norge sammen med andre land arbeider internasjonalt for en mulig
valutaavgift til inntekt for disse formålene. En forutsetning for
innføring av en slik avgift er bred internasjonal støtte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg gjennomgangen av finanssektoren og tiltak
som diskuteres og iverksettes i EU. Disse medlemmer merker seg
at regjeringen har ambisjoner om å heve kapitaldekningen og bedre
soliditeten i norske banker raskere enn EU legger opp til. Disse medlemmene merker
seg at departementet har hatt på høring et forslag om å oppheve
taket for sikringsfondets størrelse. Verdien til banksikringsfondet
har i noen år vært høyere enn banksikringslovens minstekrav (taket),
og det er ikke for flere år blitt innkrevd ordinær avgift fra medlemmene.
Regjeringen vil fremme et forslag om at bankene må begynne å innbetale
årlig avgift til banksikringsfondet uavhengig av om fondet er fullt
kapitalisert, og livsforsikringsselskaper får ikke lenger benytte
fritaksmetoden for avkastning på kundemidler. Disse medlemmer vil
peke på at finansbedriftene nå er under sterkt press for å bygge
soliditet for å imøtekomme strengere kapitalkrav og bli mer solide. Disse
medlemmer er skeptiske til en raskere takt på kapitaloppbyggingen
enn i EU og mener at et nordisk samarbeid om felles krav, standarder
og opptrappingstakt i så fall er en forutsetning. Disse medlemmer viser
til at bankmarkedet i Norge er preget av sterk konkurranse. Utenlandske,
i hovedsak andre nordiske, banker står for rundt 30 pst. av utlånene.
For at konkurransen skal være effektiv og rettferdig, er det derfor nødvendig
med tilnærmet like regler og tilsynspraksis. Disse medlemmer mener
norsk finansnæring fortjener rammevilkår som er likeverdig med sine
konkurrenter.
Disse medlemmer vektlegger også
at økte byrder vil svekke norske bankers mulighet til å imøtekomme
låneetterspørselen fra norske bedrifter. Det er kun de største bedriftene
som har mulighet til å supplere ordinær bankfinansiering med selv
å hente kapital i obligasjonsmarkedene. Norsk næringsliv består
imidlertid i hovedsak av små og mellomstore bedrifter som er helt
og holdent avhengig av bankfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre registrerer at regjeringen heller ikke i år har
kommet til enighet med seg selv med hensyn til innføring av en egen
aktivitetsskatt i finansiell sektor. Disse medlemmer registrerer
samtidig at budsjettet som nå behandles er regjeringens siste i
denne perioden, og alt pratet om en egen skatt for finansnæringen har
vært bare prat.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er positivt at regjeringen ikke foreslår å innføre aktivitetsskatt
for finansiell sektor fra 2013. En slik skatt vil i praksis være
en særnorsk bankskatt, noe som ville bety en konkurranseulempe for
norsk finansnæring. Disse medlemmer merker seg at
regjeringen ikke avlyser planene om en aktivitetsskatt, men fortsetter utredningsarbeidet. Disse
medlemmer mener det er uheldig at finansnæringen i Norge
fortsatt må leve med denne usikkerheten knyttet til rammebetingelser.
Norske banker bør ikke bli ilagt særnorske byrder som vil svekke
norske finansbedrifters konkurransekraft.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti deler regjeringens syn på at en aktivitetsskatt
vil bidra til en mer nøytral skattlegging av ulike typer næringsvirksomhet
og gi skatteinntekter som kan brukes til å redusere andre, mer vridende
skatter og avgifter.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis representantforslag i Dokument 8:60 S (2010–2011) om
20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise, som ble fremmet i desember
2010. Her fremholdt forslagsstillerne at:
«De store samfunnsøkonomiske og sosiale kostnadene
ved finanskriser og behovet for å begrense overdreven risikotaking
gjør at det kan være hensiktsmessig å skattlegge finansnæringen
i større grad enn i dag […] Overskudd og lønn er et uttrykk for
merverdi, og en skatt på dette vil derfor kunne anses som en merverdiavgift,
en avgift finansielle tjenester per i dag i hovedsak er unntatt.
En slik skatt vil gjøre at finansnæringen får en skattebelastning
mer på linje med andre næringer, og på denne måten hindre at finansnæringen
blir unaturlig stor. En generell skatt på summen av overskudd og
lønn kan kombineres med skattlegging av lønn og overskudd ut over
det normale, for å motvirke overdreven risikotaking.»
Dette medlem viser til at forslagsstillerne fremmet
et konkret forslag om å innføre en slik skatt i samarbeid med andre
land, utformet i tråd med IMFs anbefalinger.
Dette medlem viser videre til
at regjeringens finanskriseutvalg kort tid etter, på nyåret 2011, anbefalte
å utrede en slik skattlegging av finansnæringens overskudd og lønn.
Danmark, Frankrike og Island har en slik skatt på lønn, mens Israel
tar med både overskudd og lønn. Dette medlem understreker
at det er viktig hvordan andre nordiske land innretter seg, ettersom
det i praksis er ett nordisk bankmarked. Dette medlem mener
at forholdene burde ligge til rette for innføring av en slik aktivitetsskatt for
finansnæringen også i Norge, men har forståelse for at det er behov
for å gjøre noe mer utredningsarbeid fra departementets side.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om å innføre en aktivitetsskatt for finansiell sektor.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at konkurranseutsatt næringsliv
sliter tungt i Norge etter 7 år med sterk kostnadsvekst relativt
til hos våre handelspartnere. Det er uforståelig at en rød-grønn
regjering viser så liten forståelse for konkurranseutsatt næringslivs
situasjon i dagens Norge.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme
tilbake til Stortinget med en sak om eiendomsskatt og der en begrenser
eiendomsskattens skadevirkninger på konkurranseutsatt næringsliv og
arbeidsplasser.»
Komiteens medlemmer fra Høyre finner departementets
begrunnelse – «det har ikke vært mulig å finne noen lovteknisk løsning»
– for ikke å følge opp lovnader som ble gitt gjennom media under
behandlingen av Dokument 8:126 S (2010–2011), i Innst. 360 S (2010–2011)
mht. eiendomsskatt og konkurranseutsatt næringsliv og arbeidsplasser,
bemerkelsesverdig. Det kommer stadig flere eksemp-ler på at eiendoms-skattegrunnlaget
for bedrifter overstiger anleggenes markedsverdi, og på at maskiner
og lett flyttbart utstyr inkluderes i skattegrunnlaget. Dette svekker
konkurranseutsatt næringslivs investeringsvilje og evne sterkt,
og utslagene er sterkest i de mest nærings-svake deler av landet. Konkurranseutsatt
næringsliv får med regjeringens forslag nok en rød-grønn skattebyrde
å bære.
Disse medlemmer merker seg også
at det er hensynet til økonomien i de kommunene som har ilagt eiendomsskatt
som er hovedbegrunnelsen for at man ikke klarer å finne en løsning. Regjeringen
setter med dette næring etter tæring. Disse medlemmer vet
også at kraftverkskommunene er bekymret for å miste inntekter fra
kraftverk og viser til Innst. 360 S (2010–2011) der disse
medlemmer skrev:
«Disse medlemmer ser kraftverkbeskatningen som en
helt spesiell del av eiendomsskatteproblematikken. Den må derfor
behandles for seg og adskilt fra øvrige problemstillinger rundt
eiendomsskatt. Disse medlemmer ser på vannkraft som en svært sentral
og viktig ressurs for landet og for de enkelte lokalsamfunn. I stor
grad dreier derfor debatten på dette området seg om hvordan avkastningen
fra en naturressurs skal fordeles mellom lokalsamfunnet, staten
og eieren.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at regjeringen fortsetter avviklingen
av ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter. Dette
kan føre til betydelig økte utgifter for mange, og en avvikling
av fradraget vil for mange kunne svekke muligheten til å komme inn i
eller forbli i arbeid. Disse medlemmer viser til
at ordningene som er ment å erstatte fradraget, som tilskudd til
Husbanken og til arbeids- og utdanningsreiser, er gode tiltak i
seg selv, men de vil ikke nødvendigvis være aktuelle ordninger for
mange av dem som i dag er avhengige av skattefradraget for å fungere
i arbeidsliv og dagligliv.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil
derfor videreføre skattefradraget for store sykdomsutgifter på 2012-nivå.
I Prop. 112 L (2011–2012) foreslo Finansdepartementet
å innføre nye saksbehandlingsregler i eiendomsskattesaker. Forslaget
ble vedtatt av Stortinget, og trer i kraft fra og med eiendomsskatteåret
2013. Som følge av de vedtatte endringene må enkelte paragrafhenvisninger
i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)
og lov 22. juni 2012 nr. 44 om endringar i eigedomsskattelova rettes.
I tillegg må overskriften § 8 A endres.
Det vises til forslag til endringer i lov 6. juni 1975
nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) §§ 8 A
og 9 og lov 22. juni 2012 nr. 44 om endringar i eigedomsskattelova §§ 8 B-2,
8 B-3, 8 B-4 og 17. Det foreslås at endringene trer i kraft fra
og med eiendomsskatteåret 2013.
Skatteloven § 9-14 gir regler om skatt ved uttak fra
norsk beskatningsområde (uttaksskatt). Etter paragrafens tolvte
ledd gis det fradrag i uttaksskatt for skatt betalt til utlandet
på latent gevinst ved et tidligere inntak til norsk beskatningsområde.
Bestemmelsen i tolvte ledd annet punktum skal sikre
at skattyter bare får fradrag for skatt betalt i utlandet på den
delen av uttaksgevinsten som svarer til differansen mellom utgangsverdien som
er lagt til grunn i utlandet, og skattemessig verdi ved inntak i
norsk beskatningsområde, jf. Ot.prp. nr. 1 (2008–2009) punkt 8.5.9.
Ved en feil står det imidlertid i annet punktum at det IKKE gis
fradrag i uttaksskatt for skatt til utlandet på del av gevinst på
eiendel på inntakstidspunktet som svarer til differansen mellom utgangsverdien
som er lagt til grunn ved gevinstberegningen i utlandet og den skattemessige
verdi som er fastsatt ved inntaket til norsk beskatningsområde.
Departementet foreslår en oppretting, slik at det fremgår at det
BARE gis fradrag for skatt til utlandet som svarer til denne differansen.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 9-14 tolvte ledd annet punktum. Departementet foreslår at endringen
trer i kraft straks.
Personinntekt omfatter i henhold til skatteloven § 12-2
bokstav g beregnet personinntekt for eiere av enkeltmannsforetak
etter §§ 12-10 til 12-14. Ved lov 9. desember 2011 nr. 56 ble lønnsfradraget
for enkeltpersonforetak med ansatte i skatteloven § 12-13 avviklet.
Samtidig ble daværende § 12-14 i skatteloven flyttet til § 12-13.
Henvisningen i skatteloven § 12-2 bokstav g
er derfor feil, og foreslås erstattet av en henvisning til §§ 12-10
til 12-13. Dette er en ren oppretting uten realitetsendring.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 12-2
bokstav g. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
å stimulere ungdom til å spare egenkapital for kjøp av egen bolig.
En sterkere egenkapital ved boligkjøp gir boligkjøpere større trygghet
for sin investering samt større fleksibilitet i markedet. BSU-ordningen
er et svært målrettet virkemiddel, og disse medlemmer mener
ordningen bør styrkes kraftig. Disse medlemmer foreslår
å heve øvre grense på totalt sparebeløp til 300 000 kroner, heve
årlig maksimalt sparebeløp til 25 000 kroner og øke skattebegunstigelsen
til 28 pst.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum
skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen
med individuell pensjonssparing under den nåværende regjeringen
er redusert til et årlig sparebeløp på 15 000 kroner. Disse
medlemmer vil reversere innstrammingene og øke beløpet tilbake
til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig
å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden av folketrygdens
ordninger og pensjoner i arbeidsforhold. Disse medlemmer vil
derfor øke det årlige sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som
det innføres en symmetrisk beskatning av innskudd i sparingen og
utbetalinger fra pensjonen.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2013.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder
forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene
for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av
stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst,
spesielt når Norge er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps-
og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles
og ut-vikle nye produkter for å overleve.
Disse medlemmer ønsker å styrke
Skattefunn-ordningen ut over regjeringens forslag og ønsker å øke
grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til
12 mill. kroner, fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner
og fjerne regelen om at kostnader ved personale og indirekte kostnader
antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr.
år, samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for
hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
et politisk skifte i skattepolitikken – et grønt skatteskifte hvor
beskatningen vris fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og miljøskadelig
atferd. Med Venst-res skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning. En slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge
svar på spørsmål fra Venstre, anslår departementet i samarbeid med Norges
forskningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn kan
relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette
medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et ekstra
tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å utgiftsføre
ytterligere 2 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40 annet
ledd bokstav a og 4 mill. kroner utover det som er angitt i § 16-40
annet ledd bokstav b for FoU knyttet til klima, miljø og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at altfor mange forsvinner ut av arbeidslivet
etter fylte 62 år, og at regjeringen har gjort svært lite for å stimulere
disse aldersgruppene til å stå lenger i arbeid. Disse medlemmer viser
til at dette ofte er høykompetent, erfaren arbeidskraft som bedriftene
trenger, og mener det er nødvendig med stimuleringstiltak for å
få disse til å stå i jobb. Disse medlemmer mener
at direkte skattefradrag vil være virkningsfullt, og understreker
at slikt fradrag vil forutsette at man ikke samtidig mottar pensjon
eller trygd i tillegg til lønnsinntekten.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å innføre et skattefradrag på 3 000 kroner.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
Deloverskriften «Fradrag i skatt for pensjonsinntekt»
foran § 16-1 skal lyde:
Fradrag i skatt for pensjonsinntekt mv.
Ny § 16-2 skal lyde:
§ 16-2. Skattefradrag for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår
å innføre et skattefradrag på 6 000 kroner. Dette medlem fremmer
på den bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Ny § 16-2 skal lyde:
§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektskatt og trygdeavgift på 6 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til et politisk ønske om å få flere til
å kjøpe og benytte elbiler. Elbilene er for øvrig allerede fritatt
for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats for merverdiavgift.
Til tross for dette synes dette medlem at antall
elbiler på norske veger er for lavt. Dette medlem ønsker
derfor å stimulere arbeidsgivere og arbeidstakere til å velge elbiler
som firmabil ved å frita elbiler for fordelsbeskatning.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 5-13 skal lyde:
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil
et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av
overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i
inntektsåret, regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris.
Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen.
Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel
ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null
kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
I tillegg vil en gjennomføring av forslaget
kreve at departementet gjør endringer i forskrift 19. november 1999
nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars
1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering av hva som regnes
som nullutslippsbil.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at frivillige
og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom mennesker på en måte
som styrker demokratiet og mobiliserer individuell skaperkraft og
omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig pilar i samfunnet,
ved siden av stat og marked.
Disse medlemmer viser til at
fradraget for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre
finansieringen av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst
i gavene til disse organisasjonene. Disse medlemmer mener
at det er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv,
i stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Disse
medlemmer foreslår derfor at fradragsrammen økes til 25 000
kroner for gaver fra privatpersoner og til 100 000 kroner for gaver
fra bedrifter.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Disse medlemmer viser til at
gavefradragsordningen er avgjørende for frivillige organisasjoner
over hele landet, ikke minst for mindre tros- og livssynssamfunn. Disse
medlemmer viser til vedtaket om endring av skatteloven § 6-50
i forbindelse med statsbudsjettet 2011, som gjorde at mindre tros-
og livssynssamfunn «uten nasjonalt omfang» ikke lenger ble omfattet
av gavefradragsordningen. Disse medlemmer gikk imot
dette forslaget, og vil foreslå at disse mindre organisasjonene
igjen blir en del av denne ordningen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov
13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn
som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott
til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum,
må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.
§ 6-50 åttende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om
krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell
innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske
selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering
i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser
med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse
av kvittering for mottatt gave, nærmere regulering av innberetning
og særlige krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner
som nevnt i andre ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner
nevnt i andre ledd tredje punktum.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det også bør kunne gis gaver til forskning og kultur med skattefradrag
inntil 100 000 kroner. Dette slik at avhengigheten av statlige overføringer
reduseres.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 første ledd skal lyde:
Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse
eller sammenslutning som har sete her i landet eller i en annen
EØS-stat og som ikke har erverv til formål og som driver
a. omsorgs-
og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke,
funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
b. barne- og ungdomsrettet arbeid innen
musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c. religiøs eller annen livssynsrettet
virksomhet,
d. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller
utviklingshjelp,
e. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av
ulykker og skader, eller
f. kultur, herunder kulturvern, miljøvern,
naturvern eller dyrevern. Departementet kan i forskrift gi nærmere
regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern
som skal være omfattet.
g. forskning
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringen under I trer i kraft straks fra og
med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti foreslår å heve innslagspunktet
for grunnrentebeskatning til 10 000 kVA (i underkant av 10MW). Dette
vil gjøre at småkraft, slik dette er definert, ikke vil bli omfattet
av grunnrentebeskatning. Disse medlemmer ser det
som fordelaktig at hele småkraftsegmentet er unntatt og vil på den
måten stimulere til ytterligere investeringer i småkraft. Norge
har et stort potensial for produksjon av ren, fornybar energi med små
miljøkonsekvenser gjennom ytterligere satsing på småkraftverk.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å øke avskrivningssatsen i saldogruppe d) fra 20 pst. til 25 pst
og saldogruppe e) for skip fra 14 pst. til 20 pst. fra 2013. Disse medlemmer viser
til merknader i Innst. 3 S (2012–2013).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener mye
tyder på at Norge ikke har avskrivningssatser som er i tråd med
investeringens levetid i mange tilfeller og at norske avskrivningssatser ikke
er konkurransedyktige med de som våre viktigste konkurrentland har. Disse
medlemmer mener det haster med å stimulere til økte investeringer
for å unngå at kompetansemiljøer forsvinner og for å stimulere til
investeringer i nye, framtidsrettede arbeidsplasser innen industri
og handel, og vil innføre startavskrivning på 30 pst. for investeringer
i ma-skiner og utstyr i saldogruppe d.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på
driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skatteinntektene fra næringsaktivitet har vært til dels betydelig
høyere enn regjeringen har forutsett de siste årene. Dette
medlem mener det da er både fornuftig og naturlig at næringslivet
får noen av disse pengene tilbake gjennom konkurransefremmende skattelettelser. Dette medlem mener
det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser som
er på linje med våre naboland. Dette medlem foreslår derfor
å øke avskrivningssatsene for saldogruppe d fra 20 pst. til 25 pst.
Dette medlem vil samtidig innføre
en ordning med en ekstra avskrivningssats på 5 pst. for samme saldogruppe
under forutsetning at investeringen har en påvist miljøeffekt og/eller
medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem vil videre likestille
norske og svenske regler når det gjelder skatteregimet for el-sertifikatkraft
og foreslår derfor å innføre «grønne avskrivninger» for denne type
kraftproduksjon.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmidler som inngår i virksomhet som produserer
energi som det utstedes elsertifikater for i henhold til elsertifikatloven
av 24. juni 2011 nr. 39 § 7, kan, i tillegg til ordinære avskrivninger
etter første ledd, kreves avskrevet med inntil 7,5 prosent per år
i fire år fra og med det år utgiftene er pådratt.
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at aktivering av FoU i næringslivet skaper stor usikkerhet.
For mindre forsknings- og utvik-lingsorienterte virksomheter kan
dagens aktiveringsregler svekke mulighetene for utvikling sterkt,
og det kan gi større utfordringer enn nødvendig å finansiere virksomheten. Disse
medlemmer mener at regelverket bør forenkles og mener også
at dette samtidig vil bidra til å øke norske virksomheters fokus
på FoU. Disse medlemmer foreslår derfor at investeringer
i FoU skal kunne direkte utgiftsføres.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-25 skal lyde:
§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling
Kostnader til forskning og utvikling skal fradragsføres
etter bestemmelsen i skatteloven § 14-2 annet ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader om pensjonistskatten i Innst. 3 S (2010–2011)
der disse medlemmer fremmet forslag som om de hadde
blitt vedtatt, ville ha gitt som resultat at ingen pensjonistgrupper
ville ha fått økt sin skattebelastning som følge av omleggingen. Disse
medlemmer følger opp forslagene også i år og foreslår at
nedtrappingssatsen i trinn 2 reduseres til 3 pst.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 2.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at statens støtte til barnefamilienes
økonomi har sakket akterut de siste årene. Det skyldes dels at forsørgerfradraget
ble fjernet i 2001 og dels at realverdien av barnetrygden har blitt
redusert siden begynnelsen av 1990-tallet. Dette medlem understreker
at dette ikke er rimelig, siden personer med barn har mindre evne
til å betale skatt enn personer uten barn, når inntektene er like.
Derfor bør de som har barn betale mindre skatt enn de som har samme inntekt
uten barn.
Dette medlem vil derfor foreslå
et nytt skattefradrag på 5 000 kroner for hvert barn i alderen 0–18
år. Til sammenligning ville forsørgerfradraget vært på 2 311 kroner
pr. barn dersom det skulle gjeninnføres på samme nivå som da det
ble fjernet i 2001, justert for prisstigningen. Barnefradraget skal
gis som et direkte fradrag i skatten og deles mellom foreldrene.
Foreldre som har for lav inntekt til å få fullt utbytte av fradraget,
vil få differansen utbetalt kontant. Et slikt barnefradrag vil innebære
en påløpt skattelette til barnefamiliene på 4,5 mrd. kroner.
Dette medlem viser til at en
slik bedring i økonomien til barnefamiliene er viktig av flere grunner.
For det første vil det øke familienes handlefrihet, noe som er en
verdi i seg selv. For det andre er det viktig å gjøre det mer attraktivt
å få barn, fordi vi trenger flere barnefødsler i møte med en aldrende
befolkning for å trygge velferden på lengre sikt. For det tredje
har skattefradraget en klar sosial profil. Det vil fordeles blant
barnefamiliene med samme profil som barnetrygden, det vil si at
ytelsen i større grad tilfaller husholdninger med lav kontantinntekt
etter skatt pr. forbruksenhet. Når man innfører en overføring som
er jevnere fordelt enn totalinntekten, vil dette bidra til mindre
forskjeller. Barnefradraget vil med andre ord monne mest for dem
med de lave inntekter og være et målrettet virkemiddel i kampen
mot barnefattigdom.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
Ny § 16-2 skal lyde:
Fradrag i skatt for forsørgelse av barn
§ 16-2. Barnefradrag
(1) Personlig skattyter gis barnefradrag i inntektsskatt
og trygdeavgift for hvert hjemmeværende barn som ved utløpet av
inntektsåret ikke er fylt 19. Fradraget gis med en halvpart hos
hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om
en annen fordeling.
(2) Barnefradraget skal være 5 000 kroner for hvert
barn.
(3) Overstiger barnefradraget utlignet skatt
og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales kontant.
II
Endringsloven trer i kraft straks og med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil at fredningsvedtak fra Riksantikvaren automatisk
skal gi huseier rett til regnskapsligning av huset og gi fritak
for kommunal eiendomsskatt. Det er store utfordringer knyttet til
vår kulturarv. Eiere som får hus fredet, blir påført ekstrakostnader
og gjør en viktig jobb på vegne av nasjonen. Dette rettferdiggjør
en annen behandling av slike hus enn for hus uten pålegg fra Riksantikvaren.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg utenfor virksomhet.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at verken
universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter eller utenlandsk
forskning har skatteplikt. Det er derfor svært urimelig og konkurransevridende
dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges
skatt. Disse medlemmer viser til at disse tidligere
har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på området
nå er uklar. Disse medlemmer foreslår derfor at det
innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt
som utfører allmenn tilgjengelig forskning, jf. intensjonene i Dokument
nr. 8:64 (2007–2008).
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansie-ring av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum, skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er viktig at flest mulig skal kunne
påvirke sin egen situasjon gjennom representasjon og demokratisk
deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når det gjelder eierskap
i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også
utvikler eierskap. Disse medlemmer viser til at slike
ordninger er svært utbredt i mange andre land, og at resultatene
der entydig viser økt produktivitet og dermed økt konkurransekraft.
I lys av den svake utviklingen i norsk konkurransekraft siden 2005, forundrer
det disse medlemmer at ikke regjeringen ser kjøp
av aksjer i egen bedrift som et viktig tiltak.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til
økt forståelse for verdiskaping og hever fribeløpet til 15 000 kroner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
15 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre mener
at skattestimulans ved kjøp av aksjer i egen bedrift vil bidra til
økt forståelse for verdiskaping og hever fribeløpet til 5 000 kroner.
Dette medlem viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
5 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har som
mål å øke lønnsomheten i norsk landbruk. En målrettet skattelettelse
som øker bondens inntekt etter skatt, vil være blant de mest sentrale virkemidlene
for å oppnå dette. Skattelettelser er ubyråkratiske og har en direkte
innvirkning på lønnsomheten til de bøndene som er i skatteposisjon.
Disse medlemmer vil også understreke
at endringer i skattesystemet generelt faller inn under det som
i WTO-terminologi klassifiseres som «grønn støtte». En ny WTO-avtale
vil trolig kreve en reduksjon i andre typer næringsstøtte («gul»
støtte og «blå» støtte). Nøkkelen til å sikre bondens inntekt
på lang sikt vil altså være et «grønt» virkemiddel som skattepolitikk. Fordelen
med skattereduksjoner vil være at man direkte bedrer den økonomiske
situasjonen for den aktive bonde, samtidig som den kan falle inn under
WTOs grønne støtte dersom den utformes riktig. Endringen i jordbruksfradraget
for 2013 er et første skritt i retning av en slik tilpasning av støtten.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt gjøres følgende endringer:
§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt
fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis
produsenten et jordbruksfradrag på inntil 65 000 kroner per driftsenhet
per år.
§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:
I inntekt over 65 000 kroner gis i tillegg et fradrag
på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 173 300 kroner.
§ 8-1 åttende ledd skal lyde:
(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller
syvende ledd kan til sammen ikke overskride 173 300 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre har
ambisjoner om å øke den økologiske produksjonen av matvarer betydelig.
Dette er også mål som regjeringen har uttalt, men som det i realiteten
er satt inn få, om noen substansielle, virkemidler for å nå.
Dette medlem foreslår derfor
å fjerne moms på økologisk mat, nærmere omtalt under kapittel 21.3
i denne innstilling og å innføre et ekstra jordbruksfradrag på 20 000
kroner for bønder som driver eller legger om til økologisk produksjon.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 8-1 femte ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
For virksomhet som er registrert i henhold til
§ 3 i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon
og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler gis
det for inntekt over 63 500 kroner i tillegg et fradrag på 38 prosent
av inntekten opp til et samlet fradrag på 186 400 kroner.
Gjeldende fjerde til åttende punktum blir nytt femte
til niende punktum.
§ 8-1 åttende ledd skal lyde:
Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd
kan til sammen ikke overskride 186 400 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at det har kommet klare signaler fra landbruket om at eiendomsstrukturen
er en utfordring for rasjonell drift, spesielt i skogbruket der
teigblanding og teigstruktur mange steder ikke lenger tilfredsstiller
krav til rasjonell drift. Mange eiendommer er også så små at de
ikke lenger er viktig for eierens inntekt, og interessen for eiendommen
blir marginalisert for mange. Videre har disse medlemmer merket
seg at Norges Bondelag viste til at medlemmer nå legger ned driften
en periode før gården skal selges. Når driften er nedlagt, behandles
salgsgevinsten som kapitalinntekt. Disse medlemmer ser
det som svært viktig å stimulere til at eiere som ikke lenger er
interessert i å drive eiendommen, heller skal se seg tjent med å
selge til en nabo eller andre som ønsker å styrke sin næringsvirksomhet. Dette
er viktig for å styrke aktiviteten og grunnlaget for aktive bønder
og skogbrukere. Disse medlemmer foreslår derfor at
all gevinst ved salg ut av familien skal behandles som kapitalinntekt
uavhengig av om det har vært løpende drift på eiendommen eller ikke.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt gjøres følgende endring:
§ 12-11 nytt femte ledd skal lyde:
For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt
ved realisasjon av alminnelig jord- eller skogbrukseiendom.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 og merknader i hhv.
Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 3 S (2012–2013) hvor det framgår
at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor
9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte
avgifter på miljøfiendtlig atferd. Samlet gir Venstres skatte- og
avgiftsopplegg i 2013 en netto bokført skattelette på 976 mill.
kroner, hvorav det foreslås en samlet lette i person- og pensjonistbeskatning
på 5,5 mrd. kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å
heve grensen for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til 15 000
kroner. Dette forslaget må imidlertid sees i sammenheng med forslag
om å innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.
Disse forslagene vil samlet bidra til å endre reisemønster til og
fra arbeid fra privatbilisme og over til kollektivtransport.
Dette medlem foreslår på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Dokument 8:51 S (2011–2012) fra representantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om en gjennomgang av sjablongreglene for beskatning
av fri telefon og andre elektroniske kommunikasjonstjenester.
I forbindelse med behandlingen av dette i Stortinget
lovet finansministeren å gå gjennom beløpsgrensene for å se om disse
var hensiktsmessig satt gitt den utvikling det har vært i bl.a. pris
når det gjelder disse områdene.
Dette medlem er glad for at finansministeren vil
gjøre dette, men foreslår likevel at dagens regler hvor de første
1 000 kronene som arbeidsgiver dekker skal være skattefrie, økes
til 2 000 kroner, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2012–2013) og i Innst.
