1. Sammendrag

Kap. 456 Direktoratet for naudkommunikasjon

Som opplyst i Prop. 111 S (2011–2012), jf. Innst. 375 S (2011–2012), har Direktoratet for naudkommunikasjon (DNK) oppnådd semje med leverandøren om auke av utbyggingstida med eitt år og ferdigstilling innan utgangen av 2015, i tråd med anbefaling frå ekstern kvalitetssikrar.

Naudnett trinn 1 er ferdig utbygd og i full drift. DNK betaler driftskostnader til leverandøren og kundane vert fakturerte for abonnementskostnader i tråd med inngåtte avtaler.

Hovudaktivitetane no er utbygging i Hedmark og Oppland, og planlegging i Buskerud, Vestfold, Aust-Agder og Vest-Agder. Det er gjennomført ytterlegare detaljplanlegging av trinn 2, noko som også har påverka og avklart betalingsmilepælar. Denne avklaringa medfører eit behov for å redusere løyvinga under post 1 og 45 i tråd med kravet om realistisk budsjettering. Det er forventa at utgiftene kjem i 2013.

Forslag om redusert løyving medfører ikkje endringar i kostnadsramma på 4 700 mill. kroner, der styringsramma utgjer 3 950 mill. kroner og usikkerheitsavsetninga 750 mill. kroner.

Det blir samla foreslått at løyvinga under kap. 456, post 1 blir redusert med 72,8 mill. kroner i 2012 og vidare samla foreslått at løyvinga under kap. 456, post 45 blir redusert med 215,252 mill. kroner i 2012.

Kap. 3456 Direktoratet for naudkommunikasjon

Post 2 Refusjonar

Inntektene under kap. 3456, post 2 er venta å bli høgare enn det som er lagt til grunn for løyvinga i 2012. Dette skuldast inntekter som følgje av vidarefakturering av kostnadar knyt til meirinntektsfullmakta. Justis- og bereskapsdepartementet foreslår å auke løyvinga under kap. 3456, post 2 med 11,7 mill. kroner.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, vil peke på at Nødnett er svært viktig for å etablere sikker og god kommunikasjon for den enkelte nødetat samt mellom etatene.

Komiteen vil videre understreke at utbygging av Nødnett er en stor og viktig satsing på samfunnssikkerhet over hele landet, og at nødnettet skal være en grunnmur i Norges beredskapsevne. Komiteen legger til grunn at Stortingets forutsetning om dekningsgrad på 79 pst. ligger fast.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er bekymret for manglende resultater i forbindelse med utbyggingen av Nødnett.

Flertallet vil peke på at prosjektet har blitt utsatt og regjeringen har selv kuttet i bevilgningen en rekke ganger fordi utbyggingen går saktere enn planlagt.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiethar merket seg at prosjektet har blitt utsatt og at regjeringen har redusert bevilgningene for å tilpasse anbefalt og kontraktsfestet fremdriftsplan.

Disse medlemmer har merket seg at etter at Stortinget besluttet utbygging av Nødnett i hele landet i juni 2011, har DNK avtalt en fremdriftsplan i tråd med Prop. 100 S (2010–2011) og kvalitetsikrer Dovres anbefaling, jf. Innst. 371 S (2010–2011). I følge denne fremdriftsplanen skal Nødnett være tatt i bruk i hele landet i løpet av 2015. I denne planen ligger det også at Nødnett skal tas i bruk i Vestoppland, Hedmark, Gudbrandsdal, Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark og Agder i løpet av 2013. Disse medlemmer vil påpeke at det ikke er noe som tyder på at denne tidsplanen ikke vil bli fulgt. At bevilgninger flyttes til 2013, er i tråd med denne avtalte fremdriftsplanen og endrer ikke kostnadsrammen for landsdekkende utbygging.

Disse medlemmer har merket seg at Prop.100 S (2010–2011) har gitt både staten og leverandøren nødvendig forutsigbarhet og utbyggingen går som planlagt. Leverandøren Motorola har Nødnett som kjernevirksomhet. De har bedre kompetanse på TETRA-teknologien enn den gamle leverandøren, og de har bygd opp sin organisasjon vesentlig etter at de tok over kontrakten i februar 2012. På leverandørsiden er det i dag omlag 500 norske arbeidsplasser tilknyttet Nødnett i følge Direktoratet for nødkommunikasjon.

Disse medlemmer viser forøvrig til sine merknader i Innst. 13 S (2012–2013) til statsbudsjettet for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Stortinget trenger et best mulig faktagrunnlag for å vurdere den videre fremdriften av nødnettet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor arrangerte et seminar på Stortinget om nødnettet 15. november 2012 der en lang rekke representanter for nødnettbrukere, nødnettutbyggere, og telekommunikasjonsselskaper fikk presentere sitt syn på saken. Disse medlemmer vil også vise til at seminaret ble fulgt opp med representantforslag Dokument 8:19 S (2012–2013) om å få fremlagt en melding om status og fremdriften av utbyggingen av Nødnett sett i forhold til fremdriftsplan, budsjett og måloppnåelse, ut i fra de kriterier som opprinnelig lå til grunn for vedtaket om utbygging. Disse medlemmer mener at fokuset fremover først og fremst bør være på hvordan nødnettet kan integreres med datatjenester fra private leverandører, slik at funksjonaliteten utvides. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 13 (2012–2013) til statsbudsjettet for 2013.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har foreslått å halvere bevilgningen til Nødnett i 2013 som følge av den usikkerhet som er skapt rundt prosjektet. Dette medlem mener Stortinget må få seg forelagt en fullverdig gjennomføringsplan i god tid før revidert nasjonalbudsjett for å sikre en forsvarlig utbygging av Nødnettet. Dette medlem vil i den forbindelse vise til Dokument 8:19 S (2012–2013) om utbygging av nytt digitalt nødnett. Dette medlem vil avvente behandlingen av en slik sak før resten av bevilgningen for 2013 gis. Dette medlem konstaterer at detaljplanleggingen av trinn 2 nå resulterer i at regjeringen allerede for inneværende års budsjett ser seg nødt til å foreta en betydelig reduksjon av bevilgningen.

3. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonen og merknaden og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

I statsbudsjettet for 2012 blir det gjort følgjande endringar: