Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 13. mars 2012 om forvaltningen av tilskuddsordninger i Kommunal-
og regionaldepartementet.
Jeg viser til Finansministerens svarbrev til
komiteen av 21. mars 2012. I brevet gis det en nærmere redegjørelse
for noen bestemmelser som har betydning for tilskuddsforvaltning
i Reglement for økonomistyring i staten og
Bestemmelser om økonomistyring i staten (økonomiregelverket),
bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Finansministeren beskriver også
rammene for departementenes oppfølging av disse.
Økonomiregelverket bygger på og ivaretar føringene
i bevilgningsreglementet samt grunnprinsippene om likebehandling
og saklighet i forvaltningen. Overholdelse av økonomiregelverket
vil hjelpe til å etterleve flere bestemmelser i forvaltningsloven, samt
Stortingets vedtak og forutsetninger. I økonomiregelverket er det
kapittel 6 i bestemmelsene som har mest betydning for tilskuddsforvaltning,
der blant annet krav til kunngjøring omtales. I forvaltningsloven
er blant annet bestemmelsene om habilitet sentrale.
Kommunal- og regionaldepartementet forvalter rammetilskudd
til kommuner og fylkeskommuner samt tilskudd til regional utvikling
til fylkeskommuner. Disse fordeles til alle kommuner og fylkeskommuner
etter bestemte kriterier. Departementet forvalter utover dette noen
få mindre tilskuddsordninger og gir noen enkelttilskudd. Departementet
har ellers delegert forvaltningen av de fleste tilskuddsordninger på
departementets budsjettområde til underliggende og tilknyttede virksomheter
som Husbanken og Innovasjon Norge. Disse omtales ikke her.
Tabell: Tilskuddsordninger forvaltet av Kommunal- og regionaldepartementet
Kapittel/post | Tilskuddsordning | Målgruppe | Omfattet av vedlagt liste |
571 og 572 | Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner | Kommuner og fylkeskommuner | |
551.60 | Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling | Fylkeskommuner | |
551.61 | Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift | Fylkeskommuner | |
552.62 | Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling
(LUK) | Fylkeskommuner | |
552.72 | Bolyst | Alle offentlige og private aktører og virksomheter
med konkrete prosjekter som kan bidra til bolyst, for eksempel fylkeskommuner,
kommuner, organisasjoner og ildsjeler | x |
552.72 | Forsøksordning med føreropplæring
i distriktene | Fylkeskommuner | x |
571.64 | Prosjektskjønn | KS, kommuner, fylkeskommuner, øvrige
aktører i samarbeid med kommuner | x |
579.01 | Informasjonstiltak valg | Organisasjoner og andre aktører | x |
Departementet har foretatt en gjennomgang av tilskuddene
i 2011. Liste med oversikt over tilskudd gitt i 2011 følger vedlagt.
Forvaltningen av tilskudd er etter min vurdering i tråd med økonomiregelverket,
god forvaltningsskikk og generelle rutiner for saksbehandling i
departementet, selv om det er rom for forbedring på enkelte punkter.
Det er utarbeidet regelverk og etablert forvaltningsregime for ordningene.
I tillegg er det utarbeidet hjelpeverktøy for saksbehandlingen for
noen av ordningene, som for eksempel maler for søknad og tilskuddsbrev.
Jeg vil nedenfor gå nærmere inn på hvordan departementet
håndterer kunngjøring av tilskuddsordninger samt spørsmål rundt
habilitet.
I henhold til økonomiregelverket skal de fleste tilskudd
kunngjøres, men det er ikke stilt krav til hvordan dette skal gjøres.
Kunngjøringen skal sikre at en når hele målgruppen en tar sikte
på. Hvordan et tilskudd skal kunngjøres, må derfor vurderes i hvert enkelt
tilfelle. Tilskuddsordningen for valginformasjon er eksempelvis
kunngjort i riksdekkende media samt departementets nettsider, fordi
en ønsker å nå en bred målgruppe. Tilskuddsordningen Nasjonale tiltak
for lokal samfunnsutvikling (LUK) er ved oppstart kunngjort i form
av brev rettet mot alle fylkeskommuner, siden ordningen kun åpner
for disse.
