(90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet)
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Landbruks- og matdepartementet |
| | | |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | 147 714 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 143 763 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 033 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 | 2 655 000 |
| 50 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer
med
særskilte fullmakter | 263 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 162 990 000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | 85 022 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 60 699 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | 17 269 000 |
1115 | | Mattilsynet | 1 214 719 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 201 166 000 |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
| 9 323 000 |
| 23 | eSporingsløsningen, kan overføres | 3 099 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | 30 087 000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 24 737 000 |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner
og prosesser,
kan overføres | 5 350 000 |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 38 913 000 |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan
overføres | 17 293 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan
overføres | 21 620 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | 122 010 000 |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 23 906 000 |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap | 98 104 000 |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | 357 850 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 180 411 000 |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning | 130 154 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan
overføres | 373 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og
plantesykdommer,
overslagsbevilgning | 45 610 000 |
| 75 | Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt | 1 000 000 |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 810 000 |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan
overføres | 6 810 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 63 744 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 44 203 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 118 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 725 000 |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan
overføres | 9 198 000 |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 |
1148 | | Naturskade - erstatninger | 117 200 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 117 200 000 |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | 75 665 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | 3 379 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres | 2 286 000 |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre, kan
overføres | 28 000 000 |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres | 42 000 000 |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 14 210 397 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 500 000 |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 433 653 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 209 400 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning | 40 000 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 338 900 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 8 341 500 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 235 590 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 608 854 000 |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 104 500 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 34 100 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 000 |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan
overføres | 62 400 000 |
| 79 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 900 000 |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | 22 694 000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 13 091 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 603 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 675 293 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
| | | |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | 106 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 106 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 18 893 000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 893 000 |
4115 | | Mattilsynet | 129 945 000 |
| 1 | Gebyr m.m . | 124 692 000 |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner mv . | 5 253 000 |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | 37 718 000 |
| 1 | Driftsinntekter m.m . | 37 718 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | 38 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 38 000 |
4150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m . | 59 520 000 |
| 85 | Markedsordningen for korn | 59 520 000 |
|
Skatter og avgifter |
| | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 125 000 000 |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 371 220 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 11 | 16 304 073 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Statens reindriftsforvaltning, post
1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med
forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 52 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan
Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012
er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 16 303 073 000
Dette er kr 1 000 000 mindre enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg
II i Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts-
og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i landbrukspolitikken
som er ført etter 2005, og et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser
til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller
en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av
landet, og vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på
en positiv måte framover.
Flertallet vil understreke at
norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat
for egen befolkning og trevirke/råstoff til bygninger, konstruksjoner
og energiproduksjon. De siste års matkriser viser betydningen av
dette. Flertallet vil derfor peke på
viktigheten ved å opprettholde sjølforsyningsgraden om lag på dagens
nivå. Flertallet legger stor vekt på bruk av viktige
norske produksjonsressurser som grovfôr og beite.
Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for
næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri,
åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Den norske matjorda er en
begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for
våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig
jordbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive
arbeidsplasser og sikrer rekruttering. En god inntektsutvikling
for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert
landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig
viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.
Flertallet viser til at avlingssituasjonen
flere steder i landet i inneværende år har ført til tap for mange
gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger.
Flertallet viser til at det gjennom
det videre arbeidet med utvikling av landbruksbaserte næringer er
viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes
bedre og eventuelt konkretiseres i samspill med andre næringer.
En slik konkretisering bør sees i sammenheng med Kommunal- og regionaldepartementets
5-årige innsats for å styrke næringslivet i fjellområdene. Satsing
på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyttet til
reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn
sentralt i denne sammenhengen. Mulighetene som ligger i koblingene
mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale
ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst
kunnskapen som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner,
må også utnyttes bedre.
Flertallet viser til at dette
er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og
landbruksproduksjon økt bærekraft og konkurranseevne, og medvirke
til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.
Flertallet viser til at regjeringen
ved å innføre prosenttoll på noen utvalgte tollinjer, vil gi landbruket
muligheter til å oppnå økte priser for sine produkter i framtiden
og dermed øke inntektsmulighetene i næringen slik regjeringen har
forutsatt.
Flertallet merker seg at forslaget
om prosenttoll er balansert slik at det sikrer fortsatt matmangfold
og ivaretar hensynet til eksisterende handel. Det etableres blant
annet en importkvote på 500 tonn storfekjøtt fra GSP-land som gir
rom for om lag en fordobling av eksisterende handel med disse landene.
Inntektsmuligheter er avgjørende for rekruttering til næringen,
for å få næringen til å satse og for å nå målene i Meld. St. 9 (2011–2012)
om Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Meldingen er
tydelig på at norsk matproduksjon skal øke i takt med etterspørselen
til en økende befolkning i Norge.
Flertallet påpeker at reindriften
bidrar til et levende landbruk i hele landet gjennom beitebruk i
fjellområder og utmark. Det er viktig at denne næringen er bærekraftig. Flertallet vil derfor
påpeke behovet for å følge opp vedtakene om reintallsreduksjon slik
at reintallet kommer i balanse med ressursgrunnlaget.
Flertallet viser videre til regjeringens
mål om økt produksjon og forbruk av økologisk produsert mat.
Flertallet har merket
seg at regjeringen legger til grunn at det innenfor miljømessig
forsvarlige rammer er mulig å øke den årlige avvirkningen i norske
skoger opp mot 15 millioner kubikkmeter.
De overordnede målene i skogpolitikken er nedfelt
i formålsparagrafen i lov av 27. mai 2005, nr. 31 – skogbrukslova
– der bærekraftig skogbruk med aktiv lokal og nasjonal verdiskaping
er formålet og der en også skal ivareta det biologiske mangfoldet,
landskapet, friluftsliv og kulturverdier i skogen. De mer detaljerte
strategier for å nå disse målene framkommer av Meld. St. 9 (2011–2012)
om landbruks- og matpolitikken.
Flertallet viser til at god infrastruktur
i skogbruket gir kostnadseffektiv transport som er svært viktig
for at norsk tømmer og norsk treforedlingsindustri skal kunne konkurrere
i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil peke
på at en videre utvikling av infrastrukturen i skogbruket må skje
ved gode avveininger mellom næringens transportbehov og behovet
for å sikre at viktige miljøkvaliteter ikke ødelegges. Flertallet mener
det derfor er viktig at regjeringen prioriterer infrastrukturtiltak,
i områder der det ressursmessige og markedsmessige potensialet for
økt avvirkning er størst.
Flertallet vil understreke at
miljøkrav og andre krav i skogbruksvirkemidlene må følges opp.
Flertallet viser til at skog
og skogsjord utgjør viktige karbonlagre og at det er viktig å ta
vare på og utvikle disse videre. Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv
forvaltning av skogressursene kan bidra til å øke dette opptaket. Flertallet viser til
at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2
og binde karbon framover er det viktig å føre en skogpolitikk som
stimulerer til aktiv bruk av skogressursene, slik det fremgår av
Meld. St. 21. (2011–2012) Norsk klimapolitikk og klimaforliket,
jf. Innst. 390 S (2011–2012).
Flertallet forutsetter at skogbruk
i tillegg følges opp i tråd med St. meld nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene
– landbruket en del av løsningen, Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og
matpolitikken Velkommen til bords, og Stortingets behandling av
disse meldingene, jf. Innst. 100 S (2009–2010) og Innst. 234 S (2011–2012). Flertallet legger
til grunn at dette håndteres i de årlige budsjettproposisjonene
fra Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
tiden er overmoden for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon. I denne sammenheng må landbruket
gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse
og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel. Dagens
umoderne landbrukspolitiske styringssystem er et hinder for å utvikle
matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske
begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.
Stortinget behandlet våren 2012 Meld. St. 9 (2011–2012)
Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. Gjennomgangstonen
i meldingen var at en ville føre mer av samme politikk uten noen
nærmere konkretisering av tiltak.
Disse medlemmer mener tiden er
inne for et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold
til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og
ivaretakelse av kulturlandskap. Jordbruksnæringen har vært igjennom
store omveltninger de siste tjue årene, og antallet produksjonsenheter
er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter
og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer
og strenge begrensninger i eiendomsretten.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt.
Disse medlemmer fremmer i sitt
alternative budsjett forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk
og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett
og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste
forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte
ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen
og de forvaltningsoppgaver den finansierer.
I denne sammenheng fremmes en rekke konkrete
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer
produsenter i å utvikle sin produksjon.
Disse medlemmer mener det skal
være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering
av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære
og miljømessige hensyn.
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for
2013 legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape
nye muligheter for norsk matproduksjon.
Fremskrittspartiets budsjett for 2013 viser
en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket
eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er motstandere av den form for jordbruksforhandlinger
vi har hatt innen landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er
skeptiske til at enkelte organisasjoner for næringsaktører har særavtaler
med staten utenom budsjettbehandlingen, som får konsekvenser for
statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og legger klare budsjettmessige
bindinger for det kommende år.
Disse medlemmer mener at budsjettåret
skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet,
hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen
i Stortinget.
Disse medlemmer vil ha bort denne
form for særavtaler med staten og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der det belyses hvilke helårsvirkninger
budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at hovedmålet for Mattilsynet
er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving
av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd.
Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene
som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten.
Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert
i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe Disse medlemmer ser på som positivt.
Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging
og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten
skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er
produsert innenlands eller i utlandet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at større næringsfrihet vil
gi bedre lønnsomhets- og inntektsmuligheter for matprodusentene
enn passive støtteordninger. Fremskrittspartiet foreslår derfor
reduserte næringsoverføringer.
Disse medlemmer fremmer samtidig
forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker
et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.
Disse medlemmer er kritiske til
at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De fleste andre land
i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer
produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten
og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette
ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene
i stand til å tåle risiko.
Skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom
binding av CO2. Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP,
men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet
fornybart råstoff har det samme potensialet som trevirke for å erstatte
olje, stål, betong og andre energikrevende produkter. Økt bruk av
tre er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at foredling av trevirke skaper
store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen en stor samfunnsøkonomisk
betydning med en årlig verdiskaping på om lag 40 mrd. kroner og
sysselsetter ca. 30 000 årsverk.
Imidlertid hugges mindre enn halvparten av den årlige
tilveksten. Disse medlemmer mener derfor at det er
stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger.
Dette vil kunne gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og en klimagevinst.
Disse medlemmer vil liberalisere
konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for
å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.
I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla
ASA sine skogeiendommer i 2010 forutsetter Fremskrittspartiet at
Statskog følger opp og intensiverer arbeidet med arronderingssalg
av skogeiendommer i hele landet slik at private næringsaktører kan
få muligheten til å kjøpe disse for enten å etablere eller utvide
sin egen skogbruksvirksomhet.
Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt
av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge
opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar
for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og
sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse
medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv rolle
ved oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av
2009.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet konstaterer at Mattilsynet legger vekt
på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og
at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og
alvorlig vanstell av dyr.
Disse medlemmer ser også positivt
på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse
med dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet minner om at målsettingen, slik den er
nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har
økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder
det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet i noen
områder ikke står i forhold til ressursgrunnlaget. I sammenheng
med det siste har Fremskrittspartiet fremmet forslag om nedslakting
av tamrein for å se til at det reelle antall tamrein kommer i samsvar
med tillatte maksimalt antall tamrein slik det er fastsatt for siida,
reinbeitedistrikt og reinbeiteområder. Disse medlemmer mener
det er viktig å få ned reintallet slik at det står mer i forhold
til beitegrunnlaget og at en derved blant annet unngår dyrelidelser
grunnet intensiv rovdrift på beitegrunnlaget.
Disse medlemmer har merket seg
at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsaken
til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tap grunnet rovvilt,
er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Dette innebærer at
driftsformen i seg selv medfører større tapsrisiko, og gjør næringen
spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.
Disse medlemmer er kritiske til
dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige
negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser.
En slik merking vil kunne gi grunnlag for en vesentlig forbedret
sporing i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling
av dyr på vidda og antall dyr per siida.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument
8:2 S (2012–2013) om nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda.
Disse medlemmer registrerer at
det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein
beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.
En ser med bekymring på interne konflikter i næringen
der noen aktører etterlyser en strukturering slik at det blir mulig
å drive lønnsomt, mens andre mener at eierskap kun basert på en blanding
av historisk hevd og kulturell bærekraft, må være tilstrekkelig.
Disse medlemmer vil påpeke at
de fleste reindriftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Det
er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt
av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva
gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske
kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider
når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartie mener at en deregulering innen landbruket
samt omlegging av støtte- og tilskuddsordninger innen produksjon
fra drift og over til investering, fra nivådifferensiering per areal,
dyr etc. blant annet knyttet til soneinndeling og over til produksjonsvolum,
vil være med på å gjøre det mer attraktivt for bønder å satse samt
vurdere sin egen lønnsomhet og legge opp sin virksomhet deretter.
Disse medlemmer vil ikke fremme
forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av
totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener de
viktigste utfordringene for norsk landbruk er:
Som første steg i landbrukspolitikken foreslår Høyre:
å rette landbruksstøtten
inn mot å stimulere til øke matproduksjon, innenfor rammene av internasjonale
regelverk
å styrke lønnsomheten ved å gi skattereduksjoner
som kommer heltidsbonden til gode
å styrke eiendomsretten ved å fjerne prisreguleringene
på eiendom, oppheve boplikten, fjerne INON som begrep og myke opp
delingsforbudet
Disse medlemmer mener landbruket
har en sterk tilknytning til tradisjonelle Høyre-verdier som respekt
for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt
vern om kultur og natur. Høyre vil arbeide for å styrke eiendomsretten
og for å gi bønder og skogbrukere større frihet til å forvalte egen
eiendom. Høyres mål er et mer lønnsomt og fremtidsrettet jordbruk
og skogbruk i hele landet og å stimulere til økt matproduksjon.
Det viktigste er å gi næringene nye muligheter til å utvikle seg
og redusere avhengigheten av offentlig støtte. Landbruket utgjør
et viktig fundament for bosetting og kulturlandskap i Norge, men
legger også grunnlaget for annen næringsvirksomhet landet over.
Næringen og statlige myndigheter må innrette tilskuddene slik at
det blir lagt til rette for mer lønnsom drift.
Disse medlemmer mener det også
kan være rom for å endre grensene for konsesjoner til kyllingproduksjon,
slik at næringen får et rom for vekst. Det bør vurderes nærmere
hvordan dette kan gjennomføres på en skrittvis og balansert måte,
slik produsentene sikres forutsigbare rammevilkår.
Endringene i overføringer:
kutt i eksportsubsidier,
der disse subsidiene finnes i statsbudsjettet
ingen kutt i pristilskudd, rendyrke produksjonsprofilen
større kutt i støtte som ikke direkte fremmer produksjon
øke jordbruksfradraget
Disse medlemmer mener staten
fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men slike tilskudd
må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag. Bonden
er en selvstendig næringsdrivende, og trenger best mulige vilkår for
å skape egne inntektsmuligheter. I Høyres alternative budsjett reduserer
vi skattene for bønder. Samlet vil disse skatteforslagene føre
til en kraftig økning i landbrukets investeringsevne og økt lønnsomhet
i landbruket. Summen av skatteforslagene er ca. 800 mill. kroner.
Effekt av Høyres skattelettelser som kommer landbruket
til gode | Bokført proveny |
Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom | 400 mill. kr |
Halverer arveavgiften på gårdsbruk/skogeiendommer | 13 mill. kr |
Gå fra personbeskatning til kapitalbeskatning på gevinst
ved salg av landbrukseiendom | 100 mill. |
Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe d på 30 pst. | 85 mill. kr |
Øker minstefradraget med 4 000 kr i kombinasjon med økning
av satsen i minstefradraget til 43 pst samt å øke innslagspunktet
for toppskatten trinn 1 til 520 000 kroner | 45 mill. kr |
Halvere produktavgiften for saft | 75 mill. kr |
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger | 48 mill. kr |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen | 16 mill. kr |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk
til 10 000 kVA | 0 mill. kr |
Økning i jordbruksfradraget | 20 mill. kr |
Disse medlemmer registrerer
at reindriftsnæringen er en næring som har mange og store utfordringer.
Næringen er i reindriftsloven pålagt å drive ikke bare økologisk
og økonomisk bærekraftig, noe som bør være en selvfølge, men er
i tillegg underlagt krav om å drive kulturelt bærekraftig. Dette
kan være utfordrende all den tid begrepsdefinisjonen må sies å være
alt annet enn avklart. Dette vises også tydelig i debatten rundt
næringen. Disse medlemmer har merket seg at det har
vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet
å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet
dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravene. Disse medlemmer vil
tillegge at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig
lang tid, og at en strammere styring fra regjeringen ville ha gjort
at man unngikk noen av problemene som har preget næringen de siste
år.
Disse medlemmer viser til at
reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at
både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler
må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett for 2013 bevilget 16 mill. kroner
slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig,
ettersom Høyre mener næringen har alt å tjene på å bli behandlet
som annen næring. Dette vil også gjøre det lettere å oppfylle kravet om
å bli økonomisk bærekraftig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder
får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette
medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur
som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet
for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet
landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslo å øke
støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil
peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring og viser til
at Kristelig Folkeparti, i alternativt budsjett, foreslo å styrke
reiselivssatsingen under rammeområde 9 med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk
være økologisk. Dette medlem vil påpeke at Norge
ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk
mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort
i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser
til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for
en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med
målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette
medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske
satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til
det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er ett av få eksempler.
Dette medlem viser til behovet
for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing. Dette
medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti, i alternativt
budsjett, foreslo å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Bioenergiprogrammet.
Dette medlem viser til avsløringene
av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer
i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen. Dette medlem mener disse
avsløringene gjør det nødvendig å øke bevilgningene til Mattilsynet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover
regjeringens forslag for å styrke mattryggheten, bedre tilsynet
med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S (2012–2013) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
1100 | | Landbruks- og
matdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 143 763 | 143 663 (-100) | 117 763 (-26 000) | 128 763 (-15 000) | 143 763 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling og
beredskap m.m. på
matområdet | | | | | |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 60 699 | 60 699 (0) | 40 699 (-20 000) | 50 699 (-10 000) | 60 699 (0) |
1115 | | Mattilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 201 166 | 1 200 266 (-900) | 1 100 166 (-101 000) | 1 028 166 (-173 000) | 1 211 166 (+10 000) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 24 737 | 24 737 (0) | 24 737 (0) | 25 337 (+600) | 24 737 (0) |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | | | | | |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 23 906 | 23 906 (0) | 13 906 (-10 000) | 23 906 (0) | 23 906 (0) |
| 52 | Kunnskapsutvikling og
kunnskapsformidling om
arealressurser, skog og landskap | 98 104 | 98 104 (0) | 70 104 (-28 000) | 98 104 (0) | 98 104 (0) |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 411 | 180 411 (0) | 137 411 (-43 000) | 126 411 (-54 000) | 180 411 (0) |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | | | | | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i
landbruket | 6 810 | 6 810 (0) | 0 (-6 810) | 6 810 (0) | 6 810 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 44 203 | 44 203 (0) | 22 203 (-22 000) | 44 203 (0) | 44 203 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 725 | 725 (0) | 0 (-725) | 725 (0) | 725 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre
Finnmark | 9 198 | 9 198 (0) | 0 (-9 198) | 9 198 (0) | 9 198 (0) |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | | | | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket | 2 286 | 2 286 (0) | 2 286 (0) | 2 286 (0) | 32 286 (+30 000) |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og
energitiltak | 42 000 | 42 000 (0) | 42 000 (0) | 42 000 (0) | 44 000 (+2 000) |
1150 | | Til gjennomføring av
jordbruksavtalen m.m. | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 500 | 2 500 (0) | 0 (-2 500) | 2 500 (0) | 2 500 (0) |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 433 653 | 1 433 653 (0) | 733 653 (-700 000) | 857 653 (-576 000) | 1 435 653 (+2 000) |
| 70 | Markedsregulering | 209 400 | 209 400 (0) | 139 400 (-70 000) | 209 400 (0) | 209 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til erstatninger m.m. | 40 000 | 40 000 (0) | 48 000 (+8 000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 338 900 | 2 338 900 (0) | 1 000 900 (-1 338 000) | 2 338 900 (0) | 2 338 900 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 8 341 500 | 8 341 500 (0) | 4 541 500 (-3 800 000) | 7 400 500 (-941 000) | 8 341 500 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 235 590 | 235 590 (0) | 100 590 (-135 000) | 235 590 (0) | 235 590 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 608 854 | 1 608 854 (0) | 1 000 854 (-608 000) | 1 608 854 (0) | 1 608 854 (0) |
1151 | | Til gjennomføring av
reindriftsavtalen | | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og
investeringsfondet | 34 100 | 34 100 (0) | 14 100 (-20 000) | 34 100 (0) | 34 100 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 | 6 100 (0) | 0 (-6 100) | 6 100 (0) | 6 100 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte
tilskudd | 62 400 | 62 400 (0) | 32 400 (-30 000) | 62 400 (0) | 62 400 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak,
omstilling i landbruket | | | | | |
| 70 | Kompensasjonsordning,
omstilling | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1 500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | | | | | |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 603 | 9 603 (0) | 9 603 (0) | 14 603 (+5 000) | 9 603 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 675 293 | 16 674 293 (-1
000) | 11 206 960 (-5
468 333) | 14 911 893 (-1
763 400) | 16 719 293 (+44
000) |
Inntekter rammeområde 11 (i
hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 11 | 371 220 | 371 220 (0) | 371 220 (0) | 371 220 (0) | 371 220 (0) |
| | Sum netto rammeområde 11 | 16 304 073 | 16 303 073 (-1
000) | 10 835 740 (-5
468 333) | 14 540 673 (-1
763 400) | 16 348 073 (+44
000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013)
hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 147 714 000 på kap. 1100
og kr 106 000 på kap. 4100.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3.
Det foreslås bevilget kr 143 763 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil
redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 26 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for effektivisering av offentlig forvaltning, og reduserer
derfor bevilgningen med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013
legge frem en strategi for effektivisering av landbruksforvaltningen,
slik at de samlede kostnadene ved byråkrati gradvis kan reduseres
og mer midler blir frigjort til å støtte matproduksjon.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2013.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring
av disse, intensiveres.»
«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»
Det foreslås bevilget kr 162 990 000 på kap. 1112
og kr 18 893 000 på kap. 4112.
Komiteen viser til
at budsjettposten omfattar Veterinærinstituttet og Bioforsk, og
regjeringa foreslår ei løyving på 162,99 mill. kroner i 2013.
Veterinærinstituttet er eit biomedisinsk beredskaps-
og forskingsinstitutt med dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd, mattryggleik
og fôrtryggleik som kjerneområde. Komiteen konstaterer
at dette er sentrale oppgåver for viktige næringar og for forbrukarane.
Globalisering og klimaendringar kan gi endra sjukdomsbilete. Komiteen merker
seg at Veterinærinstituttet er opptatt av og vil bu seg på at nye
sjukdomar kan bli introduserte. Komiteen konstaterer
også at Veterinærinstituttet vil legge vekt på å utvikle kunnskap
som kan nyttast til å fremme dyrevelferd. Komiteen merker
seg også at Veterinærinstituttet vil halde fram med å drifte sekretariata
for Rådet for dyreetikk, og for NORECOPA som driv viktig arbeid
for å fremje alternativ til dyreforsøk.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend
med at Veterinærinstituttet med basis i tilskot frå Fiskeri- og
kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, brukar om lag 850 000
kroner årleg for å ivareta drifta av sekretariatet for medlemsorganisasjonen
NORECOPA. Organisasjonen arbeider for å raffinere og redusere bruken
av dyr og fisk i forsøk. Fleirtalet ber om at sekretariatsfunksjonen vert
styrka med til saman 500 000 kroner, fordelt med 200 000 kroner
innanfor Fiskeri- og kystdepartementets og 300 000 kroner innanfor
Landbruks- og matdepartementets bevilling til tilskot til Veterinærinstituttet.
Det foreslås bevilget kr 60 699 000 på post
51.
Komiteen viser til
at Bioforsk er eit forskingsinstitutt på områda planteproduksjon,
mattryggleik, økologisk produksjon og jordfaglege miljøspørsmål.
Regjeringa foreslår å løyve 60,699 mill. kroner til Bioforsk og
17,269 mill. kroner til fagsentra i 2013.
Komiteen merker seg at innsatsen
vil bli retta mot samanhengen mellom planteproduksjon og husdyrproduksjon
for å styrke kunnskapsgrunnlaget for husdyrproduksjonen. Bioforsk
skal vidare ha kompetanse på berekraftig landbruk og miljøvenlege
produksjonsformer. Komiteen merker seg også at Bioforsk
driv utstrakt formidling, mellom anna om økologisk landbruk.
Komiteen merkar seg at fagsentra
i Bioforsk skal medverke til regional næringsutvikling innafor landbruks-
og miljøområdet, og at dette skal skje i samarbeid med blant andre
Fylkesmannen si landbruksavdeling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med det arbeidet som er satt i gang i Møre og Romsdal med sikte
på å etablere Tingvoll økopark og anser dette som et interessant
prosjekt. Flertallet mener en eventuell tildeling
av midler må vurderes i sammenheng med andre ressurser departementet
har på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Bioforsk Økologisk
på Tingvoll er Bioforsks nest største forskningssenter. Bioforsk leier
i dag forskningsfasiliteter av stiftelsen Norsk senter for økologisk
landbruk (NORSØK). Disse medlemmer ønsker å sikre
og videreutvikle Bioforsk sin FoU-aktivitet på Tingvoll, og ber
regjeringen gå i forhandlinger med NORSØK om investering i nødvendig
infrastruktur og bygg. Disse medlemmer forutsetter
at dette kan gjennomføres ved å benytte inntekter ved salg av eiendom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre
ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011, Dokument
1 (2012–2013) hvor Riksrevisjonen bemerker at den ikke kan bekrefte
regnskapet for Bioforsk for 2011. Ifølge Riksrevisjonen er dette
femte år på rad at Bioforsk får anmerkning fra revisjonen. Disse medlemmer finner
det merkverdig at regjeringen ikke har bedre økonomisk kontroll
med underliggende etater samt at dette ikke er blitt fulgt opp på
et tidligere tidspunkt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 20 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 1 214 719 000 på kap. 1115.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat
gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til
mattrygghet, dyrs helse og velferd, og at helse, kvalitet og forbrukerhensyn
blir fulgt i hele matproduksjonskjeden. Områdene fiskehelse, drikkevann
og dyrevelferd ble prioritert spesielt i tilsynsarbeidet i 2011.
Komiteen vil peke på at en stor
del av regelverket som Mattilsynet forvalter er knyttet til EØS-avtalen.
Som det fremkommer i NOU 2012:2 Utenfor og innenfor, står Mattilsynet
trolig for den kvantitativt største delen av arbeidet med å gjennomføre
EU-/EØS-regler. Komiteen vil understreke at tett
dialog med matdepartementene om EØS-relevans, prioriteringer og
norske posisjoner er viktig, og ser positivt på at Mattilsynet har
etablert rutiner for dette.
Komiteen registrerer at det i
2011 ble registrert noen færre tilsyn enn i 2010, mens den registrerte
tidsbruken på tilsyn var noe høyere i 2011 enn i 2010.
Komiteen viser til at dyrevelferden
i Norge generelt er god sammenlignet med i mange andre land.
Det er stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd,
og selv om dyrevelferden generelt er svært god, viser tilsynet til
at det òg er utfordringer i mange dyrehold. Komiteen er
derfor meget opptatt av at dyrevelferd fortsatt prioriteres i tilsynsarbeidet
i 2013.
Komiteen viser til at gjennom
den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009,
har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet
til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd
både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter
både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteen legger
til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd
i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.
Komiteen konstaterer at Mattilsynet
legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige
aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde
fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Komiteen ser også positivt på
det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for
Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med
etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse
og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert
bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken
av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i
forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe disse medlemmer ser på som positivt.
Offentlig forvaltning har et stort potensial for effektivisering,
og dette bør det på generelt grunnlag jobbes videre med. Disse medlemmer viser
til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn,
kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten
skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er
produsert innenlands eller i utlandet.
Det foreslås bevilget kr 1 201 166 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet
knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene
kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor
rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 101 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til avsløringene av dårlig kontroll med
pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene
med lus i oppdrettsnæringen. Dette medlem mener disse avsløringene
gjør det nødvendig å øke bevilgningene til Mattilsynet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det foreslås å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover
regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet
med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Det foreslås bevilget kr 30 087 000 på kap. 1138.
Komiteen viser til
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2013 foreslår
å bevilge 30 087 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m.
Norge har en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger
og organisasjoner som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter
for å sette fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig
arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere blant annet
næringsliv, jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele landet.
Komiteen viser til at det over
statsbudsjettet bevilges forholdsvis store beløp til frivillige
lag og organisasjoner. Komiteen mener at dette er et
positivt bidrag til blant annet å underbygge organisasjoners mulighet
til å gjøre en samfunnsviktig god oppgave samt fremme ulike interesseområder. Komiteen har
videre merket seg at støtte gis til organisasjoner som formidler kunnskap,
medvirker til å synliggjøre yrkesmuligheter, fremmer miljøarbeid,
dyrevelferd, verdiskaping og næringsutvikling knyttet til grønn tjenesteproduksjon
samt likestilling, og er enig i dette.
Komiteen viser til at på bakgrunn
av Innst. 8 S (2011–2012) har Landbruks- og matdepartementet gjennomgått
kriterier for tildeling av støtte til organisasjoner. Mål, målgruppe
og kriterier for tildeling er presisert i nytt regelverk.
Det er imidlertid, slik komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, vanskelig å kunne
plukke ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen
som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets
fagbudsjett.
Disse medlemmer er av den formening
at tilskudd til organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements
område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling
av midler til ulike lag og organisasjoner fra ulike kulturinstitusjoner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner,
til Kulturdepartementet. Disse medlemmer forutsetter
at støtte skal gis på bakgrunn av objektive kriterier.
Det foreslås bevilget kr 24 737 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge
dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom til
økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre i
sitt alternative budsjett bevilget 0,6 mill. kroner mer enn regjeringen
fordelt på forskjellige dyrevernorganisasjoner.
Det foreslås bevilget kr 38 913 000 på kap. 1139.
Regjeringa foreslår å løyve 38,913 mill. kroner på
denne budsjettposten. Det omfattar tilskot til miljø- og ressurstiltak
og tilskot til genressursforvaltning.
Komiteen merkar seg
at regjeringa vil vidareføre arbeidet med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen.
Prosjektet miljøregistreringar i skog (MIS-prosjektet) er viktig
for å sikre berekraftig skogbruk. Komiteen merkar
seg at regjeringa legg stor vekt på å betre kunnskapen om truga
og sårbare artar slik at ein kan ta best mogeleg omsyn til slike
verdiar.
I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av
planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen blant
matplantar. Innan husdyrbruket står ein også overfor utfordringar knytt
til satsinga på få rasar. Klimaendringane er ei ny utfordring som
vil krevje tilpassingar der tilgang til variert genmateriale er
viktig. Komiteen merkar seg desse utfordringane og støttar
tiltaka som regjeringa foreslår.
Komiteen registrerer at regjeringa
aktivt vil følge opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i
Nordisk genressurssenter (NordGen), samt følger opp engasjementet
i Svalbard globale frøhvelv.
Det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt
over miljøverdier og ressurser for å få til bærekraftig arealbruk,
ressursbruk og næringsvirksomhet.
Komiteen merker seg at departementet
vil videreføre arbeidet med markslagskart, og med å forbedre miljø-
og ressurskunnskapen.
Komiteen registrerer at departementet
vil videreføre satsinga på MiS-prosjektene om biologisk mangfold
og om kulturminne, samt slike miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen, slik
at skogbruk og utmarksnæring har best mulig kunnskap om miljøverdiene
i skogen og kan ta hensyn til disse.
Komiteen viser til arbeidet med
forvaltningen av landbruket sine genetiske ressurser som er samlet
i Norsk genressurssenter, som arbeider i nær kontakt med Nordisk
Genressurssenter, og som representerer Norge i internasjonale samarbeidsfora. Komiteen vektlegger
at genressurssenteret skal følge opp nasjonale handlingsplaner for
vern og bruk av genetiske ressurser innenfor kulturplanter, skogtre
og husdyr.
Det foreslås bevilget kr 122 010 000 på kap. 1141.
Komiteen viser til
at norsk landbruks- og skogbruksnæring står foran store kompetanseutfordringer
og krav til økt produktivitet via utvikling av teknologi og kunnskap
om både miljø- og næringsrelaterte temaer i årene som kommer. Ikke
minst de ambisjoner som Stortinget har uttrykt om økt landbruksproduksjon
i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) understreker
dette. Komiteen viser til at disse utfordringer krever
økt fokus på utdanning, kunnskap, forskning og nye teknologiske
løsninger i mange ledd i landbruket, noe som vil kunne bidra til
at nye bedrifter utvikles og at eksisterende virksomheter finner
nye effektive løsninger for sin produksjon i en bærekraftig utforming.
Det foreslås bevilget kr 23 906 000 på post
50.
Komiteen viser til
at denne post omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
(NILF) med tilhørende kunnskapsutvikling for statsforvaltningen. Komiteen understreker at
den uavhengige kunnskapsutvikling som NILF driver er viktig også
for den alminnelige samfunnsdebatt om landbruksøkonomiske spørsmål.
Komiteen har merket seg at posten
dekker bevilgninger til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
(NILF) sin kunnskapsutvikling for statsforvaltningen, og at NILF
er et forsknings-, utrednings – og dokumentasjonsinstitutt for foretaks-
og næringsøkonomi i landbruket og landbruksbasert industri. Komiteen ser
positivt på at instituttet også tar oppdrag innenfor fiskeri- og
havbrukssektoren, med vekt på handelspolitikk.
Komiteen viser til at NILF, som
sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, utarbeider grunnlaget
for jordbruksforhandlingene, og at instituttet, på oppdrag fra Landbruks-
og matdepartementet, har hatt oppgaver knyttet til bl.a. forberedelser
og deltagelse på OECD-møter, oppfølging av internasjonale råvarepriser
og dokumentasjon av prisutviklingen i ulike ledd i matvarekjeden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket kan reduseres
til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner
vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at
de også i større grad må bidra med finansieringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 10 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 98 104 000 på post
52.
Komiteen viser til
at midlene på denne post nyttes til å få frem kunnskap om ressurser
og miljøverdier og midlene går hovedsakelig til Norsk Institutt
for skog og landskap. Komiteen vil understreke viktigheten
av uavhengig formidling av kunnskap om de norske arealressurser for
den videre utvikling og bruk av arealer, skog og landskap.
Komiteen viser til at midlene
på posten skal nyttes til å få fram kunnskap om ressurser og miljøverdier
som er en forutsetning for å sikre bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert
på arealressursene. Komiteen har merket seg at midlene
i hovedsak tildeles Norsk institutt for skog og landskap og viser
til at instituttet er ansvarlig for nasjonale ressursundersøkelser
innenfor fagområdene jord, skog, utmark, landskap, arealdekke og
arealtilstand.
Komiteen har merket seg at instituttet
har videreført de nasjonale ressursundersøkelsene, at det er et
stort behov for kunnskapsutvikling og at instituttet, sammen med
SSB og KLIF, har en sentral rolle med Norges internasjonale klimarapportering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling
innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensial. Dersom landbruket
gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå,
mener disse medlemmer at de også i større grad må bidra med finansieringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 28 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 357 850 000 på kap. 1143
og kr 37 718 000 på kap. 4143.
Komiteen viser til
at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et
støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre
til at brukerrettet og effektiv forvaltning av tilskuddsordninger
og juridiske virkemiddel, kontroll, rådgivning og dokumentasjon
står sentralt og at SLF skal bidra til et helhetlig vurderingsgrunnlag
for landbruks- og matpolitikken. Flertallet legger
videre vekt på at SLF skal ha oversikt over utviklingstrekk i hele
verdikjeden, bidra til erfaringsutveksling med næringen og annen
forvaltning, ha god kunnskap om resultatoppnåelse for gjeldende
politiske mål og gi innspill til Landbruks- og matdepartementet
om utvikling av virkemiddel. Komiteen har merket
seg SLFs mål for resultatområdene ressurs, skogbruk og areal, landbruksproduksjon, handel
og industri og administrasjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at SLF
har en tett oppfølging av markedsregulatorene, og tar et tydelig
ansvar for å følge opp regulatorenes virke. Det er samtidig viktig
at SLF tilrettelegger for et mangfold av aktører i landbruksnæringen, og
at kvoteordningene forvaltes på en profesjonell og helhetlig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at offentlig forvaltning har et betydelig
effektiviseringspotensial som bør nyttes. Disse medlemmer forventer at
forenklinger vil kunne være en kilde til rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak
innen landbruks- og matforvaltningen. I tillegg kan oppgaver som
i dag tillegges SLF flyttes til andre organer, eller løses og finansieres
på annen måte.
Det foreslås bevilget kr 180 411 000 på post
1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at forenkling av regelverk og vilkår for tilskudd bør være under
kontinuerlig vurdering, bl.a. som ledd i effektivisering og målretting
av virkemiddelbruken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regelforenklinger og en større grad
av rettighetsbaserte tilskuddsordninger vil medføre rasjonaliserings- og
effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som
igjen vil gi effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer mener derfor
det er rom for å redusere byråkratiet i landbruket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til ulike forslag fremmet av Fremskrittspartiet som vil innebære
en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer
at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak
innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 43 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor bevilgningen ble foreslått
redusert med 50 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 810 000 på post 77.
Komiteen viser til
at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med
desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet,
styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen
og kommunene sin innsats innen miljø- og ressursforvaltning og næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike oppgaver i hovedsak kan finansieres av næringsutøverne
selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 6 810 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 63 744 000 på kap.
1147 og kr 38 000 på kap. 4147.
Komiteen har merket
seg at hovedoppgaven til forvaltningen i 2011 har vært å få på plass
godkjente bruksregler og øvre reintall i alle distriktene og at
dette var på plass ved utgangen av 2011. Komiteen har
videre merket seg at dette har vært et omfattende arbeid som har
tatt mye tid.
Komiteen har merket seg at utfordringen
med å følge opp godkjente bruksregler er størst i de distriktene
i Finnmark der tallet på rein ikke er i samsvar med beiteressursene,
og der tallet på utøvere er for høyt til at målet om økonomisk bærekraft
blir oppnådd. Komiteen viser til at det kreves ekstra
innsats for å følge opp disse distriktene, også ut over reindriftslovens
regler, som å legge til rette for fellestiltak for en bedre infrastruktur
og økt slakteuttak. Komiteen mener situasjonen må
tas på største alvor og viser til at det etter reindriftsloven av
2007 er Reindriftsstyret og områdestyrene som eventuelt kan igangsette
tvangsslakting dersom ingen andre tiltak eller sanksjoner fører
frem. Komiteen vil be disse instanser vurdere et
slikt tiltak for å bringe reintallet i samsvar med godkjente bruksregler.
Komiteen viser ellers til at
forvaltningen skal være bidragsyter til økt verdiskaping i reindriften,
er sekretariat for reindriften sitt markedsutvalg, og skal bidra
til at tilskuddsordninger blir forvaltet effektivt og trygt og nyttet
systematisk for å oppnå høyere verdiskaping gjennom et enklere og
bedre regelverk.
Komiteen viser til at det i budsjettforslaget
for 2012 ble orientert om at regjeringen har foreslått at det skal
gjennomføres endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen
av reindriften, noe som er forankret i regjeringens politiske plattform
for 2009–2013.
Komiteen har merket seg at forslaget
innebærer at den sentrale forvaltningen blir videreført med lokalisering
i Alta og at reindriftsstyret foreslås videreført som i dag. Komiteen merker
seg at forvaltningsstrukturen blir foreslått forenklet ved at områdestyrene
blir avviklet og at det blir gjennomført en administrativ virksomhetsoverføring
fra Landbruks- og matdepartementet til Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet ved at områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning
blir overført til Fylkesmannen.
Komiteen merker seg at prosessen
med endring av organiseringen av reindriftsforvaltninga har tatt
lengre tid enn forutsatt og ber om at dette arbeidet gis prioritet
slik at endringsprosessen kan gå så raskt som det er forsvarlig
mulig, blant annet av hensyn til å gjennomføre konsultasjoner med
Sametinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at reindriftsforvaltninga,
med hjemmel i ny reindriftslov, har prioritert å få på plass godkjente
bruksregler i reinbeitedistrikta, og forutsetter at dette kommer
på plass innen utgangen av året.
Disse medlemmer legger til grunn
at når bruksreglene er på plass, vil det bli satt fortgang i arbeidet
med å tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget der dette ennå ikke
er i orden.
Disse medlemmer ser med bekymring
på regjeringens manglende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen
etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse
medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier
utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet
i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:
«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer
det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.
Ressursregnskapet
for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt
hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man
nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»
Disse medlemmer har ved flere
anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet
i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.
Disse medlemmer konstaterer at
fra 2002 til 2010 har reintallet økt med hele 40 pst., og ser det
som helt avgjørende å få gjennomført pågående prosesser for å få
redusert reintallet i Finnmark.
Disse medlemmer viser til reindriftslovens formål
om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Disse medlemmer er
av den formening at formuleringen om at reindriften også skal være
kulturelt bærekraftig kan stå i motsetning til målene om økonomisk
og økologisk bærekraft. Disse medlemmer mener at
de to siste målene da må være overordnet målet om kulturell bærekraft.
Disse medlemmer er av den formening
at vi nå er kommet i en situasjon hvor totalt reelt antall tamrein
er for høyt i forhold til maksimalt tillatt antall tamrein. Dette
får konsekvenser for beitegrunnlaget og dyrevelferden. Denne situasjonen
gjør at disse medlemmer stiller spørsmål ved mulighetene
for reindriftsnæringens fremtid med mindre det iverksettes nødvendige
tiltak.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av bærekraftig reindrift i Finnmark, Dokument 3:14 (2011–2012),
hvor det under punkt 6.2 fremkommer følgende:
«Reindriftsloven og de årlige reindriftsavtalene er
de sentrale virkemidlene for å nå målene om en økologisk, økonomisk
og kulturelt bærekraftig reindrift. Undersøkelsen viser at virkemiddelbruken
ikke har sikret en bærekraftig reindrift.
Videre
viser undersøkelsen at virkemidlene i liten grad er samordnet for
å sikre en effektiv virkemiddelbruk, og at dette får konsekvenser for
måloppnåelsen.
I henhold til reindriftsloven skal
det utarbeides bruksregler med øvre reintall. Bruksregler er en forutsetning
for at bestemmelser om øvre reintall og beitebruk kan følges opp.
Landbruks- og matdepartementet har i for liten grad lagt til rette
for at bruksreglene er blitt utarbeidet i tråd med reindriftsloven.
Undersøkelsen viser at det har tatt fire og et halvt år å utarbeide
bruksregler med øvre reintall. Videre viser undersøkelsen at Reindriftsstyret
og Statens reindriftsforvaltning ved oppstart av saksbehandlingen
i forbindelse med fastsettelse av øvre reintall manglet avklaringer
fra Landbruks- og matdepartementet knyttet til saksbehandlingen.
Undersøkelsen
viser at det øvre reintallet i liten grad er fastsatt med bakgrunn
i alle årstidsbeitene, slik reindriftsloven forutsetter. Et reintall som
ikke er tilpasset årstidsbeitene, vil ikke være økologisk bærekraftig.
Det er derfor behov for at distriktene utarbeider bruksregler også
for vintersiidaene slik reindriftslovens § 60 gir adgang til, og
at neste generasjons bruksregler for sommerbeitene tar hensyn til
beitekapasiteten for alle årstidsbeitene.
For å få
til reintallsreduksjon skal det utarbeides reduksjonsplaner. Undersøkelsen
viser at verken Landbruks- og matdepartementet, Reindriftsstyret
eller Statens reindriftsforvaltning har utarbeidet planer eller
strategier for hvordan reduksjonsplanene skal utarbeides og følges opp.
