På komitémøtet 13. mars 2012 besluttet komiteen
å skrive til samtlige departementer. Bakgrunnen var at media hadde
brakt opplysninger om kritikkverdige forhold ved tilskuddsforvaltningen
også i andre departementer.
Komiteen anmodet samtlige departementer om følgende:
«Komiteen ber om at departementet foretar en gjennomgang
og kvalitetssikring av interne rutiner i denne typen prosesser.
Komiteen
ber om at departementet informerer komiteen om praktisering av økonomireglementet, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven ved håndtering av tilskuddsforvaltningen. Det
bes videre om at departementet foretar en gjennomgang av alle tilskudd
som er gitt i 2011, med sikte på å undersøke om relevant regelverk
er fulgt, og rapportere dette til komiteen.
Departementet
bes videre om å redegjøre for hva man vil gjøre for å sikre en tilskuddsforvaltning
som er i tråd med økonomireglementet fremover, herunder om rutiner,
kontrollordninger mv, dersom undersøkelsene avdekker feil eller
mangler.»
Svarene fra departementene er tatt inn som vedlegg
til denne innstillingen. Hovedpunktene i svarene gjengis under.
Komiteen viser til at den har
gjennomført omfattende kontroll med departementenes tilskuddsordninger
og på hvilken måte det tilknyttede regelverk er oppfylt. Det er
avdekket flere enkelttilfeller som vil bli kommentert under det
enkelte departement, men hovedinntrykket er at regelverket i stor
grad er oppfylt. Samtidig understreker komiteen at
de fleste departement også erkjenner at de har hatt enkelttilfeller
eller en praksis som kunne vært bedre, selv om tilfellene eller
praksisen ikke har vært i direkte strid med reglementet.
Komiteen er tilfreds med at hoveddelen
av tilskudd som forvaltes av departementene, er forvaltet forsvarlig
og i samsvar med regelverket. Tilskuddsforvaltningen er omfattende
og gjelder svært store beløp samlet sett. Komiteen er
tilfreds med at gjennomgangen av departementenes tilskuddsforvaltning
har ført til endringer i departementenes fremtidige håndtering av
tilskuddsordninger, slik at en bedre tilpasser seg regelverket og
dets intensjon.
Det fremgår av svaret fra Arbeidsdepartementet av
12. april 2012 at departementet i 2011 forvaltet tilskuddsmidler
for til sammen 43,5 mill. kroner. Departementet har en samlet budsjettramme
på over 330 mrd. kroner, og det meste av dette er folketrygdytelser
som forvaltes av Arbeids- og velferdsdirektoratet og som er regulert
gjennom folketrygdloven med tilhørende forskrifter. Forvaltningen
av åpne, generelle tilskuddsordninger er delegert til underliggende
etater, og er ikke omfattet av departementets gjennomgang.
Departementet opplyser at det i 2008 ble foretatt en
gjennomgang og opprydning av hvilke poster på departementets budsjettkapitler
som ble benyttet til tilskudd. Etter dette føres alle tilskuddsbevilgninger på
tilskuddsposter.
Departementet har redegjort for praktiseringen av
bestemmelsene om tilskuddsforvaltning i økonomiregelverket. De fleste
tilskudd som forvaltes av Arbeidsdepartementet, faller inn under
Bestemmelsenes § 6.4 om avvik fra normalprosedyren for forvaltning
av tilskuddsordninger. Flere av tilskuddsmottakerne er omtalt i
budsjettproposisjonen, og det gis også tilskudd til internasjonale
organisasjoner.
Departementet opplyser videre at både statsråden og
embetsverket forholder seg aktivt til forvaltningslovens bestemmelser
om inhabilitet, og at det ved flere anledninger er benyttet settestatsråd
ved anskaffelser av utredningsoppdrag.
Tilskuddsmidlene som ble utbetalt direkte fra
departementet i 2011, gikk til totalt 18 organisasjoner og prosjekter.
Departementet opplyser at tildelingene av tilskudd i 2011 er håndtert
i tråd med regelverket og at det ikke er avdekket vesentlige feil
eller mangler ved departementets tilskuddsforvaltning. Videre opplyser
departementet at det vil bli vurdert hvordan tilskuddsmidler kan
gjøres ytterligere kjent, og at det løpende vurderes hvordan budsjettproposisjonen
kan utvikles videre slik at Stortinget får et best mulig grunnlag
for å vurdere bevilgningsforslagene.
Komiteen viser til at Arbeidsdepartementet forvalter
tilskudd som i stor grad faller inn under unntaksbestemmelsene fra
kravet om kunngjøring, jf. Bestemmelsene § 6.4. Departementet opplyser
for øvrige tilskudd at det ikke har vurdert det som hensiktsmessig
å gå ut med en åpen/offentlig kunngjøring av tilskudd. Bakgrunnen
for vurderingen er at dette omfatter en så vidt liten del av den
totale bevilgningen til tilskudd. Komiteen har merket
seg at departementet mener det har vært tilstrekkelig at potensielle
søkere er gjort kjent med ordningene gjennom paraplyorganisasjoner,
faglige nettverk og lignende.
Komiteen viser til at departementet,
etter komiteens gjennomgang, er kommet til at det skal vurderes
hvordan eventuelle tilskuddsmidler som departementet disponerer
kan gjøres ytterligere kjent, for eksempel gjennom bruk av departementets
nettsider. Komiteen understreker behovet for at departementet
for fremtiden gjør slik informasjon bedre tilgjengelig, og at det
bør være et minstekrav at slike tilskudd gjøres kjent på departementets
egne nettsider.
Det vises til omtalen over om Barne-, likestillings-
og inkluderingsdepartementets tilskudd til selvforsvarskurs. Departementet
har i tillegg i brev av 22. mars 2012 gjort rede for sin øvrige
tilskuddsforvaltning.
Departementet viser til at det i mange tilfeller framgår
gjennom omtalen i budsjettproposisjonen at midler skal brukes som
tilskudd til private organisasjoner for å løse viktige politiske
og forvaltningsmessige oppgaver. Brevet gir en rekke eksempler på
slik omtale.
Departementet viser til at det ikke kreves at
alle tilskudd skal utlyses særskilt, utover omtalen i budsjettet.
Regelverket åpner for skjønn på dette området, og departementet
argumenterer for at potensielle tilskuddsmottakere er godt nok kjent
med mulighetene til å søke tilskudd. Følgende begrunnelser gis:
Omtalen i budsjettet
og innstillingene fra Stortinget er i mange tilfeller et godt grunnlag
for organisasjoner for å vurdere mulighetene for tilskudd
På mange områder er det gitt samme tilskudd over
flere år
Departementet har god kjennskap til og
kontakt med relevante miljøer gjennom sitt arbeid.
Det presiseres at gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen
ikke har avdekket tilskudd som er utbetalt til formål som ligger
utenfor eller ikke er i samsvar med omtalen i budsjettproposisjonen.
Departementet utbetalte enkelttilskudd i 2011
på til sammen 235 mill. kroner. En stor del av disse tilskuddene
omtales som små tildelinger. Statsråden gir utrykk for at det ville
være mer i samsvar med regelverket om det ble etablert flere tilskuddsordninger med
tilhørende kriterier for tildeling av tilskudd. Det opplyses videre
at tilskudd som ikke er omfattet av unntakene i økonomiregelverket,
heretter vil bli kunngjort.
Departementet opplyser videre at Direktoratet for
økonomistyring skal bistå departementet med forbedring og kvalitetssikring
av rutinene for tilskuddsforvaltningen. Departementet skal også
se på om ytre etater kan forvalte noen tilskudd, og vurdere bruk
av 70-poster for tilskudd som i dag forvaltes fra andre postgrupper.
Brevet fra departementet gjør også rede for
håndteringen av tilskudd gitt til organisasjonen Reform, jf. at
tidligere statsråd Lysbakken var inhabil ved tildelingen av tilskudd
til denne organisasjonen.
Komiteen stilte i brev av 26. april 2012 ytterligere
spørsmål om departementets tilskuddsforvaltning. Komiteen spurte
blant annet om rutinene for å sikre at tilskuddsmidlene gjøres kjent
på en forsvarlig måte. I svaret kom det frem at departementet midlertidig hadde
stanset alle tilskuddsutbetalinger. Det er besluttet at alle tilskuddsutbetalinger
skal forelegges politisk ledelse, og at det må dokumenteres at tilstrekkelig
kunngjøring har vært foretatt. 29. mars ble stansen i utbetalinger
opphevet. I brevet ble det også redegjort for hvordan departementet
sikrer at ytre etater forvalter tilskudd i tråd med regelverket,
samt hvordan spørsmål om habilitet håndteres.
Departementet gjorde også rede for beslutningen om
at vedtaket om tildeling av midler til Reforms prosjekt «Sammen
mot voldtekt» bør anses som ugyldig. Deler av tilskuddsmidlene er
utbetalt, og disse vil ikke bli krevd tilbakebetalt, men det vil
ikke bli foretatt ytterligere utbetalinger.
Komiteen viser til at Audun Lysbakken
gikk av som statsråd i forbindelse med komiteens gjennomgang
av tilskudd forvaltet av Lysbakkens departement. Komiteen finner
derfor ikke grunnlag for å vurdere om det kunne vært aktuelt å ta
stilling til et eventuelt parlamentarisk ansvar, idet statsråden
selv har valgt å fratre sin post i regjeringen.
Komiteenhar
i forbindelse med behandlingen av saken mottatt flere riksrettsanmeldelser
mot statsråd Lysbakken og hans håndtering av departementets tilskuddsforvaltning. Komiteenviser til omtale i innstillingens kapittel
5.
Komiteen viser videre til at
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (heretter omtalt som
BLD) i brev datert 9. februar 2012 om tilskuddsforvaltningen og
tilskudd til selvforsvarskurs bl.a. skriver at:
«Gjennomgangen viser at prosessen i departementet,
i forkant av tildelingene, ikke ivaretok kravene i økonomireglementet
i tilstrekkelig grad. Bekjentgjøring av tilskuddene skjedde på en
slik måte at potensielle søkere ikke var kjent med muligheten for å
søke tilskudd. Jeg ser at dette burde vært håndtert annerledes.»
Komiteen viser til statsråd Kristin
Halvorsens brev til komiteen datert 22. mars 2012, da hun hadde tatt
over ansvaret for BLD etter Audun Lysbakkens avgang. I brevet står
det bl.a.:
«Med bakgrunn i de unntak og det skjønn som Bestemmelsene
gir og de presiseringer som hhv. Direktoratet for økonomistyring
og Finansdepartementet har kommet med 12. og 21. mars 2012, vil
det ut fra min vurdering være mange enkelttilskudd som ligger innenfor
de rammene som økonomiregelverket setter.»
Videre heter det i samme brev at:
«På dette området er det gråsoner og jeg vurderer det
også slik at på grunn av det store omfanget av små tildelinger på
Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementets område, ville
det være mer i samsvar med regelverket om det ble etablert flere
tilskuddsordninger med tilhørende kriterier for tildeling av tilskudd.
Tilskudd som ikke er omfattet av unntakene, vil heretter bli kunngjort,
for eksempel på departementets hjemmeside.»
Komiteenvil
understreke at hovedregelen i økonomiregelverket er at tilskudd
skal utlyses. At det foreligger mulighet for unntak, innebærer kun
at en ved konkret vurdering kan unnlate slik utlysning. Komiteen har
ikke funnet dokumentasjon på at det er foretatt noen slik konkret
vurdering under den enkelte tilskuddssak og legger til grunn at
dette benyttes som begrunnelse i etterkant av gjennomgangen. Komiteenmener dette er i strid med regelverkets
intensjon og anser det som klart at departementet burde vært mer
aktsom i sin praktisering av regelverket. Komiteen finner
det kritikkverdig at departementet har befunnet seg i regelverkets
«gråsone» og understreker at en i forvaltningen av offentlige midler
skal tilstrebe å oppfylle gjeldende regelverk fullt ut.
Komiteen er imidlertid tilfreds
med at departementet nå har gjennomgått egen praksis og søkt hjelp
fra Direktoratet for økonomistyring for å bringe egen praksis fullt
ut i samsvar med gjeldende regelverk.
Komiteen har videre merket seg
departementets behandling av tilskudd gitt til organisasjonen Reform,
og har ikke kommentarer til departementets konklusjon.
Komiteen viser til oppslag i
VG 3. juli 2012 hvor det fremkom at tilskudd på 279 mill. kroner
ble utelatt da BLD skulle innrapportere utbetalinger for 2011. Komiteen mener
disse tilskuddene burde vært omtalt i svarbrevet med en eventuell
begrunnelse for hvorfor tilskuddene ikke var relevante i forhold til
det arbeidet komiteen var i gang med, jf. brev av
22. mars 2012 fra statsråd Kristin Halvorsen hvor samtlige tilskuddordninger
er listet opp.
Finansdepartementet har i sitt brev til komiteen av
21. mars 2012 gitt en oversikt og redegjørelse over bestemmelser
i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven
som har betydning for tilskuddsforvaltningen. Det vises til at bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven er fastsatt av Stortinget. Økonomiregelverket
derimot er forvaltningens eget regelverk, og det er i utgangspunktet
forvaltningens eget ansvar å sørge for at regelverket etterleves.
Etter finansministerens syn kan Stortinget ha grunnlag for å påpeke
manglende etterlevelse av økonomiregelverket dersom dette samtidig
har ført til manglende oppfølging av Stortingets vedtak og forutsetninger.
Det gjøres også rede for at Direktoratet for økonomiforvaltning
er gitt ansvar å forvalte økonomiregelverket, samt veilede forvaltningen
og drive opplæring mv.
Når det gjelder Finansdepartementets egen tilskuddsforvaltning
begrenser denne seg til én tilskuddsordning.
Komiteen viser til at Finansdepartementet
har et overordnet ansvar for det regelverk som ligger til grunn
for tilskuddsforvaltningen, men at departementet ikke har noe kontroll-
eller oppfølgingsansvar overfor det enkelte departement. Komiteen har ikke
vesentlige merknader til det gjeldende regelverk.
Komiteen viser til at Finansdepartementet selv
forvalter én tilskuddsordning – som fordeles likt til organisasjonene
Europabevegelsen og Nei til EU, samt én ordning som ligner på en
tilskuddsordning. Komiteenhar
ingen kommentar til departementets forvaltning av disse.
Komiteen har også merket seg
at Finansdepartementet i tildelingsbrevet for 2012 har gitt DFØ
i oppdrag å kartlegge og analysere kompetansesituasjonen i staten
blant annet på tilskuddsområdet. Formålet med analysen er å avdekke
behov for kompetanseheving og legge grunnlaget for å prioritere
mellom ulike kompetansetiltak. Komiteen er tilfreds med
initiativet.
Fiskeri- og kystdepartementet har i brev av 18. april
2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Statsråden uttaler
at departementets håndtering samlet sett er innenfor de rammer som
lov- og regelverk setter. Departementet forvaltet tilskudd for om
lag 131 mill. kroner i 2011. I tillegg kommer tilskudd som forvaltes
av tilknyttede virksomheter og andre.
Det er utarbeidet retningslinjer for de ulike
tilskuddspostene, og departementet har en egen tilskuddshåndbok
som nå er under revidering. Departementet mener at bruken av poster
på statsbudsjettet er innenfor regelverket, men tar sikte på å rendyrke post-bruken.
Det kommer videre frem at både politisk ledelse og embetsverket
i departementet har stor oppmerksomhet på habilitetsspørsmålet,
og Lovavdelingen har vurdert statsrådens habilitet kort tid etter
at hun tiltrådte.
Departementet tar sikte på å forbedre sin tilskuddsforvaltning,
og varsler blant annet at de vil tydeliggjøre kunngjøringen av tilskudd
på departementets nettside og gjennomgå tilskuddspostene for å vurdere
innretning mv.
Komiteen viser til at undersøkelsene
ikke har avdekket vesentlige feil eller mangler i forvaltningen av
tilskuddsordninger under Fiskeri- og kystdepartementet, men finner
grunn til å peke på at gjennomgangen har medført at departementet
vil endre sin praktisering på flere områder. Komiteen har
merket seg at det er stilt spørsmål ved om deler av virksomheten
knyttet til tilskuddsordningene har rett postering og at departementet
vil følge dette opp. Komiteen er enig med departementet
i at postering av evaluering og utredning ikke bør ligge som tilskudd.
Komiteen har videre merket seg
at departementet etter komiteensundersøkelser
vil vurdere ytterligere tiltak for å forbedre tilskuddsforvaltningen
ved å klargjøre mål, tildelingskriterier, kunngjøring og føringen
i statsregnskapet.
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har svart i brev av 13. april 2012. Departementet har utarbeidet
en egen instruks for økonomiforvaltningen i departementet. I 2011
forvaltet departementet totalt 19 tilskuddsordninger på 70-poster.
I de aller fleste tilfeller var tilskuddsmottaker omtalt i budsjettproposisjonen,
slik at bevilgningene anses som øremerkede og uten krav til utlysning.
Departementet opplyser at gjennomgangen har vist
at det kunne vært mer fokus på kunngjøring for noen enkeltprosjekter.
Fire konkrete prosjekter nevnes.
Statsråden konkluderer med at departementet
har gode rutiner for behandling av tilskuddssaker og vil være åpen
for at etterlevelsen av regelverket kan forbedres, samt sikre større
grad av åpenhet og likebehandling. Redegjørelsen omtaler ikke hvordan
departementet praktiserer forvaltningslovens bestemmelser om habilitet.
Komiteen har merket seg at departementet
i stor grad forvalter tilskuddsordninger som er godt beskrevet i
statsbudsjettet. Det er imidlertid enkelte tilskuddsordninger som
faller utenfor det som er klart beskrevet i statsbudsjettet, og
departementet peker på at disse ordningene kunne vært bedre utlyst. Komiteendeler departementets syn og legger til
grunn at departementet gjennomfører nødvendige endringer som følge
av komiteens undersøkelser.
Forsvarsdepartementet har i brev til komiteen
av 18. april 2012 gjort rede for sin gjennomgang av tilskuddsforvaltning
i 2011. Departementet har egne retningslinjer som fastlegger hvordan
tilskuddene skal forvaltes. Disse er siste gang oppdatert i 2011. Departementet
forvaltet i 2011 tilskudd for ca. 78 mill. kroner.
Departementet uttaler at i de i 2011 ikke har
funnet det nødvendig å stille spørsmål ved habilitet i tilknytning
til tilskuddstildelingene. Departementet opplyser imidlertid at
de grunnet forsvarsministerens tidligere tilknytning til NUPI, vil
be Justisdepartementets lovavdeling om en vurdering av statsrådens habilitet
i saker som kan berøre NUPI. Departementet vil ikke foreta noen
tildelinger til NUPI før en slik vurdering foreligger.
Departementet sier i brevet at de mener tilskuddsforvaltningen
i hovedsak ivaretar kravene i økonomiregelverket og bevilgningsreglementet. Noen
forbedringspunkter nevnes:
Ikke alle tilskudd
har vært utlyst, men departementet uttaler at tilskuddene anses
å være godt kjent blant potensielle mottakere. Departementet vil
imidlertid sørge for mer systematisk utlysning av tilskuddene.
Videre vil departementet flytte tilskuddsmidler, slik
at postbruken blir mer korrekt. Det kommer også frem at departementet
arbeider med å etablere et helhetlig internkontrollsystem for departementets
tilskuddsforvaltning, noe som også innebærer oppdatering av eksisterende
rutiner og retningslinjer.
