8.1 Kap. 456 og kap. 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon

8.1.1 Sammendrag

Kap. 456 post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med 339,7 mill. kroner. Bevilgningen dekker statens kostnader forbundet med drift av Direktoratet for nødkommunikasjon og statens forpliktelser som følge av utbyggingen og drift av nødnettet.

Som følge av Stortingets vedtak om landsdekkende Nødnett, omfatter bevilgningen bl.a. prosjekteringskostnader i direktoratet knyttet til trinn 2 og driftskostnader for Innføringsprosjekt brann. Kostnader til drift av første og andre trinn av nødnettet inkluderer kostnader til leie av datalinjer og innplassering av nytt utstyr i eksisterende radiostasjoner. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet i 2013 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser foreslås bevilget med 895,1 mill. kroner. Bevilgningen dekker bl.a. statens kostnader forbundet med investering i radionett, utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler og terminaler i 2013 knyttet til utbyggingen av trinn 2 av Nødnett. Det foreslås at Justisdepartementet i 2013 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456 post 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2.

Kap. 3456 post 1 Brukerbetaling foreslås bevilget med 75,709 mill. kroner. Forventet brukerbetaling er basert på de prinsipper for brukerbetaling som ble redegjort for i St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011).

8.1.2 Komiteens merknader

Til bevilgningsforslaget

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning under kap. 456 og kap. 3456.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil vise til Dokument 8:19 S (2012–2013) om utbygging av nytt digitalt nødnett. Dette flertallet understreker at Prop. 1 S (2012–2013) ikke i god nok grad belyser problemstillingene som det siste året har kommet frem om utbyggingen av nødnettet. Dette flertallet viser i denne forbindelse blant annet til at det også gjennom budsjettspørsmålene har vært vanskelig å få nok fakta på bordet til å sikre en forsvarlig behandling. Dette flertallet skulle helst hatt muligheten til å stemme for posten, men samtidig tatt saken om utbyggingen av nødnettet ut fra behandlingen av Prop. 1 S (2012–2013) og behandlet dette som egen sak. Da dette ikke er mulig etter Stortingets budsjettregler, ønsker dette flertallet at saken belyses gjennom videre behandling i Dokument 8:19 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser til Stortingets beslutning av 9. juni 2011 om fullføring av utbygging og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Som en følge av dette inngikk staten en forpliktelse til å motta leveranser og betale for disse. Utbyggingen av Nødnett pågår og leverandøren har forpliktet seg til å bygge ut Nødnett i hele Norge innen utgangen av 2015. Basert på framdriftsplanen er det utarbeidet betalingsmilepæler som staten må betale for ikke å misligholde kontrakten. Disse medlemmerviser videre til at budsjettforslaget for 2013 bl.a.er basert på statens kontraktsfestede utgifter knyttet til framdriftsplanen.

Kontrakten om utbygging og drift gir staten rett til å kansellere ulike leveranser. Dette er en standard avtalemekanisme i langvarige avtaler. En kanselleringsrett uten grunn motsvares imidlertid av at leverandøren vil ha rett til kompensasjon. Disse medlemmerunderstreker at dersom bevilgningen for 2013 foreslås redusert nå, vil dette medføre at staten kansellerer avtalen uten grunn, og dermed medføre at staten må betale leverandøren en nærmere avtalt kompensasjon både for de planlagte investeringer og for en kansellering av den langsiktige operatøravtalen, som løper til 2026.

Disse medlemmerpåpeker at i tillegg til kompensasjonsutgifter vil kansellering av avtaler kunne føre til økte kostnader for drift av første utbyggingsområde. Dette fordi leverandøren har forutsatt å skulle oppnå stordriftsfordeler gjennom en langsiktig kontrakt. Videre vil en eventuell kansellering av nødnettkontrakten medføre at nødetatene vil få betydelige kostnader knyttet til framtidige kommunikasjonsbehov, samt til kryptering av dagens analoge samband.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene i 2012 har blitt redusert for å tilpasse seg anbefalt og kontraktsfestet fremdriftsplan, jf. Prop. 111 S (2011–2012) og Innst. 375 S (2011–2012). Som opplyst i Prop. 100 S (2010–2011), jf. Innst. 371 S (2010–2011) anbefalte ekstern kvalitetssikrer å forsøke å få utvidet utbyggingsperioden. Justis- og beredskapsdepartementet varslet Stortinget i Prop. 1 S (2011–2012) om eventuelle endringer i bevilgningsbehovet i 2012 og for påfølgende utbyggingsår for Nødnett gitt at en enighet med leverandøren om utvidet utbyggingsperiode ble oppnådd. I nevnte Prop. 111 S(2011–2012) ble det opplyst at enighet var oppnådd.

