Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Gerd Janne Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
Kjell Børre Hansen, Torfinn Opheim, Knut Storberget og Dag Ole Teigen,
fra Fremskrittspartiet, Jørund Rytman, fung. leder Ketil Solvik-Olsen,
Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen,
Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil
Hansen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, fra Kristelig
Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Inge Hallgeir Solli,
viser til Stortingets forretningsorden § 41 om fagkomiteenes behandling
av statsbudsjettet.
Komiteen behandler i denne innstillingen
regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 under rammeområde
20 Finansadministrasjon, etter den vedtatte inndelingen i rammeområder,
jf. Innst. 1 S (2012–2013) og vedtak i Stortinget 16. oktober 2012, supplert
med vedtak 13. november 2012. Komiteen fremmer på
denne bakgrunn forslag om bevilgninger på de budsjettkapitlene som
er fordelt til finanskomiteen. Videre fremmer komiteen forslag om bevilgninger
på statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond
utland og kap. 5999 Statslånemidler, som behandles utenfor rammeområdene. Disse
kapitlene ble fordelt komiteen i vedtak i Stortinget 16. oktober
2012.
Forslag fra mindretall er gjengitt i innstillingens kapittel
8 og komiteens tilråding i kapittel 9.
I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort
for prioriterte oppgaver i 2013. Oppgaver som vil bli særlig prioritert
av Finansdepartementet i 2013 vil være:
arbeidet med forvaltningen
Statens pensjonsfond
regelverksarbeid på finansmarkedsområdet
økt etterlevelse og innsats mot skatte-
og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet
arbeidet med bærekraftig utvikling og klima
ny felles ordning for arbeidsgiveres innrapportering
av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (EDAG)
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i prioriteringsområdene med følgende kommentarer: Disse
medlemmer viser til sin merknad i Innst. 3 S (2012–2013)
om regelverksarbeid på finansmarkedsområdet, som omtaler at disse
medlemmer ikke ønsker aktivitetsskatt, og at disse
medlemmer mener man må være varsom med å implementere regelverk
for norske finansinstitusjoner som gjør disse mindre konkurransedyktige
i forhold til aktører i andre land.
Disse medlemmer mener kampen
mot skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet er viktig, men
vil samtidig advare mot at skatte- og avgiftsmyndighetene praktiserer
regler så rigid og strengt at vanlige og i realiteten skikkelige
mennesker blir forfulgt av myndighetene.
Disse medlemmer er fornøyd med
at arbeidet med EDAG er godt i gang. Dette arbeidet lå lenge i bero,
og disse medlemmer har påpekt behov for forbedringer
i mulighetene for rapportering til det offentlige, senest i representantforslag
Dokument 8:96 S (2011–2012).
Det vises til proposisjonens kapittel 3 vedrørende orientering
om oppfølging av vedtak nr. 601 (2011–2012) av 13. juni 2012.
Komiteen tar omtalen til etterretning,
og ser frem til redegjørelse for oppfølgingen av anmodningsvedtaket
i forbindelse med finansmarkedsmeldingen for 2012, som legges frem
for Stortinget våren 2013.
Det vises til proposisjonens kapittel 4 for
oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler,
bruk av stikkordet «kan overføres», samt årsverksanslag pr. 1. mars
2012 på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over
status for arbeidet med likestilling og mangfold på Finansdepartementets
område, jf. likestillingsloven § 1 bokstav a.
Komiteen tar omtalen til orientering.
I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort
for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.
Komiteen tar omtalen til orientering.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
omtalen om miljø- og ressursspørsmål side 133 i Prp. 1 S (2011–2012)
Finansdepartementet, hvor departementet skriver at:
«(Miljø)avgifter utgjør, sammen med omsettelige utslippskvoter
og direkte reguleringer, de mest aktuelle virkemidlene som myndighetene
benytter for å redusere miljøproblemer. Riktig utformede avgifter gir
incentiver til at utslippsreduksjonene gjennomføres der hvor det
er billigst og sikrer at forurensere betaler.»
Dette medlem er helt enig i denne
beskrivelsen, men deler langt fra regjeringens videre forståelse
av at:
«Det legges derfor stor vekt på miljø- og energiavgifter.
Samlet har miljø- og energirelaterte avgifter økt med om lag 1,7
mrd. kroner fra 2005 til 2012.»
Sannheten er at miljøavgifter ikke har blitt
vektlagt særlig høyt fra regjeringen. Som regjeringen selv skriver
har man i perioden 2005–2012 gjennomført et samlet grønt skatteskifte
på 1,7 mrd. kroner – og verd å merke seg en nedgang fra omtalen
i fjor hvor det het at man har gjennomført et skatteskifte på 1,8 mrd.
kroner i perioden 2005–2011.
Regjeringens og regjeringspartienes manglende vilje
til – og forvirring knyttet til – et grønt skatteskifte illustreres
utmerket i finanskomiteens leder Torgeir Micaelsens svar til Venstres
Borghild Tenden i finansdebatten 27. november i år, hvor Micaelsen
på spørsmål fra Tenden om hvorfor ikke regjeringen var villig til
å ta i bruk skatte- og avgiftssystemet mer aktivt i miljøets tjeneste
svarte at:
«Jeg deler representanten Tendens og Venstres syn
på at vi i enda større grad enn i dag kan bidra til en grønn skatteveksling
der vi stimulerer til miljøvennlig atferd, men da må vi også tørre
å sette en pris på at forurenser skal betale. Men jeg deler nok
ikke representanten Tendens og Venstres syn på at veldig mye av
dette skal gjøres også innenfor skattesystemet.»
Det store ubesvarte spørsmålet er hvordan man
i Arbeiderpartiets verden skal få til et grønt skatteskifte utenfor
skattesystemet.
Dette medlem viser videre til
at samlet brukes denne «sterke vektlegging» av miljøavgifter til
et gjennomsnittlig skatteskifte på 212,5 mill. kroner i året, hvilket
er alt annet enn imponerende med tanke på at de samlede miljøavgiftene
(ikke medregnet bilavgifter) er beregnet til å utgjøre ca. 32 mrd.
kroner i 2013.
Dette medlem mener at skatter
og avgifter er et viktig politisk virkemiddel for å styre adferd. Dette
medlem er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke
denne gang har benyttet denne anledningen til en kraftigere omlegging
av skatte- og avgiftssystemet i en mer miljøvennlig retning. En
samlet omlegging av skatte- og avgiftssystemet på om lag 1,7 mrd.
kroner siden valget i 2005 er etter vårt syn ikke spesielt dynamisk.
Som et ledd i et reelt grønt skatteskifte fremmer Venstre
forslag om økte miljøavgifter på 8,9 mrd. kroner bokført og 9,9
mrd. kroner påløpt i vårt alternative budsjett for 2013. På ett
år gjør Venstre altså et skatteskifte som er mangedobbelt av det
regjeringen har fått til gjennom åtte statsbudsjett. Dette
medlem registrerer til vår tilfredshet at det er svært mange
som nå har fått opp øynene for Venstres skattemodell og viser i
den forbindelse til finanskomiteens høring om statsbudsjettet for
2013 hvor flere organisasjoner tok til orde for et reelt grønt skatteskifte.
Når det gjelder omsettelige utslippskvoter har
regjeringen vært langt mer aktive med å selge utslippskvoter i EUs
kvotesystem enn å kjøpe godkjente klimakvoter gjennom FN. Så langt
har dermed den norske kvotepolitikken bare bidratt til to ting:
Økte inntekter til statskassen og økte globale klimautslipp. Dette
medlem ønsker ikke en slik politikk og foreslo derfor at
det ikke bevilges midler til kjøp og av slag av klimakvoter i Venstres
alternative statsbudsjett for 2013. Dette medlem viser
til nærmere omtale i avsnitt 3.19 og 3.20 i denne innstilling.
Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under
rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 377 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 313 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 52 200 000 |
| 70 | Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet | 12 200 000 |
1602 | | Finanstilsynet | 333 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 321 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring
| 378 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 330 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 19 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 28 400 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | 16 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 400 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
| 1 533 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 479 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 54 700 000 |
1618 | | Skatteetaten | 5 009 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 487 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 150 000 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan
overføres | 275 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 96 500 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå
| 732 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 521 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 201 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 000 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift
| 20 170 000 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 18 500 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 670 000 000 |
1634 | | Statens innkrevingssentral
| 294 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 278 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 16 100 000 |
1638 | | Kjøp av klimakvoter
| 638 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | 8 700 000 |
| 21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 630 000 000 |
1645 | | Statens finansfond
| 10 600 000 |
| 70 | Tilskudd til drift | 10 600 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | 12 836 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 36 700 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 12 800 200 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
20 | 42 332 500 000 |
|
Inntekter i hele
kroner |
Inntekter under
departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 9 400 000 |
| 2 | Diverse refusjoner | 2 000 000 |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 7 400 000 |
4602 | | Finanstilsynet | 10 500 000 |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr | 500 000 |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | 44 900 000 |
| 1 | Økonomitjenester | 44 900 000 |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | 51 000 000 |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 400 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 100 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 32 100 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering | 5 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 106 100 000 |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 75 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 6 600 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 23 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 500 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | 211 500 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 201 200 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
4634 | | Statens innkrevingssentral | 1 845 700 000 |
| 2 | Refusjoner | 35 700 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse
for utdanning | 240 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. . | 1 300 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 200 000 000 |
4638 | | Salg av klimakvoter | 345 000 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 345 000 000 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift | 827 170 000 |
| 30 | Avskrivninger | 827 170 000 |
|
Renter og utbytte
mv. |
5603 | | Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift | 105 864 000 |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 105 864 000 |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | 5 681 700 000 |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank | 1 002 200 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk
valuta | 300 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 097 200 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 30 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 201 700 000 |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv . | 3 265 800 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 400 000 |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 38 700 000 |
| 89 | Garantiprovisjon | 45 400 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
20 | 9 238 834 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
20 | 33 093 666 000 |
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 27. november 2012, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til 33 092 666 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen ramme under
ramme 20 som innebar en innsparing i forhold til regjeringens forslag
på 1 004,35 mill. kroner. Disse medlemmers foreslåtte
budsjettopplegg og forslag til rammer med innsparing på 18,6 mrd.
kroner netto på statens utgiftsside i forhold til regjeringen finnes
i Innst. 2 S (2012–2013). Posteringer i detalj på kapittel og post
finnes i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 på
www.frp.no.
Disse medlemmer mener en holdning
om mindre offentlig innblanding og redusert rapporteringsplikt fra
næringslivet gir grunnlag for en slankere administrasjon. Gjentatte
rapporter peker på at papirbyråkratiet i næringslivet og det offentlige
koster store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen nok en gang leverer økte
bevilgninger til administrasjon. Regjeringen begrunner sine kostnadsøkninger
ut i fra behovet for mer effektive elektroniske systemer som i sin
tur kan gi mer effektiv forvaltning. Slike påståtte effektiviseringsgevinster
har imidlertid ikke blitt synliggjort tidligere år da man også har
brukt dette som begrunnelse for budsjettøkninger.
Disse medlemmer mener et enklere
skatte- og avgiftssystem vil redusere behovet for administrasjon.
Eksempler på dette er disse medlemmers forslag om
å avvikle arveavgiften samt høyere tollgrense for private forsendelser.
Sistnevnte vil trolig redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten merkbart.
En reduksjon i avgiftsdifferansen på alkohol og tobakk i Norge og
Sverige vil trolig bidra til en reduksjon i smugling av slike varer,
selv om effekten trolig blir større når avgiftsdifferansen ytterligere reduseres. Disse
medlemmer mener dette gir grunnlag for at man innenfor toll-
og avgiftsetaten omdisponerer midler til å styrke arbeid mot grensekriminalitet.
Disse medlemmer foreslo i sitt
alternative statsbudsjettforslag for 2013 spesifikt å styrke grensekontrollen
med 15 mill. kroner for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Disse
medlemmer foreslo også å bevilge 16 mill. kroner til kjøp
av skanner til bruk ved den norsk-russiske grensen. Dette kan spare mange
dagsverk for norske tollere.
Disse medlemmer ønsker å fase
ut Direktoratet for Økonomistyring (DFØ), og foreslår reduserte
bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter kan anskaffe økonomistyringssystemer fra leverandører
i det frie markedet. Prosjekter som periodisering i etatsregnskaper,
som disse medlemmer ønsker velkommen, kan utføres
av andre instanser.
