I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2013. Oppgaver som vil bli særlig prioritert
av Finansdepartementet i 2013 vil være:
arbeidet med forvaltningen
Statens pensjonsfond
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
økt etterlevelse og innsats mot skatte-
og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima
ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (EDAG)
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i prioriteringsområdene med følgende kommentarer: Disse
medlemmer viser til sin merknad i Innst. 3 S (2012–2013)
om regelverksarbeid på finansmarkedsområdet, som omtaler at disse
medlemmer ikke ønsker aktivitetsskatt, og at disse
medlemmer mener man må være varsom med å implementere regelverk
for norske finansinstitusjoner som gjør disse mindre konkurransedyktige
i forhold til aktører i andre land.
Disse medlemmer mener kampen
mot skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet er viktig, men
vil samtidig advare mot at skatte- og avgiftsmyndighetene praktiserer
regler så rigid og strengt at vanlige og i realiteten skikkelige
mennesker blir forfulgt av myndighetene.
Disse medlemmer er fornøyd med
at arbeidet med EDAG er godt i gang. Dette arbeidet lå lenge i bero,
og disse medlemmer har påpekt behov for forbedringer
i mulighetene for rapportering til det offentlige, senest i representantforslag
Dokument 8:96 S (2011–2012).
Det vises til proposisjonens kapittel 3 vedrørende orientering
om oppfølging av vedtak nr. 601 (2011–2012) av 13. juni 2012.
Komiteen tar omtalen til etterretning,
og ser frem til redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket
i forbindelse med finansmarkedsmeldingen for 2012, som legges frem
for Stortinget våren 2013.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 for
oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler,
bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars
2012 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets
område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtalen om miljø- og ressursspørsmål side 133 i Prp. 1 S (2011–2012)
Finansdepartementet, hvor departementet skriver at:
«(Miljø)avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter
og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene
benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir
incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det
er billigst og sikrer at forurensere betaler.»
Dette medlem er helt enig i denne
beskrivelsen, men deler langt fra regjeringens videre forståelse
av at:
«Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter.
Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,7
mrd. kroner fra 2005 til 2012.»
Sannheten er at miljøavgifter ikke har blitt
vektlagt særlig høyt fra regjeringen. Som regjeringen selv skriver
har man i perioden 2005–2012 gjennomført et samlet grønt skatteskifte
på 1,7 mrd. kroner – og verd å merke seg en nedgang fra omtalen
i fjor hvor det het at man har gjennomført et skatteskifte på 1,8 mrd.
kroner i perioden 2005–2011.
Regjeringens og regjeringspartienes manglende vilje
til – og forvirring knyttet til – et grønt skatteskifte illustreres
utmerket i finanskomiteens leder Torgeir Micaelsens svar til Venstres
Borghild Tenden i finansdebatten 27. november i år, hvor Micaelsen
på spørsmål fra Tenden om hvorfor ikke regjeringen var villig til
å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet mer aktivt i miljøets tjeneste
svarte at:
«Jeg deler representanten Tendens og Venstres syn
på at vi i enda større grad enn i dag kan bidra til en grønn skatteveksling
der vi stimulerer til miljøvennlig atferd, men da må vi også tørre
å sette en pris på at forurenser skal betale. Men jeg deler nok
ikke representanten Tendens og Venstres syn på at veldig mye av
dette skal gjøres også innenfor skattesystemet.»
Det store ubesvarte spørsmålet er hvordan man
i Arbeiderpartiets verden skal få til et grønt skatteskifte utenfor
skattesystemet.
Dette medlem viser videre til
at samlet brukes denne «sterke vektlegging» av miljøavgifter til
et gjennomsnittlig skatteskifte på 212,5 mill. kroner i året, hvilket
er alt annet enn imponerende med tanke på at de samlede miljøavgiftene
(ikke medregnet bilavgifter) er beregnet til å utgjøre ca. 32 mrd.
kroner i 2013.
Dette medlem mener at skatter
og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette
medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke
denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging
av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En
samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,7 mrd.
kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk.
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer Venstre
forslag om økte miljøavgifter på 8,9 mrd. kroner bokført og 9,9
mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for 2013. På ett
år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det
regjeringen har fått til gjennom åtte statsbudsjett. Dette
medlem registrerer til vår tilfredshet at det er svært mange
som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i
den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for
2013 hvor flere organisasjoner tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.
Når det gjelder omsettelige utslippskvoter har
regjeringen vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs
kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt
har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting:
Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette
medlem ønsker ikke en slik politikk og foreslo derfor at
det ikke bevilges midler til kjøp og av slag av klimakvoter i Venstres
alternative statsbudsjett for 2013. Dette medlem viser
til nærmere omtale i avsnitt 3.19 og 3.20 i denne innstilling.