3 S (2012–2013). Dette medlem vil videre på sikt
avvikle fordel ved privat bruk av mobiltelefontjeneste dekket av
arbeidsgiver.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue gjøres følgende endring:
§ 5-12 femte ledd skal lyde:
(5) Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon
dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum,
samt fastsette skattefrihet for bestemte former for elektronisk kommunikasjon.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2013 og merknader i hhv.
Innst. 2 S (2012–2013) og Innst. 3 S (2012–2013) hvor det framgår
at dette medlem foreslår et kraftig grønt skatteskifte hvor
9 mrd. kroner omfordeles fra skatt på arbeid og næringsliv til økte
avgifter på miljøfiendtlig atferd. Samlet gir Venstres skatte- og
avgiftsopplegg i 2013 en netto bokført skattelette på 976 mill.
kroner, hvorav det foreslås en samlet lette i person- og pensjonistbeskatning
på 5,5 mrd. kroner.
Som et ledd i en slik omlegging foreslår Venstre å
innføre skattefritak for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport.
Dette forslaget må også sees i sammenheng med forslag
om å heve grensen for fradrag for reise mellom hjem og arbeid til
15 000 kroner. Disse forslagene vil samlet bidra til å endre reisemønster
til og fra arbeid fra privatbilisme og over til kollektivtransport.
Dessuten vil forslaget om å gi skattefritak
for arbeidsgiverbetalt månedskort på kollektivtransport styrke økonomien
i kollektivtransportselskapene med anslagsvis 2 mrd. kroner årlig,
som kan gå til bedre tilbud og opprustning av materiell og infrastruktur.
Dette medlem foreslår på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes månedskort til kollektivtransport.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at det i lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) i dag
er presisert at (§ 5-50) gevinst ved konkurranse, spill, lotteri
og lignende er skattepliktig når verdien overstiger 10 000 kroner. Unntak
for slik beskatning er bl.a. gevinster fra Norsk Tipping AS og totalisatorspill.
Det er også unntak for utlodning som omfattes av lotteriloven og
offentlige tilgjengelige tiltak arrangert av massemedier. I lotteriloven
§ 5 er det videre presisert at lotteri bare kan avholdes til inntekt for
et humanitært eller samfunnsnyttig formål.
Dette medlem viser videre til
at de aller fleste former for premier knyttet til samfunnsnyttig innsats
eller formål er således unntatt beskatning, men ikke alle.
Et konkret eksempel på en slik premie som er kommet
til beskatning er en familie som stilte opp i NTNUs forskningsprosjekt
Tidlig Trygg i Trondheim, som er et forskningsprosjekt som forsker
på barns psykiske helse. For å rekruttere nok deltakere til forskningsprosjektet
ble det lokket med trekning av premie blant deltakerne. Hovedpremien
i dette tilfellet var reisesjekker til en verdi av 40 000 kroner
– og som det viste seg var en skattbar inntekt for vinneren, jf.
skatteloven § 5-50.
Det kan sikkert argumenteres med at NTNU selv burde
enten ha fått godkjent premien som ordinært lotteri hos Lotteritilsynet,
eller på annen måte sikret at gevinstene var fritatt for skatteplikt,
men det hjelper ikke familien som noe overraskende fikk en «skattesmell».
Det er dette medlems mål å stimulere
til økt forskningsinnsats. Avgjørende for gode forskningsresultater
er ofte mange nok tilfeller/variabler å fors-ke på. Sunn fornuft
tilsier derfor at det på alle mulige måter bør stimuleres til at
folk stiller opp for forskning.
Dette medlem foreslår på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-50 annet ledd ny bokstav f skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formuesskatten
i økende grad har blitt en særnorsk skatt på norskeide arbeidsplasser. Disse
medlemmer ønsker å styrke det mangfoldige private eierskapet
og familieeide bedrifter og vil derfor redusere denne skatten.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til merknader og forslag i Innst. 3 S (2012–2013)
og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i
verdipapirfond
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent
av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandske selskap verdsettes
til 90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
(4) Departementet kan
a) gi forskrift
om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav
etter tredje ledd,
b) fastsette skjema til bruk ved beregningen,
c) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte
aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt
i første ledd,
d) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av
verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper
mellom forskjellige skattekontorer.
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig for-sikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen
ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til 90 prosent
av andelsverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre ser på formuesskatten som en særnorsk skatt på
kapital og arbeidsplasser som eies av nordmenn bosatt i Norge. Den
svekker viljen til sparing og evnen til å investere. Dette er en
skatt som svekker utviklingen av nye, innovative arbeidsplasser.
Den er spesielt belastende for langsiktig kapital bundet i bedrifter
som opplever en periode med lav lønnsomhet. Mange lokalsamfunn er
helt avhengig av at lokale eiere eller familier holder disse bedriftene
i gang, fordi alternative eiere ikke finnes. Regjeringen rammer
dermed spesielt distrikts-Norge hardt med formuesskatten.
Disse medlemmer merker seg at
en økende andel av formuesskatt betales av stadig færre, og at formuesskatt
på «arbeidende kapital» har doblet seg fra 2005. Regjeringen er
opptatt av fordelingsvirkningene, til tross for at formuesskatten
ikke er spesielt treffsikker i fordelingssammenheng. I sin iver
etter «å ta de rike» ser ikke regjeringen hvor sterkt dette svekker
det mangfoldige norske, private eierskap og hvor bredt den rammer
nettopp det eierskapet som skal skape framtidens arbeidsplasser.
Regjeringen forventer at utviklingen med sterkere lønnsutvikling
i Norge enn hos våre handelspartnere skal fortsette i 2013. Vi kan
nærme oss et kostnadsnivå på 160 pst. av våre handelspartnere. Samtidig
vises det til produktivitetsveksten i Norge som er vesentlig svakere
enn hos våre handelspartnere siden 2006. Dette er ikke bærekraftig
over tid. Konkurranseutsatte arbeidsplasser kan ikke leve med eller
utvikles med en slik ubalanse mellom kostnadsutvikling og produktivitet. Disse
medlemmer mener derfor vi har behov for et sterkt og målrettet
fokus på utvikling av framtidens arbeidsplasser i Norge. Regjeringen
svekker i stedet det næringsliv og det eierskapet som må tåle risikoen
ved å utvikle disse arbeidsplassene.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil trappe
ned formuesskatten, men dette må gjøres med et perspektiv på flere
år. Det er viktig å komme i gang nå, og disse medlemmer foreslår
at bunnfradraget heves til 1 mill. kroner (2 mill. kroner for ektepar),
satsen reduseres fra 1,1 pst. til 1 pst. og en verdsettingsrabatt
gjeninnføres på aksjer på 10 pst. I sum er dette målrettede tiltak
for å styrke norsk, privat eierskap.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til regjeringens forslag om å øke ligningsverdiene av sekundærbolig
og næringseiendom fra 40 til 50 pst., begrunnet dels med omfordeling
og dels med vridning av investeringsvilje. Dette medlem kan
muligens akseptere at det er en gyldig, men tynn, begrunnelse for
å øke ligningsverdien av sekundærbolig, mens den er helt håpløs
når det gjelder næringseiendom. Regjeringens forslag til endringer
medfører en ytterligere skattemessig diskriminering av norske private
eiere av norske arbeidsplasser til fordel for statlig og utenlandsk
tilsvarende. Et godt eksempel er to hoteller som ligger noen hundre
meter fra hverandre på en populær turistdestinasjon, den ene med
norske eier, det andre med utenlandske. Med regjeringens politikk
har rammebetingelsene for det norskeide hotellet blitt betydelig
verre med forslaget til endring av formuesbeskatning av næringseiendom.
Dette medlem går på den bakgrunn
imot regjeringens forslag.
Dette medlem viser til at regjeringen
heller ikke i dette budsjettet stimulerer til verdiskaping, arbeidsplasser
og eierskap i privat sektor. I en situasjon der store deler av næringslivet
opplever svært tøffe markedsforhold og sterk konkurranse, og den
økonomiske veksten internasjonalt er svak, er dette svært negativt
og vil kunne føre til usikkerhet for mange arbeidsplasser. Dette
medlem vil derfor gjeninnføre aksjerabatt ved formuesverdsettelsen
av de tilsvarende formuesobjekter som det ble gitt rabatt for ved
inntektsåret 2007.
Dette medlem foreslår en rabatt
på 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre er spesielt opptatt av rammevilkårene for de
minste bedriftene, gründere og selvstendig næringsdrivende. Disse
medlemmer ønsker et nyskapende Norge. Det er et selvstendig
mål for disse medlemmer at flere starter egen bedrift
og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av hensyn til
maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere
små bedrifter.
Disse medlemmer viser til at
svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis disse medlemmer er
sterkt skeptiske til. Disse medlemmer mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt
opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Disse medlemmer fremmer på den
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juni 205 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
at arbeidsgiverbetalt månedskort for ansatte ikke skal komme til
beskatning for den enkelte arbeidstaker.
Skattefritak for arbeidsgiverfinansierte kollektivkort
vil ifølge Finansdepartementets beregninger føre til 175 000 flere
solgte kollektivkort hver måned og gi kollektivselskapene store inntekter
til anskaffelse av busser, trikker og vogner. Tiltaket vil videre
føre til redusert rush-trafikk og bedre fremkommelighet.
Disse medlemmer foreslår at arbeidsgiverbetalt
treningskort for ansatte ikke skal komme til beskatning for den
enkelte arbeidstaker.
Et slikt tiltak vil bety at arbeidsplasser med
og uten eget treningsrom likestilles økonomisk, samtidig som gratis
tilgang til treningsstudioer vil føre til mer fysisk aktivitet blant
arbeidstakere flest. Dette vil igjen ha en forebyggende effekt og
på sikt kunne føre til nedgang i sykefraværet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-12 åttende og niende ledd skal lyde:
(8) Fordel ved arbeidsgiverbetalt kollektivkort beskattes
ikke.
(9) Fordel ved arbeidsgiverbetalt treningskort beskattes
ikke som opp til en verdi på 6 000 kroner per år.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at arbeidsgiverbetalt treningskort for
ansatte bør fritas for beskatning. Dette medlem viser
til at dette vil stimulere til økt fysisk aktivitet i en tid med
stort behov for å bedre folkehelsen og redusere sykefraværet.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at
arbeidsgiverbetalt treningskort for ansatte fritas for beskatning.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår fritak
for formuesskatt knyttet til formue som er utbetalt som erstatning
for alvorlige skader og forvaltes av Overformynderiet.
I VG 18. september 2012 kunne man lese om Daniel
på 5 år som er sterkt hjerneskadet etter en ulykke i barnehagen
i oktober 2010. Han har fått utbetalt 2,5 mill. kroner fra et forsikringsselskap, som
Overformynderiet forvalter. Det innebærer at 5-åringen vil bli trukket
ca. 20 000 kroner i skatt, og at Overformynderiets forvaltning koster
ham 10 000 kroner hvert år i tillegg. Det vil bety at verdien av
formuen forringes hvert år når verdistigningen ikke blir tillagt
formuen. For et ungt menneske, f.eks. et barn på 5 år, som skal klare
seg resten av livet med mottatt kompensasjonssum, kan dette bety
at det vil bli stadig vanskeligere å dekke utgiftene til de nødvendige hjelpetiltak
og spesielle utfordringer skadene påfører ham/henne.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 4-22 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyter som er under 18 år i inntektsåret,
og som har fått engangserstatning for personskade som forvaltes
av Overformynderiet, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet
så fremt personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at fjerning av rabatten for ikke-børsnoterte
aksjer i arveavgiften vil øke likebehandlingen i arveavgiften og
ha en positiv fordelingsvirkning. Dette medlem foreslår derfor
å fjerne denne rabatten.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endringer:
§ 11 A andre ledd oppheves.
Nåværende § 11 A tredje ledd blir andre ledd.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 11 A gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten
etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 9
og § 10, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. januar 2013
eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten
hvert år får inntekter av at såkalt herreløs arv tilfaller statskassen.
I mange andre land finnes det ordninger med at denne typen arv tilfaller
frivillige organisasjoner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres
følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som
arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven
til frivillige organisasjonar etter næ-rare reglar fastsett av kongen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.
Endringen av arveavgiftsloven § 4 gjelder likevel med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går
over 1. januar 2013 eller senere.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at arveavgift er en urimelig avgift å pålegge
eiere av familieeide bedrifter når de arver bedriften, og vil drive
den videre. Det må være en overordnet oppgave å oppmuntre neste
generasjon til å drive familiebedriften videre framfor å legge den
ned eller selge den, med fare for tap av arbeidsplasser.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 10-33. Betalingsutsettelse og bortfall av arveavgift
ved arv og gave av næringsvirksomhet skal lyde:
(1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
arveavgiftsloven § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan
arvingen eller gavemottakeren kreve at betaling av beregnet arveavgift
skal utsettes i inntil 10 år etter rådighetservervet. Dersom det
ikke inntrer omstendigheter som bringer betalingsutsettelsen til
opphør etter bestemmelsen i femte ledd, skal beregnet arveavgift
reduseres med en tidel for hvert år som er påløpt etter rådighetservervet.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer (som definert i arveavgiftsloven § 47 A) må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 prosent av
aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår
er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid
av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1
til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren
eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av arveavgiftsloven
§ 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av arveavgiftsloven § 11
A legges verdien etter arveavgiftsloven § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i førs-te til tredje ledd,
skal betalingsutsettelsen gjelde for den del av beregnet arveavgift
som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier
som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes
av reglene i første til tredje ledd, og andre nettoverdier beregnes ved
at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter arveavgiftsloven
§ 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som
faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives
flere atskilte virksomheter, skal den del av beregnet arveavgift som
faller inn under betalingsutsettelsen, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Betalingsutsettelsen etter denne paragraf
opphører, og avgiften, med fradrag for samlet årlig reduksjon av
avgiftsbeløpet etter første ledd annet punktum, forfaller til betaling,
tre måneder etter at:
a) arvingen
eller mottakeren dør,
b) arvingen eller mottakeren gir bort
eller realiserer mer enn 50 prosent av de mottatte aksjene, andelene
eller enkeltmannsforetaket, eller
c) virksomheten i selskapet eller enkeltmannsforetaket
i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning
fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller -andeler.
Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et
selskap ved dødsfall, og en ektefelle eller en arving som selv har
rett til betalingsutsettelse etter denne paragraf, overtar ansvaret
for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arving
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
(6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftspliktige
stiller sikkerhet for avgiften.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10,
går over 1. januar 2013 eller senere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til de mange utfordringer som arveavgiften
gir for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer viser
til at dette er avgift på aktiva som tidligere har vært fullt ut
beskattet gjennom flere generasjoner, enten det er næringsbygg,
hytter, biler eller løsøre, kontanter og verdipapirer. Disse medlemmer mener
på prinsipielt grunnlag det er feil å beskatte eierandeler til døde
mennesker en gang til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig
byråkrati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk bistand samt
arbeid for allerede travle ligningsansatte. Disse medlemmer ønsker
å forenkle arveoppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften
for både næringslivet og for privatpersoner.