Komiteenhar
merket seg at Forsvarsdepartementet mener at de rutiner og retningslinjer
som departementet har etablert, i hovedsak ivaretar kravene i økonomiregelverket
og bevilgningsreglementet, men at det likevel er behov for ytterligere
forbedringer særlig rundt de mindre ordningene. Gjennomgangen som
departementet har gjort i forbindelse med komiteens undersøkelser,
har vist at enkelte tilskudd kan kunngjøres bedre og at dokumentasjon, kontroll
og oppfølgning kan bli bedre. På denne bakgrunn har Forsvarsdepartementet
igangsatt et arbeid med å lage et helhetlig internkontrollsystem,
hvilket komiteen mener er et viktig tiltak.
Komiteen har også merket seg
at Forsvarsdepartementet har bedt om en nærmere vurdering av habilitetsspørsmål
knyttet til tildelinger til NUPI som følge av daværende forsvarsministers
tidligere tilknytning til instituttet og at departementet ikke vil foreta
noen ytterligere tildelinger før en slik vurdering foreligger. Komiteenviser til at denne problemstillingen
ikke lenger er relevant etter statsrådsskifte i departementet, men
understreker at slike vurderinger skal foretas i forkant av tildelinger
og at en må forvente at ansvarlige statsråder er bevisstte på habilitetsutfordringer,
også knyttet til tilskuddssaker.
Helse- og omsorgsdepartementet har i brev av 11. april
2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses at det
meste av forvaltningen er delegert til underliggende etater. Tilskuddene
som forvaltes av departementet er i hovedsak ordninger hvor tilskuddsmottaker
fremkommer av budsjettproposisjonen på en slik måte at tilskuddene
må anses som øremerket. Det er etablert kunngjøringsordninger og
regelverk for ordningene som ikke er øremerket.
I brevet gjøres det rede for at gjennomgangen
av tilskuddsforvaltningen i 2011 ikke har avdekket uregelmessigheter
når det gjelder tildelingskriterier, utlysning eller habilitet.
Departementet presiserer at det vil fortsette arbeidet med å sikre
at det ikke ytes tilskudd over driftsposter, og at tilskuddsposter
ikke inneholder driftsmidler.
Komiteen viser til oppslag i
VG 9. mai 2012 hvor det fremkommer at Kari Henriksen arbeidet for nettverket
«Barns Beste» og søkte om midler til nettverket fra Helse- og omsorgsdepartementet
rett før hun byttet jobb og ble statssekretær i samme departement.
I Henriksens periode som statssekretær ble støtten til Barns Beste
mangedoblet. Fra 2007 til 2010 økte støtten fra 1 mill. kroner til
5,5 mill. kroner. I avisreportasjen fremkommer det at Henriksen var
en pådriver for å utvide mandatet for å få større tilskudd. Høsten
2008 vedtok departementet at Barns Beste skulle få et bredere mandat
og en ekstrabevilgning på 1 mill. kroner. Ifølge VG opplyser departementet
på sin side at:
«bevilgningene ble ikke avgjort eller saksforberedt
av daværende statssekretær Kari Henriksen. Departementet kan ikke
se at forholdet blir rammet av habilitetsreglene i forvaltningsloven».
Komiteenunderstreker
at det er viktig å være rollebevisst når en forvalter politisk ansvar
i et departement. Særlig viktig er det at beslutninger departementet
fatter, ikke skal fremstå som motivert av annet enn fag og politikk. Komiteenhar merket seg at det var statssekretær
Henriksen som selv overbrakte nyheten om departementets økte tilskudd
til «Barns Beste». Komiteen legger imidlertid til grunn
departementets forklaring på dette punkt og antar at Henriksen selv
ikke deltok i beslutningsprosessen, til tross for at hun overførte
det glade budskap til nettverket hun selv hadde arbeidet i. Komiteen ser
imidlertid at slike forhold kan skape usikkerhet utad.
Komiteen har merket seg at departementet
har gjennomført stikkprøvekontroll på tilskuddsordninger som ikke
er relatert til kommunesektoren. Det er ikke funnet feil under denne
undersøkelsen. Komiteenunderstreker
at den ba om en fullstendig gjennomgang av departementets tilskuddsforvaltning. Basert
på stikkprøvekontrollen kan en ikke konkludere med at det ikke er
gjort feil, men undersøkelsen kan indikere at det ikke forekommer
klare systematiske feil i tilskuddsforvaltningen.
Komiteen har videre merket seg
at det er utarbeidet rutiner for utarbeiding av regelverk for alle
tilskuddsordninger på departementets budsjett.
Departementet har i brev til komiteen av 13. april 2012
svart på komiteens spørsmål. Departementet har i 2011 tildelt om
lag 250 mill. kroner i tilskudd, hvorav vel 70 mill. kroner har
gått til private organisasjoner. Det opplyses at om lag 73 prosent
av dette er unntatt fra økonomiregelverkets krav om kunngjøring.
Tilskuddene som må kunngjøres blir offentlig utlyst, eller bekjentgjort
ved informasjonsbrev til aktuelle mottakere. Statsråden uttaler
i brevet at hun anser at departementets utlysningspraksis er i tråd
med regelverket.
Det opplyses at departementet har flyttet tilskuddsbevilgninger
fra driftsposter til tilskuddsposter fra og med 2012-budsjettet.
Gjennomgangen av tilskuddsforvaltningen i 2011
viste at alle tildelinger fra departementet ble gjort i brevs form
på bakgrunn av mottatt skriftlig søknad. Det ble ikke avdekket tilfeller
av inhabilitet.
Departementet opplyser at det vil ferdigstille
arbeidet med overordnede retningslinjer for tilskuddsforvaltningen
i justissektoren, og legge ut informasjon om departementets tilskuddsordninger
på sine hjemmesider.
2. mai 2012 mottok komiteen et tilleggsbrev
fra justisministeren der det kom frem at departementet hadde avdekket
en ny sak i tilknytning til departementets tilskuddsforvaltning.
Statsråden informerte om at det var blitt klart at departementet
i en årrekke hadde kjøpt annonseplass hos diverse private organisasjoner
for å markedsføre redningstjenesten. Det ble opplyst at beslutningen
om valg av organisasjoner var tatt på administrativt nivå i departementet
og enkelte ganger i samråd med Hovedredningssentralen. Utgiftene
til dette var belastet kapittel 455 Redningstjenesten, post 1 Driftsutgifter.
I 2011 var det utbetalt til sammen 895 000 kroner til i alt ni organisasjoner. Disse
utbetalingene var ikke oppgitt på den oversikten departementet tidligere
hadde sendt komiteen.
Videre opplyste statsråden i brevet:
«Etter en foreløpig vurdering av saken mener jeg at
kjøp av denne typen annonseplass hos private organisasjoner har
mer preg av å være støtte til organisasjonene fremfor markedsføring
av redningstjenesten. Støtten skulle følgelig ha vært gitt på en
tilskuddspost og håndtert i tråd med tilskuddsregelverket, herunder
kunngjort. Det kan også stilles spørsmål om støtten til de mottakende
organisasjonene kan forsvares ut i fra et redningsfaglig perspektiv.
(...)
I forbindelse med en gjennomgang av disse konkrete
utbetalingene har det blitt avdekket forhold som krever videre oppfølging
i departementet, herunder behov for justeringer av departementets
egne kontrollrutiner for utbetalinger. Det vil jeg følge opp raskt.
Alle kjøp av denne typen annonseplass er stoppet med umiddelbar
virkning.»
Komiteen viser til at Justis-
og beredskapsdepartementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen
ikke har avdekket noen vesentlige avvik. For to av departementets
tilskuddsordninger kan det imidlertid stilles spørsmål ved om kunngjøringspraksisen har
vært tilstrekkelig med hensyn til prinsipper om transparens og likebehandling.
Departementet opplyser at alle tilskuddsordninger der det er mulig
å søke om midler, i fremtiden vil bli lyst ut. I tillegg vil departementet
ferdigstille overordnede retningslinjer. Komiteenviser til at mangelen på overordnede retningslinjer
ble påtalt av Riksrevisjonen i 2010. Komiteen mener
det er viktig at Riksrevisjonens påpekninger følges raskt opp og
mener det er vanskelig å forstå at slik oppfølging skal ta mer enn
ett år.
Komiteen viser til brev av 2. mai
2012 fra statsråden hvor komiteen ble orientert om
en ny sak som dukket opp i tilknytning til departementets tilskuddsforvaltning.
Her fremkom det at departementet i flere år har kjøpt annonseplass
for redningstjenesten som har mer preg av å være støtte til disse organisasjonene
enn markedsføring. Følgelig skulle disse utbetalingene vært utlyst
og håndtert i tråd med tilskuddsregelverket.
Komiteen deler statsrådens syn
på utbetalingene og er enig i at dette fremstår mer som tilskudd enn
som kjøp av annonseplass. Komiteen registrerer at
praksisen har vært gjennomført over en periode på flere år og at
den ikke er avdekket av departementets egne kontrollrutiner, men
på bakgrunn av tips fra en privatperson. Komiteen stiller
seg uforstående til at denne praksisen kan ha pågått over tid uten
at dette er oppdaget. Komiteen mener saken gir grunnlag
for bekymring og er enig i at det er behov for en grundig gjennomgang
av departementets praksis.
Komiteen viser til at statsråden
handlet raskt da feilen ble oppdaget og regner med at rutinene i
departementet endres som følge av denne saken.
Departementet har i brev til komiteen av 17. april
2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementet forvalter
tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, samt tilskudd til regional
utvikling til fylkeskommuner. Dette fordeles etter bestemte kriterier.
Utover dette forvalter departementet noen mindre tilskuddsordninger
og gir noen enkelttilskudd.
Statsråden uttaler at forvaltningen av tilskudd
i 2011 etter hennes oppfatning har vært i tråd med økonomiregelverket,
god forvaltningsskikk og departementets generelle rutiner for saksbehandling.
Det opplyses at det er stor oppmerksomhet på habilitet i saksbehandlingen
og at både embetsverket og politisk ledelse orienteres/kurses om
dette. Det opplyses at det kan forekomme tilfeller der det er usikkert
om et prosjekt er en anskaffelse eller et tilskudd. Departementet
legger til grunn at i slike tilfeller er det viktig å ivareta de
grunnleggende prinsippene om likebehandling og konkurranse.
Statsråden gjør i brevet særlig rede for prosjektet «Kulturbasert
entreprenørskap» i regi av Lærdal kommune som mottok tilskudd som
en del av departementets bolyst-satsing i 2011. Statsrådens mann var
på dette tidspunktet varaordfører i kommunen, og media har fokusert
på statsrådens habilitet.
Statsråden gjør rede for at hennes mann ikke
var direkte involvert i prosjektet, og at han heller ikke hadde
noen fordel av tildelingen. Totalt fikk 44 prosjekter støtte fra
bolyst-satsingen, og statsråden anså ikke at det forelå noe habilitetsproblem.
Komiteen sendte 26. april 2012 brev til kommunal-
og regionalministeren med oppfølgingsspørsmål vedrørende bolyst-satsingen.
Komiteen anførte at dersom man sammenstilte en oversikt over kommuner
som mottok bolyst-midler i valgkampen i 2011, med partitilhørigheten
til ordførerne i disse kommunene, ville man finne at «rød-grønne»
kommuner er overrepresentert. Komiteen ba om å få opplyst hvor mange
søknader som kom inn i 2011 og hvilke kriterier som ble vektlagt
ved tildelingen.
Departementet svarte i brev av 3. mai 2012.
I svaret ble det lagt frem tall som viste at kommuner med ordførere
fra regjeringspartiene ikke var overrepresentert blant mottakere
av midler fra bolyst-satsingen. Departementet opplyste videre at
det var kommet inn 183 søknader og at tildelingskriteriene som ble
oppgitt i utlysningen, ble fulgt ved behandlingen av søknadene.
Komiteen viser til Kommunal-
og regionaldepartementets redegjørelse om tilskuddsforvaltningen.
Ifølge statsråden har forvaltningen av tilskuddene vært i tråd med
økonomiregelverket og departementets generelle rutiner for saksbehandling.
Komiteenhar
merket seg at det forekommer tilfeller der det er usikkert om et
prosjekt er en anskaffelse eller et tilskudd. Komiteenhar vanskelig for å se at dette skal
utgjøre et reelt problem og forventer at departementet for fremtiden
klargjør forskjellen på anskaffelse og tilskudd, og innretter seg etter
relevant regelverk.
Komiteen har også merket seg
at det har vært foretatt feilposteringer av tilskudd og legger til
grunn at dette vil bli rettet opp.
Komiteen vil videre understreke
at hovedregelen om kunngjøring av søkbare tilskuddsmidler skal følges
og at unntakene utelukkende benyttes når det er et faktisk og reelt
behov for unntak basert på en konkret vurdering.
Komiteenviser
til at statsråden også ga en særskilt redegjørelse for prosjektet
Kulturbasert entreprenørskap i regi av Lærdal kommune. Bakgrunnen
er at statsrådens ektemann var på dette tidspunkt varaordfører og
det har blitt stilt spørsmål ved statsrådens habilitet i den forbindelse. Komiteen er, basert
på statsrådens forklaring, enig i at det ikke foreligger inhabilitet
i denne saken.
Kulturdepartementet har i brev til komiteen
av 13. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementets
tilskuddsbevilgninger i 2011 utgjorde om lag 5,7 mrd. kroner. Det
meste av dette er øremerkede tilskudd der mottakere er navngitt
i budsjettproposisjonen. Noe av dette forvaltes av underliggende
virksomheter.