Landbruks- og matdepartementet må sørge for at Statens reindriftsforvaltning
sikrer at siidaene utarbeider reduksjonsplaner, og at disse følges
opp. Departementet har heller ikke sørget for at de virkemidler
som finnes i reindriftsloven og i reindriftsavtalen, er blitt brukt
i tilstrekkelig grad, herunder bruk av sanksjoner for å sikre at målet
om bærekraftig reindrift realiseres.
Videre viser
undersøkelsen at beitebruk i liten grad er avklart i distriktenes
bruksregler. Manglende avklarte beiterettigheter gjør dette arbeidet
vanskelig. Arbeidet med å avklare beiterettighetene, blant annet
i domstolene, må ikke være til hinder for arbeidet med å redusere reintallet
i henhold til bruksreglene.»
Disse medlemmer ser det som et
nødvendig tiltak å innføre bedre ordninger knyttet til reinmerking
for å sikre det reelle tallgrunnlaget og sikre at reguleringen av
maksimalt totalt tillatt antall tamrein blir mest mulig korrekt.
På lang sikt mener disse medlemmer det
er viktig at aktørene i reindriftsnæringen i større grad samarbeider
seg imellom og med næringsmiddelindustrien med hensyn til nedslakting
og avsetning av reinkjøtt. På kort sikt er disse medlemmer av
den formening at en bør kartlegge kapasiteten for nedslakting gjennom avtaler
med lokale, mobile eller private slakteri.
Disse medlemmer er av den formening
at en bærekraftig reindriftsnæring vil ivareta dyrevelferden og
det økologiske aspektet, samtidig som den vil kunne være økonomisk
lønnsom for de få næringsaktørene i næringen. Disse medlemmer er
av den formening at reinkjøtt er etterspurt og ettertraktet hos
forbruker så vel innenlands som utenlands og vil kunne ha et vesentlig
eksportpotensial.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig
i media registrerer og at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.
Det foreslås bevilget kr 44 203 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til ulike forslag fremmet av Fremskrittspartiet som vil innebære
en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse
medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere
Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 22 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2013.»
Det foreslås bevilget kr 725 000 på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt,
og fremmer signal om å avvikle denne støtten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 725 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 9 198 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare
resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 9 198 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 117 200 000 på kap. 1148.
Regjeringa foreslår å løyve 117,2 mill. kroner
på denne budsjettposten. Vidare foreslår regjeringa ei tilsagnsfullmakt
på 52 mill. kroner. Posten dekkjer erstatningar i samsvar med lova.
I tillegg dekkjer den rettferdsvederlag, utgifter til taksering
med meir.
Komiteen viser til
de mange betydelige flomtilfellene som har rammet landbruket de
siste årene og er opptatt av situasjonen for de som rammes av slike
naturskader. Det siste året har flom særlig rammet deler av Troms
og Buskerud. Komiteen ser med bekymring på virkningene
av klimaendringene for landbrukets del og er opptatt av disse utfordringene
for næringa fremover. Komiteen viser også til at
avlingssituasjonen flere steder i landet i inneværende år har ført
til tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig
av robuste erstatningsordninger.
Komiteen merker seg at klimaframskrivingar syner
at vi må rekne med meir ekstremver. Med ei slik utvikling kan det
bli fleire og meir omfattande naturskadar i åra som kjem. Det er
derfor viktig å følgje utviklinga nøye og at vi har ei velfungerande
naturskadeordning.
Det foreslås bevilget kr 75 665 000 på kap. 1149.
Komiteen har merket
seg at midlene fra fondet i første rekke går til brukerrettet FOU-virksomhet
med formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk
og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å endre gevinstbeskatningen
på skogeiendom. Gevinst skal ikke skattlegges som personinntekt,
men som kapitalgevinst (28 pst.). Dette vil gi en skattelette på
100 mill. kroner årlig og bidra til å styrke konkurransekraften
til skogbruksnæringen.
Disse medlemmer mener skogbruksnæringen
er viktig for verdiskapingen i mange deler av landet, og at man
derfor er avhengig av gode rammevilkår. De norske reglene for tømmertransport
oppleves imidlertid som en konkurranseulempe for næringen. Transport
utgjør en betydelig del av kostnadssiden i denne næringen og det
er viktig å minimalisere de myndighetspålagte kostnader for å styrke konkurransekraften.
I Sverige er det tillatt med 24 m vogntog og 60 tonns totalvekt.
En harmonisering med svensk regelverk ville styrket den norske næringens
konkurransekraft. I sommer sendte Vegdirektoratet et forslag på
høring som innebærer at tillatt vogntoglengde for 7-akslede vogntog
kunne økes fra 22 til 24 meter. Men det ble ikke foreslått å øke
totalvekten til 60 tonn, noe som er det vesentlige for å redusere
kostnadene. En samlet norsk skognæring både ønsker og har foreslått
dette gjentatte ganger. Det er et behov for at regjeringen også
vurderer økning av totalvekten til 60 tonn blir inkludert i endringsforslaget.
Slik vil de mulige endringene får en større økonomisk betydning
for næringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med
skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk
som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon
av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonforetak blir etter dette
beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser,
dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente
tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked,
og mener at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen
må fjernes.
Disse medlemmer mener at næringen
selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak,
som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres merknader i Innst. 2 S (2012–2013).
Det foreslås bevilget kr 3 379 000 på post 51.
Komiteen viser til
at post 51 Tilskott til utviklingsfondet for skogbruket i sin tid
ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping
og ressursforvaltning i skogsektoren og har SLF som sekretariat. Komiteen har merket
seg at midlene fra fondet i første rekke går til brukerrettet FoU-virksomhet
med formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk
og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.
Det foreslås bevilget kr 2 286 000 på post 71.
Komiteen viser til
at skogbruket er ledd i flere helhetlige verdikjeder der førstehåndsverdien
av tømmer i 2010 var 3 mrd. kroner, men der den samla produksjonsverdien
fra skogbruk og foredlingsindustri utgjorde mellom 40 og 50 mrd.
kroner. Verdiskapingen skjer i hele verdikjeden fra skogproduksjon
via transportsektoren fram til foredling til papir, biobrensel, konstruksjonsvirke
mv. Komiteen viser videre til den betydning økt bruk
av bioenergi og økt bruk av tre framfor mer energikrevende materialer
har for å redusere utslipp av klimagasser.
Komiteen viser til at post 71
omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping i skogbruket og støtter
dette.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble bevilget 100 000 000
kroner til ulike tiltak for norsk treforedlingsindustri.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på nødvendigheten av en god infrastruktur
i skogbruket. Utbygging av skogsveinettet og kaianlegg er avgjørende
for å kunne øke avvirkningen i Norge. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til dette arbeidet med 25 mill. kroner for å
gi rom for en satsing på infrastrukturtiltak.
Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på post
72.
Komiteen registrerer
at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 opprettes en ny
post 72. Formålet med posten er å fremholde økt bruk av tre som
et politisk mål, samt som ett av flere tiltak for å kunne redusere
den samlede klimabelastningen.
Komiteen vil fremheve at utvikling
av konkurransedyktige løsninger og produktutvikling ved bruk av
tre til blant annet boligbygging, næringsbygg og landbruksbygg,
kan gi økt verdiskaping og miljø- og energigevinster.
Komiteen har merket seg at Trebasert
innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling
knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling
og opplæring i trebedrifter. Dette har gitt gode resultater ved
at permitteringer er unngått, midlene har hatt kompetansehevende
effekt og ny sysselsetting er skapt.
Komiteen legger vekt på at Trebasert
innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske,
miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger
opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling
knyttet til landbruket.
Komiteen har merket seg at Trebasert
innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling
knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling
og opplæring i trebedrifter. Komiteen legger vekt
på at dette programmet videreføres.
Det foreslås bevilget kr 42 000 000 på post
73.
Komiteen registrerer
at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 opprettes en ny
post 73. Formålet med posten er å støtte tiltak som bidrar til å
styrke skogens rolle i klimasammenheng. Disse tiltakene vil også
bidra til verdiskaping i skogbruket. Komiteen er
av den formening at skogtiltak er blant de mest kostnadseffektive
klimatiltakene, og har samtidig en positiv næringsmessig effekt
for blant annet skogbruksnæringen og treforedlingsindustrien.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det i klimameldingen ble gitt et klart
signal om at skogarealet i Norge skal økes gjennom tilplanting av
skog på nye arealer. Dette medlem mener at en allerede
i 2013 bør komme i gang med dette arbeidet. Det finnes arealer som
det er lite konfliktfylt å tilplante med norsk gran. Etter dette
medlems mening er det viktig å ta sikte på å realisere enkelte
slike prosjekter neste år for å komme i gang med satsingen og skaffe
seg erfaringer for å utvikle en egnet strategi på området. Dette
bør kunne skje gjennom midler over kap. 1149, post 73 Tilskott til
skog-, klima- og energitiltak.
Det foreslås bevilget kr 14 210 397 000 på kap. 1150
og kr 59 520 000 på kap. 4150.
Komiteen viser til
at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har
en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold
knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at jordbruksavtalen er en næringsavtale om bl.a. produktpriser det
kan være mulig å oppnå i markedet.
Flertallet viser til Meld. St.
9 (2011–2012) der regjeringen la fram en revidert målstruktur for landbruks-
og matpolitikken som gjennom behandling i Stortinget fikk bred tilslutning
(Innst. 234 S (2011–2012)).
Flertallet har merket seg at
det er behov for tilpasninger når det gjelder normal prosedyre for tilskuddsforvaltning,
og viser til den redegjørelse som er gitt om dette i Prop. 1 S (2012–2013)
side 107–109.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at jordbrukets forhandlingsutvalg i år brøt forhandlingene
på grunnlag av statens tilbud. Dette flertallet merker
seg at det da er statens tilbud som gjelder og at det er en teknisk
jordbruksavtale for 2012–2013, som er basert på de prinsippene som
er trukket opp i Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2011–2012)
Landbruks- og matpolitikken, jf. Innst. 234 S (2011–2012), Stortingets
behandling av Prop. 122 S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012 og regjeringens
Soria Moria-erklæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettfremlegget for
2013 innebærer at kap.1150 økes fra om lag 13 759 mrd. kroner til
14 210 mrd. kroner. Flertallet merker seg at det
er opprettet en egen post for å dekke kostnader til utredninger
m.m. som er fremmet i Meld. St. 9 (2011–2012) og som Stortinget
har sluttet seg til.
Flertallet har merket seg at
midler fra Landbrukets Utviklingsfond (LUF) kan nyttes til tiltak
som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget til de enkelte
landbruksforetakene og at ordningene under LUF omfatter virkemidler
knyttet til næringsutviklings- og miljøtiltak, medregnet tilskuddsordninger,
tidsavgrensede program, samt utviklingsmidler. Flertallet viser
til at Landbruks- og matdepartementets strategi fra 2007 – «Ta landet
i bruk» – har vært førende for arbeidet med landbruksbasert næringsutvikling
og at alle fylker nå har utvikla egne strategier for arbeidet med næringsutvikling
i tilknytning til landbruket, noe flertallet er tilfreds
med.
Flertallet viser til Prop. 122
S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012, der det fremgår at regjeringen
vil foreta en gjennomgang av virkemidlene knyttet til distriktsprofilen
i de nasjonale ordningene. Flertallet er kjent med at
regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede dette.
Flertallet viser videre til at
Stortingets flertall hadde følgende merknad i forbindelse med behandlingen
av årets jordbruksoppgjør (Innst 392 S (2011–2012):
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som viktig å møte etterspørselen
etter kjøtt ved i større grad å kunne utnytte norske naturressurser
til grovfôrbasert husdyrhold på en best mulig måte. Mulighetene
for å øke kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold er en viktig
faktor for å utnytte norske naturressurser og bevaring av kulturlandskapet.
Flertallet ber på denne bakgrunn regjeringen utrede en strategi
for dette.»
Flertallet merker seg at departementet
har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede dette og avlevere sin
vurdering innen februar 2013.
Flertallet ser det som viktig
at dette arbeidet følges raskt opp fra regjeringens side.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at jordbruksforhandlingene handler
om å tilrettelegge inntektsmulighetene for jordbruket.
Dette medlem konstaterer at statens
tilbud i årets jordbruksforhandlinger avviker fra den landbrukspolitikk
som fikk tilslutning fra et bredt flertall i Stortinget 12. april
2012. Dette medlem konstaterer at regjeringen ikke
følger opp Stortingets inntektsmål for jordbruket. Dette
medlem viser til flertallsmerknadene fra regjeringspartiene
i Innst. S. nr. 234 (2011–2012):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen
vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale
vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og
velferdspolitikken i landbruket med utgangpunkt i den landbrukspolitikken
som har vært ført etter 2005.»
Sett i kontekst av at aktører i landbruket i
snitt har hatt en sterkere inntektsvekst enn andre grupper i årene
etter 2005, mener dette medlem at en formulering
om at inntekts- og velferdspolitikken i landbruket skal videreutvikles med
utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter 2005
skulle tilsi at aktører i landbruket fremdeles skulle sikres en
sterkere inntektsvekst enn andre grupper.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis følgende forslag i Innst. S. nr. 234 (2011–2012):
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som gir
bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig
å redusere inntekstforskjellene til andre grupper.»
Dette medlem peker på at det
er et flertall, bredere enn det vanlige, som i Innst. S. nr. 234 (2011–2012)
er enig om at bøndene skal ha en inntektsutvikling i tråd med eller
utover andre grupper. Dette medlem er meget skuffet
over at regjeringen ikke har lagt denne enighet til grunn for førstetilbudet
i jordbruksforhandlingene, og at det heller ikke ble lagt fram et
forbedret tilbud for å komme fram til en avtale med jordbrukets
organisasjoner.
Dette medlem viser til at statens
tilbud legger opp til rammevilkår for næringen som gir grunnlag
for en inntektsvekst på knapt 13 000 kroner per årsverk fra 2012
til før avtale 2013. Dette er klart lavere enn de 17 400 kronene
som det forventes at andre grupper får. Dette medlem mener
at det derfor er åpenbart at regjeringen ikke handlet i tråd med
Stortingets ambisjoner og intensjoner i landbrukspolitikken da statens tilbud
ble lagt frem.
Dette medlem viser til at det
er lang praksis for at regjeringen ved brudd i forhandlingene fremmer
statens opprinnelige tilbud som forslag for Stortinget. Dette
medlem vil fastholde dette som hovedregel og normal praksis.
Imidlertid vil dette medlem presisere og understreke
at ved forhandlingene i år var det en helt spesiell situasjon ved
at Stortinget like før hadde behandlet hovedlinjene i den framtidige
landbrukspolitikken gjennom behandlingen av St. Meld. nr. 9 (2011–2012)
om landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords.
Dette medlem vil understreke
at det ikke må innføres en praksis der et magert tilbud fra staten skal
tvinge jordbruket til lydighet ved at Stortinget alltid gir sin
tilslutning til regjeringens proposisjon bokstav for bokstav. Dette
medlem vil bemerke at ved å legge fram et såpass svakt tilbud
som årets, har regjeringen utfordret de etablerte ordninger for
forhandlinger om en landbruksavtale mellom staten og landbrukets organisasjoner.
Komiteen viser til
at Stiftinga Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til
norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat
gjennom arbeid med kvalitetsstyring, kompetanse og synliggjøring
av norske konkurransefortrinn. Stiftinga Matmerk har også som oppgave
å administrere og videreutvikle «Kvalitetssystem i landbruket» (KSL),
godkjennings- og merkeordningen for «Inn på Tunet», merkeordningene
«Nyt Norge», Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), samt
generisk markedsføring av økologisk mat m.m. Komiteen understreker
den store betydningen dette arbeidet har, samt det viktige samarbeidet
som pågår gjennom Matindustriens Kompetanseprosjekt der en rekke
instanser og organisasjoner i tilknytning til matindustrien medvirker.
Komiteen viser til at utviklingsprogrammet
for grønt reiseliv og utviklingsprogrammet for innlandsfiske slås
sammen med lokalmatprogrammet til ett felles utviklingsprogram fra
2013. Komiteen ser på dette som et viktig utviklingsprogram
i randsonen til det tradisjonelle landbruket, som kan stimulere
til å ta alle gårdens ressurser i bruk, og støtter dette.
Komiteen viser til den store
betydningen skogbruket kan ha for verdiskaping, for sysselsetting og
i klimasammenheng, og viser til at Regjeringa i Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk vil opprettholde eller øke karbonlageret gjennom aktiv,
bærekraftig skogpolitikk, blant annet gjennom styrket innsats innenfor
skogplanting og skogplanteforedling, tettere planting på eksisterende
skogarealer, målrettet gjødsling og miljøkriterier for gjødsling
av skog og forbedrede insentiver til uttak av råstoff fra skogen
til bioenergi, spesielt GROT.
Komiteen viser også til Meld.
St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords»,
der det går fram at regjeringen vil legge til rette for en mer målrettet
miljøinnsats i skogbruket, herunder styrke kunnskapen om natur-
og kulturverdier i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier
i forbindelse med planlegging og drift, gjennom miljøregistreringer, frivillig
vern, samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven.
jf. også St.meld. nr. 39 (2008–2009).
Videre slutter komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, seg til
den samlede innvilgningsrammen 2013 til LUF, på 1 385,3 mill. kroner.
Komiteen viser for
øvrig til landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9) og støtter Prop.
1 S (2012–2013) sin vektlegging av hensiktsmessig infrastruktur,
for på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte å kunne utnytte
det potensialet som skogen representerer. Komiteen viser
til at dette er noe som ble understreket av flere høringsinstanser
i den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen. Det samme gjelder
forholdet til eiendomsstrukturen i gårdsskogbruket, som representerer
utfordringer med sikte på å få til jevn avvirkning fra skogen. Komiteen ber regjeringa
vurdere hvilke virkemidler som kan settes i verk for å møte disse
utfordringene.
Ellers vil komiteen peke på de
betydelige skogressursene som nå står i kystfylkene uten at det
er lagt opp tilstrekkelig infrastruktur til å pleie og avvirke disse
skogene. Komiteen støtter målsettinga om å øke egenproduksjonen
av virke for å erstatte deler av importen.
Komiteen viser til de særskilte
utfordringene knyttet til kystskogen når det gjelder lav veidekning,
mye vanskelig terreng, krevende eiendomsstruktur og mangel på industri,
og støtter at det blir gitt en egen bevilgning til Kystskogbruket,
som omfatter kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark. Komiteen viser
videre til den meget positive mottagelsen tiltakspakken for treforedlingsindustrien
fikk i revidert nasjonalbudsjett våren 2012. Komiteen har
merket seg at det har vært stor interesse for støtte under ordningen
på 25 mill. kroner som kom i RNB om tilskudd til tømmerkaier, og
at SLF nå har til behandling søknader om oppgradering eller nybygging
av kaier langs hele kysten. Komiteen ber regjeringa
vurdere å videreføre tilskudd til utbygging av tømmerkaier i senere
budsjett, og at situasjonen innen treforedlingsindustrien fortsatt følges
tett med tanke på å vurdere ytterligere tiltak for å bedre konkurransekraften
innen næringen dersom det blir nødvendig.
Komiteen er opptatt av at de
nye regionale bygdeutviklingsprogrammene skal bli vellykkede satsinger
og er opptatt av at det blir lagt opp til god involvering av det
regionale partnerskapet, og at det også i Finnmark blir gjennomført
på en måte som sikrer yrkesutøverne innflytelse.
Komiteen viser til omtale av
satsingen på rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket
og ser med spenning fram til resultatet av den varslede evalueringen
av utdanningene av innen landbruks- og gartnerfaga.
Komiteen viser for øvrig til
at landbruks- og matmeldingen la opp til en mer regionalt tilpasset
landbruks- og matpolitikk der landbruksavhengige kommuner, definerte
områder i Sør-Norge og arktisk landbruk skulle vies spesiell oppmerksomhet. Komiteen støtter
opp om dette.
Siden 2001 har det med betydelig støtte fra avtalepartene
pågått et omfattende arbeid med sanering av geitepopulasjonen for
sykdommer. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at prosjektet Friskere
Geiter er viktig for geitenæringen og ønsker et fortsatt fokus på
god dyrehelse i landets geitebesetninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til landbruks- og matmeldingen, Meld. St.
9 (2011–2012) sin vektlegging av hensiktsmessig infrastruktur, for på
en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte å kunne utnytte det
potensialet som skogen representerer. Disse medlemmer viser
til at dette er noe som ble understreket av flere høringsinstanser
i den åpne budsjetthøringen til Prop. 1 S (2012–2013) i næringskomiteen.
Det samme gjelder forholdet til eiendomsstrukturen i gårdsskogbruket,
som representerer utfordringer med sikte på å få til jevn avvirkning
fra skogen. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vurderer
hvilke virkemidler som kan settes i verk for å møte disse utfordringene
på en økonomisk forsvarlig måte.
Disse medlemmer vil videre påpeke
de betydelige skogressursene som nå står i kystfylkene med et stort
behov for pleie og avvirkning, men at det er et stort behov for
en bedre infrastruktur. Dette gjelder veimessig, men også kaianlegg. Disse
medlemmer støtter målsettinga om å øke egenproduksjonen
av virke for å erstatte deler av importen. Denne importen har dessverre
vist seg å ha økt og øker betraktelig i den senere tid. Disse
medlemmer er svært opptatt av at Norge skal være konkurransedyktig på
dette området og i større grad kunne dekke nasjonal etterspørsel
innenfor dette området. Man skulle også tro med de naturressurser
Norge har når det gjelder skog at det skulle være store muligheter
for eksport av et betydelig større volum enn det vi har i dag. Disse
medlemmer er innforstått med at for å nå dette målet, må
forholdene legges til rette for en raskere og smidigere saksbehandling
for å kunne ta ut disse store ressursene som Norge har. Det er en
kjensgjerning at Norges netto tilvekst er betydelig større enn den
avvirkning vi har i dag. Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at dette også er avhengig av den skatte- og avgiftspolitikken
vi har i dag. Med en annen innretning på dette vil en etter disse
medlemmers syn oppmuntre til en større avvirkning samtidig
som skogen blir pleiet på en bedre måte.
Disse medlemmer viser videre
til den meget positive mottagelsen tiltakspakken for skogsindustrien
fikk i revidert nasjonalbudsjett våren 2012.
Disse medlemmer vil bemerke den
usikre situasjonen norsk trefordelingsindustrien er i, og forutsetter
at denne følges opp med tanke på ytterligere tiltak om dette skulle
være nødvendig. Dette er nødvendig for at vår konkurranseevne overfor
utlandet skal opprettholdes. Norge er et land med lange og gode
tradisjoner innenfor denne næringen, alt fra tømmerstokken til ferdigprodukt. Disse
medlemmer vil være med på å sikre næringen langsiktige og
forutsigbare rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk matjord er en begrenset ressurs som bør utnyttes best
mulig til effektiv matproduksjon. Disse medlemmer viser
til at økologisk produksjon i dag krever et forholdsmessig større
jordbruksareal enn annen jordbruksproduksjon. Dette kan forklares
ved mindre avlinger per enhet og større svinn. Dette betyr at dersom
målsettingen om 15 pst. økologisk forbruk innen 2020 skal nås, vil
det uten relativt storstilt nydyrking medføre en total avlingsnedgang. Disse
medlemmer mener dette synes risikabelt i forhold til mål
om en økt totalproduksjon for å dekke en voksende befolknings behov
for mat.
Disse medlemmer mener at de årlige
vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige
avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i
de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget
som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse medlemmer mener
at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping
ut fra de rammebetingelser samfunnet og markedet setter. Disse
medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter
til å etablere og utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig
støtte. For at behandlingen av oppgjøret skal kunne ses i sammenheng
med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles
i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener
at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men
at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske
enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør
ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse
medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken
ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk
som har vært fulgt, ikke har gitt de ønskede resultater.
Disse medlemmer viser til at
jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en
forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold
knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Disse
medlemmer viser videre til at dette er en næringsavtale
bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.
Disse medlemmer viser til at
stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som
er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Disse
medlemmer har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad
skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene
i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk
av HMS-standarden i KSL. Videre merker disse medlemmer seg
at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle
og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som
skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og
tilgang til markedet.
Disse medlemmer viser videre
til videreutviklingen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra
norsk landbruk. Disse medlemmer er tilfredse med
at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering
og salg av norske matspesialiteter.
Disse medlemmer mener det er
prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår
direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser
utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,
Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen
for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets
merknader til Innst. 444 S (2010–2011) om jordbruksoppgjøret 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Disse medlemmer viser til at
det nå er et betydelig underskudd av norsk storfekjøtt og viser til
at prognosene tyder på en underdekning på 10 000 tonn i 2012 og
at underdekningen kan utvikle seg til 30 000 tonn årlig i løpet
av kort tid om det ikke settes inn tiltak. Disse medlemmer vil
peke på at spesialiseringen av norsk jordbruk er en utvikling som
vil gjøre jordbruket mer lønnsomt og at spesialisert storfekjøttproduksjon
er en riktig utvikling av kjøttproduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre skrev følgende merknad i Innst. 392 S (2011–2012):
«Disse medlemmer mener det er viktig å kunne møte
den økte etterspørselen etter kjøtt. Det bør legges til rette for
en lønnsom, kvalitetsrettet og trygg kjøttproduksjon i Norge. I
dag har vi et underskudd av norsk storfekjøtt, og på bakgrunn av dette
fremmes derfor følgende forslag:
'Stortinget ber
regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for økt kjøttproduksjon,
spesielt rettet inn mot storfekjøtt.'»
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringspartiene stemte imot dette forslaget, og således stemte
imot å utarbeide en helhetlig strategi for økt kjøttproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener budsjettstøtten bør innrettes mer virkningsfullt
for å oppnå økt produksjon av mat og styrket lønnsomhet for bonden.
For å oppnå disse målene er det nødvendig med en omlegging av støttesystemet.
På generelt grunnlag mener disse partier det er uheldig at mye av
midlene i landbruket tildeles basert på søknader og særskilte grunnlag.
Forenkling av tildelingsprosessen vil kunne frigjøre mer midler til
å støtte produksjon. Samtidig vil bonden kunne bruke mer tid på
å drive gården og mindre tid foran skrivebordet for å fylle ut skjemaer. Rettighetsbaserte
ordninger, som f.eks. skattefradrag og pristilskudd, er mer treffsikkert
og enklere å administrere.
Det norske samfunnet støtter landbruket med over
24 mrd. kroner årlig, basert på OECDs «Total Support Estimate» for
2011. Samtidig legges stadig flere gårdsbruk ned, og færre unge
ønsker å bli bønder. Det er nødvendig med en endret landbrukspolitikk,
og disse partier mener det blir helt vesentlig at de midlene fellesskapet
bruker på landbruksstøtte gir best mulig effekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres landbrukspolitikk vil over tid gi landbruket en mulighet
til å styrke egen lønnsomhet og investeringsevne. Særreguleringene
av eiendomsretten i landbruket må reduseres. Det gjelder boplikten,
priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven
og odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier, noe
som vil øke investeringsevnen i landbruket og samtidig bidra til
modernisering og strukturendring i norsk landbruk. Av samme grunn
er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere
uheldige innstramminger i Plan- og bygningsloven som er gjort i senere
år. Dette er innstramminger som har vært uheldige for eieres disponering
av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge.
Høyre fremmet i sitt alternative budsjett en
rekke skattelettelser som ville kommet bønder til gode. Økte avskrivningssatser
gir 85 mill. kroner i skattereduksjon. Høyres forslag til redusert
formuesskatt og halvering av arveavgiften i budsjettet for 2013,
vil i snitt lette beskatningen med henholdsvis 250 mill. kroner
og 40 mill. kroner per år. Økt minstefradrag og høyere innslagspunkt
for toppskatt vil bidra til å øke inntekten etter skatt for personer
innen jord- og skogbruk med 55 mill. kroner per år. Høyre øker også
jordbruksfradraget. Summen av skattelettelser som vil komme mat-
og landbruksnæringen til gode er rundt 800 mill. kroner, jf. Høyres
forslag i Innst. 2 S (2012–2013).
Disse medlemmer viser til at
norsk mat- og drikkeindustri er avhengig av god og forutsigbar tilgang
på råvarer for å opprettholde konkurransekraften. Den stadig mer
merkbare todelingen vi nå opplever i norsk industri gjør det viktig
å bedre rammevilkårene for næringslivet. Tollvern er en viktig del
av rammevilkårene. Regjeringen opprettholder et høyt importvern,
også på enkelte landbruksprodukter vi i svært liten grad produserer
selv. Dette gjelder for eksempel enkelte former for frysetørket
kjøtt, tørket eggehvite og modifisert stivelse. Det er behov for
en gjennomgang av tollsatsene i den hensikt å redusere tollen på
varer som ikke produseres innenfor det norske importverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte en gjennomgang
av tollsatsene på landbruksvarer med den hensikt å senke tollsatsene
på varer som ikke produseres innenfor det norske importvernet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at presset mot nedbygging av jorda til
andre formål enn matproduksjon er stor, særlig i sentrale områder,
og at jordvernet er under størst press der matjorda er best. Et
sterkt jordvern blir derfor viktig for matsikkerheten. Jordbruksarealet
går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent
av Norges totalareal er dyrket jord, mot 11 prosent på verdensbasis.
Dette medlem viser til målet
i meldingen om økt matproduksjon. Matjord er en begrenset ressurs
som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for etterkommerne våre. Dette
medlem peker på at å verne, vedlikeholde og øke jordkapitalen
er en langsiktig oppgave. Ressurser brukt til dette sikrer kommende
generasjoner matforsyning og miljømangfold. De siste årene har den
kraftigste nedbyggingen av matjord skjedd i regioner som forvalter
de mest verdifulle ressursene. Dette medlem mener
det må gjøres tiltak og lages lovverk som sikrer ressursene bedre
enn i dag.
Dette medlem mener det er grunn
til uro over den nedbyggingen av matjord som skjer i landet. Dette
medlem ser at det er positivt at en gjennom langsiktig planlegging
på tvers av kommunegrensene finner løsninger for infrastruktur, næring
og boligbygging. Dette må likevel ikke skje ved å ødelegge grunnlaget
for framtidig matproduksjon. Det kan også i større grad enn i dag
stilles krav til å ta vare på matjord fra byggeområder, for alternativ
bruk.
Det foreslås bevilget kr 2 500 000 på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at denne posten kan dekkes inn over budsjettrammene
gitt til Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning
(SLF). I tillegg bevilges det midler til Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF).
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012-2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 2 500 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt
å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at
forskjellene i inntekt mellom bønder og sammenliknbare yrkesgrupper
reduseres.
Dette medlem vil legge til rette
for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle
familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.
Dette medlem viser til at det
i landbruksmeldingen ble lagt stor vekt på at inntekt er det viktigste
virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Dette
medlem er enig i dette. For å nå de landbrukspolitiske målene
og sikre rekruttering til yrket, vil dette medlem presisere
at det må legges rammevilkår for næringen som gir bønder, som selvstendig næringsdrivende,
muligheter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene til andre
grupper.
Dette medlem mener at økte investeringer
er nødvendig for å fornye driftsapparatet, bedre lønnsomheten, øke
produktiviteten, sikre god dyrevelferd og HMS. Gode investeringsordninger
har stor betydning for rekrutteringen til landbruket og for å nå
målsettingene om økt matproduksjon og et landbruk over hele landet. Dette
medlem mener det er nødvendig at næringen har mulighet til
å sette inn virkemidler som reduserer den økonomiske belastningen
ved langsiktige investeringer.
Dette medlem viser til at gjelden
i norsk landbruk øker. Investeringer i jord og bygninger har et
langsiktig perspektiv, og i mange tilfeller begrenset alternativ
anvendelse. For å redusere risikoen ved slike investeringer og stå
bedre rustet for framtidige klimautfordringer med større avlingssvingninger,
mener dette medlem det er viktig å stimulere til
økt egenkapitalandel ved investeringer. For å møte mat- og klimautfordringene
mener dette medlem det er behov for at det etableres
en fondsavsetningsordning med skattefordel etter mønster fra skogfondet.
Dette medlem viser til at gevinst
ved salg av landbrukstomter etter skattereformen i 2006 skattlegges
som personinntekt med inntil 50 pst. Dette medlem ønsker
å endre dette, slik at gevinst ved salg av landbrukstomter, enten
det er frivillig eller ufrivillig som følge av ekspropriasjon eller
liknende, skal fritas fra beskatning hvis gevinsten reinvesteres
i landbruksdriften. En av hovedutfordringene i norsk landbruk er
å sørge for investeringer som kan styrke driftsgrunnlaget, og da
er det avgjørende å bedre skattereglene. Dette medlem viser
til at dette er en viktig sak for bønder rundt om i landet og mener
forslaget vil bidra til å rette opp en uheldig effekt av skattereformen. Dette
medlem viser til Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig Folkeparti
fremmet forslag om regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012 skal fremme forslag om skattefritak for gevinst ved frivillig
eller ufrivillig salg av tomter i landbruket i de tilfeller hvor
vederlaget brukes til reinvesteringer i landbruksdriften. Dette
skal ikke gjelde for bolig- og fritidseiendom.
Det er bevilget kr 1 433 653 000 på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse
medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert
system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som
igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler
over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 700 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 209 400 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle
ordningen med administrerte priser. Disse medlemmer viser i
denne sammenheng til representantforslag fra Fremskrittspartiet
om å skille markedsregulatorrollen og markedsaktørrollen i matvaresektoren, Dokument
8:66 (2011–2012).
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 70 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på post
71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de senere års utfordringer
for landbruket grunnet flom og jordras i enkelte deler av landet. Disse
medlemmer registrerer at i 2012 var Troms fylke hardt rammet. Disse
medlemmer er av den formening at ved uforskyldte naturskader
må det offentlige bidra med en større del for å få ryddet opp, for
å sikre reoppbygging av infrastruktur slik at bønder får gjenopprettet
tilgang til sine landbrukseiendommer, egen produksjonsjord samt
leiejord. Disse medlemmer ber regjeringen gjennomgå
reglene knyttet til egenandel i forbindelse med naturskadeoppgjør
slik at bønder med leiejord ikke blir skadelidende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med kr 8 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 2 338 900 000 på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere
fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger,
som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører
i markedet på bekostning av andre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å redusere posten med kr 1 338 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener pristilskuddet
er et viktig virkemiddel for å oppnå økt produksjon, og Høyre ønsker
ikke at disse bevilgningene blir kuttet. Innenfor rammen vil det
imidlertid være rom til skrittvis å endre på prioriteringene slik
at det stimuleres til økt produksjon og lønnsomhet.
Det foreslås bevilget kr 8 341 500 000 på post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil
bruk av ressurser.
Med de kutt Fremskrittspartiet legger opp til,
er disse medlemmer av den formening at en likevel
vil kunne opprettholde melk- og kjøttproduksjonen samt ivaretakelse
av kulturlandskapet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 3 800 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
beholde driftstilskuddet, men vil skrittvis være åpne for å endre
satsene innenfor posten. Stordriftsfordeler eksisterer i landbruket,
og Høyre mener at det bør legges til rette for mer lønnsom produksjon
gjennom utnyttelse av disse. En del av støtten som gis som direkte
tilskudd kan derfor endres til å styrke produksjonen, og dette må
skje i overenstemmelse med eventuelle internasjonale forpliktelser.
Tilskuddet til husdyr skal bidra til styrkning og utjevning av inntektene
for ulike produksjoner. Høyre ønsker produksjonsstimulerende tiltak
gjennom omlegging til noe flatere satser. Hva som blir riktige satser,
er avhengig av den faktiske størrelsen på den produksjonsstimulerende
effekten denne omleggingen vil ha.
Det foreslås bevilget kr 235 590 000 på post
77.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 135 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 1 608 854 000 på post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder
for andre næringsdrivende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 608 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 104 500 000 på kap. 1151.
Komiteen viser til
at Staten og Norsk Reindriftsamers Landsforbund (NRL) kom fram til avtale
om reindriftsoppgjøret med en ramme på 104,5 mill. kroner for 2012/2013,
som er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til oppgjøret 2011/2012.
Komiteen har merket seg at hovedmålet
med reindriftsavtalen 2012/2013 er å legge til rette for økt markedsrettet
produksjon og verdiskaping, og at avtalen innebærer avvikling av
VSP-rein, og etablering av et program for reindriften tilsvarende
Lokalmatprogrammet. Dette er komiteen enig i.
Ellers viser komiteen til at
Reindriftsavtalen, ved siden av reindriftsloven, er det viktigste virkemidlet
for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Komiteen viser til at tallet
på rein og andre rammevilkår blir fulgt opp gjennom reglene i reindriftsloven
om bruksregler, og har merket seg at det i 2011 har vært en intensiv
oppfølging av de distriktene som ikke har levert bruksregler i tide
og de distriktene som har fått bruksreglene i retur.
Komiteen viser til at det totale
vederlaget for arbeid og egenkapital er redusert fra 169,4 mill. kroner
i 2009 til 152,6 mill. kroner i 2011, en situasjon som i hovedsak
må tilskrives den meget krevende markedssituasjonen for reinkjøtt
høsten 2009, fram til høsten 2011. Komiteen har merket
seg at denne situasjonen er bedret som følge av de tiltak som ble
iverksatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den forbindelse til at Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt
siden opprettelsen sommeren 2010 har arbeidet aktivt for å skape
en forutsigbarhet og tillit til reinkjøttet i markedet. Flertallet har
merket seg at det til nå er gjennomført to høstkampanjer i regi av
Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Sammen med en julekampanje
og aktiviteter første halvår 2013 legges det til rette for at den
positive markedssituasjonen opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har
vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet
å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet
dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravet. Disse medlemmer vil tillegge
at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid,
og at en strammere styring fra regjeringen ville ha gjort at man unngikk
noen av problemene som har preget næringen de siste år.
Disse medlemmer viser til de
mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er
trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992)
samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets
årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Disse
medlemmer minner om at målsettingen, slik den er nedfelt
i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder
det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet i noen
områder ikke står i forhold til ressursgrunnlaget. Disse
medlemmer forutsetter at dette er noe regjeringen vier den største
oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer mener at de årlige
vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 344 S (2010–2011)
om reindriftsavtalen 2012/2013 og endringer i statsbudsjettet for
2012 m.m.
Det foreslås bevilget kr 34 100 000 på post
51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets prinsipielle standpunkt om å avskaffe næringsavtaler
og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på
forretningsmessige vilkår.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 20 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale,
hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 6 100 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 62 400 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er
av den formening at slike støtteordninger innebærer feil ressursbruk
av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde
seg til og opptre i et fritt marked.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 30 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner
som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en
deregulering av landbruket foreslår disse medlemmer å
innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode
som skal fokusere på nyskaping og innovasjon og investeringer innen
landbruket.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge kr 1 500 000 000 på denne posten.
Det foreslås bevilget kr 22 694 000 på kap. 1161.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at statens eget
selskap for forvaltning og drift av offentlig eid skog, Statskog
SF, tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skognæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av
de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti forutsetter at Statskog SF intensiverer
arronderingssalget over hele landet.
Det foreslås bevilget kr 13 091 000 på post
70.
Komiteen understreker
at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er
også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv
på foretakets areal.
Komiteen har merket seg at det
er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan
benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet
til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog
SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger,
stiger og bruer. Komiteen legger til grunn at foretaket
vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd med regjeringen.
Komiteen har merket seg at Grunneierfondet per
31. desember 2011 var på bare 4,1 mill. kroner, noe som reduserer
foretakets mulighet til å bruke midler på tiltak i samråd med Fjellstyra. Komiteen er
derfor enig i at regjeringen i tiden fremover vurderer aktuelle
tiltak for å styrke fondets økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statskog SF er blitt en svært stor
eiendomsbesitter etter norgeshistoriens største skogkjøp av Borregård Vafo
AS, Borregaard Skoger AS og Børrisen AS.
Disse medlemmer har tidligere
ønsket et raskere videresalg av Statskogs eiendommer, da dette var
en forutsetning for det store skogoppkjøpet. Videresalget skulle
være med på å styrke næringsgrunnlaget for allerede etablerte skogeiere
samt etablere nye eiendommer. Dette for å styrke skognæringen og
gjøre den mer effektiv.
Disse medlemmer er av den formening
at et slikt salg bør kunne intensiveres og at salg av de siste eiendommer
på Østlandet og i Midt-Norge innen 2017 er for lang tidshorisont.
Et salg skal styrke Statskog SFs økonomi samt styrke næringsgrunnlaget
for private aktører, kommuner og allmenninger. Derfor mener disse
medlemmer at det burde være mulig å få gjennomført et slikt
salg på mye kortere tid og at det heller ikke burde være noen vanskelighet
å gjennomføre salg på et større område av Norge samtidig.
Disse medlemmer viser til Statskog
SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011), jf.
Innst. 153 S (2010–2011). Disse medlemmer stilte
seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave
å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at
skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over
tid. Disse medlemmer mener at skatteregimet for skogeiendommer
ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006,
fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning
ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eid gjennom
enkeltpersonforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen
som personinntekt med topp skattesatser, dersom avkastning på virksomheten
går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt
av departementet.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer har merket seg
at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger
som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet
til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker.
Statskog SF har et stort etterslep av vedlikehold på bygninger m.m.
og dette er et viktig område som bør prioriteres av flere årsaker.
Når det gjelder konkurransevridende forhold som
følge av konsesjonsloven, mener disse medlemmer at
loven må oppheves, samt at det bør innføres et nytt og mer rettferdig
skatteregime for skogeiendommer.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skognæringen.
Disse medlemmer mener at næringen
i samarbeid med det offentlige må ta et større ansvar for verdiskapning
og utvikling.
Disse medlemmer mener at i tillegg
til et annet skatte- og avgiftssystem må blant annet samferdselsnettet
utbedres. Det må gis mulighet til lengre og tyngre vogntog og mulighetene
til transport på jernbane må forbedres betraktelig. Det samme gjelder
for kystskogbruket og deres muligheter til rimelig avvirkning samt
transport av rå- og ferdigvarer.
Disse medlemmer mener også at
et lovverk som regulerer boplikt og konsesjonsvilkår, er med på
å hemme skognæringens muligheter til å utvikle seg på en normal,
fornuftig og tidsriktig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
rimelig fornøyde med Statsskog SF sin forvaltning av egne skogsområder.
Dette gjelder både i henhold til friluftsloven og allemannsretten.
Dette er to viktige områder som gir folk flest mulighet til å bruke
skogen dvs. naturen til ulike aktiviteter. Dette er en rettighet, som
imidlertid også medfører ansvar for bruker. Med enkle forhåndsregler
vil disse opplevelsene være mulig for alle i svært lang tid fremover.
Det foreslås bevilget kr 9 603 000 på post 75.
Komiteen viser til
at fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde
en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO
å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Et godt
samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet.
Komiteen mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes
funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering
for å utvikle en stabil høy kompetanse på de tjenester som skal
selges til SNO.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
styrke oppsynet i statsallmenningene, og styrker derfor bevilgningen
med 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 125 000 000 på post
71 Totalisatoravgift.
Komiteen minner om
at sektoravgiftene i matforvaltninga ble avviklet fra 1. januar
2012, slik at det nå bare føres inntekter fra avgift på totalisatorspill
under kapitelet. Komiteen merker seg at Lotteri-
og stiftelsestilsynet har fått som oppgave å kontrollere alt spill
i Norge, også ansvar for å kontrollere at totalisatorspillet er
i samsvar med spillreglementet som er godkjent av Landbruks- og
matdepartementet.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster.
Rammeområde 11.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde
11 (i hele tusen kroner) |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | 147 714 | 147 614 (-100) |
| 1 | Driftsutgifter | 143 763 | 143 663 (-100) |
1115 | | Mattilsynet | 1 214 719 | 1 213 819 (-900) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 201 166 | 1 200 266 (-900) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 675 293 | 16 674 293 (-1
000) |
Inntekter rammeområde
11 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 371 220 | 371 220 (0) |
| | Sum netto rammeområde 11 | 16 304 073 | 16 303 073 (-1
000) |