Prisøkningen er om lag 30 pst. ift. proposisjonen fra 2004 gitt at trinn 2 realiseres innfor rammen på 4,7 mrd. kroner. Disse medlemmer er på nåværende tidspunkt ikke kjent med at prisen vil øke, så fremt kravene til nettet ikke økes.

Disse medlemmer er kjent med at forlengelsene i byggetid skyldes primært to forhold, en leverandør som ikke skapte resultater eller fremdrift i god nok grad, samt en evalueringsstopp etter første byggetrinn som skapte forlenget prosjekttid. Disse medlemmer mener at med vedtaket om landsdekkende utbygging og byttet av leverandør i februar 2012 er Nødnettprosjektet bedre stilt enn tidligere. Disse medlemmer kan ikke se at det på nåværende tidspunkt er noe som skulle tilsi at nettet ikke vil være landsdekkende i løpet av 2015 eller at det skal komme kostnadsoverskridelser. Disse medlemmer mener at usikkerhetsavsetningen i prosjektet på totalt 750 mill. kroner også har redusert risikoen i prosjektet, jf. Prop. 100 S (2010–2011) og Innst. 371 S (2010–2011)

Disse medlemmer mener at et kutt i bevilgningen vil kunne føre til store konsekvenser for nødnettprosjektet. Utbyggingen pågår for fullt, og det er vanskelig å se at utbyggingen kan fortsette uten at det er enighet om at regningene skal betales iht. kontrakt og avtalt plan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til departementets svar på budsjettspørsmål 305 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets fraksjon av 9. oktober 2012 til statsbudsjettet for 2013, der det kommer frem at departementet ikke kan tallfeste de budsjettmessige konsekvensene av å stoppe utbyggingen av nødnettet, og at eventuell kompensasjon knyttet til å bryte inngåtte forpliktelser er forretningshemmeligheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil påpeke bekymring vedrørende manglende resultater i forbindelse med utbyggingen av Nødnett. Nødnett er svært viktig for å sikre sikker og god kommunikasjon for den enkelte nødetat samt mellom etatene. Prosjektet har blitt utsatt og regjeringen har selv kuttet i bevilgningen fordi utbyggingen går saktere enn planlagt.

Disse medlemmer viser til at utbygging av nytt Nødnett allerede er tre år forsinket og vesentlig dyrere, enn opprinnelig antatt. Disse medlemmer er også bekymret for fremgangen i utbyggingsprosjektet, og om det vil være mulig å nå full utbygging innen 2015.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av interpellasjon nr. 11 (2012–2013), og den informasjon som Justis- og beredskapsministeren har gitt i spørretimen. I denne sammenheng viser disse medlemmer til at regjeringen har bekreftet at Stortingets forutsetning om dekningsgrad på 79 pst. ligger fast.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt budsjettalternativ, samt i finansinnstillingen, foreslo å halvere bevilgningen som ble foreslått av regjeringen. Dette medlem mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget med forslag om utbedringer og en fullverdig gjennomføringsplan i god tid før revidert nasjonalbudsjett for å sikre en forsvarlig utbygging av Nødnettet. Dette medlem vil avvente behandlingen av en slik sak før resten av bevilgningen gis.

Generelt

Komiteen understreker at utbygging av Nødnett er en stor og viktig satsing på samfunnssikkerhet over hele landet, og vil bli grunnmuren i Norges beredskapsevne. Nødnett skal sikre at nødetatene får et felles kryptert telesambandssystem slik at man kan kommunisere trygt på tvers av og internt i etatene. Det skal være avlyttingssikkert, gi god funksjonalitet, talekvalitet, dekning og kapasitet. Komiteen understreker videre at det er de tre nødetatene brann, helse og politi som er kjernebrukere av Nødnett, men det skal så langt som mulig legges til rette for at bl.a. frivillige organisasjoner som driver med redningsarbeid, kan bruke det nye Nødnettet. Komiteen er derfor fornøyd med at det pågår utprøvinger hos flere av disse og at bl.a. Redningsselskapet i Oslo nå er med som prøvebruker.

Komiteen har merket seg at Nødnett i dag har ca. 8 600 brukere. Erfaringene er i all hovedsak gode. Komiteen understreker viktigheten av at der svakheter avdekkes, må det hele tiden arbeides med å forbedre systemet.

Komiteen understreker at målsettingen om et generelt flatedekningskrav på 79 pst. og nær 100 pst av befolkningen må ligge fast, og at Nødnett skal være landsdekkende i løpet av 2015.

Komiteen har merket seg at 22. juli-kommisjonen påpeker behovet for at personell i nødetatene må trenes for å utnytte potensialet i nødnettsystemet bedre, og at de må sikres midlertidige løsninger som ivaretar behovet for tilfredsstillende samband inntil Nødnett er etablert i hele landet. Komiteen forutsetter at dette følges opp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for det som fremstår som manglende åpenhet rundt Nødnettets svakheter og forbedringspotensialer. Flertallet viser til Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) egenevaluering av bruk av Nødnettet 22. juli 2011, og at kildematerialet i denne rapporten var rene systemdata, uten informasjonsinnhenting direkte fra operative brukere. Flertallet viser til rapportens punkt 2.2.9 og at DNK skriver:

«Foreløpig har ikke DNK kjennskap til så mye mer om brukernes erfaringer, men ser frem til å gjennomgå evalueringsrapportene når disse foreligger, blant annet fra politiet».

Flertallet viser videre til at det sentralt i politiets ledelse ikke er kjennskap til at noen slik videre evaluering av bruken er fulgt opp av DNK. Flertallet mener særlig det burde være interessant å se nærmere på brukernes opplevelse av bruken, og eventuelle andre hjelpemidler som ble benyttet. Innhenting av disse subjektive opplysningene er vel så viktige grunnlag for forbedring og videreutvikling, som statistisk informasjon. Flertallet understreker at DNK må legge større vekt på dialog med brukerne og legge deres erfaringer til grunn for videreutvikling.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietunderstreker at brukerinvolveringen fra brann, helse og politi har vært helt sentral i Nødnettprosjektet siden oppstarten. Det er nødetatene som har spesifisert det systemet de nå får levert.

Disse medlemmerhar registrert at Direktoratet for nødkommunikasjon vektlegger og vil ytterligere styrke dialogen med brukere når det gjelder tilpassinger i systemet, brukeropplevelsene, forbedringer og videreutvikling. Disse medlemmerer kjent med at det i juni 2012 ble gjennomførte erfaringssamling med alle etatene for å vinne erfaringer fra både 22. juli og andre spesielle hendelser der Nødnett har vært i bruk. Videre er disse medlemmerfornøyd med at det er etablert faste møteplasser mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon, og at ytterligere tiltak knyttet til dialog med sluttbrukerne vil bli vurdert.

Teknologiske løsninger

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er kjent med at siste versjon av TETRA-standarden som inkluderer TEDS skal leveres i Norge, noe som gir bedre dataoverføringskapasitet. Videre er flertallet kjent med at det i 2013 vil bli gjennomført en TEDS-pilot. Flertallet regner med at dette vil gi svar på hvilke kritiske dataoverføringsbehov som kan dekkes.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietunderstreker at anskaffelsen av Nødnett var teknologinøytral og basert på nødetatenes krav. Tilbyderne var oppfordret til å tilby fremtidige løsninger for datatrafikk. Det viste seg at ingen tilbydere kunne tilby både hurtig gruppekommunikasjon og høyhastighets dataløsninger. Dette ble også bekreftet av Gartner så sent som i 2010.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nødetatene i dagens Nødnett ikke har mulighet for verken å sende eller motta bilder av relevant kvalitet, og dette er i strid med svaret daværende justisminister Dørum ga FrPs Ulf Erik Knudsen på skriftlig spørsmål 57 (2002–2003) i november 2002:

«4. Datakapasitet Nødetatenes behov for datakommunikasjon er oppgitt til hovedsakelig å gjelde oppslag i tekst- og bildedatabaser samt overføring av EKG og kjøretøyposisjon. Overføringshastighetene i TETRA er tilstrekkelige til å dekke dette behovet. Standardiseringsorganet ETSI, som har ansvaret for TETRA, arbeider mot å øke datahastigheten noe. Dersom brukerne i framtiden skulle få behov for overføring av informasjon som krever svært høy datahastighet (video), må TETRA suppleres med annen teknologi lokalt (WLAN).»

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2004 behandlet spørsmålet om Nødnett i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005), der Fremskrittspartiet gikk inn for en teknologinøytral anbudsrunde med vekt på dataoverføringskapasitet som åpner for direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted. Begrunnelsen for dette var at det hadde vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Fremskrittspartiets merknader til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005):

«Disse medlemmer mener det er viktig å balansere dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter som finnes ved å velge et nett som er "fremtidssikkert". Disse medlemmer mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger. Det har tidligere vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som identifikasjon med mer. Det bør etterspørres et digitalt nett som har en dataoverføringskapasitet som mestrer de systemer nødetatene har, eller i nær fremtid vil kunne ha nytte av å ha i de operative enheter. Fremskrittspartiet ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral. Slik vil det være nødetatenes behov og muligheter som kommer i fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter som ligger i én teknologi. Ved et totalt teknologinøytralt anbud vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov, samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.»