Departementet oppgir at det i 2011 ble bevilget om
lag 30 mill. kroner fra fire ulike poster til formål som ikke var
øremerket i budsjettproposisjonen. Disse midlene er ifølge departementet
godt kjent blant aktuelle målgrupper, og forvaltningen er innenfor
det rom for skjønn som økonomiregelverket gir tilskuddsforvalter.
Departementet har en stor og variert tilskuddsportefølje,
og i forbindelse med iverksetting av nytt økonomiregelverk i 1996
ble det innført et differensiert styrings- og kontrollsystem for
tilskuddsforvaltningen. Dette ble lagt frem for Stortinget i budsjettproposisjonen.
I 2008 ba departementet det daværende Senter for statlig økonomistyring
(som i dag heter Direktoratet for økonomiforvaltning) om å evaluere det
administrative opplegget for tilskuddsforvaltningen og komme med
forslag til eventuelle endringer. Rapporten forelå i 2009 og ble
omtalt i budsjettproposisjonen samme høst.
Resultatet av disse prosessene er at departementet
har fastsatt nye rutiner for forvaltning av tilskudd fra og med
budsjetterminen 2011.
Komiteen sendte 26. april 2012 brev til kulturministeren
og ba om en redegjørelse for tilskudd til Nynorsk kultursentrum
til arbeidet med Språkåret 2013. Departementet svarte i brev av
27. april og opplyste at Stortinget var informert om denne satsingen
allerede i St.meld. nr. 48 (2002–2003). Saken er også senere omtalt
i forbindelse med behandlingen av departementets budsjett og i regjeringens
språkmelding fra 2008 (St.meld. nr. 35 (2007–2008)). Tilskuddet
på 578 000 kroner i 2011 ble dekket av midler som var avsatt til
oppfølging av St. meld. nr. 35 (2007–2008), og Nynorsk kultursentrum
og departementet har samarbeidet om oppfølging av prosjektet.
Komiteen viser til at Kulturdepartementets gjennomgang
av tilskuddsbevilgninger i hovedsak forvaltes på en god måte, men
at det er rom for enkelte forbedringer.
Komiteen viser til at det ofte
vil være aktuelle søkere på slike midler som departementet ikke
fra før kjenner til. At departementet mener ordningene er godt kjent
for aktuelle søkere, er ikke alene et tilfredsstillende kriterium
for å benytte seg av unntaksbestemmelsene. Det må fremstå som klart
at alle som kan søke er kjent med ordningen. Komiteen vil derfor
understreke behovet for å følge regelverkets hovedregel om offentlig
kunngjøring av aktuelle tilskuddsmidler. Unntaksbestemmelsene skal
kun benyttes der det er et reelt behov for det etter en konkret vurdering.
Komiteener
tilfreds med at departementet på eget initiativ før kontrollsaken
startet, hadde gjennomført et omfattende arbeid for å bedre egne
rutiner i tilskuddsforvaltningen.
Kunnskapsdepartementet har i brev av 19. april 2012
gjort rede for tilskuddsforvaltningen på departementets ansvarsområder.
Det kommer frem at det for de fleste av de 78 tilskuddsordningene
på departementets budsjett for 2011 er fastsatt retningslinjer for
forvaltningen. Det arbeides med å fastsette retningslinjer for samtlige
tilskuddsordninger. Det kommer frem at departementet har rutiner
for håndtering av habilitetsspørsmål, og at settestatsråd oppnevnes
dersom statsråden vurderes å være inhabil.
Kunnskapsdepartementet har en omfattende tilskuddsportefølje,
og det ble i 2011 bevilget mer enn 12 mrd. kroner over 70-poster.
Utover tilskudd til EUs rammeprogrammer og stipendier mv. er de
største mottakere private skoler av ulike typer, og studentsamskipnader.
Det gjøres rede for at departementet gjennom året mottar en rekke
søknader om tilskudd og har dialog med relevante mottakere. Departementet
vurderer om sentrale aktører er kjent med at det er mulig å søke
departementet om midler. Generelt vurderer departementet om tilskuddsforvaltningen
ivaretar kravene i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og
forvaltningsloven. Det opplyses at det vil legges vekt på kunngjøringspraksis
fremover, og at departementet vil gjennomgå rutinene for omtale
av tilskuddsmottakere i budsjettproposisjonen og vurdere mer utfyllende
informasjon i rapporteringsdelen.
Komiteen sendte 26. april 2012 brev til Kunnskapsdepartementet
og stilte enkelte oppfølgingsspørsmål. Komiteen ba blant annet om
en redegjørelse for departementets støtte til det såkalte Pøbelprosjektet.
Prosjektet fikk 1 mill. kroner i støtte fra departementet i 2011.
I svarbrevet av 14. mai vises det til at Pøbelprosjektet
søkte om 2,5 mill. kroner i støtte for 2010. Departementet innvilget
1 mill. kroner i støtte, og informerte samtidig om at en tok sikte
på å videreføre støtten i 2011. Tilskuddet for 2011 ble tildelt
under henvisning til søknad for 2010.
Komiteen stilte også spørsmål om tilskudd til Kvinneuniversitetet
Norden, der det gjennom media var blitt opplyst at departementet
hadde gitt 500 000 kroner til oppstarten – uten at det forelå en
søknad om midler. Departementet opplyste at Kvinneuniversitetet
Norden i februar 2011 søkte om en fast post på statsbudsjettet,
med et beløp på 3,05 mill. kroner det første året og 6,1 mill. kroner
de påfølgende år. Det ble besluttet å gi et engangstilskudd i 2011,
på 1 mill. kroner. Departementet viser til at Kvinneuniversitetet
Norden er en videreføring av prinsippene bak Stiftelsen Kvinneuniversitetet
som fikk støtte fra departementet i årene 1986–2008. Departementet
opplyser at det ikke så det nødvendig å lyse ut midlene da Kvinneuniversitetet
Norden ble ansett for å være den eneste aktuelle mottaker. I budsjettet
for 2013 vil imidlertid departementet vurdere å sette av egne midler
til feministisk forskning, som aktuelle miljøer kan søke på.
Komiteen viser til statsrådens
brev av 14. mai 2012 hvor det redegjøres for tildelinger av tilskudd
til Kvinneuniversitetet Norden, herunder hvorfor tilskuddene ikke
ble offentlig kunngjort. Saksbehandlingen i saken må også anses
for å være av meget spesiell karakter, hvor tidligere statsråd Tora
Aasland drev brevkorrespondanse av privat karakter med initiativtakeren
– ifølge Verdens Gang. Det ble via media skapt et inntrykk av at
statsrådens handlemåte var irregulær og at det var sterke bånd mellom
søker og statsråden.