Disse medlemmer vil avskaffe
arveavgiften i sin helhet og fremmer på den bakgrunn følgende forslag:
«I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2013 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a) Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lovs §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.),
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til forslag framsatt i Innst. 3 S (2012–2013)
om å øke merverdiavgiften på sukkerholdige drikker og brus med søtsmak
til normal merverdiavgiftssats (25 pst.), samtidig som merverdiavgiftssatsen
på frisk frukt og grønnsaker reduseres til lav sats (8 pst.). Dette
medlem ser på en slik reduksjon som et skritt på veien til
nullsats på frisk frukt og grønnsaker.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av sukkerholdige drikkevarer og
brus med søtstoff.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke fersk frukt
og grønnsaker, legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer
og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, sukkerholdige drikkevarer
og brus med søtstoff og omsetning av næringsmidler.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Fersk frukt og grønnsaker
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av fersk frukt og grønnsaker.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med fersk frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
er et lite land, men at momsfritaket for bøker har bidratt til at
landet har en svært høy andel av boklesere. I tillegg har dette
ført til at også smalere norske forfattere har kunnet selge produkter
til en lav pris. Det gjør at flere skriver på norsk, flere leser
norske bøker og en har etter hvert fått et fungerende bokmarked som
involverer forfattere, oversettere, forlag og forhandlere.
Disse medlemmer viser til at
begrunnelsen for momsfritak var språkpolitiske vurderinger og ikke
avgiftspolitiske. Dette har stått seg som et mål helt til våre dager.
Stortinget har siden utvidet momsfritaket til også å gjelde lydbøker.
Disse medlemmer konstaterer at
tilbudet av engelskspråklige e-bøker i løpet av kort tid er blitt
stort og med svært lave priser. Utenlandske bøker har et langt større
marked å fordele kostnadene på og kan dermed ha lavere inntekt per bok.
Med moms på e-bøker blir prisgapet enda større.
Disse medlemmer mener at for
å styrke det norske språk må språkpolitikken være teknologinøytral.
E-bøker er billigere, raskere, mer fleksible, øker tilgjengeligheten
og er mer miljøvennlig. Det er meningsløst at bøker på papir og
lyd skal være momsfrie, men på mp3-fil og digital skal de samme
bøkene avgiftsbelegges.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader i Innst.
3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for bøker omsatt
som elektroniske tjenester.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til et politisk
ønske om å konvertere bilparken til mer miljøvennlige biler generelt,
samt at flere skal kjøpe og bruke elbiler. Disse medlemmer mener
at utviklingen går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene
til rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler.
Disse medlemmer foreslår på denne
bakgrunn at det innføres fritak for merverdiavgift ved kjøp og leasing
av batteri til elbil og ved leasing av elbiler.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker
elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift
§ 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter
vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning og leasing av batteri til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre foreslår en
omlegging, fornying og forenkling av mva.-regelverket nærmere omtalt
i Innst. 3 S (2012–2013). Konkret foreslår dette medlem at
økologiske produkter, frukt og grønt fritas for moms. Det betyr
en kraftig stimulans mot et sunnere kosthold og et mer miljøvennlig
landbruk. Videre innebærer endringen at redusert sats på matvarer (i
dag 15 pst.) oppheves, og at den generelle momssatsen reduseres
med ett prosentpoeng til 24 pst. Samlet vil dette innebære en avgiftslette for
privatpersoner, organisasjoner og virksomheter som ikke er mva.-registrert
på ca. 1,5 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Loven §§ 5-3 til 5-11 gjelder i den utstrekning det
følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
§ 5-2 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
(1) Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for
merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med frukt og grønnsaker.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Økologiske matvarer
(1) Omsetning av økologiske matvarer er fritatt for
merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med økologiske matvarer.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a og § 6-16b.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer
i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble foreslått (og vedtatt)
å innføre merverdiavgift, lav sats på billetter til de to øverste
divisjoner for fotball, menn, øverste divisjon ishockey, menn og
enkelte andre idrettslag med særskilt høy omsetning av billettsalg
(forutgående år).
Dette medlem fant den gang denne
grensedragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter
og større administrative byrder for de få klubbene/lagene dette
gjelder. Erfaringene så langt har vist at det nettopp ble tilfellet.
Dette medlem viser også til brevet
fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)
til finanskomiteen datert 5. mai 2010, hvor det framgår at NIF mener
at regjeringens forslag har i seg elementer som medfører usikkerhet
rundt de økonomiske virkningene og som tegner til å bli et komplisert
momssystem og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens
organisasjonsledd.
Dette medlem viser videre til
at Venstre i Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak om
å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige
lag og organisasjoner i merverdiavgiftssystemet. Det nye forslaget
må utformes slik at all idrett blir unntatt moms på billettsalg,
kjøp, utleie og salg av spillere og at det for museer, gallerier,
fornøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å ha gratis
inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.»
Dette medlem konstaterer at dette
forslaget ikke fikk flertall. Dette medlem mener
fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmelsen
av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement fortsatt har gyldighet. Dette medlem foreslår
derfor å avvikle merverdiavgift på denne type billettsalg.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere
fra andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er
basert på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftsloven
slik at virksomheter med omsetning som ikke overstiger 1 mill. kroner
i løpet av et kalenderår kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig
i stedet for annenhver måned. Det ble den gang lagt vekt på at det var
et forenklingstiltak. Det er bred enighet om at en i Norge trenger
ytterligere forenklingstiltak, og en økning av denne grensen er
etter disse medlemmers syn et viktig og bra tiltak. Disse medlemmer viser
derfor til Dokument 8:102 L (2010–2011) fra Borghild Tenden og Trine
Skei Grande, hvor det ble foreslått å øke denne grensen til 2 mill.
kroner og gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett
for alle virksomheter som kom under en slik omsetning å få rett
til årlig omsetningsoppgave.
Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai i
år viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving vil ha
budsjettmessig virkning, og disse mener prinsipielt at forslag om
denne type endringer i størst mulig grad bør behandles i den ordinære
budsjettprosessen.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslaget på nytt og regner med bred støtte da forslaget er et godt
og målrettet forenklingsforslag som har en begrenset provenyeffekt,
all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for
når momsoppgjør finner sted, og at det i beste fall dreier seg om
et lite rentetap for staten.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder i forbindelse
med Venstres alternative statsbudsjett for 2013. Som et ledd i en
slik målrettet styrking vil dette medlem heve registreringsgrensen
for allmennyttige og veldedige organisasjoner for registrering i
merverdiavgiftsregisteret. I dag er beløpsgrensen for disse 140 000
kroner i avgiftspliktig omsetning i en 12-månedersperiode. Dette
medlem vil heve denne grensen til 500 000 kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at frikortgrensen bør gis et betydelig løft, med 20 000 kroner til
59 600 kroner, som en stimulans til ungdom til å arbeide litt ved siden
av andre plikter og gjøremål. Dette vil gjøre at alle inntekter
under 60 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 59 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 59 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
frikortgrensen bør gis et betydelig løft, med 5 000 kroner til 44 600
kroner, som en stimulans til ungdom til å arbeide litt ved siden
av andre plikter og gjøremål. Dette vil gjøre at alle inntekter
under 45 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 44 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 44 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at frikortgrensen bør gis et betydelig
løft, med 10 000 kroner til 49 600 kroner, som et målrettet tiltak
for å øke disponibel inntekt for unge som har sommerjobb for å delfinansiere
studier og andre med lave inntekter. Dette vil gjøre at alle inntekter under
50 000 kroner er skattefrie.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke betydningen
av arbeidet som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig
sektor har en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å stimulere til
aktivitet i de mange små lag og foreninger gjennom å fjerne byråkratiske
barrierer for de som ikke har fast ansatte i en administrasjon. Disse
medlemmer vil derfor heve grensen for arbeidsgiveravgiftsplikt
i enkeltforeninger til 500 000 kroner totalt og 50 000 kroner pr.
ansatt.
Disse medlemmer viser til merknader
i Innst. 3 S (2012–2013) og fremmer samtidig følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til de store utfordringer konkurranseutsatt
næringsliv har og prognoser om økt arbeidsledighet, redusert oppdragsmengde
og lavere lønnsomhet. Disse medlemmer er opptatt
av å legge forholdene til rette for at bedrifter ikke velger bort
inntak av nye lærlinger i denne situasjonen. Det er viktig å sikre
trygghet for praktiske yrker, og at fremtidige elever har tillit
til at de får lærlingplass når de trenger det. Det er også slik
at manglende lærlingplasser medfører økte kostnader for fylkeskommunene
som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. Disse
medlemmer vil også understreke viktigheten av at det offentlige
øker antall lærlinger. Disse medlemmer viser videre
til at det er svært mange som denne høsten står uten lærlingplass, og
at det tafatte svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingplass
skal lovfestes. Disse medlemmer har ingen tro på
å lovfeste en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei heller lovfestes å
tilby, men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk
av varige skatteinsentiver og ved å øke lærlingtilskuddet slik disse
medlemmer også foreslår i Innst. 2 S (2012–2013).
Disse medlemmer foreslår derfor
at arbeidsgiveravgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra
1. januar 2013 .
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2013 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2013 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Venstre gjennomførte høsten 2010 nær 1 000 bedriftsbesøk.
Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er at det er spesielt
to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull reduksjon i
skjemaveldet, og det andre er å gjøre det enklere (og billigere)
å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange peker på
at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et svært velegnet
virkemiddel. Dette medlem foreslår derfor å innføre
en ordning der det ikke betales arbeidsgiveravgiften for ansatte
i nystartede bedrifter med inntil fem ansatte i de tre første årene
etter første gangs registrering av bedriften/virksomheten.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte
skal det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2013
eller senere.»
Komiteens medlem fra Venstre er
glad for at de nåværende regjeringspartier og Venstre, Høyre og
Kristelig Folkeparti har samlet seg om en felles pensjonsreform
som skal være bærekraftig og stå seg over tid. Et av hovedelementene
i det nye pensjonssystemet er at det skal være lønnsomt å stå lenger
i arbeid. Det er også avgjørende at en lykkes med å heve den reelle pensjonsalder
i årene som kommer dersom en skal løse den store arbeidskraftutfordringen
en står overfor. I tråd med hovedlinjene i pensjonsreformen mener
dette medlem at det må være en målsetting å redusere antall nye
AFP-pensjonister.
Dette medlem foreslår derfor
i sitt alternative budsjett en rekke endringer i skatte- og avgiftsopplegget
for AFP-pensjonister og arbeidstakere i aldersgruppen 62–67 år,
slik at det vil bli betydelig færre AFP-pensjonister, flere i arbeid
og en reduksjon av de statlige bidragene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
(4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen
Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgarantiregelverket
fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. utvidelse med hensyn
til kravets forfallstid, slik at krav forfalt inntil 12 måneder
før fristdagen gis dekning, men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen
ved at adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare foreslås
å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt for å få fastslått
lønnskravet. Videre ble det foreslått innskrenkning av opptjeningstid
for feriepengekrav ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen
(vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forslagene ble reversert
i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005.
Forenklingene ble den gang samlet sett beregnet til
å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp.
nr. 1 for 2006). Provenyeffekten av forenklingsforslagene fra regjeringen
Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 125 mill.
kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan finne sted,
er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffekten for 2013 av disse forenklingene
ville derfor være om lag 80 mill. kroner dersom virkningstidspunktet
ble satt til 1. januar 2013.
Disse medlemmer mener at disse
forenklingene både er logiske og fornuftige.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen
i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen
fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener
mat primært er et ansvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger
ved den enkelte skole, bør dette skje i et samarbeid med foreldre
og kommunen.
Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. januar 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at en lovendring på dette området vil
måtte medføre høringsprosesser og ta noe tid. Disse medlemmer mener
derfor det ikke er realistisk å avvikle ordningen med frukt og grønt
før ved skolestart 2013/2014.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. august 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre vil satse sterkere på opplæring i grunnleggende ferdigheter
og foreslår en økning på 1 time på barnetrinnet til styrking av
begynneropplæringen i regning. Det legges til rette for om lag 4
uketimer leksehjelp på mellomtrinnet eller ungdomstrinnet, hvor disse
medlemmer mener at behovet for leksehjelp er større enn
på barnetrinnet.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-7a, første ledd, endres til
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar
på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot gjøres følgende endring:
§ 7-1e, første ledd, endres til
Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for
elevar på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift
til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatskoleloven slik
at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappes ned fra 8 til 4 timer fra
1. januar 2013 og avvikles fra 1. juli 2013, og leksehjelp for 8.–10.
årstrinn ev. 5.–7. årstrinn innføres fra 1. juli 2013 med om lag
4 uketimer.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at selvstendig næringsdrivende foreldre i dag ikke har rett
til omsorgspenger. Ordinære arbeidstakere med funksjonshemmede og
kronisk syke barn har, i tillegg til retten til ordinære omsorgspenger,
rett til ekstra omsorgspenger ut over 10 dager per kalenderår. Disse
medlemmer mener det er spesielt uheldig at selvstendig næringsdrivende
med funksjonshemmede eller kronisk syke barn ikke har mulighet til
å være hjemme med syke barn uten at det i verste fall kan gå svært
hardt ut over familiens privatøkonomi. Disse medlemmer foreslår derfor
å utvide retten til omsorgspenger fra folketrygden for selvstendig
næringsdrivende foreldre med kronisk syke eller funksjonshemmede
barn, slik at folketrygden dekker utgifter til omsorgslønn fra og
med 11. fraværsdag på lik linje med ordinære arbeidstakere.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre ønsker en fremtidsrettet næringspolitikk. Disse
medlemmer vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende
gis like sosiale rettigheter. En rekke gründere og entreprenører
starter i det små med egen virksomhet. Det er derfor behov for at
denne gruppen likestilles med hensyn til trygderettigheter, spesielt
knyttet til sykdom hos egne barn. En likestilling av disse rettighetene
vil også legge bedre til rette for at flere kvinner vil starte arbeidsplass
for seg selv og andre. Dekningsgraden for selvstendig næringsdrivendes
trygderettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn når det
gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få
full godtgjørelse i permisjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende
tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholdsvis kostbare
og medfører en belastning som svekker rekrutteringen til slik virksomhet. Disse
medlemmer mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen
ikke legger til rette for en kombinasjon av småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Disse
medlemmer viser til at selvstendig næringsdrivende fra og
med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og foreldrepenger
fra folketrygden med 100 pst. dekning (inntil 6 G), riktignok finansiert
gjennom økt trygdeavgift for den samme gruppen.
Disse medlemmer mener at selvstendig næringsdrivende,
i tillegg til de rettigheter som er gjeldende fra 1. januar 2013,
uavhengig av om tilleggsforsikring er tegnet, skal gis rett til:
a) 100 pst.
dekning av sykepenger under svangerskap (inntil 6 G)
b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra
1. dag (inntil 6 G)
c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplæringspenger
(inntil 6 G).
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 8-34 a skal lyde:
Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert
sykefravær
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan
den selvstendig næringsdrivende søke om at trygden yter sykepenger
fra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100
pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene
om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre vil
videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere
når det gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forpliktende
opptrappingsplan mot full likestilling foreslår dette medlem at
det gis rett til 80 pst. dekning av sykepenger fra 17. dag. I dag
er dekningsgraden 65 pst.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2013 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. I
tillegg ønsker dette medlem å bedre pensjonsordningene
for selvstendig næringsdrivende og enkeltpersonsforetak og foreslår
derfor å øke den årlige grensen for innskudd fra 4 til 6 pst. i
innskuddspensjonsordningen for disse gruppene.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at utgiftene til sykelønn er på et høyt nivå i Norge. Samlet
er det anslått at 37,6 mrd. kroner vil bli brukt på sykelønn over
statsbudsjettet i 2013, hvilket er et formidabelt beløp. I tillegg
kommer kostnadene private bedrifter og kommunene har når det gjelder
å dekke kostnadene de første 16 dagene. Etter dette medlems oppfatning
kan og må det gjøres betydelig mer for å få ned utgiftene knyttet
til sykelønn. Dette medlem foreslår derfor at det
innføres såkalte normerte sykemeldinger etter svensk modell om «lämpliga
sjukskrivningstider», nærmere omtalt i Innst. 2 S (2012–2013).
Dette medlem mener videre at
sykelønnsordningens omfang må reduseres. Dette medlem foreslår
derfor å redusere sykelønnsperioden fra 12 til 11 måneder. Dette
vil etter dette medlems syn også være i tråd med
den nye IA-avtalens hovedhensikt med både tidligere innsats og tidligere
avklaring. Det er i realiteten svært få, 2 pst. av alle sykmeldte,
som vil bli påvirket av en slik omlegging, og resultatet vil for
de aller færreste medføre annet enn tidligere avklaring – enten
tilbake til arbeidslivet eller tidligere overgang til andre typer
ytelser – i første rekke arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.
Dette medlem mener imidlertid
at det for enkelte pasientgrupper, f.eks. kreftpasienter, som med
høy sannsynlighet vil komme tilbake i arbeidslivet etter endt behandling,
men hvor behandlingen går noe ut over dagens 12 (eller 11) måneders
sykelønnsperiode, vil være fornuftig med en mer fleksibel sykelønnsordning. Dette medlem foreslår
derfor å innføre adgang til å utvide sykepengeperioden med inntil
14 uker for personer med alvorlige diagnoser når det er klart at
behandlingen ikke er fullført og at slik fullført behandling vil
gi pasienten bedre muligheter til å bli frisk og vende tilbake til
en yrkesaktiv tilværelse eller et normalt liv. Dette medlem foreslår
videre å innføre en ordning med tidskonto hvor varigheten av sykepenger
avhenger av sykmeldings-andel, men samtidig innenfor en maksimalperiode
på for eksempel to år.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen
228 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra
trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden
i til sammen 230 dager i de siste tre årene, opphører retten til
sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første
16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 240
dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26
uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får
igjen rett til sykepenger fra trygden i 228, 230 eller 240 sykepengedager.
Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det
bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden
eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
for de første 16 kalenderdagene.
§ 8-55 bokstav f skal lyde (avhengig av hvilket alternativ
som velges):
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228, 230 eller
240 sykepengedager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
§ 11-13 tredje ledd bokstav c skal lyde (avhengig av
hvilket alternativ som velges):
Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks
måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger
etter kapittel 8 og som
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til tidligere vedtak i lov om endring
av lov om statens embets- og tjenestemenn av 17. juni 2005 hvor
ordningen med ventelønn i staten ble forutsatt avviklet fra 1. januar
2006.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens
ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som
ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan
det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning
tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse
av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte
med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse
kan fastsettes av Kongen i forskrift.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
IV
Ved ikrafttredelse av III gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens
Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til
vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter
de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt
gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6
og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i
24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at nordmenns deltagelse i idrett og frivillighet ligger på verdenstoppen.
Idretten sprer glede og entu-siasme både gjennom toppsporten og
som breddebevegelse, og den er også en viktig samfunnsaktør som
integreringsarena og for folkehelsen. Regjeringen har både i Idrettsmeldingen og
i statsbudsjettet for 2013 foreslått at idrettens andel av tippenøkkelen
skal økes med 18,5 pst. til 64 pst. fra og med 2015. Disse
medlemmer viser til at idretten med dette forventet en opptrapping
til 6,2 pst. i 2013, men regjeringen har i statsbudsjettet kun foreslått
å øke idrettens tippenøkkelandel med 2,4 pst. neste år. Disse medlemmer er
opptatt av å gi idretten forutsigbare rammevilkår og vil sikre idrettens
viktige arbeid for idrettsglede, kultur, folkehelse og integrering. Disse
medlemmer foreslår derfor å øke idrettens tippenøkkelandel
med 6,2 pst. i alternativt statsbudsjett for 2013.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«I
I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill
mv. gjøres følgende endringer:
§ 10 første ledd skal lyde:
En andel av innsatsbeløpet til spill som omfattes av
denne loven, kan etter beslutning fra den enkelte spiller og etter
nærmere regler fastsatt av Kongen fordeles direkte til en enhet
som er registrert i frivillighetsregisteret, og som driver aktivitet
på lokalt nivå. Innsatsandelene som fordeles av spillere etter foregående
punktum, skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av selskapets
overskudd. Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles
med 51,7 pst. til idrettsformål, 30,3 pst. til kulturformål og 18
pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke
er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske
komité. Midlene til idrettsformål og samfunnsnyttige eller humanitære
organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske
og paralympiske komité fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles
2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.»
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-10 annet ledd skal lyde:
Skattefradrag for boligsparing gis med 28 prosent
av innbetalt sparebeløp.
§ 16-10 tredje ledd første og andre punktum
skal lyde:
Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 300 000 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 2
I
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning
gjøres følgende endring:
§ 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie
og vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, herunder vederlag
for forvaltning av årets innskudd og premie, kan for hver person
ikke overstige 40 000 kroner.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:
Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner.
III
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2013.
Endringen under II trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 3
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd bokstav a og b skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt, begrenset
til 8 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings-
og utvik-lingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag
etter bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i inntektsåret.
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 4
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 5
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Trossamfunn som mottar offentlig støtte etter lov
13. juni 1969 nr. 25 om trudomssamfunn og ymist anna og livssynssamfunn
som mottar offentlig støtte etter lov 12. juni 1981 nr. 64 om tilskott
til livssynssamfunn, som ikke omfattes av første og annet punktum,
må være tilknyttet og registrere gavene i en registreringsenhet.
§ 6-50 åttende ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om
krav til vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i Enhetsregisteret, maskinell
innberetning, forhåndsgodkjenning og særlige krav til utenlandske
selskaper, sammenslutninger og stiftelser, herunder registrering
i offentlig register i hjemstaten, nærmere regulering av stiftelser
med sete innenfor EØS-området, krav til dokumentasjon, utstedelse
av kvittering for mottatt gave, nærmere regulering av innberetning
og særlige krav til registreringsenhet for gaver til organisasjoner
som nevnt i andre ledd tredje punktum, herunder særlige krav til organisasjoner
nevnt i andre ledd tredje punktum.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 6
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. retningslinjer for statlig finansie-ring av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 7
I
I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres
følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Har arvelataren ikkje slektningar eller ektemake som
arvar han, og har han ikkje gjort testament om arven, går arven
til frivillige organisasjonar etter næ-rare reglar fastsett av Kongen.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyttig formål er
unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjelder arv etter arveloven
§ 46. Utdeling av midler fra institusjon eller organisasjon som har
mottatt avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til
noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Avgiftsfrihet
etter dette ledd gis ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse
om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et
allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til
utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder gi
regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks.
Endringen av arveavgiftsloven § 4 gjelder likevel med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går
over 1. januar 2013 eller senere.
Forslag 8
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy som bare bruker
elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiavgift. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak om engangsavgift
§ 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige etter
vegtrafikkloven.
§ 6-6 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning og leasing av batteri til kjøretøy som
nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2013.
Forslag 9
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er opp
til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger opp til 50 000
kroner per ansatt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 10
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 18-3 tiende ledd skal lyde:
Av produksjon i kraftverk med generatorer som i
inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA,
fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tilbake
til Stortinget med en sak om eiendomsskatt og der en begrenser eiendomsskattens skadevirkninger
på konkurranseutsatt næringsliv og arbeidsplasser.
Forslag 12
I
I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m.
gjøres følgende endringer:
§ 13 overskriften skal lyde:
Fortrinnsrett til ny stilling
§ 13 nr. 6 oppheves.
Nåværende § 13 nr. 7 blir § 13 nr. 6.
II
Ved ikrafttredelse av I gjelder følgende overgangsregler:
1. Den som ved lovendringens
ikrafttredelse har rett til ventelønn, beholder retten til ventelønn
etter de regler som gjelder på tidspunktet for lovendringen.
2. For arbeidstakere i virksomheter som
ved særlig lovgivning er gitt rettigheter etter § 13 nr. 6, kan
det i henhold til den enkelte bestemmelse i slik særlig lovgivning
tilstås ventelønn også etter opphevelse av § 13 nr. 6.
3. Departementet kan bestemme at arbeidstakere i
navngitte statlige virksomheter kan tilstås ventelønn etter opphevelse
av § 13 nr. 6, likevel ikke slik at ventelønn tilstås for ansatte
med fratredelse senere enn ett år etter endringslovens ikrafttredelse.
4. Tilståelse av ventelønn etter annet
og tredje ledd kan bare skje dersom vilkårene i § 13 nr. 6 er oppfylt.
5. Nærmere regler om ventelønn etter denne bestemmelse
kan fastsettes av Kongen i forskrift.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 20 første ledd bokstav f oppheves.
Nåværende bokstav g blir bokstav f.
§ 24 tredje ledd oppheves.
§ 27 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i dette ledd gjelder også permittert
medlem.
IV
Ved ikrafttredelse av III gjelder følgende overgangsregler:
1. Medlemmer i Statens
Pensjonskasse som ved opphevelse av § 24 tredje ledd har rett til
vartpenger etter denne bestemmelsen, kan motta vartpenger etter
de regler som gjelder ved opphevelsen.
2. § 20 første ledd bokstav f skal fortsatt
gjelde for dem som har ventelønn etter den tidligere bestemmelsen
i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6
og for dem som har vartpenger etter den tidligere bestemmelsen i
24 tredje ledd også etter disse bestemmelsenes opphevelse.
V
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
på egnet måte med en analyse av konsekvenser av forskjellsbehandling
av staten og private som har utviklet seg når det gjelder merverdiavgift
på jakt.
Alle lavproduktive arealer, enten de er i statlig direkte
eller indirekte eie eller privat eie, foreslås unntatt fra eiendomsskatt
og taksering.
Forslag 14
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Ny § 6-52 skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kostnader til vedlikehold av
fredede bygg utenfor virksomhet.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:
Forslag 15
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 10-20 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 16
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd, ansees ervervet
av arve- og gavemottaker 1. januar 2013 eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers bestemmelse
eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet
slik:
a) Over arvemidler
som ikke har vært under offentlig skifte: ved arvelaters død.
b) Over midler som har vært behandlet av
tingretten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller
boet tilbakeleveres, med mindre et høyere avgiftsgrunnlag har vært
lagt til grunn ved tidligere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a,
og fristen for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpt ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
c) Over forsvunnet persons midler som ikke
undergis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt
i henhold til lov om forsvunne personer mv. av 23. mars 1961 § 8,
jf. samme lovs §§ 1 og 12.
d) Over gavemidler: når gaven i henhold
til § 2 tredje ledd ansees ytet.
Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at
rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle beholder
midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller samtykke
fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees
det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene skal
behandles som umyndiges midler eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv.),
ansees i sin helhet å være ervervet ved første termins forfall eller
ved bruksrettens inntreden. Når det er forbundet med særlige vansker
å fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten finner
det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet
etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig
av en betingelse, ansees rådigheten over midlene ikke ervervet før betingelsen
er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som ikke kan
kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det
er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.
Forslag 17
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endring:
§ 15-3 første ledd skal lyde:
(1) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning
og uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. kroner,
merverdiavgift ikke medregnet, kan skattekontoret samtykke i at
omsetningsoppgave skal leveres en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2013.
Forslag 18
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for
lønnet arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift
til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når lærlingen tiltrer 1. januar
2013 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. januar 2013.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre:
Forslag 19
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 6-3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for bøker omsatt
som elektroniske tjenester.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje
til femte ledd.
II
Endringsloven trer i kraft 1. januar 2013.
Forslag 20
I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum
skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning, dekningsberettiget
over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har
forfalt tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fastslått
kravets eksistens.
§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger
som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsgaranti etter
denne bestemmelses annet til tredje punktum er dekningsberettiget
over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett
skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsgarantiloven
§ 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, har statens regresskrav
mot boet fortrinnsrett.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 21
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
b. Minstefradrag
i pensjonsinntekt fra alderspensjon, jf. § 6-31 første ledd bokstav
b, gis med 34 prosent av summen av slik inntekt. Minstefradrag i
annen pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd bokstav b, gis med
26 prosent av summen av slik inntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 22
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-20 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 23
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-50 første ledd skal lyde:
Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse
eller sammenslutning som har sete her i landet eller i en annen
EØS-stat og som ikke har erverv til formål og som driver
a. omsorgs-
og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke,
funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
b. barne- og ungdomsrettet arbeid innen
musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c. religiøs eller annen livssynsrettet
virksomhet,
d. virksomhet til vern av menneskerettigheter eller
utviklingshjelp,
e. katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av
ulykker og skader, eller
f. kultur, herunder kulturvern, miljøvern,
naturvern eller dyrevern. Departementet kan i forskrift gi nærmere
regulering og begrensning av hvilke områder innenfor kulturvern
som skal være omfattet.
g. forskning
§ 6-50 femte ledd andre punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 25 000 kroner årlig for fysiske personer og til sammen
100 000 kroner årlig for næringsdrivende.
II
Endringen under I trer i kraft straks fra og
med inntektsåret 2013.
Forslag 24
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 prosent
§ 14-43 første ledd bokstav e skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. januar
2013.
Forslag 25
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-12 åttende og niende ledd skal lyde:
(8) Fordel ved arbeidsgiverbetalt kollektivkort beskattes
ikke.
(9) Fordel ved arbeidsgiverbetalt treningskort beskattes
ikke som opp til en verdi på 6 000 kroner per år.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 26
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 59 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 59 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 27
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i
verdipapirfond
(1) Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(2) Ikke-børsnotert aksje verdsettes til 90 prosent
av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret
fordelt etter pålydende.
(3) Ikke-børsnotert aksje i utenlandske selskap verdsettes
til 90 prosent av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
Aksjen skal verdsettes etter annet ledd når skattyteren krever dette
og kan sannsynliggjøre selskapets skattemessige formuesverdi.
(4) Departementet kan
e) gi forskrift
om beregning av aksjeverdien i annet ledd, og om dokumentasjonskrav
etter tredje ledd,
f) fastsette skjema til bruk ved beregningen,
g) ved forskrift bestemme at ikke-børsnoterte
aksjer som er undergitt annen kursnotering, verdsettes som bestemt
i første ledd,
h) ved forskrift gi bestemmelser om samordning av
verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper
mellom forskjellige skattekontorer.
(5) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsik-ringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 90 prosent av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen
ikke notert eller kjent, settes verdien til 90 prosent av den antatte
salgsverdi.
(6) Andel i verdipapirfond verdsettes til 90 prosent
av andelsverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er
stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 90 prosent
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag fra Høyre:
Forslag 28
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 43 pst.
av summen av slik inntekt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 29
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på
driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i 2013, jf. § 14-40 tredje ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning for
inntektsåret 2013.
Forslag 30
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-25 skal lyde:
§ 6-25 Kostnader til forskning og utvikling
Kostnader til forskning og utvikling skal fradragsføres
etter bestemmelsen i skatteloven § 14-2 annet ledd.
II
Endringen under 1 trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 31
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 16-1 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Fradraget nedtrappes med 15,3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 1, og med 3 prosent av pensjonsinntekt
som overstiger beløpsgrensen i trinn 2.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 32
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
15 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 33
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 8-1 femte ledd første punktum skal lyde:
Ved fastsettelsen av årets positive, alminnelige inntekt
fra jord- og hagebruk, herunder biinntekt fra slik virksomhet, gis
produsenten et jordbruksfradrag på inntil 65 000 kroner per driftsenhet
per år.
§ 8-1 femte ledd tredje punktum skal lyde:
I inntekt over 65 000 kroner gis i tillegg et fradrag
på 38 prosent av inntekten opp til samlet fradrag på 173 300 kroner.
§ 8-1 åttende ledd skal lyde:
(8) Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller
syvende ledd kan til sammen ikke overskride 173 300 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 34
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 12-11 nytt femte ledd skal lyde:
For enkeltpersonforetak beregnes ikke personinntekt
ved realisasjon av alminnelig jord- eller skogbrukseiendom.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med 1. januar 2013.
Forslag 35
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 44 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 44 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 36
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. januar 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.
Forslag 37
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-7a, første ledd, endres til
Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp for elevar
på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot (privatskolelova) gjøres følgende endring:
§ 7-1e, første ledd, endres til
Skolen skal ha eit tilbod om leksehjelp for
elevar på 8.–10. årstrinn eller på 5.–7. årstrinn.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. juli 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen endre § 1A-1 i forskrift
til opplæringsloven og § 2B-1 i forskrift til privatskoleloven slik
at leksehjelp for 1.–4. årstrinn trappes ned fra 8 til 4 timer fra
1. januar 2013 og avvikles fra 1. juli 2013, og leksehjelp for 8.–10.
årstrinn ev. 5.–7. årstrinn innføres fra 1. juli 2013 med om lag
4 uketimer.
Forslag 38
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virkning
fra 1. januar 2013.
Forslag 39
I
I lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv.gjøres
følgende endringer:
§ 10 første ledd skal lyde:
En andel av innsatsbeløpet til spill som omfattes av
denne loven, kan etter beslutning fra den enkelte spiller og etter
nærmere regler fastsatt av Kongen fordeles direkte til en enhet
som er registrert i frivillighetsregisteret, og som driver aktivitet
på lokalt nivå. Innsatsandelene som fordeles av spillere etter foregående
punktum, skal ikke regnes som spilleinntekt ved beregningen av selskapets
overskudd. Overskuddet fra spillevirksomheten i selskapet og datterselskap fordeles
med 51,7 pst. til idrettsformål, 30,3 pst. til kulturformål og 18
pst. til samfunnsnyttige eller humanitære organisasjoner som ikke
er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske
komité. Midlene til idrettsformål og samfunnsnyttige eller humanitære
organisasjoner som ikke er tilknyttet Norges idrettsforbund og olympiske
og paralympiske komité fordeles av Kongen. Av midlene til kulturformål fordeles
2/3 av Stortinget og 1/3 av Kongen.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 40
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er
inntil 49 600 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av
den del av inntekten som overstiger 49 600 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 41
I
I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring:
§ 13-5 oppheves.
II
I lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar
med rett til statstilskot gjøres følgende endring:
§ 7-1c oppheves.
III
Endringene under I og II trer i kraft med virkning fra
1. august 2013.
IV
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i
forskrift til opplæringsloven og § 7B-1 i forskrift til privatskoleloven.
Forslag 42
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
Ny § 8-34 a skal lyde:
Sykepengedekning ved svangerskapsrelatert
sykefravær
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, kan
den selvstendig næringsdrivende søke om at trygden yter sykepenger
fra første sykedag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet
a) på grunn
av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt barn i hjemmet eller
i helseinstitusjon,
b) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er syk,
c) fordi den som har det daglige barnetilsynet
er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger
et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon,
eller
d) fordi barnet på grunn av sykdom trenger
oppfølging i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt eller
pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9-6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende ledd
skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved beregningen av
antall dager med omsorgspenger gjøres fratrekk med ti dager.
§ 9-7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspenger
fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasserens sykdom dokumenteres
med egenmelding eller legeerklæring. For at selvstendig næringsdrivende
skal få rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens sykdom
dokumenteres med legeerklæring.
§ 9-9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstakeren
har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9-2 jf. § 8-2)
i til sammen minst fire uker umiddelbart før fraværet, men ikke
har rett til omsorgspenger fra en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende
yter trygden omsorgspenger.
Omsorgspenger beregnes etter de samme bestemmelsene
som sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Til selvstendig næringsdrivende
ytes omsorgspenger med 100 pst. av grunnlaget inntil seks ganger
grunnbeløpet.
§ 9-16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8,
men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100
pst. av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene
om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra 1. januar 2013.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 43
Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag
om å innføre en aktivitetsskatt for finansiell sektor.
Forslag 44
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
Deloverskriften «Fradrag i skatt for pensjonsinntekt»
foran § 16-1 skal lyde:
Fradrag i skatt for pensjonsinntekt mv.
Ny § 16-2 skal lyde:
§ 16-2. Skattefradrag for arbeidstakere fra
62 til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 3 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år og til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 45
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 5-13 skal lyde:
(1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers
bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil
et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 prosent av
overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år pr. 1. januar i
inntektsåret regnes det bare med 75 prosent av bilens listepris.
Vederlag for bruk av arbeidsgivers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen.
Tilsvarende gjelder når arbeidstaker selv dekker bilkostnader. Fordel
ved privat bruk av arbeidsgivers nullutslippsbil settes til null
kroner.
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis forskrift
om særregler for biler med særlig omfattende yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
I tillegg vil en gjennomføring av forslaget
kreve at departementet gjør endringer i forskrift 19. november 1999
nr. 1158 til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars
1999 nr. 14, herunder en eventuell presisering av hva som regnes
som nullutslippsbil.
Forslag 46
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
I
Ny § 16-2 skal lyde:
Fradrag i skatt for forsørgelse av barn
§ 16-2. Barnefradrag
(1) Personlig skattyter gis barnefradrag i inntektsskatt
og trygdeavgift for hvert hjemmeværende barn som ved utløpet av
inntektsåret ikke er fylt 19. Fradraget gis med en halvpart hos
hver av ektefellene eller samboerne, dersom de ikke er enige om
en annen fordeling.
(2) Barnefradraget skal være 5 000 kroner for hvert
barn.
(3) Overstiger barnefradraget utlignet skatt
og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales kontant.
II
Endringsloven trer i kraft straks og med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 47
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
at arbeidsgiverbetalt treningskort for ansatte fritas for beskatning.
Forslag 48
I
I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endringer:
§ 11 A andre ledd oppheves.
Nåværende § 11 A tredje ledd blir andre ledd.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen
av § 11 A gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådigheten
etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver § 9
og § 10, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. januar 2013
eller senere.
Forslag 49
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:
§ 10-33. Betalingsutsettelse og bortfall av arveavgift
ved arv og gave av næringsvirksomhet skal lyde:
(1) Ved arv og gave av eiendeler og rettigheter
i enkeltpersonforetak og andel eller aksje i selskap omfattet av
arveavgiftsloven § 11 A som oppfyller vilkårene i annet ledd, kan
arvingen eller gavemottakeren kreve at betaling av beregnet arveavgift
skal utsettes i inntil 10 år etter rådighetservervet. Dersom det
ikke inntrer omstendigheter som bringer betalingsutsettelsen til
opphør etter bestemmelsen i femte ledd, skal beregnet arveavgift
reduseres med en tidel for hvert år som er påløpt etter rådighetservervet.
(2) Bestemmelsen i første ledd gjelder når følgende
vilkår er oppfylt:
a) Enkeltpersonforetaket
eller selskapet må oppfylle kravene som stilles til små foretak
etter regnskapsloven § 1-6 i det siste årsregnskap før rådighetsåret;
og
b) overdrageren eller dennes ektefelle
eller samboer (som definert i arveavgiftsloven § 47 A) må umiddelbart
før overdragelsen eie direkte eller indirekte minst 25 prosent av
aksjene eller andelene i selskapet. Ved avgjørelsen av om dette vilkår
er oppfylt, skal man også regne med andeler og aksjer som er eid
av overdragers ektefelle eller samboer og arvinger omfattet av arveloven §§ 1
til 3, når disse tidligere var eid av arvelateren eller giveren
eller dennes ektefelle eller samboer.
(3) Bestemmelsen i første ledd gjelder for enkeltpersonforetak
bare verdier som er knyttet til virksomheten eller virksomhetene
i foretaket. Verdien av børsnoterte aksjer, herunder aksjer notert
på SMB-listen, derivater og aksjer og andeler omfattet av arveavgiftsloven
§ 11 A skal ikke regnes som verdier knyttet til virksomhet i enkeltpersonforetak.
Ved overføring av aksjer eller andeler som omfattes av arveavgiftsloven § 11
A legges verdien etter arveavgiftsloven § 11 A til grunn.
(4) Hvor arvingen eller gavemottakeren også mottar
verdier som ikke faller inn under reglene i førs-te til tredje ledd,
skal betalingsutsettelsen gjelde for den del av beregnet arveavgift
som etter en forholdsmessig fordeling faller på de nettoverdier
som omfattes av første til tredje ledd. Nettoverdiene som omfattes
av reglene i første til tredje ledd, og andre nettoverdier beregnes ved
at arvingens eller gavemottakerens andel av fradrag etter arveavgiftsloven
§ 15, jf. § 16, som klart knytter seg til en bestemt eiendel, trekkes fra
i denne. Fradrag som ikke klart knytter seg til en bestemt eiendel,
trekkes fra forholdsmessig etter forholdet mellom bruttoverdiene
som faller inn under første til tredje ledd og bruttoverdiene som
faller utenfor. Ved overføring av enkeltpersonforetak hvor det drives
flere atskilte virksomheter, skal den del av beregnet arveavgift som
faller inn under betalingsutsettelsen, fordeles på virksomhetene
etter forholdet mellom nettoverdiene knyttet til virksomhetene.
Overføres aksjer eller andeler i flere selskaper, skal arveavgiften
knyttet til aksjene eller andelene fordeles mellom selskapene forholdsmessig
etter nettoverdiene knyttet til aksjene eller andelene.
(5) Betalingsutsettelsen etter denne paragraf
opphører, og avgiften, med fradrag for samlet årlig reduksjon av
avgiftsbeløpet etter første ledd annet punktum, forfaller til betaling,
tre måneder etter at:
a) arvingen
eller mottakeren dør,
b) arvingen eller mottakeren gir bort
eller realiserer mer enn 50 prosent av de mottatte aksjene, andelene
eller enkeltmannsforetaket, eller
c) virksomheten i selskapet eller enkeltmannsforetaket
i det vesentlige opphører.
Realisasjon anses ikke å foreligge i den utstrekning
fusjon, fisjon eller annen selskapsomdanning kan gjøres med skattemessig
kontinuitet etter reglene i skatteloven og reglene i dette ledd
gjelder tilsvarende for de mottatte vederlagsaksjer eller -andeler.
Overføres enkeltpersonforetak eller aksjene eller andelene i et
selskap ved dødsfall, og en ektefelle eller en arving som selv har
rett til betalingsutsettelse etter denne paragraf, overtar ansvaret
for avdødes avgiftsgjeld, kan vedkommende ektefelle eller arving
overta avdødes rettigheter og plikter etter ordningen.
(6) Avgiftsmyndigheten kan kreve at den avgiftspliktige
stiller sikkerhet for avgiften.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for arv og gave hvor rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10,
går over 1. januar 2013 eller senere.
Forslag 50
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5-2 skal lyde:
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmidler. Det skal
likevel beregnes merverdiavgift med alminnelig sats for næringsmidler
som omsettes som en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av sukkerholdige drikkevarer og
brus med søtstoff.
(2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller drikkevare
og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke fersk frukt
og grønnsaker, legemidler, tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer
og vann fra vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med næringsmidler, serveringstjenester, sukkerholdige drikkevarer
og brus med søtstoff og omsetning av næringsmidler.
Ny § 5-12 skal lyde:
§ 5-12 Fersk frukt og grønnsaker
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av fersk frukt og grønnsaker.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med fersk frukt og grønnsaker.
II
Endringsloven trer i kraft 1. juli 2013.
Forslag fra Venstre:
Forslag 51
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum
skal lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven
§ 6-31 første ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 45 prosent
av summen av slik inntekt.
II
Skatteloven § 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
III
Endringene under I og II trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 52
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt for bare en del av året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 53
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenses til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 54
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Ny § 16-2 skal lyde:
§ 16-2 Skattefradrag for arbeidstakere fra 62
til 67 år
Personlig skattyter med inntekt som er skattepliktig
etter § 5-10 gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift på 6 000
kroner fra og med det inntektsåret vedkommende fyller 62 år til
og med det inntektsåret vedkommende fyller 66 år. Fradrag etter
første punktum gis bare dersom skattyter ikke mottar pensjon eller
løpende ytelser fra folketrygden som skattlegges som personinntekt
etter § 12-2.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 55
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler,
traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar, mv. – 25 pst.
§ 14-43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmidler som inngår i virksomhet som produserer
energi som det utstedes elsertifikater for i henhold til elsertifikatloven
av 24. juni 2011 nr. 39 § 7 kan, i tillegg til ordinære avskrivninger
etter første ledd, kreves avskrevet med inntil 7,5 prosent per år
i fire år fra og med det år utgiftene er pådratt.