Disse medlemmer er skeptisk til
regjeringens håndtering av klimakvoter. Dagens CO2-kvotemarked
har flere utfordringer, blant annet ved at nedlagt industri i øst
Europa fortsatt får tildelt kvoter og ved at man kan utstede nye
kvoter utenfor EU (CDM kvoter). Et stramt tildelingsregime i Norge
svekker vår industris konkurranseevne. Disse medlemmer mener
god CO2-kvotepolitikk må handle om å gi
norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig som man kommuniserer
klare forventninger om gradvise kutt i CO2-utslipp. Disse
medlemmer foreslår å redusere handel med klimakvoter, anslagsvis
for både kjøp og salg med 200 mill. kroner. Av de CO2-kvoter
som tildeles Norge gjennom Kyoto-avtalen, bør en større andel tildeles
norsk næringsliv, og særlig de bedrifter som forplikter seg til
å gjøre fornuftige CO2-kutt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013),
som har en lavere ramme for område 20. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag for 2013,
jf. Innst. 2 S (2012–2013), og dette medlem vil ikke
fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon
i denne innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke
mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill.
kroner og skatteetaten med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslo
en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland
med 2 mill. kroner. Dette medfører at rammeområde 20 samlet ble
styrket med 32 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013),
som har et annet forslag til samlet ramme for område 20. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under
rammeområde 20 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative
forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2012–2013).
Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre utgifter
til drift av departementet. Finansdepartementet hadde pr. 1. mars
2012 en bemanning tilsvarende 291 årsverk. Lønnsrelaterte utgifter
utgjør om lag 70 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter utgjør
lokalleie den største enkeltposten. For 2013 foreslås det bevilget
313,5 mill. kroner, som er 10,1 mill. kroner høyere enn saldert
budsjett for 2012. Økningen gjelder lønns- og prisjustering. Det
legges opp til om lag samme aktivitetsnivå som i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag,
utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene
brukes særlig til programmer i regi av Norges forskningsråd, blant
annet knyttet til skatteøkonomi. Det vises til nærmere omtale av
målene for Forskningsrådet i Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet,
kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.
Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av
utviklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave
som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde
det økonomiske modellapparatet som brukes ved utforming av den økonomiske
politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående
utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester
i forbindelse med departementets oppfølging av Statens pensjonsfond.
For 2013 foreslås det bevilget 52,2 mill. kroner, som
er 8,5 mill. kroner høyere enn for 2012. Økningen gjelder, foruten
prisjustering, økte utgifter til utredninger mv.
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet
om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt
til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 21 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse
refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
å redusere post 21 med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til
flertallsmerknaden i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble
det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av
Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning
på 90 mill. kroner. Finansmarkedsfondets formål er å bidra til økt
kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, herunder
regulering av markeder og markedsaktører, samt å fremme innsikt
og øke bevisstheten om etikk på finansmarkedsområdet. Fondet skal
bidra til forskning, utdanning og allmenn opplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål.
Det vises for øvrig til proposisjonen for nærmere redegjørelse for
etablering av ny modell for bevilgninger til Finansmarkedsfondet,
der selve fondet opphører fra og med 1. januar 2013, fondskapitalen
tilføres statskassen og erstattes av ordinære utgiftsbevilgninger
over statsbudsjettet fra og med budsjettåret 2013.
For 2013 foreslås en bevilgning på 12,2 mill.
kroner på kap. 1600 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Det oppstår fra tid til annen differanser i
regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene
blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist
og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at
årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre
feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for
forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke
bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter
at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement
og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og
ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte
sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For
mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten
er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet
gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2013, jf. forslag
til romertallsvedtak IX.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter
som Finansdepartementet samarbeider med. Det foreslås en bevilgning
på 2 mill. kroner for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,7 mill.
kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet og
gir grunnlag for en utgiftsbevilgning til fondets formål. Avkastningen
i 2012 anslås til om lag 7,4 mill. kroner. Dette beløpet inntektsføres
under kap. 4600 post 85 i 2013. Det vises til nærmere omtale av
fondet under kap. 1600 post 70 Forskning og allmennopplysning om
finansmarkedet.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter.
For 2013 foreslås det bevilget 321,8 mill. kroner under post 1.
Dette er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.
Økningen skyldes lønns- og prisjustering.
Prospektkontrollen er nærmere omtalt under kap. 4602
Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer. Antallet prospekter
som skal kontrolleres, kan variere en del fra år til år, og Finanstilsynet
kan selv ikke påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt
til å overskride bevilgningen på kap. 1602 post 1 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter på kap. 4602 post 3 Prospektkontrollgebyrer,
jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2012–2013) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner
utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger
av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.
Posten omfatter utviklingstiltak for Finanstilsynets
systemer på IKT-området. For 2013 gjelder dette bl.a. datavarehusløsning
for bank- og forsikringsområdet for å legge til rette for bedre
uttrekk og analyse av innrapporterte data, innrapporteringsløsninger
i forbindelse med Solvens II for forsikringsområdet, innrapporteringsløsninger
i forbindelse CRD IV for bank, oppgradering av transaksjonsrapporteringssystemet
(TRS), og videreutvikling av Altinn II-rapportering.
For 2013 foreslås det bevilget 12,0 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte av ovennevnte prosjekter kan det være
behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes
derfor om en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter gebyrer fra den operative prospektkontrollen
for omsettelige verdipapirer.
Finanstilsynets kostnader ved prospektkontrollen
dekkes ved at utsteder betaler et gebyr til Finanstilsynet. Eventuelle
mindre avvik mellom utstedte gebyrer og Finanstilsynets kostnader
fordeles året etter på noterte utstederforetak, enten som en tilleggsutlikning
eller som en reduksjon av utlikningen knyttet til andre tilsynsutgifter.
Slike etterberegninger føres av praktiske årsaker på kap. 5580 Sektoravgifter under
Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På posten føres inntekter fra vinningsavståelse for
brudd på verdipapirhandelloven. Her føres også inntekter fra overtredelsesgebyr,
ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av bestemmelsene om
melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven. Inntekter som føres
på denne posten kan ikke disponeres av Finanstilsynet. Det foreslås
en bevilgning på 0,5 mill. kroner for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, drift
og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr mv. Beløpet
inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for andre statlige
virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter til
videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det
foreslås bevilget 330,7 mill. kroner under post 1. Økningen fra
saldert budsjett 2012 skyldes i hovedsak pris- og lønnsjustering.
DFØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av
tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter.
På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet
om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605 post 1
Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap.
4605 post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter utgifter til regnskapsprogrammet.
Det foreslås bevilget 19,3 mill. kroner under post 21. Programmet
delfinansieres også over kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter utviklingstiltak for DFØs systemer
og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger,
videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. Posten omfatter
også utgifter til en e-handelsløsning for DFØs kunder, i tillegg
til utgifter til en videreutvikling av regnskapsområdet i statlige
virksomheter. Det foreslås bevilget 28,4 mill. kroner under post
45.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av
tredjepartskostnader i forbindelse med elektronisk fakturabehandling,
programvarevedlikehold og teknisk drift av lønnssystemet. Videre
omfatter posten kostnader ved produksjon av lønns- og reiseslipper og
lønns- og trekkoppgaver. Det foreslås en bevilgning på 44,9 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Av bevilgningsforslaget for 2013 anslås utgifter på
til sammen 16,4 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige
økonomistyringen. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter,
og er budsjettert til 1 479,1 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning
på 5,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. Det meste av økningen
gjelder lønns- og prisjusteringer, samt økte avsetninger til etatens grensekontroll.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4610 postene 1 Særskilt vederlag for tolltjenester,
og 4 Diverse refusjoner, jf. nærmere omtale under disse postene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål,
herunder større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT-infrastruktur.
Posten er budsjettert med 54,7 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter
kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger.
Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert
tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollforretning utenfor
kontorsted og ekspedisjonstid. For å dekke de merkostnader som slik
behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt,
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4610 post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, jf.
forslag til romertallsvedtak II.1.
Satsene for privatrekvirert tollbehandling/særskilt
vederlag for tolltjenester blir økt til 370 kroner for 50 pst. overtid,
og 470 kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret blir videreført
med 200 kroner pr. påbegynt halvtime.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter flere typer inntekter som f.eks. avskiltingsgebyr,
inntekter fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer, innkrevde
saksomkostninger og agio. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe høyere
enn etatens kostnader tilsier slik at det også skal virke preventivt.
Toll- og avgiftsetaten har en del direkte utgifter
i anledning auksjonssalg, særlig til kunngjøringer, provisjon til
nettauksjonssted og til taksering av spesielle varer som f.eks.
tepper og smykker. Slike utgifter bidrar direkte til at det kan
oppnås høyere salgsinntekter. For å få et mer korrekt uttrykk for
salgsresultatet, foreslås at slike direkte utgifter kan trekkes fra
brutto salgsbeløp (nettoposteres), jf. forslag til romertallsvedtak
X.1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr
som Toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving
av restanser, utført av de ordinære namsmenn.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten benyttes til inntekter som er en direkte konsekvens
av og av samme art som en korresponderende utgift. Dette gjelder
blant annet tilskudd til prosjekter etter oppdrag fra NORAD og tilskudd
fra andre statlige etater til konkrete prosjekter, kompetansetiltak
mv., inntekter fra kursvirksomhet for næringslivet, inntekter fra
framleie av lokaler ved Svinesund tollsted til spedisjonsforetak
og provisjoner til dekning av etatens merutgifter ved innkreving
av gebyrer o.l. for andre.
Det er nær sammenheng og samvariasjon mellom
disse inntektene og tilhørende utgifter på kap. 1610 post 1 Driftsinntekter,
og inntektene varierer en del fra år til år. Finansdepartementet
ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610
post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610
post 4 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal
betales ved grensepasseringen. Etter tollkredittordningen kan godkjente
importører innvilges kreditt, slik at deklarasjoner for en kalendermåned
kan samles og betales den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon
som belastes en tollkredittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel
i § 14-20 fjerde ledd i skattebetalingsloven. For 2013 foreslås
det at gebyrordningen legges om, samtidig som gebyrinntektene reduseres
betydelig. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale. For 2013
foreslås en bevilgning på 32,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt
ved ulovlig ut- og innførsel av valuta. Ordningen er nærmere omtalt
i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Valuta og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn
25 000 kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Toll- og
avgiftsetaten ved inn- og utførsel iht. tolloven med forskrifter.
Når det er konstatert brudd på deklareringsplikten kan det ilegges
et overtredelsesgebyr, eventuelt kan forholdet anmeldes til politiet.
Overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 20 pst. av ikke-deklarert
beløp. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr
mv. Posten dekker også betalingsformidlingsutgifter mv. i forbindelse
med skattebetalingsordningen og midler til innkreving av skatt på petroleumsforekomster.
Beløpet inkluderer videre utgifter til regnskapsføring, innkreving
og kontroll av skatt fra oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktige
i Norge, men som ikke har tilknytning til noen kommune. Blant andre
oppgaver som dekkes av posten, nevnes drift og forvaltning av etatens
IT-systemer, tiltak mot svart økonomi og skattekriminalitet samt
innsats overfor utenlandske arbeidstakere. For 2013 foreslås det
bevilget 4 487,3 mill. kroner under post 1 – en økning på 3,0 pst.
Økningen skyldes lønns- og prisjustering.
Skatteetaten har enkelte inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter, jf. forslag
til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2012–2013) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner
utover forslaget til regjeringen.
Disse medlemmer ønsker å starte
opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en respons på
de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført
for mange bedrifter og arbeidsinnvandrere/sesongarbeidere. Arbeidsinnvandring
er svært viktig for mange turistdestinasjoner og andre bedrifter
i hele Norge. God og sikker kontroll av ID er også viktig, men det
må skje på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller belastning
på arbeidslivet. Et mobilt skattekontor for ID-kontroll vil være
en stor avlastning og vil kunne bli en mal for en service- og kundeorientert
utvikling av offentlig sektor.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til merknad i avsnitt 3.2.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften,
nærmere omtalt i Innst. 3 S (2012–2013) og Innst. 4 L (2012–2013).
Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften
i 2013 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften
vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos
skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første
året. Dette medlem har derfor lagt til grunn en innsparing
på 25 mill. kroner i 2013.
Posten omfatter Skatteetatens utgifter til innkreving
av merverdiavgift mv., Skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes
utgifter til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift,
og omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tinglysing og garantistillelser.
For 2013 foreslås det bevilget 150 mill. kroner under post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter bevilgning til etatens eget
arbeid med forvaltning av Altinn og med nytt analysesystem for gassavtaler,
samt utviklingen av et nytt kontrollhjelpesystem, tilpasninger til
EUs sparedirektiv, elektronisk skattekort, og nytt felles grunnlagsdatasystem.
Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2013 foreslås det bevilget
275,2 mill. kroner under post 22.
For disse investeringsprosjektene kan det være behov
for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at Skatteetaten
gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammene
som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter en avsetning til IT-formål,
herunder utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. Posten kan
også benyttes til vedlikehold av etatens programvare. For 2013 foreslås
det bevilget 96,5 mill. kroner under post 45.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter
kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger.
Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger
som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner
skatteoppkreverne mottar fra debitor, jf. kap. 1618 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter blant annet refusjoner for utførte datatjenester
for andre statlige virksomheter, gebyrer for folkeregisteropplysninger
og enkelte andre refusjoner.
Skatteetaten framleier en del lokaler. Ut fra
den nære sammenhengen som det her er mellom utgifter og inntekter,
vil nettoføring gi det beste uttrykket for de økonomiske realitetene.
Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å nettoføre refusjonene
som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter,
jf. forslag til romertallsvedtak X.2.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger
som skattekontorene selv utfører.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende
forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet og skattekontorene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd
i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2011 gitt fullmakt
til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved
fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av
2011 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt
bobehandling for nærmere 9,2 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er
knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter,
og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre har
skatteoppkreverne etter § 4-6 i skatteoppkreverinstruksen anledning
til å gi tilsagn inntil 0,5 G til dekning av utgifter til videre
bobehandling. Tilsagnet kan utvides til inntil 1 G etter godkjennelse
fra skattekontoret. Ved tilsagn som innvilges av skatteoppkreverne,
belastes skatteregnskapet for utbetalinger. Skatteoppkrevernes tilsagn
er ikke omfattet av rapporteringen her.
Tilsagn gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas
å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke
har evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller
er tilsagnet begrunnet med preventive hensyn. Dette gjelder blant
annet når mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet
forfølger forholdet privatrettslig eller ved å overføre saken til
påtalemyndigheten. Ordningen bidrar også til å avsløre overtredelser
av skatte-, avgifts-, og regnskapslovgivningen og å motvirke bevisst
økonomisk tapping av virksomheter.
Formålet med tilsagnsordningen er å tilføre
skatte- og avgiftskreditorene verdier som medfører bedre dekning
av skatte- og avgiftskrav som er meldt i boet. Skatteetaten opplyser
at skatte- og avgiftskreditorene får en merdekning i konkursbo der
det er gitt tilsagn om midler til videre bobehandling.
Både av innfordringsmessige og allmennpreventive
grunner anser Finansdepartementet at tilsagnsordningen er viktig.
Ansvaret for å gi nye tilsagn er delegert til Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i
2012 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis
fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger
ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner, innenfor en
samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 25,2 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak VIII. Finansdepartementet vil fordele
mellom de to direktoratene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler,
reiser, kontorutstyr mv. For 2013 foreslås det bevilget 521,6 mill.
kroner under post 1 – en økning på 3,9 pst. fra saldert budsjett
2012. Økningen skyldes i hovedsak lønns- og prisjustering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i avsnitt 3.2.
Spesielle driftsutgifter er knyttet til brukerfinansierte
oppdrag. For 2013 er omfanget av slike oppdrag er anslått til 201,2
mill. kroner.
Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene
postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Inntektene fra slike oppdrag skal dekke utgiftene og blir postert
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 post 2 Oppdragsinntekter.
Eventuelle ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av
overførbart beløp på post 1621, jf. forslag til romertallsvedtak
II.2.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen vil i hovedsak bli brukt til investeringer
for å videreutvikle datasikkerhet og datakapasitet på Statistisk
sentralbyrås teknologiske plattform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter inntekter fra salg av publikasjoner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra eksternt finansierte statistikk-,
analyse- og forskningsoppdrag. Se også omtale under kap. 1620 post
21. Oppdragsinntektene i 2013 er beregnet til 201,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har
Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til
å ilegge tvangsmulkt. Inntektene fra tvangsmulkt er budsjettert
til 10 mill. kroner. Inntektene tilfaller statskassen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført
en generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres
for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten
med ordningen er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes
beslutninger om å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte
eller kjøpe dem fra private. Ordningen er finansiert av kommunesektoren
selv gjennom en reduksjon i kommunenes frie inntekter. Den generelle
kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning
som ble innført i 1995.
I saldert budsjett for 2012 ble det lagt til
grunn en utgift på 15 400 mill. kroner i momskompensasjon til kommuner
og fylkeskommuner. På grunnlag av regnskapstall hittil i 2012 og
anslåtte utbetalinger resten av året anslås momskompensasjonen til
kommuner og fylkeskommuner i 2012 nå til 15 000 mill. kroner. Samlet
momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i 2013 er anslått
til 18 500 mill. kroner.
Kommunene innberetter oppgaver over merverdiavgiftskompensasjon
til avgiftsmyndighetene annenhver måned slik som i det ordinære
merverdiavgiftssystemet, men det er også mulig å levere oppgaver
på årsbasis. Utbetalingene skjer fortløpende og innen tre uker.
Dokumentasjonskravene i forbindelse med innsending av kompensasjonskrav
er forenklet ved at kravene kun skal vedlegges revisorbekreftelse. Kompensasjonskrav
fra private tjenesteprodusenter kan sendes direkte til avgiftsmyndighetene.
Det er en minstegrense på 20 000 kroner for kompensasjonsbeløp pr.
år for at virksomheter skal komme inn i ordningen. Ordningen gjelder
også enkelte private og ideelle virksomheter, og det er en egen
tilskuddspost for disse, jf. post 72.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal
og privat produksjon av sentrale velferdstjenester, er også private
og ideelle virksomheter omfattet av ordningen. Dette gjelder private
og ideelle virksomheter som utfører slike sosiale tjenester og helse-
og undervisningstjenester som kommunene ved lov er pålagt å utføre.
Det er på disse områdene det antas at kommunene i størst grad gjennom
kompensasjonsordningen vil kunne få en konkurransefordel framfor
private virksomheter uten avgiftsplikt. De private og ideelle virksomheter
som omfattes av ordningen, skal sende krav etter samme kriterier
som kommunene (jf. post 61), men direkte til det lokale skattekontor.
Det foreslås bevilget 1 670 mill. kroner under denne
posten for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter.
For 2013 foreslås det bevilget 278,1 mill. kroner under post 1.
Dette er en økning på 3,7 pst. fra saldert budsjett for 2012. Økningen
gjelder lønns- og prisjustering, prosjektet elektroniske tjenester
og økte utgifter til SIAN.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse
med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet
ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 post
1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post
2 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål,
herunder større vedlikehold og utskiftinger i virksomhetens IT-infrastruktur.
For 2013 foreslås det bevilget 16,1 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte anskaffelser kan det være
behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes
derfor om en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter refusjoner for virksomhetens
utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere.
Dette gjelder i hovedsak innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra innkreving av
misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg,
vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger og
saksomkostninger.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr,
parkeringsgebyr og overlastgebyr, utstedt av politiet og Statens
vegvesen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter innbetaling av forsinkelsesgebyr,
ilagt av Regnskapsregisteret.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter utgifter til kjøp av eksterne
tjenester og andre driftsutgifter i forbindelse med arbeidet med
kjøp og salg av kvoter. Det foreslås bevilget 8,7 mill. kroner under
post 1.
Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader
som er vanskelig å anslå på forhånd. Finansdepartementet er derfor
siden 2009 gitt fullmakt til å overskride bevilgningen under kap.
1638 post 1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Fra 2013
må staten selge kvotene gjennom et auksjonssystem som er felles
for de fleste EU-land. Kostnadene ved dette er ikke endelig avklart.
Videre kan det som ledd i forvaltningen av kontraktporteføljen bli aktuelt
å selge CDM/JI-kvoter, jf. Omtalen under post 21. Driftsutgiftene
til salg av klimakvoter er derfor usikre, og departementet ber om
at fullmakten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak III.2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
For å dekke behovet for kvoter i perioden 2013–2020
foreslås det på usikkert grunnlag en fullmakt til å inngå nye avtaler
om levering av kvoter i denne perioden på 1 000 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak V.
Det kan vise seg hensiktsmessig å endre sammensetningen
av statens portefølje. Dette kan gjøres ved å videreselge kontrakter
på enkelte prosjekter, ved å selge framtidige volumer fra enkeltprosjekter som
et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet og en motpart, eller
ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med garantert
levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen salg vil kunne bli nødvendig
for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel for å oppnå
en bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper og land som
er underrepresenterte i porteføljen, for å redusere innkjøpskostnaden
til kvotene, eller for å tilpasse volumet til oppdaterte anslag
for levering og kjøpsbehov. Som varslet i Prop. 1 S (2009–2010)
for Finansdepartementet kan det også være aktuelt å styre denne
eksponeringen gjennom avledede instrumenter, for eksempel bytteavtaler.
Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å selge kvoter og
bruke salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning,
jf. forslag til romertallsvedtak III.3.
Det vises for øvrig til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel
med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 med rette har vært kritisk
til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp
av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel
av det som har vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på
3,53 mrd. kroner i denne perioden er bare ca. 575 mill. kroner eller
tilsvarende 16 pst. faktisk brukt. Allikevel budsjetterer regjeringen
med nye 630 mill. kroner i 2013. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet for 2013 all den tid tidligere bevilgninger i all
hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg
kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer
foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen
og at det meste skal betales i det den norske stat faktisk får de
faktisk kjøpte kvoter.
EUs reviderte kvotedirektiv, med underordnede rettsakter,
ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Den norske tildelingsplanen
for perioden 2013–2020 skal sendes EU-kommisjonen høsten 2012 for
godkjenning. Det vises til videre omtale i proposisjonen.
Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige
ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima-
og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008).
Inntektene fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under
kap. 4638 post 1. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike
leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638 post
1 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor
usikkerhetsmarginen i anslagene.
Komiteens medlemmer,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser videre til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2009 fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2013 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved
kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort.
Komiteens medlem fra Venstre konstaterer
imidlertid at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet
brev til EU hvor han ber EU om å slette klimakvoter for å få prisene
opp (og utslippene ned). Det er bra, og er et av de viktigste tiltakene innenfor
EUs kvotesystem og overfor de bedriftene som er omfattet av dette.
Men på oppfordring fra Trine Skei Grande i forbindelse med Stortingets
trontaledebatt i år avviser Solhjell at det er aktuelt for Norge
å slette våre klimakvoter, under begrunnelsen av at «Noreg både
kjøper og sel kvotar, for vi er deltakarar i ein marknad, og det
gjer vi etter visse reglar.»
Det Solhjell imidlertid «glemmer» er at den
norske regjeringen er en av de få regjeringene som har bestemt seg
for å tjene penger på både kvotekjøp og -salg. Vi selger EU-kvoter,
og kjøper billige CDM-kvoter for å oppfylle Norges kyotoforpliktelser.
Dette medlem viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet.
Det å selge problemet er etter dette medlems syn
en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om
å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom
innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter
i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt
ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor
å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen
hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem viser således til
Venstres alternative statsbudsjett for 2013, Innst. 2 S (2012–2013) hvor
det ble foreslått at alle de planlagt solgte kvotene i 2013 i stedet
slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 345 mill.
kroner.
Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009
nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen
av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av
St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Det vises til nærmere omtale
i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011, kap. 9.
Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter
er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Pr. 1. juli 2012
hadde fondet en bemanning på to personer, begge i deltidsstillinger.
Statens finansfond utbetalte i 2009 kapitalinnskudd
til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Sju banker tilbakebetalte
innskudd i løpet av 2011. Ved utløpet av 2011 gjensto kapitalinnskudd
på om lag 631 mill. kroner. Ytterligere tilbakebetalinger har skjedd
i 2012.
Finansdepartementet foreslår at det bevilges
et driftstilskudd på 10,6 mill. kroner for 2013. Utgiftsbehovet
er usikkert, og avhenger blant annet av den videre utvikling i norske
og internasjonale finansmarkeder.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds-
og likviditetsforvaltning. Dette gjelder bl.a. utgifter til ulike
informasjons- og analysesystemer, utgifter som Norges Bank og Verdipapirsentralen (VPS)
har i forbindelse med behandlingen av statens lån og utgifter knyttet
til de internasjonale kredittvurderingsbyråenes vurdering av Norge.
Videre dekker denne posten betaling til Norges Bank for tjenester som
banken yter staten ved Finansdepartementet i forbindelse med forvaltning
av statens gjeld og likviditet, samt til drift og forvaltning av
statens konti i Norges Bank.
For 2013 foreslås bevilgningen økt med 0,8 mill. kroner,
til 36,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Anslaget for renteutgiftene på statsgjelden
er dels basert på lån som allerede er tatt opp, og dels på antatt
behov for låneopptak i 2012 og 2013. Renteutgiftene påvirkes av
omfanget av ny opplåning, førtidige innfrielser i bytteordningen
og av endring i statens portefølje av rentebytteavtaler. Videre
påvirkes renteutgiftene av utviklingen i markedsrentene. Anslaget
for renteutgiftene er beheftet med vesentlig usikkerhet. Det vises
til nærmere omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved utgangen av 2010 var statens kontantbeholdning
i Norges Bank 137 mrd. kroner, mot 138 mrd. kroner ved utgangen
av 2009.
Alle betalinger til og fra staten blir avregnet
mot statens foliokonto i Norges Bank. Det er store daglige svingninger
på statens konti, bl.a. som følge av store skatteinnbetalinger og
overføringer til Statens pensjonsfond utland. Utviklingen i kontantbeholdningen
er beheftet med vesentlig usikkerhet.
Renten av innestående på statskassens foliokonto beregnes
på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer.
For 2013 anslås de samlede renteinntektene under denne posten til
1002,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd
til bruk på utenriksstasjonene. For 2013 anslås renteinntektene
under denne posten til 0,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten
mottar på sin egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål.
For å gi et mer korrekt bilde av de årlige renteinntektene
på egenbeholdningen og dermed av statens årlige netto finansieringskostnader,
vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens gjeld,
jf. omtale under kap. 1650 post 98. For 2013 anslås renteinntektene
under denne posten til 1 097,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres
innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter
av alminnelige fordringer.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten
til 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale
renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden
skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen
lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet,
jf. kap. 732 post 83 og kap. 732 post 91. Post 84 her er den motsvarende
inntektsposten. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales
fra foretakene og inntektsføres på egne poster under fagdepartementet.
I 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter
i private banker omgjort til driftskreditter i staten, jf. kap.
732 post 86 under Helse- og omsorgsdepartementet. Foretakene betaler
renter av trekkene på driftskredittrammen, og disse rentene inntektsføres
under post 84.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten
til 201,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler
mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) – i en periode på opp til fem år. Deltakerne mottar den løpende
statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, jf.
kap. 1650 post 89, og betaler en markedsrente basert på NIBOR. Renteinntektene
føres under kap. 5605 post 85. Eventuelle førtidige innfrielser
av bytteavtaler er ikke tallfestet, da det er vanskelig og uhensiktsmessig
å anslå omfanget av disse transaksjonene.
For 2013 er statens inntekter under denne posten anslått
til 3 265,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Renteinntekter av lån til Serbia og Montenegro, jf.
kap. 5341 post 95, føres også under denne posten, og er for 2012
anslått til om lag 0,4 mill. kroner.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten
til 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling
26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009).
Inntektsanslaget for Statens finansfond for
2013 er usikkert. Dersom alle kapitalinnskuddene opprettholdes på
samme nivå som pr. 1. juli 2012, og bankene får tilstrekkelig overskudd
til å betale renter i henhold til avtalene om kapitalinnskudd, kan
renteinntektene for Statens finansfond for 2013 anslås til 38,7 mill.
kroner. Anslaget for 2013 er lavere enn i saldert budsjett 2012,
blant annet fordi fondet på grunn av tilbakebetalinger har innskudd
i færre banker enn tidligere.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det
internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For
å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og
Sverige om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det
norske lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske
sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat.
Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille
statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 (2008–2009) og Innst. S. nr. 221
(2008–2009). De konkrete låneavtalene ble undertegnet 5. juli 2009.
Det totale beløpet for de nordiske lånene er
omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen
utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 500 mill. kroner basert på
valutakursen pr. 9. august 2012. De nordiske lånene har like vilkår.
Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de
nordiske landene er blitt enige om, innebærer at staten mottar en
garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp. Basert
på valutakursen pr. 9. august 2012, anslås garantiprovisjon til staten
til om lag 45,4 mill. kroner i 2013.
Det vises for øvrig til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Statens forretningsdrift vil i 2013 bestå av
virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet
for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens pensjonskasse
og NVE Anlegg.
I 2013 er det budsjettert med 1,9 mrd. kroner
i inntekter under statens forretningsdrift. For 2013 beløper sum
avskrivninger seg til 827,2 mill. kroner. Det vises for øvrig til
punkt 4.3 i proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For 2013 foreslås renter av statens kapital
i forretningsdriften budsjettert med 105,9 mill. kroner.
Det vises for øvrig til punkt 4.3 i proposisjonen for
nærmere omtale.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Oversikt over statsbudsjettets 90-poster
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Utenriksdepartementet |
100 | | Utenriksdepartementet | 360 000 |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet som
ikke er sjømenn | 360 000 |
161 | | Næringsutvikling | 897 500 000 |
| 95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | 897 500 000 |
|
Arbeidsdepartementet |
614 | | Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse | 21 000 000 000 |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 21 000 000 000 |
|
Helse- og omsorgsdepartementet |
732 | | Regionale helseforetak
| 1 500 000 |
| 91 | Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning | 1 500 000 |
|
Finansdepartementet |
1651 | | Statsgjeld, avdrag
og innløsning | 66 544 000 000 |
| 98 | Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 66 544 000 000 |
|
Olje- og energidepartementet |
1825 | | Energiomlegging og
utvikling av energi- og klimateknologi | 10 000 000 000 |
| 95 | Kapitalinnskudd | 10 000 000 000 |
|
Statsbankene |
2410 | | Statens lånekasse
for utdanning | 20 229 985 000 |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 20 229 985 000 |
2412 | | Husbanken | 19 543 000 000 |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 19 543 000 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | 42 550 000 000 |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 42 550 000 000 |
2426 | | SIVA SF | 390 000 000 |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 140 000 000 |
| 95 | Egenkapital | 250 000 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge
AS | 28 500 000 000 |
| 90 | Utlån | 28 500 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
88 | 209 656 345 000 |
| | | |
Inntekter i hele
kroner |
Inntekter under
departementene |
3100 | | Utenriksdepartementet | 318 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | 318 000 |
3287 | | Forskningsinstitutter
og andre tiltak | 200 000 000 |
| 91 | Fondskapital – Ludvig Holbergs minnefond | 200 000 000 |
3614 | | Boliglånsordningen
i Statens pensjonskasse | 9 000 000 000 |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 9 000 000 000 |
3732 | | Regionale helseforetak
| 689 000 000 |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007 | 689 000 000 |
3950 | | Forvaltning av statlig
eierskap | 25 000 000 |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 |
4023 | | Fiskeri-, havbruks-
og transportrettet FoU | 4 284 000 |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 284 000 |
4162 | | Statskog SF – Forvaltning
av statlig eierskap | 50 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 50 000 000 |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | 444 400 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 |
4322 | | Svinesundsforbindelsen
AS | 25 000 000 |
| 90 | Avdrag på lån | 25 000 000 |
4432 | | Norsk kulturminnefond
| 1 400 000 000 |
| 90 | Fondskapital | 1 400 000 000 |
4600 | | Finansdepartementet | 206 700 000 |
| 95 | Fondskapital | 206 700 000 |
5310 | | Statens lånekasse
for utdanning | 10 960 992 000 |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 015 109 000 |
| 93 | Omgjøring av studielån til stipend | 2 945 883 000 |
5312 | | Husbanken | 9 999 000 000 |
| 90 | Avdrag | 9 999 000 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 42 410 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 42 400 000 000 |
| 91 | Tilbakeført kapital, såkornfond | 10 000 000 |
5326 | | SIVA SF | 220 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 220 000 000 |
5329 | | Eksportkreditt Norge
AS | 3 300 000 000 |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 3 300 000 000 |
5341 | | Avdrag på utestående
fordringer | 6 000 200 000 |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 200 000 |
| 98 | Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner | 6 000 000 000 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5460 | | Garanti-instituttet
for eksportkreditt | 100 000 |
| 91 | Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen | 100 000 |
|
Statslånemidler |
5999 | | Statslånemidler | 124 721 351 000 |
| 90 | Lån | 124 721 351 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
88 | 209 656 345 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
88 | 0 |
Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt
at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2013 foreslås
bevilget kr 360 000.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf.
forslag til vedtak I og VII under kapittel 9 Komiteens tilråding
pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet
investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti foreslår at det etableres et fond
for investeringer i fremvoksende økonomier. Fremvoksende markeder ble
inkludert i Statens pensjonsfonds referanseindeks for aksjer første
gang i år 2000, og man har de siste år investert mye mer i fremvoksende
markeder. Investeringer i disse markeder bidrar til å spre risikoen mellom
ulike land. Disse medlemmer minner likevel om at
man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram
for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe som
er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Disse
medlemmer ønsker fortgang i denne prosessen, og at det opprettes
et investeringsprogram for investeringer i fremvoksende markeder
i fattige land.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
161 | | Næringsutvikling | |
| 90 | (Ny) Kapitalinnskudd Investeringsfond
u-land | 10 000 000 000 |
Norfund er et statlig eid investeringsfond som sammen
med partnere skal etablere levedyktig, lønnsom næringsvirksomhet
i utviklingsland, som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge
av høy risiko. Norfund investerer i oppstart av nye bedrifter og
ekspansjon og modernisering av eksisterende, og skal kombinere hensynet
til lønnsomhet med det overordnede målet om å fremme bærekraftig
utvikling. For 2013 foreslås bevilget 897,5 mill. kroner under post
95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner
i forskningsmiljøene. Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet
om de fremtidige bevilgningene.
Dette medlem viser til Innst.
2 S (2011–2012), hvor dette medlem foreslår å opprettholde
et forskningsfond etter følgende modell:
«Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes
et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning
tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet.
Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men
det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert
område. Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av
pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken
av oljepenger i større grad oppfylles.»
Dette medlem legger vekt på at
denne modellen vil skape forutsigbarhet og sikre et høyt nivå på
forskningsbevilgningene i årene som kommer.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital | 100 000 000 000» |
Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto
utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post
90 jf. omtale under denne posten.
Anslaget på brutto utbetalinger er på 21 000
mill. kroner i 2013. Dette er 5 800 mill. kroner høyere enn saldert
budsjett 2012 og 4 657 mill. kroner høyere enn regnskap 2011. Anslaget
inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter pr. 31. desember
2013, med 95 mill. kroner. Forventet hovedstol pr. 31. desember
2013 utgjør 63 700 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember
2013 er forventet å utgjøre 60 300 lån. Det er lagt til grunn en
oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp til 1,34
mill. kroner i budsjettperioden. Videre er det lagt til grunn en
prognose på 300 utbetalte lån pr. uke i hele budsjettperioden.
Budsjettforslaget er basert på forventninger
om renteutviklingen i 2013 fra Norges Bank og utviklingen i rentemarkedet
for øvrig. I tillegg er det gjort vurderinger i forhold til historiske
erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall
innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd pr. lån. Det
er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene
som er lagt til grunn for budsjettforslaget.
Det foreslås bevilget 21 000 mill. kroner for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen er en teknisk håndtering av opptrekksrenter
på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før
2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. I 2011 utgjorde opptrekksrenter
på denne posten 8,2 mill. kroner.
For 2013 foreslås det budsjettert med 1,5 mill. kroner
i renter på byggelån tatt opp før 2008.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
å slette sykehusenes gjeld med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette
gir rom for å foreta nye investeringer i IKT, medisinsk-teknisk
utstyr og sykehusbygg.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 95 | (Ny) Gjeldsslette helseforetak | 1 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det er vanskelig å skaffe kapital i Norge for bedrifter i
oppstartsfasen. Risikoen i oppstartsfasen er stor og det er derfor
viktig med et offentlig privat samarbeid om kapitaltilgang for denne
fasen. Disse medlemmer mener såkornfond er en god
måte å organisere dette på, men registrerer at såkornfondene som
i dag er operative nærmest er gått tom for kapital og ikke kan ta
inn nye prosjekter i sin portefølje. Disse medlemmer mener
det er viktig å sikre god kapitaltilgang for bedrifter i oppstartsfasen
og foreslår 600 mill. kroner til opprettelse av nye landsdekkende
såkornfond.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
967 | | (Nytt) Såkornfond | |
| 90 | (Ny) Kapitalinnskudd | 600 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 700 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener at det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2013 fremmer vi
derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer,
et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd.
kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1321 | | (Nytt) Veifond | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 300 000 000 000 |
II
Stortinget ber regjeringen opprette et veifond
på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer på europaveiene og andre
veier av nasjonal betydning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 700 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener at det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2013 fremmer vi
derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer,
et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd.
kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1322 | | (Nytt) Jernbanefond | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 100 000 000 000 |
II
Stortinget ber regjeringen opprette et jernbanefond
på 100 mrd. til bygging av sammenhengende dobbeltspor på strekningene
Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor for lange
godstog, og opprustning av andre jernbanestrekninger over hele landet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner
og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 700 mrd. kroner på bok,
og disse medlemmer mener at det vil være en god investering
å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane
til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2013 fremmer vi
derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer,
et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd.
kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger,
Bergen og Trondheim.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1323 | | (Nytt) Storbyfond | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 100 000 000 000 |
II
Stortinget ber regjeringen opprette et storbyfond på
100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo,
Stavanger, Bergen og Trondheim.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd.
kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger.
Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene.
Fra 2014 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond
på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.
Grunnen til at disse medlemmer velger
en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler
utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot
klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har
en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld. Måten
statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man bygger
2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20 km i et
jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer ut av offentlige
budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap og budsjett etter
prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer fra løpende
driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging og gjennomføring
av store infrastrukturprosjekter. Inntektene i selskapet kan kalkuleres
etter bruk av infrastrukturen.
Disse medlemmer viser til forslag
i transport- og transportkomiteens budsjettinnstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1324 | | (Nytt) Riksvei SF | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 11 600 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går
inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd.
kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger.
Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene.
Fra 2014 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond
på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.
Grunnen til at disse medlemmer velger
en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler
utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot
klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har
en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld. Måten
statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man bygger
2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20 km i et
jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer ut av offentlige
budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap og budsjett etter
prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer fra løpende
driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging og gjennomføring
av store infrastrukturprosjekter.
Disse medlemmer viser til forslag
i Transport- og kommunikasjonskomiteens budsjettinnstilling.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1325 | | (Nytt) Jernbane SF | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 3 400 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener all
transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden
bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser
til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet,
tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker
derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og
mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil
at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk
og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra
Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største
byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i
Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor
på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette
medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter
er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre
utbygging på. Dette medlem mener det er behov for
betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging
av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger.
Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at
vi kan få mer ut pr. investerte krone. Det gir økonomiske besparelser,
bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.
Dette medlem mener det bør etableres
en prosjektorganisasjon i form av statlige utbyggingsselskap med
helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av InterCity-prosjektet. Dette
medlem mener dette selskapet bør få mulighet til å ta opp
lån, eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Dette
medlem mener utbyggingsselskapene bør ha forpliktende milepæler
for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger, og utstyres
med de nødvendige ressurser for å kunne holde disse fristene. Dette
medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene
innen 2025.
Dette medlem vil åpne for større
konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører,
for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder
med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store
prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige
anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.
På denne bakgrunn foreslår dette medlem å opprette
et prosjektselskap, InterCity AS, og tilføre dette selskapet 3 mrd.
kroner i kapital.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1326 | | InterCity AS | |
| 90 | Aksjekapital | 3 000 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås
å øremerke 50 mrd. kroner til et infrastrukturfond, hvis avkastning
tilsvarende 4 pst. skal brukes til investeringer i infrastruktur
og samferdsel. Dette medlem understreker at dette
er nødvendig i lys av de store investeringsbehovene i infrastruktur
og samferdsel, og for å oppfylle intensjonen i handlingsregelen
om å prioritere å bruke oljepenger på vekstfremmende forskning og
infrastruktur.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 90 | Infrastrukturfond | 50 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at kulturminner og kulturmiljø
representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Disse
medlemmer erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier
er i ferd med å gå tapt for alltid.
I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner
varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet,
og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005,
der regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen
i Norsk kulturminnefond.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke
betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredede bygninger
skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige
ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen
ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat
eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer
til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser
til Innst. 4 L (2012–2013) der Høyre foreslår å innføre regnskapsligning
for eiere av fredede bygg slik at det blir mulig med skattemessige
avskrivninger for vedlikehold av fredede bygg. Disse medlemmer mener
videre at det ikke skal være anledning for kommunene til å kreve
eiendomsskatt for fredede bygninger, og viser til forslag om dette
i Innst. 4 L (2012–2013).
Disse medlemmer vil understreke
behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 1 500 000 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene
fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen
til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2013.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil
understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner
– både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres
liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn.
Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre.
Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar
for å ta vare på disse.
Dette medlem vil vise til at
regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette
medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra
regjeringen og stiller seg uforstående til at regjeringen nå foreslår
å avvikle kulturminnefondet. Dette vil etter dette medlems syn
svekke forutsigbarheten for kulturminnevernet i Norge. Dette
medlem viser videre til at regjeringen har en svært ulogisk
tilnærming til det å opprette og avvikle fond. På spørsmål fra Trine
Skei Grande under finansdebatten 27. november i år på hvorfor regjeringen
avvikler forskningsfondet og kulturminnefondet under begrunnelse
av at avkastningen er for dårlig og samtidig varsler regjeringen
at man i forbindelse med RNB vil opprette et tilsvarende fond for
klimatiltak industrien, svarte statsminister Jens Stoltenberg illustrerende
at:
«Jeg tror vi skal ha et pragmatisk forhold til fond. Jeg
tror vi skal bruke dem der vi mener de fungerer, og ikke bruke dem
der de ikke fungerer. Det avgjørende er at det bevilges penger over
statsbudsjettet. Grunnen til at mange bl.a. innen forskningsmiljøene selv
var skeptiske til Forskingsfondet, var at de så at man beregnet
hvor mye penger man kunne bruke avhengig av hvordan det gikk med
rentene, og når renten gikk ned, kunne man bruke mindre av Forskingsfondet.
Det var det mange som – hva skal jeg si – ikke var glad for, og
derfor ville de heller ha rene penger over statsbudsjettet.
Industrien
har vært veldig glad for å få dette fondet, og jeg er glad for å
kunne glede mennesker. Derfor har vi bevilget penger til fondet.»
Den mest nærliggende sluttsatsen man kan dra
av statsministerens resonnement er at fond over statsbudsjettet
dannes og avvikles alt etter hvor glade folk er.
Dette medlem mener at både forskningsfondet
og kulturminnefondet er avgjørende for at man over tid skal være
sikret bevilgninger og avkastning. Dette medlem foreslår
å videreføre dette kulturminnefondet, samt øke overføringene til
kulturminnefondet med 200 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000» |
Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån.
Det er ikke mulig å gi noe godt anslag på omfanget av eventuelle
tilbakekjøp og førtidige innfrielser, og en har derfor ikke innarbeidet
dette i budsjettet. Det er heller ikke ønskelig å gå ut med konkrete
anslag, da dette kan redusere statens forretningsmessige handlefrihet
i markedet. Det er forfall av et stort obligasjonslån i 2013, og
avdragene anslås til 66 544 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging
(tidligere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering)
foreslås styrket med 10 mrd. kroner i 2013, slik at fondskapitalen
økes til 35 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet forventes å bli
om lag 1,2–1,3 mrd. kroner i 2014, avhengig av renten knyttet til
det siste innskuddet.
Fondets midler blir plassert som kontolån til
staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med
ti års bindingstid. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets
inntektsside (kap. 1825 post 85) og tilsvarende beløp bevilges på
statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825 post 50.
Komiteens medlemmer, alle unntatt
medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener det
er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større
grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og
bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme
og effektive. Dette medlem mener det er viktig å
ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til
å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig
at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale
grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes
for å kunne utløse flere investeringer. Dette medlem foreslår
på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner ut over regjeringens
forslag. Dette medlem forutsetter at regjeringen
dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i
tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn
i ordningen med grønne sertifikater.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 15 000 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Høyre peker
på at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av
CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse
medlemmer mener at Norge, som en stor produsent av de fossile
energikildene olje og gass, har et viktig internasjonalt ansvar
for å utvikle denne teknologien. Disse medlemmer mener
derfor at det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling
og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon
med fangst og lagring av CO2.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2012–2013) der det er foreslått
økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og
lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen
i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 95 | Kapitalinnskudd CLIMIT | 1 000 000 000» |
Løyvinga på posten dekkjer samla nye utlån frå Lånekassen
i 2013, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte ved
utgangen av året.
Nye utlån til kundar samt omgjeringar er berekna til
å utgjere i underkant av 19,3 mrd. kroner, medan nettoutlån til
ubetalte renter er berekna til å utgjere om lag 970 mill. kroner.
Den totale løyvinga på posten blir da om lag 20,2 mrd. kroner i
2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallets merknad i Innst. 12 S (2012–2013). angående
studiestøtte til førsteåret ved læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige
land:
«Flertallet vil peke på at regjeringen i fjor åpnet for
at Lånekassen kan gi støtte til førsteåret av bachelorgrad ved utvalgte
læresteder av særlig høy kvalitet i BRIK-landene (Brasil, Russland,
India og Kina). Flertallet ser det som en naturlig konsekvens at det
derfor blir åpnet for støtte til førsteåret av bachelorgrader ved
læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land. Dette er viktig
av næringspolitiske og samfunnspolitiske grunner. De aktuelle landene
er bl.a. Sør-Korea, Argentina, Chile, Mexico og Japan. Flertallet
foreslår å øke kap. 2410, post 50 med 0,2 mill. kroner og kap. 2410,
post 71 med 0,2 mill. kroner.
Flertallet foreslår
en tilsvarende reduksjon av kap. 281, post 01 på 0,4 mill. kroner.»
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn en økning på kap. 2410 post 90 med 658 000 kroner utover regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagens
vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske
kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland, India
og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene,
særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse
medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet
økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell
kompetanse som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon
til å delta i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Samtidig
er fortsatt verdens økonomiske supermakt USA ledende på innovasjon,
gründervirksomhet, teknologi og en svært viktig handelspartner for
Norge. Disse medlemmer er kjent med at de yngste
studentene ofte er de mest mobile, og at det å ha tatt en bachelorgrad
i et annet land signifikant øker mulighetene for at studenten senere
reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning eller
ph.d.-utdanning i utlandet. Likevel innvilges ikke norske studenter støtte
til 1. året av en bachelorgrad i veldig mange land utenfor Europa,
herunder Sør-Afrika og USA. Det samme gjelder også for en rekke
universiteter i BRIK-landene som ikke åpenbart holder lavere kvalitet
enn institusjoner i Norge og Europa som det innvilges studiestøtte
til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å øke bevilgningen på kap. 2410 post 90 med 29 mill. kroner ut over
regjeringens forslag.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 20 258 985 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bl.a. foreslår
å indeksregulere studiestøtten fra 2005, opprette 2 000 flere studieplasser,
innføre 11 måneders studiestøtte og innføre studiestøtte til såkalt «freshman-år»
i USA. Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på bevilgningene
på post 90 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 20 504 785 000» |
Regjeringen foreslår at Husbankens låneramme settes
til 20 mrd. kroner i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Det foreslås en bevilgning på 19 543 mill. kroner. Bevilgningen
skal dekke utbetaling av nye lån og lån til opptjente, ikke betalte
renter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under
kapittel 9 Komiteens tilråding, pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.
Komiteens medlem fra Venstre vil
øke Husbankens lånerammer for å gi flere med lav inntekt mulighet
til å kjøpe egen bolig. Dette medlem viser til at
det innenfor Husbankens låneramme gis lån til barnehager, startlån
til unge og vanskeligstilte på boligmarkedet og grunnlån til oppføring
av nye eller utbedring av eksisterende boliger. Dette medlem viser
til at etterspørselen etter lån fra Husbanken er stor og at etterspørselen
bidrar til press på lånerammen, både for startlån og grunnlån. Dette medlem mener
derfor det er fornuftig å øke lånerammen med 2 mrd. kroner.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2412 | | Husbanken | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 21 543 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at boligsituasjonen for studenter i dag er svært vanskelig.
Økt studietilbøyelighet i befolkningen, økte priser og høy tilflytting
til pressområder og en sterk økning i antall utenlandske studenter
er faktorer som bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav
som er innført de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere
å bygge, både for private og offentlige aktører. Disse medlemmer mener
regjeringens ambisjon om å bygge 1 000 nye studentboliger pr. år
er for lite. I dagens marked må både kostnadsramme og tilskudd heves,
og tempoet i bygging av antall nye studentboliger økes. Disse
medlemmer vil ha en substansiell satsing på dette, og foreslår
å øke egenkapitalen i Husbanken. Disse medlemmer anslår
at dette gir 1 000 ekstra studentboliger.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2412 | | Husbanken | |
| 95 | (Ny) Egenkapitalinnskudd Husbanken (bygging
av studentboliger) | 560 223 000» |
Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto
innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2013. Bevilgningen
dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse
ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det
foreslås en total innlånsbevilgning på 42,55 mrd. kroner for 2013.
Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring
av budsjettet våren eller høsten 2013.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
det er klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett
for å øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping.
Næringslivet har behov for såkornkapital for å kunne investere i
forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til regjeringens
sendrektighet med å etablere nye såkornfond. Det ble varslet nye
fond våren 2012, men noen av fondene vil ikke være operative før
i 2014. Det blir altså en lav tilgang på denne typen såkornkapital
før 2014. Konsekvensen av forsinkelsen gjør at det kan oppstå en
situasjon med kapitaltørke for mange bedrifter.
Disse medlemmer ønsker å opprette
tre mindre såkornfond i 2013. Samlet beløper disse seg til 500 mill.
kroner. Det er en utfordring å hente inn privat kapital, og mindre
fond vil gjøre det enklere å etablere nye strukturer. I utgangspunktet
ønsker disse medlemmer å plassere disse nye fondene i
universitetsbyer. Disse medlemmer viser til Høyres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås bevilget 125 mill. kroner
i tapsavsetning for en økning av såkornkapitalen under Innovasjon
Norge med til sammen 500 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 95 | Egenkapital, såkornfond | 500 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre mener at
det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt
gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en
målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og
utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Dette medlem foreslår derfor
å øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 250 mill. kroner
for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter
og prosjekter.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet | 42 800 000 000» |
Komiteens medlem fra Venstre vil slippe
kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og
entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen
på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom
næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem
som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet.
Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig
kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans
for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på
forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2013, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2012–2013). Det satses spesielt
på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig
virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap
Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere
og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet
baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon
Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner,
hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer
med 500 mill. kroner.
På sikt (fra 2014) mener dette medlem at Klimatek
også bør overta Investinors portefølje og investeringsstrategi når
det gjelder områdene energi og miljø og forvaltningen av miljøteknologiordningen
under Innovasjon Norge.
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | Investeringskapital | 500 000 000» |
SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt
til 700 mill. kroner. Lånerammen var pr. 15. september 2012 utnyttet
med 660 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv
velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir,
og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og
med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres,
dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp
et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres
under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326
post 90, jf. nedenfor. Pr. i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere
lån på til sammen 140 mill. kroner i løpet av 2013. Dette er et
anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring
i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner
til styrking av SIVAs innskuddskapital i 2013. Midlene skal forbeholdes
eiendomsaktiviteten og skal gjøre SIVA Eiendom Holding AS i stand
til å gå inn i større prosjekter for å bidra til å realisere samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer og etableringer, jf. omtale i Meld. St.
22 (2011–2012).
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Alle lånesøknader som faller innenfor fastsatt
regelverk for eksportkredittordningen, vil få tilsagn om finansiering,
jf. Forskrift om eksportkredittordningen § 1 og forslag til vedtak
X, 3. I tillegg har selskapet i henhold til Prop. 102 L (2011–2012)
Lov om Eksportkreditt Norge, anledning til å videreføre hele eller
deler av Eksportfinans ASAs lån som kommer til marginreforhandling
hos sistnevnte. Utbetalingsbehovet i 2013 knytter seg til oppfølging
av tilsagn for nye eksportlån og vederlaget til Eksportfinans ASA
for marginendringslånene som overtas. Transaksjonene skal foretas
på kommersielt grunnlag. Beste anslag for dette er totalt på 28,5
mrd. kroner. Anslaget er usikkert, spesielt på grunn av usikkerheten
i verdensøkonomien.
Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning
på 28,5 mrd. kroner for 2013. For å sikre fleksibilitet slik at
staten kan honorere alle tilsagn som er gitt, foreslås det en fullmakt
til å overskride bevilgningen, jf. forslag til vedtak IV, 4. For
å ivareta og utlikne differanser mellom valutakurs for utbetalinger
av lån og innbetaling av avdrag foreslås det videre en fullmakt til
å utgiftsføre valutatap og inntektsføre valutagevinster under henholdsvis
kap. 2429 post 89 Agio, og kap. 5329 post 89 Disagio, jf. forslag
til vedtak V, 3.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten dekker tilbakebetaling av nødlidenhetslån gitt
til nordmenn i utlandet. For 2013 foreslås bevilget kr 318 000.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ludvig Holbergs minnefond vart oppretta i 2003. Fondskapitalen
har sidan opprettinga vore på 200 mill. kroner og har vore plassert
som eit kontolån til staten med rente tilsvarande renta på statsobligasjonar
med ti års bindingstid. Den årlege avkastninga av fondet har vore
på 9,1 mill. kroner og har finansiert løyvinga til Ludvig Holbergs
forskingspris over kap. 287 post 56. Kunnskapsdepartementet foreslår
at avkastninga frå Ludvig Holbergs minnefond blir ført vidare som
ei ordinær løyving, og at fondsmekanismen blir avvikla frå og med
2013. Formålet med løyvinga blir uendra.
På bakgrunn av dette blir inntektsløyvinga over kap.
3287 post 86 sett ned med 9,1 mill. kroner. Dette beløpet blir motsvart
av reduserte renteutgifter på kap. 1650 Statsgjeld, renter mv.,
post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld under
budsjettområdet til Finansdepartementet.
Ei avvikling inneber vidare at fondskapitalen
på 200 mill. kroner blir ført tilbake til statskassa. Teknisk blir
dette gjort ved at fondskapitalen blir inntektsført på kap. 3287
post 91.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling
av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen
dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter
ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån.
For budsjettåret 2013 er det lagt til grunn
innbetalinger på 9 000 mill. kroner. Dette er 1 800 mill. kroner
høyere enn saldert budsjett 2012 og 1 700 mill. kroner høyere enn
regnskap 2011. Anslaget inkluderer 100 mill. kroner i tilbakeføring
av beregnet opptjente renter pr. 1. januar 2013, og 2 mill. kroner i
tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en
nedgang i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp, samt en økning
i årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2012.
Forutsetningen om 650 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden
innebærer en økning på 120 innfrielser pr. måned sammenlignet med
saldert budsjett 2012.
Det foreslås bevilget 9 000 mill. kroner for
2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra
de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på
denne posten utgjorde 677,4 mill. kroner i 2011. Det foreslås budsjettert
689 mill. kroner i 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner
fra mulige statlige aksjesalg i 2013. Endelige og fullstendige inntektsbeløp
for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret
når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner
eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.
Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak
og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen
under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen
av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill.
kroner. I tråd med vedtak i revidert nasjonalbudsjett 2010 skal
tilbakebetalingstida på lånet til Nofima forlenges med inntil ti
år, men slik at minimum 1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales
årlig. De årlige avdragene beløper seg til 4,3 mill. kroner, og
det første avdraget ble betalt i 2010.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Departementet legg til grunn at auka eigenkapital frå
inntektene frå arronderingssalet som starta hausten 2011, blir nytta
til avdrag på det statlege lånet Statskog SF fekk i samband med
oppkjøpet av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen
AS frå Orkla ASA, jf. Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse
og statlig lån til Statskog SF. Føretaket står fritt til å
betale avdrag utover årleg minimumsavdrag på 10 mill. kroner. Med
utgangspunkt i prognosane for salet i 2013 er forventa avdrag sett
til 50 mill. kroner.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknad og forslag i Innst. 8 S (2012–2013) i næringskomiteen,
der disse medlemmer foreslår en raskere nedbetalingsplan for
lånet fra staten til Statskog SF gjennom intensivert arronderingssalg.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
4162 | | Statskog SF – Forvaltning av statlig
eierskap | |
| 90 | (Ny) Avdrag på lån | 40 000 000» |
Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i
sin tid finansiert gjennom et lån fra staten til Oslo lufthavn AS.
I forbindelse med avdragsfritakene i 2009 og 2010
ble det lagt til grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret,
slik at avdragene for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene i de årene
som står igjen. Det årlige avdragsbeløpet utgjør nå 444,4 mill.
kr.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk
i juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen
ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden
ble lagt til lånet. Sveriges og Norges nettogjeld utgjorde henholdsvis
506,4 og 594,9 mill. norske kr ved utløpet av 2011.
Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for
hele lånet fram til 2016. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen
skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsvarende fordelingen av
nettogjeld. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges
andel av nettoinntektene i 2013 vil være om lag 77 mill. kr, hvorav
25 mill. kr vil gå til avdrag på lån i henhold til nedbetalingsplan
i fastrenteavtalen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Regjeringa fremjar forslag om at fondsordninga for
Norsk kulturminnefond blir lagt om i 2013, og at Norsk kulturminnefond
blir omorganisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter.
Dei fondsmidlane som skal nyttast til kulturminnetiltak og til forvaltning
av fondet vil framleis bli løyvde under denne posten. Dette løyvingsforslaget
blir ikkje lenger knytt til avkastning av ein fondskapital, men
fastsett under behandling av budsjettforslaget for dei einskilde
åra framover. Uteståande tilsegn vil bli ført vidare til ny ordning,
mens fondskapitalen, som no er på 1,4 mrd. kroner, blir tilbakeført
til statskassa. Tildelingar til freda kulturminne må sjåast i samanheng med
kap. 1429 post 72.2.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning
at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2012–2013) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
4533 | | Sametinget | |
| 95 | (Ny) Avvikling av samefolkets fond | 80 000 000» |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var
imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning
at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig
støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag
i Innst. 2 S (2012–2013) om å oppheve dette fondet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
4540 | | Nasjonale minoriteter | |
| 95 | (Ny) Avvikling av romanifolkets fond | 88 000 000» |
Finansmarkedsfondet foreslås avviklet fra 2013, jf.
omtale under kap. 1600 post 70. Fondets kapital på 206,7 mill. kroner
foreslås inntektsført på kap. 4600 post 95.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag
og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte
renter er splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande
og tidlegare budsjettperiodar.
Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna
til å utgjere om lag 6,4 mrd. kroner i 2013. Tilbakebetaling av
rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag
894 mill. kroner i 2013. Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar
utgjer om lag 716 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna
renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane
73 og 74).
Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet)
til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, sjå omtale
under kap. 2410 post 50.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag,
tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås
en bevilgning på 9,9 mrd. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon
Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av
innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning
på 42,4 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren eller høsten 2013.
Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene
til såkornfondene skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales
tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. De tilbakebetalte avdragene
skal tilbakeføres til statskassen. Til og med 2011 hadde Innovasjon
Norge fått tilbakeført 79 mill. kroner i forskuddsinnbetalinger fra
såkornfondene. Dette beløpet ble vedtatt tilbakeført til statskassen
gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012. Tilbakebetalingene
kommer som følge av avhendinger av porteføljeselskaper. Når midlene
blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en
ikke-rentebærende konto i Norges Bank, slik at rentene på disse
midlene tilfaller staten.
I 2012 venter Innovasjon Norge å motta ytterligere
forskuddsinnbetalinger. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning
på 10 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om
nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av
budsjettet våren 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. Det
budsjetteres med et avdrag på SIVAs statskasselån i 2013 på 220
mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig
foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet
våren eller høsten 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Avdragene under den statlige eksportkredittordningen
vil følge fastsatte avdragsprofiler som normalt innebærer halvårlige
avdrag. I 2013 er avdragsinnbetalinger under ordningen anslått til
3,3 mrd. kroner. Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning på
3,3 mrd. kroner for 2013. Dette er et anslag, og regjeringen vil
om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring
av budsjettet våren eller høsten 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På denne posten posteres eventuelle avdrag på lån,
blant annet til næringsvirksomhet.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40
mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S.
nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall
i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar
1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.
Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt
på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia
og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben
fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og
begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere
30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag
på lånet ble betalt i 2008. For 2013 er avdragene beregnet til 0,2 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning
av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål. Det er
forfall av et stort obligasjonslån i 2013, og avdragene anslås til
6 000 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
GIEK har ikke lån i statskassen pr. august 2012. Det
er usikkerhet knyttet til behov for bruk av trekkfullmakten for
å dekke erstatningsutbetaling under byggelånsgarantiordningen, og
det foreslås derfor en bevilgning på 100 000 kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner.
Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom
utlån og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler,
post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 124,7 mrd. kroner
i 2013. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets
inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen
om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen
blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig
årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet
slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil
kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen
om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte
budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 651 673 574 000» |
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran, og
fremmer følgende forslag:
Dette medlem fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 135 946 115 000» |
Den nordiske investeringsbank (NIB) ble opprettet
i 1975, etter avtale mellom regjeringene i de nordiske landene.
Avtalen er senere revidert i overenskomst av 23. oktober 1998. Fra
1. januar 2005 ble Estland, Latvia og Litauen medlemmer av banken. NIB
har sitt hovedkontor i Helsingfors, Finland.
Hovedtyngden av bankens virksomhet består av ordinære
investeringsutlån og garantier. NIBs ordinære utlån finansieres
på grunnlag av bankens grunnkapital. Foruten ordinære utlån og garantier
yter banken også lån til prosjektinvesteringer utenfor Norden (PIL)
og miljølån til medlemslandenes nærområder (MIL). Garantiavtalene
knyttet til grunnkapitalen, PIL og MIL innebærer at Norge er forpliktet
inntil avtalene oppheves.
Grunnkapitalen består dels av innbetalt kapital, dels
av garantikapital fra medlemslandene. I 2011 ble NIBs grunnkapital
styrket med 2 mrd. euro ved en utvidelse av medlemslandenes garantiforpliktelse overfor
banken. Norges garantiforpliktelse ble økt med 527 700 000 euro
til 1 243 659 651 euro. Finansdepartementet tilrår at Stortinget
gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2013 for Norges
andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor
en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 243 659 651
euro, jf. forslag til romertallsvedtak VII.1.
Gjennom PIL gir banken lån til å finansiere
prosjekter i land med relativt god kredittverdighet, først og fremst
i Asia, Sentral- og Øst-Europa, Latin-Amerika og Afrika. NIB rapporterer
jevnlig om engasjementene under PIL. NIB bevilger også lån til bedriftsinvesteringer
innenfor OECD-området.
Utlånsrammen for prosjektlåneordningen (PIL) er
4 000 mill. euro. Medlemslandenes garantiansvar er begrenset til
90 pst. av kredittrisikoen ved hvert lån innenfor et samlet beløp
på 1 800 mill. euro. Styret i NIB har vedtatt at banken skal dekke
eventuelle tap under PIL, opp til et beløp avsatt på et eget fond. Fondet
er bygget opp gradvis. I 2008 satte banken av 43,7 mill. euro av
overskuddet i 2007 til dette fondet.
Finansdepartementet tilrår at Stortinget gir
Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2013 for lån
fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til romertallsvedtak
VII.2.
Gjennom MIL gir NIB lån til miljøprosjekter
i medlemslandenes nærområder. Medlemslandenes nærområder omfatter
Polen, den russiske eksklaven Kaliningrad og Nordvest-Russland.
Formålet er å redusere miljøbelastningen til medlemslandene fra nærområdene.
Ordningen garanteres 100 pst. av medlemslandene. Finansdepartementet
tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille
garantier i 2013 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf.
forslag til romertallsvedtak VII.3.
Samlede avsetninger til tapsfond for miljølåneordningen
er på 45 mill. kroner, som utgjør i underkant av 10 pst. av Norges
garantiansvar for ordningen.
Den nordiske investeringsbank er et felles nordisk-baltisk
foretagende. Regler for økonomiforvaltningen i den norske statsforvaltningen
kan derfor ikke uten videre gjøres gjeldende. Forvaltningen av Norges
garantiforpliktelser under PIL-ordningen og MIL-ordningen oppfyller
ikke økonomireglementets bestemmelser om forvaltning av statlige
garantier. Dette gjelder reglene om at garantiordningen skal være
selvfinansierende og at staten skal stille som simpel kausjonist,
og videre kravene om lineær nedtrapping av garantiansvaret, pro
rata risikofordeling og valutaslag
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag. Forslag
til vedtak er ført opp under kapittel 9 Komiteens tilråding, pkt.
B Vedtak utenfor rammeområdene.
Folketrygdens utgifter inngår i budsjettet på
linje med andre utgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet
til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift)
og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar
1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser.
Folketrygdens inntekter i 2013 anslås til 267 336,7
mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift på 110 700
mill. kroner (jf. kap. 5700 post 71), arbeidsgiveravgift på 154 500
mill. kroner (jf. kap. 5700 post 72), samt enkelte mindre inntekter
på til sammen 2 136,7 mill. kroner (vederlag, gebyrer, ulike refusjoner,
dividende mv., jf. kapitlene 5701, 5704 og 5705). Utgiftene utgjør
som opplyst i avsnitt 5.1 i Gul bok, til sammen 369 335,8 mill.
kroner.
Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter
innebærer et beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2013
på 101 999,2 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens
utgifter skal skje gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning
til de store avgiftsordningene eller andre spesifiserte inntekter,
jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som dekkes ved
direkte overføringer fra staten er anslått til 16 935,1 mill. kroner
for 2013, jf. romertallsvedtak II, Folketrygden.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf.
forslag til vedtak XI under kap. 9 Komiteens tilråding.
Tabell 7.1 Oversikt over budsjettkapitler vedrørende Statens
pensjonsfond utland
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Statens pensjonsfond
utland |
| | | |
2800 | | Statens pensjonsfond
utland | 288 007 400 000 |
| 50 | Overføring til fondet | 288 007 400 000 |
| | | |
| | Sum utgifter | 288 007 400 000 |
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Statens pensjonsfond
utland |
| | | |
5800 | | Statens pensjonsfond
utland | 134 971 016 000 |
| 50 | Overføring fra fondet | 134 971 016 000 |
| | | |
| | Sum inntekter | 134 971 016 000 |
| | | |
| | Netto | 153 036 384 000 |
Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten
er summen av inntekter fra petroleumsvirksomheten fratrukket utgiftene.
Tabell 7.2 viser hvordan netto kontantstrøm framkommer i budsjettet.
Den samlede netto kontantstrømmen på 373,2 mrd. kroner overføres
fra statsbudsjettets utgiftsside (kap. 2800) til Statens pensjonsfond
utland.
Tabell 7.2. Inntekts- og utgiftskapitler på statsbudsjettet
som er grunnlag for forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens
pensjonsfond utland, post 50 Overføring til fondet
| | | (i 1 000 kr) |
| Kap. | Formål | Prop. 1 S (2012–2013) |
| | | |
| 5440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 157 400 000 |
+ | 5507 | Skatt og avgift på utvinning av petroleum | 226 500 000 |
+ | 5508 | Avgift på utslipp av CO2 i
petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen | 3 400 000 |
+ | 5685 | Aksjer i Statoil ASA | 13 887 000 |
- | 2440 | Statens direkte økonomiske engasjement
i petroleumsvirksomheten | 28 002 000 |
- | 2442 | Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen | 1 800 |
= | 2800 | Statens pensjonsfond utland | 373 185 200 |
Komiteen viser til Innst. 3 S
(2012–2013) og Innst. 9 S (2012–2013) hvor de aktuelle budsjettkapitlene
som ligger til grunn for bevilgningsforslaget på kap. 2800 er behandlet
(jf. tabell 8.2 over). Stortinget fattet vedtak om bevilgning på
disse budsjettkapitlene ved behandlingen av Innst. 3 S (2012–2013)
27. november 2012 og Innst. 9 S (2012–2013) 11. desember 2012. Vedtakene
var i tråd med regjeringens forslag. På denne bakgrunn slutter komiteen seg
til regjeringens forslag til bevilgning på kap. 2800.
Det vises til omtalen under avsnitt 7.1.
Av den samlede netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten
på 373,2 mrd. kroner anvendes 123,7 mrd. kroner til å dekke det
oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Dette beløpet foreslås
bevilget på kap. 5800 Statens pensjonsfond utland, post 50 Overføring
fra fondet. Netto avsetning til Statens pensjonsfond utland kan
dermed anslås til 249,5 mrd. kroner i 2013.
Komiteen viser til bevilgningsforslaget
for kap. 2800 post 50 over, og til at Stortinget den 27. november
2012 fattet rammevedtak for statsbudsjettet 2013, jf. Innst. 2 S
(2012–2013). Når inntekter og utgifter knyttet til petroleumsvirksomheten
holdes utenom, anslås underskuddet på statsbudsjettet 2013 til 123,7
mrd. kroner. Komiteen slutter seg til at dette beløpet
overføres fra Statens pensjonsfond utland til dekning av underskuddet
på statsbudsjettet. Forslag til bevilgning på kap. 5800 tilsvarer
regjeringens forslag.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om
å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland
(SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer
i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter
i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet
investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti:
Forslag 2
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
161 | | Næringsutvikling | |
| 90 | (Ny) Kapitalinnskudd Investeringsfond
u-land | 10 000 000 000 |
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen i budsjettet for
2013 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å
slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet
med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslippsreduserende
tiltak, og legge frem forslag om enten redusert kvotesalg eller
øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 95 | (Ny) Gjeldsslette helseforetak | 1 000 000 000 |
967 | | (Nytt) Såkornfond | |
| 90 | (Ny) Kapitalinnskudd | 600 000 000 |
1321 | | (Nytt) Veifond | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 300 000 000 000 |
1322 | | (Nytt) Jernbanefond | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 100 000 000 000 |
1323 | | (Nytt) Storbyfond | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 100 000 000 000 |
1324 | | (Nytt) Riksvei SF | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 11 600 000 000 |
1325 | | (Nytt) Jernbane SF | |
| 95 | (Ny) Kapitalinnskudd | 3 400 000 000 |
2412 | | Husbanken | |
| 95 | (Ny) Egenkapitalinnskudd Husbanken (bygging
av studentboliger) | 560 223 000 |
4162 | | Statskog SF – Forvaltning av statlig
eierskap | |
| 95 | (Ny) Avdrag på lån | 40 000 000 |
4533 | | Sametinget | |
| 95 | (Ny) Avvikling av samefolkets fond | 80 000 000 |
4540 | | Nasjonale minoriteter | |
| 95 | (Ny) Avvikling av romanifolkets fond | 88 000 000 |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 651 673 574 000 |
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen opprette et veifond
på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer på europaveiene og andre
veier av nasjonal betydning.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen opprette et jernbanefond
på 100 mrd. til bygging av sammenhengende dobbeltspor på strekningene
Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor for lange
godstog, og opprustning av andre jernbanestrekninger over hele landet.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen opprette et storbyfond på
100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo,
Stavanger, Bergen og Trondheim.
Forslag fra Høyre:
Forslag 8
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond | 1 500 000 000 |
1833 | | CO2-håndtering | |
| 95 | Kapitalinnskudd CLIMIT | 1 000 000 000 |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 20 258 985 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 95 | Egenkapital, såkornfond | 500 000 000 |
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 9
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
286 | | Forskningsfond | |
| 95 | Fondskapital | 100 000 000 000 |
1350 | | Jernbaneverket | |
| 90 | Infrastrukturfond | 50 000 000 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000 |
Forslag fra Venstre:
Forslag 10
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | | |
1326 | | InterCity AS | |
| 90 | Aksjekapital | 3 000 000 000 |
1432 | | Norsk kulturminnefond | |
| 90 | Fondskapital | 200 000 000 |
1825 | | Omlegging av energibruk og energiproduksjon | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 15 000 000 000 |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 20 504 785 000 |
2412 | | | |
| 90 | Lån fra Husbanken | 21 543 000 000 |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet | 42 800 000 000 |
2425 | | Klimatek | |
| 91 | Investeringskapital | 500 000 000 |
5999 | | Statslånemidler | |
| 90 | Lån | 135 946 115 000 |
Komiteen viser til proposisjonen
og til merknadene, og rår Stortinget til å gjøre slike
vedtak:
A. Rammeområde 20
(Finansadministrasjon mv.)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
Utgifter |
1600 | | Finansdepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 313 500 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 51 200 000 | |
| 70 | Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet
| 12 200 000 | |
| | | | |
1602 | | Finanstilsynet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 321 800 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 | |
| | | | |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring | | |
| 1 | Driftsutgifter | 330 700 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 19 300 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 28 400 000 | |
| | | | |
1608 | | Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 400 000 | |
| | | | |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 479 100 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 54 700 000 | |
| | | | |
1618 | | Skatteetaten | | |
| 1 | Driftsutgifter | 4 487 300 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 150 000 000 | |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan
overføres | 275 200 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 96 500 000 | |
| | | | |
1620 | | Statistisk sentralbyrå | | |
| 1 | Driftsutgifter | 521 600 000 | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 201 200 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 000 000 | |
| | | | |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift | | |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 18 500 000 000 | |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 670 000 000 | |
| | | | |
1634 | | Statens innkrevingssentral | | |
| 1 | Driftsutgifter | 278 100 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 16 100 000 | |
| | | | |
1638 | | Kjøp av klimakvoter | | |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | 8 700 000 | |
| 21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 630 000 000 | |
| | | | |
1645 | | Statens finansfond | | |
| 70 | Tilskudd til drift | 10 600 000 | |
| | | | |
1650 | | Statsgjeld, renter mv. | | |
| 1 | Driftsutgifter | 36 700 000 | |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 12 800 200 000 | |
| | Totale utgifter | | 42 331 500 000 |
Inntekter |
4600 | | Finansdepartementet | | |
| 2 | Diverse refusjoner | 2 000 000 | |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 7 400 000 | |
| | | | |
4602 | | Finanstilsynet | | |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 | |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr | 500 000 | |
| | | | |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | | |
| 1 | Økonomitjenester | 44 900 000 | |
| | | | |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | | |
| | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 000 | |
| 2 | Andre inntekter | 2 400 000 | |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 | |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 100 000 | |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 32 100 000 | |
| 85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering | 5 000 000 | |
| | | | |
4618 | | Skatteetaten | | |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 75 000 000 | |
| 2 | Andre inntekter | 6 600 000 | |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 23 000 000 | |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 500 000 | |
| | | | |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | | |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 | |
| 2 | Oppdragsinntekter | 201 200 000 | |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 | |
| | | | |
4634 | | Statens innkrevingssentral | | |
| 2 | Refusjoner | 35 700 000 | |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse
for utdanning | 240 000 000 | |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. | 1 300 000 000 | |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 | |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 200 000 000 | |
| | | | |
4638 | | Salg av klimakvoter | | |
| 1 | Salgsinntekter | 345 000 000 | |
| | | | |
5491 | | Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift | | |
| 30 | Avskrivninger | 827 170 000 | |
| | | | |
5603 | | Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift | | |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 105 864 000 | |
| | | | |
5605 | | Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer | | |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank | 1 002 200 000 | |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk
valuta | 300 000 | |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 097 200 000 | |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 30 000 000 | |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 201 700 000 | |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv. | 3 265 800 000 | |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 400 000 | |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 38 700 000 | |
| 89 | Garantiprovisjon | 45 400 000 | |
| | Totale inntekter | | 9 238 834 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2013 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
| |
kap. 1600 post 21 | kap. 4600 post 2 |
kap. 1602 post 1 | kap. 4602 post 3 |
kap. 1605 post 1 | kap. 4605 post 1 |
kap. 1610 post 1 | kap. 4610 postene 1 og 4 |
kap. 1618 post 1 | kap. 4618 post 2 |
kap. 1634 post 1 | kap. 4634 post 2 |
2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet
på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk
sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan
regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.
III
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at:
1. Finansdepartementet
i 2013 kan overskride bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter,
post 1 Driftsutgifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader
og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter.
2. Finansdepartementet i 2013 kan overskride
bevilgningen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp,
generell ordning, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg
av klimakvoter som er regnskapsført på kap. 4638 Salg av klimakvoter,
post 2 Salg av innkjøpte kvoter.
IV
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2013 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
| | | |
1602 | | Finanstilsynet | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 10 mill. kroner |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 40 mill. kroner |
1618 | | Skatteetaten | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 30 mill. kroner |
1634 | | Statens innkrevingssentral | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold | 5 mill. kroner |
V
Kjøp av klimakvoter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2013 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene
innenfor en samlet ramme på 1 000 mill. kroner for gamle og nye
forpliktelser under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp,
generell ordning.
VI
Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2013 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt
i Prop. 1 S (2012–2013) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større
IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2013 kan gi garantier for:
1. grunnkapitalen til
Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro.
2. lån fra Den nordiske investeringsbank
vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme
for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.
3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank
innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar
som ikke må overstige 63 500 000 euro.
VIII
Fullmakt til fortsatt bobehandling
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for
2013 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens
krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger,
men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
25,2 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap.
1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618
Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.
IX
Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer
i tidligere års statsregnskap
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2013 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene
og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper,
ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet
i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill.
kroner.
X
Nettobudsjetteringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Finansdepartementet
i 2013 kan:
1. trekke direkte utgifter
i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende
inntektsføres under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 2 Andre
inntekter.
2. nettoføre som utgiftsreduksjon under
kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgifter
og liknende der skatteetaten framleier lokaler.
XI
Stortinget samtykker i at statstilskudd
til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis
med 101 999 153 000 kroner, hvorav 16 935 100 000 kroner gis til
dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten,
jf. § 23-10 tredje ledd.
B. Vedtak utenfor rammeområdene
a. Statens pensjonsfond utland
På statsbudsjettet for 2013 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
| | | | |
Utgifter |
2800 | | Statens pensjonsfond utland | | |
| 50 | Overføring til fondet | 373 185 200 000 | |
| | Totale utgifter | | 373 185 200 000 |
| | | | |
Inntekter |
5800 | | Statens pensjonsfond utland | | |
| 50 | Overføring fra fondet | 123 663 327 000 | |
| | Totale inntekter | | 123 663 327 000 |
b. Lånetransaksjoner mv.
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges
under:
Kap. | Post | Formål | Kroner | Kroner |
| | | | |
Utgifter |
100 | | Utenriksdepartementet | | |
| 90 | Lån til norske borgere i utlandet som
ikke er sjømenn | 360 000 | |
| | | | |
161 | | Næringsutvikling | | |
| 95 | NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer
i utviklingsland | 897 500 000 | |
| | | | |
614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | |
| 90 | Utlån, overslagsbevilgning | 21 000 000 000 | |
| | | | |
732 | | Regionale helseforetak | | |
| 91 | Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning | 1 500 000 | |
| | | | |
1651 | | Statsgjeld, avdrag og innløsning | | |
| 98 | Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 66 544 000 000 | |
| | | | |
1825 | | Energiomlegging og utvikling av energi-
og klimateknologi | | |
| 95 | Kapitalinnskudd | 10 000 000 000 | |
| | | | |
2410 | | Statens lånekasse for utdanning | | |
| 90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning | 20 230 643 000 | |
| | | | |
2412 | | Husbanken | | |
| 90 | Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning | 19 543 000 000 | |
| | | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 90 | Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning | 42 550 000 000 | |
| | | | |
2426 | | SIVA SF | | |
| 90 | Lån, overslagsbevilgning | 140 000 000 | |
| 95 | Egenkapital | 250 000 000 | |
| | | | |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | | |
| 90 | Utlån | 28 500 000 000 | |
| | Totale utgifter | | 209 657 003 000 |
| | | | |
Inntekter |
3100 | | Utenriksdepartementet | | |
| 90 | Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet | 318 000 | |
3287 | | Forskningsinstitutter og andre tiltak | | |
| 91 | Fondskapital – Ludvig Holbergs minnefond | 200 000 000 | |
| | | | |
3614 | | Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse | | |
| 90 | Tilbakebetaling av lån | 9 000 000 000 | |
| | | | |
3732 | | Regionale helseforetak | | |
| 90 | Avdrag på investeringslån tom. 2007 | 689 000 000 | |
| | | | |
3950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | |
| 96 | Salg av aksjer | 25 000 000 | |
| | | | |
4023 | | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet
FoU | | |
| 90 | Tilbakebetaling lån fra Nofima | 4 284 000 | |
| | | | |
4162 | | Statskog SF – Forvaltning av statlig
eierskap | | |
| 90 | Avdrag på lån | 50 000 000 | |
| | | | |
4312 | | Oslo Lufthavn AS | | |
| 90 | Avdrag på lån | 444 400 000 | |
| | | | |
4322 | | Svinesundsforbindelsen AS | | |
| 90 | Avdrag på lån | 25 000 000 | |
4432 | | Norsk kulturminnefond | | |
| 90 | Fondskapital | 1 400 000 000 | |
| | | | |
4600 | | Finansdepartementet | | |
| 95 | Fondskapital | 206 700 000 | |
| | | | |
5310 | | Statens lånekasse for utdanning | | |
| 90 | Redusert lån og rentegjeld | 8 015 109 000 | |
| 93 | Omgjøring av studielån til stipend | 2 945 883 000 | |
| | | | |
5312 | | Husbanken | | |
| 90 | Avdrag | 9 999 000 000 | |
| | | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 42 400 000 000 | |
| 91 | Tilbakeført kapital, såkornfond | 10 000 000 | |
| | | | |
5326 | | SIVA SF | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 220 000 000 | |
| | | | |
5329 | | Eksportkreditt Norge AS | | |
| 90 | Avdrag på utestående fordringer | 3 300 000 000 | |
| | | | |
5341 | | Avdrag på utestående fordringer | | |
| 95 | Avdrag på lån til andre stater | 200 000 | |
| 98 | Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner | 6 000 000 000 | |
| | | | |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | |
| 91 | Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen | 100 000 | |
| | | | |
5999 | | Statslånemidler | | |
| 90 | Lån | 124 722 009 000 | |
| | Totale inntekter | | 209 657 003 000 |
II
Forskudd på rammetilskudd
Stortinget samtykker i at Kommunal-
og regionaldepartementet i statsbudsjettet for 2013 kan utgiftsføre
uten bevilgning:
1. inntil 350 mill.
kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd
på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2014 til kommuner.
2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på
rammetilskudd for 2014 til fylkeskommuner.
III
Husbankens låneramme
Stortinget samtykker i at Husbanken
i 2013 kan gi tilsagn om lån for 20 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt
i 2013 og senere år.
IV
Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakter)
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2013 kan foreta utbetalinger til Garanti-instituttet
for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for
utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående
likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt
og gammelt trekk på trekkfullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill.
kroner. Utbetalinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460
Garanti-instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg.
trekkfullmakt – byggelånsgarantiordning.
V
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2013 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer,
for å opprettholde statens eierandel gjennom deltakelse i egenkapitalutvidelser
i henholdsvis Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmakten
er begrenset til emisjoner på inntil 10 prosent av aksjekapitalen
og hvor verdien av statens andel av emisjonen ikke overstiger 3
mrd. kroner.
2. overskride bevilgningen under kap. 2429
Eksportkreditt Norge AS, post 90 Utlån, til utbetaling av lån under
den statlige eksportfinansieringsordningen, men slik at utlån i
2013 ikke overstiger 60 mrd. kroner.
VI
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings-
og handelsdepartementet i 2013 kan utgiftsføre kjøp av aksjer i Norsk
Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig
eierskap, post 96 Aksjer. Fullmakten gjelder for kjøp som gir staten
en eierandel på opp til 39,9 prosent.
VII
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i
2013 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksdepartementet,
post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved
behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av
norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller
og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand.
VIII
Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Olje-
og energidepartementet i 2013 kan utgiftsføre uten bevilgning utlån
til Norpipe Oil AS på inntil 25 mill. kroner under kap. 2440 Statens
direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, post 90
Lån til Norpipe Oil AS.
IX
Finansdepartementet får fullmakt
til å ta opp nye langsiktige statslån i 2013 til eit beløp av 100 000 mill.
kroner.
X
Finansdepartementet får fullmakt
til å ha uteståande kortsiktige marknadslån til eit beløp av 250 000 mill.
kroner i 2013.
XI
Finansdepartementet får fullmakt
i 2013 til å ta imot innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og
statlege fond, og frå institusjonar som ved særlege høve kan bli
pålagde å plassere likviditet som kontolån til staten.
XII
Finansdepartementet får fullmakt
til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar i 2013.
Oslo, i finanskomiteen, den 6. desember 2012
|
Ketil Solvik-Olsen |
|
fung. leder og ordfører |