I brev til komiteen fra kunnskapsminister Kristin
Halvorsen 14. mai 2012 fremkommer det at Kvinneuniversitetet i Norden
ble ansett å være den eneste aktuelle tilskuddsmottaker. På bakgrunn
av de spørsmål saken har reist, vil Kunnskapsdepartementet i budsjettet
for 2013 vurdere om det skal settes av egne midler til feministisk
forskning som aktuelle miljøer, herunder Kvinneuniversitetet Norden,
kan søke på.
Komiteenunderstreker
viktigheten av at tilskuddsforvaltningen skjer innenfor rammen av
gjeldende regelverk og at en statsråds korrespondanse med en person,
organisasjon eller institusjon skal være som statsråd. Private brev,
e-poster eller lignende fra statsråder til stønadssøkere som omhandler omsøkte
midler eller bakgrunnen for søknad om midler, bør ikke forekomme.
Komiteenviser
til at statsråden i sitt svar til komiteen peker
på at det også for enkelte andre tilskudd kun er én aktuell stønadsmottaker. Komiteen mener
det i slike tilfeller er påkrevd at stønadsmottaker nevnes i budsjettproposisjonen. Komiteen mener
det ikke er rom for en ordning hvor tilskuddsordningen omtales som
om flere kan være aktuelle stønadsmottakere, dersom departementet
fra før mener det kun er én aktuell mottaker. Komiteenber om at dette følges nøye opp.
Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet
selv anser at forvaltningen av tilskuddsordningene er i henhold
til kravene i økonomiregelverket, bevilgningsreglementet og forvaltningsloven. Komiteendeler i hovedsak dette syn, men merker
seg at departementet i stor grad benytter seg av regelverkets unntaksbestemmelser. Komiteen mener
det er viktig å understreke at det i enkelte tilfeller vil være
aktuelle søkere som departementet ikke er kjent med. Så lenge tilskuddene
ikke er øremerket, mener komiteen hovedregelen skal
benyttes. Unntaksbestemmelsene skal bare benyttes i tilfeller hvor
det anses som viktig og etter en konkret vurdering.
Komiteenhar
merket seg at departementet legger opp til en bedre og mer hensiktsmessig
kunngjøring av tilskuddene for å forbedre tilskuddsforvaltningen.
Dette er tiltak komiteen mener er viktige og riktige. Komiteen merker
seg imidlertid at statsråden i brevet til komiteen bare
vil følge hovedregelen om kunngjøring av tilskudd der det er behov
for det. Komiteenmener
statsråden skal følge hovedregelen, og kun benytte unntakene der
det er behov for det etter en konkret vurdering.
Landbruks- og matdepartementet har i brev til komiteen
av 13. april 2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses
at departementet selv forvalter 0,5 prosent av de totale tilskuddsmidlene.
Det konkluderes med at forvaltningen i all hovedsak er god og at
tilskuddsmidler blir kunngjort, ført på korrekte poster og at forvaltningslovens
bestemmelser om habilitet blir fulgt.
Departementet opplyser at det vil foreta en
generell gjennomgang av kunngjøringspraksis for de ulike tilskuddsordningene.
Det vil også bli tilstrebet å omtale tilskuddene bedre i budsjettproposisjonen,
og blant annet vurdere om flere tilskuddsmottakere skal navngis
i proposisjonen. Departementet vil også sørge for en bedre og mer
aktiv bruk av departementets nettsider for å gi informasjon til
potensielle søkere.
Komiteen viser til at Landbruks-
og matdepartementet vurderer tilskuddsforvaltningen som i hovedtrekk
bra, men at gjennomgangen viser at departementet har enkelte punkter
som bør forbedres. De mest aktuelle forbedringspunktene vurderes
å være bedre kunngjøring av tilskuddene blant annet på nettsidene
til departementet og i større grad å omtale tilskuddene i budsjettproposisjonen
og navngi tilskuddsmottakerne. Komiteen er enig med
departementet i dette.
Miljøverndepartementet har i brev av 20. april 2012
svart på komiteens henvendelse. Det opplyses at departementet selv
forvaltet tilskudd for vel 194 mill. kroner i 2011. Da økonomiregelverket
ble revidert i 1996, startet departementet en prosess med å etablere
regler for tilskuddsordningene, og dette var på plass i de fleste
tilfeller ved årtusenskiftet. Det kommer videre frem at departementet
i 2005 la frem noen typiske tilskuddsordninger for Justisdepartementets
lovavdeling, med det resultat at enkelte tilskuddsregler ble ansett
som forskrifter.
Miljøverndepartementet har siden 1974 kunngjort
sine tilskuddsordninger i et rundskriv, som også er tilgjengelig
på departementets nettsider. Det opplyses at en sum på 5,1 mill.
kroner ikke ble utlyst, men tildelt etter søknad.
Komiteen viser til at Miljøverndepartementets egen
gjennomgang ikke har avdekket noe prinsipielt nytt i forhold til
det som har vært kjent fra blant annet Riksrevisjonens gjennomgang
av tilskuddsforvaltningen i departementet. I svarbrevet til komiteen opplyser
departementet at det så langt det er mulig tar sikte på å rette
opp de forhold som Riksrevisjonen pekte på i statsbudsjettet for
2013.
Komiteenhar
merket seg at tilskuddsforvaltningen generelt er god, men at et
mindre beløp på 5,1 mill. kroner ikke er kunngjort på vanlig måte. Komiteen legger
til grunn at dette er en feil og at tilsvarende tilskudd vil bli
kunngjort som søkbare tilskuddsmidler fra 2013.
Nærings- og handelsdepartementet har svart på komiteens
spørsmål i brev av 18. april 2012. Det kommer frem at departementet
selv forvaltet tilskudd for 760 mill. kroner i 2011. Samtlige gikk
til mottakere som var navngitt i budsjettproposisjonen. Det er utarbeidet
interne tilskuddsregler for hver ordning. Departementet opplyser
at gjennomgangen viser at det ikke har vært vesentlige avvik i forvaltningen
i 2011.
Det er blitt utbetalt noe støtte fra 21-posten
på departementets egen budsjettpost. Ifølge departementet kan noe
av dette karakteriseres som tilskudd, og det vil bli vurdert å opprette
en ny 70-post for å skille bedre mellom anskaffelser og tilskudd.
Komiteen viser til at mottakere
av tilskudd fra Nærings- og handelsdepartementet er navngitt i budsjettproposisjonen.
