Vi viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev
av 26. april 2012 vedrørende behov for en utdyping på enkelte punkter
i Utenriksdepartementets redegjørelse om tilskuddsforvaltningen,
gitt i brev av 13. april 2012.
Utenriksdepartementets Refleksprosjekt har som hovedmål
å stimulere til debatt og gjennomtenkning av veivalg i utenrikspolitikken.
Tilknyttet Refleksprosjektet er det blitt utlyst en tilskuddsordning
fra 2008 (”Globale endringer, norske interesser og utenrikspolitikk
i en ny tid”, fra 2011 kalt ”Utenrikspolitisk ordskifte”). Formålet
med tilskuddsordningen er å styrke kunnskap, skape engasjement og
fremme debatt i den norske befolkningen rundt utenriks- og utviklingspolitiske
spørsmål og konsekvenser av globalisering. Tilskuddsordningen får
midler både fra Programområde 02 – Utenriksforvaltning og Programområde
03 – Internasjonal bistand.
Komiteen ber om å få en
oversikt over tilskudd gitt under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte” over
kap. 160 post 01.
I 2011 ble 10 tilskudd på til sammen 1 000 000 kroner
gitt fra kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling post 01 –
Driftsutgifter, under ordningen ”Utenrikspolitisk ordskifte”. Oversikt
over disse tilskuddene finnes nederst i vedlagte oversikt (Tilskudd gitt
over Refleksprosjektets tilskuddsordning, vedl. 1).
Tilskuddene ble behandlet i henhold til relevant regelverk
for tilskuddsforvaltning og var basert på utlysning av midler på
ordningen Utenrikspolitisk ordskifte i 2011. Også i 2012 er det
satt av 1 mill. kroner over denne posten til tilskuddsordningen.
Tiltakene faller innenfor målsettingen for kap. 160 post 01 om å
tilrettelegge for bred og økt debatt om utviklingsspørsmål og økt
forståelse for Norges rolle i det internasjonale arbeid.
Komiteen ber også om å
få tilsendt en fullstendig gjennomgang av alle tilskudd gitt via
”Refleks”-prosjektet siden oppstart.
Refleksprosjektet har gjennomført fem utlysninger
av tilskuddsmidler siden oppstart: i 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012.
Utlysningene er blitt kunngjort bl.a. på departementets nettsider
på regjeringen.no, via Refleksprosjektets e-postliste, og siden
2010 også på Utenriksdepartementets sider på Facebook.
En fullstendig oversikt over tilskudd gitt over Refleksprosjektets
tilskuddsordning er vedlagt (vedl. 1). Vi legger også ved utlysningstekst
og retningslinjer for utlysningen i 2011 (vedl. 2 og 3). 37 søknader er
blitt innsendt til søknadsfrist i 2012 og er nå til behandling i
departementet.
Vi har gjort en overordnet gjennomgang av tilskuddene
som viser at disse er behandlet i henhold til relevant regelverk
for tilskuddsforvaltning.
Komiteen ber om å få vite
hvorfor det ikke er en enhetlig praksis med hensyn til publisering
av alle bistandsprosjekter ambassadene støtter.
Departementet har ikke innført krav overfor
alle ambassader om publisering av alle bistandsprosjekter ambassadene
støtter. Det stilles heller ikke krav til dette i overordnede regelverk.
Departementet har likevel åpnet for at ambassader
som ønsker det kan publisere informasjon på sine nettsider om tilskudd
de har innvilget. I enkelte land er det imidlertid nødvendig å begrense
publisering av slik informasjon av hensyn til mottakeres sikkerhet.
Som beskrevet i vårt brev av 13. april, er departementet
opptatt av mer åpenhet og økt informasjon til allmennheten om bruken
av våre tilskuddsmidler. Den nye nettbaserte informasjonsportalen
som er under planlegging vil gi oversikt over tilskudd per land, uavhengig
av om støtten er gitt av ambassaden, Norad eller departementet.
Portalen skal publiseres på departementets nettsider, og informasjon
vil foreligge på engelsk, slik at opplysningene også er tilgjengelige
internasjonalt. Når portalen foreligger, vil departementet foreta
en vurdering av på hvilken måte informasjonen skal tilgjengeliggjøres
på den enkelte ambassades sider på norway.info. Forøvrig minner
vi om at Norads åpne statistikkportal gir tilgang til data for norsk
bistand fra 1960 fram til i dag (2011).
Komiteen ber om å få oversendt
kopi av brev av 2. september 2005 fra Direktoratet for økonomistyring.
Brevet følger vedlagt (vedl. 4).