Skatteloven § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som
har påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i ervervsåret, i
tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives
med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvarende gjelder for påkostning
på driftsmiddel som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet
kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av dette ledd,
herunder om kravet til påviselig miljø- og klimamessig effekt.
II
Endringene under punkt I trer i kraft straks
og med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 56
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 5-14 første ledd bokstav a andre punktum
skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
5 000 kroner pr. inntektsår.
Skatteloven § 14-3 første ledd nytt tredje punktum
skal lyde:
Fordel ved ansattes erverv av aksje i arbeidsgiverselskapet
til underkurs tas til inntekt i det året den ansatte realiserer
aksjen, og settes til verdien av fordelen på tidspunktet for den
ansattes erverv av aksjen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 57
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 8-1 femte ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
For virksomhet som er registrert i henhold til
§ 3 i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon
og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler gis
det for inntekt over 63 500 kroner i tillegg et fradrag på 38 prosent
av inntekten opp til et samlet fradrag på 186 400 kroner.
Gjeldende fjerde til åttende punktum blir nytt femte
til niende punktum.
§ 8-1 åttende ledd skal lyde:
Fradrag etter § 8-1 femte, sjette eller syvende ledd
kan til sammen ikke overskride 186 400 kroner.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 58
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 6-44 første ledd annet punktum skal lyde:
Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 15 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 59
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av inntekt
og formue gjøres følgende endring:
§ 5-12 femte ledd skal lyde:
(5) Fordel ved privat bruk av elektronisk kommunikasjon
dekket av arbeidsgiver beregnes etter satser som fastsettes av departementet. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første punktum,
samt fastsette skattefrihet for bestemte former for elektronisk kommunikasjon.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 60
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefritak
for arbeidsgivers dekning av ansattes månedskort til kollektivtransport.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 61
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endring:
§ 5-50 annet ledd ny bokstav f skal lyde:
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Forslag 62
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
Skatteloven § 4-22 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyter som er under 18 år i inntektsåret,
og som har fått engangserstatning for personskade som forvaltes
av Overformynderiet, er fritatt for formuesskatt på erstatningsbeløpet
så fremt personskaden har ført til minst 50 prosent nedsatt ervervsevne.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 63
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (gjøres
følgende endringer:
§ 5-1 annet ledd skal lyde:
Loven §§ 5-3 til 5-11 gjelder i den utstrekning det
følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal beregnes
merverdiavgift med redusert sats.
§ 5-2 oppheves.
Ny § 6-16 a skal lyde:
§ 6-16 a Frukt og grønnsaker
(1) Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for
merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med frukt og grønnsaker.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Økologiske matvarer
(1) Omsetning av økologiske matvarer er fritatt for
merverdiavgift.
(2) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med økologiske matvarer.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, § 6-15 og § 6-16a og § 6-16b.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2013.
Forslag 64
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje
til syvende ledd blir andre til sjette ledd.
§ 3-8 skal lyde:
Omsetning av tjenester i form av rett til å
utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter
ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettsutøvere
fra andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er
basert på ulønnet innsats.
§ 5-11 oppheves.
Ny § 6-16 b skal lyde:
§ 6-16 b Idrettsarrangementer
Omsetning og formidling av tjenester som gir noen
rett til å overvære idrettsarrangementer, er fritatt for merverdiavgift.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2013.
Forslag 65
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (gjøres
følgende endring:
§ 2-1 første ledd annet punktum skal lyde:
For veldedige og allmennyttige institusjoner
og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med 1. januar 2013.
Forslag 66
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde:
For nyetablerte foretak med færre enn fem ansatte
skal det ikke betales arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende
regler og satser i etableringsåret og de to påfølgende årene.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte
til fjortende ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for virksomheter som registreres for første gang 1. januar 2013
eller senere.
Forslag 67
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon
i og utenfor arbeidsforhold, med unntak av avtalefestet pensjon
som mottas før skattyter fyller 67 år, føderåd, livrente som er ledd
i pensjonsordning i arbeidsforhold, engangs- og avløsningsbeløp
for slike ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven,
engangsutbetaling fra individuell pensjonsavtale som er i samsvar
med regler gitt av departementet og støtte etter lov om supplerande
stønad til personar med kort butid i Noreg.
§ 23-3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
(4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2013.
Forslag 68
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35.
§ 8-34 nytt tredje ledd skal lyde:
Dersom en selvstendig næringsdrivende er sykmeldt
på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller
omplassering til annet arbeid i virksomheten ikke er mulig, skal
trygden dekke sykepenger med 100 pst. fra første sykmeldingsdag.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde
og femte ledd.
§ 8-36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger
med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. sykedag. En selvstendig
næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan
omfatte sykepenger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
§ 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende
som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger dersom han eller
hun er borte fra arbeidet.
§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde:
For selvstendig næringsdrivende yter trygden omsorgspenger
fra første dag med 100 pst. av sykepengegrunnlaget.
§ 9-16 andre ledd skal lyde:
Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunnlaget
som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig næringsdrivende vil
ikke få redusert prosent ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen
etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.
II
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra 1. januar 2013.
Forslag 69
I
I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskuddspensjon
i arbeidsforhold gjøres følgende endring:
§ 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av vedkommende persons
samlede beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse
til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn
mellom 1 og 12 G.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Forslag 70
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
m.m. gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker, selvstendig næringsdrivende
eller frilanser har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen
228 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra
trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden
i til sammen 230 dager i de siste tre årene, opphører retten til
sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første
16 kalenderdagene eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 240
dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26
uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får
igjen rett til sykepenger fra trygden i 228, 230 eller 240 sykepengedager.
Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det
bort fra perioder der vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden
eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere
for de førs-te 16 kalenderdagene.
§ 8-55 bokstav f skal lyde (avhengig av hvilket alternativ
som velges):
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 228, 230 eller
240 sykepengedager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
§ 11-13 tredje ledd bokstav c skal lyde (avhengig av
hvilket alternativ som velges):
Det kan også gis arbeidsavklaringspenger i inntil seks
måneder til medlem som ikke har opparbeidet seg ny rett til sykepenger
etter kapittel 8 og som
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. januar 2013.
Komiteen viser til
proposisjonen og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 16. januar 1970 nr. 1 om
folkeregistrering
I
I lov 16. januar 1970 nr. 1 om folkeregistrering gjøres
følgende endring:
§ 14 første ledd annet punktum skal
lyde:
Det samme gjelder private helsevirksomheter som
utfører oppgaver på vegne av det offentlige og apotek.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
II
Endringen trer i kraft 1. januar 2013.
B.
Vedtak til lov
om endringer i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endringer:
§ 5 første ledd bokstav a fjerde
strekpunkt skal lyde:
eigedomen vert nytta av Forsvaret til
forsvarsanlegg,
avgrensa leirområde eller militært øvingsområde§ 5 ny bokstav j og ny bostav k skal lyde:
j) Område som er vedteke verna som nasjonalpark eller
naturreservat i medhald av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning
av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Fritaket gjeld også for område
verna som nasjonalpark eller naturreservat etter den tidlegare lov
19. juni 1970 nr. 63 om naturvern. Fritaket gjeld ikkje bygning
med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno.
k) Lavproduktiv grunneigedom som staten eig direkte
eller indirekte, så langt den tener ålmennyttige føremål. Fritaket
gjeld ikkje bygning med tomt og tomteareal, jamvel om arealet ikkje
er utbygd enno.
§ 8 A overskriften skal lyde:
§ 8 A. Allmenne føresegner
§ 9 siste punktum skal lyde:
Føresegnene i § 8 B-1, andre leden,
gjeld på tilsvarande måte.
§ 15 første ledd skal lyde:
Eigedomsskattekontoret fører ei eigedomsskatteliste (hovudliste) der
alle skattlagde faste eigedomar i kommunen vert
førde opp, og like eins verdet deira. I lista
skal og stå kva for skattesatsar som er nytta og kor stor den utskrivne
skatten for kvar eigedom er. I ei tilleggsliste skal dei eigedomane
førast opp som er fritekne for eigedomsskatt. Eigedom
med både skattlagd del og friteken del førast med kvar sin
respektive del i dei to listene.
II
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endringer:
§ 8 A-1 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Første ledd gjeld ikkje bustader som vert verdsette
etter reglane i § 8 C.
Ny § 8 C overskriften skal lyde:
§ 8 C. Alternativ verdsetjing av bustader
Ny § 8 C-1 skal lyde:
§ 8 C-1. Verdsetjing av bustader ved bruk
av
formuesgrunnlag
(1) Kommunestyret avgjer om eigedomsskatten for
bustader skal byggje på verdet (taksten) som vert sett på eigedomen
ved likninga året før skatteåret. Skattegrunnlaget for slike bustader
skal reknast ut etter reglane i denne paragraf.
(2) Skattegrunnlaget for bustader vert sett til
verdet (taksten) etter skatteloven § 4-10 andre ledd multiplisert
med 0,67. Prosentdelen som nemnd i skatteloven § 4-10 andre ledd
tredje punktum skal likevel vere 100 for primærbustad og sekundærbustad.
(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned
ved likninga etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje
punktum, utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert
med 2,23 for primærbustad og 1,11 for sekundærbustad.
(4) Skattegrunnlaget som nemnd i andre og tredje
ledd skal setjast ned med reduksjonsfaktoren som er nytta ved taksering
etter § 8 A-3, jf. § 8 A-2.
(5) Nærare reglar om utfylling og gjennomføring av
denne paragrafen vert fastsett av departementet i forskrift.
§ 19 annet ledd skal lyde:
For anlegg for produksjon av elektrisk kraft og bustader
som vert verdsette etter § 8 C, kan klaga ikkje gjelda
det verdet som er sett på eigedomen ved likninga, jf. likningslova
§ 9-4.
III
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endringer:
§ 8 C-1 andre og tredje ledd skal
lyde:
(2) Skattegrunnlaget for bustader vert sett til verdet
(taksten) etter skatteloven § 4-10 andre ledd multiplisert med 0,8. Prosentdelen
som nemnd i skatteloven § 4-10 andre ledd tredje punktum, skal likevel vere
100 for primærbustad og sekundærbustad.
(3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga
etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum,
utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67 for
primærbustad og 1,33 for sekundærbustad.
IV
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteåret 2013.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med skatteåret 2014.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteåret 2015.
C.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endringer:
§ 6-15 annet ledd skal lyde:
(2) Den oppgavepliktige skal legge fram, utlevere eller
sende inn regnskapsbøker, bilag, kontrakter, korrespondanse, styre-
og revisjonsprotokoller og andre dokumenter som har betydning for
kontrollen. Med dokumenter menes også elektronisk lagrede
dokumenter. Pliktene gjelder også elektroniske programmer og programsystemer. Når
ligningsmyndighetene krever det, skal han eller en fullmektig for ham,
være tilstede ved kontrollen og yte nødvendig veiledning og bistand
og gi adgang til bedriftslokaler, arkiver mv. Ligningsmyndighetene
kan foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos
tredjepart eller hos ligningsmyndighetene.
§ 9-2 nr. 4 nytt siste punktum skal lyde:
Første gang en bolig verdsettes etter lov 6. juni 1975
nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane § 8 C, er fristen for å klage
over avgjørelse som får betydning for eiendomsskatten, seks uker
fra skatteseddelen blir mottatt fra kommunen.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres
følgende endringer:
§ 6-3 nr. 8 skal lyde:
8. Drosjesentraler skal gi opplysninger
fra skiftlappen for løyvehavere som er tilsluttet sentralen.
Nåværende nr. 8 og nr. 9 blir nr. 9 og ny nr. 10.
§ 6-16 første ledd bokstav c skal lyde:
c. i forskrift bestemme at følgende oppgaver
skal leveres i maskinlesbar form: Lønnsoppgaver mv. etter § 6-2,
saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti
i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13
nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr. 6 til 8,
kontrolloppgaver fra verdipapirregistre etter § 6-5,
livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven
og innskudd i indivi-duell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd,
tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell
av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser eller sammenslutninger
etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsik-ringsselskaper, banker
og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter
§ 6-11, oppgaver fra Arbeids- og velferds-etatens innkrevingssentral
og Statens innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver
over inntekter, kostnader og formue i boligselskap som omfattes
av skatteloven § 7-3, samt tilsvarende fordelingsoppgaver fra boligsameier, jf.
skatteloven § 7-11.
III
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft 1. januar 2013.
D.
Vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 3-15 annet ledd ny bokstav f skal
lyde:
f) uføretrygd etter folketrygdloven
kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.
§ 23-3 annet ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:
b) arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel
11, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre
ordninger,
II
Endringene trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
E.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 9-14 tolvte ledd annet punktum
skal lyde:
Det gis bare fradrag i skatt etter dette
ledd for skatt til utlandet på del av gevinst på eiendel ved inntak
som svarer til differansen mellom utgangsverdien som er lagt til
grunn ved gevinstberegningen i utlandet og den skattemessige verdi
som er fastsatt ved inntaket til norsk beskatningsområde.
§ 11-20 første ledd bokstav f og ny bokstav g skal lyde-:
f. statsforetak,
g. norskregistrert utenlandsk foretak skattepliktig etter
§ 2-2 første ledd e.
§ 12-2 bokstav g skal lyde:
g) beregnet personinntekt etter §§ 12-10 til 12-13.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 2-38 syvende ledd og nytt åttende
ledd skal lyde:
(7) Første ledd gjelder ikke inntekter og tap
på eierandeler og finansielle instrumenter som nevnt i annet ledd,
og som forvaltes i kollektivporteføljen og investeringsvalgporteføljen
i selskaper mv. som driver forsikringsvirksomhet etter lov 10. juni
2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet
mv.
(8) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av reglene i tredje, fjerde og syvende ledd.
§ 6-2 tredje ledd skal lyde:
(3) Skattyter som nevnt i § 2-38 første ledd, gis ikke
fradrag for tap på utestående fordring i virksomhet, dersom skyldneren
er et selskap som nevnt i § 2-38 annet ledd a og b og selskapene
må anses som nærstående. Det samme gjelder for selskap som nevnt
i § 10-40, ved fastsettelse av overskudd eller underskudd etter
§ 10-41. Første og annet punktum gjelder ikke når skattyters
eierandel i skyldner er omfattet av § 2-38 tredje ledd a såfremt
fordringens skyldner har vært hjemmehørende i lavskatteland i hele
fordringens levetid, eller er omfattet av tredje ledd g. Departementet
kan gi forskrift til utfylling, gjennomføring og avgrensning av dette
ledd.
§ 10-2 annet ledd skal lyde:
(2) Det kan ikke kreves fradrag i inntekt som skattlegges
etter reglene i petroleumsskatteloven. Det kan ikke kreves fradrag
for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet som nevnt
i pet-roleumsskatteloven §§ 3 og 5. Det kan ikke kreves fradrag
for konsernbidrag til dekning av underskudd som etter § 14-6 femte
ledd ikke kan fremføres til fradrag i senere år.