Likevel skriver departementet at det er gitt tilskudd fra departementets
post 21, spesielle driftsutgifter. Komiteen har merket
seg at departementet mener det kan skyldes en sammenblanding av
hva som er tilskudd og hva som er anskaffelse. Komiteen kan
vanskelig se at det skal være utfordrende å skille mellom kjøp av
varer/tjenester og tilskudd, og legger til grunn at departementet
rydder opp i sin egen praksis på dette området.
Komiteenhar
videre merket seg at andelen rene tilskudd fra posten beløper seg
til 15,2 mill. kroner og ble utdelt til 24 enkeltsaker. Det er ikke
kunngjort mulighet for å søke på midler fra departementet ut over
det som fremkommer i budsjettproposisjonen. Komiteen vil
understreke behovet for å rydde opp i denne praksisen, slik at alle
aktuelle kandidater til støtte får anledning til å søke om midler.
Det vil være en utfordring dersom støtten deles ut i forbindelse
med politiske markeringer eller lignende. Åpenhet og notoritet i
tildelingsprosessen er avgjørende for tilliten til systemet. Komiteenlegger til grunn at disse forholdene
rettes opp uten videre opphold.
Olje- og energidepartementet har i brev av 18. april
2012 gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det konkluderes med
at forvaltningen er i overensstemmelse med regelverket.
Departementet har delegert det meste av tilskuddsforvaltningen
til underliggende virksomheter. Selv tildeler departementet enkeltstående
tilskudd til mottakere som navngis i budsjettproposisjonen. Relevant
regelverk anses å være fulgt. Det opplyses at departementet har
foretatt en gjennomgang av budsjetteringen av tilskudd under ulike
postgrupper i budsjettet for å få dette mer i overensstemmelse med bevilgningsreglementet.
Dette har resultert i en del endringer som ble innarbeidet i statsbudsjettet
for 2012. Departementet vil fortsette arbeidet med å forbedre forvaltningen
av tilskudd.
Komiteen viser til at hovedinntrykket
av forvaltningen av tilskudd under OED er god, men at det er mulig
med ytterligere forbedringer for å sikre tilstrekkelig utlysning
av tilskuddsordninger og mer presise beskrivelser i budsjettproposisjonen. Komiteen understreker
at det er hovedregelen om utlysning som skal være førende for tilskuddsforvaltningen
og at unntaksbestemmelsene bare skal benyttes der det er behov for
det etter en konkret vurdering.
Samferdselsdepartementet har i brev av 18. april 2012
gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Det opplyses at forvaltningen
er i samsvar med bevilgningsreglementet, økonomiregelverket og forvaltningsloven.
Departementet har foretatt en gjennomgang av utbetalinger
på andre poster og har identifisert utbetalinger som kan karakteriseres
som tilskudd. To slike tilfeller er omtalt, og departementet vil
vurdere posteringen. Departementet vil også vurdere behovet for
å forbedre sin kompetanse på tilskuddsforvaltning.
Komiteen viser til at så langt
Samferdselsdepartementet kan se, er departementets tilskuddsforvaltning
i samsvar med dette regelverket. Likevel vil departementet løpende
vurdere muligheter for ytterligere forbedringer av forvaltningen
av tilskuddsordningene. Komiteen merker seg at dette
vil bli fulgt opp videre.
Utenriksdepartementet har i brev av 13. april 2012
gjort rede for sin tilskuddsforvaltning. Departementet har en omfattende
tilskuddsportefølje, som går til inn- og utland. 2 000 nye tilskuddsavtaler
ble inngått i 2011.
Komiteen vedtok 17. april 2012 å skille ut som egen
sak utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk,
jf. Innst. 302 S (2011–2012). Dette omhandles derfor ikke i den foreliggende
innstillingen.
Det opplyses at departementets interne rutiner
og systemer for tilskuddsforvaltning er vesentlig forbedret gjennom
utarbeidelse av enhetlige systemer, rutiner og retningslinjer. En
egen tilskuddsforvaltningsenhet er opprettet, og denne er gitt overordnet ansvar
for departementets system på dette området. Det er utarbeidet håndbøker,
felles elektronisk verktøy og internt regelverk. En sentral kontrollenhet
ble etablert i 2007, direkte underlagt utenriksråden.
Departementet gjør rede for at arbeidet med
tilskuddsforvaltningen er en kontinuerlig prosess og lister opp
en rekke planlagte prosesser og tiltak for forbedringer, herunder
planer om en egen portal på departementets nettsider.
Komiteen sendte 26. april 2012 brev med oppfølgingsspørsmål,
og departementet svarte i brev av 3. mai. I svaret ble det gjort
rede for tilskuddene som var gitt under ordningen «Utenrikspolitisk
ordskifte» og under «Refleks»-prosjektet. Det ble også gitt opplysninger
om praksis med hensyn til publisering av alle bistandsprosjekter
på ambassadenes nettsider. Departementet har åpnet for at dette
kan gjøres, men gjør oppmerksom på at det kan være nødvendig å begrense
publiseringen av slik informasjon i enkelte land. Komiteen stilte
også spørsmål om departementets kunngjøringspraksis. Det opplyses
at nåværende praksis anses som forsvarlig ut fra de utfordringene som
ligger i internasjonal bistand, og at det ligger innenfor det skjønn
som økonomiregelverket gir.
Komiteen viser til at Utenriksdepartementet har
en svært stor tilskuddsportefølje. Dette fordrer gode interne rutiner
og systemer. For å ivareta tilskuddsporteføljen har departementet
opprettet en egen tilskuddsforvaltningsenhet. I tillegg er det utarbeidet
håndbøker og felles elektronisk verktøy for håndteringen av tilskudd.
Til å ivareta oppfølgingen er det etablert en egen sentral kontrollenhet,
direkte underlagt utenriksråden.
Komiteenhar
merket seg at redegjørelsen i brev av 13. april 2012 viser at enkelte
tilskudd gis fra poster som ikke er ment brukt til tilskudd. Komiteenlegger til grunn at praksis på dette
området blir rettet opp.
Komiteenviser
til at det på utenriksfeltet er et omfattende tilskuddssystem og
at det ble inngått 2 000 nye avtaler i 2012. Det gir i seg selv
et bilde av viktigheten av å foreta en gjennomgang av tilskuddstildelingene. Komiteenregistrerer at departementet ikke har
foretatt noen slik gjennomgang på tross av komiteensuttrykkelige anmodning om dette. Det
er heller ikke gjennomført noen form for stikkprøvekontroll av tildelingene
i 2011. Komiteen finner det lite tilfredsstillende
og kritikkverdig at utenriksministeren og utviklingsministeren unnlater å
gjennomføre en slik kontroll på tross av komiteens klare
bestilling.
Komiteen vil på denne bakgrunn
be Riksrevisjonen særlig nøye følge opp tilskuddsforvaltningen og
konkrete tildelinger foretatt av Utenriksdepartementet.