Departementet arbeider med en redegjørelse til DFØ
vedrørende status for tilskuddsordningene som det er gitt unntak
for. Etter departementets vurdering har de aktuelle ordningene
ikke endret seg i en slik grad at grunnlaget for unntak gitt i 2005
ikke fortsatt vil kunne ha gyldighet. Departementets praksis med hensyn
til kunngjøring har likevel, som beskrevet i brevet av 13. april,
utviklet seg over de senere årene. Vi viser her til bruken av departementets
sider på regjeringen.no til allmenn kunngjøring av og informasjon
om tilskuddsordninger, som det også i tiden fremover planlegges
å utvide.
Hvordan sikrer departementet
at midlene som ikke kunngjøres blir fordelt og brukt på best mulig måte
og i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger?
Økonomireglementet fastslår at kunngjøring skal foretas
på en slik måte at man når hele målgruppen som tilskuddsbevilgningen
tar sikte på. Kravet følger av forvaltningsprinsippene om likebehandling,
åpenhet og effektiv forvaltning.
Flere av departementets ordninger er helt eller delvis
unntatt fra krav til kunngjøring. Departementet etterstreber likevel
å innfri de grunnleggende forvaltningsprinsippene nevnt over. Ansvaret
for at midlene fordeles til de mottakerne som har best forutsetninger
for å nå de fastsatte målene for tilskuddsordningene ivaretas også
på andre måter enn gjennom kunngjøring. Det gjøres grundige vurderinger av
valg av kanal og mottaker før beslutning om støtte fattes, jf. punkt
2 i Departementets brev av 13. april vedrørende interne rutiner
og kontroll.
En stor andel av tilskuddsmidlene bevilget over programområde
03 – Internasjonal bistand, omfattes av ulike årsaker ikke av krav
til kunngjøring. Det meste av bistanden har verdens fattigste befolkning som
målgruppe. Det finnes et stort antall aktører som innehar den kompetanse,
erfaring og kapasitet som kreves for å gjennomføre tiltak på bistandsfeltet.
Potensielle tilskuddsmottakere av norske bistandsmidler finnes for
eksempel i FN-systemet, blant offentlige institusjoner og ikke-statlige
organisasjoner i utviklingslandene og i Norge, samt blant internasjonale og
regionale organisasjoner forøvrig.
Norge er et godt kjent giverland internasjonalt, og
vi mener at relevante miljøer både i Norge og internasjonalt har
god kjennskap til hvilke mål og målgrupper departementets tilskuddsordninger
har fastsatt.
Informasjon om tilskuddsordningene spres gjennom
departementets og ambassadenes aktive arbeid og deltakelse i ulike
nettverk, giversamarbeid, komiteer o.l., og gjennom kontakter innenfor
sivilt samfunn, lokale myndigheter og internasjonale strukturer.
Mottakerorienteringen i bistanden tilsier også at det i mange tilfeller
vil være viktig at mottakerlandene er med på å bestemme prioriteringer
og innretning på støtte.Departementets
og Norads erfaringer og kompetanse, samt utveksling av informasjon
med andre givere, kan bidra til å sikre at tilskudd gis via de riktige
kanalene og til de samarbeidspartnere som er best egnet til å gjennomføre
tiltak i tråd med ordningenes mål og Stortingets vedtak og forutsetninger.
I de tilfeller der UD ikke allment kunngjør
tilskuddsordningene er det altså likevel en kunngjøring i form av
direkte kontakt mellom relevante aktører. I ordningene som ikke
er direkte rettet mot norske aktører, men hvor målgruppen er den
fattigste befolkningen, vil aktører som har regional kompetanse
(tilstedeværelse i landene), tematisk kompetanse (miljø, helse,
nødhjelp, osv.) og administrativ kompetanse være potensielle tilskuddsmottakere.
Disse vil best kunne identifiseres direkte; en allmenn kunngjøring
i alle land vil etter departementets syn ikke føre til en mer effektiv
bistand.
Vi mener at departementets nåværende praksis, med
en kombinasjon av allmenn kunngjøring og informasjonsdeling på nett
i tillegg til direkte kontakt med relevante aktører, er hensiktsmessig
og forsvarlig ut fra de utfordringene som ligger i internasjonal bistand.
Denne praksisen er også i stor grad sammenfallende med andre lands
praksis. Økonomiregelverket legger forøvrig opp til at tilskuddsforvalter
selv, innenfor rammen av Stortingets vedtak og forutsetninger, må
vurdere på hvilken måte kunngjøring bør skje for å nå den aktuelle
målgruppen. Kunngjøringens form vil følgelig kunne variere etter
blant annet tilskuddsordningens og målgruppens egenart.
Vi ser imidlertid at mer åpenhet og økt informasjonstilgang
er viktige forutsetninger for å sikre tillit til forvaltningen og
til at Stortingets vedtak og forutsetninger følges. Departementets
planlagte tiltak om større åpenhet og økt informasjon om tilskuddsmidlene
både før og etter tildeling, er beskrevet over. I tillegg vil fremtidige
evalueringer av utviklingshjelpen fortsatt være sentrale for videre
utvikling og forbedring av innsats og strategier.