(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
| | | |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 299 639 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 198 344 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 44 845 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 20 500 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 550 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 12 400 000 |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 20 000 000 |
901 | | Styret for det industrielle rettsvern | 235 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 235 400 000 |
902 | | Justervesenet | 116 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 114 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 300 000 |
903 | | Norsk akkreditering | 35 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 35 500 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene | 573 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 314 800 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan
overføres | 258 500 000 |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | 258 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 184 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 73 800 000 |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 30 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 19 700 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 10 700 000 |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 600 000 000 |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning | 1 600 000 000 |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | 358 150 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 358 150 000 |
913 | | Standardisering | 28 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 28 000 000 |
914 | | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 4 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 500 000 |
922 | | Romvirksomhet | 751 200 000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 53 300 000 |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA) | 146 400 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 306 900 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | 35 400 000 |
| 73 | EUs romprogrammer | 195 700 000 |
| 74 | Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres | 13 500 000 |
924 | | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 100 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 100 000 000 |
929 | | Norsk Designråd | 38 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 38 000 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 372 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 359 000 000 |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 000 |
| 71 | Tilskudd | 2 100 000 |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | 25 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 700 000 |
953 | | Kings Bay AS | 27 500 000 |
| 70 | Tilskudd | 27 500 000 |
960 | | Raufoss ASA | 8 200 000 |
| 71 | Refusjon for miljøtiltak | 8 200 000 |
|
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
| | | |
1550 | | Konkurransetilsynet | 95 959 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 85 998 000 |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 9 961 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2421 | | Innovasjon Norge | 1 527 400 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 233 200 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 338 500 000 |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres | 401 200 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan
overføres | 285 000 000 |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres | 5 200 000 |
| 76 | Miljøteknologi, kan overføres | 260 300 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond
| 4 000 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | 110 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 110 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
| | | |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -130 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 130 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 597 948 000 |
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
| | | |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 145 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 145 000 |
3901 | | Styret for det industrielle rettsvern | 56 500 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 000 000 |
| 7 | Inntekter knyttet til NPI | 5 000 000 |
| 8 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 44 500 000 |
3902 | | Justervesenet | 79 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 65 100 000 |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 12 000 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 300 000 |
3903 | | Norsk akkreditering | 28 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 28 400 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene | 553 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 468 000 000 |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter | 30 000 000 |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen
| 55 000 000 |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | 73 800 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 29 400 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 44 400 000 |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 700 000 |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer | 200 000 |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 500 000 |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | 207 800 000 |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR | 144 000 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 12 000 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 5 000 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 41 000 000 |
| 6 | Overtredelsesgebyrer | 5 800 000 |
3914 | | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 500 000 |
| 1 | Gebyrer | 500 000 |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning | 11 112 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 2 112 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA | 9 000 000 |
4550 | | Konkurransetilsynet | 1 980 000 |
| 4 | Klagegebyr | 1 980 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 60 900 000 |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 |
| 70 | Låneprovisjoner | 55 900 000 |
5329 | | Eksportkreditt Norge AS | 25 000 000 |
| 70 | Gebyrer m.m . | 25 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 11 300 000 |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 10 700 000 |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| 600 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
| | | |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | 100 000 |
| 80 | Renter | 100 000 |
5629 | | Renter fra Eksportkreditt Norge AS | 1 020 000 000 |
| 80 | Renter | 1 020 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 2 130 637 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 9 | 4 467 311 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene 1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 5, 7 og 8 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 910 post 1 | kap. 3910 post 3 |
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
2. overskride bevilgningen under kap. 960
Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme
på 124 mill. kroner.
V
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. utgifts-/inntektsføre
ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans
ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap.
3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning,
Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
3. utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning valutakursgevinst
og valutakurstap i eksportfinansieringsordningen under kap. 2429
Eksportkreditt Norge AS, post 89 Agio, og kap. 5329 Eksportkreditt
Norge AS, post 89 Disagio.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 100,0 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 27,11 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å
delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen
ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel
ikke overstige 49,08 mill. euro.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi:
1. Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner
for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total
ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 178 mill. kroner.
2. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 135 000 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning
og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal
finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported
Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i
balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
3. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke
overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens
grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer
som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
4. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
5. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på
20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter
i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
IX
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en
ramme på 500 mill. kroner.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme
på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt
til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportfinansieringsordningens
formål uten en øvre ramme.
XI
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil
190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
Andre fullmakter
XII
Fullmakt om såkornfond
opprettet mellom 1997
og 2000
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet
for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000,
å:
1. konvertere hele eller
deler av statens ansvarlieg lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige
lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.
XIII
Fullmakter vedrørende Norsk
Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye
selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XIV
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
XV
Endring i statlige eierposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. selge aksjene i SAS
AB i forbindelse med en industriell løsning.
2. selge aksjene i Secora AS eller fusjonere
selskapet med en industriell aktør.
3. redusere eierskapet i Entra Eiendom
AS ned mot 33,4 prosent i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering
av selskapet.
4. redusere eierskapet i Cermaq ASA ned
mot 34 prosent gjennom utvanning som del av en industriell løsning.
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 1550 post 23 | Kap. 4550 post 4 |
Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012
er netto utgiftsramme for rammeområde 9 satt til kr 4 466 311 000.
Dette er kr 1 000 000 lavere enn regjeringens forslag i Prop. 1
S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at høy sysselsetting og lav ledighet er blant de viktigste indikatorene
for å måle resultatene av næringspolitikken. I en tid hvor store
deler av Europa opplever stagnasjon og massearbeidsledighet har
Norge gjennom en sterk petroleumssektor, trygg økonomisk styring
og politisk retningsvalg fått rekordmange i arbeid. Siden 2005 er
det skapt om lag 340 000 nye arbeidsplasser i Norge – to av tre
i privat sektor. I første halvår 2012 ble det startet i underkant
av 14 000 nye aksjeselskaper i Norge, en økning på 76 pst. fra året
før. Dette er gode indikatorer på den vekstkraften og konkurransekraften
som er i norsk næringsliv.
Flertallet merker seg at perioden
2005–2012 fremstår som en av de mest aktive vekstperiodene i norsk
næringsliv. Flertallet mener utsiktene for 2012 fortsatt
legger et viktig grunnlag for fortsatt høy vekst og lav ledighet.
En sterk satsing på forskning, teknologiutvikling, etablering av
et egen ordning for langsiktige kraftkontrakter til industrielle
formål, en egen CO2-kompensasjonsordning, en mer robust eksportfinansierings
ordning, et tydelig forenklingsmål og vilje til å gjennomføre betydelige
forenklinger for næringslivet er en rekke elementer som vitner om
en aktiv næringspolitikk og en politisk handlekraft som legger til
rette for vekst og utvikling i norsk næringsliv. Flertallet vil også
peke på betydningen av regjeringens gode evne til trygg økonomisk
styring av landet, hvor hensynet til konkurranseutsatt og eksportrettet næringsliv
har stått i fokus.
Flertallet viser til at dette
ble underbygget da Verdensbanken i oktober 2012 kåret Norge til verdens
sjette beste land å drive næring i. Selv om flere bedrifter nå merker
internasjonale konjunktursvingninger, har norsk næringsliv gjennom
flere år med internasjonal krise opprettholdt en sterk posisjon.
Antall bedrifter som vokser og hadde god inntjening økte i 2011
med nesten 50 pst.
Flertallet konstaterer at norsk
næringsliv på mange områder er ledende innen miljøteknologi, miljøvennlig
produksjon og produktivitet. Flertallet viser til
at dette har styrket bedriftenes konkurransekraft. Flertallet mener
strenge miljøkrav kombinert med offentlige støtteordninger, relevant
forskning og en sterk omstillingsevne har bidratt til dette. Flertallet vil
i den forbindelse peke på at det i Meld. St. 21 (2011–2012) er lagt
opp til en nasjonal satsing på fortsatt teknologiutvikling som grunnlag
for å styrke bedriftene i tida framover. Satsingen har som mål å
redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien
gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Flertallet vil
videre vise til at Miljøteknologiprogrammet i Innovasjon Norge er
vel mottatt i næringslivet og har gitt gode resultater. Flertallet vil
også peke på den omfattende forskningsinnsats som gjøres på dette
området, blant annet gjennom Forskningssenter for miljøvennlig energi
(EME).
Flertallet bygger sin næringspolitikk
på at folk skal ha reell trygghet for jobb, egen økonomi og gode
velferdstjenester. Flertallet mener trygge arbeidstakere
er de som yter best. Et høykompetent, omstillingsdyktig, godt organisert
og anstendig arbeidsliv er et konkurransefortrinn som gjør at norske
arbeidstakere er blant de som skaper mest per arbeidstime i hele
verden. Derfor er den norske samfunnsmodellen med sterke og ansvarlige
fagforeninger, organiserte arbeidsgivere og en engasjert stat viktig
for vekst og stabilitet i norsk næringsliv. Flertallet vil
med dette som utgangspunkt sikre og utvikle nye arbeidsplasser og
sørge for trygg økonomisk styring av landet.
Flertallet viser til at den store
andelen av norske bedrifter er små og mellomstore bedrifter. Flertallet mener
at regjeringen på en god måte følger opp Strategien for små og mellomstore bedrifter
over statsbudsjettet for 2013. I strategien ble det lansert 64 tiltak
som skal bedre hverdagen for små bedrifter. Enkelte tiltak er allerede gjennomført,
mens andre krever mer oppfølging før de iverksettes. Flertallet vil
understreke betydningen av at strategien følges opp og ser det som
riktig at regjeringen prioriterer å tilrettelegge for at bedriftene
skal bruke mindre tid på administrative oppgaver, slik at bedriftene kan
benytte mer tid på drift av virksomheten sin. Flertallet noterer
seg med tilfredshet at regjeringen er i rute med å nå målet om å
redusere næringslivets administrative kostnader som følge av lovpålagte
krav med 10 mrd. kroner, innen utgangen av 2015. Flere viktige forenklingstiltak
er gjennomført eller vedtatt, og samlet sett nærmer besparelsene
for næringslivet seg nå 3 mrd. kroner.
Flertallet viser til at revisjonsplikten
for småbedrifter er fjernet, kravet til aksjekapital for små- og
mellomstore selskap er redusert, og det er innført krav om elektronisk
faktura. I tillegg er flere viktige forenklingstiltak under gjennomføring,
som Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver (EDAG), E-skattekort, og
Digitalisert bedriftsetablering gjennom Altinn.no. Flertallet viser
til at det også er foreslått endringer i aksjeloven, verdipapirhandelloven, regnskapsloven,
bokføringsloven, samt endringer gjennom samordning og forenkling
av sentrale skjema i Altinn for innberetning av lønn, regnskaps-
og statistikkrapportering.
Flertallet viser til behovet
for å styrke den elektroniske kommunikasjonen mellom myndigheter
og bedrifter, og mener Altinn i et slikt tilfelle er ett av de viktigste
tiltakene. Flertallet ser det som svært viktig at
Altinn skal tilby stabile og robuste løsninger, og ser det som positivt
at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner ekstra til Altinn
i statsbudsjettet for 2013. Flertallet mener dette
er en viktig satsing fra regjeringens side slik at Altinn kan forbedres som
forenklingsredskap.
Flertallet understreker betydningen
av å ha et velfungerende virkemiddelapparat som Innovasjon Norge,
GIEK og Eksportkreditt Norge AS, og viser til at disse har blitt
styrket i takt med de utfordringene bl.a. finanskrisen har gitt
norsk næringsliv.
Flertallet viser til at Innovasjon
Norge er et av regjeringens viktigste virkemidler for å fremme verdiskapende
næringsutvikling i hele landet. Flertallet vil derfor
understreke betydningen av den styrkingen som regjeringen foreslår
i statsbudsjettet for 2013 som gir Innovasjon Norge mulighet til
å opprettholde, styrke og videreutvikle selskapets tjenester og
programmer rettet mot norske bedrifter. Flertallet mener satsing
på innovasjon i næringslivet er viktig for å bidra til fortsatt
lav arbeidsledighet og høy verdiskaping fremover. Flertallet ser
det som særdeles viktig at regjeringen følger opp Meld. St. 22 (2011–2012)
Verktøy for vekst, med satsinger over neste års budsjett. Det satses
bl.a. på å opprette en Invest in Norway-funksjon, som skal sikre
at henvendelser fra utenlandske aktører som ønsker å investere i
Norge blir håndtert på en profesjonell måte, en ny innretning av
Innovasjon Norges landsdekkende etablerertilskuddsordning og en
styrking av selskapets satsing på internasjonalisering.
Flertallet er svært tilfreds
med at SIVA styrkes i budsjettet for 2013. Etter flertallets mening
er SIVA et svært viktig virkemiddel for fortsatt vekst i norsk næringsliv. Flertallet ser det
som viktig at SIVA har styrke slik at selskapet på en god måte kan
bidra til å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
og etableringer. Flertallet har merket seg at SIVA er
en ettertraktet medspiller i komplekse industrielle eiendomsprosjekter
og er derfor meget tilfreds med at disse mulighetene nå forbedres. Flertallet mener
videre det er viktig at SIVA på eiendomssiden har som mål å senke
barrierer for etablering av lønnsom næringsvirksomhet i områder
og innen bransjer der privat finansiering er vanskelig tilgjengelig.
Selskapet tar initiativ og risiko og medvirker slik til at andre investorer
engasjerer seg i prosjektene. Flertallet er tilfreds
med at SIVA skal ha mulighet til å gå inn i større prosjekter, og
ser det som positivt at regjeringen foreslår å styrke selskapet med
250 mill. kroner i budsjettforslaget for 2013 for å legge til rette
for dette.
Flertallet viser til at reiseliv
er en av verdens raskest voksende næringer, og ser det som viktig at
Norge kan ta sin del av den internasjonale veksten. Flertallet ser
det som positivt at regjeringen fører en spesielt aktiv politikk
overfor reiselivsnæringen, som en av fem satsingsområder. Flertallet viser
til reiselivsstrategien «Destinasjon Norge», som ble lansert våren 2012
og har tre hovedmål:
Mål 1: Økt verdiskaping
og produktivitet i reiselivsnæringen.
Mål 2: Økt bærekraftig verdiskaping i reiselivet i
distrikts-Norge gjennom flere lønnsomme bedrifter og flere helårs
arbeidsplasser.
Mål 3: Flere kvalitativt gode opplevelser
som tiltrekker seg betalingsvillige gjester.
Flertallet ser det som viktig
at strategien nå følges opp med en kraftig økning av bevilgningen
over statsbudsjettet i 2013, og støtter dette.
Flertallet merker seg med tilfredshet
at regjeringen har økt satsingen på reiselivsnæringen kraftig, og
tredoblet reiselivsbevilgningene siden 2005. Med den betydelige
summen som settes av til restrukturering av landets destinasjonsselskaper,
legges det til rette for økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen,
noe flertallet ser på som svært positivt. Flertallet er
opptatt av at en bedre struktur på destinasjonsselskapene vil bidra
til å få mer ut av disse midlene og dermed styrke næringen og arbeidsplasser
over hele landet.
Flertallet viser til at maritim
sektor er Norges største eksportnæring etter olje og gass, og at regjeringen
også har utpekt maritim næring som et næringspolitisk satsingsområde. Flertallet ser
det som viktig at regjeringen arbeider aktivt for at norske maritime
selskaper skal ha likeverdige markedsforhold og rammebetingelser
utenfor Norges grenser, bl.a. gjennom å påvirke utforming av internasjonale
regelverk gjennom FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO). Flertallet merker
seg at regjeringen i neste års budsjett foreslår å videreføre tilskuddsordningen for
sysselsetting av sjøfolk, en ordning som er viktig for å opprettholde
norsk praktisk maritim kompetanse på norske skip.
Flertallet er også tilfreds med
at satsingen på maritim forskning videreføres, og merker seg at MAROFF-programmet
under Norges forskningsråd er regjeringens viktigste virkemiddel
for å stimulere til maritim forskning. Flertallet er derfor
tilfreds med at regjeringen bl.a. setter av 130,1 mill. kroner til
dette programmet på neste års budsjett og at næringens innspill
til en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi, «Maritim
21», også skal følges opp videre, bl.a. ved å legge til rette for
demonstrasjonsprosjekter som innebærer fullskala testing av teknologi som
fortsatt er på forskningsstadiet. Flertallet merker
seg videre at det også satses på verdiskaping i maritim sektor gjennom
Innovasjon Norge.
I 2007 ble den maritime strategien «Stø kurs» lansert,
med en visjon om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon
og levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. Flertallet viser
til at Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en bred prosess
med å evaluere den maritime strategien.
Flertallet har merket seg at
oppmerksomheten om mineralressursene har tiltatt de senere årene. Flertallet viser
til at regjeringen presenterer tre viktige tiltak for å løfte mineralnæringen
i budsjettet for 2013: Et professorat i mineralteknikk ved NTNU,
økt innsats for mineralkartlegging i Sør-Norge og styrking av Direktoratet
for mineralforvaltning. Flertallet viser til at 100
mill. kroner allerede er satt av til kartlegging av mineraler i
Nord-Norge (MINN) over en fireårs periode. Programmet har nå pågått
i to år. Flertallet viser til at oppmerksomheten
om dette har gjort at interessen for leting etter mineralressurser
har økt. Flertallet mener det derfor er særdeles
viktig å fortsette arbeidet med å styrke kartleggingsinnsatsen i
Sør-Norge, slik regjeringen nå foreslår. Flertallet er
opptatt av at kunnskapen og forskningen om mineralressursene som
et viktig fag- og forvaltningsområde styrkes. Flertallet mener
derfor etableringen av et eget professorat og en styrking av Direktoratet
for mineralforvaltning nå var viktig. Flertallet viser
til at regjeringen vil legge fram en mineralstrategi, noe som er
viktig for å stake ut sentrale rammebetingelser for næringen, og
bidra til at mineralressursene i større grad kan bli til arbeidsplasser
og verdiskaping rundt om i landet, og imøteser at dette viktige
arbeidet ferdigstilles.