I regelverket er det noen unntak fra kunngjøringskravet,
jf. punkt 6.4 i bestemmelsene. Dette gjelder når tilskuddsmottaker
er navngitt i proposisjonen og for tilskudd som staten gir som medlem
av en internasjonal organisasjon. Rammetilskudd til kommuner og
fylkeskommuner er unntatt samtlige krav i kapittel 6. Øremerkede
tilskudd til kommuner og fylkeskommuner er i tillegg til kunngjøringskravet
unntatt fra bestemmelsene i forhold til utforming av søknader og
reglene om klagebehandling.
Departementet har navngitt enkelttilskudd i
departementets budsjettproposisjon og i Kommuneproposisjonen, samt
at det gis tilskudd til noen internasjonale organisasjoner, spesielt
i forbindelse med Norges Interregsamarbeid.
Rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner
kapittel 571 og 572 er unntatt kravet om kunngjøring i økonomiregelverket.
Innenfor rammetilskuddene ligger det tilskudd til utviklings- og
utredningsprosjekter, det såkalte ”prosjektskjønnet” på kap. 571,
post 64. Prosjektskjønnet er ikke underlagt samme forvaltningsregime
som rammetilskuddet for øvrig, og kriterier for bruk og tildeling
av midlene er omtalt i kommuneproposisjonen og KRDs budsjettproposisjon.
Det rapporteres årlig til Stortinget om bruken av prosjektskjønnet
i kommuneproposisjonen.
Når det gjelder øremerkede tilskudd til kommunesektoren
som er unntatt kunngjøringskravet, forvalter departementet Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling,
Næringsrettede midler til regional utvikling- kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift og Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling (LUK).
Det er utarbeidet til dels omfattende regelverk for disse tilskuddsordningene.
I hovedsak innebærer ordningene også en videredelegering av forvaltningsansvaret
for midlene til fylkeskommunene. Videre forvalter departementet
forsøksordningen med føreropplæring i distriktene som er rettet
mot fylkeskommuner. Selv om kunngjøringskravet kan fravikes, har
departementet valgt å invitere alle fylkeskommuner i det distriktspolitiske
virkeområde til å delta i prøveprosjektet.
Når tilskudd er kunngjort, vil søknadene bli
vurdert i henhold til tildelingskriteriene. I og med at det ikke
er rettighetsbaserte ordninger, vil den endelige tildelingen til
søkere som innfrir kriteriene bli avgjort på grunnlag av skjønnsmessige
vurderinger.
Oppsummert viser gjennomgangen at tilskuddene
gitt i 2011 er håndtert innenfor økonomiregelverkets krav om kunngjøring.
Departementet har generelt stor oppmerksomhet på
habilitet i saksbehandlingen. Alle ansatte blir kurset ved tiltredelse,
hvor blant annet saksbehandling i departementet er tema. Departementet
arrangerer jevnlig kurs om forvaltningsloven, som regel hvert år.
Også politisk ledelse i departementet får ved tiltredelse en orientering
om habilitetsreglene. Alle må vurdere selvstendig sin habilitet
i forhold til enkeltsaker. Dersom administrasjonen blir oppmerksom
på mulige habilitetskonflikter, vil politisk ledelse bli gjort oppmerksom
på det. I tvilsspørsmål kan saken forelegges Lovavdelingen i Justisdepartementet.
Så langt jeg kjenner til foreligger det ingen tilfeller der habilitetskravet
i loven er brutt (se for øvrig pkt 4).
En problemstilling som det er viktig å ha oppmerksomhet
på, er skillet mellom anskaffelser og tilskudd. Det forekommer tilfeller
der det er usikkert om et prosjekt er riktig definert. Det viktigste
i disse tilfellene er likevel at de grunnleggende prinsippene om
likebehandling og konkurranse er ivaretatt.
