Hensikten med en trygdeavtale er å sørge for
at personer som flytter fra én avtalestat til en annen, kan beholde
de trygderettighetene de har opptjent, samt å gi dem adgang til
trygdeordninger i tilflyttingsstaten slik at de er sikret kontinuitet
i trygdedekningen. Det er også viktig å unngå at denne gruppen må
betale trygdeavgift til begge stater. Forholdet mellom Norge og
Canada på trygdeområdet er i dag regulert av avtale om sosial trygd
mellom Norge og Canada av 12. november 1985, som trådte i kraft
1. januar 1987.
Den reviderte avtalen omfatter alle som er eller har
vært omfattet av lovgivningen i de to statene, inkludert deres familiemedlemmer
og etterlatte. Det gis regler om likebehandling og om fri eksport
av trygdeytelser mellom de to statene. Det er imidlertid tatt inn
regler som innebærer at nærmere bestemte ytelser (grunnstønad, hjelpestønad
med mer) ikke eksporteres. Videre reguleres lovvalget,
det vil si hvilken av de to staters trygdelovgivning en person skal
være omfattet av. Avtalen inneholder videre regler om
sammenlegging av trygdeperioder for å gi rett til pensjon og om
beregningen av pensjon i slike tilfeller.
Den reviderte avtalen ble undertegnet 20. juni 2012.
Siden avtalen innebærer økonomiske utgifter
av en viss størrelse over flere år, er Stortingets samtykke til
inngåelse av avtalen nødvendig i henhold til Grunnloven § 26 andre
ledd.
Det vises til proposisjonens kapittel 2.1 hvor
det er nærmere redegjort for merknader til de enkelte bestemmelsene
i avtalen.
I proposisjonens kapittel 2 er det nærmere redegjort
for avtalen. Bakgrunnen for revisjon av avtalen har vært ønske om
å foreta enkelte endringer av materiell karakter, samt en del tekniske
tilpasninger som følge av administrative endringer og endringer
i nasjonal lovgivning. Av hensyn til brukerne og administrasjonen
er det også formålstjenlig med en kodifisering av den praksis som
har utviklet seg i forholdet mellom landene siden avtalen ble inngått,
og en konsolidering av avtaleteksten.
Det viktigste materielle spørsmålet ved avtalerevisjonen
har vært adgangen til pensjon fra folketrygden på grunnlag av tidsrom
før 1. januar 1967. Frem til 1. januar 1991 ble slike tidsrom medregnet
som trygdetid dersom vedkommende var bosatt i Norge på søknadstidspunktet.
Ved søknader fremsatt etter flytting til utlandet var pensjonsretten
på dette grunnlaget sterkt begrenset. Fra 1. januar 1991 kan perioder
mellom 1936 og 1967 legges til grunn for pensjonsberegningen uten
hensyn til hvor søkeren er bosatt på søknadstidspunktet, men endringen
ble bare gjort gjeldende for nye søknader. Gjeldende avtale med
Canada medfører ingen unntak fra dette.
Det vil ikke være behov for lov- eller forskriftsendringer.
I hovedsak får den nye avtalen ingen økonomiske konsekvenser
i form av merutgifter for det norske trygdesystemet i forhold til
1985-avtalen. Men merutgiftene ved etterbetalingsklausulen, som
innebærer at pensjonister i Canada oppnår samme fordel som pensjonister
i USA, vil kunne utgjøre inntil 29 mill. kroner over en periode
på 24 måneder fra avtalens ikrafttredelse.
Det foreslås ikke bevilgningsmessige endringer som
følge av den reviderte avtalen. Merutgiftene som følge av avtalen
dekkes over alderspensjonsbevilgningen i budsjettet (kap. 2670 Alderdom).
Den nye avtalen om sosial trygd med Canada kodifiserer
og moderniserer den avtalemessige reguleringen av trygdekoordinering
mellom de to statene og sikrer blant annet nordmenn som arbeider
eller bor i Canada, fortsatt likebehandling med hensyn til medlemskap
og opptjening i kanadisk trygd, og adgang til å få utbetalt opptjente
pensjonsrettigheter etter eventuell retur til Norge.
Avtalen retter opp en ubegrunnet forskjellsbehandling
av pensjonister bosatt i henholdsvis Canada og USA når det gjelder
adgangen til pensjon fra folketrygden på grunnlag av tidsrom før
1. januar 1967.
Arbeidsdepartementet tilrår at avtalen inngås. Utenriksdepartementet
slutter seg til dette.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari
Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert
Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham
og Edvard Mæland, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra
Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Kristelig Folkeparti,
Laila Dåvøy, viser til Prop. 146 S (2011–2012) Samtykke
til inngåelse av avtale om sosial trygd mellom Norge og Canada av
20. juni 2012, som er en revisjon av tidligere avtale mellom de
to land av 12. november 1985.
Komiteen har merket seg at den
foreslåtte trygdeavtalen sikrer at nordmenn som arbeider og bor
i Canada, likebehandles med hensyn til medlemskap og opptjening
av kanadisk trygd og adgang til å få utbetalt opptjente pensjonsrettigheter
etter eventuell retur til Norge. Avtalen retter dessuten opp en ubegrunnet
forskjellsbehandling av pensjonister bosatt i henholdsvis Canada
og USA når det gjelder adgangen til pensjon fra folketrygden med
bakgrunn i opptjening før 1. januar 1967.
Komiteen har også merket seg
at likestillingen av pensjonister i Canada og USA vil utgjøre en
merutgift på 29 mill. kroner over en periode på 24 måneder fra avtalens
ikrafttreden.
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen
til uttalelse, jf. vedtak i Stortinget av 28. september 2012.
Utenrikskomiteen uttaler i brev av 7. november 2012,
sitat:
«Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter
seg til arbeids- og sosialkomiteens innstilling og har ingen ytterligere
merknader.»
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i inngåelse av revidert avtale
om sosial trygd mellom Norge og Canada av 20. juni 2012.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 8. november 2012
Robert Eriksson |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |