Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at
Meld. St. 1 (2012–2013) Nasjonalbudsjettet for 2013, og Prop. 1
S (2012–2013) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem
av regjeringen Stoltenberg II den 8. oktober 2012. Komiteen viser
videre til at regjeringen Stoltenberg II den 9. november 2012 la
fram 3 tilleggsproposisjoner. Kapitler og romertallsvedtak i Prop.
1 S (2012–2013) med Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) ble fordelt
til næringskomiteen i henhold til Innst. 1 S (2012–2013) og referat
fra stortingsmøte 13. november 2012.
Komiteen viser videre til at
Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243
(1996–1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen
for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettreformen.
Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2013 under de rammer og kapitler
som er fordelt til komiteen, jf. Innst. 1 S (2012–2013).
Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:
Rammeområde 9: Kapitlene
som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet
og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Fiskeri- og kystdepartementet.
Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen
under Landbruks- og matdepartementet.
Komiteen viser til at rammeforslagene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ble vedtatt i Stortinget 27. november 2012. Det vises for øvrig
til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder
næringskomiteen har ansvar for.
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Nærings- og handelsdepartementet |
| | | |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 299 639 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 198 344 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 44 845 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 20 500 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 550 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 12 400 000 |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 20 000 000 |
901 | | Styret for det industrielle rettsvern | 235 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 235 400 000 |
902 | | Justervesenet | 116 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 114 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 300 000 |
903 | | Norsk akkreditering | 35 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 35 500 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene | 573 300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 314 800 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan
overføres | 258 500 000 |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | 258 600 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 184 800 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 73 800 000 |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 30 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 19 700 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 10 700 000 |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 600 000 000 |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning | 1 600 000 000 |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | 358 150 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 358 150 000 |
913 | | Standardisering | 28 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 28 000 000 |
914 | | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 4 500 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 500 000 |
922 | | Romvirksomhet | 751 200 000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 53 300 000 |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA) | 146 400 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 306 900 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | 35 400 000 |
| 73 | EUs romprogrammer | 195 700 000 |
| 74 | Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres | 13 500 000 |
924 | | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 100 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 100 000 000 |
929 | | Norsk Designråd | 38 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 38 000 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 372 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 359 000 000 |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 000 |
| 71 | Tilskudd | 2 100 000 |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | 25 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 700 000 |
953 | | Kings Bay AS | 27 500 000 |
| 70 | Tilskudd | 27 500 000 |
960 | | Raufoss ASA | 8 200 000 |
| 71 | Refusjon for miljøtiltak | 8 200 000 |
|
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet |
| | | |
1550 | | Konkurransetilsynet | 95 959 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 85 998 000 |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 9 961 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2421 | | Innovasjon Norge | 1 527 400 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 233 200 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 338 500 000 |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres | 401 200 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan
overføres | 285 000 000 |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres | 5 200 000 |
| 76 | Miljøteknologi, kan overføres | 260 300 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond
| 4 000 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | 110 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 110 000 000 |
|
Statens forretningsdrift |
| | | |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -130 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 130 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 597 948 000 |
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
| | | |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 145 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 145 000 |
3901 | | Styret for det industrielle rettsvern | 56 500 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 000 000 |
| 7 | Inntekter knyttet til NPI | 5 000 000 |
| 8 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 44 500 000 |
3902 | | Justervesenet | 79 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 65 100 000 |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 12 000 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 300 000 |
3903 | | Norsk akkreditering | 28 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 28 400 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene | 553 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 468 000 000 |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter | 30 000 000 |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen
| 55 000 000 |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | 73 800 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 29 400 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 44 400 000 |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 700 000 |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer | 200 000 |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 500 000 |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | 207 800 000 |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR | 144 000 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 12 000 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 5 000 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 41 000 000 |
| 6 | Overtredelsesgebyrer | 5 800 000 |
3914 | | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 500 000 |
| 1 | Gebyrer | 500 000 |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning | 11 112 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 2 112 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA | 9 000 000 |
4550 | | Konkurransetilsynet | 1 980 000 |
| 4 | Klagegebyr | 1 980 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 60 900 000 |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 |
| 70 | Låneprovisjoner | 55 900 000 |
5329 | | Eksportkreditt Norge AS | 25 000 000 |
| 70 | Gebyrer m.m . | 25 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 11 300 000 |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 10 700 000 |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| 600 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
| | | |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | 100 000 |
| 80 | Renter | 100 000 |
5629 | | Renter fra Eksportkreditt Norge AS | 1 020 000 000 |
| 80 | Renter | 1 020 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 2 130 637 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 9 | 4 467 311 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene 1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 5, 7 og 8 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 910 post 1 | kap. 3910 post 3 |
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
2. overskride bevilgningen under kap. 960
Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme
på 124 mill. kroner.
V
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. utgifts-/inntektsføre
ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans
ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap.
3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning,
Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
3. utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning valutakursgevinst
og valutakurstap i eksportfinansieringsordningen under kap. 2429
Eksportkreditt Norge AS, post 89 Agio, og kap. 5329 Eksportkreditt
Norge AS, post 89 Disagio.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 100,0 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 27,11 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å
delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen
ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel
ikke overstige 49,08 mill. euro.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi:
1. Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner
for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total
ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 178 mill. kroner.
2. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 135 000 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning
og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal
finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported
Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i
balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
3. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke
overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens
grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer
som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
4. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
5. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på
20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter
i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
IX
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en
ramme på 500 mill. kroner.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme
på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt
til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportfinansieringsordningens
formål uten en øvre ramme.
XI
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil
190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
Andre fullmakter
XII
Fullmakt om såkornfond
opprettet mellom 1997
og 2000
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet
for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000,
å:
1. konvertere hele eller
deler av statens ansvarlieg lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige
lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.
XIII
Fullmakter vedrørende Norsk
Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye
selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XIV
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
XV
Endring i statlige eierposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. selge aksjene i SAS
AB i forbindelse med en industriell løsning.
2. selge aksjene i Secora AS eller fusjonere
selskapet med en industriell aktør.
3. redusere eierskapet i Entra Eiendom
AS ned mot 33,4 prosent i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering
av selskapet.
4. redusere eierskapet i Cermaq ASA ned
mot 34 prosent gjennom utvanning som del av en industriell løsning.
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 1550 post 23 | Kap. 4550 post 4 |
Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012
er netto utgiftsramme for rammeområde 9 satt til kr 4 466 311 000.
Dette er kr 1 000 000 lavere enn regjeringens forslag i Prop. 1
S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at høy sysselsetting og lav ledighet er blant de viktigste indikatorene
for å måle resultatene av næringspolitikken. I en tid hvor store
deler av Europa opplever stagnasjon og massearbeidsledighet har
Norge gjennom en sterk petroleumssektor, trygg økonomisk styring
og politisk retningsvalg fått rekordmange i arbeid. Siden 2005 er
det skapt om lag 340 000 nye arbeidsplasser i Norge – to av tre
i privat sektor. I første halvår 2012 ble det startet i underkant
av 14 000 nye aksjeselskaper i Norge, en økning på 76 pst. fra året
før. Dette er gode indikatorer på den vekstkraften og konkurransekraften
som er i norsk næringsliv.
Flertallet merker seg at perioden
2005–2012 fremstår som en av de mest aktive vekstperiodene i norsk
næringsliv. Flertallet mener utsiktene for 2012 fortsatt
legger et viktig grunnlag for fortsatt høy vekst og lav ledighet.
En sterk satsing på forskning, teknologiutvikling, etablering av
et egen ordning for langsiktige kraftkontrakter til industrielle
formål, en egen CO2-kompensasjonsordning, en mer robust eksportfinansierings
ordning, et tydelig forenklingsmål og vilje til å gjennomføre betydelige
forenklinger for næringslivet er en rekke elementer som vitner om
en aktiv næringspolitikk og en politisk handlekraft som legger til
rette for vekst og utvikling i norsk næringsliv. Flertallet vil også
peke på betydningen av regjeringens gode evne til trygg økonomisk
styring av landet, hvor hensynet til konkurranseutsatt og eksportrettet næringsliv
har stått i fokus.
Flertallet viser til at dette
ble underbygget da Verdensbanken i oktober 2012 kåret Norge til verdens
sjette beste land å drive næring i. Selv om flere bedrifter nå merker
internasjonale konjunktursvingninger, har norsk næringsliv gjennom
flere år med internasjonal krise opprettholdt en sterk posisjon.
Antall bedrifter som vokser og hadde god inntjening økte i 2011
med nesten 50 pst.
Flertallet konstaterer at norsk
næringsliv på mange områder er ledende innen miljøteknologi, miljøvennlig
produksjon og produktivitet. Flertallet viser til
at dette har styrket bedriftenes konkurransekraft. Flertallet mener
strenge miljøkrav kombinert med offentlige støtteordninger, relevant
forskning og en sterk omstillingsevne har bidratt til dette. Flertallet vil
i den forbindelse peke på at det i Meld. St. 21 (2011–2012) er lagt
opp til en nasjonal satsing på fortsatt teknologiutvikling som grunnlag
for å styrke bedriftene i tida framover. Satsingen har som mål å
redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien
gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Flertallet vil
videre vise til at Miljøteknologiprogrammet i Innovasjon Norge er
vel mottatt i næringslivet og har gitt gode resultater. Flertallet vil
også peke på den omfattende forskningsinnsats som gjøres på dette
området, blant annet gjennom Forskningssenter for miljøvennlig energi
(EME).
Flertallet bygger sin næringspolitikk
på at folk skal ha reell trygghet for jobb, egen økonomi og gode
velferdstjenester. Flertallet mener trygge arbeidstakere
er de som yter best. Et høykompetent, omstillingsdyktig, godt organisert
og anstendig arbeidsliv er et konkurransefortrinn som gjør at norske
arbeidstakere er blant de som skaper mest per arbeidstime i hele
verden. Derfor er den norske samfunnsmodellen med sterke og ansvarlige
fagforeninger, organiserte arbeidsgivere og en engasjert stat viktig
for vekst og stabilitet i norsk næringsliv. Flertallet vil
med dette som utgangspunkt sikre og utvikle nye arbeidsplasser og
sørge for trygg økonomisk styring av landet.
Flertallet viser til at den store
andelen av norske bedrifter er små og mellomstore bedrifter. Flertallet mener
at regjeringen på en god måte følger opp Strategien for små og mellomstore bedrifter
over statsbudsjettet for 2013. I strategien ble det lansert 64 tiltak
som skal bedre hverdagen for små bedrifter. Enkelte tiltak er allerede gjennomført,
mens andre krever mer oppfølging før de iverksettes. Flertallet vil
understreke betydningen av at strategien følges opp og ser det som
riktig at regjeringen prioriterer å tilrettelegge for at bedriftene
skal bruke mindre tid på administrative oppgaver, slik at bedriftene kan
benytte mer tid på drift av virksomheten sin. Flertallet noterer
seg med tilfredshet at regjeringen er i rute med å nå målet om å
redusere næringslivets administrative kostnader som følge av lovpålagte
krav med 10 mrd. kroner, innen utgangen av 2015. Flere viktige forenklingstiltak
er gjennomført eller vedtatt, og samlet sett nærmer besparelsene
for næringslivet seg nå 3 mrd. kroner.
Flertallet viser til at revisjonsplikten
for småbedrifter er fjernet, kravet til aksjekapital for små- og
mellomstore selskap er redusert, og det er innført krav om elektronisk
faktura. I tillegg er flere viktige forenklingstiltak under gjennomføring,
som Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver (EDAG), E-skattekort, og
Digitalisert bedriftsetablering gjennom Altinn.no. Flertallet viser
til at det også er foreslått endringer i aksjeloven, verdipapirhandelloven, regnskapsloven,
bokføringsloven, samt endringer gjennom samordning og forenkling
av sentrale skjema i Altinn for innberetning av lønn, regnskaps-
og statistikkrapportering.
Flertallet viser til behovet
for å styrke den elektroniske kommunikasjonen mellom myndigheter
og bedrifter, og mener Altinn i et slikt tilfelle er ett av de viktigste
tiltakene. Flertallet ser det som svært viktig at
Altinn skal tilby stabile og robuste løsninger, og ser det som positivt
at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner ekstra til Altinn
i statsbudsjettet for 2013. Flertallet mener dette
er en viktig satsing fra regjeringens side slik at Altinn kan forbedres som
forenklingsredskap.
Flertallet understreker betydningen
av å ha et velfungerende virkemiddelapparat som Innovasjon Norge,
GIEK og Eksportkreditt Norge AS, og viser til at disse har blitt
styrket i takt med de utfordringene bl.a. finanskrisen har gitt
norsk næringsliv.
Flertallet viser til at Innovasjon
Norge er et av regjeringens viktigste virkemidler for å fremme verdiskapende
næringsutvikling i hele landet. Flertallet vil derfor
understreke betydningen av den styrkingen som regjeringen foreslår
i statsbudsjettet for 2013 som gir Innovasjon Norge mulighet til
å opprettholde, styrke og videreutvikle selskapets tjenester og
programmer rettet mot norske bedrifter. Flertallet mener satsing
på innovasjon i næringslivet er viktig for å bidra til fortsatt
lav arbeidsledighet og høy verdiskaping fremover. Flertallet ser
det som særdeles viktig at regjeringen følger opp Meld. St. 22 (2011–2012)
Verktøy for vekst, med satsinger over neste års budsjett. Det satses
bl.a. på å opprette en Invest in Norway-funksjon, som skal sikre
at henvendelser fra utenlandske aktører som ønsker å investere i
Norge blir håndtert på en profesjonell måte, en ny innretning av
Innovasjon Norges landsdekkende etablerertilskuddsordning og en
styrking av selskapets satsing på internasjonalisering.
Flertallet er svært tilfreds
med at SIVA styrkes i budsjettet for 2013. Etter flertallets mening
er SIVA et svært viktig virkemiddel for fortsatt vekst i norsk næringsliv. Flertallet ser det
som viktig at SIVA har styrke slik at selskapet på en god måte kan
bidra til å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer
og etableringer. Flertallet har merket seg at SIVA er
en ettertraktet medspiller i komplekse industrielle eiendomsprosjekter
og er derfor meget tilfreds med at disse mulighetene nå forbedres. Flertallet mener
videre det er viktig at SIVA på eiendomssiden har som mål å senke
barrierer for etablering av lønnsom næringsvirksomhet i områder
og innen bransjer der privat finansiering er vanskelig tilgjengelig.
Selskapet tar initiativ og risiko og medvirker slik til at andre investorer
engasjerer seg i prosjektene. Flertallet er tilfreds
med at SIVA skal ha mulighet til å gå inn i større prosjekter, og
ser det som positivt at regjeringen foreslår å styrke selskapet med
250 mill. kroner i budsjettforslaget for 2013 for å legge til rette
for dette.
Flertallet viser til at reiseliv
er en av verdens raskest voksende næringer, og ser det som viktig at
Norge kan ta sin del av den internasjonale veksten. Flertallet ser
det som positivt at regjeringen fører en spesielt aktiv politikk
overfor reiselivsnæringen, som en av fem satsingsområder. Flertallet viser
til reiselivsstrategien «Destinasjon Norge», som ble lansert våren 2012
og har tre hovedmål:
Mål 1: Økt verdiskaping
og produktivitet i reiselivsnæringen.
Mål 2: Økt bærekraftig verdiskaping i reiselivet i
distrikts-Norge gjennom flere lønnsomme bedrifter og flere helårs
arbeidsplasser.
Mål 3: Flere kvalitativt gode opplevelser
som tiltrekker seg betalingsvillige gjester.
Flertallet ser det som viktig
at strategien nå følges opp med en kraftig økning av bevilgningen
over statsbudsjettet i 2013, og støtter dette.
Flertallet merker seg med tilfredshet
at regjeringen har økt satsingen på reiselivsnæringen kraftig, og
tredoblet reiselivsbevilgningene siden 2005. Med den betydelige
summen som settes av til restrukturering av landets destinasjonsselskaper,
legges det til rette for økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen,
noe flertallet ser på som svært positivt. Flertallet er
opptatt av at en bedre struktur på destinasjonsselskapene vil bidra
til å få mer ut av disse midlene og dermed styrke næringen og arbeidsplasser
over hele landet.
Flertallet viser til at maritim
sektor er Norges største eksportnæring etter olje og gass, og at regjeringen
også har utpekt maritim næring som et næringspolitisk satsingsområde. Flertallet ser
det som viktig at regjeringen arbeider aktivt for at norske maritime
selskaper skal ha likeverdige markedsforhold og rammebetingelser
utenfor Norges grenser, bl.a. gjennom å påvirke utforming av internasjonale
regelverk gjennom FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO). Flertallet merker
seg at regjeringen i neste års budsjett foreslår å videreføre tilskuddsordningen for
sysselsetting av sjøfolk, en ordning som er viktig for å opprettholde
norsk praktisk maritim kompetanse på norske skip.
Flertallet er også tilfreds med
at satsingen på maritim forskning videreføres, og merker seg at MAROFF-programmet
under Norges forskningsråd er regjeringens viktigste virkemiddel
for å stimulere til maritim forskning. Flertallet er derfor
tilfreds med at regjeringen bl.a. setter av 130,1 mill. kroner til
dette programmet på neste års budsjett og at næringens innspill
til en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi, «Maritim
21», også skal følges opp videre, bl.a. ved å legge til rette for
demonstrasjonsprosjekter som innebærer fullskala testing av teknologi som
fortsatt er på forskningsstadiet. Flertallet merker
seg videre at det også satses på verdiskaping i maritim sektor gjennom
Innovasjon Norge.
I 2007 ble den maritime strategien «Stø kurs» lansert,
med en visjon om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon
og levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. Flertallet viser
til at Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en bred prosess
med å evaluere den maritime strategien.
Flertallet har merket seg at
oppmerksomheten om mineralressursene har tiltatt de senere årene. Flertallet viser
til at regjeringen presenterer tre viktige tiltak for å løfte mineralnæringen
i budsjettet for 2013: Et professorat i mineralteknikk ved NTNU,
økt innsats for mineralkartlegging i Sør-Norge og styrking av Direktoratet
for mineralforvaltning. Flertallet viser til at 100
mill. kroner allerede er satt av til kartlegging av mineraler i
Nord-Norge (MINN) over en fireårs periode. Programmet har nå pågått
i to år. Flertallet viser til at oppmerksomheten
om dette har gjort at interessen for leting etter mineralressurser
har økt. Flertallet mener det derfor er særdeles
viktig å fortsette arbeidet med å styrke kartleggingsinnsatsen i
Sør-Norge, slik regjeringen nå foreslår. Flertallet er
opptatt av at kunnskapen og forskningen om mineralressursene som
et viktig fag- og forvaltningsområde styrkes. Flertallet mener
derfor etableringen av et eget professorat og en styrking av Direktoratet
for mineralforvaltning nå var viktig. Flertallet viser
til at regjeringen vil legge fram en mineralstrategi, noe som er
viktig for å stake ut sentrale rammebetingelser for næringen, og
bidra til at mineralressursene i større grad kan bli til arbeidsplasser
og verdiskaping rundt om i landet, og imøteser at dette viktige
arbeidet ferdigstilles.
Flertallet viser til at regjeringen
i 2012 har lansert FoU-strategier for bioteknologi og nanoteknologi,
og merker seg at strategiene følges opp med satsinger på neste års
budsjett. Flertallet viser til at dette er teknologiområder
med et stort potensial for innovasjon og næringsutvikling, og ser
det derfor som positivt at regjeringen har næringsrettet forskning
innen disse områdene høyt på dagsorden.
Flertallet merker seg videre
at regjeringen i tillegg prioriterer virkemidler som retter seg
mot bredden av norsk næringsliv, og at styrkingen av BIA-programmet
er et eksempel på dette. Styrkingen av BIA – programmet gjennom Norges
forskningsråd fører til at det kan åpnes for en betydelig utlysning
av midler i 2013. Flertallet merker seg at BIA er
et etterspurt virkemiddel som skal bidra til størst mulig verdiskaping
i norsk næringsliv gjennom forskningsbasert innovasjon i bedrifter,
og støtter at disse prosjektene skal ha høy næringspolitisk prioritet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at en effektiv bruk av samfunnets ressurser er et sentralt element
i regjeringens politikk. Konkurranse skal være et virkemiddel for
å nå målet om god og rimelig vare- og tjenesteproduksjon i privat og
offentlig sektor, men konkurranse er ikke et mål i seg selv.
Flertallet merker seg at offentlig
sektor kjøper varer og tjenester for i underkant av 400 mrd. kroner
per år. Regelverket for offentlige innkjøp har stor samfunnsmessig
betydning, og er viktig for å sikre at alle leverandører får lik
mulighet til å konkurrerer om offentlige kontrakter, og for å sikre
at det offentlige gjennomfører gode kjøp til riktig pris.
Etterlevelse av regelverket skal også sikre
at innkjøpere ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell
utforming, at det tas hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen,
og at sosial dumping motarbeides. Regelverket skal også bidra til
å forebygge korrupsjon.
Flertallet er kjent med at mange
mener regelverket er komplisert og byråkratisk, og ser det derfor
som positivt at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som
skal gjennomgå det særnorske regelverket om offentlige anskaffelser.
Målet er å forenkle og forbedre dagens regler. Flertallet merker
seg at det også skal vurderes om vi fortsatt skal ha et særnorsk
regelverk på anskaffelsesområdet. Det vises i den forbindelse til
at det norske regelverket for offentlige innkjøp i stor grad bygger
på EUs regler, og at det også i EU arbeides med å forenkle anskaffelsesreglene
som gjelder for Norge og alle EUs medlemsstater på grunn av EØS-avtalen.
Flertallet vil peke på at man
gjennom offentlige innkjøp kan stimulere til innovasjon i næringslivet
gjennom samarbeid med leverandører, for eksempel i form av offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter. Flertallet er også opptatt
av at man utnytter handlingsrommet som ligger i regelverket for
å innrette offentlige innkjøp slik at de i større grad resulterer
i innovative løsninger og dermed bidra til økt verdiskaping i næringslivet,
bedre tjenester til innbyggerne og innsparing for det offentlige.
Blant annet vil det som følge av økt fremtidig ressursbehov innenfor
helsesektoren være behov for produktivitetsforbedringer og innovasjoner
som næringslivet kan bidra til å løse. Flertallet har merket
seg at Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet vil utarbeide en strategi for innovasjon i
offentlige innkjøp, og ser dette som et viktig arbeid det stilles
høye forventninger til.
Flertallet viser til at ideelle
organisasjoner er en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor
i produksjon av helse- og sosialtjenester. Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen og ideell sektor har inngått
en samarbeidsavtale om leveranser av helse- og sosialtjenester,
som skal bidra til å utvikle nye og fremtidsrettede tilbud. Et viktig
tiltak i avtalen er å etablere en møteplass der regjeringen og ideelle
organisasjoner kan drøfte sentrale prinsipielle spørsmål og rammebetingelser.
Flertallet viser til at det ble
innført nye håndhevelsesregler for offentlige anskaffelser fra 1. juni
2012. Flertallet viser til at de nye reglene blant
annet innebærer at domstolen fremover skal kunne annullere kontrakter
som inngås i strid med anskaffelsesregelverket, og at kompetansen
til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser
flyttes fra KOFA til domstolene. KOFA blir igjen et rent rådgivende organ. Flertallet viser
videre til at det har vært forslag ute på høring om endringer i
forskrift for KOFA. Flertallet har forventninger
til at endringene skal bidra til økt effektivitet i saksbehandlingen
samtidig som kvaliteten på nemndas avgjørelser opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at regjeringens forslag til budsjett ikke i tilstrekkelig grad tar
inn over seg de utfordringer som en står overfor innenfor en fremtidsrettet
og offensiv næringspolitikk for å kunne møte fremtidens utfordringer.
Selv om Norge har kommet seg relativt godt gjennom den pågående
finanskrisen som nå rammer våre viktigste handelspartnere med stor
styrke, er det et faktum at denne krisen også påvirker norsk næringsliv
negativt selv om dette skjer i langt mindre omfang enn det som er
tilfelle i EU og USA. Tilbakemeldinger fra næringslivet viser pessimisme
hva gjelder troen på vekst i bedriftenes omsetning og økonomisk
vekst. Dette gjelder særlig for den eksportrettede delen av norsk
næringsliv, og til tross for at Norge er i en helt annen situasjon
enn andre europeiske land grunnet våre naturgitte forhold med stor
olje- og gassaktivitet og store fond bygget opp over tid som gjør
det lettere å iverksette tiltak dersom det skulle være nødvendig.
Det er imidlertid et faktum at nasjonens viktigste verktøy for å
møte de fremtidige økonomiske utfordringene er bedriftene selv.
Dette innebærer at deres konkurranseevne vil være helt avgjørende
for hvordan de vil kunne møte utfordringene. Regjeringen ser ut
til å ha gått tom for ideer hva gjelder å fremme en ny og en mer
fremtidsrettet næringspolitikk. Det snakkes om forenkling i offentlig
sektor og en mer effektiv saksbehandling, men resultatene ser ut
til å la vente på seg. Det som imidlertid virkelig viser igjen er
den store økningen vi har i lønnskostnader og dermed budsjettene
til offentlig sektor, og særlig innenfor den statlige delen. Det
kan virke som om den rød-grønne regjeringen har som målsetting å
ha en så stor offentlig sektor som mulig uten å skjele til hva som
er det reelle behovet og om man kan gjøre ting mer effektivt og
på en annen måte enn det som er tilfelle i dag. Det er illevarslende
at i en tid der en får stadig nye teknologiske hjelpemidler som
effektiviserer en rekke prosesser og som gjør at tidsbruken på mange områder
går ned, øker likevel byråkratiet og offentlig sektor. Disse
medlemmer mener dette ikke kan fortsette all den tid at
dette må betales av skattebetalerne. Regjeringen er nødt til å ha
et helt annet fokus på konkurranseutsetting og effektivisering enn
det man nå har dersom en skal kunne klare å opprettholde den helt
nødvendige konkurransekraften for norske bedrifter. Dersom en skal
kunne klare å få dette til, må det totale skatte- og avgiftstrykket
reduseres. Det kan virke som om regjeringen er litt for fornøyd
med seg selv og nå nærmest går på «autopilot» hva gjelder næringspolitikken.
En ser lite igjen av de vyer og visjoner som en stadig vekk hører nærings-
og handelsministeren uttale hva gjelder forenklinger og modernisering
i regjeringens forslag til budsjett for nærings- og handelsdepartementet.
Dersom en holder det tidligere vedtatte unntaket for revisjonsplikt
og endringer i kravet til aksjekapital (ikke forenklingstiltak)
utenom, så er det nesten ikke mulig å finne noen forenklingsforslag
innenfor dette departementets område. Disse medlemmer mener
det nå er på høy tid at en sørger for en mer effektiv og fremtidsrettet
drift også i departementene. Det kan ikke være slik at det er fornuftig
å stille krav om omstillinger og innsparinger innenfor mange områder
uten å sette tilsvarende krav til seg selv. Både innenfor nærings-
og handelsdepartementets, landbruks- og matdepartementets og fiskeri- og
kystdepartementets driftsbudsjetter er det betydelig rom for effektivisering
etter at en i en årrekke har øket bevilgningene på dette feltet betydelig. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til den betydelige
økning i antallet ansatte i eierskapsavdelingen som ble vedtatt
i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 som en følge av oppfølgingen
av behandlingen av eierskapsmeldingen i Stortinget. Fremskrittspartiet mener
at det er fullt ut mulig å bruke dagens ressurser, både innen dette
og øvrige eierdepartementer, på å utføre sitt eierskap på en langt
mer effektiv måte. Fremskrittspartiet legger inn en effektivisering
av departementenes drift slik at en får en slankere og mer effektiv
departementsadministrasjon der de pengene man har til rådighet i
langt større grad skal kunne nyttes til utadrettet næringsvirksomhet
og redusert saksbehandlingstid for brukerne. Det er ikke slik at det
er en sammenheng mellom flere ansatte og kortere saksbehandlingstid.
Det er på høy tid at man ser på andre og mer rasjonelle arbeidsprosesser.
Det er viktig at man bruker ressursene best mulig. Fremskrittspartiet
vil videre påpeke at det er svært høy kompetanse knyttet til departementenes
arbeidsstyrke.
Når det gjelder de lovnader som er gitt knyttet
til det videre forenklingsarbeidet i staten så følges dette, etter disse
medlemmers mening, ikke godt nok opp. Det er ikke tilstrekkelig
bare å opprette en internettside der en kan få råd og innspill,
dersom dette ikke følges opp i praksis. Disse medlemmer har,
sammen med resten av en samlet opposisjon, i år fremmet en rekke forslag
til hvordan en konkret kan foreta forenklinger som vil slå positivt
ut for næringslivet. Dette er tiltak som endring av oppbevaringsplikten
for regnskapsdokumenter, stadige skjemaer og opplysninger i stort
monn, både til skatteetaten og SSB. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn
ved hvor lang tid det tar å komme opp med en forbedret Altinn II-løsning
slik at mer kan samkjøres og innrapporteringen gjøres enklere. Det
er viktig at dette arbeidet intensiveres av hensyn til brukerne
av systemet. Disse medlemmer har merket seg den bevilgningsøkningen
som regjeringen foreslår i budsjettproposisjonen, men er tvilende
til om dette er tilstrekkelig for å kunne få løst de utfordringer
en står overfor. Disse medlemmer finner også grunn
til å påpeke at det ikke alltid er tilstrekkelig og bare øke på
med nye og større bevilgninger dersom man ikke har full kontroll
på hva man ønsker å forbedre og hvorfor. Det er også svært viktig
og til stadighet å foreta en evaluering over hva man har gjort og
om man har de rette verktøy å jobbe med.
Ett av de områdene som virkelig har virket positivt
de senere år er ordningen som kalles «Ungt Entreprenørskap». Dette
gjelder unge mennesker fulle av pågangsmot og gode ideer som de
ønsker å få satt ut i livet. Fremskrittspartiet er av den formening
at det bør satses betydelig mer på dette feltet enn det regjeringen
legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett. Det man investerer
i på dette området er noe man kommer til å høste av i et betydelig
omfang på et senere tidspunkt. Det dreier seg om unge mennesker
som får se hva som skal til for å kunne starte en bedrift og hvordan
en kan skape verdier i fremtiden. Dette er en måte å hjelpe frem
fremtidige grundere som ønsker å skape noe. Regjeringen foreslår
kun en liten justering i budsjettet for 2013 sett i forhold til
statsbudsjettet for 2012. I forbindelse med statsbudsjettet for
2012 ble det bevilget 12 mill. kroner til dette svært viktige området,
mens det nå foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at nytten av den lærdommen prosjektet Ungt
Entreprenørskap gir disse ungdommene bringer de med seg videre i livet
som en viktig erfaring.
Når det gjelder det statlige virkemiddelapparatet knyttet
til å skape fremtidige bedrifter og arbeidsplasser, ser det ut som
om man fra regjeringens side bare vil kjøre videre på det samme sporet,
enten det har en positiv effekt eller ikke. I forbindelse med stortingsbehandlingen
av evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet kunne
man helt klart slå fast at det regjeringen ønsket var mer av det
samme og svært lite nye tanker. Det var knyttet svært store forventninger
til denne evalueringen og hvilke endringer en kunne se for seg for
å klare å optimalisere bruken av de midlene det offentlige stiller
til rådighet. Mange ble svært skuffet over det som kom i meldingen
og hvor lite fremtidsrettet denne var. Det ble mer å kjøre videre
på samme sporet som man har gjort de siste årene. Det brukes svært
mange milliarder kroner innenfor de rammer som disponeres til en
del definerte områder. Det kan på mange måter virke som at Innovasjon
Norge fortsatt skal være mer et politisk verktøy enn et innovasjonsverktøy.
Dette kommer tydelig til syne når man går inn og ser på hvilke bindinger
som ligger til hvilke ordninger. Det er viktig at man i større grad
enn det som gjøres i dag legger vekt på selve ideen og dennes mulighet
til å kunne kommersialiseres eller utvikles, i stedet for å legge
så stor vekt på bostedsadresse, kjønn, hvilken type virksomhet osv.
Det bør ikke være slik at du som gründer må flytte til en nabokommune,
eller enda lenger unna ditt opprinnelige bosted, for å kunne få
tak i investeringsmidler dersom en har en god og kommersialiserbar
idé, men ikke tilgang på tilstrekkelig kapital. Det er særlig i
denne tidlige fasen at mange nettopp har behov for hjelp med blant
annet å kunne få på plass tilstrekkelig med økonomiske midler i
en tidlig innovasjonsfase. I denne sammenheng er det viktig at myndighetene
kan stille opp med risikokapital og såkornkapital. Det er dessverre
slik at alle de såkornfondene som i dag er operative nærmest er gått
tomme for kapital, og kan således ikke ta inn nye prosjekter i sin
portefølje. Regjeringen foreslår at Investinor tilføres ny kapital,
men følger ikke opp såkornfondene i tilstrekkelig grad. Fremskrittspartiet
foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2013 at det tilføres
ny såkornkapital tilsvarende 600 000 000 kroner til disse fondene.
Dersom norsk næringsliv skal kunne klare å være
konkurransedyktig i fremtiden, er det helt avgjørende at det blir
satset betydelig innenfor forskning og utvikling. Dette gjelder
innenfor alle nivå av forskningsfeltet. For bedriftene er det viktig
å kunne få på plass bedre ordninger innenfor Skattefunn og ikke
minst en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det både lønnsomt og mulig
å kunne drive mer med forskning og utvikling. Når det gjelder Skattefunn-ordningen
er det viktig at man både endrer taket for timebruken og selve timeprisen.
Det dreier seg i stor grad om å få bruke litt mer av sine egne midler til
å kunne videreutvikle produkter og tjenester for å kunne møte en
fremtidig konkurranse i stedet for å måtte sende hele beløpet inn
til staten som skatt eller avgift, for så igjen måtte søke om statlige
midler til innovasjon og utvikling. Skattefunn og BIA-ordningen
er meget gode og robuste ordninger som er lite byråkratiske og meget
effektive. Fremskrittspartiet følger dette opp i sitt alternative
budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til BIA samt at man
fremmer forslag om en forbedret Skattefunn-ordning.
Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen i forslaget til budsjett for 2013 velger
å videreføre gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting
av sjøfolk etter de samme kriterier som gjelder for inneværende
år. Dette medfører at de rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon
tilsvarende summen som er innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes
av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift om forvaltning
av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt
av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering
om rapporteringsrutiner og maler. Dette fremkommer av proposisjonen.
I regjeringens forslag til budsjett for 2013 foreslås det å avsette
1 600 mill. kroner til dette formålet. Dette er det samme beløpet
i kroner som en foreslo i budsjettet for 2012. Dersom en tar med den
årlige lønns- og prisveksten i samfunnet, vil dette innebære en
reell nedgang i bevilgningen til sysselsettingen av sjøfolk. Regjeringen
skriver selv i proposisjonen at grunnen til dette er at man ønsker
å begrense veksten innenfor dette området. Disse medlemmer vil
videre påpeke at de rederier som er en del av ordningen også må
delta i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle
rederier må betale inn et beløp per ansatt til et kompetansefond
under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Det beløp som betales
inn er 500 kroner per ansatt. Disse midlene fordeles til flere formål
som er redegjort for i proposisjonen. Regjeringen skriver selv i
budsjettproposisjonen at de legger til grunn at ca. 11 000 sjøfolk
vil omfattes av ordningen i 2013. Det er dette som danner grunnlaget
for bevilgningen på 1 600 mill. kroner. Det knytter seg stor usikkerhet
til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting
av sjøfolk da dette vil være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene
og ikke minst det antallet sjøfolk som blir omfattet av den. Disse
medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til grunn
for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt ikke
har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen gjeldende fra
1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet
gjennomført for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter
under refusjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til
at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene dette gjelder
all den tid disse opererer i et internasjonalt marked der mange
av de land vi konkurrerer med har betydelig bedre ordninger enn
det vi nå har i Norge. Mens man fra norsk side har valgt denne ordningen
med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner, har
flere av de land vi konkurrerer med valgt en modell med en ren nettolønnsordning.
Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et
refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner, og som ikke har
vært justert siden 2008, mens andre opererer med en ren nettolønn,
medfører dette tapt konkurransekraft for de norske rederiene. Disse
medlemmer mener det nå må iverksettes et arbeid som har
som siktemål å lovfeste en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk
slik at en er sikret en bedre konkurranseevne overfor de land vi
konkurrerer med og samtidig gir næringen en større forutsigbarhet
og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de faktiske utgiftene
en har på lik linje med våre konkurrenter. Inntil man får vedtatt
en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk må
man sørge for at det refusjonstaket som i dag er gjeldende innenfor
dette feltet blir lønns- og prisjustert slik at man opprettholder det
faktiske nivået en hadde på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli 2008. Disse
medlemmer er av den mening at det bør jobbes internasjonalt for
å avskaffe denne formen for næringssubsidier, men inntil det kan
oppnås enighet på dette området bør også Norge ha en ordning som
er konkurransedyktig av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse
medlemmer vil i den sammenheng vise til representantforslag
Dokument 8:9 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Harald T.
Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig
nettolønnsordning for sjøfolk. Dette forslaget ble ikke vedtatt
av Stortinget. Disse medlemmer vil likevel be regjeringen
i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet,
fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk som faller inn under
kriteriene for dagens refusjonstak ordning på 198 000 kroner.
Disse medlemmer mener at regjeringen
i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 må
legge frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette
blir justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet
sted siden gjeldende refusjonstak ble fastsatt med virkning fra
1. juli 2008 til og med lønnsoppgjørene våren 2013, frem til at
en fullverdig nettolønnsordning er kommet på plass.
Disse medlemmer mener
det er grunn til å forvente betydelige utfordringer innenfor reiselivssektoren
i årene som kommer. Dette vil komme som en naturlig konsekvens av
den negative økonomiske utviklingen vi ser i en rekke europeiske
land. Dette er land som vi har et betydelig antall turister fra.
Norge er et land med et høyt lønns- og kostnadsnivå som gjør at
det er dyrt å feriere i Norge. Når vi så ser at konkurransen om å
få de tilreisende til å komme blir stadig sterkere er det viktig
at man sørger for å intensivere arbeidet med å gjøre Norge både
kjent og attraktivt for potensielle reisende. Fremskrittspartiet
mener at det er et behov for å bruke mer penger på markedsføring
av Norge som reiselivsmål enn det regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag,
og foreslår dette i sitt alternative statsbudsjett. Disse
medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette i seg
selv ikke er tilstrekkelig for å kunne møte den fremtidige konkurransen
på dette feltet og har på denne bakgrunn fremmet en rekke forslag
på reiselivsfeltet. Dette er forslag som at det bør utarbeides en
egen reiselivsmelding, en egen samferdselsstrategi for norsk reiseliv
– jf. Dokument 8:85 (2011–2012) – der en tar for seg en rekke rom
for forbedringer innen gjennomgående bagasjehåndtering, ruteopplysninger,
digital reiseplanlegger m.m. Disse medlemmer vil
påpeke at det er de turister som har relativt god økonomi som er
de som bør være målgruppen for mye av den satsingen som må gjøres
på dette feltet grunnet vårt høye kostnadsnivå. I tillegg kommer
selvfølgelig den innenlandske turismen der det vil være opp til
den frie konkurranse aktørene imellom å tiltrekke seg disse turistene.
Den statlige medvirkningen knyttet til markedsføring må utelukkende
være å selge Norge som reisemål. Så må det være enkeltbedrifter
og destinasjoner som må kjempe seg imellom for å få dem til et spesielt
reisemål i Norge.
Norsk næringsliv består i all hovedsak av små
og mellomstore bedrifter som har kommet til som en følge av at en
grunder har stor tro og pågangsmot for å kunne realisere sin idé
og derigjennom skape nye arbeidsplasser og derigjennom økt verdiskaping
og sysselsetting. Dette er ofte bedrifter som har et aktivt eierskap
der også eier er nødt til å bidra i produksjonen for at bedriften skal
kunne gå med overskudd. Det er nettopp denne typen bedrifter som
virkelig rammes av et skjemavelde og krav til innrapporteringer
som er så stort at det truer bedriftenes eksistens. Fremskrittspartiet
mener at de små og mellomstore bedriftene i dette landet er så viktige
at man ønsker utarbeidet en egen stortingsmelding om dette feltet
for nettopp å kunne diskutere hvordan vi som Storting kan bidra
til å gjøre hverdagen enklere for denne typen bedrifter. I tillegg
til dette har en samlet opposisjon fremmet en rekke forskjellige
forslag gjennom hele 2012 for nettopp å bidra til at SMB-bedriftene
skal få en betydelig bedre og enklere hverdag. Det er her arbeidsplassene
i hovedsak skapes og derigjennom de verdier som skal kunne brukes
til å sikre velferden.
Disse medlemmer er
bekymret over hvordan statens eierskapspolitikk blir oppfattet i
de forskjellige investormiljøer innenlands og utenlands etter alle
de saker som har versert i mediene i 2012. Dette dreier seg ikke
bare om statens utbyttepolitikk og krav til lederlønninger og bonusordninger,
men i aller høyeste grad om øvrige styringssignaler og utnevnelse
av styrerepresentanter til de enkelte selskaper. Disse medlemmer mener
at flere av de saker som er avdekket, særlig knyttet til oppnevnelse
av enkelte styremedlemmer og utnevnelse av direktør i ENTRA, stiller
eierskapsutøvelsen i et svært underlig lys. Selv om det muligens
ikke er gjort noe som strider mot regelverket så har disse sakene
skadet omdømme til eierskapsutøvelsen. Disse medlemmer vil
minne om at i svært mange av de selskap som staten har et direkte eierskap
i, er det en rekke andre aksjonærer som også har krav på at sine
interesser blir ivaretatt og ikke bare statens. Det er viktig at
regjeringen nå foretar en egen gjennomgang knyttet til særlig utnevnelser
av medlemmer til styrer og bedriftsforsamlinger slik at man kan
komme bort ifra de rene partihensyn når styrer skal oppnevnes.
Disse medlemmer mener
Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 synliggjør
en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring
til arbeid og innsats.
Disse medlemmer vil ikke fremme
forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av
totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener de
viktigste utfordringene for den generelle næringspolitikken er:
Stagnerende konkurranseevne
i deler av norsk næringsliv.
Et lite norsk eiermiljø og en merkbar kapitaltørke.
Manglende satsing på innovasjon, spesielt næringsrettet
forskning.
Disse medlemmers hovedprioriteringer
er:
Bedre skatte- og
avgiftspolitikk, forenklinger i skjemaveldet og investeringer i
infrastruktur.
Styrke norske eiermiljø ved å gjøre det
mer attraktivt å investere i norske bedrifter.
Styre offentlige midler mot tiltakene som
har sterkest innovasjonseffekt.
Høyres næringspolitiske prioriteringer |
En ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til å styrke
konkurranse- og innovasjonsevnen. Økt satsing på forskning, infrastruktur
og vekstskapende skattelettelser. | |
Lån til såkornkapitalfond, tapsavsetning 125 mill. kroner | 500 mill. kr |
Innovasjon Norge, styrking av landsdekkende innovasjonslåneordninger
med 200 mill.
kroner låneramme | 67 mill. kr |
Innovasjon Norge, økte etablerertilskudd | 13 mill. kr |
Innovasjon Norge, kategori «Innovasjon møbel» | 10 mill. kr |
BIA - Forskningsrådet, satsing på næringsrettet, brukerstyrt
forskning og innovasjon | 50 mill. kr |
Ungt Entreprenørskap | 5 mill. kr |
Tilskudd til ulønnet forskningsinnsats gjennom Skattefunn | 40 mill. kr |
Omstillingstiltak / lokal næringsutvikling | 150 mill. kr |
Styrke NCE-programmet, oppstart GCE | 60 mill. kr |
Konkurransetilsynet | 10 mill. kr |
Utvikling av OPI-veileder pluss rådgivning | 15 mill. kr |
Miljøteknologi | 25 mill. kr |
Utrede oppstart av innovasjonsbørs | 20 mill. kr |
Reduserte gebyrer, Brønnøysundregistrene | 30 mill. kr |
Reduserte gebyrer på maritime personellsertifikater | 12 mill. kr |
Oppsyn i statsallmenninger – til fjellstyrene | 5 mill. kr |
Støtte til organisasjoner m.m. (dyrevelferd) | 0,6 mill. kr |
Disse medlemmer mener gode generelle vilkår
for næringsvirksomhet er viktig for Norges konkurransekraft. Høyre
er opptatt av å holde orden i økonomien og investere for fremtiden ved
å satse på forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende
skattelettelser. Høyre vil sørge for bedre infrastruktur gjennom
økte investeringer som sikrer flere, bedre og tryggere veier. Dette
vil styrke grunnlaget for verdiskaping i hele landet. Samtidig knyttes
samfunn bedre sammen, noe som gir nye muligheter for arbeidstakere
og bedrifter. I tillegg ønsker Høyre å legge til rette for at norsk
næringsliv gjennom å forbedre omstillingsevnen og øke produktiviteten
kan skape fremtidens trygge arbeidsplasser.
Disse medlemmer viser til at
fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen
i alle landets små og større bedrifter. Det norske velferdssamfunnet
er tuftet på prinsippet at man må skape før man kan dele. Derfor
er det viktig å arbeide for at norsk næringsliv kan skape gode verdier
og trygge arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener den rød-grønne regjeringen
heller ikke i statsbudsjettet for 2013 har en klar strategi for
hvordan fremtidens verdier skal skapes. Dette svekker bærekraften
i vår velferd. Norge er på vei mot et veiskille, hvor vår velferdspolitikk
i fremtiden bare kan opprettholdes dersom de skattebetalende bedriftene,
arbeidstakerne og inntektsbringende næringer styrkes. Disse
medlemmer finner grunn til bekymring når Næringslivets Hovedorganisasjon
(NHO) mener
«dette er et budsjett til forvitring, ikke til vekst» og
at «med investeringstørke i fastlandsøkonomien, trenger norske bedrifter
insentiver til å investere og vokse, ikke at pengene går med til utgiftsvekst
i offentlig sektor».
Disse medlemmer viser til at
det for Høyre er avgjørende at vi i dag må ta grep for å øke skatteinntektene,
både fra fastlandsøkonomien og fra petroleumsnæringen, slik at vi
baker kaken større. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det er i mangelen av en strategi for å skape trygghet gjennom
kunnskap og konkurransekraft at regjeringen Stoltenberg først og
fremst svikter i statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer mener
at det er et behov for å øke satsingen på kunnskap, infrastruktur
og bedre rammebetingelser for bedriftene. Dette vil bedre vår konkurransekraft
i internasjonale markeder preget av uro. Disse medlemmer viser
til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst.
2 S (2012–2013).
Disse medlemmer viser til regjeringspartienes
påstand om at det er skapt 330 000 nye arbeidsplasser i Norge siden
2005 og at 2 av 3 av disse nye arbeidsplassene er kommet i privat sektor.
Kildene til disse tallene er nasjonalregnskapet og den registerbaserte
sysselsettingsstatistikken. I regjeringspartienes tolkning av statistikken
og bruken av begrepet «privat sektor» inkluderes offentlig eide
foretak som er såkalt markedsrettet. For eksempel vil statlige og kommunale
foretak som har virksomhet i et anbudsmarked kunne bli definert
som «privat sektor». Disse medlemmer registrerer
at regjeringspartiene ved et pennestrøk har definert kommunale hjemmehjelpstjenester
og renovasjonsforetak som forretningsenheter i privat sektor. Statistikken
inkluderer også Innovasjon Norge, Husbanken, Posten, NSB m.m. Regjeringspartienes
bruk av statistikken tegner derfor et galt bilde av situasjonen.
Disse medlemmer viser
til at norske bedrifter hvert år må bruke store ressurser på å etterleve offentlige
krav og regler. Nærings- og handelsdepartementet har anslått at
bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av
slike krav beløper seg til rundt 54 mrd. kroner årlig. Dette svekker
næringslivets konkurransekraft. En reduksjon av administrative kostnader
vil frigjøre ressurser til viktig verdiskaping. Stadig strengere
regler og omfattende kontroll dreper også nye initiativ. EU og de fleste
europeiske land har satt seg høye ambisjoner for reduksjon i bedriftenes
administrative kostnader knyttet til offentlig pålagte krav og regler.
Norge kan ikke være dårligere og det haster med reformarbeidet.
Flere undersøkelser viser at ansattes medeierskap
i bedrifter har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø og konkurranseevne.
Av den grunn har mange land utformet regelverk og skatteregler som
tilrettelegger for og motiverer ansatte til å kjøpe aksjer i egen
bedrift. For Høyre er maktspredning og selveierdemokrati viktige
verdier. Å legge til rette for at flere medarbeidere også kan bli
medeiere er en videreføring av denne linjen. Høyre vil stimulere slikt
medeierskap betydelig sterkere enn det gjøres i Norge i dag, og
vi vil øke skattefritaket for kjøp av rabatterte aksjer i bedriften
hvor man arbeider.
Høyre vil trappe ned den særegne formuesskatten.
Det er spesielt viktig å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital,
fordi norske eiere får en ulempe sammenlignet med utenlandske eiere. Formuesskatten
innebærer at den effektive skatten på kapitalavkastning i Norge
er svært høy for enkelte typer investeringer.
Eiendel/aktivum | Effektiv
skattesats uten
formuesskatt | Effektiv
skattesats med
formuesskatt |
Bankinnskudd | 56 pst. | 113 pst. |
Aksjer (i en bedrift) | 56 pst. | 113 pst. |
Kilde: OECD-rapporten «Tax Reform in Norway
– a Focus on Capital Taxation»
Mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter.
Etablerte bedrifter satser i økende grad på fornyelse gjennom å
utvikle kompetanse og ny teknologi. Det høye kostnadsnivået i Norge
gjør at vi må øke produktiviteten og legge til rette for nødvendig
omstilling. Vi må finne nye produkter, utvikle ny teknologi og forbedre
prosessene.
Disse medlemmer viser til at
Høyre mener regjeringen i for liten grad satser på kunnskap og forskning.
Det er ved å sørge for mer kunnskap og forskning at Høyre mener
vi vil trygge fremtiden. Særlig mener disse medlemmer at
budsjettet ikke satser nok på den næringsrettede forskningen, som
er så viktig for å sikre vår konkurransekraft. Uten en god konkurransekraft skapes
utrygghet for jobber, bedrifter og verdier. Dette er ikke første
gang regjeringen fremmer forslag som viser at den ikke forstår hvor
viktig forskning er for Norges fremtid.
Disse medlemmer viser til at
Høyre vil gjenopprette forskningsfondet og trappe opp bevilgningene
til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning. Disse medlemmer vil
prioritere økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, forskning,
infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Skal vi
trygge velferden i årene som kommer, må vi skape mer, ikke skatte
mer.
Disse medlemmer ønsker at Innovasjon Norge
utarbeider en guide for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, slik
at pengene som brukes på offentlige anskaffelser kan få større innovasjonseffekt.
Landsdekkende ordninger har øverste prioritet for Høyre. Derfor
vil vi øke bevilgningene til:
Den landsdekkende
innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.
Det landsdekkende etablerertilskuddet i
Innovasjon Norge.
Såkornfond. Tre nye, mindre fond plassert
i universitetsbyer.
NCE-/Arena-programmet, og forberede oppstart av
et Global Centres of Expertise-program.
Styrke Skattefunn-ordningen, blant annet
ved å gjeninnføre tilskudd for ulønnet forskningsinnsats i Skattefunn-ordningen.
I Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) kan prosjekter
fra ulike områder, initiert av de deltagende bedriftene, konkurrere
om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og
verdiskapingspotensial. Dette programmet er svært etterspurt og
har høy innovasjonseffekt.
Det er ofte vanskelig å skaffe kapital for gründere
og oppstartsbedrifter. I dag møter man et «kapital-gap» når den
offentlige støtten tar slutt. Høyre vil utrede opprettelsen av en
form for lavterskel innovasjonsbørs, slik at man enklere kan koble
privat sparekapital sammen med kapitalsøkende innovasjonsbedrifter.
Det vil også styrke det norske eierskapet.
Disse medlemmer viser
til at norsk økonomi er avhengig av velfungerende markeder med god og
virksom konkurranse. Det gir bedre utnyttelse av ressursene, og
dermed mer velferd til alle. Konkurransetilsynet er konkurransens
vokter, og skal sørge for at ingen aktører i markedet får fordeler
på bekostning av konkurrenter og fellesskap. Høyre mener dette er
viktig med et tilsyn som er fremst i verden på kompetanse, og ønsker
derfor å øke bevilgningen for blant annet å kunne øke forskningsinnsatsen.
Disse medlemmer vil
understreke at handel gir økonomisk vekst. At vi deltar i det internasjonale
varebyttet er en av årsakene til den velstanden vi har i dag. Handel
er også en varig vei ut av fattigdom for utviklingsland. Derfor
vinner alle land på økt internasjonal handel.
Disse medlemmer mener rød-grønn
handelspolitikk er en studie i selvmotsigelser. I WTO sitter Norge
i to forhandlingsutvalg. Det ene er G10, der Norge arbeider for
strenge handelsrestriksjoner på landbruksvarer. Det andre er «Friends
of Fish», der Norge arbeider for en betraktelig reduksjon av fiskerisubsidier
og friere handel med matvarer. Norge importerer mat for rundt 30
mrd. kroner årlig, og eksporterer mat for rundt 50 mrd. kroner årlig.
Som netto eksportør av mat tjener Norge på økt handel med matvarer.
Høyre vil arbeide for friere verdenshandel og vil utvide utviklingslandenes
adgang til å eksportere varer til Norge. Derfor vil Høyre redusere
de mange handelshindre som eksisterer i dag. Først og fremst ønsker
vi å bevilge bistandsmidler til å styrke mulighetene for god veterinær-
og kvalitetskontroll hos produsenter i de minst utviklede landene,
slik at man får en større mulighet til å selge sine eksportprodukter i
nye markeder. På sikt vil Høyre utvide GSP-ordningen, slik at flere
mellominntektsland får bedret markedsadgang til Norge. Regjeringen foreslår
å øke tollen på en del ost og kjøtt fra 1. januar 2013. Høyre ønsker
å reversere denne tolløkningen for å sikre forbrukerne et godt utvalg
i butikkene og styrke matindustriens konkurransekraft.
Disse medlemmer viser
til at arbeidsplassene i den maritime næringen er spredt over hele
landet og sysselsetter over 100 000 mennesker, hvorav 25 000 er
sjøfolk. Halvparten av disse er offiserer. Høyres mål er en levedyktig
skipsfartsnæring som både bidrar til verdiskaping langs kysten og
gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien.
Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det
attraktivt å være lokalisert i Norge.
Den maritime næringen er i stadig større grad kunnskapsbasert.
Det er en enorm teknologiutvikling i skipsfarten. For eksempel bygges
det stadig flere spesialskip der teknologi som dynamisk posisjonering
gir nye muligheter. Utviklingen gjør at det stilles også stadig
strengere krav til helse, miljø og sikkerhet. Kravet om kompetanse
blir merkbart både for sjøfolk, rederier og utdanningsinstitusjoner.
Kompetanseheving blir nøkkelen for å sikre en fremtid for skipsfarten,
og Høyre vil legge til rette for at maritim utdanning skal lønne
seg og at kvaliteten på maritim utdanning heves.
Disse medlemmer viser
til at norsk industri er svært konkurranseutsatt, og således særlig berørt
av den økonomiske uro som råder internasjonalt. Disse medlemmer viser
til at Høyre er opptatt av at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser,
og vi vil beskatte smart slik at vi også i fremtiden sikrer skatteinntekter.
Disse medlemmer viser til at
vårt kostnadsnivå ligger vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere,
noe som betyr at det må satses annerledes for å gi Norge konkurransefortrinn. Disse
medlemmer vil særlig styrke industriens konkurransekraft
gjennom å senke formuesskatten og en forbedring av avskrivningssatsene.
Disse medlemmer mener
små og mellomstore bedrifter er en ryggrad i norsk næringsliv. Disse
medlemmer viser til at det er en rekke konkrete forslag
som kunne gjort livet enklere for disse bedriftene, som for eksempel forslagene
som ble presentert i Dokument 8:110 (2011–2012). Høyres forslag
ble imidlertid avvist av regjeringspartiene.
Disse medlemmer viser
til at regjeringen ved flere anledninger i 2012 har vist dårlig
håndtering av det statlige eierskapet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for
velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette
for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke
verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser
og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap,
innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende
arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet
og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom
konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene
i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet.
Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best
mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste
ressurs, menneskene.
Dette medlem peker på at det
i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en
utfordring for å sikre langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengig
av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet
i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter for å styrke verdiskapingen.
Dette medlem mener at regjeringens
budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige
vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer
når det gjelder finansiering av fremtidig velferd.
Dette medlem mener at langsiktig,
privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv
er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter
medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som
svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte
i bedriften. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti
i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter
i familiebedriftene, dersom driften føres videre i minst 10 år.
Samtidig vet dette medlem at mange små- og mellomstore
bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke lærlingetilskuddet med 50 mill. kroner,
slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.
Dette medlem mener at regjeringens
budsjettforslag preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene
og satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med
i alt 90 mill. kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel med
786 mill. kroner utover regjeringens forslag.
Kristelig Folkeparti styrker dessuten oppfølgingsarbeidet
av sykefraværet i sitt alternative budsjett, og gir selvstendig
næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie –
og omsorgspenger ved graviditet og fødsel.
Dette medlem peker på at Norge
nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på
60-tallet. Allikevel avvirkes det kun 11 millioner kubikkmeter skog
i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette
medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene
for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Det betyr at
det må satses mer på infrastruktur og veier, dette gjelder blant
annet skogsbilveger, kaier og jernbaneterminaler. Kristelig Folkeparti
foreslår derfor, i sitt alternative budsjett, 25 mill. kroner til
verdiskapningstiltak i skogbruket.
Dette medlem mener det må etableres
en ny ordning for globalt ledende norske klynger: Global Centres
of Expertise (GCE), samtidig som de eksisterende klyngeprogrammene
Arena og NCE videreføres. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å sette av 20
mill. kroner til etablering av Global Centres of Expertise.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å sette maksimalt
refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen til innslagspunktet
for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte
sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir
innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2012–2013) og primærbudsjettene
til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer
i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag
til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i
parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og
handelsdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 198 344 | 197 844 (-500) | 178 510 (-19 834) | 188 344 (-10 000) | 198 344 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 845 | 44 345 (-500) | 44 845 (0) | 44 845 (0) | 44 845 (0) |
| 23 | Forenklingstiltak, kan overføres | 0 | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt
Entreprenørskap | 12 400 | 12 400 (0) | 20 000 (+7 600) | 17 400 (+5 000) | 12 400 (0) |
902 | | Justervesenet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 114 100 | 114 100 (0) | 100 000 (-14 100) | 114 100 (0) | 114 100 (0) |
903 | | Norsk akkreditering | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 35 500 | 35 500 (0) | 31 950 (-3 550) | 35 500 (0) | 35 500 (0) |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 314 800 | 314 800 (0) | 299 060 (-15 740) | 314 800 (0) | 314 800 (0) |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | | | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 600 000 | 1 600 000 (0) | 1 663 000 (+63 000) | 1 120 000 (-480 000) | 1 063 000 (-537 000) |
928 | | FoU-prosjekter i næringslivets regi | | | | | |
| 71 | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats,
kan overføres | 0 | 0 (0) | 40 000 (+40 000) | 0 (0) | 0 (0) |
928 | | Skattefunn | | | | | |
| 71 | Tilskudd til ulønnet
forskningsinnsats | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40 000) | 0 (0) |
929 | | Norsk Designråd | | | | | |
| 70 | Tilskudd | 38 000 | 38 000 (0) | 19 000 (-19 000) | 38 000 (0) | 38 000 (0) |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | | | | | |
| 71 | Tilskudd | 2 100 | 2 100 (0) | 4 000 (+1 900) | 2 100 (0) | 2 100 (0) |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 700 | 25 700 (0) | 15 000 (-10 700) | 18 700 (-7 000) | 25 700 (0) |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 85 998 | 85 998 (0) | 89 998 (+4 000) | 95 998 (+10 000) | 85 998 (0) |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | | |
| 50 | Innovasjon – prosjekter, fond | 233 200 | 233 200 (0) | 233 200 (0) | 473 200 (+240 000) | 283 200 (+50 000) |
| 51 | Såkornfond for kapital til nyinvesteringer | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 0 (0) | 20 000 (+20 000) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 125 000 (+125 000) | 0 (0) |
| 70 | Bedriftsutvikling og
administrasjon | 338 500 | 338 500 (0) | 288 000 (-50 500) | 308 500 (-30 000) | 338 500 (0) |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer | 401 200 | 401 200 (0) | 401 200 (0) | 461 200 (+60 000) | 426 200 (+25 000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 285 000 | 285 000 (0) | 255 000 (-30 000) | 300 000 (+15 000) | 305 000 (+20 000) |
| 74 | Oppstart program for
styrket privat eierskap | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 20 000 (+20 000) | 0 (0) |
| 74 | Økt reiselivssatsing | 0 | 0 (0) | 30 000 (+30 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| 76 | Miljøteknologi | 260 300 | 260 300 (0) | 310 300 (+50 000) | 285 300 (+25 000) | 260 300 (0) |
| | Sum utgifter | 6 597 948 | 6 596 948 (-1
000) | 6 641 024 (+43
076) | 6 610 948 (+13
000) | 6 175 948 (-422
000) |
Inntekter rammeområde 9 (i hele
tusen kroner) |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | 468 000 | 468 000 (0) | 468 000 (0) | 438 000 (-30 000) | 468 000 (0) |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | | |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 12 000 | 12 000 (0) | 12 000 (0) | 0 (-12 000) | 12 000 (0) |
| | Sum inntekter | 2 130 637 | 2 130 637 (0) | 2 130 637 (0) | 2 088 637 (-42
000) | 2 130 637 (0) |
| | Sum netto | 4 467 311 | 4 466 311 (-1
000) | 4 510 387 (+43
076) | 4 522 311 (+55
000) | 4 045 311 (-422
000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013)
hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.
Det foreslås bevilget kr 299 639 000 på kap.
900 og kr 145 000 på kap. 3900.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den bekymring
mange i næringslivet nå viser knyttet til den nedgangen vi nå ser
i antallet industriarbeidsplasser. Dette skjer som en konsekvens
av manglende lønnsomhet ved å produsere i Norge sett i forhold til
det det vil koste å produsere i en del andre land som har betydelig
lavere arbeidskostnader enn vi har i Norge. Et slikt skille vil
det alltid være mellom norske arbeidskostnader og de aller fleste
andre land grunnet vår velferdsoppbygging og høye levestandard.
Det man i Norge imidlertid kan konkurrere på, er de naturgitte fordelene
vi har knyttet til olje- og gassområdet, vannkraft og en relativt
høyt utdannet befolkning. Det handler med andre ord om å kunne utnytte
de fortrinn man måtte ha på en best mulig måte. Disse medlemmer er
av den mening at dersom vi skal forhindre en ytterligere nedbygging
av norsk industri må man sørge for å legge forholdene bedre til
rette for norsk næringsliv enn det som er tilfelle i dag. Det dreier
seg om å forbedre Skattefunn-ordningen og BIA (Brukerstyrt InnovasjonsArena)
slik at bedriftene kan drive en utstrakt forskning og utvikling
innen egen bedrift, for derigjennom å kunne forbedre sine produkter og
produksjonsprosesser for bedre å kunne møte fremtiden. Det er på
de teknologiske løsningene og effektive produksjonsprosesser vi
kan konkurrere med lavkostland, ikke på lønninger. Man må videre
fjerne formuesskatten på arbeidende kapital slik at en viser at
man ønsker å satse på det lokale og norske eierskapet i et lengre
perspektiv der en ikke blir straffet dersom man er norsk eier, kontra
utlendinger som ikke betaler formuesskatt. Vi ser dessverre også
svært ulike signaler fra regjeringen når det gjelder det å kunne
ta i bruk norsk gass i Norge. Det er i den forbindelse grunn til
å vise til det manglende engasjement for å legge forholdene til
rette for Alcoa i Finnmark. Vi ser også nå meget faretruende signaler
knyttet til at den finanskrisen vi ser i Europa etter all sannsynlighet
på en eller annen måte også vil ramme norske bedrifter. Disse medlemmer mener
det er på høy tid å diskutere rammevilkårene for norsk industri
i fremtiden i et bredere perspektiv enn det vi gjør gjennom å behandle
enkeltsaker. Det er heller ikke holdbart at en i stedet for å legge
forholdene til rette i forkant før en eventuell krise oppstår, i
stedet velger å komme med såkalte redningspakker i ettertid.
Disse medlemmer har gitt sin
tilslutning til disse pakkene som har vært fremmet da dette har vært
helt nødvendig, og tror nok at dette også vil bli nødvendig i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at tiden nå er inne
for å ta en bredere diskusjon i Stortinget om fremtidens rammevilkår for
norsk industri og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet
av 2013.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at regjeringen med fordel kunne stilt enda
klarere og sterkere forventninger til selskaper der staten er dominerende
eier.
Dette medlem mener det er nødvendig
å rette et kritisk søkelys på de statlig eide selskapene når det
gjelder utøvelsen av samfunnsansvar og miljøhensyn. Dette
medlem mener at regjeringen ikke utnytter det rommet som
lovverket gir til aktiv eierstyring av heleide og deleide statlige
selskaper. Dette medlem forventer at selskaper der
staten er hel- eller deleier, skal pålegges rapporteringskrav som
går ut over de lovpålagte. Dette for på den måten å forplikte selskapene
til å prioritere arbeidet med samfunnsansvar og miljøhensyn enda
sterkere.
Dette medlem viser til at oljesandutvinning
er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene
er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser
en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler
om at selskapet er på vei ut av oljesand.
Dette medlem mener det er galt
at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær,
satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti
har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som
majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende
organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesand-aktiviteter
i Canada.
Det foreslås bevilget kr 198 344 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringens prioriterte
oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen
for næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at
administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige
effektiviseringsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 19 834 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at det er rom for effektivisering av offentlig administrasjon
og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013), der Høyre foreslo å redusere
bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 44 845 000 på post
21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
noterer seg med tilfredshet at regjeringen er i rute med å nå målet om
å redusere næringslivets administrative kostnader som følge av lovpålagte
krav med 10 mrd. kroner, innen utgangen av 2015. Flere viktige forenklingstiltak
er gjennomført eller vedtatt, og samlet sett nærmer besparelsene
for næringslivet seg nå 3 mrd. kroner.
Flertallet viser til at revisjonsplikten
for småbedrifter er fjernet, kravet til aksjekapital for små og
mellomstore selskap er redusert, og det er innført krav om elektronisk
faktura. I tillegg er flere viktige forenklingstiltak under gjennomføring,
som Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver (EDAG), E-skattekort, og
Digitalisert bedriftsetablering gjennom Altinn.no. Flertallet viser
til at det også er foreslått endringer i aksjeloven, verdipapirhandelloven, regnskapsloven,
bokføringsloven, samt endringer gjennom samordning og forenkling
av sentrale skjema i Altinn for innberetning av lønn, regnskaps-
og statistikkrapportering.
Flertallet viser til behovet
for å styrke den elektroniske kommunikasjonen mellom myndigheter
og bedrifter, og mener Altinn i et slikt tilfelle er ett av de viktigste
tiltakene. Flertallet ser det som svært viktig at
Altinn skal tilby stabile og robuste løsninger, og ser det som positivt
at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner ekstra til Altinn
i statsbudsjettet for 2013. Flertallet mener dette
er en viktig satsing fra regjeringens side slik at Altinn kan forbedres som
forenklingsredskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling
er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt, og
spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde
og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter
for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan
medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé,
produkter og tjenester.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å gjeninnføre posten og bevilge kr 10 000 000
til forenklingstiltak.
Det foreslås bevilget kr 12 400 000 på post
73.
Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon
med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer
og daglige ledere i samtlige av landets fylker. Organisasjonen arbeider
aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra
til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får
et tilbud om entreprenørskapsutdanning.
Komiteen mener at
Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever
en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og
utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.
Komiteen viser til at samarbeidet
mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer
mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv.
Komiteen merker seg at formålet
med det statlige tilskuddet til Ungt Entreprenørskap er å bidra
til at flere skoler og unge benytter utdanningstilbud innen entreprenørskap,
og at økt oppmerksomhet om entreprenørskap i utdanningen skal styrke
kulturen for entreprenørskap, noe som på sikt kan bidra til nyskaping
og vekst innenfor både nye og etablerte virksomheter.
Komiteen ser på dette som svært
positivt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at det foreslås å bevilge 12,4 mill. kroner til Ungt
Entreprenørskap på NHD sitt budsjett for neste år, og støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer imidlertid at
både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer bevilgninger og
handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater
i form av økt interesse for næringsliv og gründervirksomhet hos
unge mennesker, noe som er svært viktig for norsk næringsliv og
verdiskaping på sikt.
Disse medlemmer viser til behovet
for en tettere kobling mellom skole og arbeidsliv. Ungt Entreprenørskap
bidrar til dette og øker elevenes kunnskap om utfordringene og mulighetene
ved å starte egen bedrift.
Disse medlemmer ønsker derfor
å styrke satsingen på Ungt Entreprenørskap og foreslo i sitt alternative
budsjett å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til at
mange skoler gjør en god innsats for å styrke satsingen på Ungt Entreprenørskap.
Det er også viktig med gode og engasjerte lærere i faget. Det er
også en fordel at entreprenørskapslærere har erfaring fra næringsliv
og/eller gründeraktivitet, fordi det kan skape et større engasjement
i skolesammenheng. Disse medlemmer viser for eksempel
til programfaget «Entreprenørskap» ved Stranda videregåande skule
i Møre og Romsdal. Gjennom programfaget entreprenørskap får elevene en
smak av både det lokale, regionale og internasjonale næringslivet.
Det samarbeides tett med det lokale næringslivet på Stranda og omegn,
og det avholdes flere ganger i semesteret såkalte «cases», hvor
representanter fra lokale bedrifter kommer inn og presenterer reelle
problemstillinger som elevene skal jobbe med. Internasjonale bedrifter
som Google og Facebook er også en del av undervisningen. Programmet
har som mål å starte opp minst tre ungdomsbedrifter i året fra klassen.
På EU Innovation Scoreboard ligger Norge under gjennomsnittet når
vi sammenlignes med resten av Europa. Norge rangeres der på 17.
plass, som en «moderat innovatør». Øverst på rankingen finner vi
Sveits, før Sverige kommer på andreplass og Danmark på tredje. I
fjor var det 195 500 elever på videregående skoler her til lands.
Totalt sett var det hele 95 500 elever på studiespesialisering i 2011,
altså nesten halvparten av alle elever på videregående. Halvparten
av videregående-elevene får altså lite direkte kontakt med yrkeslivet
i løpet av skolegangen. Det kan Ungt Entreprenørskap bidra til å
endre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å styrke posten med kr 7 600 000 ut over regjeringens forslag
til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 235 400 000 på kap.
901 post 1 og kr 56 500 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) forvalter
regelverkene for patent, varemerke og design og er det nasjonale
kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Patentstyret er
lokalisert i Oslo og disponerte 251 årsverk per 1. mars 2012, mot 245
per 1. mars 2011.
Komiteen merker seg at overordnet
mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen
i norsk næringsliv og bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener
på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret
skal prioritere små og mellomstore bedrifter. Det er for 2013 fastsatt
to hovedmål for etaten: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle
rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid, og bidra til
å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.
Komiteen registrerer at det er
et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter
skal gå i balanse over tid. Det legges opp til at gebyr- og avgiftssatsene
framover justeres jevnlig for å bidra til dette.
Komiteen mener det er viktig
å finne et riktig nivå på disse samtidig som hensiktsmessige rammevilkår
for ikke-inntektsgivende aktiviteter sikres. Gebyr- og avgiftssatsene
ble sist justert med virkning fra 1. januar 2011.
Komiteen viser til at Patentstyret
på sitt område skal fortsette utviklingen av etatens tjenester for
å bidra til at Norge er i front internasjonalt på å levere digitale
offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.
Komiteen viser også til at ny
lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter
ble vedtatt og sanksjonert i Stortinget 12. juni 2012. Bakgrunnen
var et generelt behov for revisjon og modernisering av den gjeldende loven
fra 1910. Den nye loven regulerer organiseringen av saksbehandlingen
i Patentstyret.
Det foreslås bevilget kr 116 400 000 på kap.
902 og kr 79 400 000 på kap. 3902.
Komiteen registrerer
at Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur
som både har nasjonal og internasjonal tillit. Det overordnede formålet
for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater.
Komiteen viser til at etaten
yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk og er et kompetansesenter
for næringslivet og statlige og kommunale myndigheter. Pålitelige
og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning
for å sikre konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter.
Komiteen registrerer at Justervesenet
disponerte 89 årsverk per 1. mars 2012, en økning på 4 fra året
før. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har i tillegg
fem distriktskontorer; i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og
på Kjeller.
Komiteen viser til at Justervesenet
i 2013 skal sette i gang nye utredninger på prioriterte områder
og videreføre de utredningene som allerede er igangsatt eller sluttført.
Videre skal etaten bidra til en forsvarlig og målrettet utvikling
av nasjonalt og internasjonalt regelverk på måleteknikkområdet.
Komiteen registrerer at Justervesenets
tilsyn i 2011 i det alt vesentlige er gjennomført som periodiske
kontroller. Justervesenets tilsynsvirksomhet dekker i hovedsak tre
kategorier måleinstrumenter: bensinpumper, butikkvekter og automatiske
vekter.
Komiteen registrerer at utgifter
til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes
kundene gjennom gebyrer. Etaten har også inntekter fra informasjons-
og forskningsvirksomhet.
Det foreslås bevilget kr 145 000 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige
effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 14 100 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 35 500 000 på kap.
903 post 1 og kr 28 400 000 på kap. 3903.
Komiteen viser til
at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen,
og at Norsk Akkreditering har som målsetting å dekke offentlige
og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed
sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring
av akkrediteringer, andre godkjenninger og relaterte aktiviteter
dekkes gjennom gebyrer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige
effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 3 550 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 573 300 000 på kap.
904 og kr 553 000 000 på kap. 3904.
Komiteen viser til
at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige
elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke
nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll,
registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske
enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig
forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige
oppgaver. Komiteen mener det er svært viktig kontinuerlig
å holde fokus på en så rask saksbehandling som mulig generelt, og
er positiv til oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak
for å minske næringslivets oppgavebelastning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at Altinn er myndighetenes portal for elektronisk dialog med næringslivet. Flertallet er
kjent med at en av hovedutfordringene fremover blir å oppgradere
og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne
gode, trygge elektroniske løsninger, og at dette vil kreve betydelige
investeringer i årene fremover.
Flertallet har merket seg at
leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper om få år,
og at det er igangsatt et arbeid med å utrede fremtidige lokalbehov. Flertallet er
derfor svært glad for at det kommer 20 mill. kroner til Statsbygg
til utredninger og forprosjekt i budsjettet for 2013.
Flertallet viser til de tre definerte
hovedmåla for Brønnøysundregistrene, der et av målene er at Brønnøysundregistrene
skal være en tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde.
Registrene skal yte god service, ha kort saksbehandlingstid
og høy kvalitet på arbeidet, herunder et høyt sikkerhetsnivå. Flertallet har merket
seg at registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer
informasjonskvaliteten i alle registrene, og at det skal være årlige
brukerundersøkelser.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at det er gjennomført en rekke tiltak fra regjeringens
side for å stimulere til økt elektronisk innrapportering, og at
andelen elektronisk innrapportering er økende.
Dette flertallet er også tilfreds
med at registrene i hovedsak er i mål vedrørende saksbehandlingstid,
med et akseptert avvik på Løsøreregisteret som skyldes økt saksmengde
på 50 000 flere tinglysninger enn måltallet.
Dette flertallet har også merket
seg at forenklingsarbeidet til regjeringen gir resultat og at dette
gjenspeiler seg i svarene fra brukerundersøkelsen der 84 pst. av
bedriftene svarte at de bruker mindre tid på offentlige skjemaer
pga. Altinn.
Målsetning nr. to er at registrene skal bidra
til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere. Dette
flertallet har merket seg at den nye Altinnløsningen representerer
en forbedret plattform og infrastruktur for offentlige virksomheter
til å utvikle flere og bedre elektroniske tjenester overfor næringslivet. Dette
flertallet er enig i at regjeringen i satsingen her både
bidrar i forenklingsarbeidet, og er med på å styrke norsk næringslivs konkurranseevne.
Dette flertallet er fornøgd med
de iverksatte risikoreduserende tiltakene og støtter at videreutviklingen
av Altinn skal være mindre versjoner, fra og med Altinn versjon
2.0, og at det legges opp til to til tre årlige versjoner.
Dette flertallet er kjent med
at oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og
forenklingspotensialene ligger på områdene grunndata, regnskapsdata
og lønns- og personaldata, og er svært glad for at dette arbeidet
blir prioritert også i 2013. Dette flertallet vil peke
på viktigheten av at regjeringen bruker midler til ytterligere stabilisering
av Altinn-plattformen, og støtter de foreslåtte bevilgningene til registrene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at Altinn er et
viktig verktøy i forenklingsarbeidet. Komiteen vil videre peke på
at det er viktig at utviklingen av tjenester i Altinn også sørger
for et mangfold i leverandørleddet. Disse medlemmer vil
understreke at det haster å innføre Altinn II, spesielt fordi det
er viktig for forenklingsarbeidet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener gebyrene
ved bruk av Brønnøysundregistrene bør reduseres fordi det representerer
en reell reduksjon av næringslivets administrative kostnader. Det
foreslås derfor et kutt i gebyrinntektene på 40 mill. kroner i 2013.
Det foreslås bevilget kr 314 800 000 på post
1.
Komiteen forutsetter
at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil
gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 15 740 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2013.»
Det foreslås bevilget kr 258 500 000 på post
22.
Komiteen forutsetter
at midlene bevilget til Altinn-løsningen brukes mest mulig effektiv
for å skape en fullverdig og brukervennlig digital tjeneste, der
et mangfold av leverandører får anledning til å bidra til tekniske
løsninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at det i regjeringens
forslag til statsbudsjett for 2013 legges opp til å bevilge 100 mill.
kroner til arbeidet med ytterligere stabilisering av Altinn-plattformen. Disse
medlemmer viser til at vi de siste år har opplevd nedetid på
nettjenesten grunnet for liten kapasitet i forhold til pågang. De
største utslagene har vært rundt utleggelsene av selvangivelser
for privatpersoner samt i perioder rundt tidsfrist for innlevering
av selvangivelser. I inneværende år registrerte disse medlemmer nettjenestenes utfordringer
knyttet til personvern da enkeltes personopplysninger ble liggende
åpne for offentligheten. Disse medlemmer er opptatt
av at Altinn II-løsningen skal ha kapasitet til å kunne ta unna
løpende pågang samt være kvalitetssikret mot at personopplysninger
ikke skal komme på avveie.
Det foreslås bevilget kr 258 600 000 på kap.
905 og kr 73 800 000 på kap. 3905.
Regjeringa foreslår å løyve 258,6 mill. kroner
på denne budsjettposten for 2013. Det er ein auke på 18,1 mill.
kroner frå saldert budsjett for 2012.
Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) skal med
sin fagkunnskap bidra til langsiktig verdiskaping frå ressursar
av industrimineralar, metall, naturstein, grus, pukk, energimineraler,
grunnvatn og grunnvarme.
Komiteen merker seg
at det fireårige programmet (2011–2015) med geofysiske målingar
frå fly og helikopter i Nord-Noreg er foreslått vidareført innafor
ei årleg ramme på 25 mill. kroner. Programmet inngår i satsinga
«Nye byggesteinar i nord». Komiteen merker seg vidare
at det er foreslått 10 mill. kroner slik at NGU i 2013 også kan
starte kartlegging av mineralressursar i Sør-Noreg. Komiteen konstaterer
at dette er kartlegging som er viktig for framtidig verdiskaping
innan mineralnæringa her i landet.
NGU skal medverke til auka bruk av geofysisk kunnskap
i arealplanlegging og utbygging. Komiteen merker
seg at NGU i samarbeid med Havforskingsinstituttet og Statens kartverk
skal vidareføre MAREANO-programmet. Hovudvekta blir lagt på havbotnkart
og kart over forureining. NGU skal også bidra til å utvikle marine grunnkart
for kystsona. Vidare skal NGU mellom anna medverke til å sikre grunndata
for tunelldrift og medverke med kunnskap om spreiing av miljøgifter.
Komiteen konstaterer at NGU har
ei rekke viktige oppgåver knytt til innsamling, lagring og bruk
av geologiske data, inkludert å gjere data tilgjengelege på Internett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er lite imponerte over kartleggingsgraden
av geologien i Fastlands-Norge. Mens våre naboland Sverige og Finland
ligger på 90 og 100 pst., har Norge så vidt passert en kartleggingsgrad
på ca. 20 pst. Disse medlemmer skulle gjerne sett
at denne fremdriften hadde blitt intensivert.
Disse medlemmer mener at også
Svalbard bør inkluderes i kartleggingsprosjektet i Nord-Norge. Disse
medlemmer er av den formening at det i utvidelsen av det
pågående kartleggingsprosjektet bør utarbeides plan for kartlegging
for mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av arbeidet som gjøres av NGU. Mineralnæringen har fremtiden
foran seg og kan legge til rette for verdiskaping i hele landet.
Det er derfor viktig å frembringe kunnskap om de faktiske geologiske
forholdene.
Det foreslås bevilget kr 30 400 000 på kap.
906 og kr 700 000 på kap. 3906.
Komiteen har merket
seg, og støtter, at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) sin
virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal
forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.
Komiteen viser til at bevilgning
til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet.
Komiteen har videre merket seg
at Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven),
som trådte i kraft 1. januar 2010, har betydelige konsekvenser for
DMFs arbeidsoppgaver, som nå er pålagt flere oppgaver og som derfor
nå styrkes både når det gjelder antall stillinger og kompetanse.
Komiteen har for øvrig merket
seg evalueringen av DMF som er gjennomført av konsulentselskapet
PwC, og som konkluderer med at dagens kompetanse og kapasitet ikke
er dekkende for pålagte oppgaver og krav til måloppnåelse, og at
DMFs organisasjon, styring og organisering kunne vært mer hensiktsmessig
innrettet. Komiteen understreker betydningen av den
forsterking av direktoratet som nå foreslås, og støtter dette.
Komiteen merker seg at DMF aktivt
arbeider med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver, samt
å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye oppgavene etter
mineralloven.
Komiteen har videre merket seg
at det som følge av endringene i direktoratets arbeidsoppgaver er
fastsatt nye hovedmål for etaten for 2013:
Sørge for forsvarlig
forvaltning av mineralressurser
Redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak
Sørge for forsvarlig sikringstiltak og
gjennomføring av tilsynsvirksomhet
Styrke kommunikasjon og brukerorientering
Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av
mineralressurser på Svalbard
Komiteen er enig i disse hovedmålene
og understreker at det er viktig at hvert enkelt mål får god måloppnåelse.
Komiteen har merket seg at det
i 2011 har vært en svært stor økning av søknader om undersøkelsesrett
ved at det kom inn 2 313 søknader om undersøkelsestillatelser mot
235 i 2010 og 821 i 2009.
Når det gjelder å sørge for forsvarlig forvaltning av
mineralressurser viser komiteen til departementets
prioriteringer for 2013 og støtter disse.
Komiteen vil presisere den viktige
næringen som bergindustrien er. Den bidrar til over 6 000 årsverk
og dette er i all hovedsak distriktsarbeidsplasser. Næringen omsatte
i 2011 for 12,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,6 mrd. siden 2010.
Verdien på allerede kjente mineralforekomster kan være opp mot 1 500
mrd. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til Prop. 1 S fra Nærings- og handelsdepartementet (2012–2013),
der det fremgår at regjeringen vil legge fram en mineralstrategi
våren 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at dette er en
næring som kan være i konflikt med andre næringer, men mener dette er
konflikter som kan løses til alles beste.
Disse medlemmer har ved flere
anledninger etterlyst en egen strategi for mineralnæringen.
Disse medlemmer registrerer at
det er en økende etterspørsel etter fagfolk innenfor næringen, men
at det er få med relevant utdanning knyttet til feltet.
Disse medlemmer vil peke på at
mineralnæringen har et stort potensial for verdiskaping i Norge.
Det forutsetter imidlertid at regjeringen legger til rette for at
næringen kan vokse og utvikle seg. Så langt har regjeringens innsats
vært skuffende. Mens man venter på den varslede «mineralstrategien»,
taper mineralnæringen mye tid som kunne vært brukt til prospektering. Næringen
har behov for tydelige signaler slik at man får lagt grunnlag for
vekst.
Disse medlemmer mener mineralnæringen står
overfor både store muligheter og utfordringer. Ressursgrunnlaget
er godt, men det er behov for bedre og mer stabile rammevilkår.
Det er politikere som må skape stabilitet i rammevilkårene. Disse
medlemmer mener det er bekymringsfullt at Norge scorer lavt
på politisk stabilitet i rammevilkår for mineralnæringen.
Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på post
30.
Komiteen har merket
seg at DMF har fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet
til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten.
Komiteen viser til at DMF skal
kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre
avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene. Komiteen viser
til de pålegg som er gitt til DMF vedr. Sulitjelma, Løkken og Folldal og
forutsetter at disse områdene blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet
slik at en løsning på disse problemene blir funnet så raskt som
overhode mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er kartlagt
malmreserver for 11 til 12 mrd. kroner i Sulitjelma i Fauske kommune. Nye
Sulitjelma Gruver AS er klar til å investere 200 mill. kroner for
å starte uttak av malmen, noe som vil gi ca. 40 arbeidsplasser direkte
relatert til driften.
Etter at staten la ned sine kobbergruver i Sulitjelma,
har det vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene.
Etter at gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en
reduksjon i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg
kraftig opp etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere
år siden, og er nå betydelig. Disse medlemmer er
kjent med at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten)
til å rense det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.
Ifølge Saltenposten den 29. november 2011 vil eierne
av Nye Sulitjelma Gruver AS starte opp med uttak av malm snarest
mulig, men gjør det klart at de ikke kan ta ansvar for den forurensningen
som staten har ansvaret for. Statens manglende engasjement for opprydding
av egen forurensning i Sulitjelma ser derfor ut til å stoppe etableringen
av ny virksomhet, en virksomhet som vil kunne gi Sulitjelma-samfunnet
en ny giv etter mange år med befolkningsreduksjon.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem
en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensningen
fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm
kan starte.»
Det foreslås bevilget kr 1 600 000 000 på kap. 909
post 73.
Komiteen viser til
at tiltak for sysselsetting av sjøfolk ble innført slik den ligger
i dag, i 2008. Den ble etablert for å sikre maritim kompetanse og
rekruttering av norske sjøfolk.
Komiteen viser videre til at
dette er et viktig bidrag til at norske rederier gis konkurransedyktige
rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land. Komiteen viser
til at ordningen innebærer at rederier som er innenfor ordningen
mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at da regjeringen tok over i 2005, overtok den et uforutsigbart
kaos i den maritime politikken. Regjeringen vedtok å lage en egen
strategi for maritim politikk, der blant annet rederiskatteordningen
og tilskuddsordningen for sjøfolk, var viktige tiltak sammen med
en rekke andre.
Flertallet viser til at det med
dagens regjering har vært en forutsigbarhet overfor næringen, og er
svært opptatt av at denne ordningen også videreføres.
Flertallet viser til at det er
mange positive tilbakemeldinger fra hele næringen, og kan konkret
si at antall skip som inngår i den norske rederiskatteordningen
stiger kraftig. I løpet av de fire siste årene har flåten økt med
vel 64 pst. og nærmer seg nå 1 100 skip. Det viser en god utvikling. Flertallet viser
til at med disse grepene er en negativ trend snudd.
Flertallet merker seg at regjeringens
aktive maritime politikk virker godt og gir effekt. Stø kurs er
en politisk plattform, for en offensiv nasjonal satsing og stabile
rammevilkår for den maritime næringen. Flertallet viser
til egen tiltakspakke for verfts - og utstyrsindustrien, som
inneholdt konkrete tiltak som virket raskt. Flertallet ser
klart behov for en offensiv politikk for å legge forutsigbarhet
i bunn kombinert med gode tiltak underveis, tilpasset den situasjonen
næringen står i.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Norge har
en lang og stolt tradisjon som skipsfartsnasjon. Denne tradisjonen holdes
i hevd den dag i dag. Den norske maritime klyngen inneholder hele
verdikjeden, og slik må det være også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at den forrige borgerlige
regjeringen la et godt fundament for Norges maritime politikk gjennom
Meld. St. 31 (2003–2004) Vilje til vekst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil også understreke at den
rød-grønne regjeringen forsøkte å avskaffe rederiskatteordningen.
I Høyesterett gikk regjeringen på et nederlag og endringen ble stoppet.
I en verden med flyttbar kapital og i en bransje der realkapitalen har
perfekt mobilitet, blir rederiskatteordningen en av forutsetningene
for å beholde en helhetlig maritim klynge i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at regjeringen i forslaget til budsjett for 2013 velger
å videreføre gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av
sjøfolk etter de samme kriterier som er gjeldende for inneværende
år. Dette medfører at de rederier som er innenfor ordningen mottar
refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes
av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift om forvaltning
av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt
av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering
om rapporteringsrutiner og maler. Dette fremkommer av proposisjonen.
I forslaget til budsjett for 2013 foreslås det å avsette 1 600 mill.
kroner til dette formålet. Dette er det samme beløpet i kroner som
en foreslo i budsjettet for 2012. Dersom en tar med den årlige lønns-
og prisveksten i samfunnet vil dette innebære en reell nedgang i
bevilgningen til sysselsettingen av sjøfolk. Regjeringen skriver
selv i proposisjonen at grunnen til dette er at man ønsker å begrense
veksten innenfor dette området.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak
for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale
inn et beløp per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk
Maritim Kompetanse. Det beløp som betales inn er 500 kroner per
ansatt. Disse midlene fordeles til flere formål som er redegjort
for i proposisjonen. Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjonen
at de legger til grunn at ca. 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen
i 2013. Det er dette som danner grunnlaget for bevilgningen på 1 600
mill. kroner. Det knytter seg stor usikkerhet til bevilgningens
størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting av sjøfolk, da dette vil
være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst
det antallet sjøfolk som blir omfattet av ordningen. Disse
medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til
grunn for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt,
ikke har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen
– gjeldende fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette
ble av flertallet gjennomført for å begrense ytterligere vekst for
de samlede utgifter under refusjonsordningen. Disse medlemmer vil
vise til at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene
dette gjelder all den tid disse opererer i et internasjonalt marked
der mange av de land vi konkurrerer med har betydelig bedre ordninger
enn det vi nå har i Norge. Mens man fra norsk side har valgt denne
ordningen med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner,
har flere av de land vi konkurrerer med valgt en modell med en ren
nettolønnsordning. Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra
norsk side har et refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner,
og som ikke har vært justert siden 2008, mens andre opererer med
en ren nettolønnsordning, medfører dette tapt konkurransekraft for
de norske rederiene.
Disse medlemmer mener det nå
må iverksettes et arbeid som har som siktemål å lovfeste en fullverdig
nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne
overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen større
forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de
faktiske utgiftene en har, på lik linje med våre konkurrenter. Inntil man
får vedtatt en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske
sjøfolk må man sørge for at det refusjonstaket som i dag gjelder
innenfor dette feltet blir lønns- og prisjustert slik at en opprettholder
det faktiske nivået en hadde på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli
2008.
Disse medlemmer er av den mening
at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne formen for
næringssubsidier. Inntil det kan oppnås enighet på dette området
bør imidlertid også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig av
hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil
i den sammenheng vise til representantforslag Dokument 8:9 S (2011–2012)
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold
og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning
for sjøfolk. Dette forslaget ble i forbindelse med stortingsbehandlingen
ikke vedtatt. Disse medlemmer vil likevel be regjeringen
i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet,
fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk som faller inn under
kriteriene for dagens refusjonstak ordning på 198 000 kroner.
Disse medlemmer ber videre regjeringen
i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 legge
frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette blir
justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet sted
da til og med lønnsoppgjørene våren 2013, frem til at en eventuell
nettolønnsordning er kommet endelig på plass.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen
2013 legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning
gjeldende for de som oppfyller dagens kriterier for å bli omfattet av
refusjonstaket på 198 000 kroner.»
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert budsjett for 2013 legge frem forslag om en justering
av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette
tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli
2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2013.»
Frem til en lovfestet fullverdig nettolønnsordning
er på plass, vil disse medlemmer at dagens refusjonsordning
skal lønns- og inflasjonsjusteres i forhold til det maksimaltak for
refusjon som ble fastsatt fra og med 1. januar 2008.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med kr 63 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde
kompetansen hos norske sjøfolk og vil at ordningen skal eksistere.
Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende
effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning
med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 600 mill. kroner til
ordningen for 2012 og regjeringen foreslår som tidligere en begrensning
av de enkelte støttebeløp. Faktisk bevilget beløp havner vanligvis lavere.
I 2011 ble det budsjettert med utbetalinger på 1 600 mill. kroner,
men faktisk utbetalt rundt 1,49 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
det er behov for en ordning som gir sysselsetting av norske sjøfolk,
videreutvikling av den maritime klyngen og større incentiver for kompetanseutvikling.
For samlet å kunne oppnå dette, er det klart behov for en omlegging
av dagens ordninger. Disse medlemmer viser også til
at de norske skipsregistrene spiller en viktig rolle i forhold til
antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre og
Kristelig Folkeparti tidligere har fremmet forslag til endringer
i områdebegrensningene for NIS-registret – endringer som burde vært
nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible regler.
Disse medlemmer mener konkurransekraften til
norsk skipsfart bør styrkes, og at vi må styrke Norges attraktivitet
som vertsland for maritim aktivitet. Derfor bør det arbeides med
å styrke attraktiviteten til norske registre. Det bør innføres en
nettolønnsordning i NIS-registeret, og fartsområdebegrensningene
bør gradvis mykes opp. Det vises for øvrig til Dokument 8:59 S (2009–2010),
der det ble foreslått å gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister
(NIS) mer attraktivt og konkurransedyktig. Disse medlemmer mener også
at det må jobbes internasjonalt for å redusere omfanget av næringsspesifikke
tiltak som nettolønnsordningen er et eksempel på.
Disse medlemmer mener det totale
tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell som
ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser
til at de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold
til antallet norske sjøfolk på norske båter.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett
også foreslår å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen
til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen
til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette
gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.
Komiteen viser til
at Skattefunn er ei ordning som gir frådrag for kostnader til forsking
og utvikling i næringslivet. Formålet er å auke FoU-investeringane
i næringslivet. Innovasjon Norge bistår føretaka i søknadsprosessen,
Forskingsrådet har ansvar for å godkjenna prosjektsøknadenes FoU-innhald,
mens skattemyndigheitene godkjenner endelege prosjektskostnader
og berekner støttebeløpet ved skatteavrekninga.
Komiteen viser til at Skattefunn
er ei rettighetsbasert ordning som gjer frådrag i skatt for ein
del av godkjente FoU-kostnader. Både kostnader knytt til eigenutført
FoU og kjøp av FoU-tenester frå godkjente FoU-institusjonar er omfatta.
Komiteen viser til at Statistisk
sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte
sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for
hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene
med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden
Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen
FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid.
Komiteen konstaterer at Skattefunn
er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot
en del av næringslivet som ikke lett nås gjennom andre tiltak og
som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning.
Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert
norsk næringsliv.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Stortinget
i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for
ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen.
Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og
noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner
til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns
FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden
2002–2005. Disse medlemmer mener at ordningen med
støtte til ulønnet arbeidsinnsats er en målrettet ordning spesielt rettet
mot den type gründere og enkeltpersonsforetak som har mulighet til
å vokse og vil bidra til økt innovasjon og verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at Skattefunn-ordningen
ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for
å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo derfor
å bevilge 40 mill. kroner til å gjeninnføre ordningen med fradrag
for ulønnet arbeidsinnsats, jf. Innst 2 S (2012–2013).
Det foreslås bevilget kr 358 150 000 på kap.
910 og kr 207 800 000 på kap. 3910.
Komiteen viser til
at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy
sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen legger til
grunn at regjeringen sikrer at direktoratet kan ivareta disse viktige
oppgavene.
Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet
og Skipsregistrene fra 1. januar 2012 ble slått sammen for å etablere
en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte
samfunnets krav. Komiteen merker seg videre at den
nye sjøfartsadministrasjonen er organisert med hovedkontor i Haugesund,
og at en enhet for registrering av skip fortsatt er lokalisert i
Bergen.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet
i 2013 skal føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering
for å påse at norske og utenlandske fartøyer og norske flyttbare
innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Komiteen understreker
at god kontroll og tilsyn er avgjørende for skipsarbeideres sikkerhet
og for å begrense ulykker og grunnstøtinger som kan medføre menneskelige,
materielle eller miljømessige skader.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal
være en pådriver for å redusere forurensning fra skip, blant annet
gjennom stikkprøvekontroll av svovelinnhold i bunkers, framskaffe
oversikt over utslipp fra skip, og bidra til at norske skip går
til opphugging ved verksteder i henhold til IMOs foreløpige retningslinjer. Komiteen støtter
dette.
Komiteen merker seg at departementet
og Sjøfartsdirektoratet i 2013 skal ha særlig fokus på å synliggjøre
den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet, og
opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Komiteen støtter
dette fokuset, og peker på at et godt omdømme og høy grad av service
er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Redningsselskapet
er den eneste frivillige organisasjonen som har sjøsikkerhet som hovedformål.
Store deler av dette arbeidet er forebyggende arbeid rettet mot
både fritidsbåtbrukere, barn og unge. Disse medlemmer ser derfor
med bekymring på at Sjøfartsdirektoratet gjennom mange år har bygget
opp sin egen organisasjon med frivillige, kalt «Vis sjøvett», med
bevilgninger fra direktoratet. Disse medlemmer ser
ingen grunn til at direktoratet skal utføre oppgaver som de frivillige
organisasjonene som Redningsselskapet, håndterer på en svært god
måte. Disse medlemmer ønsker derfor å få vurdert
en overføring av ansvaret som direktoratet i dag har for «Vis sjøvett»,
til Redningsselskapet.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener avgiftsnivået
på maritime sertifikater bør senkes. Gebyrer på maritim kompetanse
er ikke heldig, og det kuttes derfor 12 mill. kroner i disse gebyrene.
Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap.
913 post 70.
Komiteen støttar at
det vert løyvd 28 mill. kroner til Standard Norge i 2013.
Komiteen viser til at Standard
Norge skal, innenfor rammene av det statlige tilskuddet, bidra til
det offentlige og næringslivet sine behov for standarder på en effektiv
måte. Standard Norge skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte
standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke
internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge skal fortsette
oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av
betydning for norsk næringsliv og verdiskapning.
Det foreslås bevilget kr 4 500 000 på kap. 914 og
kr 500 000 på kap. 3914.
Komiteen viser til
at ny lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar
blei vedteken i Stortinget 12. juni 2012, og at det følgjer av den
nye lova at det skal opprettast ei eiga Klagenemnd for industrielle
rettar som skal handsame klager på avgjerder tekne av Patentstyret.
Klagenemnda skal vera eit eige uavhengig organ, og erstatte Patentstyret
si Annen avdeling som er klageinstans i dag. Komiteen merkar
seg at det vert lagt til grunn at den nye Klagenemnda for industrielle
rettar skal tre i kraft ut på nyåret 2013 etter ein kort overgangsperiode
kor overgang frå Annen avdeling i Patentstyret vert førebudd på
best mogeleg måte og vert finansiert over eit eige kapittel i statsbudsjettet.
Komiteen er kjend med at denne
inntektsposten omfattar gebyr frå bedrifter og personar som finn
grunnlag for å klage på Patentstyret sine avgjerder ved handsaming
av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen har
òg merka seg at anslaget på 0,5 mill. kroner for 2013 kan vera usikkert,
og at det om naudsynt vert foreslått løyvingsendring seinare.
Det foreslås bevilget kr 751 200 000 på kap. 922.
Komiteen merker seg
at offentlige investeringer i kompetansebygging og utvikling av
norsk romvirksomhet gir gode ringvirkninger for samfunnet. For hver
krone investert er ringvirkningen 4,8 kroner. Norsk romvirksomhet
er en høyteknologisk og høykompetent virksomhet, og én av flere
viktige næringer i framtida.
Komiteen viser til at regjeringen
foreslår at Norge skal delta i den innledende driftsfasen av GMES.
GMES er et viktig prosjekt for Norge og norsk romvirksomhet. Full
norsk deltagelse i GMES gir tilgang til viktige data og åpner opp for
gode kontrakter for norsk industri. Komiteen mener
at det blir viktig at Norge også deltar for fullt når GMES kommer
over i vanlig drift. Komiteen merker seg at i tillegg
til at GMES er viktig for å gi tilgang til data og viktig for norsk industri,
er det også det største miljøovervåkingsprogrammet i Europa. Komiteen mener
det er naturlig at Norge deltar fullt ut i dette programmet.
Komiteen viser videre til Innst.
S 8 (2009–2010):
«Komiteen vil understreke betydningen av å sikre
ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon
for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.»
Komiteen vil understreke betydningen
av at revitaliseringen av Andøya Rakettskytefelt videreføres.
Komiteen er glad for at følgemidlene
nominelt er tilbake på 2011-nivå i budsjettet for 2013. Komiteen mener
det er nødvendig å øke disse med 4 mill. kroner i 2013 for reelt
å komme opp på 2011-nivå. Komiteen vil peke på at
det er viktig at følgemidlene øker i takt med Norge sitt engasjement
i ESA og andre internasjonale romprogram, for å gi norsk industri
anledning til å utnytte de mulighetene som ligger i disse.
Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på post
70.
Komiteen støtter regjeringen
i at det er viktig å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge
og andre land i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom
deltagelse i EUs programmer, som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen.
Komiteen vil peke på viktigheten
av at norske bedrifter kan delta i EUs rammeprogram for konkurranseevne
og innovasjon (CIP)-delprogram for Entreprenørskap og Innovasjon
(EIP) og Marco Polo-programmet.
Norge deltar i CIP for perioden 2007–2013. Komiteen er
kjent med at målet for programmet er å styrke innovasjon og konkurransekraft
i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn
og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa.
Programmet prioriterer små og mellomstore bedrifter.
Komiteen er kjent med at målsettingene
til CIP skal nås gjennom tre delprogram
Delprogrammet EIP skal bidra til å bedre rammevilkårene
for næringsvirksomhet og stimulere til økt tilgang på finansiering,
teknologi og innovasjon. Komiteen er kjent med at
i evalueringen av programmet fremgår det at deltagelsen framstår
som noe kostbar sammenlignet med de øvrige nordiske landene. Dette
kan skyldes at programmet virker indirekte gjennom å skape bedre
policy, styrke nettverk, klynger, møteplasser og erfaringsutveksling,
og konkrete resultat kan være vanskelig å måle. Komiteen er
kjent med det arbeidet IN gjør ved å forbedre norske bedrifters
tilgang til midler gjennom CIP. Sentrale prosjekter er Enterprise
Europe Network (EEN), Cluster Excellence (EU), GreenConServe, LCB-HealthCare,
Female Entrepreneurship in Nordic Region (FEN), Net4Biz (Network
for Busnessog Inno Partnering Forum.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at det er en stor økning i satsingen på dette området,
og støtter økningen fra 35 mill. kroner til 100 mill. kroner.
Komiteen viser til
at årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer
fastsettes i Euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift
under de enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet,
mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for
de enkelte programmene. Komiteen viser som eksempel
til Marco Polo-programmet, der hovedmålet er å fremme et mer miljøvennlig
godstransportsystem, bl.a. ved å redusere veitransporten og dermed
avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene i europeisk transport. Programmet
gir støtte til foretak som legger om sine internasjonale godstransporter
i en bærekraftig retning, bl.a. ved å overføre transport fra et
overbelastet vegnett til sjø- eller banetransport. Komiteen viser
til at regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge
og Den europeiske union (EU), her gjennom deltakelse i EUs forsknings-
og utviklingsprogrammer. Det er positivt at Norge bidrar med økte
midler til europeiske programmer som CIP og Marco Polo, og at man
på denne måten knyttes nærmere det europeiske fellesskapet både
i tanke, ånd og praksis.
Det foreslås bevilget kr 38 000 000 på kap.
929 post 70 Tilskudd.
Komiteen viser til
at Norsk Designråd er en stiftelse som arbeider aktivt for å være
et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter kan bruke
design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. Norsk
design gjør seg stadig mer gjeldende på verdensbasis, og gir et
godt bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv.
Komiteen vil peke på at Norsk
Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy
både for industri og tjenesteytende næringer og arbeider aktivt
gjennom rådgiving og formidling av designkompetanse. Norsk Designråd
har faglig ansvar for utvikling og drift av programmet Designdrevet
innovasjonsprogram (DIP). DIP bidrar til at bedriftenes erfaringer
kommer andre bedrifter til gode samtidig som den enkelte bedrift
blir stimulert til å prøve ut nye innovasjonsmetoder og realisere nye
prosjekt som ellers ikke hadde blitt gjennomført.
Komiteen er kjent med at design
er et verktøy for økt konkurranseevne, og at oppdragsmengden har
økt siste året. Komiteen vil også peke på at oppdragene
omfatter bl.a. å bidra til økt profesjonalisering av den opplevelsesbaserte reiselivsnæringen.
Komiteen er kjent med at Norsk
Designråd i 2011 fikk status som partner i senter for tjenesteinnovasjon
(Center for Service Innovation) som har status som Senter for forskningsdrevet
innovasjon (SFI).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Designråd
er en stiftelse. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er
et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Disse
medlemmer er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.
Disse medlemmer mener at privat
næringsliv i større grad bør se fordelen av å bruke midler på slike
tiltak. Dette vil være utgifter til senere inntekts ervervelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 19 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer mener at det
må være fullt mulig for Norsk Designråd å kompensere for reduserte
offentlige overføringer gjennom økte oppdragsinntekter.
Det foreslås bevilget kr 372 000 000 på kap. 934.
Komiteen støttar at
det vert gjeve 13 mill. kroner til internasjonaliseringstiltak til
dekning av utgifter til eksportfremmande tiltak ved utanriksstasjonane
og strategiske internasjonaliseringsprosjekt i 2013.
Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post
71 Tilskudd.
Komiteen viser til
at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid
står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert
utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen er
en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard. Komiteen vil
understreke viktigheten av å videreutvikle reiselivsnæringen som
grunnlag for verdiskapning på øygruppen og som grunnlag for bosetningen
i Longyearbyen.
Komiteen viser til regjeringens
nye reiselivsstrategi, Destinasjon Norge, som slår fast at satsingen
på reiselivsnæringen som en av grunnpilarene for samfunnsutviklingen
på Svalbard, videreføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er videre positiv til videreføringen av satsingen på 2,1 mill. kroner til
Svalbard Reiseliv, som skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd
med reiselivsnæringens og regjeringens overordnede mål om bærekraftig
og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr.
22 (2008–2009) Svalbardmeldingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig med en økt satsing på det norske
reiselivet, herunder Svalbard og nordområdene.
På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt
tøffere, og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor
vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen
på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med
riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse,
men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt,
er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med kr 1 900 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Det foreslås bevilget kr 25 700 000 på kap.
950 post 21.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar at
eigarskapsforvaltninga i NHD vert ytterlegare styrka i 2013. Denne
auken vil mellom anna styrke kompetansen på strategisk og økonomisk oppfølging
av selskapa, oppfølging av selskapa sitt samfunnsansvar, utvelging
og evaluering av styra, eigarstyring og selskapsleiing. Fleirtalet viser
til Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eigarskap, der eit fleirtal
av Stortinget slo fast at staten sitt eigarskap skal oppretthaldast
om lag på dagens nivå, og støttar dette. Vidare vart det slått fast
at staten fortsatt skal vera ein aktiv og langsiktig eigar.
Fleirtalet peikar på at eit overordna
mål for statens sitt forretningsmessige eigarskap er at selskapa
har god industriell utvikling. Det vert også forventa at selskapa
arbeider aktivt med å ivareta samfunnsansvaret sitt og at dette
bidreg til selskapet si utvikling og langsiktige avkastning over
tid. Selskap som skal vera konkurransedyktige over tid må investere tilstrekkeleg
i forsking og utvikling og i kompetanseutvikling. Vidare vert det
forventa at statleg eigde selskap skal ha langsiktige strategiar
for utvikling av verksemda i Noreg. Det vert også forventa god handtering
av miljømessige omsyn, og at statlege heil- eller deleigde selskap er
blant dei fremste i sine bransjar når det gjeld å nytta miljøvenleg
teknologi. Høge etiske standarar i alle forhold er naudsynt for
å oppretthalde selskapa sine verdiar og legitimitet.
Fleirtalet viser til at regjeringa
i fleire omgangar har stramma inn staten sine retningslinjer for leiarløn,
sist i samband med Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt Eierskap. Fleirtalet ser
det som lite tilfredsstillande dersom retningslinjene ikkje vert
følgt opp av selskapa sine styrer. Fleirtalet legg
difor til grunn at eventuelt avvik frå gjeldande retningslinjer
som ikkje kan forklarast får konsekvensar for styra si samansetting.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker et sterkt eierskap i Norge. Det betyr at
både stat, private investorer og småsparere skal være sterke eiere
i norske selskaper. Det er et behov for å begrense statens eierskap
i norsk økonomi, fordi mer maktspredning styrker vårt demokratiske
samfunn. Eiermakt konsentrert til et fåtall private eiere er like uheldig
som eiermakt konsentrert i statens hender. Flere og mer aktive private
eiere vil gjøre Norge til et rikere og mer mangfoldig samfunn. Småsparere,
industrielle investorer og langsiktige næringsutviklere kan gjøre
en glimrende jobb som eiere av norske bedrifter og forvaltere av
sin egen kapital. Det er ikke staten som har monopol på god næringsutvikling.
Likevel er det behov for å beholde en statlig andel som sikrer at hovedkontorfunksjoner
legges til Norge. Dette er basert på et ønske om forankring av de
statlige selskapenes hovedkontorfunksjoner, forskning, utvikling,
beslutninger mv. Det vises til Høyres merknader i Meld. St. 13 (2010–2011),
Innst. 392 S (2010–2011).
Disse medlemmer registrerer at
det ofte klages over at privat kapital eller langsiktige kapitaleiere
ikke lenger finnes i Norge. De rød-grønne burde ikke være forundret,
for uthuling av norsk privat eierskap har vært det ønskede resultatet
av syv år med deres politikk. Formuesskatten er et eksempel på dette.
Det er en skatt som påfører norske eiere en ekstra byrde fordi de
har valgt å pløye pengene sine tilbake i norsk verdiskaping. En
utlending som investerer i Norge, slipper unna denne skatten. Det
kan gjøres mange grep for å styrke det norskbaserte eierskapet,
men regjeringens ideologiske skylapper setter klare grenser for
dette.
Disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringen gjentatte ganger har vist dårlig skjønn
i utøvelsen av det statlige eierskapet. Sakene som omhandler Telenor,
Kongsberg og Entra viser tydelig problemet med at staten har store
eierposter i viktige selskaper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert statlig eierskap og et økt privat eierskap i norsk næringsliv.
Et økt privat eierskap kan skje gjennom bedre rammevilkår for privat
kapital og gjennom reduksjon av eierposisjoner i statlige selskaper. Disse medlemmer viser
til at økt privat eierskap i attraktive delvis og heleide statsselskaper
gir disse selskapene økt verdiskaping, økt offentlig innsyn og bedre
utviklingsmuligheter. Disse medlemmer viser til at
Meld. St. 13 (2010–2011) ikke endret nevneverdig på forholdet mellom
statlig og privat eierskap i norsk næringsliv og viser for øvrig
til sine merknader til eierskapsmeldingen, Innst. 392 S (2010–2011).
Disse medlemmer viser til behandlingen
av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap
i en global økonomi.
Disse medlemmer viser til at
når man samler det meste av statens eierskapsforvaltning i ett departement,
vil dette medføre en mer effektiv organisering. En kan også på en
mye mer effektiv måte utnytte den samlede kompetanse innen eierskapsforvaltningen,
som i dag finnes spredt over flere departementer. Noe kompetanseøkning
er det nok likevel nødvendig å fremskaffe. Dette vil da i særlig
grad knytte seg opp imot hva som skal være den langsiktige strategien
knyttet opp imot eierskapet.
Disse medlemmer viser til at
det ikke legges opp til tilsvarende reduksjon i administrering i forvaltning
av statlig eierskap i de øvrige departement, slik disse medlemmer forutsetter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 10 700 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 27 500 000 på kap.
953.
Komiteen støttar at
det overordna målet for Kings Bay er å sikra Ny-Ålesund sin posisjon som
ein av verdas fremste arktiske forskingslandsbyar, og er svært glad
for auken på 10 mill. kroner på denne budsjettposten. Dei polare
strøk er godt egna til mellom anna klimaforsking, og komiteen ser
det som svært viktig at Ny-Ålesund opprettheld posisjonen sin. Komiteen er kjend
med at 8,5 mill. kroner av årets budsjett skal nyttast i samband
med ny tsjekkisk forskingsstasjon.
Det foreslås bevilget kr 8 200 000 på kap. 960.
Komiteen ser positivt
på miljøtiltaka som er gjennomførde i Raufoss Industripark sidan 2004.
Desse tiltaka har gjeve betydelig forbetring av miljøkvaliteten
i parken, mellom anna ved at meir enn 600 tonn tungmetall og 6 000
liter olje er fjerna frå jordsmonnet og grunnvatnet og frakta til
forsvarleg sluttdeponering i godkjende deponi. Komiteen støttar
også det føreslegne budsjettframlegget til dekning av varsla pålegg
frå KLIF, og at det om naudsynt vert fremja framlegg om tilleggsløyving.
Det foreslås bevilget kr 95 959 000 på kap.
1550 og kr 1 980 000 på kap. 4550.
Komiteen vil understreke
at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon
og omsetning av varer og tjenester. Derfor er det viktig med et
sterkt og uavhengig konkurransetilsyn i offentlig regi slik at aktørene overvåkes
på en måte som skaper en virksom konkurranse. Komiteen mener
derfor det er helt avgjørende at tilsynet har de best mulige rammebetingelser
for sin virksomhet og de oppgaver som pålegges tilsynet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten
av av tilsynet er helt fristilt fra politisk overstyring og påvirkning
i enkeltsaker, slik at de kan sørge for en velfungerende konkurranse.
På den måten vil god konkurranse gi de beste produkter og de beste priser
for forbrukerne over tid. Disse medlemmer vil videre
understreke viktigheten av at Konkurransetilsynet får virke i flest
mulige sektorer, slik at man får økt effektiviteten, og dermed også
det samlede velferdsnivået, i norsk økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er viktig at Konkurransetilsynet arbeider
fristilt fra politisk overstyring og påvirkning i enkeltsaker, slik
at de effektivt kan sørge for en velfungerende konkurranse.
Disse medlemmer viser til at
en velfungerende konkurranse over tid gir de beste produkter og
de laveste priser til forbrukerne, og at Konkurransetilsynet er
godt egnet til å løse konkurranseproblematikk i markedet uten politisk
inngripen.
Disse medlemmer viser til at
Konkurransetilsynets overvåkningssystem ikke fanger opp kryss-subsidiering
mellom varegrupper i PU-ordningen eller endringer i marginrommet
som følge av økte markedskostnader. Konkurransetilsynet har behov
for mer ressurser slik at man blant annet kan få anledning til å følge
nærmere opp Tines forskjellige varegrupper og markedssegmenter.
For eksempel vil det være rom for å styrke overvåkningen av Tines
atferd i tilførselsmarkedet og storhusholdningsmarkedet.
Når det gjelder kontroll og tilsyn
med markedstilgang og markedsatferd i matvaremarkedet, avventer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet at regjeringen skal følge opp
matkjedeutvalgets rapport, NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene
i verdikjeden for mat, med en egen sak til Stortinget. I den sammenheng
forutsetter disse medlemmer at matkjedeutvalgets
anbefalinger blir vurdert samt avklaringer rundt Konkurransetilsynets
rolle for å sikre en mest mulig effektiv kontroll med matvaremarkedet.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
styrke bevilgningene til Konkurransetilsynet med 10 mill. kroner.
Dette bevilges primært for å kunne styrke forskningsarbeidet, men
skal også kunne brukes til å øke saksbehandlingskapasiteten. Konkurransetilsynets
arbeid sikrer et høyt velferdsnivå, og det er derfor viktig at tilsynet
får anledning til faglig utvikling og samarbeid.
Det foreslås bevilget kr 85 998 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Konkurransetilsynet
er viktig for at det skal kunne etableres en sunnest mulig konkurranse.
Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine
oppgaver.
Disse medlemmer viser til at
konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere
offentlig finansierte velferdsordninger på, med forbedret kvalitet
og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.
Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet
skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt
å kunne sørge for en fungerende konkurranse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med kr 4 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, som øremerkes til utadrettet kontroll- og
tilsynsvirksomhet.
Det foreslås bevilget kr 1 527 400 000 på kap. 2421
postene 50–79 og kr 60 900 000 på kap. 5325 postene 50–70.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser til
at Innovasjon Norge har fått nye mål for 2013, og viser til at selskapet
sine prioriteringar skal vera i tråd med desse.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar fullt
ut dei nye måla som mellom anna gjev tydelegare kopling mellom selskapet
sine mål og dei oppdrag og verkemiddel som Innovasjon Norge forvaltar.
Komiteen viser til
at dei nye måla skil òg mellom selskapet sine formål og delmål,
mellom kva selskapet skal vera, og kva det skal oppnå. Innovasjon
Norge sitt nye formål er å vera staten og fylkeskommunen sitt verkemiddel
for å realisera verdiskapande næringsutvikling i heile landet. Det
nye hovudmålet for Innovasjon Norge er å utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønsam næringsutvikling og utløyse regionen sine næringsmessige
moglegheiter. Dette skal oppnås gjennom tre delmål – fleire gode
gründarar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø.
Selskapet sine mål er overordna øvrige føringar og styringssignal,
mellom anna gjeld dette føringar i ulike oppdrag knytta til satsing
på særskilte sektorar og målgrupper. Sjølv om Innovasjon Norge skal
prioritera små og mellomstore bedrifter i arbeidet sitt, er det likevel
opent for at store bedrifter også kan ta imot støtte.
Komiteen viser vidare til Meld.
St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA
SF, og ser fram til at det i løpet av våren 2013 vert lagt fram
eit nytt mål og resultatstyringsverktøy, slik at ein kan utvikle
endå betre og meir treffsikre verkemiddel.
Komiteen merker seg at regjeringa
foreslår å styrke Innovasjon Norge sitt internasjonale arbeid med
8 mill. kroner i 2013, ei oppfølging av Meld. St. 22 (2011–2012)
«Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF». Komiteen ser
det som positivt at midlane skal styrke arbeidet med å gi råd og
bistand til små og mellomstore bedrifter som har ambisjonar om å
vokse internasjonalt. Innovasjon Norge skal både styrke sin eigen
kompetanse når det gjeld internasjonale marknadsmoglegheiter, og
samarbeidet med andre aktørar, noko komiteen ser som
svært positivt.
Komiteen støttar regjeringa i
at det er viktig at det samla tilbodet til næringslivet er heilskapleg, treffsikkert
og slagkraftig. Komiteen støttar også igangsette
tiltak for at Innovasjon Norge skal verta meir kundevennleg.
Komiteen støttar at Innovasjon
Norge framleis skal prioritere etablerarar, unge bedrifter og små-
og mellomstore bedrifter med vekstambisjonar og potensial. Innovasjonslåneordninga
er spissa mot innovasjon og internasjonalisering, og vert primært
nytta i bedrifta si tidleg- og kommersialiseringsfase. Ordninga
er sjølvfinansiert ut over det som vert avsett til tapsfond.
Komiteen vil også trekke fram
at det er positivt med ei forenkling av Innovasjon Norge sin virkemiddelportefølje,
slik regjeringa har kome med framlegg om.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar den
nye innretninga av den landsdekkande etablerertilskotsordninga.
Innovasjon Norge skal no gje eit mindre beløp til fleire bedrifter,
og gjera søknads- og tildelingsprosessen enklare og raskare.
Komiteen støttar også
at satsinga på maritim sektor vert vidareført på om lag same nivå
som 2012. I tråd med regjeringa sin maritime strategi og Maritim21
er hovudprioriteringane miljø og miljøvenleg energiutnytting, krevjande
maritime operasjonar, maritim transport i nordområda og avansert
logistikk og forretningsutvikling og maritimt omdømme og profilering.
Komiteen er særs nøgd med at
det i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon
Norge og SIVA SF, vart foreslått å opprette «Invest in Norway»,
som vert finansiert over programbevilgninga i 2013. «Invest in Norway»
skal vera eit kontaktpunkt og ein koordinator som legg til rette
for dialog mellom internasjonale selskap som vurderer å etablera seg
i Noreg og norske myndigheiter og verkemiddelaktørar. Det er viktig
å legge til rette for meir systematisk og heilskapleg handsaming
av spørsmål frå utanlandske selskap som ønske å etablera seg i Noreg.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil peike
på kor viktig det var for industrien å få på plass eit innkjøpskonsortium
for kjøp av kraft, og ser at dette er eitt av fleire tiltak for
å betra industrien sine kår.
Styrking av norsk industri si konkurranseevne ved
å stimulera til fleire prosjekt innan miljøteknologi er eit anna
tiltak fleirtalet støttar.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det er de landsdekkende ordningene
i Innovasjon Norge som vil ha høyest innovasjonseffekt. Gode prosjekter kan
eksistere i hele landet, og det er viktig at disse prosjektene blir
valgt uavhengig av hvor i landet de materialiseres. Disse
medlemmer vil derfor styrke den landsdekkende innovasjonslåneordningen
og det landsdekkende etablerertilskuddet.
Disse medlemmer vil peke på at
hovedmålsettingen for Innovasjon Norge (IN) er å fremme bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse
de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter
gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.
Disse medlemmer mener at det
er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom IN, i størst
mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som søker om støtte til
ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til
de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene
til IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker
ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.
Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for
bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene
som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer
mener at en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen
for å få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem
flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for
tilgang til virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse
medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse
om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige
prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape de
nye fremtidige og varige arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor
Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener
at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig
effektiviseringsgevinst.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo i
sitt alternative budsjett å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50
med 240 mill. kroner.
Komiteen er glad for
løyvingane til dei nye landsdekkande såkornfonda i revidert budsjett 2012,
og støttar dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i forbindelse med evalueringen av Innovasjon Norge, Meld.
St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – Innovasjon Norge og SIVA
SF, ble signalisert fra regjeringen at det skal opprettes inntil
6 nye landsdekkende såkornfond over tid. I forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett for 2012, Prop. 111 S (2011–2012) ble det bevilget
kapital for opprettelse og oppkapitalisering av to av disse såkornfondene
i 2012.
Disse medlemmer forutsetter at
såkornfondene skal organiseres på bedriftsrettet måte, at de blir
landsdekkende og skal ivareta nærings- og innovasjonshensyn. Disse
medlemmer forutsetter videre at fondsstyrene blir sammensatt
av eksterne medlemmer med relevant kompetanse, uten direkte tilknytning
til den offentlige forvaltning.
Disse medlemmer stiller seg positive
til dette, men forutsetter at ett av disse såkornfondene øremerkes
for virksomheter som befinner seg i det som omtales som «pollenfasen».
Dette vil si en veldig tidlig fase av utviklingen der det er svært
vanskelig å fremskaffe privat kapital og behovet for rådgivning
vil være stort. Det er også grunn til å tro at et slikt fond vil
måtte ha et større tapsfond enn det som er utgangspunktet for de andre
fondene.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen skriver i proposisjonen at disse seks såkornfondene
som en legger opp til å etablere, skal lokaliseres til alle landsdeler. Disse
medlemmer er av den oppfatning at man må være mer opptatt
av å etablere disse fondene i områder med nødvendig kompetanse og
med et næringsliv og private som er villig til å gå inn med tilstrekkelig
kapital for å «matche» den statlige kapitalen i fondene. Det er
videre viktig å legge opp til at man rundt de forskjellige klyngene
man har klart å bygge opp i Norge og som er av internasjonal betydning,
sikres muligheter til nettopp å fremskaffe fondskapital slik at
en vil kunne få den «spin off-effekten» man ønsker rundt nyetableringer
og knoppskyting ut fra disse miljøene. Disse medlemmer mener
at disse forutsetningene er viktigere enn at man sprer fondene mest
mulig ut ifra geografiske hensyn.
Disse medlemmer viser til at
det er helt nødvendig at den nye såkornordningen også er i stand
til å tiltrekke seg privat kapital. Med den høye risikoen for investorer
som finnes i nye innovative og internasjonalt rettede bedrifter,
er det av avgjørende betydning at såkornordningen utformes slik
at den kan tiltrekke seg privat kapital og kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens sendrektighet
med å etablere nye såkornfond. Det blir lite såkornkapital tilgjengelig
før fondene er operasjonelle i 2014. Konsekvensen av forsinkelsen
gjør at det blir kapitaltørke frem mot 2014.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår
i sitt alternative statsbudsjett for 2013 at det tilføres ny såkornkapital
tilsvarende 600 000 000 kroner til disse fondene.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
opprette tre mindre fond utover regjeringens forslag. Samlet beløper
disse seg til 500 mill. kroner. Det er en utfordring å hente inn
privat kapital, og mindre fond vil gjøre det enklere å etablere
nye strukturer. Disse medlemmer foreslo derfor i
sitt alternative budsjett å bevilge 125 mill. kroner til tapsfond
for såkornkapitalfond.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at budsjettforslaget preges av manglende
satsing på innovasjon og nyskaping. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen
på forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 90 mill.
kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel med 786 mill. kroner
utover regjeringens forslag.
Komiteen er kjent
med at det er tatt til orde for å oppretta eit tilbod til dei mest
modne og globale klyngene, også kalt Global Centres for Expertice,
og at aktørane i virkemiddelapparatet har sett nærare på dette i
haust i eit forprosjekt om eit heilhetleg programtilbud for næringsklyngene.
I dag baserer Innovasjon Norge sitt klyngetilbod seg rundt programma
Bedriftsnettverk (eit samarbeid mellom små- og mellomstore bedrifter),
Arenaprogrammet (regionale samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljø
i tidleg fase) og NCE-programmet (retta mot veletablerte næringsklynger). Komiteen har merka
seg at et nytt GCE-program skal bidra til at globale konsern finn
det interessant å etablere seg og legge sine framtidige FoU-aktivitetar
og investeringar til dei norske kunnskapsmiljøa. Komiteen ser
det som viktig at regjeringa i det vidare arbeidet med programmet
forsikrar seg om at det er ein god dialog mellom virkemiddelaktørane
og målgruppene for klyngeaktiviteten i den vidare prosessen, slik
at behova for fleksibilitet, forutsigbarheit og langsiktigheit vert
ivareteke. Komiteen støttar dette arbeidet og ser
fram til at regjeringa kjem attende til Stortinget om saka på ein
egna måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å styrke satsingen
på næringsklynger. Dette er en satsing med stor effekt. Disse partier ønsker
å opprette to nye NCE-klynger, og minst 1 GCE-klynge. Klyngestatus
skal innvilges etter en søknadsprosess. Klyngeprogrammet skiller seg
fra den rød-grønne regjeringens næringspolitikk, ved at dette er
et program som bygger på initiativ «nedenfra» og legger til rette
for nye næringsstrukturer. Det kan også delvis forklare hvorfor
programmet er så ettertraktet og virkningsfullt.
Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår
å bevilge 60 mill. kroner mer til denne posten enn regjeringen,
jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det må etableres en ny ordning for globalt
ledende norske klynger: Global Centres of Expertise (GCE), samtidig
som de eksisterende klyngeprogrammene Arena og NCE videreføres. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det foreslås å sette av 20 mill. kroner til etablering av Global Centres
of Expertise.
Det foreslås bevilget kr 233 200 000 på post
50.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at gode ideer og innovasjon kan vokse frem i alle deler av landet.
En styrking av de landsdekkende låneordningene og de landsdekkende
etablerertilskuddene gjør at innovasjonsvirkemidlene får et større
geografisk spillerom. Landsdekkende ordninger gir økt fleksibilitet
i tildelinger, og kan således bidra til å styrke innovasjonskraften
i den offentlige pengebruken. Derfor økes bevilgningen til denne
posten med 240 mill. kroner mer sammenlignet med regjeringens forslag, jf.
Innst 2 S (2012–2013).
Det foreslås bevilget kr 338 500 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige
gjennom Innovasjon Norge, i størst mulig grad gjøres tilgjengelige
for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser
til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til
IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker
ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.
Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for
bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene
som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at
en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å
få til nyetableringer i distriktene, eller for å få frem flere kvinnelige gründere,
men at man derimot oppnår å åpne for tilgang til virkemiddelapparatet
til IN for flere næringsdrivende. Disse medlemmer viser
til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom
alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som
vil få støtte, og som vil være med på å skape de nye fremtidige
og varige arbeidsplasser.
Disse medlemmer mener det er
rom for betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor
Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener
at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig
effektiviseringsgevinst.
Disse medlemmer viser til at
man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi,
vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil
gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse
medlemmer mener dette er svært viktig, og at det vil styrke
INs totale virkemiddelapparat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på
Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende
og tilgjengelige for alle søkere.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 50 500 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 401 200 000 på post
71.
Komiteen viser til
at regjeringa prioriterer satsing på reiselivsnæringa, og støttar
det framlagde forslaget til budsjett på 401,2 mill. kroner til nettverk,
profilering og reiseliv i 2013.
Til saman foreslås det å bevilge 283 mill. kroner til
reiseliv over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett i 2013.
Av dette foreslås 260 mill. kroner til Innovasjon Norge sitt reiselivsarbeid, 4
mill. kroner til reiselivsforsking under Noregs forskningsråd og
2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv.
Komiteen ser det som positivt
at regjeringa med dette styrker satsinga på reiseliv med 25 mill.
kroner, og støttar dette. Komiteen merker seg videre
at det vert foreslått å løyve 15 mill. kroner til å etablere ein
ny incentivordning for å restrukturere og effektivisere reisemålsselskapa i
landet, 8 mill. kroner foreslås bevilget til auka markedsføring
av Noreg som reisemål og 2 mill. kroner til tiltak for å legge til
rette for bruk av dei norske pilegrimstradisjonane i reiselivssamanheng. Komiteen støttar
disse satsingane.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at reiseliv står for en betydelig andel av verdiskapingen
i Nord-Norge. Flertallet er tilfreds med den positive
utviklingen reiselivet i Nord-Norge har hatt de siste år, og er
tilfreds med at regjeringen vil fortsette denne satsingen på reiselivet
i nord.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at det ikke har vært
en stortingsmelding dedikert til reiselivsnæringen siden St.meld.
nr. 15 (1999–2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer,
som ble lagt frem av regjeringen Bondevik 10. desember 1999. Disse
medlemmer mener det nå er på høy tid med en ny reiselivsmelding
som i full bredde kan presentere de utfordringer næringen i dag
møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget for en
aktiv norsk reiselivspolitikk.
Disse medlemmer viser til at
reiselivsnæringen er en næring i sterk internasjonal vekst, og en
næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes
i tråd med en aktiv næringspolitikk. Flere land har utarbeidet en
klar strategi for å legge forholdene til rette for å utvikle reiselivsnæringen
som en vekstbransje. Dessverre mangler Norge en slik strategi, til tross
for at landet har de beste forutsetninger for en sterk og vekstkraftig
næring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener det nå er på høy tid med en
ny reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer næringen
i dag møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget for
en aktiv norsk reiselivspolitikk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til representantforslag fremmet av representanter
fra Fremskrittspartiet om utarbeidelse av en stortingsmelding om
en samordnet og framtidsrettet strategi for norsk reiselivsnæring,
Dokument 8:118 S (2010–2011).
Komiteen viser til
at satsingen på Nasjonale turistveier skal styrke Norges attraktivitet
som reisemål. Komiteen mener det er viktig at man med
utgangspunkt i de nasjonale turistveier i større grad klarer å utvikle
attraktive reiselivsopplevelser. Komiteen vil i den
forbindelse be regjeringen legge til rette for at Statens Vegvesen,
SIVA og Innovasjon Norge i samarbeid med næringslivet, blir gode
verktøy for å realisere flere gode reiselivsprosjekter.
Komiteen støttar fullt ut den
restuktureringa av reiselivsnæringa som vart fremja i Reiselivsstrategien
«Destinasjon Norge». Ein betre struktur er viktig for å få mest
mulig nytte av dei offentlege løyvingane til reiseliv, og for å
styrke næringa og arbeidsplassane i reiselivet. Komiteen ser
det derfor som positivt at det er avsett midlar til dette i budsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å bruke kr 30 000 000 på en egen post øremerket til markedsføring
av Norge. Et godt velfungerende reiseliv er god distriktspolitikk.
For å nå dette målet, trengs det god markedsføring samt forutsigbare
rammebetingelser.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge kr 30 000 000 i forhold til regjeringens forslag
til budsjett.
Disse medlemmer vil bemerke at
det i forbindelse med arbeidet med å få på plass en finansiering
av en ny film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland, er det behov
for at staten bidrar med 5 mill. kroner slik at planlegging og innsamling av
privat kapital kan komme i gang. Prosjektet har en antatt kostnadsramme
på 20 mill. kroner, slik at statens andel vil være 25 pst. av totalen. Disse
medlemmer vil bemerke viktigheten av at staten deltar i
en slik finansiering all den tid dette er et prosjekt rettet mot
å selge inn Norge som reisemål og ikke minst merkevarebygging. Disse
medlemmer foreslår på denne bakgrunn en øremerket bevilgning
på 5 mill. kroner til dette formålet over Innovasjon Norge sitt
budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2013 sørge for at det avsettes 5 mill.
kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.»
Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post
72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 samt Fremskrittspartiets merknader
til Innovasjonsmeldingen, Meld. St. 22 (2011–2012) hvor en i større
grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom blant
annet Skattefunn-ordninger samt såkornfond.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 30 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har varslet at det skal legges fram en
strategi for økt innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, noe
som er svært positivt.
Flertallet ser det som viktig
at det i strategien kommer insentiver og mekanismer som kan bidra
til at offentlig sektor i større grad enn i dag stimulerer til innovasjon
i forbindelse med offentlige anskaffelser. Som et ledd i dette er
det viktig å se på hvordan ordningen med Offentlige forsknings-
og utviklingskontrakter (OFU/IFU) kan utnyttes i større grad enn
i dag, og hvordan man kan styrke risikoviljen for å satse på innovative
løsninger for offentlig sektor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ønsker å satse på å styrke det private, norske
eierskapet. Disse medlemmer ønsker derfor å utvikle
en ny veileder for offentlig-privat innovasjonssamarbeid. Det offentlige
bruker rundt 400 mrd. kroner på anskaffelser, og det å styrke innovasjonsprofilen
på disse anskaffelsene vil kunne styrke private innovasjonsbedrifter
og gi et grunnlag for satsing for mange grundere. I tillegg ønsker
Høyre å utrede opprettelsen av en lav-terskel innovasjonsbørs, slik
at gründere med kapitalbehov lettere kan kobles sammen med investorer.
Det vises også til Innst. 2 S (2012–2013), der det fremgår at disse
partier også ønsker å heve skattefritaket for kjøp av aksjer i bedriften
der man arbeider.
Det foreslås bevilget kr 260 300 000 på post
76.
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til miljøteknologiprogrammet som er ei 3-årig satsing for perioden
2011–2013 på totalt 500 mill. kroner. Ordninga skal fremje investeringar
i kommersialisering av miljøteknologi gjennom tilskot til framtidige
løysingar. Miljøteknologiprogrammet gjev støtte til bedrifter som
utviklar teknologi, som forbetrar miljøet, og gjev støtte til mellom
anna demonstrasjonsanlegg i Noreg. Miljøteknologi omfattar reinseteknologi,
meir miljøvenlege produkt og produksjonsprosessar, meir effektiv
ressurshandtering, og teknologiske system som reduserer miljøpåverknad. Fleirtalet er
kjend med at det er mange søknader under programmet, som er svært
populær i næringslivet. Fleirtalet vil påpeike at
programmet går inn i sitt siste år, og ber om at ei vidareføring
av dette viktige programmet vert vurdert.
For komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er satsing
på miljøteknologi svært viktig og noe som på både kort og lang sikt
vil være godt anvendte midler. Dette vil styrke norsk industris
konkurranseevne. Målsettingen er at alle bedrifter som skal igangsette
pilot- og demonstrasjonsprosjekter, skal være bedrifts- og samfunnsøkonomiske
lønnsomme. Disse medlemmer viser til at skal Norge
være konkurransedyktig overfor utlandet, må det hele tiden bl.a.
satses på miljøteknologi.
Disse medlemmer er av den formening
at gjeldende vilkår for hvem som kan søke støtte om midler til prosjekter
innen miljøteknologi bør utvides, slik at det åpnes for at oppdrettsnæringen
kan søke om tilskudd til prosjekter innen forskning og utvikling
i havbruksnæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å øke posten med 50 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag
til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er viktig å satse på miljøteknologi, og at Innovasjon Norge kan
være en viktig kanal for å støtte teknologiutvikling på dette feltet. Disse medlemmer ønsker
derfor å øke bevilgningen til dette formålet med 25 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 11 400 000 på kap. 5460.
Komiteen viser til
at Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er et sentralt
virkemiddel for å fremme norsk eksport av varer, tjenester og investeringer
i utlandet, og understreker betydningen av å legge til rette for
gode og konkurransedyktige garantiordninger gjennom GIEK.
Komiteen merker seg at etterspørselen
og bruken av ordningene er høy, og ser det derfor som positivt at
det i budsjettet prioriteres å styrke GIEK, ved å utvide garantirammen
til GIEKs alminnelige garantiordning fra 120 mrd. kroner i 2012
til 135 mrd. kroner i 2013. Komiteen merker seg videre
at GIEKs øvrige ordninger foreslås videreført på samme nivå som
i 2012, og støtter dette.
Komiteen ser det som viktig at
regjeringen følger nøye med på om rammene for GIEK er tilstrekkelig
høye, og viser til at dette var et tema som ble tatt opp under den
åpne budsjetthøringen i komiteen. Komiteen forutsetter
at regjeringen evt. kommer tilbake til Stortinget med saken dersom
det blir nødvendig.
Komiteen viser videre til viktigheten
av et godt samspill mellom Eksportkreditt Norge AS og GIEK. Komiteen viser
til at den krevende situasjonen i Europa vil kunne påvirke våre markedsmuligheter
i lang tid framover, og ser det derfor som viktig at regjeringen
følger denne situasjonen nøye.
Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen
og finanskomiteen.
Komiteen støtter at
SIVA sitt budsjett blir styrka med 250 mill. kroner, noko som vil
gjøre det mogeleg for selskapet å gå inn i større eigedomsprosjekt.
Komiteen merkar seg at SIVA er
ein ettertrakta medspelar i komplekse industrielle eigedomsprosjekt,
og ser det derfor som svært positivt at dei blir satt betre i stand
til å gå inn i slike prosjekt.
Komiteen viser til at styrkinga
er ei oppfølging av Meld. St. 22 (2011–2012) «Verktøy for vekst –
om Innovasjon Norge og SIVA SF», og at midlane skal gå til styrking
av SIVA sin innskotskapital i 2013. Midlane skal reserveras eigedomsaktiviteten
slik at selskapet får auka investeringskapasitet og kan medverke
i utviklinga av fleire store eigedomsprosjekt av lokal, regional
og nasjonal verdi.
Komiteen viser til at SIVA har
fått nye mål, jf. Meld. St. 22 (2011–2012). SIVA sitt formål er
å være staten sitt virkemiddel for tilretteleggande eigarskap og
utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø over heile
landet. SIVA har eit særleg ansvar for å fremme vekstkraft i distrikta.
SIVA sitt hovudmål er å utløyse lønsam næringsutvikling
i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljø. Komiteen ser
fram til det nye resultat- og målstyringsverktøyet som skal komme,
då dette vil betre målstyringa og gje høve til betre oppfølging
av resultata.
Komiteen er nøgd med vidareføringa
av inkubasjonssatsinga som vart iverksett i 2012, som innebærer
ei kvalitetsmessig vidareutvikling av dei tidlegare inkubatorprogramma.
SIVA, i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge,
skal følgje opp og vidareutvikle NCE. Dette er komiteen svært
nøgd med.
Komiteen er kjend med vidareføringa
av avkastningsmålet for eigedomsverksemda. Komiteen vil
peike på viktigheita av at SIVA i 2013 kan styrke eigedomsverksemda
ved blant anna å satse på større industriprosjekt av lokal, regional
eller nasjonal verdi.
Det foreslås bevilget kr 110 000 000 på kap. 2429
post 70, og kr 25 000 000 på kap. 5329 post 70.
Komiteen viser til
at Eksportkreditt Norge AS ble opprettet fra 1. juli 2012, for å
sikre et robust og konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud
for norsk eksportrettet næringsliv. Eksportkreditt Norge AS er et
statlig selskap, som forvalter den statlige ordningen for finanstjenester
til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, noe som tidligere
ble forvaltet av Eksportfinans. På vegne av staten ytes lån til
eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte
markedslån på forretningsmessige vilkår.
Komiteen viser videre til at
lånene finansieres av staten, slik at kundene vil være sikret lån
også i situasjoner hvor kapitalmarkedene ikke fungerer. Alle søkere
som oppfyller kravene skal få tilbud om lån.
Komiteen viser til at selskapet
ved oppstart hadde 30 ansatte, og at det er planlagt at selskapet
skal ha bemanning på 40 totalt. Komiteen merker seg
videre at en stor del av kompetansen fra Eksportfinans fulgte med
over til Eksportkreditt Norge, noe komiteen mener
var svært viktig, blant annet for å sikre kontinuitet, særlig på
utlånssiden.
Komiteen merker seg at selskapet
fortsatt er i en oppstartsfase, og at det er et mål at selskapet skal
komme i normal drift i løpet av 2013. Komiteen merker
seg at man fortsatt venter på avklaringene fra ESA om markedsrentebruken på
CIRR-kvalifiserte markedslån, og ser det som viktig at dette avklares
så fort som mulig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens
mangel på handlekraft førte til at man måtte endre opplegget for
eksportfinansiering og opprette Eksportkreditt Norge AS. Det var
manglende initiativ og muligens også manglende vilje fra regjeringens
side til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet
som etter hvert brakte Eksportfinans ASA i en uholdbar stilling
i markedet i løpet av 2011. Disse medlemmer viser
til at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans ASA
allerede fra senhøsten 2010 og at både Finanstilsynet i et brev
av 20. april 2011 til Finansdepartementet og 2 uavhengige juridiske
rapporter i november 2011 fastslo at det kunne vært mulig med et
slikt unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet
av regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
følgen av dette var at Eksportfinans ASA høsten 2011 ble nedgradert
av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn
og etter hvert kom i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige
eksportfinansieringstilbud til norske eksporterende bedrifter. Ansvaret
for at deler av norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet
om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser og på
den måten mistet konkurransekraft og mulige kontrakter, hviler på regjeringen. Disse
medlemmer mener derfor det også i denne innstillingen er
grunn til å understreke og vise til den berettigede kritikk som en
samlet opposisjon fremmet i Innst. 138 S (2011–2012).
Disse medlemmer viser til at
Eksportfinans ASA tilbød både markedslån og CIRR-lån og at mange
kunder valgte markedslån i et fallende marked for å bli mer konkurransedyktige
ved lavere renter. Det var også etablert praksis at Eksportfinans
ASA kunne reforhandle disse og tilby ny rente. Disse medlemmer viser
til at det er en betydelig portefølje av slike lån hos eksportbedrifter
som ikke lenger kan få reforhandlet disse hos Eksportfinans ASA
og hvor heller ikke det nye statsselskapet etter proposisjonen vil
ta over lånene fordi de ikke lenger regnes som CIRR-lån, fordi kundene
i utgangspunktet valgte det bort. Disse medlemmer viser
til at bedriftene da må refinansiere i et svært dyrt lånemarked
hvis det i det hele tatt er mulig å få det til, noe som opplagt
må være en utilsiktet virkning av endringen fra Eksportfinans ASA
til Eksportkreditt Norge AS. Disse medlemmer vil understreke
at disse låntakere selv har valgt markedslån, men i tillit til et
system som siden 1978 hadde gitt en valgfrihet til den gunstigste løsningen. Disse
medlemmer understreker derfor det vil være riktig at Eksportkreditt
Norge AS refinansierer slike lån som nå har falt mellom to stoler
i systemet, særlig tatt i betraktning av at lånene ikke er annerledes
enn de «CIRR-kvalifiserende» og således garantert av andre banker og
GIEK. Disse medlemmer viser til at deler av næringskomiteen
under sitt arbeid tidligere har tatt opp denne problematikken og
håper at regjeringen følger opp dette.
Disse medlemmer viser til at
alle utlån ifølge proposisjonen skal være garantert enten av statlige
eksportgarantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner etter regler
som skal fastsettes nærmere. Disse medlemmer forutsetter
at både utenlandske og norske banker i utgangspunktet vil være aktuelle
som godkjente garantister og at i hvert fall alle norske banker
vil bli akseptert som garantister hensett til den enkelte banks
størrelse.
Disse medlemmer mener det eksisterer
et behov for fornying av den norske flåten med fiskebåter. Det bør
vurderes om fiskebåter i større grad bør kunne dra nytte av eksportfinansiering
i fremtiden.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 9.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
| | | | |
Utgifter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | 299 639 | 298 639 (-1
000) |
| 1 | Driftsutgifter | 198 344 | 197 844 (-500) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 44 845 | 44 345 (-500) |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 597 948 | 6 596 948 (-1
000) |
Inntekter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 2 130 637 | 2 130 637 (0) |
| | Sum netto rammeområde 9 | 4 467 311 | 4 466 311 (-1
000) |
(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 2 |
| | | |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
| | | |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 177 240 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 128 540 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 39 200 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 9 500 000 |
1001 | | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | 10 580 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 10 580 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 375 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 369 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 700 000 |
1050 | | Diverse fiskeriformål | 249 190 000 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner | 180 000 000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 14 150 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan
overføres | 50 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan
overføres | 900 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 40 000 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan
overføres | 40 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 852 810 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
| | | |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 474 530 000 |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | 105 000 |
| 4 | Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet | 10 000 |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 18 405 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | 900 000 |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjon | 450 000 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | 5 110 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 474 540 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 10 | 378 270 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
VI
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2013 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å reetablere en garantiavtale
med Norges Råfisklag i 2013, på følgende vilkår:
1. Samlet ramme for
garantiavtalen kan være på inntil 320 mill. kroner, hvorav Innovasjon
Norge kan forplikte for inntil 240 mill. kroner.
2. Tapsavsetning skal være en tredjedel
av Innovasjon Norges andel av garantiavtalen, og dekkes innenfor
tidligere bevilget tapsavsetning.
3. Ubenyttede tapsavsetninger innbetales
til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden 31.
desember 2013.
Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 377 270 000.
Dette er kr 1 000 000 mindre enn regjeringens forslag i Prop. 1
S (2012–2013) med Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Noreg er ein havnasjon med havområde som er sju gonger større
enn Fastlands-Noreg. Rike fiskeressursar har skapt grunnlag for
fiskeri og vidareforedling av fisk langs vår langstrakte kyst. Norsk
sjømatnæring har eit godt utgangspunkt for vidare utvikling. Forskingsprosjektet
«Et kunnskapsbasert Norge» (2012) viser at målt i verdiskaping har
sjømatnæringa vore ein av dei store vekstnæringane i norsk økonomi
dei siste åra. I dei ti åra mellom 2000 og 2009 auka verdiskapinga
for heile landet med 1,9 pst. årleg. For fiskeri og havbruk var
auken nesten tre gonger så stor - på 5,5 pst.
Berekraftig forvalting av fiskeressursane og
hav- og kystområda er ein ufråvikeleg føresetnad for norsk fiskeripolitikk
og for vidare vekst i sjømatnæringa. Fiskeressursane tilhøyrer fellesskapet og
skal forvaltast til beste for fellesskapet og for lokalsamfunna
langs kysten. Det er derfor viktig med ein heilskapleg politikk
som tar vare på desse grunnleggande omsyna, og ei forvaltning som
samla sett sikrar best mogleg verdiskaping i heile verdikjeda.
Regjeringa har som visjon at Noreg skal bli
den fremste sjømatnasjon i verda, og fleirtalet sluttar
seg til dette. Vidareforedling er ein viktig del av strategien for
å nå dette målet. For å legge til rette for vidareforedling er det
ønskjeleg med jamnare leveranse av råstoff og vektlegging av kvalitet,
samstundes som vi tar vare på ein variert flåtestruktur. Bifangstordning,
ferskfiskbonus og kvotestimulering av levandelagring er tiltak regjeringa
har innført for å medverke til dette. Økonomisk tilskot til mottaksstasjonar
og føring av fisk er også tiltak som medverkar til ein desentralisert
mottaksstruktur som er viktig for kystflåten, for ein variert flåtestruktur
og for lokale fiskerimiljø.
90 pst. av ressursane vi haustar av er frå bestandar
vi deler med andre land, og regjeringa har ei aktiv rolle internasjonalt.
Noreg har i mange år arbeidd for å redusere utkast av fisk både
nasjonalt og internasjonalt. På bakgrunn av norsk initiativ er det
blitt internasjonalt gjennomslag for havnestatskontroll og for retningsliner
for utkast og bifangst.
Fleirtalet konstaterer at utsiktene
for eksportnæringa framleis er usikre, og at ein ikkje kan sjå bort
ifrå at det kan bli behov for å sette inn tiltak for fiske etter
torsk også i vintersesongen 2013. Fleirtalet merker
seg at regjeringa foreslår å gi fullmakt til Fiskeri- og kystdepartementet
til å inngå garantiavtale med Noregs Råfisklag på nærare bestemte
vilkår, og støttar dette.
Norsk havbruk har gjennom ein periode på 40
år blitt en stornæring som produserer én million tonn sunn sjømat
i året og skaper store verdier langs kysten. Havbruksnæringa har
vokse svært raskt. På ti år er produksjonen nær dobla. I dag er eksportverdien
for oppdrettsfisk vesentleg større enn eksportverdien for viltfanga
fisk, respektive 31 mrd. kroner og 22 mrd. kroner i 2011. Samstundes
blir det importert for 7,5 mrd. kroner i fiskeprodukt, hovudsakleg
til fòr til oppdrettsfisk. Oppdrettsnæringa har ein sentral plass
i norsk sjømatnæring. Om lag 5 800 personar er direkte tilsett i
havbruksnæringa, og næringa er viktig for mange lokalsamfunn langs
kysten frå Agder til Finnmark.
Den raske veksten i havbruksnæringa har på fleire
område skapt utfordringar når det gjeld miljømessig berekraft i
forhold til berekraftstrategien. Utfordringane gjeld særleg lakselus
og rømming. En føresetnad for å utnytte potensialet for vidare vekst
i havbruksnæringa er at det kan dokumenterast at havbruksnæringa
vert driven innan miljømessige akseptable rammer. Fleirtalet viser
til at regjeringa foreslår å tildele inntil 45 grøne laksekonsesjonar
som skal medverke til utvikling av ei meir miljøvenleg havbruksnæring.
Det er viktig å legge klare føringar som sikrar at dette blir eit
miljømessig løft for næringa, slik at vi oppfyller berekraftskriteria.
Forsking er eit viktig verkemiddel for å nå
målet om å bli den leiande sjømatnasjon i verda. Regjeringa har
som mål at Noreg skal ha ein internasjonalt leiande posisjon innan
marin forsking og innovasjon, og fleirtalet støttar
dette. Det er viktig å ha god kunnskap om økosystema i havet for
å forvalte dei viltlevande ressursane. Det er også viktig å ha slik
kunnskap for å skape ei ressursmessig og miljømessig berekraftig
oppdrettsnæring.
I oppdrettsnæringa og i samband med levande lagring
av villfisk er det behov for å auke kunnskapen om fiskehelse. For
å auke lønsemda i fiskeria og fiskeindustrien er det også behov
for forsking på fangst- og produksjonsteknologi, og på marknadsføring.
Næringslivet finansierer ein firedel av den marine forskinga, noko
som er lågare enn i andre sektorar.
Det er venta høgare aktivitet i dei nordlege havområda
i åra som kjem. Dette kan skape utfordringar for fiskeria, for sjøtryggleiken,
og for beredskapen mot forureining frå transport og oljeaktivitet.
Som del av regjeringa sitt nordområdearbeid har Kystverket fått
i oppdrag å etablere Barents-Watch, eit heilskapleg informasjonssystem
for dei norske hav- og kystområda. Regjeringa foreslår å auke løyvingane
til BarentsWatch med 16 mill. kroner, og fleirtalet støttar
dette.
Fleirtalet merker seg at regjeringen
i statsbudsjettet for 2013 avvikler kystavgiften, noe som er svært
positivt for næringen. Tiltaket gir en avgiftsreduksjon på hele
32,9 mill. kroner.
Fleirtalet ser det som viktig
å satse på maritim infrastruktur, og reduksjon av denne avgiften
vil bidra til å styrke sjøtransportens konkurranseevne, noe som
er svært positivt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at norsk fiskeri og havbruksnæring er den næringen som
skaper de høyeste eksportinntektene til Norge etter olje og gassvirksomheten.
Dette er også en fornybar ressurs som også i fremtiden vil generere
store inntekter til landet dersom en klarer å utnytte de mulighetene
disse næringene har på en optimal og bærekraftig måte. Etterspørselen
etter fisk kommer bare til å øke i omfang etter hvert som at også
verdens befolkning øker, og ikke minst sette i det lys at også stadig
flere får råd til å kjøpe de produktene vi ønsker å selge. Selv
om verden i dag er inne i en finanskrise som til de grader også
påvirker norsk fiskeeksport, så vil dette på sikt endre seg og norsk
fiskeeksport vil kunne oppleve en betydelig økning samt at prisene
vil kunne bedre seg. Dagens situasjon, særlig innen hvitfiskområdet,
er preget av fulle fryselager og manglende betalingsvilje i flere
av våre tradisjonelle markeder. Dette skjer i en tid der Norge og
Russland har fastsatt et rekordstort uttak av biomasse av torsk
i Barentshavet. Det er imidlertid viktig at man hele tiden har kontroll med
det fisket som foregår i norsk økonomisk sone til enhver tid. I
Norge er det Fiskeridirektoratet som er ansvarlig for å håndheve
kontrollen med fiskerinæringen i samarbeid med Kystvakta og salgslagene.
Kystvakta har en helt sentral rolle i denne forvaltningen da det
er de som foretar selve inspeksjonene til sjøs og dermed er de som
kan avdekke fiskedumping, bruk av feil redskap etc. Det er derfor
meget bekymringsfullt at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene
til Kystvakten som igjen vil kunne medføre færre seilingsdøgn og
derigjennom dårligere kontroll.
Disse medlemmer er bekymret over
hvilke konsekvenser regjeringens innskjerping av importvernet innenfor
enkelte landbruksprodukter vil kunne få for andre norske næringer
som er eksportrettede, slik som fiskerinæringen er. Det er svært
mange aktører innenfor denne næringen som nå frykter at særlig EU
vil kunne svare Norge med samme mynt når en del avtaler innenfor
fiskeeksporten skal reforhandles. Disse medlemmer stiller
ikke spørsmål ved om det er lovlig eller ikke å gjøre den omleggingen
fra kronetoll til prosenttoll, da dette er hjemlet innen WTO handlingsrommet,
det som er spørsmålet er hvorvidt det er lurt å gjøre det. Disse
medlemmer mener denne omleggingen var en meget uklok beslutning
og har derfor i sitt alternative budsjett reversert regjeringens
forslag til økt importvern av hensyn til de bedrifter som er helt
avhengig av å kunne eksportere sine varer i et marked med minst
mulig proteksjonisme. Dette er svært viktig særlig for et lite land
som Norge som er så eksportavhengig som vi er.
Disse medlemmer er
skuffet over den manglende satsingen knyttet til de maritime næringer og
hvilke muligheter som her ligger. Det er nå viktig at man intensiverer
forskningen knyttet til hva som er lakselusens virkelige påvirkning
på villaksbestanden, gjøre større tokt med mageprøvetaking for å
se på hva de enkelte bestander spiser nå når vi har fått til dels
store endringer i bestandssammensetningene de senere år der vi når
har svært store bestander av torsk og makrell, vi må også få enda
mere data knyttet til de enkelte bestanders vandringsmønster ettersom havtemperaturene
har økt.
Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at dersom vi fortsatt skal kunne være en betydelig aktør
innenfor oppdrett av både laks, ørret og andre fiskeslag, så må
en også klare å løse noen av de utfordringer som denne næringen
står overfor. Norsk oppdrettsnæring er en suksesshistorie som viser
at Norge har betydelige fortrinn hva gjelder naturgitte forutsetninger
og ikke minst muligheter. Vi har en langstrakt kyst som kan tilby
svært gode lokaliteter knyttet til forskjellige typer oppdrettsanlegg,
og som har god vanngjennomstrømning som er en forutsetning for at
en ikke skal få for store miljøutfordringer under anleggene. Det
er imidlertid viktig å påpeke at innsatsen for å redusere rømming
fra anlegg og problemstillingen knyttet til for høye lusetall i anleggene
er nødt til å finne sin løsning dersom det ikke skal gå utover Norges
omdømme som oppdrettsnasjon som leverer fisk av svært høy kvalitet. Disse
medlemmer mener at det per i dag ikke er noen løsning å
gå over til lukkede anlegg all den tid at dette fortsatt ikke er
mulig å få til da energibehovet som skal til dersom de skal bli
landbaserte er bortimot uoverkommelige og når det gjelder flytende
lukkede anlegg så er dette et godt stykke unna å kunne realiseres
ut ifra dagens teknologi dersom en ser hen til kostnader og mengder
fisk som skal kunne få plass i disse anleggene. Det er nå viktig
å få på plass regelverket som regulerer størrelsen på settefisken
som skal settes ut i anleggene. Fremskrittspartiet støtter forslaget
om å øke størrelsen på settefisken opp til inntil 1 000 gram før
den settes ut i sjø dersom en har mulighet til dette. Det at man
åpner for dette vil kunne gjøre at enkelte anlegg vil kunne redusere
den tiden som fisken står i sjø. Dette vil kunne gjøre det lettere i
enkelte områder å redusere omfanget av lakselus i den perioden særlig
smolten fra elvene skal vandre ut i havet. Dette vil imidlertid
kreve at en har tilgang til et relativt stort område på land. Videre
mener disse medlemmer at det er viktig at man intensiverer
arbeidet med å finne frem til en vaksine som gjør at lakselusen
ikke fester seg til oppdrettsfisken. Disse medlemmer mener også
det er viktig at det forskes på hvordan en skal kunne forhindre
at rømt oppdrettslaks formerer seg med vill laks. Et tiltak vil
her kunne være å forske frem en effektiv metode som steriliserer
oppdrettslaksen, men da samtidig heller ikke medfører deformert
fisk slik det kan se ut som om dagens teknologi kan føre til. Et
annet tiltak kan også være å bare tillate oppdrett av ørret, som
ikke kan formere seg med vill laks i særlig sårbare områder. Dette
var et tiltak som var drøftet allerede i NOU 1999:9 Til laks åt
alle kan ingen gjera, også kalt Rieber Mohn-utvalget. Disse
medlemmer vil også åpne for at det skal gis flere oppdrettskonsesjoner
i områder som har kontroll på lusesituasjonen og at det også skal
åpnes for en økning på 5 prosent i MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse)
i oppdrettsanlegg også utenfor Troms og Finnmark når en kan fremvise
at antallet voksne lus per fisk er minst i tråd med forskriftene.
I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 åpner disse
medlemmer for at det kan tildeles 10 nye laksekonsesjoner.
Dette kommer i tillegg til de såkalte grønne konsesjoner som regjeringen
åpner for i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Disse nye
45 såkalte grønne konsesjoner har i tillegg en del krav på seg knyttet
til lokalisering og omgjøring av tidligere gitte konsesjoner som
ikke skulle være nødvendig. Disse medlemmer mener
også bruken av begrepet grønne konsesjoner om disse 45 nye er merkelig all
den tid at all oppdrett burde kunne bli omtalt som grønn næring.
Regjeringen legger videre opp til i denne tilleggsproposisjonen
at man skal kunne kreve inn kompensasjon på 10 mill. kroner per
konsesjon. Dette innebærer en inntektsøkning under Fiskeridirektoratet
på 450 mill. kroner. Det legges videre opp til at en under kap. 1050
Diverse fiskeriformål, oppretter en ny post der en velger å overføre
4 mill. kroner per konsesjon til fylkeskommunene der disse konsesjonene
blir etablert uten at det redegjøres for hva disse midlene er tenkt
brukt til. Disse medlemmer mener at det ikke er fylkeskommunene som
bør få disse midlene men at de i stedet skal fordeles mellom de
kommuner som blir vertskap for konsesjonene. Det er i de hjemmehørende kommuner
at det oppstår utfordringer og problemer som må finne sin løsning
og ikke på fylkeskommunalt nivå.
Disse medlemmer mener
det er viktig at en har en variert flåtestruktur innenfor fiskerinæringen
når det gjelder villfanget fisk slik at en er i stand til å utnytte
fiskebestandene på en mest mulig optimal måte. Dette gjør en best
ved å gi næringen så gode rammevilkår som mulig. Dette vil igjen
skape gode og trygge arbeidsplasser både til sjøs og på land i industrien. Disse medlemmer vil
vise til at det fins svært mange fiskeriavhengige kommuner i landet
og disse plassert langs hele norskekysten. Fiskerinæringen er også
en næring som ofte ikke bare utnytter ressursene i sitt eget nærområde,
men drar dit det beste og mest lønnsomme fisket til enhver tid er. Dette
gjør at man også selvfølgelig konkurrerer seg imellom om ressursene. Disse
medlemmer mener at det er viktig å legge forholdene til rette
slik at en har stor lønnsomhet i næringen slik at man evner å tenke
langsiktig og ikke minst være i stand til å stå på egne bein. Det
er derfor av mindre betydning hva som er eiernes bostedsadresse. Disse
medlemmer mener videre at det er på tide å se fiskerinæringen
som en samlet næring der alle aktørene har gode rammevilkår uavhengig
av hvilket fylke man har sin bopel i. Disse medlemmer mener
at regjeringens forslag om en innskjerping i regelverket knyttet
til leveringsplikt, kjøpsplikt og bearbeidingsplikt mer minner om
et valgkamputspill enn en forståelse av viktigheten for å ha en
økonomisk lønnsom fiskerinæring. Det er viktig at de som har fått
tildelt konsesjoner etter unntaksbestemmelsen i deltakerloven, som
åpner for at fiskeindustrien i noen tilfeller kan få konsesjon til
å eie fiskefartøy, overholder disse. Disse medlemmer mener
imidlertid at det ville være mer hensiktsmessig om man i stedet
for å knytte disse forpliktelsene til spesielle anlegg og kommuner
opprette litt større regioner. En samling av flere kommuner eller
f.eks. et helt fylke som Finnmark, Troms og Nordland ville kunne
være slike regioner. På denne måten vil en kunne sikre stabil råstoff
tilgang samtidig som man vil kunne investere og planlegge for en
lønnsom fiskeindustri i et langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer ser
med stor uro på det faktum at man ennå ikke har klart å komme til enighet
om makrellkvotene i forhandlingene mellom Norge, EU, Island og Færøyene.
Det at man ikke har klart å komme til enighet gjør at det foregår
et for stort uttak av biomasse av makrellbestanden. Dette vil kunne
føre til et så stort overfiske at man i fremtiden vil kunne ta ut
betydelig lavere kvoter enn det som er tilfelle i dag. Norge har
i dag innført et landingsforbud av makrell fra Island og Færøyenes
sone. Dette forbudet blir imidlertid ikke så effektivt som ønsket før
man klarer å få med EU på dette. Det eneste en oppnår med et slikt
ensidig landingsforbud er at både Færøyene og Island nå bygger opp
sin egen industri innen pelagiske bestander. Disse medlemmer vil
påpeke viktigheten av at Norge ikke viker i denne striden om makrellbestanden
selv om både Island og Færøyene nå bare setter sine egne kvoter
uten å sette dette inn i det totale bildet over hva bestandene vil
kunne tåle.
Disse medlemmer er
bekymret for den synkende oppslutningen knyttet til selfangsten.
Det er svært viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor
selfangstnæringen som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge
for at det er god nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene,
samt at det finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen
er hardt rammet ved at EU fattet i sin tid et omsetningsforbud av
selkjøtt og selprodukter. Norge har klaget denne saken inn for WTO,
men saken er ennå ikke endelig avgjort. Mens det i 2011 ble fangstet
10 334 sel i Vesterisen, så var det tilsvarende tallet for 2012 kun
5 592 sel. Det er viktig at regjeringen fortsatt jobber internasjonalt
for å oppheve dette EU- forbudet all den tid sel ikke er en truet
dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon av
selbestanden da selen spiser enorme mengder med fisk. Skal vi lykkes
med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at
det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet, men
det er dessverre det motsatte som skjer.
Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen har varslet at det vil blir fremlagt en
egen sjømatmelding for Stortinget som vil omhandle mange og viktige
områder innenfor produksjon og forvaltning av sjømatfeltet. Det
er viktig at den meldingen som nå skal fremlegges på dette feltet
tar for seg både de utfordringer og ikke minst de muligheter som
dette feltet har. Det er svært viktig at landets største eksportartikkel,
etter olje og gass, får en sentral plass i det arbeidet som må skje
fremover for å kunne skape fremtidens satsingsområder innen norsk
eksport. Hver eneste dag eksporterer man fra Norge ca. 35 millioner
måltider mat.. Dette står i grell kontrast til regjeringens målsetting
slik den fremkommer i landbruksmeldingen om at landet må bli mer
selvforsynt med mat. Disse medlemmer mener at det
er viktig både å ha fokus på landbrukspolitikken og fiskeri- og
havbrukspolitikken da begge disse områdene handler om å fremskaffe
mat til befolkningen, dog med vidt forskjellig utgangspunkt. Fiskerinæringen
er en meget lønnsom og eksportrettet næring som drives uten subsidier.
Slik har det ikke alltid vært, og fiskerinæringen måtte for en del
år siden gjennom svært tunge omstillinger for å kunne fremstå slik
den gjør i dag. Det har vært struktureringer, omlegginger, effektiviseringer
og ikke minst en betydelig innovasjon. Disse medlemmer mener
at landbrukssektoren har mye å lære av den omstilling som har funnet
sted innen fiskerinæringen.
Disse medlemmer vil
ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling
av totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fiskerinæringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping
i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring,
noe som betyr at den er sårbar for finanskrise og uro i de internasjonale
finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at også
fiskerinæringen er avhengig av stabil kronekurs og et stramt budsjett.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringens
rammevilkår skapes på flere felt enn i finanspolitikken, og disse
medlemmer vil vise til at Høyre tidligere har fremmet en rekke
forslag i Stortinget for å bedre næringens rammevilkår. Dette er
for eksempel forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten,
jf. Dokument 8:120 (2007–2008) og en gjennomgang av rettssikkerheten
til fiskerne, jf. Dokument 8:120 S (2010–2011). Det samme gjelder forslag
om endring av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet
og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk hele året og om
samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:132 S (2009–2010). Disse
medlemmer har også fremmet forslag om samfiske for kystflåten,
jf. Dokument 8:58 S (2009–2010). Disse medlemmer viser
også til representantforslag om like struktureringsmuligheter for
kystfiskefartøy over 15 meter, jf. Dokument 8:33 S (2011–2012). Disse medlemmer viser
også til Høyres forslag Dokument 8:38 S (2011–2012) om økt tilgang
til fersk fisk for norsk landindustri og forbrukere.
Disse medlemmer mener
havbruksnæringen er svært viktig for Norge, både i form av aktivitet langs
kysten og i form av store bidrag til vår velferdsøkonomi. Disse
medlemmer har derfor ved flere anledninger funnet grunn
til å kritisere regjeringen Stoltenbergs håndtering av næringen i
form av rot ved tildeling av konsesjoner, regelverksendringer som
utfordrer rettssikkerheten og svært blandede signaler fra ulike
ministre om næringens utviklingsmuligheter. Dette har til en viss
grad bedret seg nå som regjeringen har lyst ut såkalte «grønne konsesjoner»,
men fortsatt er mye uavklart om disse. Disse medlemmer mener
det er rom for videre vekst i havbruksnæringen, men vil understreke
at det er viktig at veksten skjer på en bærekraftig og miljøvennlig
måte.
Disse medlemmer registrerer
at Norge ikke har klart å få gjennomslag internasjonalt for det norske
synet på viktigheten av også å kunne beskatte den stadig voksende
bestanden av sjøpattedyr på en bærekraftig måte. En bærekraftig forvaltning
er viktig, blant annet fordi disse dyrene spiser store mengder fisk. Disse
medlemmer registrerer også at Norge etter lang tids nøling
fra regjeringen Stoltenberg har valgt å benytte muligheten til et
såkalt WTO-panel i tvistesaken med EU om eksport av selprodukter.
Dette mener disse medlemmer er positivt, og det forutsettes
at regjeringen har en mer proaktiv holdning i denne saken enn det
man så langt har kunnet observere. Disse medlemmer vil
særlig vise til den sviktende involvering fra regjeringens side
forut for EUs vedtak. I forhold til norsk hvalfangst er det synergier
å oppnå på et enklere regelverk, særlig i forhold til fangstsoner
og -perioder.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av internasjonal markedsadgang for den eksportrettede
norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener Norge
må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner,
da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet
både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse medlemmer er
bekymret over de signaler som kommer fra ledende personer i den
rød-grønne regjeringen, knyttet til bruk av veto i flere EØS-saker. Disse
medlemmer mener selvfølgelig ikke at den såkalte vetoretten
ikke skal benyttes, men mener det er uheldig at det trues med vetorett
i så mange saker. Disse medlemmer er bekymret for
at dette på sikt kan undergrave EØS-avtalen og forholdet til EU. Disse
medlemmer vil også vise til økningen av tollen på mat som
regjeringen har gjennomført i dette statsbudsjettet. Det kan vanskeliggjøre
Norges forhandlingsposisjon overfor våre naboer og land lengre unna.
Sjømatnæringen er avhengig av god markedsadgang, og regjeringens
politikk gjør at vi risikerer å møte økte tollmurer.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner
til markedsføring av fisk som mat i Norge. Disse medlemmer viser
til at det viktig å stimulere til fiskekonsum i hjemmemarkedet.
De nasjonale kostholdsrådene underbygger også viktigheten av å spise
sunn sjømat for å oppnå en bedre folkehelse.
Disse medlemmer viser
til konfliktene som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og andre interesser. Disse
medlemmer er også kjent med den faglige uenighet som eksisterer
knyttet til hvorvidt oppdrettsnæringen utgjør en trussel mot villaksen,
blant annet som en følge av rømming og lakselus. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen
har en viktig rolle å spille langs kysten vår, både i form av jobber
og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser
ivaretas. Disse medlemmer viser til at Høyre bevilget
10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaksen i sitt
alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.
Dette medlem ønsker
en sterk oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for
at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er
en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport
av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk
bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette
medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen
kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft.
Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for
at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og
næringen selv.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette
medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse
problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi
ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
Dette medlem mener strategien
mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning
fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister
for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende
å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet
til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til
nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn
til naturen.
Dette medlem mener en rekke konkrete
tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette
medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder
genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp.
Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling,
og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede
systemer i sjø, eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at lukkede
anlegg allerede er i drift i Kina og Canada. Lukkede systemer kan
bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette
medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta
både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring,
og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes
dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at havbruksnæringen er
en stor eksportnæring, og at eksporten utgjorde 29,3 mrd. kroner
i 2011. Dette medlem mener derfor at oppdrettsnæringen
har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig
næring som er bygget på fornybare ressurser og som kan bidra til
verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener
forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme
og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og
for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.
Dette medlem mener det ikke bør
innvilges nye oppdrettskonsesjoner før lakselusproblemene og rømningene
er under kontroll. Dette medlem peker på at det er
et faktum at større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter utgjør
større risiko for rømming og spredning av lakselus, og gjør at det
må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi samt mer robuste operasjoner
for å mestre lusesituasjonen og forhindre rømming i fremtidens lakseoppdrett.
Dette medlem mener at Norge har
alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende
på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for
langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen.
Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere
SFT, nå KLIF, gjør overfor landbasert industri. Dette medlem viser
til at situasjonen på Herøya i dag, i motsetning til i 1980, er
det beste eksempelet på effekten av tydelige krav.
Dette medlem ser positivt på
den villaksinnsatsen det legges opp til i 2013. Det er viktig at
man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen.
Videre vil dette medlem anmode
regjeringen om å vurdere innføring av en forskriftsfestet ordning
med dobbeltmerking av oppdrettslaks med bruk av fettfinneklipping
kombinert med en form for elektronisk individmerking. Fettfinneklipping
av oppdrettsfisk vil gjøre det enkelt å identifisere rømt oppdrettsfisk
mens med en elektronisk individmerking vil rømt fisk kunne spores
tilbake til anlegget hvor fisken har rømt fra.
Dette medlem har merket seg utviklingen
når det gjelder lukkede flytende oppdrettsanlegg, og viser i den
sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) forslag fra Line Henriette
Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke om forpliktende
miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239 S (2010–2011).
I forslaget bad Kristelig Folkeparti regjeringen fremme forslag om
forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig forbedring av miljøtilstanden
i oppdrettsnæringen innen 2013, samt at det skulle legges frem en
plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende
sikkerhetsnivå innen 2020.
Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus
for de ville laksefiskene medfører behov for omfattende tiltak. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre en miljøavgift for
oppdrettsnæringen der avgiftsmidlene øremerkes nødvendige tiltak
for å sikre en bærekraftig forvaltning av de ville laksefiskene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti, i alternativt budsjett, foreslår å bevilge 50 mill. kroner
utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling
for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S (2012–2013), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 2 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 128 540 | 128 540 (0) | 110 000 (-18 540) | 113 540 (-15 000) | 128 540 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 200 | 38 200 (-1 000) | 39 200 (0) | 39 200 (0) | 39 200 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 9 500 | 9 500 (0) | 0 (-9 500) | 9 500 (0) | 9 500 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 369 000 | 369 000 (0) | 330 000 (-39 000) | 369 000 (0) | 369 000 (0) |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner | 180 000 | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 0 (-180 000) | 180 000 (0) |
| 61 | Tilskudd til kommuner | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 180 000 (+180 000) | 0 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i
fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 25 000 (-25 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| 76 | Tilskudd til Norges sjømatråd, markedsføring av sjømat
i Norge | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | | | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 40 000 | 40 000 (0) | 50 000 (+10 000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 852 810 | 851 810 (-1
000) | 770 770 (-82
040) | 847 810 (-5
000) | 852 810 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
4030 | | Fiskeridirektoratet | | | | | |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjon | 450 000 | 450 000 (0) | 0 (-450 000) | 450 000 (0) | 450 000 (0) |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 0 | 0 (0) | 510 000 (+510 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 10 | 474 540 | 474 540 (0) | 534 540 (+60
000) | 474 540 (0) | 474 540 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 378 270 | 377 270 (-1
000) | 236 230 (-142
040) | 373 270 (-5
000) | 378 270 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013)
med Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) hvor ikke annet fremgår av merknadene under
det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 177 240 000 på kap. 1000
og kr 10 000 på kap. 4000.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent
med at Veterinærinstituttet med basis i tilskudd fra Fiskeri- og
kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, bruker om lag 850 000
kroner årlig for å ivareta driften av sekretariatet for medlemsorganisasjonen
NORECOPA. Organisasjonen arbeider for å raffinere og redusere bruken
av dyr og fisk i forsøk. Flertallet ber om at sekretariatsfunksjonen
styrkes med til sammen 500 000 kroner, fordelt med 200 000 kroner
innenfor Fiskeri- og kystdepartementets og 300 000 kroner innenfor
Landbruks- og matdepartementets bevilgning til tilskudd til Veterinærinstituttet.
Det foreslås bevilget kr 128 540 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det fra regjeringens side legges opp til økning i
departementets budsjett under postene 1–20 Driftsutgifter fra kr 111 544 000
i saldert budsjett 2012 til kr 128 540 000 i 2013. Dette tilsvarer
en vekst i budsjettet på 15,2 pst. i endring 12/13.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at det også i departementene gjøres et arbeid med å se på hvordan
en kan klare å utnytte de midlene en har til rådighet på en mer
effektiv og hensiktsmessig måte. En har over flere år merket seg
at det kan virke som om departementene er forskånet for innsparinger
og effektiviseringer, mens de ytre etater opplever å få sine rammer
kuttet. Disse medlemmer mener at det må være fullt mulig
å effektivisere deler av driften i departementet uten at dette i
nevneverdig grad vil måtte gå utover det tilbudet som i dag gis
til næringen. Det er fullt mulig å spille mer på den kompetanse og
arbeidskraft som finnes både i diverse direktorater og i ytre etater
for å kunne avlaste departementet på en del områder. Det forventes
også effektiviseringsgevinster innen rasjonalisering blant annet
knyttet til tiltak innen ENØK og gjennom mer gunstige rammeavtaler
ved offentlige anskaffelser.
Disse medlemmer viser til at
forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre
arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings-, rasjonaliserings-
og effektiviseringstiltak forventer disse medlemmer en
effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse
medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres
innenfor rammen. Regjeringen oppgir at blant annet arbeidet med
NTP (Nasjonal transportplan) og regjeringens arbeid med en nærskipsfartsstrategi er
hovedårsaken til den store økningen på denne posten. Disse
medlemmer mener at det er fullt ut mulig å gjøre dette arbeidet
innenfor de relativt store rammer departementet rår over i utgangspunktet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 18 540 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2013.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering
og forenkling.»
Det foreslås bevilget kr 39 200 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet som
gjøres sammen med Russland for å redusere overfiske og annet ulovlig
fiske i Barentshavet samt andre samarbeidstiltak fra norsk side
knyttet til fiskeriforvaltningen. Dette er et meget viktig arbeid
som også viser seg å ha positive resultater. En har de siste 2 år
ikke registrert ulovlig fiske i Barentshavet med norske og russiske
fartøy. Dette viser at man har lyktes med å få til noe positivt
innen den felles fiskeriforvaltningen i dette området, sammen med
det faktum at Kystvakten har gjort en meget god jobb over en rekke
år med å kontrollere og patruljere dette farvannet. Det er imidlertid
viktig at vi ikke sier oss fornøyde med det vi har opplevd og slår
oss til ro med dette. Skal en komme det ulovlige fisket til livs,
enten det er overfiske, utkast eller feil maskevidde, er dette et
konstant arbeid som krever gode samarbeidsløsninger med andre land. Disse
medlemmer har også merket seg at regjeringen foreslår å
øke bevilgningen på denne posten fra kr 9 721 000 til kr 39 200 000.
Dette er en meget stor økning og midlene er bl.a. tenkt brukt til
25 mill. kroner knyttet til forskning og utredning knyttet til NTP
og oppfølging av regjeringens nærskipsfartsstrategi.
Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på post 71.
Komiteen mener at
det er viktig å ta vare på den fantastiske kystkulturen som finnes
langs norskekysten slik at en kan bringe dette videre til senere
generasjoner. Det er viktig at vi kan formidle videre den variasjon
og det mangfold som har vært med å bringe Norge dit vi er i dag
gjennom blant annet å høste fra havet på en god og bærekraftig måte.
Vi har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig
ut fra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet.
Det er imidlertid, slik komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, viktig at man
sørger for at ansvaret for denne kulturen blir ivaretatt på samme
måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd om og med de samme
muligheter for finansiering som der finnes.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri-
og kystdepartementets område, skal finansieres via Kulturdepartementets
budsjetter og tilskuddsordninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å redusere posten med kr 9 500 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 10 580 000 på kap.
1001 post 70.
Komiteen viser til
at mange av verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Komiteen viser
til at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre en bærekraftig
forvaltning av verdenshavenes fiskebestander. Komiteen er
derfor svært opptatt av at Norge, med vår gode og bærekraftige fiskeriforvaltning,
skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom vår deltakelse
i internasjonale organisasjoner. Komiteen har merket
seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt
betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling
og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Norge er
medlem av en rekke forskjellige internasjonale organisasjoner. Dette medfører
at man betaler et betydelig beløp inn til de forskjellige internasjonale
organisasjonene i kontingent. Det er åpenbart at man har stor nytte av
å være med innen de mange organisasjoner som er med på å utforme
den fremtidige fiskeri- og havbrukspolitikken internasjonalt, eller
er med på å danne grunnlaget for fastsettelse av fremtidige kvoter.
Disse medlemmer viser til at
det imidlertid er blitt slik at vi også er medlem av, og derigjennom
finansierer, organisasjoner som direkte motarbeider norske interesser.
Dette dreier seg i første rekke om hvorvidt Norge er tjent med å være
medlem av organisasjonen IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen),
som er på kollisjonskurs med det standpunkt og den forvaltning Norge
ønsker når det gjelder hvalfangst. Denne organisasjonen preges nå
av å være på linje med de som ønsker et totalforbud mot hvalfangst
og ikke en fornuftig fangsting og forvaltning av en stor bestand
som Norge ønsker. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
be om at regjeringen foretar en vurdering av om Norge fortsatt er
tjent med å være medlem av denne organisasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten
av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC)
sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser
i hvalfangstsaken.»
Det foreslås bevilget kr 375 800 000 på kap. 1030.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende forvaltningsorganet
for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål
er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig
og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.
Flertallet viser til at kontrollarbeid
er en vesentlig del av direktoratets daglige virke, både når det
gjelder operativ kontroll og kontinuerlig utvikling av kontrollverktøy
og juridisk rammeverktøy. Flertallet viser til at
Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen,
blant annet ved at de nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens
oppgaver. Forslaget til bevilgningsreduksjon for 2013 skyldes innsparing
og reversering av engangsbevilgning i forbinelse med klassifisering
av KV Senja. Flertallet er tilfreds med at budsjettet
til Kystvakten er videreført på samme høye nivå og at det ikke legges
opp til noen reduksjon i Kystvaktens aktivitet når det gjelder seilingsnivå
og evne til oppdragsløsning.
Flertallet viser til
at Fiskeri- og havbruksforvaltningen skal bidra til at havbruksnæringen
utvikles og drives slik at miljøpåvirkningen er innenfor akseptable
rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig
ferdsel og annen viktig utnyttelse av kystområdene minimeres. Flertallet er
tilfreds med at arbeidet med å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig
havbruksnæring er den høyest prioriterte oppgaven i 2013. Flertallet viser
til at det foreslås å øke bevilgningene til Fiskeridirektoratet
med 10 mill. kroner for å styrke havbrukstilsynet, og støtter dette.
Flertallet viser til
at Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å utvikle og
tilrettelegge stedfestede data i kartverktøy til bruk i egen saksbehandling,
og gjøre kartfestede data tilgjengelige for offentlige og private
brukere. Fiskeridirektoratet skal prioritere arbeidet med digitalisering
av kystnære fiskeridata og mer detaljert og nøyaktig stedfesting
av havbruksanlegg. Dette blir sett i sammenheng med arbeidet med
utvikling av BarentsWatch, som er et helhetlig informasjonssystem
for hav- og kystområdene. Fiskeridirektoratet skal også lede programgruppen
for MAREANO. Flertallet viser til at det i samarbeid
med andre beredskapsmyndigheter ivaretar samfunnets og fiskeri-
og havbruksnæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder.
Flertallet viser til at det er
en prioritert oppgave for Fiskeridirektoratet i 2013 å delta i arbeidet
med forvaltningsplanene for de norske havområdene, som også vil
kreve ressurser i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår å øke budsjettet til Fiskeridirektoratet fra 347 080 000 kroner
i saldert budsjett til 369 000 000 kroner i budsjettet for 2013
på post 1 Driftsutgifter. Når det gjelder øvrige poster på Fiskeridirektoratets område
er det kun mindre endringer. Post 1 Driftsutgifter går i all hovedsak
til å dekke lønns- og driftsutgifter til direktoratet. En har også
valgt å styrke havbrukstilsynet med en bevilgning på 10 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at Fiskeridirektoratet er en meget viktig
aktør innenfor området havressursforvaltning, og har på dette feltet
en rekke forskjellige oppgaver. Det fremkommer av proposisjonen
at Fiskeridirektoratet i den forbindelse har en rekke delmål i tillegg
til hovedmålet om å fremme en lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet
gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser
og marint miljø. Dette innebærer selvsagt at en trenger kompetanse
på mange forskjellige felt enten man har dette innenfor egne rekker
eller ved at man innhenter kunnskap fra andre kilder. Disse delmålene
er blant annet:
en kunnskapsbasert
havressursforvaltning
regelverk og reguleringsmodeller som sikrer
en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene
ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale
og internasjonale reguleringsbestemmelser
et internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning
og ressurskontroll som ivaretar Norges interesser som havnasjon
Disse medlemmer har merket seg
at direktoratet har valgt å videreføre sin organisasjonsstruktur
og opprettholder sitt hovedkontor i Bergen og vil fortsatt ha regionkontor
i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund.
Disse medlemmer vil vise til
at i forbindelse med Fiskeridirektoratets arbeid med å regulere og
kontrollere fiske og fangst på en måte som sikrer bærekraftig høsting
og tilstrekkelig beskyttelse av yngel og småfisk, sårbare bestander
og marine habitat, er det viktig at man finner fram til gode reguleringsmodeller
som også ivaretar interessene til aktørene innenfor fiskerinæringen.
Det er svært viktig at reguleringer som foretas også sikrer et mest
mulig optimalt uttak av den biomasse som de enkelte bestander kan
tåle. I den forbindelse vil disse medlemmer uttrykke
bekymring over den situasjon som er oppstått knyttet til en manglende avtale
mellom Norge, EU; Island og Færøyene om hvor mye en skal kunne beskatte
makrellbestanden. Dette er nå en konflikt som har gått over flere
år og som gjør at det er fare for en betydelig overbeskatning av
denne bestanden. Dette vil igjen kunne medføre at en i årene som
kommer vil kunne ta ut betydelig mindre biomasse enn det som gjøres
i dag. Norge og EU har inngått en bilateral avtale seg imellom,
men Island og Færøyene har valgt å sette egne svært høye kvoter
som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de anbefalte totalkvoter
for bestanden.
Fiskeridirektoratet har hovedansvaret for ressurskontrollen
i Norge sammen med Kystvakten og salgslaga. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at man opprettholder den intensiteten man har
hatt knyttet til kontroll med fiskeriressursene og gjerne styrke
denne over tid all den tid det dreier seg om svært store verdier for
landet. Det er på denne bakgrunn med undring en kan konstatere at
regjeringen foreslår et betydelig kutt innenfor Kystvaktens budsjett. Dette
vil nettopp kunne medføre en svekket kontroll med det som skjer
ute på fiskefeltet all den tid det er Kystvakten som har ansvaret
for ressurskontrollen på havet. Disse medlemmer vil også
påpeke viktigheten av et tett samarbeid med Havforskningsinstituttet
slik at en med så stor grad av sikkerhet som mulig kan beregne hvor stort
uttak av biomasse de enkelte bestander kan tåle. Det er i den forbindelse
også viktig at man intensiverer forskningen innenfor de enkelte fiskebestander
slik at en kan ha et best mulig materiale for å kunne planlegge
kvotene innen de forskjellige bestander på en mest mulig korrekt måte.
Et slikt viktig prosjekt kan være å få innhentet mageprøver innenfor
fiskeriene for å kunne se hvilke bestander som spiser hva. Dette er
viktig for å kunne foreta reguleringer innenfor de enkelte fiskeslag.
Disse medlemmer har videre merket
seg de oppgaver som Fiskeridirektorat har fått i forbindelse med
at det fra 1. januar 2010 ble innført krav om fangstsertifikat for
villfanget fisk ved eksport til EU. I tillegg er det oppgaver knyttet
til både innføringen av elektronisk fangstdagbok og det faktum at
samarbeidet med Kystvakten er forsterket gjennom videreutvikling
av inspeksjonsdatabasen og innføring av elektronisk operativ risikovurdering. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at man også fra direktoratets
side viser stor grad av smidighet når en skal gjennomføre sine kontroller
innenfor fiskeriene. Dette være seg krav til lokaliteter på land og
ikke minst dersom man skal være med under inspeksjoner på båter
som ofte er bygget med tanke på et gitt antall fiskere og ikke nødvendigvis
har tatt høyde for lugarkapasitet til andre enn de som til enhver
tid er ventet å skulle være om bord i fartøyet. Det er viktig at
konfliktnivået mellom næringsutøvere og kontrollerende og regulerende
myndigheter holdes på et så lavt nivå som mulig.
Disse medlemmer har også merket
seg de mange oppgaver Fiskeridirektoratet har, knyttet til havbruksforvaltningen
og de utfordringene en her står overfor. Havbruksnæringen har vært
en næring med relativt høy lønnsomhet og derigjennom stor verdiskaping
for nasjonen. Direktoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:
en kunnskapsbasert
havbruksforvaltning
et regelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig
havbruksnæring
oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer
at regelverk følges
Disse medlemmer mener det arbeidet
som gjøres innenfor havbruksforvaltningen er svært viktig. Arbeidet
med å få til et så lavt konfliktnivå som mulig mellom næringsaktørene
og de som arbeider for villaksens fremtidige eksistens må få høy
prioritet. Det er svært viktig, slik det påpekes i proposisjonen,
at vi har en kunnskapsbasert havbruksforvaltning. Det er dessverre
ofte man kan lese i mediene om saker som skaper et betydelig konfliktnivå,
der offentlige direktorat og institusjoner har betydelig forskjellig
oppfatning om hva som er de faktiske forhold når det gjelder havbruksnæringen.
Her er det rom for en betydelig forbedring slik at man ikke skaper
unødige konflikter.
Disse medlemmer viser til at
det er et faktum at det vil være avtrykk i naturen i forbindelse med
oppdrett av marine arter, slik det også blir i forbindelse med næringsaktivitet
på land. Det som er viktig i den forbindelse er å sørge for at dette
avtrykket er innenfor akseptable grenser. Det er imidlertid viktig
at de vedtak som fattes og reguleringer som innføres skjer ut ifra kunnskapsbasert
forskning og utredning, og der alle parter blir hørt. I den forbindelse
knytter det seg nå store forventninger til den varslede sjømatmeldingen
der man forventer å få signaler om den fremtidige sjømatpolitikken
og det potensial som der finnes. Det er også viktig at man i den
meldingen tar for seg hvilke avtrykk i naturen som vil være akseptable
og hvor grensene vil gå. Dersom det skal stå til troende at Norge skal
være en betydelig sjømatnasjon også i fremtiden og at fisk og fiskeprodukter
er noe av det viktigste vi skal kunne leve av når olje- og gassvirksomheten
gradvis reduseres, så må vi ha gode rammevilkår og vekstmuligheter.
Regjeringen varsler at en i løpet av 2012 vil vurdere om det skal
tillates en økning i MTB (maksimalt tillatt biomasse) også i oppdrettsanlegg
sør for Troms og Finnmark, og komme tilbake til dette i 2013. En
av forutsetningene må da være at lusesituasjonen knyttet til fjordene
med stort innslag av oppdrett er kommet ned på et akseptabelt nivå. Disse
medlemmer har videre merket seg det viktige og kompliserte
arbeidet som gjøres innenfor marin arealforvaltning og de utfordringer
en der står overfor. Det er viktig at man i dette arbeidet har fokus
på å ha en brukerrettet, rasjonell og effektiv saksbehandling. Dette
er svært viktig i en tid der beslutninger innen næringslivet ofte
må fattes relativt raskt for å kunne være konkurransedyktig. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at direktoratet må
ha sterkt fokus på forenkling og effektivisering. Direktoratet må
bestrebe seg på å gi brukerne en kostnadseffektiv og tidsbesparende
tjenesteleveranse.
Det foreslås bevilget kr 369 000 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det arbeidet
som pågår knyttet til forenklings- og effektiviseringstiltak av
næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse
medlemmer mener videre at arbeidet med ressurskontroll og
ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 39 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 24 530 000 på kap. 4030.
Det foreslås bevilget kr 450 000 000 på post
13.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen mener det er rom for vekst i havbruksnæringen
i 2013. Regjeringen vil åpne for å tildele inntil 45 nye grønne
løyver, for å stimulere til utvikling av nye teknologiske løsninger
som legger til rette for å redusere miljøutfordringene i næringen.
Miljøutfordringene i lakseoppdrett er nå særlig knyttet til lus
og rømming. Flertallet er enig i at utviklingen av
nye og mer miljøvennlige løsninger er et viktig bidrag til å redusere
miljøutfordringene havbruksnæringen står overfor.
Flertallet merker seg at i Tillegg
2 (2012–2013) Endring av Prop. 1. S (2012–2013) om statsbudsjettet
2013 (grøne løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure) foreslår
regjeringen å tildele 45 nye grønne oppdrettskonsesjoner på gitte
vilkår som fremkommer i proposisjonen. Dette er konsesjoner som
blir gitt til aktører som vil bruke teknologiske løsninger og driftsformer som
er mer miljøvennlige enn de som brukes i dag. Det stilles imidlertid
også en del andre vilkår til disse ekstrakonsesjonene. 35 av de
nye grønne konsesjonene betinger at man løser inn en gjeldende konsesjon
i en grønn og får dermed en ekstra med på kjøpet. Det vil også bli
satt minimumskrav knyttet til lakselus eller redusert risiko for
rømming av oppdrettsfisk. 20 av disse 35 konsesjonene settes til
10 mill. kroner per stk. og tildeles i Troms og Finnmark. De resterende 15
av disse 35 grønne konsesjonene vil tildeles over hele landet i
lukket budrunde. I tillegg skal det tildeles 10 nye konsesjoner
som ikke krever innløsning av en eksisterende konsesjon. Disse konsesjonene
settes til en pris av 10 mill. kroner per stk. Dette gir en inntekt
under dette kapitlet på anslagsvis 450 mill. kroner på ny post 13.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Fiskeridirektoratet
har en rekke forskjellige inntektsposter som er med på å finansiere
deler av virksomheten. Det er imidlertid et faktum at det på dette
området er mindre å hente i 2013 all den tid man ikke legger opp
til noen økning i antallet oppdrettskonsesjoner utover det som fremkommer
i Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring av Prop. 1S (2012–2013)
om statsbudsjettet 2013 (grøne løyve til oppdrett av laks, aure
og regnbogeaure). I denne tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen
å tildele 45 nye grønne oppdrettskonsesjoner på gitte vilkår som
fremkommer i proposisjonen. Dette er konsesjoner som blir gitt til
aktører som vil bruke teknologiske løsninger og driftsformer som
er mer miljøvennlige enn de som brukes i dag. Det stilles imidlertid
også en del andre vilkår til disse ekstrakonsesjonene. 35 av de
45 nye grønne konsesjonene betinger at man løser inn en gjeldende
konsesjon i en grønn og får dermed en ekstra med på kjøpet. Det
vil også bli satt minimumskrav knyttet til lusetall eller redusert
risiko for rømming av oppdrettsfisk. 20 av disse 35 konsesjonene
skal fordeles likt mellom de to nordligste fylkene. Vederlaget for
konsesjonene settes til 10 mill. kroner per stk. De resterende av
disse 35 grønne konsesjonene vil kunne tildeles over hele landet.
I tillegg skal det tildeles 10 nye konsesjoner som ikke krever innløsning
av en eksisterende konsesjon. Alle konsesjoner settes til en pris
av 10 mill. kroner per stk. Dette gir en inntekt under dette kapitlet
på 450 mill. kroner på ny post 13. Disse medlemmer mener
det også burde vært lagt opp til en utvidelse av MTB-en i de områdene
som kan dokumentere lave og akseptable lusetall og lite rømning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det også vil kunne være rom for å tildele
nye konsesjoner til oppdrett av laks og ørret i de områder der en
kan fremvise at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse
medlemmer mener at dersom en i områder verken har lus som
er resistente mot de avlusningsmedikamenter som brukes og at oppdrett
kan drives på en god og bærekraftig måte, skulle det ikke være grunn
til av prinsipielle grunner å si nei til nye konsesjoner eller utvidelse
av eksisterende. Disse medlemmer mener at det er
på høy tid å intensivere arbeidet med å redusere konfliktnivået
mellom tilhengere og motstandere av oppdrett. Det viktigste ankepunktet
mange fremviser i den sammenheng er at dersom det rømmer mye oppdrettslaks,
er det en fare for at denne fisken vil kunne formere seg med villfisken
og derigjennom endre villfiskens gener. Disse medlemmer mener
at dette er en helt naturlig frykt i de områder der en har en villaksbestand. Disse
medlemmer mener det er på tide å skille mellom oppdrettskonsesjoner
for laks og ørret. Dagens system tilsier at dersom en får en oppdrettskonsesjon
for laksefisk omfatter denne både laks og ørret. Det er med andre
ord helt opp til den enkelte selv å velge hva en vil satse på. Disse medlemmer mener
at i de områder der villaksen er særlig utsatt bør det kunne tildeles
rene ørretkonsesjoner, all den tid den ørret som brukes i oppdrettsnæringen
ikke kan formere seg med villaksen i elvene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det
kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig
utsatt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at det for 2013 gis ti nye oppdrettskonsesjoner i de områder
hvor en har kontroll på fiskesykdommer og lakselus-situasjonen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med 60 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 249 190 000 på kap. 1050.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 69 mill. kroner
til diverse fiskeriformål. Et av områdene som mottar bevilgninger
under dette kapitlet er sikkerhetsopplæringen for fiskere. Dette
er et svært viktig område all den tid det å drive fiskeri til tider
kan være svært utfordrende. Det er derfor viktig at man til enhver
tid har fokus på sikkerhet for dermed å kunne vite hvordan en skal
opptre i krevende situasjoner. Regjeringen foreslår at det bevilges
14,15 mill. kroner til dette formålet i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at regjeringen
foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene. Dette er det samme beløpet i kroner som ble bevilget
for inneværende år. De områdene som det foreslås bevilget midler
til på dette feltet er blant annet garantitilskudd, føringstilskudd
og tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangst og opprydding
av tapte fiskeredskap. Disse medlemmer er bekymret
for den synkende oppslutningen knyttet til selfangsten. Det er svært
viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen
som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge for at det er god
nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det
finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen er hardt rammet
ved at EU i sin tid innførte et omsetningsforbud av selkjøtt og
selprodukter. Norge har klaget saken inn for WTO, men saken er ennå
ikke endelig avgjort. Mens det i 2011 ble fangstet 10 334 sel i
Vesterisen var det tilsvarende tallet for 2012 kun 5 592 sel. Det
er viktig at regjeringen fortsatt jobber internasjonalt for å oppheve
dette EU-forbudet all den tid sel ikke er en truet dyreart. Det er
svært viktig å få til en betydelig reduksjon av selbestanden da
selen spiser enorme mengder fisk. Skal vi lykkes med å få til et
stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at det er et betydelig
antall skuter som drar på fangstfeltet. Det er dessverre det motsatte
som skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen på
basis av de erfaringer man har høstet gjennom ordningen om føringstilskudd
i forbindelse med evalueringen av ordningen i 2008 og etter å ha
sett på hvordan den har fungert i 2009 og 2010, nå har startet en
gjennomgang av både organiseringen og administreringen av føringstilskuddet.
Formålet er å få på plass en mer effektiv og harmonisert forvaltning av
tilskuddet. Disse medlemmer mener at når det gjelder
mottak og føring av fisk fra mottaksstedet og frem til kjøper må
dette være en del av avtalen som treffes partene imellom uten at det
skulle være nødvendig at staten subsidierer både mottak og selve
føringen av fangstene til annet mottakssted. Disse medlemmer vil
vise til at norsk fiskerinæring er meget effektiv og konkurransedyktig
og leverer varer av meget høy kvalitet. Det skulle dermed være fullt
ut mulig å klare seg også uten føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner
i fremtiden.
Det foreslås bevilget kr 180 000 000 på post
60.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til fremleggelse av Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring
i Prop. 1 S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013, grønne løyver til
oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, og til at proposisjonen foreslår
å avsette 4 mill. kroner til aktuelle fylkeskommuner. Midlene skal
utbetales etter tallet på nye løyver som blir tildelt i de enkelte
fylker der løyvene blir etablert. I tillegg vises det til at det
er beregnet at tildelingsrunden kan gi inntekter på anslagsvis 450
mill. kroner. De 30 løyvene til fast pris vil gi inntekter på 300
mill. kroner, mens det er mer usikkert hvilken pris som blir oppnådd
for de resterende løyvene i lukket budrunde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
ved fremleggelsen av Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring av Prop.
1 S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013 (grøne løyver til oppdrett
av laks, aure og regnbogeaure) foreslår å avsette 4 mill. kroner
til aktuelle fylkeskommuner der det blir tildelt nye grønne konsesjoner.
Det er imidlertid en forutsetning at dette tilskuddet ikke blir
utbetalt før vederlaget for konsesjonen er innbetalt. Disse medlemmer er
forundret over at man ikke i denne tilleggsproposisjonen legger
noen føringer for hvordan disse pengene eventuelt skal brukes og
til hvilke formål. Det er etter disse medlemmers mening
den enkelte kommune der oppdrettsanleggene fysisk er plassert som
er de som må tilrettelegge for næring – ikke fylkeskommunen. Det
er viktig at man i fremtiden gir de kommunene som skal være vertskap
for de enkelte konsesjoner et insitament til å legge til rette for
det å fremskaffe gode lokaliteter. Når de kommuner som har slakteri
og «settefiskanlegg» tjener gode penger i form av arbeidsplasser
og skatteinntekter, føler selve vertskommunene (for konsesjonene)
ofte at de sitter igjen med utfordringene. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det ikke er fylkeskommunene som skal ha disse
inntektene, men at disse skal fordeles mellom de kommuner som blir
vertskap for selve konsesjonene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Kap. 1050 post 60 skal lyde:
Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skal selge
«grønne konsesjoner» for lakseoppdrett. Deler av salgssummen skal
gå til fylkeskommuner, men det er imidlertid mulig å få en annen
og bedre innretning. Midlene kan isteden gå til de kommunene som
berøres av de nye oppdrettskonsesjonene. Når man blir vertskommune
for et oppdrettsanlegg, vil det oppstå både positive og negative
ringvirkninger. Nye arbeidsplasser og økt økonomisk aktivitet er
positivt. Miljøutfordringer og en økning i behovet for å gjøre investeringer
i infrastruktur og kommunale bygg vil imidlertid belaste kommuneøkonomien. Høyre
ønsker å åpne for at deler av salgsinntekten fra konsesjonene går
til de kommuner som blir direkte berørt av de nye konsesjonene.
Med «berørt» kan det for eksempel menes at kommunen er lokalitet
for oppdrettsanlegg eller slakteri. Midlene kan brukes til å forbedre konkurransekraften
i vertskommunen og omkringliggende strøk, f.eks. gjennom investeringer
i vei og annen nødvendig infrastruktur. At kommuner blir mottaker
av disse midlene, vil gi et sterkere lokalt insentiv for å legge
til rette for oppdrett.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post
75.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningene på posten er 50 mill. kroner som benyttes
til føringstilskudd, tilskudd til selfangst, garantilott og garnopprydding.
Flertallet er fornøyd med at
ordningene videreføres. Formålet med garantiordningen er å sikre
fiskerne en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket
av ulike årsaker skulle slå feil. Nofima leverte i juni 2012 en
evaluering av garantiordningen. Konklusjonen er at ordningen ser
ut til å fungere etter formålet. Føringstilskuddet er viktig for
å bidra til å holde oppe en variert flåtestruktur og lokale fiskemiljø
og bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder, selv om
det ikke er mottak i nærheten. I tillegg skal ordningen bidra til
et mer effektivt fiske ved å føre fisk ut fra overskuddsområder
slik at avtaksproblemer ikke fører til stans i fiske.
Flertallet viser til at det er
svak lønnsomhet i selfangstnæringen, og at næringen fortsatt er avhengig
av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Formålet med ordningen
er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt og
å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring.
Flertallet er fornøyd med at
tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området. Midlene er
tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av fangst- og
fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten. Bevilgningen
tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott, føring og frakt
av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av tapte fiskeredskaper.
Disse medlemmer viser til at
kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri-
og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert
over fiskeriavtalene.
Disse medlemmer vil også vise
til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Disse
medlemmer er av den oppfatning at regjeringen på egnet måte
må legge frem en sak for Stortinget knyttet til den fremtidige selfangsten
og hvordan denne skal finansieres. I den saken må en også kunne
gjøre greie for hvordan en tenker å få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse
medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig
dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige
kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid
der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og
der det må være mulig å kunne få finansiert leveranser (føringstilskuddet)
og mottak gjennom de inntekter som bl.a. salgslagene rår over gjennom
sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom
avtaler med kjøper.
Disse medlemmer anser det som
viktigere at næringsdrivende innenfor fiskerisektoren får forutsigbare
og gode rammevilkår gjennom konsesjoner, regelverk og lavere skatter
og avgifter enn at det skal gis subsidier i form av føringstilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer mener det er
underlig at sjømats betydning for folkehelsen blir så lite fokusert
på av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener
fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i
denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
fremme omsetning av norsk fisk, og bevilger derfor 10 mill. kroner
til Norges Sjømatråd til bruk for markedsføring, innenlands.
Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap.
2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling i hele landet. Marint verdiskapingsprogram
er rettet mot særskilte utfordringer i marin sektor. Programmet
skal styrke sjømatnæringens evne til å utnytte konkurransefortrinnene
som ligger i marint kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået
i Norge. Komiteen registrerer at nettverk utgjør
programmets kjernevirksomhet for å fremme markedsorientering som
skal stimulere til bedre markedstilpasning gjennom verdikjeden,
i tillegg til andre programmer og tiltak rettet mot økt markedsorientering
og markedsrettet kompetanse.
Programmet er siden starten i 2006 blitt kontinuerlig
justert i tråd med erfaringene med programmet.
Komiteen er tilfreds med at hele
programmet er blitt evaluert i 2011/2012 og at evalueringen vil
danne grunnlag for en vurdering av hvordan programmet skal videreutvikles.
Komiteen viser til at som følge
av finansuroen vedtok Stortinget i 2009 tre ekstraordinære ordninger
over Fiskeri- og kystdepartementet. Ordningen med garantier for
førstehåndsomsetning ble forlenget i 2011, og som følge av fortsatt
betydelig usikkerhet i viktige sjømatmarkeder vedtok Stortinget
i mars 2012 å gjenopprette ordningen. Ordningen går frem til 31. desember 2012.
Denne ordningen bidrar til å opprettholde fiske gjennom hovedsesongen,
ved å gi økt kreditt til kjøperne.
Komiteen registrerer med bekymring
at utsiktene for norsk eksportnæring fortsatt er usikre, og at det
ikke kan utelukkes at det blir nødvendig å sette inn tiltak for
vintersesongen 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor tilfreds
med at regjeringen bruker «føre-var prinsippet» og foreslår å gi
fullmakt til Fiskeri- og Kystdepartementet til å inngå en garantiavtale med
Norges Råfisklag. Dette for at tiltak må kunne settes inn raskt
dersom det skulle bli nødvendig.
Flertallet registrerer at i følge
Innovasjon Norge har garantiavtalene med fiskesalgslagene fungert
etter hensiktene i 2011, og at det bare er registrert mindre tap
på ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å øke posten med kr 10 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, som øremerkes markedsføring av sjømat overfor
konsumenter innenlands så vel som utenlands.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2013.»
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 10.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 2 | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 177 240 | 176 240 (-1
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 200 | 38 200 (-1 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 852 810 | 851 810 (-1
000) |
Inntekter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 474 540 | 474 540 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 378 270 | 377 270 (-1
000) |
(90-poster behandles av
finanskomiteen utenfor rammesystemet)
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Landbruks- og matdepartementet |
| | | |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | 147 714 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 143 763 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 1 033 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - ordinære forvaltningsorganer,
kan overføres, kan nyttes under post 50 | 2 655 000 |
| 50 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold - forvaltningsorganer
med
særskilte fullmakter | 263 000 |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 162 990 000 |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | 85 022 000 |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 60 699 000 |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | 17 269 000 |
1115 | | Mattilsynet | 1 214 719 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 201 166 000 |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
| 9 323 000 |
| 23 | eSporingsløsningen, kan overføres | 3 099 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | 1 131 000 |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | 30 087 000 |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | 24 737 000 |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjoner
og prosesser,
kan overføres | 5 350 000 |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | 38 913 000 |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak, kan
overføres | 17 293 000 |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning, kan
overføres | 21 620 000 |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | 122 010 000 |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | 23 906 000 |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap | 98 104 000 |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | 357 850 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 180 411 000 |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning | 130 154 000 |
| 70 | Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan
overføres | 373 000 |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | 302 000 |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og
plantesykdommer,
overslagsbevilgning | 45 610 000 |
| 75 | Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt | 1 000 000 |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | 6 810 000 |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan
overføres | 6 810 000 |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | 63 744 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 44 203 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 7 118 000 |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 725 000 |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan
overføres | 9 198 000 |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | 2 500 000 |
1148 | | Naturskade - erstatninger | 117 200 000 |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | 117 200 000 |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | 75 665 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | 3 379 000 |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres | 2 286 000 |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre, kan
overføres | 28 000 000 |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak, kan overføres | 42 000 000 |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m. | 14 210 397 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 2 500 000 |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 433 653 000 |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | 209 400 000 |
| 71 | Tilskudd til erstatninger m.m., overslagsbevilgning | 40 000 000 |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | 2 338 900 000 |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | 8 341 500 000 |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | 235 590 000 |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 608 854 000 |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | 104 500 000 |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | 34 100 000 |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 000 |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan
overføres | 62 400 000 |
| 79 | Velferdsordninger, kan overføres | 1 900 000 |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | 22 694 000 |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | 13 091 000 |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 603 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 675 293 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
| | | |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | 106 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 106 000 |
4112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | 18 893 000 |
| 30 | Husleie, Bioforsk | 18 893 000 |
4115 | | Mattilsynet | 129 945 000 |
| 1 | Gebyr m.m . | 124 692 000 |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner mv . | 5 253 000 |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | 37 718 000 |
| 1 | Driftsinntekter m.m . | 37 718 000 |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | 38 000 |
| 1 | Refusjoner m.m . | 38 000 |
4150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m . | 59 520 000 |
| 85 | Markedsordningen for korn | 59 520 000 |
|
Skatter og avgifter |
| | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet | 125 000 000 |
| 71 | Totalisatoravgift | 125 000 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 371 220 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 11 | 16 304 073 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen
under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp
og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg
av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Statens reindriftsforvaltning, post
1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med
forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 52 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan
Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012
er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 16 303 073 000
Dette er kr 1 000 000 mindre enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg
II i Prop. 1 S (2012–2013).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk
med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts-
og velferdspolitikken i landbruket med utgangspunkt i landbrukspolitikken
som er ført etter 2005, og et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser
til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller
en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av
landet, og vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på
en positiv måte framover.
Flertallet vil understreke at
norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat
for egen befolkning og trevirke/råstoff til bygninger, konstruksjoner
og energiproduksjon. De siste års matkriser viser betydningen av
dette. Flertallet vil derfor peke på
viktigheten ved å opprettholde sjølforsyningsgraden om lag på dagens
nivå. Flertallet legger stor vekt på bruk av viktige
norske produksjonsressurser som grovfôr og beite.
Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for
næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri,
åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Den norske matjorda er en
begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for
våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig
jordbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive
arbeidsplasser og sikrer rekruttering. En god inntektsutvikling
for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert
landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig
viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.
Flertallet viser til at avlingssituasjonen
flere steder i landet i inneværende år har ført til tap for mange
gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger.
Flertallet viser til at det gjennom
det videre arbeidet med utvikling av landbruksbaserte næringer er
viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes
bedre og eventuelt konkretiseres i samspill med andre næringer.
En slik konkretisering bør sees i sammenheng med Kommunal- og regionaldepartementets
5-årige innsats for å styrke næringslivet i fjellområdene. Satsing
på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knyttet til
reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn
sentralt i denne sammenhengen. Mulighetene som ligger i koblingene
mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale
ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst
kunnskapen som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner,
må også utnyttes bedre.
Flertallet viser til at dette
er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og
landbruksproduksjon økt bærekraft og konkurranseevne, og medvirke
til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.
Flertallet viser til at regjeringen
ved å innføre prosenttoll på noen utvalgte tollinjer, vil gi landbruket
muligheter til å oppnå økte priser for sine produkter i framtiden
og dermed øke inntektsmulighetene i næringen slik regjeringen har
forutsatt.
Flertallet merker seg at forslaget
om prosenttoll er balansert slik at det sikrer fortsatt matmangfold
og ivaretar hensynet til eksisterende handel. Det etableres blant
annet en importkvote på 500 tonn storfekjøtt fra GSP-land som gir
rom for om lag en fordobling av eksisterende handel med disse landene.
Inntektsmuligheter er avgjørende for rekruttering til næringen,
for å få næringen til å satse og for å nå målene i Meld. St. 9 (2011–2012)
om Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords. Meldingen er
tydelig på at norsk matproduksjon skal øke i takt med etterspørselen
til en økende befolkning i Norge.
Flertallet påpeker at reindriften
bidrar til et levende landbruk i hele landet gjennom beitebruk i
fjellområder og utmark. Det er viktig at denne næringen er bærekraftig. Flertallet vil derfor
påpeke behovet for å følge opp vedtakene om reintallsreduksjon slik
at reintallet kommer i balanse med ressursgrunnlaget.
Flertallet viser videre til regjeringens
mål om økt produksjon og forbruk av økologisk produsert mat.
Flertallet har merket
seg at regjeringen legger til grunn at det innenfor miljømessig
forsvarlige rammer er mulig å øke den årlige avvirkningen i norske
skoger opp mot 15 millioner kubikkmeter.
De overordnede målene i skogpolitikken er nedfelt
i formålsparagrafen i lov av 27. mai 2005, nr. 31 – skogbrukslova
– der bærekraftig skogbruk med aktiv lokal og nasjonal verdiskaping
er formålet og der en også skal ivareta det biologiske mangfoldet,
landskapet, friluftsliv og kulturverdier i skogen. De mer detaljerte
strategier for å nå disse målene framkommer av Meld. St. 9 (2011–2012)
om landbruks- og matpolitikken.
Flertallet viser til at god infrastruktur
i skogbruket gir kostnadseffektiv transport som er svært viktig
for at norsk tømmer og norsk treforedlingsindustri skal kunne konkurrere
i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil peke
på at en videre utvikling av infrastrukturen i skogbruket må skje
ved gode avveininger mellom næringens transportbehov og behovet
for å sikre at viktige miljøkvaliteter ikke ødelegges. Flertallet mener
det derfor er viktig at regjeringen prioriterer infrastrukturtiltak,
i områder der det ressursmessige og markedsmessige potensialet for
økt avvirkning er størst.
Flertallet vil understreke at
miljøkrav og andre krav i skogbruksvirkemidlene må følges opp.
Flertallet viser til at skog
og skogsjord utgjør viktige karbonlagre og at det er viktig å ta
vare på og utvikle disse videre. Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv
forvaltning av skogressursene kan bidra til å øke dette opptaket. Flertallet viser til
at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2
og binde karbon framover er det viktig å føre en skogpolitikk som
stimulerer til aktiv bruk av skogressursene, slik det fremgår av
Meld. St. 21. (2011–2012) Norsk klimapolitikk og klimaforliket,
jf. Innst. 390 S (2011–2012).
Flertallet forutsetter at skogbruk
i tillegg følges opp i tråd med St. meld nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene
– landbruket en del av løsningen, Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og
matpolitikken Velkommen til bords, og Stortingets behandling av
disse meldingene, jf. Innst. 100 S (2009–2010) og Innst. 234 S (2011–2012). Flertallet legger
til grunn at dette håndteres i de årlige budsjettproposisjonene
fra Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
tiden er overmoden for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag
for en robust norsk matproduksjon. I denne sammenheng må landbruket
gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse
og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel. Dagens
umoderne landbrukspolitiske styringssystem er et hinder for å utvikle
matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske
begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.
Stortinget behandlet våren 2012 Meld. St. 9 (2011–2012)
Landbruks- og matpolitikken. Velkommen til bords. Gjennomgangstonen
i meldingen var at en ville føre mer av samme politikk uten noen
nærmere konkretisering av tiltak.
Disse medlemmer mener tiden er
inne for et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold
til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og
ivaretakelse av kulturlandskap. Jordbruksnæringen har vært igjennom
store omveltninger de siste tjue årene, og antallet produksjonsenheter
er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter
og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer
og strenge begrensninger i eiendomsretten.
Disse medlemmer mener det haster
med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten
og næringsfrihet står sentralt.
Disse medlemmer fremmer i sitt
alternative budsjett forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk
og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett
og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste
forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte
ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen
og de forvaltningsoppgaver den finansierer.
I denne sammenheng fremmes en rekke konkrete
forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide
produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer
produsenter i å utvikle sin produksjon.
Disse medlemmer mener det skal
være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering
av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære
og miljømessige hensyn.
Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for
2013 legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape
nye muligheter for norsk matproduksjon.
Fremskrittspartiets budsjett for 2013 viser
en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket
eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet er motstandere av den form for jordbruksforhandlinger
vi har hatt innen landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er
skeptiske til at enkelte organisasjoner for næringsaktører har særavtaler
med staten utenom budsjettbehandlingen, som får konsekvenser for
statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og legger klare budsjettmessige
bindinger for det kommende år.
Disse medlemmer mener at budsjettåret
skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet,
hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen
i Stortinget.
Disse medlemmer vil ha bort denne
form for særavtaler med staten og viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett for 2013 der det belyses hvilke helårsvirkninger
budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at hovedmålet for Mattilsynet
er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving
av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd.
Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene
som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten.
Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert
i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe Disse medlemmer ser på som positivt.
Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging
og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten
skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er
produsert innenlands eller i utlandet.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at større næringsfrihet vil
gi bedre lønnsomhets- og inntektsmuligheter for matprodusentene
enn passive støtteordninger. Fremskrittspartiet foreslår derfor
reduserte næringsoverføringer.
Disse medlemmer fremmer samtidig
forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket,
som skal bidra til omstilling og innovasjon.
Disse medlemmer mener at landbruksnæringen
må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker
et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.
Disse medlemmer er kritiske til
at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De fleste andre land
i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer
produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten
og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette
ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene
i stand til å tåle risiko.
Skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom
binding av CO2. Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP,
men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet
fornybart råstoff har det samme potensialet som trevirke for å erstatte
olje, stål, betong og andre energikrevende produkter. Økt bruk av
tre er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet mener at foredling av trevirke skaper
store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen en stor samfunnsøkonomisk
betydning med en årlig verdiskaping på om lag 40 mrd. kroner og
sysselsetter ca. 30 000 årsverk.
Imidlertid hugges mindre enn halvparten av den årlige
tilveksten. Disse medlemmer mener derfor at det er
stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger.
Dette vil kunne gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og en klimagevinst.
Disse medlemmer vil liberalisere
konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for
å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.
I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla
ASA sine skogeiendommer i 2010 forutsetter Fremskrittspartiet at
Statskog følger opp og intensiverer arbeidet med arronderingssalg
av skogeiendommer i hele landet slik at private næringsaktører kan
få muligheten til å kjøpe disse for enten å etablere eller utvide
sin egen skogbruksvirksomhet.
Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt
av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge
opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar
for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og
sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse
medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv rolle
ved oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av
2009.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet konstaterer at Mattilsynet legger vekt
på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og
at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og
alvorlig vanstell av dyr.
Disse medlemmer ser også positivt
på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse
med dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet minner om at målsettingen, slik den er
nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har
økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder
det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet i noen
områder ikke står i forhold til ressursgrunnlaget. I sammenheng
med det siste har Fremskrittspartiet fremmet forslag om nedslakting
av tamrein for å se til at det reelle antall tamrein kommer i samsvar
med tillatte maksimalt antall tamrein slik det er fastsatt for siida,
reinbeitedistrikt og reinbeiteområder. Disse medlemmer mener
det er viktig å få ned reintallet slik at det står mer i forhold
til beitegrunnlaget og at en derved blant annet unngår dyrelidelser
grunnet intensiv rovdrift på beitegrunnlaget.
Disse medlemmer har merket seg
at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsaken
til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tap grunnet rovvilt,
er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Dette innebærer at
driftsformen i seg selv medfører større tapsrisiko, og gjør næringen
spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.
Disse medlemmer er kritiske til
dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige
negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser.
En slik merking vil kunne gi grunnlag for en vesentlig forbedret
sporing i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling
av dyr på vidda og antall dyr per siida.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til representantforslag fra Fremskrittspartiet, Dokument
8:2 S (2012–2013) om nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda.
Disse medlemmer registrerer at
det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein
beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.
En ser med bekymring på interne konflikter i næringen
der noen aktører etterlyser en strukturering slik at det blir mulig
å drive lønnsomt, mens andre mener at eierskap kun basert på en blanding
av historisk hevd og kulturell bærekraft, må være tilstrekkelig.
Disse medlemmer vil påpeke at
de fleste reindriftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Det
er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt
av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva
gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske
kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider
når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartie mener at en deregulering innen landbruket
samt omlegging av støtte- og tilskuddsordninger innen produksjon
fra drift og over til investering, fra nivådifferensiering per areal,
dyr etc. blant annet knyttet til soneinndeling og over til produksjonsvolum,
vil være med på å gjøre det mer attraktivt for bønder å satse samt
vurdere sin egen lønnsomhet og legge opp sin virksomhet deretter.
Disse medlemmer vil ikke fremme
forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av
totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre mener de
viktigste utfordringene for norsk landbruk er:
Som første steg i landbrukspolitikken foreslår Høyre:
å rette landbruksstøtten
inn mot å stimulere til øke matproduksjon, innenfor rammene av internasjonale
regelverk
å styrke lønnsomheten ved å gi skattereduksjoner
som kommer heltidsbonden til gode
å styrke eiendomsretten ved å fjerne prisreguleringene
på eiendom, oppheve boplikten, fjerne INON som begrep og myke opp
delingsforbudet
Disse medlemmer mener landbruket
har en sterk tilknytning til tradisjonelle Høyre-verdier som respekt
for privat eiendomsrett, frihet til å drive næringsvirksomhet samt
vern om kultur og natur. Høyre vil arbeide for å styrke eiendomsretten
og for å gi bønder og skogbrukere større frihet til å forvalte egen
eiendom. Høyres mål er et mer lønnsomt og fremtidsrettet jordbruk
og skogbruk i hele landet og å stimulere til økt matproduksjon.
Det viktigste er å gi næringene nye muligheter til å utvikle seg
og redusere avhengigheten av offentlig støtte. Landbruket utgjør
et viktig fundament for bosetting og kulturlandskap i Norge, men
legger også grunnlaget for annen næringsvirksomhet landet over.
Næringen og statlige myndigheter må innrette tilskuddene slik at
det blir lagt til rette for mer lønnsom drift.
Disse medlemmer mener det også
kan være rom for å endre grensene for konsesjoner til kyllingproduksjon,
slik at næringen får et rom for vekst. Det bør vurderes nærmere
hvordan dette kan gjennomføres på en skrittvis og balansert måte,
slik produsentene sikres forutsigbare rammevilkår.
Endringene i overføringer:
kutt i eksportsubsidier,
der disse subsidiene finnes i statsbudsjettet
ingen kutt i pristilskudd, rendyrke produksjonsprofilen
større kutt i støtte som ikke direkte fremmer produksjon
øke jordbruksfradraget
Disse medlemmer mener staten
fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men slike tilskudd
må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag. Bonden
er en selvstendig næringsdrivende, og trenger best mulige vilkår for
å skape egne inntektsmuligheter. I Høyres alternative budsjett reduserer
vi skattene for bønder. Samlet vil disse skatteforslagene føre
til en kraftig økning i landbrukets investeringsevne og økt lønnsomhet
i landbruket. Summen av skatteforslagene er ca. 800 mill. kroner.
Effekt av Høyres skattelettelser som kommer landbruket
til gode | Bokført proveny |
Lavere formuesskatt for personer som eier gårdsbruk/skogeiendom | 400 mill. kr |
Halverer arveavgiften på gårdsbruk/skogeiendommer | 13 mill. kr |
Gå fra personbeskatning til kapitalbeskatning på gevinst
ved salg av landbrukseiendom | 100 mill. |
Gjeninnføre startavskrivning for saldogruppe d på 30 pst. | 85 mill. kr |
Øker minstefradraget med 4 000 kr i kombinasjon med økning
av satsen i minstefradraget til 43 pst samt å øke innslagspunktet
for toppskatten trinn 1 til 520 000 kroner | 45 mill. kr |
Halvere produktavgiften for saft | 75 mill. kr |
Innføre regnskapsligning for fredede bygninger | 48 mill. kr |
Likestilling snøscooter/traktor i avgiftsbehandlingen | 16 mill. kr |
Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt på kraftverk
til 10 000 kVA | 0 mill. kr |
Økning i jordbruksfradraget | 20 mill. kr |
Disse medlemmer registrerer
at reindriftsnæringen er en næring som har mange og store utfordringer.
Næringen er i reindriftsloven pålagt å drive ikke bare økologisk
og økonomisk bærekraftig, noe som bør være en selvfølge, men er
i tillegg underlagt krav om å drive kulturelt bærekraftig. Dette
kan være utfordrende all den tid begrepsdefinisjonen må sies å være
alt annet enn avklart. Dette vises også tydelig i debatten rundt
næringen. Disse medlemmer har merket seg at det har
vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet
å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet
dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravene. Disse medlemmer vil
tillegge at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig
lang tid, og at en strammere styring fra regjeringen ville ha gjort
at man unngikk noen av problemene som har preget næringen de siste
år.
Disse medlemmer viser til at
reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at
både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler
må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at
Høyre i sitt alternative budsjett for 2013 bevilget 16 mill. kroner
slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig,
ettersom Høyre mener næringen har alt å tjene på å bli behandlet
som annen næring. Dette vil også gjøre det lettere å oppfylle kravet om
å bli økonomisk bærekraftig.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret
og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er
at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette
medlem at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder
får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette
medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur
som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet
for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet
landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslo å øke
støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil
peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring og viser til
at Kristelig Folkeparti, i alternativt budsjett, foreslo å styrke
reiselivssatsingen under rammeområde 9 med 25 mill. kroner.
Dette medlem viser til at regjeringen
har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk
være økologisk. Dette medlem vil påpeke at Norge
ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk
mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort
i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser
til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for
en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med
målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette
medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske
satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til
det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er ett av få eksempler.
Dette medlem viser til behovet
for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing. Dette
medlem viser videre til at Kristelig Folkeparti, i alternativt
budsjett, foreslo å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Bioenergiprogrammet.
Dette medlem viser til avsløringene
av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer
i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen. Dette medlem mener disse
avsløringene gjør det nødvendig å øke bevilgningene til Mattilsynet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det ble foreslått å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover
regjeringens forslag for å styrke mattryggheten, bedre tilsynet
med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S (2012–2013) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde 11 (i hele
tusen kroner) |
1100 | | Landbruks- og
matdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 143 763 | 143 663 (-100) | 117 763 (-26 000) | 128 763 (-15 000) | 143 763 (0) |
1112 | | Kunnskapsutvikling og
beredskap m.m. på
matområdet | | | | | |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | 60 699 | 60 699 (0) | 40 699 (-20 000) | 50 699 (-10 000) | 60 699 (0) |
1115 | | Mattilsynet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 1 201 166 | 1 200 266 (-900) | 1 100 166 (-101 000) | 1 028 166 (-173 000) | 1 211 166 (+10 000) |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner | 24 737 | 24 737 (0) | 24 737 (0) | 25 337 (+600) | 24 737 (0) |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | | | | | |
| 50 | Næringsøkonomisk
dokumentasjon og analyse | 23 906 | 23 906 (0) | 13 906 (-10 000) | 23 906 (0) | 23 906 (0) |
| 52 | Kunnskapsutvikling og
kunnskapsformidling om
arealressurser, skog og landskap | 98 104 | 98 104 (0) | 70 104 (-28 000) | 98 104 (0) | 98 104 (0) |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 180 411 | 180 411 (0) | 137 411 (-43 000) | 126 411 (-54 000) | 180 411 (0) |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | | | | | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i
landbruket | 6 810 | 6 810 (0) | 0 (-6 810) | 6 810 (0) | 6 810 (0) |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 44 203 | 44 203 (0) | 22 203 (-22 000) | 44 203 (0) | 44 203 (0) |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | 725 | 725 (0) | 0 (-725) | 725 (0) | 725 (0) |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre
Finnmark | 9 198 | 9 198 (0) | 0 (-9 198) | 9 198 (0) | 9 198 (0) |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i
skogbruket | | | | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket | 2 286 | 2 286 (0) | 2 286 (0) | 2 286 (0) | 32 286 (+30 000) |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og
energitiltak | 42 000 | 42 000 (0) | 42 000 (0) | 42 000 (0) | 44 000 (+2 000) |
1150 | | Til gjennomføring av
jordbruksavtalen m.m. | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 2 500 | 2 500 (0) | 0 (-2 500) | 2 500 (0) | 2 500 (0) |
| 50 | Fondsavsetninger | 1 433 653 | 1 433 653 (0) | 733 653 (-700 000) | 857 653 (-576 000) | 1 435 653 (+2 000) |
| 70 | Markedsregulering | 209 400 | 209 400 (0) | 139 400 (-70 000) | 209 400 (0) | 209 400 (0) |
| 71 | Tilskudd til erstatninger m.m. | 40 000 | 40 000 (0) | 48 000 (+8 000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| 73 | Pristilskudd | 2 338 900 | 2 338 900 (0) | 1 000 900 (-1 338 000) | 2 338 900 (0) | 2 338 900 (0) |
| 74 | Direkte tilskudd | 8 341 500 | 8 341 500 (0) | 4 541 500 (-3 800 000) | 7 400 500 (-941 000) | 8 341 500 (0) |
| 77 | Utviklingstiltak | 235 590 | 235 590 (0) | 100 590 (-135 000) | 235 590 (0) | 235 590 (0) |
| 78 | Velferdsordninger | 1 608 854 | 1 608 854 (0) | 1 000 854 (-608 000) | 1 608 854 (0) | 1 608 854 (0) |
1151 | | Til gjennomføring av
reindriftsavtalen | | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og
investeringsfondet | 34 100 | 34 100 (0) | 14 100 (-20 000) | 34 100 (0) | 34 100 (0) |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | 6 100 | 6 100 (0) | 0 (-6 100) | 6 100 (0) | 6 100 (0) |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte
tilskudd | 62 400 | 62 400 (0) | 32 400 (-30 000) | 62 400 (0) | 62 400 (0) |
1152 | | Kompensasjonstiltak,
omstilling i landbruket | | | | | |
| 70 | Kompensasjonsordning,
omstilling | 0 | 0 (0) | 1 500 000 (+1 500 000) | 0 (0) | 0 (0) |
1161 | | Statskog SF - forvaltningsdrift | | | | | |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | 9 603 | 9 603 (0) | 9 603 (0) | 14 603 (+5 000) | 9 603 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 675 293 | 16 674 293 (-1
000) | 11 206 960 (-5
468 333) | 14 911 893 (-1
763 400) | 16 719 293 (+44
000) |
Inntekter rammeområde 11 (i
hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter
rammeområde 11 | 371 220 | 371 220 (0) | 371 220 (0) | 371 220 (0) | 371 220 (0) |
| | Sum netto rammeområde 11 | 16 304 073 | 16 303 073 (-1
000) | 10 835 740 (-5
468 333) | 14 540 673 (-1
763 400) | 16 348 073 (+44
000) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013)
hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 147 714 000 på kap. 1100
og kr 106 000 på kap. 4100.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3.
Det foreslås bevilget kr 143 763 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil
redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 26 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener det
er rom for effektivisering av offentlig forvaltning, og reduserer
derfor bevilgningen med 15 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013
legge frem en strategi for effektivisering av landbruksforvaltningen,
slik at de samlede kostnadene ved byråkrati gradvis kan reduseres
og mer midler blir frigjort til å støtte matproduksjon.»
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2013.»
«Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring
av disse, intensiveres.»
«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»
Det foreslås bevilget kr 162 990 000 på kap. 1112
og kr 18 893 000 på kap. 4112.
Komiteen viser til
at budsjettposten omfattar Veterinærinstituttet og Bioforsk, og
regjeringa foreslår ei løyving på 162,99 mill. kroner i 2013.
Veterinærinstituttet er eit biomedisinsk beredskaps-
og forskingsinstitutt med dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd, mattryggleik
og fôrtryggleik som kjerneområde. Komiteen konstaterer
at dette er sentrale oppgåver for viktige næringar og for forbrukarane.
Globalisering og klimaendringar kan gi endra sjukdomsbilete. Komiteen merker
seg at Veterinærinstituttet er opptatt av og vil bu seg på at nye
sjukdomar kan bli introduserte. Komiteen konstaterer
også at Veterinærinstituttet vil legge vekt på å utvikle kunnskap
som kan nyttast til å fremme dyrevelferd. Komiteen merker
seg også at Veterinærinstituttet vil halde fram med å drifte sekretariata
for Rådet for dyreetikk, og for NORECOPA som driv viktig arbeid
for å fremje alternativ til dyreforsøk.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, er kjend
med at Veterinærinstituttet med basis i tilskot frå Fiskeri- og
kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, brukar om lag 850 000
kroner årleg for å ivareta drifta av sekretariatet for medlemsorganisasjonen
NORECOPA. Organisasjonen arbeider for å raffinere og redusere bruken
av dyr og fisk i forsøk. Fleirtalet ber om at sekretariatsfunksjonen vert
styrka med til saman 500 000 kroner, fordelt med 200 000 kroner
innanfor Fiskeri- og kystdepartementets og 300 000 kroner innanfor
Landbruks- og matdepartementets bevilling til tilskot til Veterinærinstituttet.
Det foreslås bevilget kr 60 699 000 på post
51.
Komiteen viser til
at Bioforsk er eit forskingsinstitutt på områda planteproduksjon,
mattryggleik, økologisk produksjon og jordfaglege miljøspørsmål.
Regjeringa foreslår å løyve 60,699 mill. kroner til Bioforsk og
17,269 mill. kroner til fagsentra i 2013.
Komiteen merker seg at innsatsen
vil bli retta mot samanhengen mellom planteproduksjon og husdyrproduksjon
for å styrke kunnskapsgrunnlaget for husdyrproduksjonen. Bioforsk
skal vidare ha kompetanse på berekraftig landbruk og miljøvenlege
produksjonsformer. Komiteen merker seg også at Bioforsk
driv utstrakt formidling, mellom anna om økologisk landbruk.
Komiteen merkar seg at fagsentra
i Bioforsk skal medverke til regional næringsutvikling innafor landbruks-
og miljøområdet, og at dette skal skje i samarbeid med blant andre
Fylkesmannen si landbruksavdeling.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er kjent med det arbeidet som er satt i gang i Møre og Romsdal med sikte
på å etablere Tingvoll økopark og anser dette som et interessant
prosjekt. Flertallet mener en eventuell tildeling
av midler må vurderes i sammenheng med andre ressurser departementet
har på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Bioforsk Økologisk
på Tingvoll er Bioforsks nest største forskningssenter. Bioforsk leier
i dag forskningsfasiliteter av stiftelsen Norsk senter for økologisk
landbruk (NORSØK). Disse medlemmer ønsker å sikre
og videreutvikle Bioforsk sin FoU-aktivitet på Tingvoll, og ber
regjeringen gå i forhandlinger med NORSØK om investering i nødvendig
infrastruktur og bygg. Disse medlemmer forutsetter
at dette kan gjennomføres ved å benytte inntekter ved salg av eiendom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre
ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2011, Dokument
1 (2012–2013) hvor Riksrevisjonen bemerker at den ikke kan bekrefte
regnskapet for Bioforsk for 2011. Ifølge Riksrevisjonen er dette
femte år på rad at Bioforsk får anmerkning fra revisjonen. Disse medlemmer finner
det merkverdig at regjeringen ikke har bedre økonomisk kontroll
med underliggende etater samt at dette ikke er blitt fulgt opp på
et tidligere tidspunkt.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 20 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 1 214 719 000 på kap. 1115.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat
gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til
mattrygghet, dyrs helse og velferd, og at helse, kvalitet og forbrukerhensyn
blir fulgt i hele matproduksjonskjeden. Områdene fiskehelse, drikkevann
og dyrevelferd ble prioritert spesielt i tilsynsarbeidet i 2011.
Komiteen vil peke på at en stor
del av regelverket som Mattilsynet forvalter er knyttet til EØS-avtalen.
Som det fremkommer i NOU 2012:2 Utenfor og innenfor, står Mattilsynet
trolig for den kvantitativt største delen av arbeidet med å gjennomføre
EU-/EØS-regler. Komiteen vil understreke at tett
dialog med matdepartementene om EØS-relevans, prioriteringer og
norske posisjoner er viktig, og ser positivt på at Mattilsynet har
etablert rutiner for dette.
Komiteen registrerer at det i
2011 ble registrert noen færre tilsyn enn i 2010, mens den registrerte
tidsbruken på tilsyn var noe høyere i 2011 enn i 2010.
Komiteen viser til at dyrevelferden
i Norge generelt er god sammenlignet med i mange andre land.
Det er stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd,
og selv om dyrevelferden generelt er svært god, viser tilsynet til
at det òg er utfordringer i mange dyrehold. Komiteen er
derfor meget opptatt av at dyrevelferd fortsatt prioriteres i tilsynsarbeidet
i 2013.
Komiteen viser til at gjennom
den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009,
har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet
til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd
både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter
både fisk og landdyr.
Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er
dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteen legger
til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd
i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.
Komiteen konstaterer at Mattilsynet
legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige
aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde
fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.
Komiteen ser også positivt på
det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for
Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med
etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse
og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert
bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen,
men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken
av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i
forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn
og rettledning, noe disse medlemmer ser på som positivt.
Offentlig forvaltning har et stort potensial for effektivisering,
og dette bør det på generelt grunnlag jobbes videre med. Disse medlemmer viser
til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn,
kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten
skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er
produsert innenlands eller i utlandet.
Det foreslås bevilget kr 1 201 166 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet
knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene
kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor
rammen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 101 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til avsløringene av dårlig kontroll med
pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene
med lus i oppdrettsnæringen. Dette medlem mener disse avsløringene
gjør det nødvendig å øke bevilgningene til Mattilsynet. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett,
der det foreslås å øke bevilgningene med 10 mill. kroner utover
regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet
med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.
Det foreslås bevilget kr 30 087 000 på kap. 1138.
Komiteen viser til
at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2013 foreslår
å bevilge 30 087 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m.
Norge har en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger
og organisasjoner som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter
for å sette fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig
arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere blant annet
næringsliv, jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele landet.
Komiteen viser til at det over
statsbudsjettet bevilges forholdsvis store beløp til frivillige
lag og organisasjoner. Komiteen mener at dette er et
positivt bidrag til blant annet å underbygge organisasjoners mulighet
til å gjøre en samfunnsviktig god oppgave samt fremme ulike interesseområder. Komiteen har
videre merket seg at støtte gis til organisasjoner som formidler kunnskap,
medvirker til å synliggjøre yrkesmuligheter, fremmer miljøarbeid,
dyrevelferd, verdiskaping og næringsutvikling knyttet til grønn tjenesteproduksjon
samt likestilling, og er enig i dette.
Komiteen viser til at på bakgrunn
av Innst. 8 S (2011–2012) har Landbruks- og matdepartementet gjennomgått
kriterier for tildeling av støtte til organisasjoner. Mål, målgruppe
og kriterier for tildeling er presisert i nytt regelverk.
Det er imidlertid, slik komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, vanskelig å kunne
plukke ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen
som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets
fagbudsjett.
Disse medlemmer er av den formening
at tilskudd til organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements
område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling
av midler til ulike lag og organisasjoner fra ulike kulturinstitusjoner.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner,
til Kulturdepartementet. Disse medlemmer forutsetter
at støtte skal gis på bakgrunn av objektive kriterier.
Det foreslås bevilget kr 24 737 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge
dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom til
økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre i
sitt alternative budsjett bevilget 0,6 mill. kroner mer enn regjeringen
fordelt på forskjellige dyrevernorganisasjoner.
Det foreslås bevilget kr 38 913 000 på kap. 1139.
Regjeringa foreslår å løyve 38,913 mill. kroner på
denne budsjettposten. Det omfattar tilskot til miljø- og ressurstiltak
og tilskot til genressursforvaltning.
Komiteen merkar seg
at regjeringa vil vidareføre arbeidet med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen.
Prosjektet miljøregistreringar i skog (MIS-prosjektet) er viktig
for å sikre berekraftig skogbruk. Komiteen merkar
seg at regjeringa legg stor vekt på å betre kunnskapen om truga
og sårbare artar slik at ein kan ta best mogeleg omsyn til slike
verdiar.
I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av
planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen blant
matplantar. Innan husdyrbruket står ein også overfor utfordringar knytt
til satsinga på få rasar. Klimaendringane er ei ny utfordring som
vil krevje tilpassingar der tilgang til variert genmateriale er
viktig. Komiteen merkar seg desse utfordringane og støttar
tiltaka som regjeringa foreslår.
Komiteen registrerer at regjeringa
aktivt vil følge opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i
Nordisk genressurssenter (NordGen), samt følger opp engasjementet
i Svalbard globale frøhvelv.
Det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt
over miljøverdier og ressurser for å få til bærekraftig arealbruk,
ressursbruk og næringsvirksomhet.
Komiteen merker seg at departementet
vil videreføre arbeidet med markslagskart, og med å forbedre miljø-
og ressurskunnskapen.
Komiteen registrerer at departementet
vil videreføre satsinga på MiS-prosjektene om biologisk mangfold
og om kulturminne, samt slike miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen, slik
at skogbruk og utmarksnæring har best mulig kunnskap om miljøverdiene
i skogen og kan ta hensyn til disse.
Komiteen viser til arbeidet med
forvaltningen av landbruket sine genetiske ressurser som er samlet
i Norsk genressurssenter, som arbeider i nær kontakt med Nordisk
Genressurssenter, og som representerer Norge i internasjonale samarbeidsfora. Komiteen vektlegger
at genressurssenteret skal følge opp nasjonale handlingsplaner for
vern og bruk av genetiske ressurser innenfor kulturplanter, skogtre
og husdyr.
Det foreslås bevilget kr 122 010 000 på kap. 1141.
Komiteen viser til
at norsk landbruks- og skogbruksnæring står foran store kompetanseutfordringer
og krav til økt produktivitet via utvikling av teknologi og kunnskap
om både miljø- og næringsrelaterte temaer i årene som kommer. Ikke
minst de ambisjoner som Stortinget har uttrykt om økt landbruksproduksjon
i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 9 (2011–2012) understreker
dette. Komiteen viser til at disse utfordringer krever
økt fokus på utdanning, kunnskap, forskning og nye teknologiske
løsninger i mange ledd i landbruket, noe som vil kunne bidra til
at nye bedrifter utvikles og at eksisterende virksomheter finner
nye effektive løsninger for sin produksjon i en bærekraftig utforming.
Det foreslås bevilget kr 23 906 000 på post
50.
Komiteen viser til
at denne post omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
(NILF) med tilhørende kunnskapsutvikling for statsforvaltningen. Komiteen understreker at
den uavhengige kunnskapsutvikling som NILF driver er viktig også
for den alminnelige samfunnsdebatt om landbruksøkonomiske spørsmål.
Komiteen har merket seg at posten
dekker bevilgninger til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning
(NILF) sin kunnskapsutvikling for statsforvaltningen, og at NILF
er et forsknings-, utrednings – og dokumentasjonsinstitutt for foretaks-
og næringsøkonomi i landbruket og landbruksbasert industri. Komiteen ser
positivt på at instituttet også tar oppdrag innenfor fiskeri- og
havbrukssektoren, med vekt på handelspolitikk.
Komiteen viser til at NILF, som
sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket, utarbeider grunnlaget
for jordbruksforhandlingene, og at instituttet, på oppdrag fra Landbruks-
og matdepartementet, har hatt oppgaver knyttet til bl.a. forberedelser
og deltagelse på OECD-møter, oppfølging av internasjonale råvarepriser
og dokumentasjon av prisutviklingen i ulike ledd i matvarekjeden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket kan reduseres
til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner
vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at
de også i større grad må bidra med finansieringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 10 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 98 104 000 på post
52.
Komiteen viser til
at midlene på denne post nyttes til å få frem kunnskap om ressurser
og miljøverdier og midlene går hovedsakelig til Norsk Institutt
for skog og landskap. Komiteen vil understreke viktigheten
av uavhengig formidling av kunnskap om de norske arealressurser for
den videre utvikling og bruk av arealer, skog og landskap.
Komiteen viser til at midlene
på posten skal nyttes til å få fram kunnskap om ressurser og miljøverdier
som er en forutsetning for å sikre bærekraftig verdiskaping og næringsutvikling basert
på arealressursene. Komiteen har merket seg at midlene
i hovedsak tildeles Norsk institutt for skog og landskap og viser
til at instituttet er ansvarlig for nasjonale ressursundersøkelser
innenfor fagområdene jord, skog, utmark, landskap, arealdekke og
arealtilstand.
Komiteen har merket seg at instituttet
har videreført de nasjonale ressursundersøkelsene, at det er et
stort behov for kunnskapsutvikling og at instituttet, sammen med
SSB og KLIF, har en sentral rolle med Norges internasjonale klimarapportering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling
innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensial. Dersom landbruket
gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå,
mener disse medlemmer at de også i større grad må bidra med finansieringen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 28 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 357 850 000 på kap. 1143
og kr 37 718 000 på kap. 4143.
Komiteen viser til
at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan
for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et
støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser videre
til at brukerrettet og effektiv forvaltning av tilskuddsordninger
og juridiske virkemiddel, kontroll, rådgivning og dokumentasjon
står sentralt og at SLF skal bidra til et helhetlig vurderingsgrunnlag
for landbruks- og matpolitikken. Flertallet legger
videre vekt på at SLF skal ha oversikt over utviklingstrekk i hele
verdikjeden, bidra til erfaringsutveksling med næringen og annen
forvaltning, ha god kunnskap om resultatoppnåelse for gjeldende
politiske mål og gi innspill til Landbruks- og matdepartementet
om utvikling av virkemiddel. Komiteen har merket
seg SLFs mål for resultatområdene ressurs, skogbruk og areal, landbruksproduksjon, handel
og industri og administrasjon.
Et annet flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, forutsetter at SLF
har en tett oppfølging av markedsregulatorene, og tar et tydelig
ansvar for å følge opp regulatorenes virke. Det er samtidig viktig
at SLF tilrettelegger for et mangfold av aktører i landbruksnæringen, og
at kvoteordningene forvaltes på en profesjonell og helhetlig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at offentlig forvaltning har et betydelig
effektiviseringspotensial som bør nyttes. Disse medlemmer forventer at
forenklinger vil kunne være en kilde til rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak
innen landbruks- og matforvaltningen. I tillegg kan oppgaver som
i dag tillegges SLF flyttes til andre organer, eller løses og finansieres
på annen måte.
Det foreslås bevilget kr 180 411 000 på post
1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at forenkling av regelverk og vilkår for tilskudd bør være under
kontinuerlig vurdering, bl.a. som ledd i effektivisering og målretting
av virkemiddelbruken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at regelforenklinger og en større grad
av rettighetsbaserte tilskuddsordninger vil medføre rasjonaliserings- og
effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som
igjen vil gi effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer mener derfor
det er rom for å redusere byråkratiet i landbruket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til ulike forslag fremmet av Fremskrittspartiet som vil innebære
en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer
at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak
innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 43 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor bevilgningen ble foreslått
redusert med 50 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 6 810 000 på post 77.
Komiteen viser til
at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med
desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet,
styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen
og kommunene sin innsats innen miljø- og ressursforvaltning og næringsutvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at slike oppgaver i hovedsak kan finansieres av næringsutøverne
selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 6 810 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 63 744 000 på kap.
1147 og kr 38 000 på kap. 4147.
Komiteen har merket
seg at hovedoppgaven til forvaltningen i 2011 har vært å få på plass
godkjente bruksregler og øvre reintall i alle distriktene og at
dette var på plass ved utgangen av 2011. Komiteen har
videre merket seg at dette har vært et omfattende arbeid som har
tatt mye tid.
Komiteen har merket seg at utfordringen
med å følge opp godkjente bruksregler er størst i de distriktene
i Finnmark der tallet på rein ikke er i samsvar med beiteressursene,
og der tallet på utøvere er for høyt til at målet om økonomisk bærekraft
blir oppnådd. Komiteen viser til at det kreves ekstra
innsats for å følge opp disse distriktene, også ut over reindriftslovens
regler, som å legge til rette for fellestiltak for en bedre infrastruktur
og økt slakteuttak. Komiteen mener situasjonen må
tas på største alvor og viser til at det etter reindriftsloven av
2007 er Reindriftsstyret og områdestyrene som eventuelt kan igangsette
tvangsslakting dersom ingen andre tiltak eller sanksjoner fører
frem. Komiteen vil be disse instanser vurdere et
slikt tiltak for å bringe reintallet i samsvar med godkjente bruksregler.
Komiteen viser ellers til at
forvaltningen skal være bidragsyter til økt verdiskaping i reindriften,
er sekretariat for reindriften sitt markedsutvalg, og skal bidra
til at tilskuddsordninger blir forvaltet effektivt og trygt og nyttet
systematisk for å oppnå høyere verdiskaping gjennom et enklere og
bedre regelverk.
Komiteen viser til at det i budsjettforslaget
for 2012 ble orientert om at regjeringen har foreslått at det skal
gjennomføres endringer i organiseringen av den offentlige forvaltningen
av reindriften, noe som er forankret i regjeringens politiske plattform
for 2009–2013.
Komiteen har merket seg at forslaget
innebærer at den sentrale forvaltningen blir videreført med lokalisering
i Alta og at reindriftsstyret foreslås videreført som i dag. Komiteen merker
seg at forvaltningsstrukturen blir foreslått forenklet ved at områdestyrene
blir avviklet og at det blir gjennomført en administrativ virksomhetsoverføring
fra Landbruks- og matdepartementet til Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet ved at områdekontorene under dagens reindriftsforvaltning
blir overført til Fylkesmannen.
Komiteen merker seg at prosessen
med endring av organiseringen av reindriftsforvaltninga har tatt
lengre tid enn forutsatt og ber om at dette arbeidet gis prioritet
slik at endringsprosessen kan gå så raskt som det er forsvarlig
mulig, blant annet av hensyn til å gjennomføre konsultasjoner med
Sametinget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at reindriftsforvaltninga,
med hjemmel i ny reindriftslov, har prioritert å få på plass godkjente
bruksregler i reinbeitedistrikta, og forutsetter at dette kommer
på plass innen utgangen av året.
Disse medlemmer legger til grunn
at når bruksreglene er på plass, vil det bli satt fortgang i arbeidet
med å tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget der dette ennå ikke
er i orden.
Disse medlemmer ser med bekymring
på regjeringens manglende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen
etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse
medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier
utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet
i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:
«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer
det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.
Ressursregnskapet
for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt
hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man
nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»
Disse medlemmer har ved flere
anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet
i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.
Disse medlemmer konstaterer at
fra 2002 til 2010 har reintallet økt med hele 40 pst., og ser det
som helt avgjørende å få gjennomført pågående prosesser for å få
redusert reintallet i Finnmark.
Disse medlemmer viser til reindriftslovens formål
om at reindriften skal være økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig. Disse medlemmer er
av den formening at formuleringen om at reindriften også skal være
kulturelt bærekraftig kan stå i motsetning til målene om økonomisk
og økologisk bærekraft. Disse medlemmer mener at
de to siste målene da må være overordnet målet om kulturell bærekraft.
Disse medlemmer er av den formening
at vi nå er kommet i en situasjon hvor totalt reelt antall tamrein
er for høyt i forhold til maksimalt tillatt antall tamrein. Dette
får konsekvenser for beitegrunnlaget og dyrevelferden. Denne situasjonen
gjør at disse medlemmer stiller spørsmål ved mulighetene
for reindriftsnæringens fremtid med mindre det iverksettes nødvendige
tiltak.
Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens undersøkelse
av bærekraftig reindrift i Finnmark, Dokument 3:14 (2011–2012),
hvor det under punkt 6.2 fremkommer følgende:
«Reindriftsloven og de årlige reindriftsavtalene er
de sentrale virkemidlene for å nå målene om en økologisk, økonomisk
og kulturelt bærekraftig reindrift. Undersøkelsen viser at virkemiddelbruken
ikke har sikret en bærekraftig reindrift.
Videre
viser undersøkelsen at virkemidlene i liten grad er samordnet for
å sikre en effektiv virkemiddelbruk, og at dette får konsekvenser for
måloppnåelsen.
I henhold til reindriftsloven skal
det utarbeides bruksregler med øvre reintall. Bruksregler er en forutsetning
for at bestemmelser om øvre reintall og beitebruk kan følges opp.
Landbruks- og matdepartementet har i for liten grad lagt til rette
for at bruksreglene er blitt utarbeidet i tråd med reindriftsloven.
Undersøkelsen viser at det har tatt fire og et halvt år å utarbeide
bruksregler med øvre reintall. Videre viser undersøkelsen at Reindriftsstyret
og Statens reindriftsforvaltning ved oppstart av saksbehandlingen
i forbindelse med fastsettelse av øvre reintall manglet avklaringer
fra Landbruks- og matdepartementet knyttet til saksbehandlingen.
Undersøkelsen
viser at det øvre reintallet i liten grad er fastsatt med bakgrunn
i alle årstidsbeitene, slik reindriftsloven forutsetter. Et reintall som
ikke er tilpasset årstidsbeitene, vil ikke være økologisk bærekraftig.
Det er derfor behov for at distriktene utarbeider bruksregler også
for vintersiidaene slik reindriftslovens § 60 gir adgang til, og
at neste generasjons bruksregler for sommerbeitene tar hensyn til
beitekapasiteten for alle årstidsbeitene.
For å få
til reintallsreduksjon skal det utarbeides reduksjonsplaner. Undersøkelsen
viser at verken Landbruks- og matdepartementet, Reindriftsstyret
eller Statens reindriftsforvaltning har utarbeidet planer eller
strategier for hvordan reduksjonsplanene skal utarbeides og følges opp.
Landbruks- og matdepartementet må sørge for at Statens reindriftsforvaltning
sikrer at siidaene utarbeider reduksjonsplaner, og at disse følges
opp. Departementet har heller ikke sørget for at de virkemidler
som finnes i reindriftsloven og i reindriftsavtalen, er blitt brukt
i tilstrekkelig grad, herunder bruk av sanksjoner for å sikre at målet
om bærekraftig reindrift realiseres.
Videre viser
undersøkelsen at beitebruk i liten grad er avklart i distriktenes
bruksregler. Manglende avklarte beiterettigheter gjør dette arbeidet
vanskelig. Arbeidet med å avklare beiterettighetene, blant annet
i domstolene, må ikke være til hinder for arbeidet med å redusere reintallet
i henhold til bruksreglene.»
Disse medlemmer ser det som et
nødvendig tiltak å innføre bedre ordninger knyttet til reinmerking
for å sikre det reelle tallgrunnlaget og sikre at reguleringen av
maksimalt totalt tillatt antall tamrein blir mest mulig korrekt.
På lang sikt mener disse medlemmer det
er viktig at aktørene i reindriftsnæringen i større grad samarbeider
seg imellom og med næringsmiddelindustrien med hensyn til nedslakting
og avsetning av reinkjøtt. På kort sikt er disse medlemmer av
den formening at en bør kartlegge kapasiteten for nedslakting gjennom avtaler
med lokale, mobile eller private slakteri.
Disse medlemmer er av den formening
at en bærekraftig reindriftsnæring vil ivareta dyrevelferden og
det økologiske aspektet, samtidig som den vil kunne være økonomisk
lønnsom for de få næringsaktørene i næringen. Disse medlemmer er
av den formening at reinkjøtt er etterspurt og ettertraktet hos
forbruker så vel innenlands som utenlands og vil kunne ha et vesentlig
eksportpotensial.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig
i media registrerer og at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.
Det foreslås bevilget kr 44 203 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til ulike forslag fremmet av Fremskrittspartiet som vil innebære
en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse
medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere
Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 22 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2013.»
Det foreslås bevilget kr 725 000 på post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt,
og fremmer signal om å avvikle denne støtten.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 725 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 9 198 000 på post 71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter
ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare
resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 9 198 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 117 200 000 på kap. 1148.
Regjeringa foreslår å løyve 117,2 mill. kroner
på denne budsjettposten. Vidare foreslår regjeringa ei tilsagnsfullmakt
på 52 mill. kroner. Posten dekkjer erstatningar i samsvar med lova.
I tillegg dekkjer den rettferdsvederlag, utgifter til taksering
med meir.
Komiteen viser til
de mange betydelige flomtilfellene som har rammet landbruket de
siste årene og er opptatt av situasjonen for de som rammes av slike
naturskader. Det siste året har flom særlig rammet deler av Troms
og Buskerud. Komiteen ser med bekymring på virkningene
av klimaendringene for landbrukets del og er opptatt av disse utfordringene
for næringa fremover. Komiteen viser også til at
avlingssituasjonen flere steder i landet i inneværende år har ført
til tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig
av robuste erstatningsordninger.
Komiteen merker seg at klimaframskrivingar syner
at vi må rekne med meir ekstremver. Med ei slik utvikling kan det
bli fleire og meir omfattande naturskadar i åra som kjem. Det er
derfor viktig å følgje utviklinga nøye og at vi har ei velfungerande
naturskadeordning.
Det foreslås bevilget kr 75 665 000 på kap. 1149.
Komiteen har merket
seg at midlene fra fondet i første rekke går til brukerrettet FOU-virksomhet
med formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk
og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å endre gevinstbeskatningen
på skogeiendom. Gevinst skal ikke skattlegges som personinntekt,
men som kapitalgevinst (28 pst.). Dette vil gi en skattelette på
100 mill. kroner årlig og bidra til å styrke konkurransekraften
til skogbruksnæringen.
Disse medlemmer mener skogbruksnæringen
er viktig for verdiskapingen i mange deler av landet, og at man
derfor er avhengig av gode rammevilkår. De norske reglene for tømmertransport
oppleves imidlertid som en konkurranseulempe for næringen. Transport
utgjør en betydelig del av kostnadssiden i denne næringen og det
er viktig å minimalisere de myndighetspålagte kostnader for å styrke konkurransekraften.
I Sverige er det tillatt med 24 m vogntog og 60 tonns totalvekt.
En harmonisering med svensk regelverk ville styrket den norske næringens
konkurransekraft. I sommer sendte Vegdirektoratet et forslag på
høring som innebærer at tillatt vogntoglengde for 7-akslede vogntog
kunne økes fra 22 til 24 meter. Men det ble ikke foreslått å øke
totalvekten til 60 tonn, noe som er det vesentlige for å redusere
kostnadene. En samlet norsk skognæring både ønsker og har foreslått
dette gjentatte ganger. Det er et behov for at regjeringen også
vurderer økning av totalvekten til 60 tonn blir inkludert i endringsforslaget.
Slik vil de mulige endringene får en større økonomisk betydning
for næringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med
skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk
som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon
av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonforetak blir etter dette
beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser,
dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente
tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked,
og mener at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen
må fjernes.
Disse medlemmer mener at næringen
selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak,
som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres merknader i Innst. 2 S (2012–2013).
Det foreslås bevilget kr 3 379 000 på post 51.
Komiteen viser til
at post 51 Tilskott til utviklingsfondet for skogbruket i sin tid
ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping
og ressursforvaltning i skogsektoren og har SLF som sekretariat. Komiteen har merket
seg at midlene fra fondet i første rekke går til brukerrettet FoU-virksomhet
med formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk
og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.
Det foreslås bevilget kr 2 286 000 på post 71.
Komiteen viser til
at skogbruket er ledd i flere helhetlige verdikjeder der førstehåndsverdien
av tømmer i 2010 var 3 mrd. kroner, men der den samla produksjonsverdien
fra skogbruk og foredlingsindustri utgjorde mellom 40 og 50 mrd.
kroner. Verdiskapingen skjer i hele verdikjeden fra skogproduksjon
via transportsektoren fram til foredling til papir, biobrensel, konstruksjonsvirke
mv. Komiteen viser videre til den betydning økt bruk
av bioenergi og økt bruk av tre framfor mer energikrevende materialer
har for å redusere utslipp av klimagasser.
Komiteen viser til at post 71
omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping i skogbruket og støtter
dette.
Komiteen viser til at det i forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2012 ble bevilget 100 000 000
kroner til ulike tiltak for norsk treforedlingsindustri.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på nødvendigheten av en god infrastruktur
i skogbruket. Utbygging av skogsveinettet og kaianlegg er avgjørende
for å kunne øke avvirkningen i Norge. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å øke bevilgningen til dette arbeidet med 25 mill. kroner for å
gi rom for en satsing på infrastrukturtiltak.
Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på post
72.
Komiteen registrerer
at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 opprettes en ny
post 72. Formålet med posten er å fremholde økt bruk av tre som
et politisk mål, samt som ett av flere tiltak for å kunne redusere
den samlede klimabelastningen.
Komiteen vil fremheve at utvikling
av konkurransedyktige løsninger og produktutvikling ved bruk av
tre til blant annet boligbygging, næringsbygg og landbruksbygg,
kan gi økt verdiskaping og miljø- og energigevinster.
Komiteen har merket seg at Trebasert
innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling
knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling
og opplæring i trebedrifter. Dette har gitt gode resultater ved
at permitteringer er unngått, midlene har hatt kompetansehevende
effekt og ny sysselsetting er skapt.
Komiteen legger vekt på at Trebasert
innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske,
miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger
opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling
knyttet til landbruket.
Komiteen har merket seg at Trebasert
innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling
knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling
og opplæring i trebedrifter. Komiteen legger vekt
på at dette programmet videreføres.
Det foreslås bevilget kr 42 000 000 på post
73.
Komiteen registrerer
at det i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 opprettes en ny
post 73. Formålet med posten er å støtte tiltak som bidrar til å
styrke skogens rolle i klimasammenheng. Disse tiltakene vil også
bidra til verdiskaping i skogbruket. Komiteen er
av den formening at skogtiltak er blant de mest kostnadseffektive
klimatiltakene, og har samtidig en positiv næringsmessig effekt
for blant annet skogbruksnæringen og treforedlingsindustrien.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det i klimameldingen ble gitt et klart
signal om at skogarealet i Norge skal økes gjennom tilplanting av
skog på nye arealer. Dette medlem mener at en allerede
i 2013 bør komme i gang med dette arbeidet. Det finnes arealer som
det er lite konfliktfylt å tilplante med norsk gran. Etter dette
medlems mening er det viktig å ta sikte på å realisere enkelte
slike prosjekter neste år for å komme i gang med satsingen og skaffe
seg erfaringer for å utvikle en egnet strategi på området. Dette
bør kunne skje gjennom midler over kap. 1149, post 73 Tilskott til
skog-, klima- og energitiltak.
Det foreslås bevilget kr 14 210 397 000 på kap. 1150
og kr 59 520 000 på kap. 4150.
Komiteen viser til
at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har
en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold
knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til
at jordbruksavtalen er en næringsavtale om bl.a. produktpriser det
kan være mulig å oppnå i markedet.
Flertallet viser til Meld. St.
9 (2011–2012) der regjeringen la fram en revidert målstruktur for landbruks-
og matpolitikken som gjennom behandling i Stortinget fikk bred tilslutning
(Innst. 234 S (2011–2012)).
Flertallet har merket seg at
det er behov for tilpasninger når det gjelder normal prosedyre for tilskuddsforvaltning,
og viser til den redegjørelse som er gitt om dette i Prop. 1 S (2012–2013)
side 107–109.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser videre til at jordbrukets forhandlingsutvalg i år brøt forhandlingene
på grunnlag av statens tilbud. Dette flertallet merker
seg at det da er statens tilbud som gjelder og at det er en teknisk
jordbruksavtale for 2012–2013, som er basert på de prinsippene som
er trukket opp i Stortingets behandling av Meld. St. 9 (2011–2012)
Landbruks- og matpolitikken, jf. Innst. 234 S (2011–2012), Stortingets
behandling av Prop. 122 S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012 og regjeringens
Soria Moria-erklæring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at budsjettfremlegget for
2013 innebærer at kap.1150 økes fra om lag 13 759 mrd. kroner til
14 210 mrd. kroner. Flertallet merker seg at det
er opprettet en egen post for å dekke kostnader til utredninger
m.m. som er fremmet i Meld. St. 9 (2011–2012) og som Stortinget
har sluttet seg til.
Flertallet har merket seg at
midler fra Landbrukets Utviklingsfond (LUF) kan nyttes til tiltak
som tar sikte på å styrke og bygge ut næringsgrunnlaget til de enkelte
landbruksforetakene og at ordningene under LUF omfatter virkemidler
knyttet til næringsutviklings- og miljøtiltak, medregnet tilskuddsordninger,
tidsavgrensede program, samt utviklingsmidler. Flertallet viser
til at Landbruks- og matdepartementets strategi fra 2007 – «Ta landet
i bruk» – har vært førende for arbeidet med landbruksbasert næringsutvikling
og at alle fylker nå har utvikla egne strategier for arbeidet med næringsutvikling
i tilknytning til landbruket, noe flertallet er tilfreds
med.
Flertallet viser til Prop. 122
S (2011–2012) Jordbruksoppgjøret 2012, der det fremgår at regjeringen
vil foreta en gjennomgang av virkemidlene knyttet til distriktsprofilen
i de nasjonale ordningene. Flertallet er kjent med at
regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede dette.
Flertallet viser videre til at
Stortingets flertall hadde følgende merknad i forbindelse med behandlingen
av årets jordbruksoppgjør (Innst 392 S (2011–2012):
«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre, ser det som viktig å møte etterspørselen
etter kjøtt ved i større grad å kunne utnytte norske naturressurser
til grovfôrbasert husdyrhold på en best mulig måte. Mulighetene
for å øke kjøttproduksjon fra grovfôrbasert husdyrhold er en viktig
faktor for å utnytte norske naturressurser og bevaring av kulturlandskapet.
Flertallet ber på denne bakgrunn regjeringen utrede en strategi
for dette.»
Flertallet merker seg at departementet
har nedsatt et ekspertutvalg som skal utrede dette og avlevere sin
vurdering innen februar 2013.
Flertallet ser det som viktig
at dette arbeidet følges raskt opp fra regjeringens side.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at jordbruksforhandlingene handler
om å tilrettelegge inntektsmulighetene for jordbruket.
Dette medlem konstaterer at statens
tilbud i årets jordbruksforhandlinger avviker fra den landbrukspolitikk
som fikk tilslutning fra et bredt flertall i Stortinget 12. april
2012. Dette medlem konstaterer at regjeringen ikke
følger opp Stortingets inntektsmål for jordbruket. Dette
medlem viser til flertallsmerknadene fra regjeringspartiene
i Innst. S. nr. 234 (2011–2012):
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen
vil sikre utøverne i landbruket en inntektsutvikling og sosiale
vilkår på linje med andre grupper og videreutvikle inntekts- og
velferdspolitikken i landbruket med utgangpunkt i den landbrukspolitikken
som har vært ført etter 2005.»
Sett i kontekst av at aktører i landbruket i
snitt har hatt en sterkere inntektsvekst enn andre grupper i årene
etter 2005, mener dette medlem at en formulering
om at inntekts- og velferdspolitikken i landbruket skal videreutvikles med
utgangspunkt i den landbrukspolitikken som har vært ført etter 2005
skulle tilsi at aktører i landbruket fremdeles skulle sikres en
sterkere inntektsvekst enn andre grupper.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis følgende forslag i Innst. S. nr. 234 (2011–2012):
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som gir
bønder, som selvstendig næringsdrivende, muligheter til vesentlig
å redusere inntekstforskjellene til andre grupper.»
Dette medlem peker på at det
er et flertall, bredere enn det vanlige, som i Innst. S. nr. 234 (2011–2012)
er enig om at bøndene skal ha en inntektsutvikling i tråd med eller
utover andre grupper. Dette medlem er meget skuffet
over at regjeringen ikke har lagt denne enighet til grunn for førstetilbudet
i jordbruksforhandlingene, og at det heller ikke ble lagt fram et
forbedret tilbud for å komme fram til en avtale med jordbrukets
organisasjoner.
Dette medlem viser til at statens
tilbud legger opp til rammevilkår for næringen som gir grunnlag
for en inntektsvekst på knapt 13 000 kroner per årsverk fra 2012
til før avtale 2013. Dette er klart lavere enn de 17 400 kronene
som det forventes at andre grupper får. Dette medlem mener
at det derfor er åpenbart at regjeringen ikke handlet i tråd med
Stortingets ambisjoner og intensjoner i landbrukspolitikken da statens tilbud
ble lagt frem.
Dette medlem viser til at det
er lang praksis for at regjeringen ved brudd i forhandlingene fremmer
statens opprinnelige tilbud som forslag for Stortinget. Dette
medlem vil fastholde dette som hovedregel og normal praksis.
Imidlertid vil dette medlem presisere og understreke
at ved forhandlingene i år var det en helt spesiell situasjon ved
at Stortinget like før hadde behandlet hovedlinjene i den framtidige
landbrukspolitikken gjennom behandlingen av St. Meld. nr. 9 (2011–2012)
om landbruks- og matpolitikken – Velkommen til bords.
Dette medlem vil understreke
at det ikke må innføres en praksis der et magert tilbud fra staten skal
tvinge jordbruket til lydighet ved at Stortinget alltid gir sin
tilslutning til regjeringens proposisjon bokstav for bokstav. Dette
medlem vil bemerke at ved å legge fram et såpass svakt tilbud
som årets, har regjeringen utfordret de etablerte ordninger for
forhandlinger om en landbruksavtale mellom staten og landbrukets organisasjoner.
Komiteen viser til
at Stiftinga Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til
norsk matproduksjon og å skape preferanse for norskprodusert mat
gjennom arbeid med kvalitetsstyring, kompetanse og synliggjøring
av norske konkurransefortrinn. Stiftinga Matmerk har også som oppgave
å administrere og videreutvikle «Kvalitetssystem i landbruket» (KSL),
godkjennings- og merkeordningen for «Inn på Tunet», merkeordningene
«Nyt Norge», Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), samt
generisk markedsføring av økologisk mat m.m. Komiteen understreker
den store betydningen dette arbeidet har, samt det viktige samarbeidet
som pågår gjennom Matindustriens Kompetanseprosjekt der en rekke
instanser og organisasjoner i tilknytning til matindustrien medvirker.
Komiteen viser til at utviklingsprogrammet
for grønt reiseliv og utviklingsprogrammet for innlandsfiske slås
sammen med lokalmatprogrammet til ett felles utviklingsprogram fra
2013. Komiteen ser på dette som et viktig utviklingsprogram
i randsonen til det tradisjonelle landbruket, som kan stimulere
til å ta alle gårdens ressurser i bruk, og støtter dette.
Komiteen viser til den store
betydningen skogbruket kan ha for verdiskaping, for sysselsetting og
i klimasammenheng, og viser til at Regjeringa i Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk vil opprettholde eller øke karbonlageret gjennom aktiv,
bærekraftig skogpolitikk, blant annet gjennom styrket innsats innenfor
skogplanting og skogplanteforedling, tettere planting på eksisterende
skogarealer, målrettet gjødsling og miljøkriterier for gjødsling
av skog og forbedrede insentiver til uttak av råstoff fra skogen
til bioenergi, spesielt GROT.
Komiteen viser også til Meld.
St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken «Velkommen til bords»,
der det går fram at regjeringen vil legge til rette for en mer målrettet
miljøinnsats i skogbruket, herunder styrke kunnskapen om natur-
og kulturverdier i skog og styrke ivaretakelse av slike verdier
i forbindelse med planlegging og drift, gjennom miljøregistreringer, frivillig
vern, samarbeidsavtaler og bruk av de nye virkemidlene i naturmangfoldloven.
jf. også St.meld. nr. 39 (2008–2009).
Videre slutter komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, seg til
den samlede innvilgningsrammen 2013 til LUF, på 1 385,3 mill. kroner.
Komiteen viser for
øvrig til landbruks- og matmeldingen (Meld. St. 9) og støtter Prop.
1 S (2012–2013) sin vektlegging av hensiktsmessig infrastruktur,
for på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte å kunne utnytte
det potensialet som skogen representerer. Komiteen viser
til at dette er noe som ble understreket av flere høringsinstanser
i den åpne budsjetthøringen i næringskomiteen. Det samme gjelder
forholdet til eiendomsstrukturen i gårdsskogbruket, som representerer
utfordringer med sikte på å få til jevn avvirkning fra skogen. Komiteen ber regjeringa
vurdere hvilke virkemidler som kan settes i verk for å møte disse
utfordringene.
Ellers vil komiteen peke på de
betydelige skogressursene som nå står i kystfylkene uten at det
er lagt opp tilstrekkelig infrastruktur til å pleie og avvirke disse
skogene. Komiteen støtter målsettinga om å øke egenproduksjonen
av virke for å erstatte deler av importen.
Komiteen viser til de særskilte
utfordringene knyttet til kystskogen når det gjelder lav veidekning,
mye vanskelig terreng, krevende eiendomsstruktur og mangel på industri,
og støtter at det blir gitt en egen bevilgning til Kystskogbruket,
som omfatter kystfylkene fra Vest-Agder til Finnmark. Komiteen viser
videre til den meget positive mottagelsen tiltakspakken for treforedlingsindustrien
fikk i revidert nasjonalbudsjett våren 2012. Komiteen har
merket seg at det har vært stor interesse for støtte under ordningen
på 25 mill. kroner som kom i RNB om tilskudd til tømmerkaier, og
at SLF nå har til behandling søknader om oppgradering eller nybygging
av kaier langs hele kysten. Komiteen ber regjeringa
vurdere å videreføre tilskudd til utbygging av tømmerkaier i senere
budsjett, og at situasjonen innen treforedlingsindustrien fortsatt følges
tett med tanke på å vurdere ytterligere tiltak for å bedre konkurransekraften
innen næringen dersom det blir nødvendig.
Komiteen er opptatt av at de
nye regionale bygdeutviklingsprogrammene skal bli vellykkede satsinger
og er opptatt av at det blir lagt opp til god involvering av det
regionale partnerskapet, og at det også i Finnmark blir gjennomført
på en måte som sikrer yrkesutøverne innflytelse.
Komiteen viser til omtale av
satsingen på rekruttering, likestilling og kompetanse i landbruket
og ser med spenning fram til resultatet av den varslede evalueringen
av utdanningene av innen landbruks- og gartnerfaga.
Komiteen viser for øvrig til
at landbruks- og matmeldingen la opp til en mer regionalt tilpasset
landbruks- og matpolitikk der landbruksavhengige kommuner, definerte
områder i Sør-Norge og arktisk landbruk skulle vies spesiell oppmerksomhet. Komiteen støtter
opp om dette.
Siden 2001 har det med betydelig støtte fra avtalepartene
pågått et omfattende arbeid med sanering av geitepopulasjonen for
sykdommer. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at prosjektet Friskere
Geiter er viktig for geitenæringen og ønsker et fortsatt fokus på
god dyrehelse i landets geitebesetninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til landbruks- og matmeldingen, Meld. St.
9 (2011–2012) sin vektlegging av hensiktsmessig infrastruktur, for på
en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte å kunne utnytte det
potensialet som skogen representerer. Disse medlemmer viser
til at dette er noe som ble understreket av flere høringsinstanser
i den åpne budsjetthøringen til Prop. 1 S (2012–2013) i næringskomiteen.
Det samme gjelder forholdet til eiendomsstrukturen i gårdsskogbruket,
som representerer utfordringer med sikte på å få til jevn avvirkning
fra skogen. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen vurderer
hvilke virkemidler som kan settes i verk for å møte disse utfordringene
på en økonomisk forsvarlig måte.
Disse medlemmer vil videre påpeke
de betydelige skogressursene som nå står i kystfylkene med et stort
behov for pleie og avvirkning, men at det er et stort behov for
en bedre infrastruktur. Dette gjelder veimessig, men også kaianlegg. Disse
medlemmer støtter målsettinga om å øke egenproduksjonen
av virke for å erstatte deler av importen. Denne importen har dessverre
vist seg å ha økt og øker betraktelig i den senere tid. Disse
medlemmer er svært opptatt av at Norge skal være konkurransedyktig på
dette området og i større grad kunne dekke nasjonal etterspørsel
innenfor dette området. Man skulle også tro med de naturressurser
Norge har når det gjelder skog at det skulle være store muligheter
for eksport av et betydelig større volum enn det vi har i dag. Disse
medlemmer er innforstått med at for å nå dette målet, må
forholdene legges til rette for en raskere og smidigere saksbehandling
for å kunne ta ut disse store ressursene som Norge har. Det er en
kjensgjerning at Norges netto tilvekst er betydelig større enn den
avvirkning vi har i dag. Disse medlemmer vil samtidig
påpeke at dette også er avhengig av den skatte- og avgiftspolitikken
vi har i dag. Med en annen innretning på dette vil en etter disse
medlemmers syn oppmuntre til en større avvirkning samtidig
som skogen blir pleiet på en bedre måte.
Disse medlemmer viser videre
til den meget positive mottagelsen tiltakspakken for skogsindustrien
fikk i revidert nasjonalbudsjett våren 2012.
Disse medlemmer vil bemerke den
usikre situasjonen norsk trefordelingsindustrien er i, og forutsetter
at denne følges opp med tanke på ytterligere tiltak om dette skulle
være nødvendig. Dette er nødvendig for at vår konkurranseevne overfor
utlandet skal opprettholdes. Norge er et land med lange og gode
tradisjoner innenfor denne næringen, alt fra tømmerstokken til ferdigprodukt. Disse
medlemmer vil være med på å sikre næringen langsiktige og
forutsigbare rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk matjord er en begrenset ressurs som bør utnyttes best
mulig til effektiv matproduksjon. Disse medlemmer viser
til at økologisk produksjon i dag krever et forholdsmessig større
jordbruksareal enn annen jordbruksproduksjon. Dette kan forklares
ved mindre avlinger per enhet og større svinn. Dette betyr at dersom
målsettingen om 15 pst. økologisk forbruk innen 2020 skal nås, vil
det uten relativt storstilt nydyrking medføre en total avlingsnedgang. Disse
medlemmer mener dette synes risikabelt i forhold til mål
om en økt totalproduksjon for å dekke en voksende befolknings behov
for mat.
Disse medlemmer mener at de årlige
vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige
avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i
de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget
som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse medlemmer mener
at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping
ut fra de rammebetingelser samfunnet og markedet setter. Disse
medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter
til å etablere og utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig
støtte. For at behandlingen av oppgjøret skal kunne ses i sammenheng
med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles
i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener
at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men
at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske
enn i dag.
Disse medlemmer viser til at
landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør
ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse
medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken
ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk
som har vært fulgt, ikke har gitt de ønskede resultater.
Disse medlemmer viser til at
jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en
forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold
knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Disse
medlemmer viser videre til at dette er en næringsavtale
bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.
Disse medlemmer viser til at
stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som
er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Disse
medlemmer har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad
skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene
i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk
av HMS-standarden i KSL. Videre merker disse medlemmer seg
at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle
og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som
skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og
tilgang til markedet.