Disse medlemmer viser til at nødnettet har vært gjenstand for uforsvarlig behandling i Stortinget. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til protokolltilførsel fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre i transport- og kommunikasjonskomiteens møte 8. juni 2009 etter å ha tapt voteringen om ikke å behandle St.prp. nr. 83 (2008–2009) om økt kostnadsramme for første byggetrinn i vårsesjonen:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre avviser behandling av ytterligere nye saker før Stortinget 19. juni 2009 avslutter før sommeren. Med to uker igjen til avslutningen av flere saker og debatt om disse sakene i Stortinget, vil behandling av ytterligere saker etter disse medlemmers oppfatning ikke kunne gjennomføres på en forsvarlig måte.»

«Gateway/repeater».

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at det har vært en betydelig svakhet for bruken av nødnettet at radioene ikke har vært utstyr med muligheten for «Gateway repeater», og at det er av stor betydning at dette kommer på plass snarest mulig.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Direktoratet for nødkommunikasjon tidligere har opplyst at det i sin tid ble innhentet tilbud på «Gateway/repeater». Nødetatene vurderte disse løsningene som for tungvinte i bruk. Disse medlemmer er kjent med at det har nå kommet bedre løsninger på markedet, og at direktoratet vil anskaffe «Gateway/repeater»-radioer til stort sett alle uniformerte kjøretøyer.

Nødnett og integrering med andre nett

Komiteen vil peke på at for å sikre høye datarater i nærmeste framtid, kan en integrasjon med de kommersielle mobilnettene være en løsning. Komiteen viser til at DNK har opplyst at de ønsker å se nærmere på dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter kjent med at Direktoratet for nødkommunikasjon har samtaler med ulike aktører om en mulig fremtidig integrasjon mellom Nødnett og kommersielle nett. Disse medlemmer viser likevel til at nødetatene har et ufravikelig krav om at nødnettet må støtte hurtig gruppekommunikasjon. Disse medlemmer er ikke kjent med at det er noe annet land som har fraveket dette kravet ved anskaffelse av sambandssystem til sine nødetater. Disse medlemmer er heller ikke kjent med at det finnes tilgjengelig teknologi som tilbyr både høye hastigheter for dataoverføring og hurtig gruppekommunikasjon. Disse medlemmer viser til at man internasjonalt nå ser for seg en teknologiutvikling hvor både høyhastighets data og hurtig gruppekommunikasjon i fremtiden vil kunne tilbys i fjerde generasjons mobiltelefonsystem (LTE / 4G). Standardiseringen er langt unna ferdigstillelse, og eventuelle løsninger forventes ikke kommersielt tilgjengelige før tidligst om 10–15 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at fokuset fremover først og fremst bør være på hvordan nødnettet kan integreres med datatjenester fra private leverandører, slik at funksjonaliteten utvides.

Disse medlemmer mener at Stortinget trenger et best mulig faktagrunnlag for å vurdere den videre fremdriften av nødnettet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor arrangerte et seminar på Stortinget om nødnettet 15. november 2012 der en lang rekke representanter for nødnettbrukere, nødnettutbyggere, og telekommunikasjonsselskaper fikk presentere sitt syn på saken. Disse medlemmer vil også vise til at seminaret ble fulgt opp med representantforslag Dokument 8:19 S (2012–2013) om å få fremlagt en melding om status og fremdriften av utbyggingen av Nødnett sett i forhold til fremdriftsplan, budsjett og måloppnåelse, ut ifra de kriterier som opprinnelig lå til grunn for vedtaket om utbygging.

Brukere

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at andre brukere med nød- og beredskapsansvar og de frivillige organisasjoner skal kunne bli brukere.

Flertallet er fornøyd med at det allerede er brukere i Nødnett fra Stortinget, Departementenes servicesenter og Norges Bank, og at Forsvarets 330-skvadron har kommet langt i sine forberedelser for installasjon av TETRA-utstyr i Sea King. Det pågår prosjekt for å få andre grupper inn. Det gjelder blant annet NSB, Sivilforsvaret, Tollvesenet, NVE og energibransjen. Forsvaret har også et prosjekt for å se på bruk av Nødnett i sin støtte til det sivile samfunn. Når det gjelder hovedredningssentralen, lokalisert til Sola og Bodø, pågår det et eget prosjekt. Når det gjelder de frivillige organisasjoner, er flertallet også fornøyd med at det det pågår utprøvninger hos bl.a. Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Redningsselskapet og Norske Redningshunder. Frivillige hjelpeorganisasjoner har brukt ca. 150 radioer i nær 2 år som et prøveprosjekt. Flertallet ser fram til evalueringen av dette. Den blir viktig i det videre arbeidet med integrering av nye brukere.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at organisasjoner som driver med redningsarbeid, gis anledning til å benytte det nye Nødnett.»

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som omhandler de økonomiske konsekvensene for kommunene og etatene i forbindelse med innføring og drift av det nye Nødnett. Saken må også synliggjøre hvordan de eventuelle merutgiftene skal finansieres.»