Flertallet viser til at regjeringen
i 2012 har lansert FoU-strategier for bioteknologi og nanoteknologi,
og merker seg at strategiene følges opp med satsinger på neste års
budsjett. Flertallet viser til at dette er teknologiområder
med et stort potensial for innovasjon og næringsutvikling, og ser
det derfor som positivt at regjeringen har næringsrettet forskning
innen disse områdene høyt på dagsorden.
Flertallet merker seg videre
at regjeringen i tillegg prioriterer virkemidler som retter seg
mot bredden av norsk næringsliv, og at styrkingen av BIA-programmet
er et eksempel på dette. Styrkingen av BIA – programmet gjennom Norges
forskningsråd fører til at det kan åpnes for en betydelig utlysning
av midler i 2013. Flertallet merker seg at BIA er
et etterspurt virkemiddel som skal bidra til størst mulig verdiskaping
i norsk næringsliv gjennom forskningsbasert innovasjon i bedrifter,
og støtter at disse prosjektene skal ha høy næringspolitisk prioritet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at en effektiv bruk av samfunnets ressurser er et sentralt element
i regjeringens politikk. Konkurranse skal være et virkemiddel for
å nå målet om god og rimelig vare- og tjenesteproduksjon i privat og
offentlig sektor, men konkurranse er ikke et mål i seg selv.
Flertallet merker seg at offentlig
sektor kjøper varer og tjenester for i underkant av 400 mrd. kroner
per år. Regelverket for offentlige innkjøp har stor samfunnsmessig
betydning, og er viktig for å sikre at alle leverandører får lik
mulighet til å konkurrerer om offentlige kontrakter, og for å sikre
at det offentlige gjennomfører gode kjøp til riktig pris.
Etterlevelse av regelverket skal også sikre
at innkjøpere ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell
utforming, at det tas hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen,
og at sosial dumping motarbeides. Regelverket skal også bidra til
å forebygge korrupsjon.
Flertallet er kjent med at mange
mener regelverket er komplisert og byråkratisk, og ser det derfor
som positivt at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som
skal gjennomgå det særnorske regelverket om offentlige anskaffelser.
Målet er å forenkle og forbedre dagens regler. Flertallet merker
seg at det også skal vurderes om vi fortsatt skal ha et særnorsk
regelverk på anskaffelsesområdet. Det vises i den forbindelse til
at det norske regelverket for offentlige innkjøp i stor grad bygger
på EUs regler, og at det også i EU arbeides med å forenkle anskaffelsesreglene
som gjelder for Norge og alle EUs medlemsstater på grunn av EØS-avtalen.
Flertallet vil peke på at man
gjennom offentlige innkjøp kan stimulere til innovasjon i næringslivet
gjennom samarbeid med leverandører, for eksempel i form av offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter. Flertallet er også opptatt
av at man utnytter handlingsrommet som ligger i regelverket for
å innrette offentlige innkjøp slik at de i større grad resulterer
i innovative løsninger og dermed bidra til økt verdiskaping i næringslivet,
bedre tjenester til innbyggerne og innsparing for det offentlige.
Blant annet vil det som følge av økt fremtidig ressursbehov innenfor
helsesektoren være behov for produktivitetsforbedringer og innovasjoner
som næringslivet kan bidra til å løse. Flertallet har merket
seg at Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet vil utarbeide en strategi for innovasjon i
offentlige innkjøp, og ser dette som et viktig arbeid det stilles
høye forventninger til.
Flertallet viser til at ideelle
organisasjoner er en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor
i produksjon av helse- og sosialtjenester. Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen og ideell sektor har inngått
en samarbeidsavtale om leveranser av helse- og sosialtjenester,
som skal bidra til å utvikle nye og fremtidsrettede tilbud. Et viktig
tiltak i avtalen er å etablere en møteplass der regjeringen og ideelle
organisasjoner kan drøfte sentrale prinsipielle spørsmål og rammebetingelser.
Flertallet viser til at det ble
innført nye håndhevelsesregler for offentlige anskaffelser fra 1. juni
2012. Flertallet viser til at de nye reglene blant
annet innebærer at domstolen fremover skal kunne annullere kontrakter
som inngås i strid med anskaffelsesregelverket, og at kompetansen
til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser
flyttes fra KOFA til domstolene. KOFA blir igjen et rent rådgivende organ. Flertallet viser
videre til at det har vært forslag ute på høring om endringer i
forskrift for KOFA. Flertallet har forventninger
til at endringene skal bidra til økt effektivitet i saksbehandlingen
samtidig som kvaliteten på nemndas avgjørelser opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at regjeringens forslag til budsjett ikke i tilstrekkelig grad tar
inn over seg de utfordringer som en står overfor innenfor en fremtidsrettet
og offensiv næringspolitikk for å kunne møte fremtidens utfordringer.
Selv om Norge har kommet seg relativt godt gjennom den pågående
finanskrisen som nå rammer våre viktigste handelspartnere med stor
styrke, er det et faktum at denne krisen også påvirker norsk næringsliv
negativt selv om dette skjer i langt mindre omfang enn det som er
tilfelle i EU og USA. Tilbakemeldinger fra næringslivet viser pessimisme
hva gjelder troen på vekst i bedriftenes omsetning og økonomisk
vekst. Dette gjelder særlig for den eksportrettede delen av norsk
næringsliv, og til tross for at Norge er i en helt annen situasjon
enn andre europeiske land grunnet våre naturgitte forhold med stor
olje- og gassaktivitet og store fond bygget opp over tid som gjør
det lettere å iverksette tiltak dersom det skulle være nødvendig.
Det er imidlertid et faktum at nasjonens viktigste verktøy for å
møte de fremtidige økonomiske utfordringene er bedriftene selv.
Dette innebærer at deres konkurranseevne vil være helt avgjørende
for hvordan de vil kunne møte utfordringene. Regjeringen ser ut
til å ha gått tom for ideer hva gjelder å fremme en ny og en mer
fremtidsrettet næringspolitikk. Det snakkes om forenkling i offentlig
sektor og en mer effektiv saksbehandling, men resultatene ser ut
til å la vente på seg. Det som imidlertid virkelig viser igjen er
den store økningen vi har i lønnskostnader og dermed budsjettene
til offentlig sektor, og særlig innenfor den statlige delen. Det
kan virke som om den rød-grønne regjeringen har som målsetting å
ha en så stor offentlig sektor som mulig uten å skjele til hva som
er det reelle behovet og om man kan gjøre ting mer effektivt og
på en annen måte enn det som er tilfelle i dag. Det er illevarslende
at i en tid der en får stadig nye teknologiske hjelpemidler som
effektiviserer en rekke prosesser og som gjør at tidsbruken på mange områder
går ned, øker likevel byråkratiet og offentlig sektor. Disse
medlemmer mener dette ikke kan fortsette all den tid at
dette må betales av skattebetalerne. Regjeringen er nødt til å ha
et helt annet fokus på konkurranseutsetting og effektivisering enn
det man nå har dersom en skal kunne klare å opprettholde den helt
nødvendige konkurransekraften for norske bedrifter. Dersom en skal
kunne klare å få dette til, må det totale skatte- og avgiftstrykket
reduseres. Det kan virke som om regjeringen er litt for fornøyd
med seg selv og nå nærmest går på «autopilot» hva gjelder næringspolitikken.
En ser lite igjen av de vyer og visjoner som en stadig vekk hører nærings-
og handelsministeren uttale hva gjelder forenklinger og modernisering
i regjeringens forslag til budsjett for nærings- og handelsdepartementet.
Dersom en holder det tidligere vedtatte unntaket for revisjonsplikt
og endringer i kravet til aksjekapital (ikke forenklingstiltak)
utenom, så er det nesten ikke mulig å finne noen forenklingsforslag
innenfor dette departementets område. Disse medlemmer mener
det nå er på høy tid at en sørger for en mer effektiv og fremtidsrettet
drift også i departementene. Det kan ikke være slik at det er fornuftig
å stille krav om omstillinger og innsparinger innenfor mange områder
uten å sette tilsvarende krav til seg selv. Både innenfor nærings-
og handelsdepartementets, landbruks- og matdepartementets og fiskeri- og
kystdepartementets driftsbudsjetter er det betydelig rom for effektivisering
etter at en i en årrekke har øket bevilgningene på dette feltet betydelig. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til den betydelige
økning i antallet ansatte i eierskapsavdelingen som ble vedtatt
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 som en følge av oppfølgingen
av behandlingen av eierskapsmeldingen i Stortinget. Fremskrittspartiet mener
at det er fullt ut mulig å bruke dagens ressurser, både innen dette
og øvrige eierdepartementer, på å utføre sitt eierskap på en langt
mer effektiv måte. Fremskrittspartiet legger inn en effektivisering
av departementenes drift slik at en får en slankere og mer effektiv
departementsadministrasjon der de pengene man har til rådighet i
langt større grad skal kunne nyttes til utadrettet næringsvirksomhet
og redusert saksbehandlingstid for brukerne. Det er ikke slik at det
er en sammenheng mellom flere ansatte og kortere saksbehandlingstid.
Det er på høy tid at man ser på andre og mer rasjonelle arbeidsprosesser.
Det er viktig at man bruker ressursene best mulig. Fremskrittspartiet
vil videre påpeke at det er svært høy kompetanse knyttet til departementenes
arbeidsstyrke.
Når det gjelder de lovnader som er gitt knyttet
til det videre forenklingsarbeidet i staten så følges dette, etter disse
medlemmers mening, ikke godt nok opp. Det er ikke tilstrekkelig
bare å opprette en internettside der en kan få råd og innspill,
dersom dette ikke følges opp i praksis. Disse medlemmer har,
sammen med resten av en samlet opposisjon, i år fremmet en rekke forslag
til hvordan en konkret kan foreta forenklinger som vil slå positivt
ut for næringslivet. Dette er tiltak som endring av oppbevaringsplikten
for regnskapsdokumenter, stadige skjemaer og opplysninger i stort
monn, både til skatteetaten og SSB. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn
ved hvor lang tid det tar å komme opp med en forbedret Altinn II-løsning
slik at mer kan samkjøres og innrapporteringen gjøres enklere. Det
er viktig at dette arbeidet intensiveres av hensyn til brukerne
av systemet. Disse medlemmer har merket seg den bevilgningsøkningen
som regjeringen foreslår i budsjettproposisjonen, men er tvilende
til om dette er tilstrekkelig for å kunne få løst de utfordringer
en står overfor. Disse medlemmer finner også grunn
til å påpeke at det ikke alltid er tilstrekkelig og bare øke på
med nye og større bevilgninger dersom man ikke har full kontroll
på hva man ønsker å forbedre og hvorfor. Det er også svært viktig
og til stadighet å foreta en evaluering over hva man har gjort og
om man har de rette verktøy å jobbe med.
Ett av de områdene som virkelig har virket positivt
de senere år er ordningen som kalles «Ungt Entreprenørskap». Dette
gjelder unge mennesker fulle av pågangsmot og gode ideer som de
ønsker å få satt ut i livet. Fremskrittspartiet er av den formening
at det bør satses betydelig mer på dette feltet enn det regjeringen
legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett. Det man investerer
i på dette området er noe man kommer til å høste av i et betydelig
omfang på et senere tidspunkt. Det dreier seg om unge mennesker
som får se hva som skal til for å kunne starte en bedrift og hvordan
en kan skape verdier i fremtiden. Dette er en måte å hjelpe frem
fremtidige grundere som ønsker å skape noe. Regjeringen foreslår
kun en liten justering i budsjettet for 2013 sett i forhold til
statsbudsjettet for 2012. I forbindelse med statsbudsjettet for
2012 ble det bevilget 12 mill. kroner til dette svært viktige området,
mens det nå foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at nytten av den lærdommen prosjektet Ungt
Entreprenørskap gir disse ungdommene bringer de med seg videre i livet
som en viktig erfaring.
Når det gjelder det statlige virkemiddelapparatet knyttet
til å skape fremtidige bedrifter og arbeidsplasser, ser det ut som
om man fra regjeringens side bare vil kjøre videre på det samme sporet,
enten det har en positiv effekt eller ikke. I forbindelse med stortingsbehandlingen
av evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet kunne
man helt klart slå fast at det regjeringen ønsket var mer av det
samme og svært lite nye tanker. Det var knyttet svært store forventninger
til denne evalueringen og hvilke endringer en kunne se for seg for
å klare å optimalisere bruken av de midlene det offentlige stiller
til rådighet. Mange ble svært skuffet over det som kom i meldingen
og hvor lite fremtidsrettet denne var. Det ble mer å kjøre videre
på samme sporet som man har gjort de siste årene. Det brukes svært
mange milliarder kroner innenfor de rammer som disponeres til en
del definerte områder. Det kan på mange måter virke som at Innovasjon
Norge fortsatt skal være mer et politisk verktøy enn et innovasjonsverktøy.
Dette kommer tydelig til syne når man går inn og ser på hvilke bindinger
som ligger til hvilke ordninger. Det er viktig at man i større grad
enn det som gjøres i dag legger vekt på selve ideen og dennes mulighet
til å kunne kommersialiseres eller utvikles, i stedet for å legge
så stor vekt på bostedsadresse, kjønn, hvilken type virksomhet osv.
Det bør ikke være slik at du som gründer må flytte til en nabokommune,
eller enda lenger unna ditt opprinnelige bosted, for å kunne få
tak i investeringsmidler dersom en har en god og kommersialiserbar
idé, men ikke tilgang på tilstrekkelig kapital. Det er særlig i
denne tidlige fasen at mange nettopp har behov for hjelp med blant
annet å kunne få på plass tilstrekkelig med økonomiske midler i
en tidlig innovasjonsfase. I denne sammenheng er det viktig at myndighetene
kan stille opp med risikokapital og såkornkapital. Det er dessverre
slik at alle de såkornfondene som i dag er operative nærmest er gått
tomme for kapital, og kan således ikke ta inn nye prosjekter i sin
portefølje. Regjeringen foreslår at Investinor tilføres ny kapital,
men følger ikke opp såkornfondene i tilstrekkelig grad. Fremskrittspartiet
foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2013 at det tilføres
ny såkornkapital tilsvarende 600 000 000 kroner til disse fondene.
Dersom norsk næringsliv skal kunne klare å være
konkurransedyktig i fremtiden, er det helt avgjørende at det blir
satset betydelig innenfor forskning og utvikling. Dette gjelder
innenfor alle nivå av forskningsfeltet. For bedriftene er det viktig
å kunne få på plass bedre ordninger innenfor Skattefunn og ikke
minst en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det både lønnsomt og mulig
å kunne drive mer med forskning og utvikling. Når det gjelder Skattefunn-ordningen
er det viktig at man både endrer taket for timebruken og selve timeprisen.
Det dreier seg i stor grad om å få bruke litt mer av sine egne midler til
å kunne videreutvikle produkter og tjenester for å kunne møte en
fremtidig konkurranse i stedet for å måtte sende hele beløpet inn
til staten som skatt eller avgift, for så igjen måtte søke om statlige
midler til innovasjon og utvikling. Skattefunn og BIA-ordningen
er meget gode og robuste ordninger som er lite byråkratiske og meget
effektive. Fremskrittspartiet følger dette opp i sitt alternative
budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til BIA samt at man
fremmer forslag om en forbedret Skattefunn-ordning.
Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i forslaget til budsjett for 2013 velger
å videreføre gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting
av sjøfolk etter de samme kriterier som gjelder for inneværende
år. Dette medfører at de rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon
tilsvarende summen som er innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes
av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift om forvaltning
av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt
av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering
om rapporteringsrutiner og maler. Dette fremkommer av proposisjonen.
I regjeringens forslag til budsjett for 2013 foreslås det å avsette
1 600 mill. kroner til dette formålet. Dette er det samme beløpet
i kroner som en foreslo i budsjettet for 2012. Dersom en tar med den
årlige lønns- og prisveksten i samfunnet, vil dette innebære en
reell nedgang i bevilgningen til sysselsettingen av sjøfolk. Regjeringen
skriver selv i proposisjonen at grunnen til dette er at man ønsker
å begrense veksten innenfor dette området. Disse medlemmer vil
videre påpeke at de rederier som er en del av ordningen også må
delta i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle
rederier må betale inn et beløp per ansatt til et kompetansefond
under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Det beløp som betales
inn er 500 kroner per ansatt. Disse midlene fordeles til flere formål
som er redegjort for i proposisjonen. Regjeringen skriver selv i
budsjettproposisjonen at de legger til grunn at ca. 11 000 sjøfolk
vil omfattes av ordningen i 2013. Det er dette som danner grunnlaget
for bevilgningen på 1 600 mill. kroner. Det knytter seg stor usikkerhet
til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting
av sjøfolk da dette vil være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene
og ikke minst det antallet sjøfolk som blir omfattet av den. Disse
medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til grunn
for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt ikke
har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen gjeldende fra
1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet
gjennomført for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter
under refusjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til
at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene dette gjelder
all den tid disse opererer i et internasjonalt marked der mange
av de land vi konkurrerer med har betydelig bedre ordninger enn
det vi nå har i Norge. Mens man fra norsk side har valgt denne ordningen
med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner, har
flere av de land vi konkurrerer med valgt en modell med en ren nettolønnsordning.
Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et
refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner, og som ikke har
vært justert siden 2008, mens andre opererer med en ren nettolønn,
medfører dette tapt konkurransekraft for de norske rederiene. Disse
medlemmer mener det nå må iverksettes et arbeid som har
som siktemål å lovfeste en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk
slik at en er sikret en bedre konkurranseevne overfor de land vi
konkurrerer med og samtidig gir næringen en større forutsigbarhet
og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de faktiske utgiftene
en har på lik linje med våre konkurrenter. Inntil man får vedtatt
en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk må
man sørge for at det refusjonstaket som i dag er gjeldende innenfor
dette feltet blir lønns- og prisjustert slik at man opprettholder det
faktiske nivået en hadde på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli 2008. Disse
medlemmer er av den mening at det bør jobbes internasjonalt for
å avskaffe denne formen for næringssubsidier, men inntil det kan
oppnås enighet på dette området bør også Norge ha en ordning som
er konkurransedyktig av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse
medlemmer vil i den sammenheng vise til representantforslag
Dokument 8:9 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig
nettolønnsordning for sjøfolk. Dette forslaget ble ikke vedtatt
av Stortinget. Disse medlemmer vil likevel be regjeringen
i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet,
fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk som faller inn under
kriteriene for dagens refusjonstak ordning på 198 000 kroner.
Disse medlemmer mener at regjeringen
i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 må
legge frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette
blir justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet
sted siden gjeldende refusjonstak ble fastsatt med virkning fra
1. juli 2008 til og med lønnsoppgjørene våren 2013, frem til at
en fullverdig nettolønnsordning er kommet på plass.
Disse medlemmer mener
det er grunn til å forvente betydelige utfordringer innenfor reiselivssektoren
i årene som kommer. Dette vil komme som en naturlig konsekvens av
den negative økonomiske utviklingen vi ser i en rekke europeiske
land. Dette er land som vi har et betydelig antall turister fra.
Norge er et land med et høyt lønns- og kostnadsnivå som gjør at
det er dyrt å feriere i Norge. Når vi så ser at konkurransen om å
få de tilreisende til å komme blir stadig sterkere er det viktig
at man sørger for å intensivere arbeidet med å gjøre Norge både
kjent og attraktivt for potensielle reisende. Fremskrittspartiet
mener at det er et behov for å bruke mer penger på markedsføring
av Norge som reiselivsmål enn det regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag,
og foreslår dette i sitt alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette i seg
selv ikke er tilstrekkelig for å kunne møte den fremtidige konkurransen
på dette feltet og har på denne bakgrunn fremmet en rekke forslag
på reiselivsfeltet. Dette er forslag som at det bør utarbeides en
egen reiselivsmelding, en egen samferdselsstrategi for norsk reiseliv
– jf. Dokument 8:85 (2011–2012) – der en tar for seg en rekke rom
for forbedringer innen gjennomgående bagasjehåndtering, ruteopplysninger,
digital reiseplanlegger m.m. Disse medlemmer vil
påpeke at det er de turister som har relativt god økonomi som er
de som bør være målgruppen for mye av den satsingen som må gjøres
på dette feltet grunnet vårt høye kostnadsnivå. I tillegg kommer
selvfølgelig den innenlandske turismen der det vil være opp til
den frie konkurranse aktørene imellom å tiltrekke seg disse turistene.
Den statlige medvirkningen knyttet til markedsføring må utelukkende
være å selge Norge som reisemål. Så må det være enkeltbedrifter
og destinasjoner som må kjempe seg imellom for å få dem til et spesielt
reisemål i Norge.
Norsk næringsliv består i all hovedsak av små
og mellomstore bedrifter som har kommet til som en følge av at en
grunder har stor tro og pågangsmot for å kunne realisere sin idé
og derigjennom skape nye arbeidsplasser og derigjennom økt verdiskaping
og sysselsetting. Dette er ofte bedrifter som har et aktivt eierskap
der også eier er nødt til å bidra i produksjonen for at bedriften skal
kunne gå med overskudd. Det er nettopp denne typen bedrifter som
virkelig rammes av et skjemavelde og krav til innrapporteringer
som er så stort at det truer bedriftenes eksistens. Fremskrittspartiet
mener at de små og mellomstore bedriftene i dette landet er så viktige
at man ønsker utarbeidet en egen stortingsmelding om dette feltet
for nettopp å kunne diskutere hvordan vi som Storting kan bidra
til å gjøre hverdagen enklere for denne typen bedrifter. I tillegg
til dette har en samlet opposisjon fremmet en rekke forskjellige
forslag gjennom hele 2012 for nettopp å bidra til at SMB-bedriftene
skal få en betydelig bedre og enklere hverdag. Det er her arbeidsplassene
i hovedsak skapes og derigjennom de verdier som skal kunne brukes
til å sikre velferden.
Disse medlemmer er
bekymret over hvordan statens eierskapspolitikk blir oppfattet i
de forskjellige investormiljøer innenlands og utenlands etter alle
de saker som har versert i mediene i 2012. Dette dreier seg ikke
bare om statens utbyttepolitikk og krav til lederlønninger og bonusordninger,
men i aller høyeste grad om øvrige styringssignaler og utnevnelse
av styrerepresentanter til de enkelte selskaper. Disse medlemmer mener
at flere av de saker som er avdekket, særlig knyttet til oppnevnelse
av enkelte styremedlemmer og utnevnelse av direktør i ENTRA, stiller
eierskapsutøvelsen i et svært underlig lys. Selv om det muligens
ikke er gjort noe som strider mot regelverket så har disse sakene
skadet omdømme til eierskapsutøvelsen. Disse medlemmer vil
minne om at i svært mange av de selskap som staten har et direkte eierskap
i, er det en rekke andre aksjonærer som også har krav på at sine
interesser blir ivaretatt og ikke bare statens. Det er viktig at
regjeringen nå foretar en egen gjennomgang knyttet til særlig utnevnelser
av medlemmer til styrer og bedriftsforsamlinger slik at man kan
komme bort ifra de rene partihensyn når styrer skal oppnevnes.
Disse medlemmer mener
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 synliggjør
en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring
til arbeid og innsats.
Disse medlemmer vil ikke fremme
forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av
totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener de
viktigste utfordringene for den generelle næringspolitikken er:
Stagnerende konkurranseevne
i deler av norsk næringsliv.
Et lite norsk eiermiljø og en merkbar kapitaltørke.
Manglende satsing på innovasjon, spesielt næringsrettet
forskning.
Disse medlemmers hovedprioriteringer
er:
Bedre skatte- og
avgiftspolitikk, forenklinger i skjemaveldet og investeringer i
infrastruktur.
Styrke norske eiermiljø ved å gjøre det
mer attraktivt å investere i norske bedrifter.
Styre offentlige midler mot tiltakene som
har sterkest innovasjonseffekt.
Høyres næringspolitiske prioriteringer |
En ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til å styrke
konkurranse- og innovasjonsevnen. Økt satsing på forskning, infrastruktur
og vekstskapende skattelettelser. | |
Lån til såkornkapitalfond, tapsavsetning 125 mill. kroner | 500 mill. kr |
Innovasjon Norge, styrking av landsdekkende innovasjonslåneordninger
med 200 mill.
kroner låneramme | 67 mill. kr |
Innovasjon Norge, økte etablerertilskudd | 13 mill. kr |
Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon møbel» | 10 mill. kr |
BIA - Forskningsrådet, satsing på næringsrettet, brukerstyrt
forskning og innovasjon | 50 mill. kr |
Ungt Entreprenørskap | 5 mill. kr |
Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn | 40 mill. kr |
Omstillingstiltak / lokal næringsutvikling | 150 mill. kr |
Styrke NCE-programmet, oppstart GCE | 60 mill. kr |
Konkurransetilsynet | 10 mill. kr |
Utvikling av OPI-veileder pluss rådgivning | 15 mill. kr |
Miljøteknologi | 25 mill. kr |
Utrede oppstart av innovasjonsbørs | 20 mill. kr |
Reduserte gebyrer, Brønnøysundregistrene | 30 mill. kr |
Reduserte gebyrer på maritime personellsertifikater | 12 mill. kr |
Oppsyn i statsallmenninger – til fjellstyrene | 5 mill. kr |
Støtte til organisasjoner m.m. (dyrevelferd) | 0,6 mill. kr |
Disse medlemmer mener gode generelle vilkår
for næringsvirksomhet er viktig for Norges konkurransekraft. Høyre
er opptatt av å holde orden i økonomien og investere for fremtiden ved
å satse på forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende
skattelettelser. Høyre vil sørge for bedre infrastruktur gjennom
økte investeringer som sikrer flere, bedre og tryggere veier. Dette
vil styrke grunnlaget for verdiskaping i hele landet. Samtidig knyttes
samfunn bedre sammen, noe som gir nye muligheter for arbeidstakere
og bedrifter. I tillegg ønsker Høyre å legge til rette for at norsk
næringsliv gjennom å forbedre omstillingsevnen og øke produktiviteten
kan skape fremtidens trygge arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen
i alle landets små og større bedrifter. Det norske velferdssamfunnet
er tuftet på prinsippet at man må skape før man kan dele. Derfor
er det viktig å arbeide for at norsk næringsliv kan skape gode verdier
og trygge arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener den rød-grønne regjeringen
heller ikke i statsbudsjettet for 2013 har en klar strategi for
hvordan fremtidens verdier skal skapes. Dette svekker bærekraften
i vår velferd. Norge er på vei mot et veiskille, hvor vår velferdspolitikk
i fremtiden bare kan opprettholdes dersom de skattebetalende bedriftene,
arbeidstakerne og inntektsbringende næringer styrkes. Disse
medlemmer finner grunn til bekymring når Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO) mener
«dette er et budsjett til forvitring, ikke til vekst» og
at «med investeringstørke i fastlandsøkonomien, trenger norske bedrifter
insentiver til å investere og vokse, ikke at pengene går med til utgiftsvekst
i offentlig sektor».
Disse medlemmer viser til at
det for Høyre er avgjørende at vi i dag må ta grep for å øke skatteinntektene,
både fra fastlandsøkonomien og fra petroleumsnæringen, slik at vi
baker kaken større. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er i mangelen av en strategi for å skape trygghet gjennom
kunnskap og konkurransekraft at regjeringen Stoltenberg først og
fremst svikter i statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer mener
at det er et behov for å øke satsingen på kunnskap, infrastruktur
og bedre rammebetingelser for bedriftene. Dette vil bedre vår konkurransekraft
i internasjonale markeder preget av uro. Disse medlemmer viser
til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst.
2 S (2012–2013).
Disse medlemmer viser til regjeringspartienes
påstand om at det er skapt 330 000 nye arbeidsplasser i Norge siden
2005 og at 2 av 3 av disse nye arbeidsplassene er kommet i privat sektor.
Kildene til disse tallene er nasjonalregnskapet og den registerbaserte
sysselsettingsstatistikken. I regjeringspartienes tolkning av statistikken
og bruken av begrepet «privat sektor» inkluderes offentlig eide
foretak som er såkalt markedsrettet. For eksempel vil statlige og kommunale
foretak som har virksomhet i et anbudsmarked kunne bli definert
som «privat sektor». Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene ved et pennestrøk har definert kommunale hjemmehjelpstjenester
og renovasjonsforetak som forretningsenheter i privat sektor. Statistikken
inkluderer også Innovasjon Norge, Husbanken, Posten, NSB m.m. Regjeringspartienes
bruk av statistikken tegner derfor et galt bilde av situasjonen.
Disse medlemmer viser
til at norske bedrifter hvert år må bruke store ressurser på å etterleve offentlige
krav og regler. Nærings- og handelsdepartementet har anslått at
bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av
slike krav beløper seg til rundt 54 mrd. kroner årlig. Dette svekker
næringslivets konkurransekraft. En reduksjon av administrative kostnader
vil frigjøre ressurser til viktig verdiskaping. Stadig strengere
regler og omfattende kontroll dreper også nye initiativ. EU og de fleste
europeiske land har satt seg høye ambisjoner for reduksjon i bedriftenes
administrative kostnader knyttet til offentlig pålagte krav og regler.
Norge kan ikke være dårligere og det haster med reformarbeidet.
Flere undersøkelser viser at ansattes medeierskap
i bedrifter har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø og konkurranseevne.
Av den grunn har mange land utformet regelverk og skatteregler som
tilrettelegger for og motiverer ansatte til å kjøpe aksjer i egen
bedrift. For Høyre er maktspredning og selveierdemokrati viktige
verdier. Å legge til rette for at flere medarbeidere også kan bli
medeiere er en videreføring av denne linjen. Høyre vil stimulere slikt
medeierskap betydelig sterkere enn det gjøres i Norge i dag, og
vi vil øke skattefritaket for kjøp av rabatterte aksjer i bedriften
hvor man arbeider.
Høyre vil trappe ned den særegne formuesskatten.
Det er spesielt viktig å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital,
fordi norske eiere får en ulempe sammenlignet med utenlandske eiere. Formuesskatten
innebærer at den effektive skatten på kapitalavkastning i Norge
er svært høy for enkelte typer investeringer.
Eiendel/aktivum | Effektiv
skattesats uten
formuesskatt | Effektiv
skattesats med
formuesskatt |
Bankinnskudd | 56 pst. | 113 pst. |
Aksjer (i en bedrift) | 56 pst. | 113 pst. |
Kilde: OECD-rapporten «Tax Reform in Norway
– a Focus on Capital Taxation»
Mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter.
Etablerte bedrifter satser i økende grad på fornyelse gjennom å
utvikle kompetanse og ny teknologi. Det høye kostnadsnivået i Norge
gjør at vi må øke produktiviteten og legge til rette for nødvendig
omstilling. Vi må finne nye produkter, utvikle ny teknologi og forbedre
prosessene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre mener regjeringen i for liten grad satser på kunnskap og forskning.
Det er ved å sørge for mer kunnskap og forskning at Høyre mener
vi vil trygge fremtiden. Særlig mener disse medlemmer at
budsjettet ikke satser nok på den næringsrettede forskningen, som
er så viktig for å sikre vår konkurransekraft. Uten en god konkurransekraft skapes
utrygghet for jobber, bedrifter og verdier. Dette er ikke første
gang regjeringen fremmer forslag som viser at den ikke forstår hvor
viktig forskning er for Norges fremtid.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil gjenopprette forskningsfondet og trappe opp bevilgningene
til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning. Disse medlemmer vil
prioritere økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, forskning,
infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Skal vi
trygge velferden i årene som kommer, må vi skape mer, ikke skatte
mer.
Disse medlemmer ønsker at Innovasjon Norge
utarbeider en guide for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, slik
at pengene som brukes på offentlige anskaffelser kan få større innovasjonseffekt.
Landsdekkende ordninger har øverste prioritet for Høyre. Derfor
vil vi øke bevilgningene til:
Den landsdekkende
innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.
Det landsdekkende etablerertilskuddet i
Innovasjon Norge.
Såkornfond. Tre nye, mindre fond plassert
i universitetsbyer.
NCE-/Arena-programmet, og forberede oppstart av
et Global Centres of Expertise-program.
Styrke Skattefunn-ordningen, blant annet
ved å gjeninnføre tilskudd for ulønnet forskningsinnsats i Skattefunn-ordningen.
I Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) kan prosjekter
fra ulike områder, initiert av de deltagende bedriftene, konkurrere
om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og
verdiskapingspotensial. Dette programmet er svært etterspurt og
har høy innovasjonseffekt.
Det er ofte vanskelig å skaffe kapital for gründere
og oppstartsbedrifter. I dag møter man et «kapital-gap» når den
offentlige støtten tar slutt. Høyre vil utrede opprettelsen av en
form for lavterskel innovasjonsbørs, slik at man enklere kan koble
privat sparekapital sammen med kapitalsøkende innovasjonsbedrifter.
Det vil også styrke det norske eierskapet.
Disse medlemmer viser
til at norsk økonomi er avhengig av velfungerende markeder med god og
virksom konkurranse. Det gir bedre utnyttelse av ressursene, og
dermed mer velferd til alle. Konkurransetilsynet er konkurransens
vokter, og skal sørge for at ingen aktører i markedet får fordeler
på bekostning av konkurrenter og fellesskap. Høyre mener dette er
viktig med et tilsyn som er fremst i verden på kompetanse, og ønsker
derfor å øke bevilgningen for blant annet å kunne øke forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer vil
understreke at handel gir økonomisk vekst. At vi deltar i det internasjonale
varebyttet er en av årsakene til den velstanden vi har i dag. Handel
er også en varig vei ut av fattigdom for utviklingsland. Derfor
vinner alle land på økt internasjonal handel.
Disse medlemmer mener rød-grønn
handelspolitikk er en studie i selvmotsigelser. I WTO sitter Norge
i to forhandlingsutvalg. Det ene er G10, der Norge arbeider for
strenge handelsrestriksjoner på landbruksvarer. Det andre er «Friends
of Fish», der Norge arbeider for en betraktelig reduksjon av fiskerisubsidier
og friere handel med matvarer. Norge importerer mat for rundt 30
mrd. kroner årlig, og eksporterer mat for rundt 50 mrd. kroner årlig.
Som netto eksportør av mat tjener Norge på økt handel med matvarer.
Høyre vil arbeide for friere verdenshandel og vil utvide utviklingslandenes
adgang til å eksportere varer til Norge. Derfor vil Høyre redusere
de mange handelshindre som eksisterer i dag. Først og fremst ønsker
vi å bevilge bistandsmidler til å styrke mulighetene for god veterinær-
og kvalitetskontroll hos produsenter i de minst utviklede landene,
slik at man får en større mulighet til å selge sine eksportprodukter i
nye markeder. På sikt vil Høyre utvide GSP-ordningen, slik at flere
mellominntektsland får bedret markedsadgang til Norge. Regjeringen foreslår
å øke tollen på en del ost og kjøtt fra 1. januar 2013. Høyre ønsker
å reversere denne tolløkningen for å sikre forbrukerne et godt utvalg
i butikkene og styrke matindustriens konkurransekraft.
Disse medlemmer viser
til at arbeidsplassene i den maritime næringen er spredt over hele
landet og sysselsetter over 100 000 mennesker, hvorav 25 000 er
sjøfolk. Halvparten av disse er offiserer. Høyres mål er en levedyktig
skipsfartsnæring som både bidrar til verdiskaping langs kysten og
gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien.
Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det
attraktivt å være lokalisert i Norge.
Den maritime næringen er i stadig større grad kunnskapsbasert.
Det er en enorm teknologiutvikling i skipsfarten. For eksempel bygges
det stadig flere spesialskip der teknologi som dynamisk posisjonering
gir nye muligheter. Utviklingen gjør at det stilles også stadig
strengere krav til helse, miljø og sikkerhet. Kravet om kompetanse
blir merkbart både for sjøfolk, rederier og utdanningsinstitusjoner.
Kompetanseheving blir nøkkelen for å sikre en fremtid for skipsfarten,
og Høyre vil legge til rette for at maritim utdanning skal lønne
seg og at kvaliteten på maritim utdanning heves.