Disse medlemmer viser videre
til videreutviklingen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon
der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra
norsk landbruk. Disse medlemmer er tilfredse med
at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering
og salg av norske matspesialiteter.
Disse medlemmer mener det er
prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår
direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser
utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,
Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen
for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets
merknader til Innst. 444 S (2010–2011) om jordbruksoppgjøret 2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Disse medlemmer viser til at
det nå er et betydelig underskudd av norsk storfekjøtt og viser til
at prognosene tyder på en underdekning på 10 000 tonn i 2012 og
at underdekningen kan utvikle seg til 30 000 tonn årlig i løpet
av kort tid om det ikke settes inn tiltak. Disse medlemmer vil
peke på at spesialiseringen av norsk jordbruk er en utvikling som
vil gjøre jordbruket mer lønnsomt og at spesialisert storfekjøttproduksjon
er en riktig utvikling av kjøttproduksjonen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre skrev følgende merknad i Innst. 392 S (2011–2012):
«Disse medlemmer mener det er viktig å kunne møte
den økte etterspørselen etter kjøtt. Det bør legges til rette for
en lønnsom, kvalitetsrettet og trygg kjøttproduksjon i Norge. I
dag har vi et underskudd av norsk storfekjøtt, og på bakgrunn av dette
fremmes derfor følgende forslag:
'Stortinget ber
regjeringen utarbeide en helhetlig strategi for økt kjøttproduksjon,
spesielt rettet inn mot storfekjøtt.'»
Disse medlemmer vil understreke
at regjeringspartiene stemte imot dette forslaget, og således stemte
imot å utarbeide en helhetlig strategi for økt kjøttproduksjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener budsjettstøtten bør innrettes mer virkningsfullt
for å oppnå økt produksjon av mat og styrket lønnsomhet for bonden.
For å oppnå disse målene er det nødvendig med en omlegging av støttesystemet.
På generelt grunnlag mener disse partier det er uheldig at mye av
midlene i landbruket tildeles basert på søknader og særskilte grunnlag.
Forenkling av tildelingsprosessen vil kunne frigjøre mer midler til
å støtte produksjon. Samtidig vil bonden kunne bruke mer tid på
å drive gården og mindre tid foran skrivebordet for å fylle ut skjemaer. Rettighetsbaserte
ordninger, som f.eks. skattefradrag og pristilskudd, er mer treffsikkert
og enklere å administrere.
Det norske samfunnet støtter landbruket med over
24 mrd. kroner årlig, basert på OECDs «Total Support Estimate» for
2011. Samtidig legges stadig flere gårdsbruk ned, og færre unge
ønsker å bli bønder. Det er nødvendig med en endret landbrukspolitikk,
og disse partier mener det blir helt vesentlig at de midlene fellesskapet
bruker på landbruksstøtte gir best mulig effekt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyres landbrukspolitikk vil over tid gi landbruket en mulighet
til å styrke egen lønnsomhet og investeringsevne. Særreguleringene
av eiendomsretten i landbruket må reduseres. Det gjelder boplikten,
priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordloven
og odelsloven. Slike endringer vil gi økte eiendomsverdier, noe
som vil øke investeringsevnen i landbruket og samtidig bidra til
modernisering og strukturendring i norsk landbruk. Av samme grunn
er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere
uheldige innstramminger i Plan- og bygningsloven som er gjort i senere
år. Dette er innstramminger som har vært uheldige for eieres disponering
av egen eiendom, særlig i Distrikts-Norge.
Høyre fremmet i sitt alternative budsjett en
rekke skattelettelser som ville kommet bønder til gode. Økte avskrivningssatser
gir 85 mill. kroner i skattereduksjon. Høyres forslag til redusert
formuesskatt og halvering av arveavgiften i budsjettet for 2013,
vil i snitt lette beskatningen med henholdsvis 250 mill. kroner
og 40 mill. kroner per år. Økt minstefradrag og høyere innslagspunkt
for toppskatt vil bidra til å øke inntekten etter skatt for personer
innen jord- og skogbruk med 55 mill. kroner per år. Høyre øker også
jordbruksfradraget. Summen av skattelettelser som vil komme mat-
og landbruksnæringen til gode er rundt 800 mill. kroner, jf. Høyres
forslag i Innst. 2 S (2012–2013).
Disse medlemmer viser til at
norsk mat- og drikkeindustri er avhengig av god og forutsigbar tilgang
på råvarer for å opprettholde konkurransekraften. Den stadig mer
merkbare todelingen vi nå opplever i norsk industri gjør det viktig
å bedre rammevilkårene for næringslivet. Tollvern er en viktig del
av rammevilkårene. Regjeringen opprettholder et høyt importvern,
også på enkelte landbruksprodukter vi i svært liten grad produserer
selv. Dette gjelder for eksempel enkelte former for frysetørket
kjøtt, tørket eggehvite og modifisert stivelse. Det er behov for
en gjennomgang av tollsatsene i den hensikt å redusere tollen på
varer som ikke produseres innenfor det norske importverket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen starte en gjennomgang
av tollsatsene på landbruksvarer med den hensikt å senke tollsatsene
på varer som ikke produseres innenfor det norske importvernet.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti peker på at presset mot nedbygging av jorda til
andre formål enn matproduksjon er stor, særlig i sentrale områder,
og at jordvernet er under størst press der matjorda er best. Et
sterkt jordvern blir derfor viktig for matsikkerheten. Jordbruksarealet
går stadig ned, og er nå under 10 millioner dekar. Kun 3 prosent
av Norges totalareal er dyrket jord, mot 11 prosent på verdensbasis.
Dette medlem viser til målet
i meldingen om økt matproduksjon. Matjord er en begrenset ressurs
som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for etterkommerne våre. Dette
medlem peker på at å verne, vedlikeholde og øke jordkapitalen
er en langsiktig oppgave. Ressurser brukt til dette sikrer kommende
generasjoner matforsyning og miljømangfold. De siste årene har den
kraftigste nedbyggingen av matjord skjedd i regioner som forvalter
de mest verdifulle ressursene. Dette medlem mener
det må gjøres tiltak og lages lovverk som sikrer ressursene bedre
enn i dag.
Dette medlem mener det er grunn
til uro over den nedbyggingen av matjord som skjer i landet. Dette
medlem ser at det er positivt at en gjennom langsiktig planlegging
på tvers av kommunegrensene finner løsninger for infrastruktur, næring
og boligbygging. Dette må likevel ikke skje ved å ødelegge grunnlaget
for framtidig matproduksjon. Det kan også i større grad enn i dag
stilles krav til å ta vare på matjord fra byggeområder, for alternativ
bruk.
Det foreslås bevilget kr 2 500 000 på post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den formening at denne posten kan dekkes inn over budsjettrammene
gitt til Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning
(SLF). I tillegg bevilges det midler til Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF).
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012-2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 2 500 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet.
En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt
å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at
forskjellene i inntekt mellom bønder og sammenliknbare yrkesgrupper
reduseres.
Dette medlem vil legge til rette
for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle
familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.
Dette medlem vil gi større valgfrihet
for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ
næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon
over hele landet.
Dette medlem viser til at det
i landbruksmeldingen ble lagt stor vekt på at inntekt er det viktigste
virkemiddelet for å nå de landbrukspolitiske målene. Dette
medlem er enig i dette. For å nå de landbrukspolitiske målene
og sikre rekruttering til yrket, vil dette medlem presisere
at det må legges rammevilkår for næringen som gir bønder, som selvstendig næringsdrivende,
muligheter til vesentlig å redusere inntektsforskjellene til andre
grupper.
Dette medlem mener at økte investeringer
er nødvendig for å fornye driftsapparatet, bedre lønnsomheten, øke
produktiviteten, sikre god dyrevelferd og HMS. Gode investeringsordninger
har stor betydning for rekrutteringen til landbruket og for å nå
målsettingene om økt matproduksjon og et landbruk over hele landet. Dette
medlem mener det er nødvendig at næringen har mulighet til
å sette inn virkemidler som reduserer den økonomiske belastningen
ved langsiktige investeringer.
Dette medlem viser til at gjelden
i norsk landbruk øker. Investeringer i jord og bygninger har et
langsiktig perspektiv, og i mange tilfeller begrenset alternativ
anvendelse. For å redusere risikoen ved slike investeringer og stå
bedre rustet for framtidige klimautfordringer med større avlingssvingninger,
mener dette medlem det er viktig å stimulere til
økt egenkapitalandel ved investeringer. For å møte mat- og klimautfordringene
mener dette medlem det er behov for at det etableres
en fondsavsetningsordning med skattefordel etter mønster fra skogfondet.
Dette medlem viser til at gevinst
ved salg av landbrukstomter etter skattereformen i 2006 skattlegges
som personinntekt med inntil 50 pst. Dette medlem ønsker
å endre dette, slik at gevinst ved salg av landbrukstomter, enten
det er frivillig eller ufrivillig som følge av ekspropriasjon eller
liknende, skal fritas fra beskatning hvis gevinsten reinvesteres
i landbruksdriften. En av hovedutfordringene i norsk landbruk er
å sørge for investeringer som kan styrke driftsgrunnlaget, og da
er det avgjørende å bedre skattereglene. Dette medlem viser
til at dette er en viktig sak for bønder rundt om i landet og mener
forslaget vil bidra til å rette opp en uheldig effekt av skattereformen. Dette
medlem viser til Innst. 2 S (2012–2013) der Kristelig Folkeparti
fremmet forslag om regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2012 skal fremme forslag om skattefritak for gevinst ved frivillig
eller ufrivillig salg av tomter i landbruket i de tilfeller hvor
vederlaget brukes til reinvesteringer i landbruksdriften. Dette
skal ikke gjelde for bolig- og fritidseiendom.
Det er bevilget kr 1 433 653 000 på post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse
medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert
system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som
igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler
over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 700 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 209 400 000 på post
70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle
ordningen med administrerte priser. Disse medlemmer viser i
denne sammenheng til representantforslag fra Fremskrittspartiet
om å skille markedsregulatorrollen og markedsaktørrollen i matvaresektoren, Dokument
8:66 (2011–2012).
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 70 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på post
71.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til de senere års utfordringer
for landbruket grunnet flom og jordras i enkelte deler av landet. Disse
medlemmer registrerer at i 2012 var Troms fylke hardt rammet. Disse
medlemmer er av den formening at ved uforskyldte naturskader
må det offentlige bidra med en større del for å få ryddet opp, for
å sikre reoppbygging av infrastruktur slik at bønder får gjenopprettet
tilgang til sine landbrukseiendommer, egen produksjonsjord samt
leiejord. Disse medlemmer ber regjeringen gjennomgå
reglene knyttet til egenandel i forbindelse med naturskadeoppgjør
slik at bønder med leiejord ikke blir skadelidende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med kr 8 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 2 338 900 000 på post 73.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere
fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger,
som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører
i markedet på bekostning av andre.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å redusere posten med kr 1 338 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener pristilskuddet
er et viktig virkemiddel for å oppnå økt produksjon, og Høyre ønsker
ikke at disse bevilgningene blir kuttet. Innenfor rammen vil det
imidlertid være rom til skrittvis å endre på prioriteringene slik
at det stimuleres til økt produksjon og lønnsomhet.
Det foreslås bevilget kr 8 341 500 000 på post 74.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil
bruk av ressurser.
Med de kutt Fremskrittspartiet legger opp til,
er disse medlemmer av den formening at en likevel
vil kunne opprettholde melk- og kjøttproduksjonen samt ivaretakelse
av kulturlandskapet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 3 800 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
beholde driftstilskuddet, men vil skrittvis være åpne for å endre
satsene innenfor posten. Stordriftsfordeler eksisterer i landbruket,
og Høyre mener at det bør legges til rette for mer lønnsom produksjon
gjennom utnyttelse av disse. En del av støtten som gis som direkte
tilskudd kan derfor endres til å styrke produksjonen, og dette må
skje i overenstemmelse med eventuelle internasjonale forpliktelser.
Tilskuddet til husdyr skal bidra til styrkning og utjevning av inntektene
for ulike produksjoner. Høyre ønsker produksjonsstimulerende tiltak
gjennom omlegging til noe flatere satser. Hva som blir riktige satser,
er avhengig av den faktiske størrelsen på den produksjonsstimulerende
effekten denne omleggingen vil ha.
Det foreslås bevilget kr 235 590 000 på post
77.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 135 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 1 608 854 000 på post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder
for andre næringsdrivende.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 608 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 104 500 000 på kap. 1151.
Komiteen viser til
at Staten og Norsk Reindriftsamers Landsforbund (NRL) kom fram til avtale
om reindriftsoppgjøret med en ramme på 104,5 mill. kroner for 2012/2013,
som er en økning på 2,5 mill. kroner i forhold til oppgjøret 2011/2012.
Komiteen har merket seg at hovedmålet
med reindriftsavtalen 2012/2013 er å legge til rette for økt markedsrettet
produksjon og verdiskaping, og at avtalen innebærer avvikling av
VSP-rein, og etablering av et program for reindriften tilsvarende
Lokalmatprogrammet. Dette er komiteen enig i.
Ellers viser komiteen til at
Reindriftsavtalen, ved siden av reindriftsloven, er det viktigste virkemidlet
for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Komiteen viser til at tallet
på rein og andre rammevilkår blir fulgt opp gjennom reglene i reindriftsloven
om bruksregler, og har merket seg at det i 2011 har vært en intensiv
oppfølging av de distriktene som ikke har levert bruksregler i tide
og de distriktene som har fått bruksreglene i retur.
Komiteen viser til at det totale
vederlaget for arbeid og egenkapital er redusert fra 169,4 mill. kroner
i 2009 til 152,6 mill. kroner i 2011, en situasjon som i hovedsak
må tilskrives den meget krevende markedssituasjonen for reinkjøtt
høsten 2009, fram til høsten 2011. Komiteen har merket
seg at denne situasjonen er bedret som følge av de tiltak som ble
iverksatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser i den forbindelse til at Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt
siden opprettelsen sommeren 2010 har arbeidet aktivt for å skape
en forutsigbarhet og tillit til reinkjøttet i markedet. Flertallet har
merket seg at det til nå er gjennomført to høstkampanjer i regi av
Opplysningskontoret for egg og kjøtt. Sammen med en julekampanje
og aktiviteter første halvår 2013 legges det til rette for at den
positive markedssituasjonen opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har
vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet
å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet
dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravet. Disse medlemmer vil tillegge
at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid,
og at en strammere styring fra regjeringen ville ha gjort at man unngikk
noen av problemene som har preget næringen de siste år.
Disse medlemmer viser til de
mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er
trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992)
samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets
årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Disse
medlemmer minner om at målsettingen, slik den er nedfelt
i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk,
økonomisk og kulturell bærekraft.
Disse medlemmer har videre merket
seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder
det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet i noen
områder ikke står i forhold til ressursgrunnlaget. Disse
medlemmer forutsetter at dette er noe regjeringen vier den største
oppmerksomhet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer
forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler
med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.
Disse medlemmer mener at de årlige
vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør,
men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 344 S (2010–2011)
om reindriftsavtalen 2012/2013 og endringer i statsbudsjettet for
2012 m.m.
Det foreslås bevilget kr 34 100 000 på post
51.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets prinsipielle standpunkt om å avskaffe næringsavtaler
og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på
forretningsmessige vilkår.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 20 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale,
hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 6 100 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 62 400 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er
av den formening at slike støtteordninger innebærer feil ressursbruk
av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde
seg til og opptre i et fritt marked.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 30 000 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner
som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en
deregulering av landbruket foreslår disse medlemmer å
innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode
som skal fokusere på nyskaping og innovasjon og investeringer innen
landbruket.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å bevilge kr 1 500 000 000 på denne posten.
Det foreslås bevilget kr 22 694 000 på kap. 1161.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti forutsetter at statens eget
selskap for forvaltning og drift av offentlig eid skog, Statskog
SF, tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skognæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av
de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti forutsetter at Statskog SF intensiverer
arronderingssalget over hele landet.
Det foreslås bevilget kr 13 091 000 på post
70.
Komiteen understreker
at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer
på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er
også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv
på foretakets areal.
Komiteen har merket seg at det
er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan
benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet
til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog
SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger,
stiger og bruer. Komiteen legger til grunn at foretaket
vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd med regjeringen.
Komiteen har merket seg at Grunneierfondet per
31. desember 2011 var på bare 4,1 mill. kroner, noe som reduserer
foretakets mulighet til å bruke midler på tiltak i samråd med Fjellstyra. Komiteen er
derfor enig i at regjeringen i tiden fremover vurderer aktuelle
tiltak for å styrke fondets økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Statskog SF er blitt en svært stor
eiendomsbesitter etter norgeshistoriens største skogkjøp av Borregård Vafo
AS, Borregaard Skoger AS og Børrisen AS.
Disse medlemmer har tidligere
ønsket et raskere videresalg av Statskogs eiendommer, da dette var
en forutsetning for det store skogoppkjøpet. Videresalget skulle
være med på å styrke næringsgrunnlaget for allerede etablerte skogeiere
samt etablere nye eiendommer. Dette for å styrke skognæringen og
gjøre den mer effektiv.
Disse medlemmer er av den formening
at et slikt salg bør kunne intensiveres og at salg av de siste eiendommer
på Østlandet og i Midt-Norge innen 2017 er for lang tidshorisont.
Et salg skal styrke Statskog SFs økonomi samt styrke næringsgrunnlaget
for private aktører, kommuner og allmenninger. Derfor mener disse
medlemmer at det burde være mulig å få gjennomført et slikt
salg på mye kortere tid og at det heller ikke burde være noen vanskelighet
å gjennomføre salg på et større område av Norge samtidig.
Disse medlemmer viser til Statskog
SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011), jf.
Innst. 153 S (2010–2011). Disse medlemmer stilte
seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave
å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at
skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over
tid. Disse medlemmer mener at skatteregimet for skogeiendommer
ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006,
fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning
ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eid gjennom
enkeltpersonforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen
som personinntekt med topp skattesatser, dersom avkastning på virksomheten
går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt
av departementet.
Disse medlemmer har større tro
på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.
Disse medlemmer har merket seg
at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger
som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet
til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker.
Statskog SF har et stort etterslep av vedlikehold på bygninger m.m.
og dette er et viktig område som bør prioriteres av flere årsaker.
Når det gjelder konkurransevridende forhold som
følge av konsesjonsloven, mener disse medlemmer at
loven må oppheves, samt at det bør innføres et nytt og mer rettferdig
skatteregime for skogeiendommer.
Disse medlemmer forutsetter at
Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak
i skognæringen.
Disse medlemmer mener at næringen
i samarbeid med det offentlige må ta et større ansvar for verdiskapning
og utvikling.
Disse medlemmer mener at i tillegg
til et annet skatte- og avgiftssystem må blant annet samferdselsnettet
utbedres. Det må gis mulighet til lengre og tyngre vogntog og mulighetene
til transport på jernbane må forbedres betraktelig. Det samme gjelder
for kystskogbruket og deres muligheter til rimelig avvirkning samt
transport av rå- og ferdigvarer.
Disse medlemmer mener også at
et lovverk som regulerer boplikt og konsesjonsvilkår, er med på
å hemme skognæringens muligheter til å utvikle seg på en normal,
fornuftig og tidsriktig måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
rimelig fornøyde med Statsskog SF sin forvaltning av egne skogsområder.
Dette gjelder både i henhold til friluftsloven og allemannsretten.
Dette er to viktige områder som gir folk flest mulighet til å bruke
skogen dvs. naturen til ulike aktiviteter. Dette er en rettighet, som
imidlertid også medfører ansvar for bruker. Med enkle forhåndsregler
vil disse opplevelsene være mulig for alle i svært lang tid fremover.
Det foreslås bevilget kr 9 603 000 på post 75.
Komiteen viser til
at fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde
en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO
å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Et godt
samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet.
Komiteen mener det er viktig
at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år,
slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre
oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes
funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering
for å utvikle en stabil høy kompetanse på de tjenester som skal
selges til SNO.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
styrke oppsynet i statsallmenningene, og styrker derfor bevilgningen
med 5 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 125 000 000 på post
71 Totalisatoravgift.
Komiteen minner om
at sektoravgiftene i matforvaltninga ble avviklet fra 1. januar
2012, slik at det nå bare føres inntekter fra avgift på totalisatorspill
under kapitelet. Komiteen merker seg at Lotteri-
og stiftelsestilsynet har fått som oppgave å kontrollere alt spill
i Norge, også ansvar for å kontrollere at totalisatorspillet er
i samsvar med spillreglementet som er godkjent av Landbruks- og
matdepartementet.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
11 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster.
Rammeområde 11.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde
11 (i hele tusen kroner) |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | 147 714 | 147 614 (-100) |
| 1 | Driftsutgifter | 143 763 | 143 663 (-100) |
1115 | | Mattilsynet | 1 214 719 | 1 213 819 (-900) |
| 1 | Driftsutgifter | 1 201 166 | 1 200 266 (-900) |
| | Sum utgifter rammeområde 11 | 16 675 293 | 16 674 293 (-1
000) |
Inntekter rammeområde
11 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 11 | 371 220 | 371 220 (0) |
| | Sum netto rammeområde 11 | 16 304 073 | 16 303 073 (-1
000) |
Rammeuavhengige forslag
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding
om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet
av 2013.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen snarest, og senest
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem
en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensningen
fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm
kan starte.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen endre innretningen
på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres
landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2013.
Forslag 5
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner.
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen legge til rette for
vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.
Forslag 7
Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det
kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig
utsatt.
Forslag 8
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2013.
Forslag 9
Stortinget ber regjeringen i løpet av 2013 legge frem
en strategi for effektivisering av landbruksforvaltningen, slik
at de samlede kostnadene ved byråkrati gradvis kan reduseres og
mer midler blir frigjort til å støtte matproduksjon.
Forslag 10
Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges
i løpet av 2013.
Forslag 11
Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med
utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring
av disse, intensiveres.
Forslag 12
Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige
sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.
Forslag 13
Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.
Forslag 14
Stortinget ber regjeringen starte en gjennomgang av
tollsatsene på landbruksvarer med den hensikt å senke tollsatsene
på varer som ikke produseres innenfor det norske importvernet.
Forslag 15
Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen
av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene
kommer inn som en del av budsjettprosessen.
Forslag 16
Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i
Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av
de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.
Forslag 17
Kapittel 1050 post 60 skal lyde:
Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 18
Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten
av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC)
sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser
i hvalfangstsaken.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 19
Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene
til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på
gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2013.
Forslag 20
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013
legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning
gjeldende for de som oppfyller dagens kriterier for å bli omfattet
av refusjonstaket på 198 000 kroner.
Forslag 21
Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen
av revidert budsjett for 2013 legge frem forslag om en justering
av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk, slik at
dette tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen
1. juli 2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2013.
Forslag 22
Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet
til Innovasjon Norge for 2013 sørge for at det avsettes 5 mill.
kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.
Forslag 23
Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering
og forenkling.
Forslag 24
Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding
om reindrift i løpet av 2013.
Komiteen har ellers
ingen merknader, viser til proposisjonene og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
A
Rammeområde 9
(Næring)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | | | | | | |
| | | | | | |
Utgifter |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 197 844 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 44 345 000 | | |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | | | 20 500 000 | | |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | | | 3 550 000 | | |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | | | 12 400 000 | | |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | | | 20 000 000 | | |
| | | | | | | |
901 | | Styret for det industrielle rettsvern | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 235 400 000 | | |
902 | | Justervesenet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 114 100 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 2 300 000 | | |
| | | | | | | |
903 | | Norsk akkreditering | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 35 500 000 | | |
| | | | | | | |
904 | | Brønnøysundregistrene | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 314 800 000 | | |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen,
kan overføres | | | 258 500 000 | | |
| | | | | | | |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 184 800 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 73 800 000 | | |
| | | | | | | |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 19 700 000 | | |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | | | 10 700 000 | | |
| | | | | | | |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk,
overslagsbevilgning | | | 1 600 000 000 | | |
| | | | | | | |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 358 150 000 | | |
| | | | | | | |
913 | | Standardisering | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 28 000 000 | | |
| | | | | | | |
914 | | Klagenemnda for industrielle rettigheter | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 4 500 000 | | |
| | | | | | | |
922 | | Romvirksomhet | | | | |
| 50 | Norsk Romsenter | | | 53 300 000 | | |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA) | | | 146 400 000 | | |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | | | 306 900 000 | | |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | | | 35 400 000 | | |
| 73 | EUs romprogrammer | | | 195 700 000 | | |
| 74 | Nasjonal infrastruktur og tekniske
aktiviteter, kan overføres | | | 13 500 000 | | |
| | | | | | | |
924 | | Internasjonalt samarbeid og
utviklingsprogrammer | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 100 000 000 | | |
| | | | | | | |
929 | | Norsk Designråd | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 38 000 000 | | |
| | | | | | | |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 13 000 000 | | |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | | | 359 000 000 | | |
| | | | | | | |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | | | | |
| 71 | Tilskudd | | | 2 100 000 | | |
| | | | | | | |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 25 700 000 | | |
| | | | | | | |
953 | | Kings Bay AS | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 27 500 000 | | |
| | | | | | | |
960 | | Raufoss ASA | | | | |
| 71 | Refusjon for miljøtiltak | | | 8 200 000 | | |
| | | | | | | |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 85 998 000 | | |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | | | 9 961 000 | | |
| | | | | | | |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | | | 233 200 000 | | |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | | | 338 500 000 | | |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres | | | 401 200 000 | | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter,
kan overføres | | | 285 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til innkjøpskonsortium for
kjøp av kraft, kan overføres | | | 5 200 000 | | |
| 76 | Miljøteknologi, kan overføres | | | 260 300 000 | | |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond
| | | 4 000 000 | | |
| | | | | | | |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | | | | |
| 70 | Tilskudd | | | 110 000 000 | | |
| | | | | | | |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | |
| 24 | Driftsresultat: | | | | | |
| | 1 Driftsinntekter, refusjon av driftsutgifter fra risikoavsetningsfond
| -130 000 000 | | | | |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 130 000 000 | | 0 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 6 596 948 000 |
| | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | | | 145 000 | | |
| | | | | | | |
3901 | | Styret for det industrielle rettsvern | | | | |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | | | 7 000 000 | | |
| 7 | Inntekter knyttet til NPI | | | 5 000 000 | | |
| 8 | Gebyrer immaterielle rettigheter | | | 44 500 000 | | |
| | | | | | | |
3902 | | Justervesenet | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 65 100 000 | | |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | | | 12 000 000 | | |
| 4 | Oppdragsinntekter | | | 2 300 000 | | |
| | | | | | | |
3903 | | Norsk akkreditering | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | | | 28 400 000 | | |
| | | | | | | |
3904 | | Brønnøysundregistrene | | | | |
| 1 | Gebyrinntekter | | | 468 000 000 | | |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter | | | 30 000 000 | | |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til
forvaltning av Altinn-løsningen | | | 55 000 000 | | |
| | | | | | | |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | | | | |
| 1 | Oppdragsinntekter | | | 29 400 000 | | |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | | | 44 400 000 | | |
| | | | | | | |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard | | | | |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer | | | 200 000 | | |
| 2 | Behandlingsgebyrer | | | 500 000 | | |
| | | | | | | |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR | | | 144 000 000 | | |
| 2 | Maritime personellsertifikater | | | 12 000 000 | | |
| 3 | Diverse inntekter | | | 5 000 000 | | |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | | | 41 000 000 | | |
| 6 | Overtredelsesgebyrer | | | 5 800 000 | | |
| | | | | | | |
3914 | | Klagenemnda for industrielle rettigheter | | | | |
| 1 | Gebyrer | | | 500 000 | | |
| | | | | | | |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning | | | | |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | | | 2 112 000 | | |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA | | | 9 000 000 | | |
| | | | | | | |
4550 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 4 | Klagegebyr | | | 1 980 000 | | |
| | | | | | | |
5325 | | Innovasjon Norge | | | | |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende
innovasjonsordning | | | 5 000 000 | | |
| 70 | Låneprovisjoner | | | 55 900 000 | | |
| | | | | | | |
5329 | | Eksportkreditt Norge AS | | | | |
| 70 | Gebyrer m.m. | | | 25 000 000 | | |
| | | | | | | |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | | | | |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig
ordning | | | 10 700 000 | | |
| 72 | Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland
| | | 600 000 | | |
| | | | | | | |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for
eksportkreditt | | | | |
| 80 | Renter | | | 100 000 | | |
| | | | | | | |
5629 | | Renter fra Eksportkreditt Norge AS | | | | |
| 80 | Renter | | | 1 020 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 2 130 637 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene 1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 5, 7 og 8 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 910 post 1 | kap. 3910 post 3 |
IV
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
2. overskride bevilgningen under kap. 960
Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme
på 124 mill. kroner.
V
Fullmakt til å utgiftsføre
uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. utgifts-/inntektsføre
ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans
ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap.
3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning,
Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
3. utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning valutakursgevinst
og valutakurstap i eksportfinansieringsordningen under kap. 2429
Eksportkreditt Norge AS, post 89 Agio, og kap. 5329 Eksportkreditt
Norge AS, post 89 Disagio.
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. gi tilsagn om tilskudd
utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn
og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 100,0 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd på 27,11 mill.
euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige
programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme
for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 49,08
mill. euro.
VII
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VIII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi:
1. Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner
for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total
ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 178 mill. kroner.
2. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 135 000 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning
og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal
finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported
Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i
balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
3. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke
overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens
grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer
som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
4. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
5. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på
20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter
i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
IX
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
X
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en
ramme på 500 mill. kroner.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme
på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt
til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportfinansieringsordningens
formål uten en øvre ramme.
XI
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil
190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
Andre fullmakter
XII
Fullmakt om såkornfond opprettet
mellom 1997 og 2000
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet
for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000,
å:
1. konvertere hele eller
deler av statens ansvarlige lån til egenkapital
2. nedskrive deler av statens ansvarlige
lån
3. godkjenne salg av et såkornfond
4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.
XIII
Fullmakter vedrørende Norsk
Romsenter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:
1. selge andeler i selskaper
hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye
selskaper.
2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter
eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til
romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.
XIV
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
XV
Endring i statlige eierposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet
i 2013 kan:
1. selge aksjene i SAS
AB i forbindelse med en industriell løsning.
2. selge aksjene i Secora AS eller fusjonere
selskapet med en industriell aktør.
3. redusere eierskapet i Entra Eiendom
AS ned mot 33,4 prosent i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering
av selskapet.
4. redusere eierskapet i Cermaq ASA ned
mot 34 prosent gjennom utvanning som del av en industriell løsning.
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
Kap. 1550 post 23 | Kap. 4550 post 4 |
B
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | | | Kroner | | | | Kroner |
| | | | | | | | | | |
| | | | | | |
Utgifter |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 128 540 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 38 200 000 | | |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | | | 9 500 000 | | |
| | | | | | | |
1001 | | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | | | | |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | | | 10 580 000 | | |
| | | | | | | |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 369 000 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | | | 5 100 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | | | 1 700 000 | | |
| | | | | | | |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner | | | 180 000 000 | | |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | | | 2 000 000 | | |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | | | 14 150 000 | | |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | | | 2 140 000 | | |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene,
kan overføres | | | 50 000 000 | | |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning,
kan overføres | | | 900 000 | | |
| | | | | | | |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram,
kan overføres | | | 40 000 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 851 810 000 |
| | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | | |
| 1 | Refusjoner | | | 10 000 | | |
| | | | | | | |
4030 | | Fiskeridirektoratet | | | | |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | | | 105 000 | | |
| 4 | Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet | | | 10 000 | | |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | | | 18 405 000 | | |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | | | 900 000 | | |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjon | | | 450 000 000 | | |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og
veiledning | | | 5 110 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 474 540 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
VI
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2013 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å reetablere en garantiavtale
med Norges Råfisklag i 2013, på følgende vilkår:
1. Samlet ramme for
garantiavtalen kan være på inntil 320 mill. kroner, hvorav Innovasjon
Norge kan forplikte for inntil 240 mill. kroner.
2. Tapsavsetning skal være en tredjedel
av Innovasjon Norges andel av garantiavtalen, og dekkes innenfor
tidligere bevilget tapsavsetning.
3. Ubenyttede tapsavsetninger innbetales
til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden 31.
desember 2013.
C
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:
Kap. | Post | Formål | | Kroner | | Kroner |
| | | | | | | | | | | | | |
| | | | | | |
Utgifter |
1100 | | Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 143 663 000 | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | | | 1 033 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold – ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 | | | 2 655 000 | | |
| 50 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold –
forvaltningsorganer med særskilte
fullmakter | | | 263 000 | | |
| | | | | | | |
1112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på
matområdet | | | | |
| 50 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Veterinærinstituttet | | | 85 022 000 | | |
| 51 | Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,
Bioforsk | | | 60 699 000 | | |
| 52 | Støtte til fagsentrene, Bioforsk | | | 17 269 000 | | |
| | | | | | | |
1115 | | Mattilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 1 200 266 000 | | |
| 22 | Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser
| | | 9 323 000 | | |
| 23 | eSporingsløsningen, kan overføres | | | 3 099 000 | | |
| 71 | Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning | | | 1 131 000 | | |
| | | | | | | |
1138 | | Støtte til organisasjoner m.m. | | | | |
| 70 | Støtte til organisasjoner, kan overføres | | | 24 737 000 | | |
| 71 | Internasjonalt skogpolitisk samarbeid –
organisasjoner og prosesser, kan overføres | | | 5 350 000 | | |
| | | | | | | |
1139 | | Genressurser, miljø- og ressursregistreringer | | | | |
| 70 | Tilskudd til miljø- og ressurstiltak,
kan overføres | | | 17 293 000 | | |
| 71 | Tilskudd til genressursforvaltning,
kan overføres | | | 21 620 000 | | |
| | | | | | | |
1141 | | Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø-
og næringstiltak i landbruket | | | | |
| 50 | Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse | | | 23 906 000 | | |
| 52 | Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser,
skog og landskap | | | 98 104 000 | | |
| | | | | | | |
1143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 180 411 000 | | |
| 60 | Tilskudd til veterinærdekning | | | 130 154 000 | | |
| 70 | Tilskudd til beredskap i kornsektoren,
kan overføres | | | 373 000 | | |
| 72 | Erstatninger, overslagsbevilgning | | | 302 000 | | |
| 73 | Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre- og
plantesykdommer,
overslagsbevilgning | | | 45 610 000 | | |
| 75 | Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt
beitenekt | | | 1 000 000 | | |
| | | | | | | |
1144 | | Regionale og lokale tiltak i landbruket | | | | |
| 77 | Regionale og lokale tiltak i landbruket,
kan overføres | | | 6 810 000 | | |
1147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 44 203 000 | | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres | | | 7 118 000 | | |
| 70 | Tilskudd til fjellstuer | | | 725 000 | | |
| 71 | Omstillingstiltak i Indre Finnmark,
kan overføres | | | 9 198 000 | | |
| 82 | Radioaktivitetstiltak, kan overføres | | | 2 500 000 | | |
| | | | | | | |
1148 | | Naturskade - erstatninger | | | | |
| 71 | Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning | | | 117 200 000 | | |
| | | | | | | |
1149 | | Verdiskapings- og utviklingstiltak i skogbruket | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket | | | 3 379 000 | | |
| 71 | Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres | | | 2 286 000 | | |
| 72 | Tilskudd til økt bruk av tre, kan
overføres | | | 28 000 000 | | |
| 73 | Tilskudd til skog-, klima- og energitiltak,
kan overføres | | | 42 000 000 | | |
| | | | | | | |
1150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | | | 2 500 000 | | |
| 50 | Fondsavsetninger | | | 1 433 653 000 | | |
| 70 | Markedsregulering, kan overføres | | | 209 400 000 | | |
| 71 | Tilskudd til erstatninger m.m.,
overslagsbevilgning | | | 40 000 000 | | |
| 73 | Pristilskudd, overslagsbevilgning | | | 2 338 900 000 | | |
| 74 | Direkte tilskudd, kan overføres | | | 8 341 500 000 | | |
| 77 | Utviklingstiltak, kan overføres | | | 235 590 000 | | |
| 78 | Velferdsordninger, kan overføres | | | 1 608 854 000 | | |
| | | | | | | |
1151 | | Til gjennomføring av reindriftsavtalen | | | | |
| 51 | Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet | | | 34 100 000 | | |
| 72 | Tilskudd til organisasjonsarbeid | | | 6 100 000 | | |
| 75 | Kostnadssenkende og direkte tilskudd,
kan overføres | | | 62 400 000 | | |
| 79 | Velferdsordninger, kan overføres | | | 1 900 000 | | |
| | | | | | | |
1161 | | Statskog SF – forvaltningsdrift | | | | |
| 70 | Tilskudd til forvaltningsdrift | | | 13 091 000 | | |
| 75 | Oppsyn i statsallmenninger | | | 9 603 000 | | |
| | Totale utgifter | | | | | 16 674 293 000 |
| | | | | | |
| | | | | | |
Inntekter |
4100 | | Landbruks- og matdepartementet | | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | | | 106 000 | | |
| | | | | | | |
4112 | | Kunnskapsutvikling og beredskap m.m.
på matområdet | | | | |
| 30 | Husleie, Bioforsk | | | 18 893 000 | | |
| | | | | | | |
4115 | | Mattilsynet | | | | |
| 1 | Gebyr m.m. | | | 124 692 000 | | |
| 2 | Driftsinntekter og refusjoner mv. | | | 5 253 000 | | |
| | | | | | | |
4143 | | Statens landbruksforvaltning | | | | |
| 1 | Driftsinntekter m.m. | | | 37 718 000 | | |
| | | | | | | |
4147 | | Reindriftsforvaltningen | | | | |
| 1 | Refusjoner m.m. | | | 38 000 | | |
| | | | | | | |
4150 | | Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. | | | | |
| 85 | Markedsordningen for korn | | | 59 520 000 | | |
| | | | | | | |
5576 | | Sektoravgifter under Landbruks- og
matdepartementet | | | | |
| 71 | Totalisatoravgift | | | 125 000 000 | | |
| | Totale inntekter | | | | | 371 220 000 |
| | | | | | | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan:
1.
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 1100 post 1 | kap. 4100 post 1 |
kap. 1115 post 1 | kap. 4115 post 2 |
kap. 1143 post 1 | kap. 4143 post 1 |
kap. 1147 post 1 | kap. 4147 post 1 |
2. overskride bevilgningen under kap.
1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og
vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av
eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes
med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.
III
Forskuttering av utgifter
til tvangsflytting av rein
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Statens reindriftsforvaltning, post
1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med
forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger
følgende beløp:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
1148 | | Naturskade – erstatninger | |
| 71 | Naturskade, erstatninger | 52 mill. kroner |
V
Salg av fast eiendom
Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet
i 2013 kan
Oslo, i næringskomiteen, den 5. desember 2012
|
Terje Aasland |
|
|
leder og ordf. for kap. 900 og 3900, 1100, 4100 og 1000 og 4000 |
|
Frank Bakke-Jensen |
Else-May Botten |
Per Roar Bredvold |
ordf. for kap. 903, 3903, 1143 og 4143 |
ordf. for kap. 2460, 5460, 5614, 2429, 5329 og 5629 |
ordf. for kap. 901, 3901, 902 og 3902 |
Rigmor Andersen Eide |
Svein Flåtten |
Lillian Hansen |
ordf. for kap. 1001, 910, 3910 og 1161 |
ordf. for kap. 1550, 4550 og 1141 |
ordf. for kap. 914, 3914 og 2415 |
Arne L. Haugen |
Ingrid Heggø |
Alf Egil Holmelid |
ordf. for kap. 906, 3906, 1147, 4147, 1150, 4150 og 1151 |
ordf. for kap. 913, 934, 3934, 950, 3950, 953, 960, 2421, 5325, 2426, 5326 og 3961 |
ordf. for kap. 905, 3905, 1112, 4112, 1139 og 1148 |
Harald T. Nesvik |
Irene Lange Nordahl |
Elisabeth Røbekk Nørve |
ordf. for kap. 909, 1030, 4030 og 1050 |
ordf. for kap. 937, 1115, 4115 og 1144 |
ordf. for kap. 904, 3904, 929 og 924 |
|
Torgeir Trældal |
|
|
ordf. for kap. 1138, 4138 og 1149 |
|