Departementet har videre gått gjennom prosjekter
over 21-poster i 2011 som eventuelt kan karakteriseres som tilskudd,
men der en kunngjøring ikke ville ha vært naturlig.
Departementet har gitt støtte til Landsrådet
for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) for deltakelse
av ungdomsdelegater til World Urban Forum (WUF) på om lag 11.000
kroner. Dette er en oppfølging av en UN-Habitat resolusjon som sier
at alle land bør stille med ungdomsdelegat på WUFs og Habitats styremøter,
og har også blitt støttet tidligere år.
Videre har departementet utbetalt 50.000 kroner til
Kilden, informasjonssenter for Kjønnsforskning for drift av nettportalen
”Gender in Norway” i 2011 og tidligere år. Nettportalen er et engelsk
språklig informasjonsportal om offentlig likestillingsarbeid,
-forskning og statistikk i Norge, samfinansiert av flere offentlige
myndigheter og virksomheter. Organisasjonen Kilden er opprettet
av Norges forskningsråd og har i dag status som randsone med eget
styre.
Det er utbetalt 417.000 kroner i medlemskontingent
og driftstilskudd til Forening for God kommunal regnskapsskikk (GKRS).
Hovedoppgaven er å utarbeide og utgi standarder for god kommunal
regnskapsskikk i henhold til økonomireglene i kommuneloven, samt
å fortolke prinsipielle spørsmål i tilknytning til avgitte standarder.
Departementet er også representert i styret for å sikre en tilpassing
av de kommende regnskapsstandardene til lovgivningen.
Prosjektet ”kulturbasert entreprenørskap” i
regi av Lærdal kommune fikk tildelt midler fra bolystsatsingen i
2011. Totalt fikk 44 prosjekter støtte fra bolystsatsingen dette
året. Det er i den sammenheng stilt spørsmål ved min habilitet på
bakgrunn av at min mann på det tidspunktet var varaordfører i kommunen.
Jeg anså ikke dette for å være et habilitetsproblem.
Det ble derfor ikke foretatt noen nærmere habilitetsvurdering. Min
mann hadde ingen fordel, verken personlig eller økonomisk, av prosjektstøtten
til kommunen. Han var heller ikke direkte involvert i prosjektet.
Departementet har de senere årene hatt en økt oppmerksomhet
på tilskudds-forvaltning. Det er fortløpende fokus på etterlevelse
av gjeldende regelverk, som for eksempel generelle saksbehandlingsregler
i tråd med forvaltningsloven. Departementet har jevnlig kurs i både
forvaltningslov og offentleglova, samt at alle nytilsatte kort tid
etter tiltredelse får en særskilt opplæring i vårt saks- og arkivsystem.
Departementets ansatte benytter seg også av kurstilbudet i regi
av Direktoratet for økonomistyring (DFØ) og Direktoratet for forvaltning
og IKT (Difi), for å sikre og bygge opp kompetanse på området. Direktoratene har
holdt skreddersydde kurs for departementet. Videre er departementet
aktiv i DFØs nettverk om tilskuddsforvaltning, både som deltaker
og som partner i forberedelser og gjennomføring av samlinger. Nettverket
er viktig for å kunne utveksle erfaringer, beste praksis og drøfte
vanskelige problemstillinger.
Departementets internkontroll skal også bidra
til at lov- og regelverk overholdes. Det gjennomførers ulike kontrolltiltak,
samt at det ytes bistand ved konkrete problemstillinger (for eksempel
ved utforming av nye tilskuddsordninger og den praktiske håndteringen
av enkeltsaker). Det arbeides også med å sikre korrekt føring av
utgifter i henhold til statskontoplanen.
Det vil alltid finnes tvilstilfeller og mulighet
for feil. En god etterlevelse av regelverket krever kontinuerlig
arbeid, både når det gjelder oppbygging og vedlikehold av kompetanse
og i forhold til internkontrolltiltak. Dette arbeidet vil vi derfor
fortsette med.