Disse medlemmer viser
til at norsk industri er svært konkurranseutsatt, og således særlig berørt
av den økonomiske uro som råder internasjonalt. Disse medlemmer viser
til at Høyre er opptatt av at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser,
og vi vil beskatte smart slik at vi også i fremtiden sikrer skatteinntekter.
Disse medlemmer viser til at
vårt kostnadsnivå ligger vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere,
noe som betyr at det må satses annerledes for å gi Norge konkurransefortrinn. Disse
medlemmer vil særlig styrke industriens konkurransekraft
gjennom å senke formuesskatten og en forbedring av avskrivningssatsene.
Disse medlemmer mener
små og mellomstore bedrifter er en ryggrad i norsk næringsliv. Disse
medlemmer viser til at det er en rekke konkrete forslag
som kunne gjort livet enklere for disse bedriftene, som for eksempel forslagene
som ble presentert i Dokument 8:110 (2011–2012). Høyres forslag
ble imidlertid avvist av regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen ved flere anledninger i 2012 har vist dårlig
håndtering av det statlige eierskapet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for
velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette
for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke
verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser
og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap,
innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende
arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet
og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom
konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene
i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet.
Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best
mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste
ressurs, menneskene.
Dette medlem peker på at det
i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en
utfordring for å sikre langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengig
av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet
i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter for å styrke verdiskapingen.
Dette medlem mener at regjeringens
budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige
vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer
når det gjelder finansiering av fremtidig velferd.
Dette medlem mener at langsiktig,
privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv
er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter
medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som
svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte
i bedriften. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter
i familiebedriftene, dersom driften føres videre i minst 10 år.
Samtidig vet dette medlem at mange små- og mellomstore
bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke lærlingetilskuddet med 50 mill. kroner,
slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.
Dette medlem mener at regjeringens
budsjettforslag preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene
og satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med
i alt 90 mill. kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel med
786 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Kristelig Folkeparti styrker dessuten oppfølgingsarbeidet
av sykefraværet i sitt alternative budsjett, og gir selvstendig
næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie –
og omsorgspenger ved graviditet og fødsel.
Dette medlem peker på at Norge
nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på
60-tallet. Allikevel avvirkes det kun 11 millioner kubikkmeter skog
i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette
medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene
for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Det betyr at
det må satses mer på infrastruktur og veier, dette gjelder blant
annet skogsbilveger, kaier og jernbaneterminaler. Kristelig Folkeparti
foreslår derfor, i sitt alternative budsjett, 25 mill. kroner til
verdiskapningstiltak i skogbruket.
Dette medlem mener det må etableres
en ny ordning for globalt ledende norske klynger: Global Centres
of Expertise (GCE), samtidig som de eksisterende klyngeprogrammene
Arena og NCE videreføres. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å sette av 20
mill. kroner til etablering av Global Centres of Expertise.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å sette maksimalt
refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen til innslagspunktet
for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte
sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir
innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2012–2013) og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og
handelsdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 198 344 | 197 844 (-500) | 178 510 (-19 834) | 188 344 (-10 000) | 198 344 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 845 | 44 345 (-500) | 44 845 (0) | 44 845 (0) | 44 845 (0) |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt
Entreprenørskap | 12 400 | 12 400 (0) | 20 000 (+7 600) | 17 400 (+5 000) | 12 400 (0) |
902 | | Justervesenet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 100 | 114 100 (0) | 100 000 (-14 100) | 114 100 (0) | 114 100 (0) |
903 | | Norsk akkreditering | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 35 500 | 35 500 (0) | 31 950 (-3 550) | 35 500 (0) | 35 500 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 314 800 | 314 800 (0) | 299 060 (-15 740) | 314 800 (0) | 314 800 (0) |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | | | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 600 000 | 1 600 000 (0) | 1 663 000 (+63 000) | 1 120 000 (-480 000) | 1 063 000 (-537 000) |
928 | | FoU-prosjekter i næringslivets regi | | | | | |
| 71 | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats,
kan overføres | 0 | 0 (0) | 40 000 (+40 000) | 0 (0) | 0 (0) |
928 | | Skattefunn | | | | | |
| 71 | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40 000) | 0 (0) |
929 | | Norsk Designråd | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 38 000 | 38 000 (0) | 19 000 (-19 000) | 38 000 (0) | 38 000 (0) |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | | | | | |
| 71 | Tilskudd | 2 100 | 2 100 (0) | 4 000 (+1 900) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 700 | 25 700 (0) | 15 000 (-10 700) | 18 700 (-7 000) | 25 700 (0) |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 998 | 85 998 (0) | 89 998 (+4 000) | 95 998 (+10 000) | 85 998 (0) |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond | 233 200 | 233 200 (0) | 233 200 (0) | 473 200 (+240 000) | 283 200 (+50 000) |
| 51 | Såkornfond for kapital til nyinvesteringer | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 20 000 (+20 000) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 125 000 (+125 000) | 0 (0) |
| 70 | Bedriftsutvikling og
administrasjon | 338 500 | 338 500 (0) | 288 000 (-50 500) | 308 500 (-30 000) | 338 500 (0) |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer | 401 200 | 401 200 (0) | 401 200 (0) | 461 200 (+60 000) | 426 200 (+25 000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 285 000 | 285 000 (0) | 255 000 (-30 000) | 300 000 (+15 000) | 305 000 (+20 000) |
| 74 | Oppstart program for
styrket privat eierskap | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 20 000 (+20 000) | 0 (0) |
| 74 | Økt reiselivssatsing | 0 | 0 (0) | 30 000 (+30 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | Miljøteknologi | 260 300 | 260 300 (0) | 310 300 (+50 000) | 285 300 (+25 000) | 260 300 (0) |
| | Sum utgifter | 6 597 948 | 6 596 948 (-1
000) | 6 641 024 (+43
076) | 6 610 948 (+13
000) | 6 175 948 (-422
000) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele
tusen kroner) |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 468 000 | 468 000 (0) | 468 000 (0) | 438 000 (-30 000) | 468 000 (0) |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | | |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 12 000 | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 0 (-12 000) | 12 000 (0) |
| | Sum inntekter | 2 130 637 | 2 130 637 (0) | 2 130 637 (0) | 2 088 637 (-42
000) | 2 130 637 (0) |
| | Sum netto | 4 467 311 | 4 466 311 (-1
000) | 4 510 387 (+43
076) | 4 522 311 (+55
000) | 4 045 311 (-422
000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013)
hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 299 639 000 på kap.
900 og kr 145 000 på kap. 3900.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den bekymring
mange i næringslivet nå viser knyttet til den nedgangen vi nå ser
i antallet industriarbeidsplasser. Dette skjer som en konsekvens
av manglende lønnsomhet ved å produsere i Norge sett i forhold til
det det vil koste å produsere i en del andre land som har betydelig
lavere arbeidskostnader enn vi har i Norge. Et slikt skille vil
det alltid være mellom norske arbeidskostnader og de aller fleste
andre land grunnet vår velferdsoppbygging og høye levestandard.
Det man i Norge imidlertid kan konkurrere på, er de naturgitte fordelene
vi har knyttet til olje- og gassområdet, vannkraft og en relativt
høyt utdannet befolkning. Det handler med andre ord om å kunne utnytte
de fortrinn man måtte ha på en best mulig måte. Disse medlemmer er
av den mening at dersom vi skal forhindre en ytterligere nedbygging
av norsk industri må man sørge for å legge forholdene bedre til
rette for norsk næringsliv enn det som er tilfelle i dag. Det dreier
seg om å forbedre Skattefunn-ordningen og BIA (Brukerstyrt InnovasjonsArena)
slik at bedriftene kan drive en utstrakt forskning og utvikling
innen egen bedrift, for derigjennom å kunne forbedre sine produkter og
produksjonsprosesser for bedre å kunne møte fremtiden. Det er på
de teknologiske løsningene og effektive produksjonsprosesser vi
kan konkurrere med lavkostland, ikke på lønninger. Man må videre
fjerne formuesskatten på arbeidende kapital slik at en viser at
man ønsker å satse på det lokale og norske eierskapet i et lengre
perspektiv der en ikke blir straffet dersom man er norsk eier, kontra
utlendinger som ikke betaler formuesskatt. Vi ser dessverre også
svært ulike signaler fra regjeringen når det gjelder det å kunne
ta i bruk norsk gass i Norge. Det er i den forbindelse grunn til
å vise til det manglende engasjement for å legge forholdene til
rette for Alcoa i Finnmark. Vi ser også nå meget faretruende signaler
knyttet til at den finanskrisen vi ser i Europa etter all sannsynlighet
på en eller annen måte også vil ramme norske bedrifter. Disse medlemmer mener
det er på høy tid å diskutere rammevilkårene for norsk industri
i fremtiden i et bredere perspektiv enn det vi gjør gjennom å behandle
enkeltsaker. Det er heller ikke holdbart at en i stedet for å legge
forholdene til rette i forkant før en eventuell krise oppstår, i
stedet velger å komme med såkalte redningspakker i ettertid.
Disse medlemmer har gitt sin
tilslutning til disse pakkene som har vært fremmet da dette har vært
helt nødvendig, og tror nok at dette også vil bli nødvendig i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at tiden nå er inne
for å ta en bredere diskusjon i Stortinget om fremtidens rammevilkår for
norsk industri og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet
av 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at regjeringen med fordel kunne stilt enda
klarere og sterkere forventninger til selskaper der staten er dominerende
eier.
Dette medlem mener det er nødvendig
å rette et kritisk søkelys på de statlig eide selskapene når det
gjelder utøvelsen av samfunnsansvar og miljøhensyn. Dette
medlem mener at regjeringen ikke utnytter det rommet som
lovverket gir til aktiv eierstyring av heleide og deleide statlige
selskaper. Dette medlem forventer at selskaper der
staten er hel- eller deleier, skal pålegges rapporteringskrav som
går ut over de lovpålagte. Dette for på den måten å forplikte selskapene
til å prioritere arbeidet med samfunnsansvar og miljøhensyn enda
sterkere.
Dette medlem viser til at oljesandutvinning
er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene
er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser
en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler
om at selskapet er på vei ut av oljesand.
Dette medlem mener det er galt
at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær,
satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti
har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som
majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende
organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesand-aktiviteter
i Canada.
Det foreslås bevilget kr 198 344 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringens prioriterte
oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen
for næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at
administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige
effektiviseringsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 19 834 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er rom for effektivisering av offentlig administrasjon
og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013), der Høyre foreslo å redusere
bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 44 845 000 på post
21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
noterer seg med tilfredshet at regjeringen er i rute med å nå målet om
å redusere næringslivets administrative kostnader som følge av lovpålagte
krav med 10 mrd. kroner, innen utgangen av 2015. Flere viktige forenklingstiltak
er gjennomført eller vedtatt, og samlet sett nærmer besparelsene
for næringslivet seg nå 3 mrd. kroner.
Flertallet viser til at revisjonsplikten
for småbedrifter er fjernet, kravet til aksjekapital for små og
mellomstore selskap er redusert, og det er innført krav om elektronisk
faktura. I tillegg er flere viktige forenklingstiltak under gjennomføring,
som Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver (EDAG), E-skattekort, og
Digitalisert bedriftsetablering gjennom Altinn.no. Flertallet viser
til at det også er foreslått endringer i aksjeloven, verdipapirhandelloven, regnskapsloven,
bokføringsloven, samt endringer gjennom samordning og forenkling
av sentrale skjema i Altinn for innberetning av lønn, regnskaps-
og statistikkrapportering.
Flertallet viser til behovet
for å styrke den elektroniske kommunikasjonen mellom myndigheter
og bedrifter, og mener Altinn i et slikt tilfelle er ett av de viktigste
tiltakene. Flertallet ser det som svært viktig at
Altinn skal tilby stabile og robuste løsninger, og ser det som positivt
at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner ekstra til Altinn
i statsbudsjettet for 2013. Flertallet mener dette
er en viktig satsing fra regjeringens side slik at Altinn kan forbedres som
forenklingsredskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling
er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt, og
spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde
og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter
for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan
medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé,
produkter og tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å gjeninnføre posten og bevilge kr 10 000 000
til forenklingstiltak.
Det foreslås bevilget kr 12 400 000 på post
73.
Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon
med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer
og daglige ledere i samtlige av landets fylker. Organisasjonen arbeider
aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra
til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får
et tilbud om entreprenørskapsutdanning.
Komiteen mener at
Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever
en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og
utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.
Komiteen viser til at samarbeidet
mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer
mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv.
Komiteen merker seg at formålet
med det statlige tilskuddet til Ungt Entreprenørskap er å bidra
til at flere skoler og unge benytter utdanningstilbud innen entreprenørskap,
og at økt oppmerksomhet om entreprenørskap i utdanningen skal styrke
kulturen for entreprenørskap, noe som på sikt kan bidra til nyskaping
og vekst innenfor både nye og etablerte virksomheter.
Komiteen ser på dette som svært
positivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det foreslås å bevilge 12,4 mill. kroner til Ungt
Entreprenørskap på NHD sitt budsjett for neste år, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer imidlertid at
både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer bevilgninger og
handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater
i form av økt interesse for næringsliv og gründervirksomhet hos
unge mennesker, noe som er svært viktig for norsk næringsliv og
verdiskaping på sikt.
Disse medlemmer viser til behovet
for en tettere kobling mellom skole og arbeidsliv. Ungt Entreprenørskap
bidrar til dette og øker elevenes kunnskap om utfordringene og mulighetene
ved å starte egen bedrift.
Disse medlemmer ønsker derfor
å styrke satsingen på Ungt Entreprenørskap og foreslo i sitt alternative
budsjett å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
mange skoler gjør en god innsats for å styrke satsingen på Ungt Entreprenørskap.
Det er også viktig med gode og engasjerte lærere i faget. Det er
også en fordel at entreprenørskapslærere har erfaring fra næringsliv
og/eller gründeraktivitet, fordi det kan skape et større engasjement
i skolesammenheng. Disse medlemmer viser for eksempel
til programfaget «Entreprenørskap» ved Stranda videregåande skule
i Møre og Romsdal. Gjennom programfaget entreprenørskap får elevene en
smak av både det lokale, regionale og internasjonale næringslivet.
Det samarbeides tett med det lokale næringslivet på Stranda og omegn,
og det avholdes flere ganger i semesteret såkalte «cases», hvor
representanter fra lokale bedrifter kommer inn og presenterer reelle
problemstillinger som elevene skal jobbe med. Internasjonale bedrifter
som Google og Facebook er også en del av undervisningen. Programmet
har som mål å starte opp minst tre ungdomsbedrifter i året fra klassen.
På EU Innovation Scoreboard ligger Norge under gjennomsnittet når
vi sammenlignes med resten av Europa. Norge rangeres der på 17.
plass, som en «moderat innovatør». Øverst på rankingen finner vi
Sveits, før Sverige kommer på andreplass og Danmark på tredje. I
fjor var det 195 500 elever på videregående skoler her til lands.
Totalt sett var det hele 95 500 elever på studiespesialisering i 2011,
altså nesten halvparten av alle elever på videregående. Halvparten
av videregående-elevene får altså lite direkte kontakt med yrkeslivet
i løpet av skolegangen. Det kan Ungt Entreprenørskap bidra til å
endre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med kr 7 600 000 ut over regjeringens forslag
til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 235 400 000 på kap.
901 post 1 og kr 56 500 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) forvalter
regelverkene for patent, varemerke og design og er det nasjonale
kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Patentstyret er
lokalisert i Oslo og disponerte 251 årsverk per 1. mars 2012, mot 245
per 1. mars 2011.
Komiteen merker seg at overordnet
mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen
i norsk næringsliv og bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener
på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret
skal prioritere små og mellomstore bedrifter. Det er for 2013 fastsatt
to hovedmål for etaten: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle
rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid, og bidra til
å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.
Komiteen registrerer at det er
et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter
skal gå i balanse over tid. Det legges opp til at gebyr- og avgiftssatsene
framover justeres jevnlig for å bidra til dette.
Komiteen mener det er viktig
å finne et riktig nivå på disse samtidig som hensiktsmessige rammevilkår
for ikke-inntektsgivende aktiviteter sikres. Gebyr- og avgiftssatsene
ble sist justert med virkning fra 1. januar 2011.
Komiteen viser til at Patentstyret
på sitt område skal fortsette utviklingen av etatens tjenester for
å bidra til at Norge er i front internasjonalt på å levere digitale
offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.
Komiteen viser også til at ny
lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter
ble vedtatt og sanksjonert i Stortinget 12. juni 2012. Bakgrunnen
var et generelt behov for revisjon og modernisering av den gjeldende loven
fra 1910. Den nye loven regulerer organiseringen av saksbehandlingen
i Patentstyret.
Det foreslås bevilget kr 116 400 000 på kap.
902 og kr 79 400 000 på kap. 3902.
Komiteen registrerer
at Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur
som både har nasjonal og internasjonal tillit. Det overordnede formålet
for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater.
Komiteen viser til at etaten
yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk og er et kompetansesenter
for næringslivet og statlige og kommunale myndigheter. Pålitelige
og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning
for å sikre konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter.
Komiteen registrerer at Justervesenet
disponerte 89 årsverk per 1. mars 2012, en økning på 4 fra året
før. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har i tillegg
fem distriktskontorer; i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og
på Kjeller.
Komiteen viser til at Justervesenet
i 2013 skal sette i gang nye utredninger på prioriterte områder
og videreføre de utredningene som allerede er igangsatt eller sluttført.
Videre skal etaten bidra til en forsvarlig og målrettet utvikling
av nasjonalt og internasjonalt regelverk på måleteknikkområdet.
Komiteen registrerer at Justervesenets
tilsyn i 2011 i det alt vesentlige er gjennomført som periodiske
kontroller. Justervesenets tilsynsvirksomhet dekker i hovedsak tre
kategorier måleinstrumenter: bensinpumper, butikkvekter og automatiske
vekter.
Komiteen registrerer at utgifter
til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes
kundene gjennom gebyrer. Etaten har også inntekter fra informasjons-
og forskningsvirksomhet.
Det foreslås bevilget kr 145 000 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige
effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 14 100 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 35 500 000 på kap.