§ 10-41 annet ledd annet punktum skal lyde:
§ 2-38 tredje, fjerde, sjette og syvende ledd gjelder
tilsvarende.
§ 14-6 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Det gis ikke fradrag i et senere år for underskudd
ved virksomhet som nevnt i § 2-39 oppstått i inntektsåret 2012.
Første punktum gjelder likevel ikke den delen av underskuddet som
skyldes tap pådratt ved realisasjon av formuesobjekt før 15. juni 2012.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 9-2 annet ledd skal lyde:
(2) Likestilt med realisasjon er:
a.stiftelse av varig rettighet i formuesobjekt
mot engangsvederlag
b. overføring av eierandeler og finansielle instrumenter
fritatt for skatteplikt etter § 2-38 annet ledd mellom kundeportefølje
og selskapsportefølje i selskaper mv. som driver forsikringsvirksomhet
etter lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsik-ringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet mv.
§ 10-36 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Første til tredje ledd gjelder innenfor hver portefølje
som nevnt i lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet mv. § 9-7.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
Ny § 2-39 skal lyde:
§ 2-39 Fritak for skatteplikt for inntekt
ved
utvinning av petroleum i utlandet
(1) Som skattepliktig inntekt regnes ikke inntekt ved
utvinning av petroleum i utlandet utenfor det geografiske området
som er angitt i petroleumsskatteloven § 1.
(2) Det gis ikke fradrag for kostnader og tap
som er pådratt for å erverve, sikre eller vedlikeholde inntekt som
nevnt i første ledd. For gjeldsrenter gjelder § 6-91 tilsvarende.
(3) Renteinntekter, samt gevinster og tap på valuta
og andre finansielle poster, omfattes ikke av første og annet ledd.
§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Prosentandelen er 25 for primærbolig og 50 for sekundærbolig.
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum skal lyde:
Fradrag kan enten gis med inntil 3 850 kroner
eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 3 850 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget
kontingent er betalt bare for en del av året.
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal
lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første
ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 40 prosent
av summen av slik inntekt.
Ny § 6-80 skal lyde:
§ 6-80 Særfradrag for enslige forsørgere
Fra og med den måned skattyter mottar utvidet barnetrygd
etter barnetrygdloven § 9, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt.
Mottar skattyter halv utvidet barnetrygd, gis det et halvt særfradrag.
Stortinget fastsetter beløpet årlig.
§ 9-3 tredje ledd bokstav a skal lyde:
a. boligeiendom når eieren har brukt
minst halvparten av bygningen – regnet etter utleieverdien – som
egen bolig og den øvrige delen har vært utleid til boligformål,
§ 9-3 tredje ledd bokstav b oppheves. Nåværende bokstav
c blir bokstav b.
§ 15-4 annet ledd bokstav b oppheves.
§ 15-4 annet ledd skal lyde:
Personfradrag i klasse 2 gis til ektefeller som lignes
under ett for begges samlede formue og inntekt.
§ 16-21 første ledd skal lyde:
(1) Fradrag i norsk inntektsskatt etter § 16-20 kan ikke
overstige den delen av norsk skatt på samlet skattepliktig inntekt,
beregnet før fradraget, som forholdsmessig faller på hver av de to kategoriene utenlandsinntekt:
a) inntekt ved virksomhet i lavskatteland,
jf. § 10-63, og inntekt skattlagt etter reglene i §§ 10-60 til
10-68,
b) annen utenlandsinntekt.
Fradraget er også begrenset til den inntektsskatten som
skattyteren har betalt i kildestaten innenfor hver av inntektskategoriene a
og b. Utenlandsk inntektsskatt kan bare komme til fradrag
i norsk inntektsskatt.
§ 16-22 skal lyde:
§ 16-22 Frem- og tilbakeføring
av skattefradraget
(1) Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette
årets skatteoppgjør, kan fremføres til fradrag i skatt i de inntil
fem påfølgende årene innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21
første ledd a og b. Skatt betalt i utlandet i
et tidligere år fradras i sin helhet før det gis fradag for skatt
betalt i utlandet i et senere år. Fremført fradrag gis etter at
det er gitt fradrag for utenlandsk skatt som knytter seg til vedkommende
inntektsår. Samlet fradrag for det enkelte år, innenfor hver av
inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a og b,
kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året.
(2) Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag ved dette
årets skatteoppgjør, kan tilbakeføres til fradrag i skatt i foregående
år innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a
og b. Samlet fradrag for foregående år, innenfor hver
av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a og b,
kan ikke overstige det maksimale kreditfradraget for dette året.
Tilbakeføring etter dette ledd er, innenfor hver av inntektskategoriene
i § 16-21 første ledd a og b, betinget av at
skattyter kan sannsynliggjøre at vedkommende i løpet av de fem påfølgende
årene ikke vil bli skattepliktig her i riket for slik inntekt med
kilde i utlandet.
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
gjøres følgende endringer:
§ 2-3 fjerde ledd skal lyde:
(4) Person som ikke har skatteplikt etter § 2-1, plikter
å svare skatt av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger, herunder
uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra
andre ordninger, som er skattepliktig inntekt etter §
5-1 førs-te ledd, § 5-40 eller § 5-42 bokstav b, når
a) utbetalingen skjer fra folketrygden eller
fra offentlig tjenestepensjonsordning,
b) mottaker har opptjent pensjonspoeng i folketrygden og
utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som påhviler person,
selskap eller innretning hjemmehørende i riket eller person, selskap eller
innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge
etter første ledd bokstav b, eller
c) utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse som påhviler
annen person, selskap eller innretning på grunnlag av tilskudd mv.
som det er gitt fradrag for etter §§ 6-46 og 6-47.
§ 5-42 bokstav b skal lyde:
b) stønad, omsorgspenger og annen utbetaling
fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger
etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter folketrygdloven
kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger og overgangsstønad
etter folketrygdloven §§ 15-7, 16-7 og 17-6.
§ 6-32 første ledd bokstav a siste punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd
etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.
§ 6-81 oppheves.
§ 12-2 ny bokstav j skal lyde:
j) uføretrygd etter folketrygdloven
kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger.
§ 16-1 tredje ledd sjette punktum skal lyde:
I samlet pensjonsinntekt etter dette ledd inngår ikke
ytelser som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd forut
for overgang fra slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret.
§ 17-1 første ledd bokstav a oppheves.
Nåværende bokstav b til d blir bokstav a til c.
§ 17-2 annet ledd skal lyde:
(2) Ektefellers inntekt skal likevel fastsettes
under ett for ektefeller som får skattebegrensning ved liten skatteevne
etter § 17-4, uansett om ektefellene lignes under ett eller særskilt. Skattenedsettelsen
fordeles forholdsmessig på hver ektefelles andel av skatten før
nedsettelsen.
VI
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2012.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra og med 8. oktober 2012.
Endringene under IV trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2013.
Endringene under V trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
VII
Ved ikrafttredelse av endringene under IV
§ 2-39 gjelder for inntektsåret 2013 følgende overgangsregel:
Selve innføringen av skattefritaket i § 2-39 medfører
ikke at driftsmiddel, eiendel eller forpliktelse anses tatt ut av
norsk beskatningsområde etter § 9-14 eller § 14-60.
VIII
Ved ikrafttredelse av endringene under V,
opphevingen av § 6-81, gjelder følgende overgangsregel:
Overgangsregel til endringer i skattereglene for uførepensjon
Departementet kan i forskrift gi regler som, for en
begrenset periode, reduserer skatteskjerpelsen for enkelte skattytergrupper
som mister et halvt særfradrag for uførhet uten at dette kompenseres
gjennom økt brutto uføreytelse fra folketrygden.
F.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endring:
§ 5-13 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift om bokettersyn
og gjennomsyn av virksomhetens arkiver (gjennomføringen av kontroll
av arbeidsgivere).
II
Endringsloven trer i kraft straks.
G.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 13-3 første og annet ledd skal
lyde:
(1) § 13-2, kapittel 14, §§ 15-1 til 15-9, § 15-10, § 15-14,
§ 15-11 femte ledd, kapittel 17, kapittel 18, §
19-1, § 19-2, § 20-1 tredje ledd, § 20-2, § 21-2 og § 21-3 gjelder
ikke for merverdiavgift som påløper ved innførsel av varer.
(2) Den som ved innførsel av varer er ansvarlig for merverdiavgiften
etter § 11-2, skal tollbehandle varene etter reglene i tolloven.
Tolloven 12-1, § 12-1a, §§ 12-10 til 12-12, § 12-14, § 13-4
femte ledd og § 16-10 gjelder tilsvarende.
§ 15-11 nytt femte ledd skal lyde:
(5) Departementet kan gi forskrift om bokettersyn
og gjennomsyn av virksomhetens arkiver (gjennomføringen av kontroll
av avgiftssubjektet).
II
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 2-3 femte ledd skal lyde:
(5) Næringsdrivende og offentlig virksomhet som mot
vederlag stiller baneanlegg til disposisjon for virksomhet som er
registrert etter denne loven, kan frivillig registreres. Beløpsgrensene
i § 2-1 gjelder tilsvarende.
Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 3-11 annet ledd bokstav k skal lyde:
k) utleie av fast eiendom og omsetning av rettighet til
fast eiendom som er omfattet av en frivillig registrering etter
§ 2-3 første, annet, tredje og femte ledd
§ 4-8 oppheves.
§ 6-7 oppheves.
§ 6-8 oppheves.
Ny § 16-8 skal lyde:
§ 16-8 Drosjesentralenes opplysningsplikt
(1) Drosjesentraler skal gi opplysninger fra skiftlappen
for løyvehavere som er tilsluttet sentralen.
(2) Departementet kan gi forskrift om utfylling
og gjennomføring av oppgave- og opplysningsplikten etter første
ledd. Forskriften kan begrense og frita for oppgaveplikt.
III
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 2-1 syvende ledd skal lyde:
(7) Næringsdrivende som ikke har forretningssted
eller hjemsted i merverdiavgiftsområdet og som kun omsetter tjenester
som nevnt i § 6-28, kan velge om virksomheten skal registreres i
Merverdiavgiftsregisteret.
Nåværende syvende ledd blir nytt åttende ledd.
§ 10-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Næringsdrivende i utlandet som kun omsetter tjenester
som nevnt i § 6-28, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift
dersom
a) de i henhold til § 2-1 syvende ledd
ikke er regi-strert i Merverdiavgiftsregisteret,
b) merverdiavgiften gjelder anskaffelse av varer
og tjenester i merverdiavgiftsområdet eller innførsel av varer til
merverdiavgiftsområdet og varene eller tjenestene er til bruk i
virksomheten, og
c) merverdiavgiften hadde vært fradragsberettiget dersom
virksomheten var registrert avgiftssubjekt i merverdiavgiftsområdet.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og nytt femte
ledd.
IV
Endringene under I trer i krafts straks.
Endringene under II og III trer i kraft 1. januar 2013.
V
For endringene under III gjelder følgende
overgangsregel:
Næringsdrivende uten forretningssted eller hjemsted
i merverdiavgiftsområdet og som kun har hatt omsetning som omfattes
av § 6-28, har rett til refusjon av inngående merverdiavgift for
2010, 2011 og 2012 dersom
a) vilkårene i § 10-1 tredje ledd er
oppfylt,
b) søknad ble framsatt innen søknadsfristen og
c) den næringsdrivende ikke har vært registrert
i Merverdiavgiftsregisteret.
H.
Vedtak til lov
om endringer i lov 22. juni 2012 nr. 44 om endringar i eigedomsskattelova
I
I lov 22. juni 2012 nr. 44 om endringar i eigedomsskattelova
gjøres følgende endringer:
§ 8 B-2 fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved kommunefordeling av eigedomsskattegrunnlaget for
kraftanlegg med kraftstasjonar med installert effekt under 1.000
kW sett i drift pr. 1. januar 2000, gjeld reglane i § 8 B-3 første
leden første og andre punktum tilsvarande.
§ 8 B-3 første og andre ledd skal lyde:
(1) Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for
kraftanlegg sett i drift etter 1. januar 2000, skal byggje på plasseringa
av slike særskilte driftsmiddel i kraftanlegget som nemnt i § 8 B-2 førs-te
leden pr. 1. januar i likningsåret. Kommunefordelinga av skattegrunnlaget
skal skje i same høve som kostpris for dei særskilte driftsmiddel
i kraftanlegget som ligg i den einskilde kommune, har til samla
kostpris for alle særskilte driftsmiddel i kraftanlegget. Har slike
kraftanlegg kraftstasjonar med installert effekt over 1.000 kW som
ligg nedanfor eldre reguleringsanlegg, skal det takast omsyn til
reguleringsanlegget med tilhøyrande driftsmiddel med dei verdiar som
nemnt i § 8 B-2 første og andre leden.
(2) Kostpris for investeringar i særskilte driftsmiddel
som nemnt i § 8 B-2 første leden i seinare inntektsår
enn det året då kraftanlegget vart sett i drift, skal nyttast som
grunnlag for korrigering av den kommunefordeling som vert fastsett
etter første leden.
§ 8 B-4 første ledd skal lyde:
Kommunar som får tildelt ein andel av eigedomsskattegrunnlag
for kraftanlegg etter reglane i §§ 8 B-2 og 8 B-3 skal
leggje denne andel til grunn ved utskriving av eigedomsskatt på
kraftanlegget.
§ 17 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Har feilen samanheng med at eigaren har brote plikta til
å gje opplysningar eller medverke til synfaring etter § 31,
kan utskrivinga likevel rettast innan 3 år frå utgangen av skatteåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med skatteåret 2013.
Prop. 1 LS (2012–2013) inneholder noen feil som
det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens innstilling.
Fotnote 2 i tabell 1.4 er plassert feil. Fotnoten står
til kap. 5509 post 70. Den skal stå til raden over, dvs. kap. 5508
post 70.
Det står: «Videre foreslår Regjeringen at tollsatsen
for oster som hører under varenumrene 04.06.9098 og 04.06.9099 i
tollforskriften endres fra 27,15 kroner per kg til en verditollsats
på 277 pst.». Det korrekte er: «Videre foreslår Regjeringen
at tollsatsen for oster som hører under varenumrene 04.06.9091 og
04.06.9099 i tolltariffen endres fra 27,15 kroner per kg til en verditollsats
på 277 pst.»
Det er en feil i forslaget til endringer i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning 6-15 annet ledd siste punktum.
Det er her skrevet «skattyter» som bør endres til «tredjepart»,
slik at den korrekte ordlyden blir:
«Ligningsmyndighetene kan
foreta kopiering til datalagringsmedium for senere gjennomgang hos
tredjepart eller hos ligningsmyndighetene.»
Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2012
Torgeir Micaelsen |
Dag Ole Teigen |
leder |
ordfører |