903 post 1 og kr 28 400 000 på kap. 3903.
Komiteen viser til
at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen,
og at Norsk Akkreditering har som målsetting å dekke offentlige
og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed
sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring
av akkrediteringer, andre godkjenninger og relaterte aktiviteter
dekkes gjennom gebyrer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige
effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 3 550 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 573 300 000 på kap.
904 og kr 553 000 000 på kap. 3904.
Komiteen viser til
at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige
elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke
nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll,
registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske
enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig
forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige
oppgaver. Komiteen mener det er svært viktig kontinuerlig
å holde fokus på en så rask saksbehandling som mulig generelt, og
er positiv til oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak
for å minske næringslivets oppgavebelastning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Altinn er myndighetenes portal for elektronisk dialog med næringslivet. Flertallet er
kjent med at en av hovedutfordringene fremover blir å oppgradere
og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne
gode, trygge elektroniske løsninger, og at dette vil kreve betydelige
investeringer i årene fremover.
Flertallet har merket seg at
leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper om få år,
og at det er igangsatt et arbeid med å utrede fremtidige lokalbehov. Flertallet er
derfor svært glad for at det kommer 20 mill. kroner til Statsbygg
til utredninger og forprosjekt i budsjettet for 2013.
Flertallet viser til de tre definerte
hovedmåla for Brønnøysundregistrene, der et av målene er at Brønnøysundregistrene
skal være en tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde.
Registrene skal yte god service, ha kort saksbehandlingstid
og høy kvalitet på arbeidet, herunder et høyt sikkerhetsnivå. Flertallet har merket
seg at registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer
informasjonskvaliteten i alle registrene, og at det skal være årlige
brukerundersøkelser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at det er gjennomført en rekke tiltak fra regjeringens
side for å stimulere til økt elektronisk innrapportering, og at
andelen elektronisk innrapportering er økende.
Dette flertallet er også tilfreds
med at registrene i hovedsak er i mål vedrørende saksbehandlingstid,
med et akseptert avvik på Løsøreregisteret som skyldes økt saksmengde
på 50 000 flere tinglysninger enn måltallet.
Dette flertallet har også merket
seg at forenklingsarbeidet til regjeringen gir resultat og at dette
gjenspeiler seg i svarene fra brukerundersøkelsen der 84 pst. av
bedriftene svarte at de bruker mindre tid på offentlige skjemaer
pga. Altinn.
Målsetning nr. to er at registrene skal bidra
til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere. Dette
flertallet har merket seg at den nye Altinnløsningen representerer
en forbedret plattform og infrastruktur for offentlige virksomheter
til å utvikle flere og bedre elektroniske tjenester overfor næringslivet. Dette
flertallet er enig i at regjeringen i satsingen her både
bidrar i forenklingsarbeidet, og er med på å styrke norsk næringslivs konkurranseevne.
Dette flertallet er fornøgd med
de iverksatte risikoreduserende tiltakene og støtter at videreutviklingen
av Altinn skal være mindre versjoner, fra og med Altinn versjon
2.0, og at det legges opp til to til tre årlige versjoner.
Dette flertallet er kjent med
at oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og
forenklingspotensialene ligger på områdene grunndata, regnskapsdata
og lønns- og personaldata, og er svært glad for at dette arbeidet
blir prioritert også i 2013. Dette flertallet vil peke
på viktigheten av at regjeringen bruker midler til ytterligere stabilisering
av Altinn-plattformen, og støtter de foreslåtte bevilgningene til registrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at Altinn er et
viktig verktøy i forenklingsarbeidet. Komiteen vil videre peke på
at det er viktig at utviklingen av tjenester i Altinn også sørger
for et mangfold i leverandørleddet. Disse medlemmer vil
understreke at det haster å innføre Altinn II, spesielt fordi det
er viktig for forenklingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener gebyrene
ved bruk av Brønnøysundregistrene bør reduseres fordi det representerer
en reell reduksjon av næringslivets administrative kostnader. Det
foreslås derfor et kutt i gebyrinntektene på 40 mill. kroner i 2013.
Det foreslås bevilget kr 314 800 000 på post
1.
Komiteen forutsetter
at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil
gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 15 740 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2013.»
Det foreslås bevilget kr 258 500 000 på post
22.
Komiteen forutsetter
at midlene bevilget til Altinn-løsningen brukes mest mulig effektiv
for å skape en fullverdig og brukervennlig digital tjeneste, der
et mangfold av leverandører får anledning til å bidra til tekniske
løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at det i regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013 legges opp til å bevilge 100 mill.
kroner til arbeidet med ytterligere stabilisering av Altinn-plattformen. Disse
medlemmer viser til at vi de siste år har opplevd nedetid på
nettjenesten grunnet for liten kapasitet i forhold til pågang. De
største utslagene har vært rundt utleggelsene av selvangivelser
for privatpersoner samt i perioder rundt tidsfrist for innlevering
av selvangivelser. I inneværende år registrerte disse medlemmer nettjenestenes utfordringer
knyttet til personvern da enkeltes personopplysninger ble liggende
åpne for offentligheten. Disse medlemmer er opptatt
av at Altinn II-løsningen skal ha kapasitet til å kunne ta unna
løpende pågang samt være kvalitetssikret mot at personopplysninger
ikke skal komme på avveie.
Det foreslås bevilget kr 258 600 000 på kap.
905 og kr 73 800 000 på kap. 3905.
Regjeringa foreslår å løyve 258,6 mill. kroner
på denne budsjettposten for 2013. Det er ein auke på 18,1 mill.
kroner frå saldert budsjett for 2012.
Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) skal med
sin fagkunnskap bidra til langsiktig verdiskaping frå ressursar
av industrimineralar, metall, naturstein, grus, pukk, energimineraler,
grunnvatn og grunnvarme.
Komiteen merker seg
at det fireårige programmet (2011–2015) med geofysiske målingar
frå fly og helikopter i Nord-Noreg er foreslått vidareført innafor
ei årleg ramme på 25 mill. kroner. Programmet inngår i satsinga
«Nye byggesteinar i nord». Komiteen merker seg vidare
at det er foreslått 10 mill. kroner slik at NGU i 2013 også kan
starte kartlegging av mineralressursar i Sør-Noreg. Komiteen konstaterer
at dette er kartlegging som er viktig for framtidig verdiskaping
innan mineralnæringa her i landet.
NGU skal medverke til auka bruk av geofysisk kunnskap
i arealplanlegging og utbygging. Komiteen merker
seg at NGU i samarbeid med Havforskingsinstituttet og Statens kartverk
skal vidareføre MAREANO-programmet. Hovudvekta blir lagt på havbotnkart
og kart over forureining. NGU skal også bidra til å utvikle marine grunnkart
for kystsona. Vidare skal NGU mellom anna medverke til å sikre grunndata
for tunelldrift og medverke med kunnskap om spreiing av miljøgifter.
Komiteen konstaterer at NGU har
ei rekke viktige oppgåver knytt til innsamling, lagring og bruk
av geologiske data, inkludert å gjere data tilgjengelege på Internett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er lite imponerte over kartleggingsgraden
av geologien i Fastlands-Norge. Mens våre naboland Sverige og Finland
ligger på 90 og 100 pst., har Norge så vidt passert en kartleggingsgrad
på ca. 20 pst. Disse medlemmer skulle gjerne sett
at denne fremdriften hadde blitt intensivert.
Disse medlemmer mener at også
Svalbard bør inkluderes i kartleggingsprosjektet i Nord-Norge. Disse
medlemmer er av den formening at det i utvidelsen av det
pågående kartleggingsprosjektet bør utarbeides plan for kartlegging
for mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av arbeidet som gjøres av NGU. Mineralnæringen har fremtiden
foran seg og kan legge til rette for verdiskaping i hele landet.
Det er derfor viktig å frembringe kunnskap om de faktiske geologiske
forholdene.
Det foreslås bevilget kr 30 400 000 på kap.
906 og kr 700 000 på kap. 3906.
Komiteen har merket
seg, og støtter, at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) sin
virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal
forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.
Komiteen viser til at bevilgning
til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet.
Komiteen har videre merket seg
at Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven),
som trådte i kraft 1. januar 2010, har betydelige konsekvenser for
DMFs arbeidsoppgaver, som nå er pålagt flere oppgaver og som derfor
nå styrkes både når det gjelder antall stillinger og kompetanse.
Komiteen har for øvrig merket
seg evalueringen av DMF som er gjennomført av konsulentselskapet
PwC, og som konkluderer med at dagens kompetanse og kapasitet ikke
er dekkende for pålagte oppgaver og krav til måloppnåelse, og at
DMFs organisasjon, styring og organisering kunne vært mer hensiktsmessig
innrettet. Komiteen understreker betydningen av den
forsterking av direktoratet som nå foreslås, og støtter dette.
Komiteen merker seg at DMF aktivt
arbeider med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver, samt
å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye oppgavene etter
mineralloven.
Komiteen har videre merket seg
at det som følge av endringene i direktoratets arbeidsoppgaver er
fastsatt nye hovedmål for etaten for 2013:
Sørge for forsvarlig
forvaltning av mineralressurser
Redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak
Sørge for forsvarlig sikringstiltak og
gjennomføring av tilsynsvirksomhet
Styrke kommunikasjon og brukerorientering
Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av
mineralressurser på Svalbard
Komiteen er enig i disse hovedmålene
og understreker at det er viktig at hvert enkelt mål får god måloppnåelse.
Komiteen har merket seg at det
i 2011 har vært en svært stor økning av søknader om undersøkelsesrett
ved at det kom inn 2 313 søknader om undersøkelsestillatelser mot
235 i 2010 og 821 i 2009.
Når det gjelder å sørge for forsvarlig forvaltning av
mineralressurser viser komiteen til departementets
prioriteringer for 2013 og støtter disse.
Komiteen vil presisere den viktige
næringen som bergindustrien er. Den bidrar til over 6 000 årsverk
og dette er i all hovedsak distriktsarbeidsplasser. Næringen omsatte
i 2011 for 12,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,6 mrd. siden 2010.
Verdien på allerede kjente mineralforekomster kan være opp mot 1 500
mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S fra Nærings- og handelsdepartementet (2012–2013),
der det fremgår at regjeringen vil legge fram en mineralstrategi
våren 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at dette er en
næring som kan være i konflikt med andre næringer, men mener dette er
konflikter som kan løses til alles beste.
Disse medlemmer har ved flere
anledninger etterlyst en egen strategi for mineralnæringen.
Disse medlemmer registrerer at
det er en økende etterspørsel etter fagfolk innenfor næringen, men
at det er få med relevant utdanning knyttet til feltet.
Disse medlemmer vil peke på at
mineralnæringen har et stort potensial for verdiskaping i Norge.
Det forutsetter imidlertid at regjeringen legger til rette for at
næringen kan vokse og utvikle seg. Så langt har regjeringens innsats
vært skuffende. Mens man venter på den varslede «mineralstrategien»,
taper mineralnæringen mye tid som kunne vært brukt til prospektering. Næringen
har behov for tydelige signaler slik at man får lagt grunnlag for
vekst.
Disse medlemmer mener mineralnæringen står
overfor både store muligheter og utfordringer. Ressursgrunnlaget
er godt, men det er behov for bedre og mer stabile rammevilkår.
Det er politikere som må skape stabilitet i rammevilkårene. Disse
medlemmer mener det er bekymringsfullt at Norge scorer lavt
på politisk stabilitet i rammevilkår for mineralnæringen.
Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på post
30.
Komiteen har merket
seg at DMF har fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet
til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten.
Komiteen viser til at DMF skal
kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre
avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene. Komiteen viser
til de pålegg som er gitt til DMF vedr. Sulitjelma, Løkken og Folldal og
forutsetter at disse områdene blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet
slik at en løsning på disse problemene blir funnet så raskt som
overhode mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er kartlagt
malmreserver for 11 til 12 mrd. kroner i Sulitjelma i Fauske kommune. Nye
Sulitjelma Gruver AS er klar til å investere 200 mill. kroner for
å starte uttak av malmen, noe som vil gi ca. 40 arbeidsplasser direkte
relatert til driften.
Etter at staten la ned sine kobbergruver i Sulitjelma,
har det vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene.
Etter at gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en
reduksjon i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg
kraftig opp etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere
år siden, og er nå betydelig. Disse medlemmer er
kjent med at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten)
til å rense det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.
Ifølge Saltenposten den 29. november 2011 vil eierne
av Nye Sulitjelma Gruver AS starte opp med uttak av malm snarest
mulig, men gjør det klart at de ikke kan ta ansvar for den forurensningen
som staten har ansvaret for. Statens manglende engasjement for opprydding
av egen forurensning i Sulitjelma ser derfor ut til å stoppe etableringen
av ny virksomhet, en virksomhet som vil kunne gi Sulitjelma-samfunnet
en ny giv etter mange år med befolkningsreduksjon.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem
en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensningen
fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm
kan starte.»
Det foreslås bevilget kr 1 600 000 000 på kap. 909
post 73.
Komiteen viser til
at tiltak for sysselsetting av sjøfolk ble innført slik den ligger
i dag, i 2008. Den ble etablert for å sikre maritim kompetanse og
rekruttering av norske sjøfolk.
Komiteen viser videre til at
dette er et viktig bidrag til at norske rederier gis konkurransedyktige
rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land. Komiteen viser
til at ordningen innebærer at rederier som er innenfor ordningen
mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at da regjeringen tok over i 2005, overtok den et uforutsigbart
kaos i den maritime politikken. Regjeringen vedtok å lage en egen
strategi for maritim politikk, der blant annet rederiskatteordningen
og tilskuddsordningen for sjøfolk, var viktige tiltak sammen med
en rekke andre.
Flertallet viser til at det med
dagens regjering har vært en forutsigbarhet overfor næringen, og er
svært opptatt av at denne ordningen også videreføres.
Flertallet viser til at det er
mange positive tilbakemeldinger fra hele næringen, og kan konkret
si at antall skip som inngår i den norske rederiskatteordningen
stiger kraftig. I løpet av de fire siste årene har flåten økt med
vel 64 pst. og nærmer seg nå 1 100 skip. Det viser en god utvikling. Flertallet viser
til at med disse grepene er en negativ trend snudd.
Flertallet merker seg at regjeringens
aktive maritime politikk virker godt og gir effekt. Stø kurs er
en politisk plattform, for en offensiv nasjonal satsing og stabile
rammevilkår for den maritime næringen. Flertallet viser
til egen tiltakspakke for verfts - og utstyrsindustrien, som
inneholdt konkrete tiltak som virket raskt. Flertallet ser
klart behov for en offensiv politikk for å legge forutsigbarhet
i bunn kombinert med gode tiltak underveis, tilpasset den situasjonen
næringen står i.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Norge har
en lang og stolt tradisjon som skipsfartsnasjon. Denne tradisjonen holdes
i hevd den dag i dag. Den norske maritime klyngen inneholder hele
verdikjeden, og slik må det være også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at den forrige borgerlige
regjeringen la et godt fundament for Norges maritime politikk gjennom
Meld. St. 31 (2003–2004) Vilje til vekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også understreke at den
rød-grønne regjeringen forsøkte å avskaffe rederiskatteordningen.
I Høyesterett gikk regjeringen på et nederlag og endringen ble stoppet.
I en verden med flyttbar kapital og i en bransje der realkapitalen har
perfekt mobilitet, blir rederiskatteordningen en av forutsetningene
for å beholde en helhetlig maritim klynge i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen i forslaget til budsjett for 2013 velger
å videreføre gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av
sjøfolk etter de samme kriterier som er gjeldende for inneværende
år. Dette medfører at de rederier som er innenfor ordningen mottar
refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes
av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift om forvaltning
av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt
av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering
om rapporteringsrutiner og maler. Dette fremkommer av proposisjonen.
I forslaget til budsjett for 2013 foreslås det å avsette 1 600 mill.
kroner til dette formålet. Dette er det samme beløpet i kroner som
en foreslo i budsjettet for 2012. Dersom en tar med den årlige lønns-
og prisveksten i samfunnet vil dette innebære en reell nedgang i
bevilgningen til sysselsettingen av sjøfolk. Regjeringen skriver
selv i proposisjonen at grunnen til dette er at man ønsker å begrense
veksten innenfor dette området.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak
for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale
inn et beløp per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk
Maritim Kompetanse. Det beløp som betales inn er 500 kroner per
ansatt. Disse midlene fordeles til flere formål som er redegjort
for i proposisjonen. Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjonen
at de legger til grunn at ca. 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen
i 2013. Det er dette som danner grunnlaget for bevilgningen på 1 600
mill. kroner. Det knytter seg stor usikkerhet til bevilgningens
størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting av sjøfolk, da dette vil
være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst
det antallet sjøfolk som blir omfattet av ordningen. Disse
medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til
grunn for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt,
ikke har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen
– gjeldende fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette
ble av flertallet gjennomført for å begrense ytterligere vekst for
de samlede utgifter under refusjonsordningen. Disse medlemmer vil
vise til at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene
dette gjelder all den tid disse opererer i et internasjonalt marked
der mange av de land vi konkurrerer med har betydelig bedre ordninger
enn det vi nå har i Norge. Mens man fra norsk side har valgt denne
ordningen med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner,
har flere av de land vi konkurrerer med valgt en modell med en ren
nettolønnsordning. Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra
norsk side har et refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner,
og som ikke har vært justert siden 2008, mens andre opererer med
en ren nettolønnsordning, medfører dette tapt konkurransekraft for
de norske rederiene.
Disse medlemmer mener det nå
må iverksettes et arbeid som har som siktemål å lovfeste en fullverdig
nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne
overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen større
forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de
faktiske utgiftene en har, på lik linje med våre konkurrenter. Inntil man
får vedtatt en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske
sjøfolk må man sørge for at det refusjonstaket som i dag gjelder
innenfor dette feltet blir lønns- og prisjustert slik at en opprettholder
det faktiske nivået en hadde på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli
2008.
Disse medlemmer er av den mening
at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne formen for
næringssubsidier. Inntil det kan oppnås enighet på dette området
bør imidlertid også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig av
hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil
i den sammenheng vise til representantforslag Dokument 8:9 S (2011–2012)
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold
og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning
for sjøfolk. Dette forslaget ble i forbindelse med stortingsbehandlingen
ikke vedtatt. Disse medlemmer vil likevel be regjeringen
i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet,
fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk som faller inn under
kriteriene for dagens refusjonstak ordning på 198 000 kroner.
Disse medlemmer ber videre regjeringen
i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 legge
frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette blir
justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet sted
da til og med lønnsoppgjørene våren 2013, frem til at en eventuell
nettolønnsordning er kommet endelig på plass.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen
2013 legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning
gjeldende for de som oppfyller dagens kriterier for å bli omfattet av
refusjonstaket på 198 000 kroner.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert budsjett for 2013 legge frem forslag om en justering
av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette
tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli
2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2013.»
Frem til en lovfestet fullverdig nettolønnsordning
er på plass, vil disse medlemmer at dagens refusjonsordning
skal lønns- og inflasjonsjusteres i forhold til det maksimaltak for
refusjon som ble fastsatt fra og med 1. januar 2008.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med kr 63 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde
kompetansen hos norske sjøfolk og vil at ordningen skal eksistere.
Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende
effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning
med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 600 mill. kroner til
ordningen for 2012 og regjeringen foreslår som tidligere en begrensning
av de enkelte støttebeløp. Faktisk bevilget beløp havner vanligvis lavere.
I 2011 ble det budsjettert med utbetalinger på 1 600 mill. kroner,
men faktisk utbetalt rundt 1,49 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
det er behov for en ordning som gir sysselsetting av norske sjøfolk,
videreutvikling av den maritime klyngen og større incentiver for kompetanseutvikling.
For samlet å kunne oppnå dette, er det klart behov for en omlegging
av dagens ordninger. Disse medlemmer viser også til
at de norske skipsregistrene spiller en viktig rolle i forhold til
antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre og
Kristelig Folkeparti tidligere har fremmet forslag til endringer
i områdebegrensningene for NIS-registret – endringer som burde vært
nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible regler.
Disse medlemmer mener konkurransekraften til
norsk skipsfart bør styrkes, og at vi må styrke Norges attraktivitet
som vertsland for maritim aktivitet. Derfor bør det arbeides med
å styrke attraktiviteten til norske registre. Det bør innføres en
nettolønnsordning i NIS-registeret, og fartsområdebegrensningene
bør gradvis mykes opp. Det vises for øvrig til Dokument 8:59 S (2009–2010),
der det ble foreslått å gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister
(NIS) mer attraktivt og konkurransedyktig. Disse medlemmer mener også
at det må jobbes internasjonalt for å redusere omfanget av næringsspesifikke
tiltak som nettolønnsordningen er et eksempel på.
Disse medlemmer mener det totale
tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell som
ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser
til at de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold
til antallet norske sjøfolk på norske båter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
også foreslår å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen
til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen
til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette
gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.
Komiteen viser til
at Skattefunn er ei ordning som gir frådrag for kostnader til forsking
og utvikling i næringslivet. Formålet er å auke FoU-investeringane
i næringslivet. Innovasjon Norge bistår føretaka i søknadsprosessen,
Forskingsrådet har ansvar for å godkjenna prosjektsøknadenes FoU-innhald,
mens skattemyndigheitene godkjenner endelege prosjektskostnader
og berekner støttebeløpet ved skatteavrekninga.
Komiteen viser til at Skattefunn
er ei rettighetsbasert ordning som gjer frådrag i skatt for ein
del av godkjente FoU-kostnader. Både kostnader knytt til eigenutført
FoU og kjøp av FoU-tenester frå godkjente FoU-institusjonar er omfatta.
Komiteen viser til at Statistisk
sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte
sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for
hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene
med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden
Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen
FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid.
Komiteen konstaterer at Skattefunn
er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot
en del av næringslivet som ikke lett nås gjennom andre tiltak og
som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning.
Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert
norsk næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Stortinget
i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for
ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen.
Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og
noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner
til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns
FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden
2002–2005. Disse medlemmer mener at ordningen med
støtte til ulønnet arbeidsinnsats er en målrettet ordning spesielt rettet
mot den type gründere og enkeltpersonsforetak som har mulighet til
å vokse og vil bidra til økt innovasjon og verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Skattefunn-ordningen
ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for
å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo derfor
å bevilge 40 mill. kroner til å gjeninnføre ordningen med fradrag
for ulønnet arbeidsinnsats, jf. Innst 2 S (2012–2013).
Det foreslås bevilget kr 358 150 000 på kap.
910 og kr 207 800 000 på kap. 3910.
Komiteen viser til
at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy
sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen legger til
grunn at regjeringen sikrer at direktoratet kan ivareta disse viktige
oppgavene.
Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet
og Skipsregistrene fra 1. januar 2012 ble slått sammen for å etablere
en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte
samfunnets krav. Komiteen merker seg videre at den
nye sjøfartsadministrasjonen er organisert med hovedkontor i Haugesund,
og at en enhet for registrering av skip fortsatt er lokalisert i
Bergen.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet
i 2013 skal føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering
for å påse at norske og utenlandske fartøyer og norske flyttbare
innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Komiteen understreker
at god kontroll og tilsyn er avgjørende for skipsarbeideres sikkerhet
og for å begrense ulykker og grunnstøtinger som kan medføre menneskelige,
materielle eller miljømessige skader.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal
være en pådriver for å redusere forurensning fra skip, blant annet
gjennom stikkprøvekontroll av svovelinnhold i bunkers, framskaffe
oversikt over utslipp fra skip, og bidra til at norske skip går
til opphugging ved verksteder i henhold til IMOs foreløpige retningslinjer. Komiteen støtter
dette.
Komiteen merker seg at departementet
og Sjøfartsdirektoratet i 2013 skal ha særlig fokus på å synliggjøre
den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet, og
opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Komiteen støtter
dette fokuset, og peker på at et godt omdømme og høy grad av service
er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Redningsselskapet
er den eneste frivillige organisasjonen som har sjøsikkerhet som hovedformål.
Store deler av dette arbeidet er forebyggende arbeid rettet mot
både fritidsbåtbrukere, barn og unge. Disse medlemmer ser derfor
med bekymring på at Sjøfartsdirektoratet gjennom mange år har bygget
opp sin egen organisasjon med frivillige, kalt «Vis sjøvett», med
bevilgninger fra direktoratet. Disse medlemmer ser
ingen grunn til at direktoratet skal utføre oppgaver som de frivillige
organisasjonene som Redningsselskapet, håndterer på en svært god
måte. Disse medlemmer ønsker derfor å få vurdert
en overføring av ansvaret som direktoratet i dag har for «Vis sjøvett»,
til Redningsselskapet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener avgiftsnivået
på maritime sertifikater bør senkes. Gebyrer på maritim kompetanse
er ikke heldig, og det kuttes derfor 12 mill. kroner i disse gebyrene.
Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap.
913 post 70.
Komiteen støttar at
det vert løyvd 28 mill. kroner til Standard Norge i 2013.
Komiteen viser til at Standard
Norge skal, innenfor rammene av det statlige tilskuddet, bidra til
det offentlige og næringslivet sine behov for standarder på en effektiv
måte. Standard Norge skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte
standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke
internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge skal fortsette
oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av
betydning for norsk næringsliv og verdiskapning.
Det foreslås bevilget kr 4 500 000 på kap. 914 og
kr 500 000 på kap. 3914.
Komiteen viser til
at ny lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar
blei vedteken i Stortinget 12. juni 2012, og at det følgjer av den
nye lova at det skal opprettast ei eiga Klagenemnd for industrielle
rettar som skal handsame klager på avgjerder tekne av Patentstyret.
Klagenemnda skal vera eit eige uavhengig organ, og erstatte Patentstyret
si Annen avdeling som er klageinstans i dag. Komiteen merkar
seg at det vert lagt til grunn at den nye Klagenemnda for industrielle
rettar skal tre i kraft ut på nyåret 2013 etter ein kort overgangsperiode
kor overgang frå Annen avdeling i Patentstyret vert førebudd på
best mogeleg måte og vert finansiert over eit eige kapittel i statsbudsjettet.
Komiteen er kjend med at denne
inntektsposten omfattar gebyr frå bedrifter og personar som finn
grunnlag for å klage på Patentstyret sine avgjerder ved handsaming
av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen har
òg merka seg at anslaget på 0,5 mill. kroner for 2013 kan vera usikkert,
og at det om naudsynt vert foreslått løyvingsendring seinare.
Det foreslås bevilget kr 751 200 000 på kap. 922.
Komiteen merker seg
at offentlige investeringer i kompetansebygging og utvikling av
norsk romvirksomhet gir gode ringvirkninger for samfunnet. For hver
krone investert er ringvirkningen 4,8 kroner. Norsk romvirksomhet
er en høyteknologisk og høykompetent virksomhet, og én av flere
viktige næringer i framtida.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at Norge skal delta i den innledende driftsfasen av GMES.
GMES er et viktig prosjekt for Norge og norsk romvirksomhet. Full
norsk deltagelse i GMES gir tilgang til viktige data og åpner opp for
gode kontrakter for norsk industri. Komiteen mener
at det blir viktig at Norge også deltar for fullt når GMES kommer
over i vanlig drift. Komiteen merker seg at i tillegg
til at GMES er viktig for å gi tilgang til data og viktig for norsk industri,
er det også det største miljøovervåkingsprogrammet i Europa. Komiteen mener
det er naturlig at Norge deltar fullt ut i dette programmet.
Komiteen viser videre til Innst.
S 8 (2009–2010):
«Komiteen vil understreke betydningen av å sikre
ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon
for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.»
Komiteen vil understreke betydningen
av at revitaliseringen av Andøya Rakettskytefelt videreføres.
Komiteen er glad for at følgemidlene
nominelt er tilbake på 2011-nivå i budsjettet for 2013. Komiteen mener
det er nødvendig å øke disse med 4 mill. kroner i 2013 for reelt
å komme opp på 2011-nivå. Komiteen vil peke på at
det er viktig at følgemidlene øker i takt med Norge sitt engasjement
i ESA og andre internasjonale romprogram, for å gi norsk industri
anledning til å utnytte de mulighetene som ligger i disse.
Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på post
70.
Komiteen støtter regjeringen
i at det er viktig å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge
og andre land i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom
deltagelse i EUs programmer, som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen.
Komiteen vil peke på viktigheten
av at norske bedrifter kan delta i EUs rammeprogram for konkurranseevne
og innovasjon (CIP)-delprogram for Entreprenørskap og Innovasjon
(EIP) og Marco Polo-programmet.
Norge deltar i CIP for perioden 2007–2013. Komiteen er
kjent med at målet for programmet er å styrke innovasjon og konkurransekraft
i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn
og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa.
Programmet prioriterer små og mellomstore bedrifter.
Komiteen er kjent med at målsettingene
til CIP skal nås gjennom tre delprogram
Delprogrammet EIP skal bidra til å bedre rammevilkårene
for næringsvirksomhet og stimulere til økt tilgang på finansiering,
teknologi og innovasjon. Komiteen er kjent med at
i evalueringen av programmet fremgår det at deltagelsen framstår
som noe kostbar sammenlignet med de øvrige nordiske landene. Dette
kan skyldes at programmet virker indirekte gjennom å skape bedre
policy, styrke nettverk, klynger, møteplasser og erfaringsutveksling,
og konkrete resultat kan være vanskelig å måle. Komiteen er
kjent med det arbeidet IN gjør ved å forbedre norske bedrifters
tilgang til midler gjennom CIP. Sentrale prosjekter er Enterprise
Europe Network (EEN), Cluster Excellence (EU), GreenConServe, LCB-HealthCare,
Female Entrepreneurship in Nordic Region (FEN), Net4Biz (Network
for Busnessog Inno Partnering Forum.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er en stor økning i satsingen på dette området,
og støtter økningen fra 35 mill. kroner til 100 mill. kroner.
Komiteen viser til
at årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer
fastsettes i Euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift
under de enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet,
mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for
de enkelte programmene. Komiteen viser som eksempel
til Marco Polo-programmet, der hovedmålet er å fremme et mer miljøvennlig
godstransportsystem, bl.a. ved å redusere veitransporten og dermed
avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene i europeisk transport. Programmet
gir støtte til foretak som legger om sine internasjonale godstransporter
i en bærekraftig retning, bl.a. ved å overføre transport fra et
overbelastet vegnett til sjø- eller banetransport. Komiteen viser
til at regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge
og Den europeiske union (EU), her gjennom deltakelse i EUs forsknings-
og utviklingsprogrammer. Det er positivt at Norge bidrar med økte
midler til europeiske programmer som CIP og Marco Polo, og at man
på denne måten knyttes nærmere det europeiske fellesskapet både
i tanke, ånd og praksis.
Det foreslås bevilget kr 38 000 000 på kap.
929 post 70 Tilskudd.
Komiteen viser til
at Norsk Designråd er en stiftelse som arbeider aktivt for å være
et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter kan bruke
design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. Norsk
design gjør seg stadig mer gjeldende på verdensbasis, og gir et
godt bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv.
Komiteen vil peke på at Norsk
Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy
både for industri og tjenesteytende næringer og arbeider aktivt
gjennom rådgiving og formidling av designkompetanse. Norsk Designråd
har faglig ansvar for utvikling og drift av programmet Designdrevet
innovasjonsprogram (DIP). DIP bidrar til at bedriftenes erfaringer
kommer andre bedrifter til gode samtidig som den enkelte bedrift
blir stimulert til å prøve ut nye innovasjonsmetoder og realisere nye
prosjekt som ellers ikke hadde blitt gjennomført.
Komiteen er kjent med at design
er et verktøy for økt konkurranseevne, og at oppdragsmengden har
økt siste året. Komiteen vil også peke på at oppdragene
omfatter bl.a. å bidra til økt profesjonalisering av den opplevelsesbaserte reiselivsnæringen.
Komiteen er kjent med at Norsk
Designråd i 2011 fikk status som partner i senter for tjenesteinnovasjon
(Center for Service Innovation) som har status som Senter for forskningsdrevet
innovasjon (SFI).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Designråd
er en stiftelse. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er
et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Disse
medlemmer er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.
Disse medlemmer mener at privat
næringsliv i større grad bør se fordelen av å bruke midler på slike
tiltak. Dette vil være utgifter til senere inntekts ervervelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 19 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer mener at det
må være fullt mulig for Norsk Designråd å kompensere for reduserte
offentlige overføringer gjennom økte oppdragsinntekter.
Det foreslås bevilget kr 372 000 000 på kap. 934.
Komiteen støttar at
det vert gjeve 13 mill. kroner til internasjonaliseringstiltak til
dekning av utgifter til eksportfremmande tiltak ved utanriksstasjonane
og strategiske internasjonaliseringsprosjekt i 2013.
Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post
71 Tilskudd.
Komiteen viser til
at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid
står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert
utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen er
en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard. Komiteen vil
understreke viktigheten av å videreutvikle reiselivsnæringen som
grunnlag for verdiskapning på øygruppen og som grunnlag for bosetningen
i Longyearbyen.
Komiteen viser til regjeringens
nye reiselivsstrategi, Destinasjon Norge, som slår fast at satsingen
på reiselivsnæringen som en av grunnpilarene for samfunnsutviklingen
på Svalbard, videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre positiv til videreføringen av satsingen på 2,1 mill. kroner til
Svalbard Reiseliv, som skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd
med reiselivsnæringens og regjeringens overordnede mål om bærekraftig
og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr.
22 (2008–2009) Svalbardmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig med en økt satsing på det norske
reiselivet, herunder Svalbard og nordområdene.
På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt
tøffere, og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor
vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen
på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med
riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse,
men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt,
er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med kr 1 900 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Det foreslås bevilget kr 25 700 000 på kap.
950 post 21.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar at
eigarskapsforvaltninga i NHD vert ytterlegare styrka i 2013. Denne
auken vil mellom anna styrke kompetansen på strategisk og økonomisk oppfølging
av selskapa, oppfølging av selskapa sitt samfunnsansvar, utvelging
og evaluering av styra, eigarstyring og selskapsleiing. Fleirtalet viser
til Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eigarskap, der eit fleirtal
av Stortinget slo fast at staten sitt eigarskap skal oppretthaldast
om lag på dagens nivå, og støttar dette. Vidare vart det slått fast
at staten fortsatt skal vera ein aktiv og langsiktig eigar.
Fleirtalet peikar på at eit overordna
mål for statens sitt forretningsmessige eigarskap er at selskapa
har god industriell utvikling. Det vert også forventa at selskapa
arbeider aktivt med å ivareta samfunnsansvaret sitt og at dette
bidreg til selskapet si utvikling og langsiktige avkastning over
tid. Selskap som skal vera konkurransedyktige over tid må investere tilstrekkeleg
i forsking og utvikling og i kompetanseutvikling. Vidare vert det
forventa at statleg eigde selskap skal ha langsiktige strategiar
for utvikling av verksemda i Noreg. Det vert også forventa god handtering
av miljømessige omsyn, og at statlege heil- eller deleigde selskap er
blant dei fremste i sine bransjar når det gjeld å nytta miljøvenleg
teknologi. Høge etiske standarar i alle forhold er naudsynt for
å oppretthalde selskapa sine verdiar og legitimitet.
Fleirtalet viser til at regjeringa
i fleire omgangar har stramma inn staten sine retningslinjer for leiarløn,
sist i samband med Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt Eierskap. Fleirtalet ser
det som lite tilfredsstillande dersom retningslinjene ikkje vert
følgt opp av selskapa sine styrer. Fleirtalet legg
difor til grunn at eventuelt avvik frå gjeldande retningslinjer
som ikkje kan forklarast får konsekvensar for styra si samansetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker et sterkt eierskap i Norge. Det betyr at
både stat, private investorer og småsparere skal være sterke eiere
i norske selskaper. Det er et behov for å begrense statens eierskap
i norsk økonomi, fordi mer maktspredning styrker vårt demokratiske
samfunn. Eiermakt konsentrert til et fåtall private eiere er like uheldig
som eiermakt konsentrert i statens hender. Flere og mer aktive private
eiere vil gjøre Norge til et rikere og mer mangfoldig samfunn. Småsparere,
industrielle investorer og langsiktige næringsutviklere kan gjøre
en glimrende jobb som eiere av norske bedrifter og forvaltere av
sin egen kapital. Det er ikke staten som har monopol på god næringsutvikling.
Likevel er det behov for å beholde en statlig andel som sikrer at hovedkontorfunksjoner
legges til Norge. Dette er basert på et ønske om forankring av de
statlige selskapenes hovedkontorfunksjoner, forskning, utvikling,
beslutninger mv. Det vises til Høyres merknader i Meld. St. 13 (2010–2011),
Innst. 392 S (2010–2011).
Disse medlemmer registrerer at
det ofte klages over at privat kapital eller langsiktige kapitaleiere
ikke lenger finnes i Norge. De rød-grønne burde ikke være forundret,
for uthuling av norsk privat eierskap har vært det ønskede resultatet
av syv år med deres politikk. Formuesskatten er et eksempel på dette.
Det er en skatt som påfører norske eiere en ekstra byrde fordi de
har valgt å pløye pengene sine tilbake i norsk verdiskaping. En
utlending som investerer i Norge, slipper unna denne skatten. Det
kan gjøres mange grep for å styrke det norskbaserte eierskapet,
men regjeringens ideologiske skylapper setter klare grenser for
dette.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen gjentatte ganger har vist dårlig skjønn
i utøvelsen av det statlige eierskapet. Sakene som omhandler Telenor,
Kongsberg og Entra viser tydelig problemet med at staten har store
eierposter i viktige selskaper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert statlig eierskap og et økt privat eierskap i norsk næringsliv.
Et økt privat eierskap kan skje gjennom bedre rammevilkår for privat
kapital og gjennom reduksjon av eierposisjoner i statlige selskaper. Disse medlemmer viser
til at økt privat eierskap i attraktive delvis og heleide statsselskaper
gir disse selskapene økt verdiskaping, økt offentlig innsyn og bedre
utviklingsmuligheter. Disse medlemmer viser til at
Meld. St. 13 (2010–2011) ikke endret nevneverdig på forholdet mellom
statlig og privat eierskap i norsk næringsliv og viser for øvrig
til sine merknader til eierskapsmeldingen, Innst. 392 S (2010–2011).
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap
i en global økonomi.
Disse medlemmer viser til at
når man samler det meste av statens eierskapsforvaltning i ett departement,
vil dette medføre en mer effektiv organisering. En kan også på en
mye mer effektiv måte utnytte den samlede kompetanse innen eierskapsforvaltningen,
som i dag finnes spredt over flere departementer. Noe kompetanseøkning
er det nok likevel nødvendig å fremskaffe. Dette vil da i særlig
grad knytte seg opp imot hva som skal være den langsiktige strategien
knyttet opp imot eierskapet.
Disse medlemmer viser til at
det ikke legges opp til tilsvarende reduksjon i administrering i forvaltning
av statlig eierskap i de øvrige departement, slik disse medlemmer forutsetter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 10 700 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 27 500 000 på kap.
953.
Komiteen støttar at
det overordna målet for Kings Bay er å sikra Ny-Ålesund sin posisjon som
ein av verdas fremste arktiske forskingslandsbyar, og er svært glad
for auken på 10 mill. kroner på denne budsjettposten. Dei polare
strøk er godt egna til mellom anna klimaforsking, og komiteen ser
det som svært viktig at Ny-Ålesund opprettheld posisjonen sin. Komiteen er kjend
med at 8,5 mill. kroner av årets budsjett skal nyttast i samband
med ny tsjekkisk forskingsstasjon.
Det foreslås bevilget kr 8 200 000 på kap. 960.
Komiteen ser positivt
på miljøtiltaka som er gjennomførde i Raufoss Industripark sidan 2004.
Desse tiltaka har gjeve betydelig forbetring av miljøkvaliteten
i parken, mellom anna ved at meir enn 600 tonn tungmetall og 6 000
liter olje er fjerna frå jordsmonnet og grunnvatnet og frakta til
forsvarleg sluttdeponering i godkjende deponi. Komiteen støttar
også det føreslegne budsjettframlegget til dekning av varsla pålegg
frå KLIF, og at det om naudsynt vert fremja framlegg om tilleggsløyving.
Det foreslås bevilget kr 95 959 000 på kap.
1550 og kr 1 980 000 på kap. 4550.
Komiteen vil understreke
at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon
og omsetning av varer og tjenester. Derfor er det viktig med et
sterkt og uavhengig konkurransetilsyn i offentlig regi slik at aktørene overvåkes
på en måte som skaper en virksom konkurranse. Komiteen mener
derfor det er helt avgjørende at tilsynet har de best mulige rammebetingelser
for sin virksomhet og de oppgaver som pålegges tilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten
av av tilsynet er helt fristilt fra politisk overstyring og påvirkning
i enkeltsaker, slik at de kan sørge for en velfungerende konkurranse.
På den måten vil god konkurranse gi de beste produkter og de beste priser
for forbrukerne over tid. Disse medlemmer vil videre
understreke viktigheten av at Konkurransetilsynet får virke i flest
mulige sektorer, slik at man får økt effektiviteten, og dermed også
det samlede velferdsnivået, i norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at Konkurransetilsynet arbeider
fristilt fra politisk overstyring og påvirkning i enkeltsaker, slik
at de effektivt kan sørge for en velfungerende konkurranse.
Disse medlemmer viser til at
en velfungerende konkurranse over tid gir de beste produkter og
de laveste priser til forbrukerne, og at Konkurransetilsynet er
godt egnet til å løse konkurranseproblematikk i markedet uten politisk
inngripen.
Disse medlemmer viser til at
Konkurransetilsynets overvåkningssystem ikke fanger opp kryss-subsidiering
mellom varegrupper i PU-ordningen eller endringer i marginrommet
som følge av økte markedskostnader. Konkurransetilsynet har behov
for mer ressurser slik at man blant annet kan få anledning til å følge
nærmere opp Tines forskjellige varegrupper og markedssegmenter.
For eksempel vil det være rom for å styrke overvåkningen av Tines
atferd i tilførselsmarkedet og storhusholdningsmarkedet.
Når det gjelder kontroll og tilsyn
med markedstilgang og markedsatferd i matvaremarkedet, avventer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet at regjeringen skal følge opp
matkjedeutvalgets rapport, NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene
i verdikjeden for mat, med en egen sak til Stortinget. I den sammenheng
forutsetter disse medlemmer at matkjedeutvalgets
anbefalinger blir vurdert samt avklaringer rundt Konkurransetilsynets
rolle for å sikre en mest mulig effektiv kontroll med matvaremarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
styrke bevilgningene til Konkurransetilsynet med 10 mill. kroner.
Dette bevilges primært for å kunne styrke forskningsarbeidet, men
skal også kunne brukes til å øke saksbehandlingskapasiteten. Konkurransetilsynets
arbeid sikrer et høyt velferdsnivå, og det er derfor viktig at tilsynet
får anledning til faglig utvikling og samarbeid.
Det foreslås bevilget kr 85 998 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Konkurransetilsynet
er viktig for at det skal kunne etableres en sunnest mulig konkurranse.
Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine
oppgaver.
Disse medlemmer viser til at
konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere
offentlig finansierte velferdsordninger på, med forbedret kvalitet
og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.
Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet
skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt
å kunne sørge for en fungerende konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med kr 4 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, som øremerkes til utadrettet kontroll- og
tilsynsvirksomhet.
Det foreslås bevilget kr 1 527 400 000 på kap. 2421
postene 50–79 og kr 60 900 000 på kap. 5325 postene 50–70.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser til
at Innovasjon Norge har fått nye mål for 2013, og viser til at selskapet
sine prioriteringar skal vera i tråd med desse.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar fullt
ut dei nye måla som mellom anna gjev tydelegare kopling mellom selskapet
sine mål og dei oppdrag og verkemiddel som Innovasjon Norge forvaltar.
Komiteen viser til
at dei nye måla skil òg mellom selskapet sine formål og delmål,
mellom kva selskapet skal vera, og kva det skal oppnå. Innovasjon
Norge sitt nye formål er å vera staten og fylkeskommunen sitt verkemiddel
for å realisera verdiskapande næringsutvikling i heile landet. Det
nye hovudmålet for Innovasjon Norge er å utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønsam næringsutvikling og utløyse regionen sine næringsmessige
moglegheiter. Dette skal oppnås gjennom tre delmål – fleire gode
gründarar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø.
Selskapet sine mål er overordna øvrige føringar og styringssignal,
mellom anna gjeld dette føringar i ulike oppdrag knytta til satsing
på særskilte sektorar og målgrupper. Sjølv om Innovasjon Norge skal
prioritera små og mellomstore bedrifter i arbeidet sitt, er det likevel
opent for at store bedrifter også kan ta imot støtte.
Komiteen viser vidare til Meld.
St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA
SF, og ser fram til at det i løpet av våren 2013 vert lagt fram
eit nytt mål og resultatstyringsverktøy, slik at ein kan utvikle
endå betre og meir treffsikre verkemiddel.
Komiteen merker seg at regjeringa
foreslår å styrke Innovasjon Norge sitt internasjonale arbeid med
8 mill. kroner i 2013, ei oppfølging av Meld. St. 22 (2011–2012)
«Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF». Komiteen ser
det som positivt at midlane skal styrke arbeidet med å gi råd og
bistand til små og mellomstore bedrifter som har ambisjonar om å
vokse internasjonalt. Innovasjon Norge skal både styrke sin eigen
kompetanse når det gjeld internasjonale marknadsmoglegheiter, og
samarbeidet med andre aktørar, noko komiteen ser som
svært positivt.
Komiteen støttar regjeringa i
at det er viktig at det samla tilbodet til næringslivet er heilskapleg, treffsikkert
og slagkraftig. Komiteen støttar også igangsette
tiltak for at Innovasjon Norge skal verta meir kundevennleg.
Komiteen støttar at Innovasjon
Norge framleis skal prioritere etablerarar, unge bedrifter og små-
og mellomstore bedrifter med vekstambisjonar og potensial. Innovasjonslåneordninga
er spissa mot innovasjon og internasjonalisering, og vert primært
nytta i bedrifta si tidleg- og kommersialiseringsfase. Ordninga
er sjølvfinansiert ut over det som vert avsett til tapsfond.
Komiteen vil også trekke fram
at det er positivt med ei forenkling av Innovasjon Norge sin virkemiddelportefølje,
slik regjeringa har kome med framlegg om.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar den
nye innretninga av den landsdekkande etablerertilskotsordninga.
Innovasjon Norge skal no gje eit mindre beløp til fleire bedrifter,
og gjera søknads- og tildelingsprosessen enklare og raskare.
Komiteen støttar også
at satsinga på maritim sektor vert vidareført på om lag same nivå
som 2012. I tråd med regjeringa sin maritime strategi og Maritim21
er hovudprioriteringane miljø og miljøvenleg energiutnytting, krevjande
maritime operasjonar, maritim transport i nordområda og avansert
logistikk og forretningsutvikling og maritimt omdømme og profilering.
Komiteen er særs nøgd med at
det i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon
Norge og SIVA SF, vart foreslått å opprette «Invest in Norway»,
som vert finansiert over programbevilgninga i 2013. «Invest in Norway»
skal vera eit kontaktpunkt og ein koordinator som legg til rette
for dialog mellom internasjonale selskap som vurderer å etablera seg
i Noreg og norske myndigheiter og verkemiddelaktørar. Det er viktig
å legge til rette for meir systematisk og heilskapleg handsaming
av spørsmål frå utanlandske selskap som ønske å etablera seg i Noreg.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil peike
på kor viktig det var for industrien å få på plass eit innkjøpskonsortium
for kjøp av kraft, og ser at dette er eitt av fleire tiltak for
å betra industrien sine kår.
Styrking av norsk industri si konkurranseevne ved
å stimulera til fleire prosjekt innan miljøteknologi er eit anna
tiltak fleirtalet støttar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er de landsdekkende ordningene
i Innovasjon Norge som vil ha høyest innovasjonseffekt. Gode prosjekter kan
eksistere i hele landet, og det er viktig at disse prosjektene blir
valgt uavhengig av hvor i landet de materialiseres. Disse
medlemmer vil derfor styrke den landsdekkende innovasjonslåneordningen
og det landsdekkende etablerertilskuddet.
Disse medlemmer vil peke på at
hovedmålsettingen for Innovasjon Norge (IN) er å fremme bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse
de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter
gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom IN, i størst
mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som søker om støtte til
ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til
de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene
til IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker
ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.
Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for
bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene
som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer
mener at en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen
for å få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem
flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for
tilgang til virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse
medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse
om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige
prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape de
nye fremtidige og varige arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor
Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener
at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig
effektiviseringsgevinst.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo i
sitt alternative budsjett å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50
med 240 mill. kroner.
Komiteen er glad for
løyvingane til dei nye landsdekkande såkornfonda i revidert budsjett 2012,
og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i forbindelse med evalueringen av Innovasjon Norge, Meld.
St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – Innovasjon Norge og SIVA
SF, ble signalisert fra regjeringen at det skal opprettes inntil
6 nye landsdekkende såkornfond over tid. I forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2012, Prop. 111 S (2011–2012) ble det bevilget
kapital for opprettelse og oppkapitalisering av to av disse såkornfondene
i 2012.
Disse medlemmer forutsetter at
såkornfondene skal organiseres på bedriftsrettet måte, at de blir
landsdekkende og skal ivareta nærings- og innovasjonshensyn. Disse
medlemmer forutsetter videre at fondsstyrene blir sammensatt
av eksterne medlemmer med relevant kompetanse, uten direkte tilknytning
til den offentlige forvaltning.
Disse medlemmer stiller seg positive
til dette, men forutsetter at ett av disse såkornfondene øremerkes
for virksomheter som befinner seg i det som omtales som «pollenfasen».
Dette vil si en veldig tidlig fase av utviklingen der det er svært
vanskelig å fremskaffe privat kapital og behovet for rådgivning
vil være stort. Det er også grunn til å tro at et slikt fond vil
måtte ha et større tapsfond enn det som er utgangspunktet for de andre
fondene.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen skriver i proposisjonen at disse seks såkornfondene
som en legger opp til å etablere, skal lokaliseres til alle landsdeler. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man må være mer opptatt
av å etablere disse fondene i områder med nødvendig kompetanse og
med et næringsliv og private som er villig til å gå inn med tilstrekkelig
kapital for å «matche» den statlige kapitalen i fondene. Det er
videre viktig å legge opp til at man rundt de forskjellige klyngene
man har klart å bygge opp i Norge og som er av internasjonal betydning,
sikres muligheter til nettopp å fremskaffe fondskapital slik at
en vil kunne få den «spin off-effekten» man ønsker rundt nyetableringer
og knoppskyting ut fra disse miljøene. Disse medlemmer mener
at disse forutsetningene er viktigere enn at man sprer fondene mest
mulig ut ifra geografiske hensyn.
Disse medlemmer viser til at
det er helt nødvendig at den nye såkornordningen også er i stand
til å tiltrekke seg privat kapital. Med den høye risikoen for investorer
som finnes i nye innovative og internasjonalt rettede bedrifter,
er det av avgjørende betydning at såkornordningen utformes slik
at den kan tiltrekke seg privat kapital og kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens sendrektighet
med å etablere nye såkornfond. Det blir lite såkornkapital tilgjengelig
før fondene er operasjonelle i 2014. Konsekvensen av forsinkelsen
gjør at det blir kapitaltørke frem mot 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative statsbudsjett for 2013 at det tilføres ny såkornkapital
tilsvarende 600 000 000 kroner til disse fondene.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
opprette tre mindre fond utover regjeringens forslag. Samlet beløper
disse seg til 500 mill. kroner. Det er en utfordring å hente inn
privat kapital, og mindre fond vil gjøre det enklere å etablere
nye strukturer. Disse medlemmer foreslo derfor i
sitt alternative budsjett å bevilge 125 mill. kroner til tapsfond
for såkornkapitalfond.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at budsjettforslaget preges av manglende
satsing på innovasjon og nyskaping. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen
på forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 90 mill.
kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel med 786 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Komiteen er kjent
med at det er tatt til orde for å oppretta eit tilbod til dei mest
modne og globale klyngene, også kalt Global Centres for Expertice,
og at aktørane i virkemiddelapparatet har sett nærare på dette i
haust i eit forprosjekt om eit heilhetleg programtilbud for næringsklyngene.
I dag baserer Innovasjon Norge sitt klyngetilbod seg rundt programma
Bedriftsnettverk (eit samarbeid mellom små- og mellomstore bedrifter),
Arenaprogrammet (regionale samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljø
i tidleg fase) og NCE-programmet (retta mot veletablerte næringsklynger). Komiteen har merka
seg at et nytt GCE-program skal bidra til at globale konsern finn
det interessant å etablere seg og legge sine framtidige FoU-aktivitetar
og investeringar til dei norske kunnskapsmiljøa. Komiteen ser
det som viktig at regjeringa i det vidare arbeidet med programmet
forsikrar seg om at det er ein god dialog mellom virkemiddelaktørane
og målgruppene for klyngeaktiviteten i den vidare prosessen, slik
at behova for fleksibilitet, forutsigbarheit og langsiktigheit vert
ivareteke. Komiteen støttar dette arbeidet og ser
fram til at regjeringa kjem attende til Stortinget om saka på ein
egna måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å styrke satsingen
på næringsklynger. Dette er en satsing med stor effekt. Disse partier ønsker
å opprette to nye NCE-klynger, og minst 1 GCE-klynge. Klyngestatus
skal innvilges etter en søknadsprosess. Klyngeprogrammet skiller seg
fra den rød-grønne regjeringens næringspolitikk, ved at dette er
et program som bygger på initiativ «nedenfra» og legger til rette
for nye næringsstrukturer. Det kan også delvis forklare hvorfor
programmet er så ettertraktet og virkningsfullt.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å bevilge 60 mill. kroner mer til denne posten enn regjeringen,
jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det må etableres en ny ordning for globalt
ledende norske klynger: Global Centres of Expertise (GCE), samtidig
som de eksisterende klyngeprogrammene Arena og NCE videreføres. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det foreslås å sette av 20 mill. kroner til etablering av Global Centres
of Expertise.
Det foreslås bevilget kr 233 200 000 på post
50.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at gode ideer og innovasjon kan vokse frem i alle deler av landet.
En styrking av de landsdekkende låneordningene og de landsdekkende
etablerertilskuddene gjør at innovasjonsvirkemidlene får et større
geografisk spillerom. Landsdekkende ordninger gir økt fleksibilitet
i tildelinger, og kan således bidra til å styrke innovasjonskraften
i den offentlige pengebruken. Derfor økes bevilgningen til denne
posten med 240 mill. kroner mer sammenlignet med regjeringens forslag, jf.
Innst 2 S (2012–2013).
Det foreslås bevilget kr 338 500 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige
gjennom Innovasjon Norge, i størst mulig grad gjøres tilgjengelige
for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser
til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til
IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker
ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.
Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for
bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene
som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at
en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å
få til nyetableringer i distriktene, eller for å få frem flere kvinnelige gründere,
men at man derimot oppnår å åpne for tilgang til virkemiddelapparatet
til IN for flere næringsdrivende. Disse medlemmer viser
til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom
alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som
vil få støtte, og som vil være med på å skape de nye fremtidige
og varige arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
rom for betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor
Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener
at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig
effektiviseringsgevinst.
Disse medlemmer viser til at
man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi,
vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil
gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse
medlemmer mener dette er svært viktig, og at det vil styrke
INs totale virkemiddelapparat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på
Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende
og tilgjengelige for alle søkere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 50 500 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 401 200 000 på post
71.
Komiteen viser til
at regjeringa prioriterer satsing på reiselivsnæringa, og støttar
det framlagde forslaget til budsjett på 401,2 mill. kroner til nettverk,
profilering og reiseliv i 2013.
Til saman foreslås det å bevilge 283 mill. kroner til
reiseliv over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett i 2013.
Av dette foreslås 260 mill. kroner til Innovasjon Norge sitt reiselivsarbeid, 4
mill. kroner til reiselivsforsking under Noregs forskningsråd og
2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv.
Komiteen ser det som positivt
at regjeringa med dette styrker satsinga på reiseliv med 25 mill.
kroner, og støttar dette. Komiteen merker seg videre
at det vert foreslått å løyve 15 mill. kroner til å etablere ein
ny incentivordning for å restrukturere og effektivisere reisemålsselskapa i
landet, 8 mill. kroner foreslås bevilget til auka markedsføring
av Noreg som reisemål og 2 mill. kroner til tiltak for å legge til
rette for bruk av dei norske pilegrimstradisjonane i reiselivssamanheng. Komiteen støttar
disse satsingane.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at reiseliv står for en betydelig andel av verdiskapingen
i Nord-Norge. Flertallet er tilfreds med den positive
utviklingen reiselivet i Nord-Norge har hatt de siste år, og er
tilfreds med at regjeringen vil fortsette denne satsingen på reiselivet
i nord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at det ikke har vært
en stortingsmelding dedikert til reiselivsnæringen siden St.meld.
nr. 15 (1999–2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer,
som ble lagt frem av regjeringen Bondevik 10. desember 1999. Disse
medlemmer mener det nå er på høy tid med en ny reiselivsmelding
som i full bredde kan presentere de utfordringer næringen i dag
møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget for en
aktiv norsk reiselivspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
reiselivsnæringen er en næring i sterk internasjonal vekst, og en
næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes
i tråd med en aktiv næringspolitikk. Flere land har utarbeidet en
klar strategi for å legge forholdene til rette for å utvikle reiselivsnæringen
som en vekstbransje. Dessverre mangler Norge en slik strategi, til tross
for at landet har de beste forutsetninger for en sterk og vekstkraftig
næring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det nå er på høy tid med en
ny reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer næringen
i dag møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget for
en aktiv norsk reiselivspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til representantforslag fremmet av representanter
fra Fremskrittspartiet om utarbeidelse av en stortingsmelding om
en samordnet og framtidsrettet strategi for norsk reiselivsnæring,
Dokument 8:118 S (2010–2011).
Komiteen viser til
at satsingen på Nasjonale turistveier skal styrke Norges attraktivitet
som reisemål. Komiteen mener det er viktig at man med
utgangspunkt i de nasjonale turistveier i større grad klarer å utvikle
attraktive reiselivsopplevelser. Komiteen vil i den
forbindelse be regjeringen legge til rette for at Statens Vegvesen,
SIVA og Innovasjon Norge i samarbeid med næringslivet, blir gode
verktøy for å realisere flere gode reiselivsprosjekter.
Komiteen støttar fullt ut den
restuktureringa av reiselivsnæringa som vart fremja i Reiselivsstrategien
«Destinasjon Norge». Ein betre struktur er viktig for å få mest
mulig nytte av dei offentlege løyvingane til reiseliv, og for å
styrke næringa og arbeidsplassane i reiselivet. Komiteen ser
det derfor som positivt at det er avsett midlar til dette i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å bruke kr 30 000 000 på en egen post øremerket til markedsføring
av Norge. Et godt velfungerende reiseliv er god distriktspolitikk.
For å nå dette målet, trengs det god markedsføring samt forutsigbare
rammebetingelser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge kr 30 000 000 i forhold til regjeringens forslag
til budsjett.
Disse medlemmer vil bemerke at
det i forbindelse med arbeidet med å få på plass en finansiering
av en ny film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland, er det behov
for at staten bidrar med 5 mill. kroner slik at planlegging og innsamling av
privat kapital kan komme i gang. Prosjektet har en antatt kostnadsramme
på 20 mill. kroner, slik at statens andel vil være 25 pst. av totalen. Disse
medlemmer vil bemerke viktigheten av at staten deltar i
en slik finansiering all den tid dette er et prosjekt rettet mot
å selge inn Norge som reisemål og ikke minst merkevarebygging. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn en øremerket bevilgning
på 5 mill. kroner til dette formålet over Innovasjon Norge sitt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2013 sørge for at det avsettes 5 mill.
kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.»
Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post
72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 samt Fremskrittspartiets merknader
til Innovasjonsmeldingen, Meld. St. 22 (2011–2012) hvor en i større
grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom blant
annet Skattefunn-ordninger samt såkornfond.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 30 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har varslet at det skal legges fram en
strategi for økt innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, noe
som er svært positivt.
Flertallet ser det som viktig
at det i strategien kommer insentiver og mekanismer som kan bidra
til at offentlig sektor i større grad enn i dag stimulerer til innovasjon
i forbindelse med offentlige anskaffelser. Som et ledd i dette er
det viktig å se på hvordan ordningen med Offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter (OFU/IFU) kan utnyttes i større grad enn
i dag, og hvordan man kan styrke risikoviljen for å satse på innovative
løsninger for offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å satse på å styrke det private, norske
eierskapet. Disse medlemmer ønsker derfor å utvikle
en ny veileder for offentlig-privat innovasjonssamarbeid. Det offentlige
bruker rundt 400 mrd. kroner på anskaffelser, og det å styrke innovasjonsprofilen
på disse anskaffelsene vil kunne styrke private innovasjonsbedrifter
og gi et grunnlag for satsing for mange grundere. I tillegg ønsker
Høyre å utrede opprettelsen av en lav-terskel innovasjonsbørs, slik
at gründere med kapitalbehov lettere kan kobles sammen med investorer.
Det vises også til Innst. 2 S (2012–2013), der det fremgår at disse
partier også ønsker å heve skattefritaket for kjøp av aksjer i bedriften
der man arbeider.
Det foreslås bevilget kr 260 300 000 på post
76.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til miljøteknologiprogrammet som er ei 3-årig satsing for perioden
2011–2013 på totalt 500 mill. kroner. Ordninga skal fremje investeringar
i kommersialisering av miljøteknologi gjennom tilskot til framtidige
løysingar. Miljøteknologiprogrammet gjev støtte til bedrifter som
utviklar teknologi, som forbetrar miljøet, og gjev støtte til mellom
anna demonstrasjonsanlegg i Noreg. Miljøteknologi omfattar reinseteknologi,
meir miljøvenlege produkt og produksjonsprosessar, meir effektiv
ressurshandtering, og teknologiske system som reduserer miljøpåverknad. Fleirtalet er
kjend med at det er mange søknader under programmet, som er svært
populær i næringslivet. Fleirtalet vil påpeike at
programmet går inn i sitt siste år, og ber om at ei vidareføring
av dette viktige programmet vert vurdert.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er satsing
på miljøteknologi svært viktig og noe som på både kort og lang sikt
vil være godt anvendte midler. Dette vil styrke norsk industris
konkurranseevne. Målsettingen er at alle bedrifter som skal igangsette
pilot- og demonstrasjonsprosjekter, skal være bedrifts- og samfunnsøkonomiske
lønnsomme. Disse medlemmer viser til at skal Norge
være konkurransedyktig overfor utlandet, må det hele tiden bl.a.
satses på miljøteknologi.
Disse medlemmer er av den formening
at gjeldende vilkår for hvem som kan søke støtte om midler til prosjekter
innen miljøteknologi bør utvides, slik at det åpnes for at oppdrettsnæringen
kan søke om tilskudd til prosjekter innen forskning og utvikling
i havbruksnæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å øke posten med 50 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag
til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å satse på miljøteknologi, og at Innovasjon Norge kan
være en viktig kanal for å støtte teknologiutvikling på dette feltet. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke bevilgningen til dette formålet med 25 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 400 000 på kap. 5460.
Komiteen viser til
at Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er et sentralt
virkemiddel for å fremme norsk eksport av varer, tjenester og investeringer
i utlandet, og understreker betydningen av å legge til rette for
gode og konkurransedyktige garantiordninger gjennom GIEK.
Komiteen merker seg at etterspørselen
og bruken av ordningene er høy, og ser det derfor som positivt at
det i budsjettet prioriteres å styrke GIEK, ved å utvide garantirammen
til GIEKs alminnelige garantiordning fra 120 mrd. kroner i 2012
til 135 mrd. kroner i 2013. Komiteen merker seg videre
at GIEKs øvrige ordninger foreslås videreført på samme nivå som
i 2012, og støtter dette.
Komiteen ser det som viktig at
regjeringen følger nøye med på om rammene for GIEK er tilstrekkelig
høye, og viser til at dette var et tema som ble tatt opp under den
åpne budsjetthøringen i komiteen. Komiteen forutsetter
at regjeringen evt. kommer tilbake til Stortinget med saken dersom
det blir nødvendig.
Komiteen viser videre til viktigheten
av et godt samspill mellom Eksportkreditt Norge AS og GIEK. Komiteen viser
til at den krevende situasjonen i Europa vil kunne påvirke våre markedsmuligheter
i lang tid framover, og ser det derfor som viktig at regjeringen
følger denne situasjonen nøye.
Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen
og finanskomiteen.
Komiteen støtter at
SIVA sitt budsjett blir styrka med 250 mill. kroner, noko som vil
gjøre det mogeleg for selskapet å gå inn i større eigedomsprosjekt.
Komiteen merkar seg at SIVA er
ein ettertrakta medspelar i komplekse industrielle eigedomsprosjekt,
og ser det derfor som svært positivt at dei blir satt betre i stand
til å gå inn i slike prosjekt.
Komiteen viser til at styrkinga
er ei oppfølging av Meld. St. 22 (2011–2012) «Verktøy for vekst –
om Innovasjon Norge og SIVA SF», og at midlane skal gå til styrking
av SIVA sin innskotskapital i 2013. Midlane skal reserveras eigedomsaktiviteten
slik at selskapet får auka investeringskapasitet og kan medverke
i utviklinga av fleire store eigedomsprosjekt av lokal, regional
og nasjonal verdi.
Komiteen viser til at SIVA har
fått nye mål, jf. Meld. St. 22 (2011–2012). SIVA sitt formål er
å være staten sitt virkemiddel for tilretteleggande eigarskap og
utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø over heile
landet. SIVA har eit særleg ansvar for å fremme vekstkraft i distrikta.
SIVA sitt hovudmål er å utløyse lønsam næringsutvikling
i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljø. Komiteen ser
fram til det nye resultat- og målstyringsverktøyet som skal komme,
då dette vil betre målstyringa og gje høve til betre oppfølging
av resultata.
Komiteen er nøgd med vidareføringa
av inkubasjonssatsinga som vart iverksett i 2012, som innebærer
ei kvalitetsmessig vidareutvikling av dei tidlegare inkubatorprogramma.
SIVA, i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge,
skal følgje opp og vidareutvikle NCE. Dette er komiteen svært
nøgd med.
Komiteen er kjend med vidareføringa
av avkastningsmålet for eigedomsverksemda. Komiteen vil
peike på viktigheita av at SIVA i 2013 kan styrke eigedomsverksemda
ved blant anna å satse på større industriprosjekt av lokal, regional
eller nasjonal verdi.
Det foreslås bevilget kr 110 000 000 på kap. 2429
post 70, og kr 25 000 000 på kap. 5329 post 70.
Komiteen viser til
at Eksportkreditt Norge AS ble opprettet fra 1. juli 2012, for å
sikre et robust og konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud
for norsk eksportrettet næringsliv. Eksportkreditt Norge AS er et
statlig selskap, som forvalter den statlige ordningen for finanstjenester
til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, noe som tidligere
ble forvaltet av Eksportfinans. På vegne av staten ytes lån til
eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte
markedslån på forretningsmessige vilkår.
Komiteen viser videre til at
lånene finansieres av staten, slik at kundene vil være sikret lån
også i situasjoner hvor kapitalmarkedene ikke fungerer. Alle søkere
som oppfyller kravene skal få tilbud om lån.
Komiteen viser til at selskapet
ved oppstart hadde 30 ansatte, og at det er planlagt at selskapet
skal ha bemanning på 40 totalt. Komiteen merker seg
videre at en stor del av kompetansen fra Eksportfinans fulgte med
over til Eksportkreditt Norge, noe komiteen mener
var svært viktig, blant annet for å sikre kontinuitet, særlig på
utlånssiden.
Komiteen merker seg at selskapet
fortsatt er i en oppstartsfase, og at det er et mål at selskapet skal
komme i normal drift i løpet av 2013. Komiteen merker
seg at man fortsatt venter på avklaringene fra ESA om markedsrentebruken på
CIRR-kvalifiserte markedslån, og ser det som viktig at dette avklares
så fort som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens
mangel på handlekraft førte til at man måtte endre opplegget for
eksportfinansiering og opprette Eksportkreditt Norge AS. Det var
manglende initiativ og muligens også manglende vilje fra regjeringens
side til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet
som etter hvert brakte Eksportfinans ASA i en uholdbar stilling
i markedet i løpet av 2011. Disse medlemmer viser
til at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans ASA
allerede fra senhøsten 2010 og at både Finanstilsynet i et brev
av 20. april 2011 til Finansdepartementet og 2 uavhengige juridiske
rapporter i november 2011 fastslo at det kunne vært mulig med et
slikt unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet
av regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
følgen av dette var at Eksportfinans ASA høsten 2011 ble nedgradert
av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn
og etter hvert kom i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige
eksportfinansieringstilbud til norske eksporterende bedrifter. Ansvaret
for at deler av norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet
om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser og på
den måten mistet konkurransekraft og mulige kontrakter, hviler på regjeringen. Disse
medlemmer mener derfor det også i denne innstillingen er
grunn til å understreke og vise til den berettigede kritikk som en
samlet opposisjon fremmet i Innst. 138 S (2011–2012).
Disse medlemmer viser til at
Eksportfinans ASA tilbød både markedslån og CIRR-lån og at mange
kunder valgte markedslån i et fallende marked for å bli mer konkurransedyktige
ved lavere renter. Det var også etablert praksis at Eksportfinans
ASA kunne reforhandle disse og tilby ny rente. Disse medlemmer viser
til at det er en betydelig portefølje av slike lån hos eksportbedrifter
som ikke lenger kan få reforhandlet disse hos Eksportfinans ASA
og hvor heller ikke det nye statsselskapet etter proposisjonen vil
ta over lånene fordi de ikke lenger regnes som CIRR-lån, fordi kundene
i utgangspunktet valgte det bort. Disse medlemmer viser
til at bedriftene da må refinansiere i et svært dyrt lånemarked
hvis det i det hele tatt er mulig å få det til, noe som opplagt
må være en utilsiktet virkning av endringen fra Eksportfinans ASA
til Eksportkreditt Norge AS. Disse medlemmer vil understreke
at disse låntakere selv har valgt markedslån, men i tillit til et
system som siden 1978 hadde gitt en valgfrihet til den gunstigste løsningen. Disse
medlemmer understreker derfor det vil være riktig at Eksportkreditt
Norge AS refinansierer slike lån som nå har falt mellom to stoler
i systemet, særlig tatt i betraktning av at lånene ikke er annerledes
enn de «CIRR-kvalifiserende» og således garantert av andre banker og
GIEK. Disse medlemmer viser til at deler av næringskomiteen
under sitt arbeid tidligere har tatt opp denne problematikken og
håper at regjeringen følger opp dette.
Disse medlemmer viser til at
alle utlån ifølge proposisjonen skal være garantert enten av statlige
eksportgarantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner etter regler
som skal fastsettes nærmere. Disse medlemmer forutsetter
at både utenlandske og norske banker i utgangspunktet vil være aktuelle
som godkjente garantister og at i hvert fall alle norske banker
vil bli akseptert som garantister hensett til den enkelte banks
størrelse.
Disse medlemmer mener det eksisterer
et behov for fornying av den norske flåten med fiskebåter. Det bør
vurderes om fiskebåter i større grad bør kunne dra nytte av eksportfinansiering
i fremtiden.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 9.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
| | | | |
Utgifter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 299 639 | 298 639 (-1
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 198 344 | 197 844 (-500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 845 | 44 345 (-500) |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 597 948 | 6 596 948 (-1
000) |
Inntekter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 2 130 637 | 2 130 637 (0) |
| | Sum netto rammeområde 9 | 4 467 311 | 4 466 311 (-1
000) |