EØS-komiteen vedtok 13. juli 2012 å endre EØS-avtalens
protokoll 31 ved innlemmelse av Europaparlaments- og rådsforordning
(EU) nr. 911/2010 av 22. september 2010 om Det europeiske jordobservasjonsprogrammet
(Global Monitoring for Environment and Security – GMES) og dets
innledende driftsfase.
GMES er Europas store jordobservasjonsprogram
for miljøovervåking, klimaovervåking og samfunnssikkerhet. Innlemmelsen
av denne rettsakten i EØS-avtalen innebærer at Norge slutter seg
til programmets innledende driftsfase, som varer fra 2011 til 2013.
Driftsfasen skal legge grunnlaget for etableringen
av et fullskala operativt program fra og med 2014. Organisering
og finansieringsmodell for GMES etter 2013 er fortsatt under utforming
i EUs institusjoner.
Norge har vært med på utviklingen av GMES gjennom
deltakelse i ESA og EUs rammeprogrammer for forskning og utvikling.
Fra og med den innledende driftsfasen er GMES etablert som et eget EU-program.
Det er i forhandlinger mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge
oppnådd enighet om å benytte EØS-avtalens regler om programsamarbeid som
grunnlag for norsk deltakelse i den innledende driftsfasen av GMES.
Deltakelsen er basert på de samme prinsippene som ble lagt til grunn
for Norges deltakelse i det europeiske satellittnavigasjonsprogrammet
Galileo i 2009. Liechtenstein velger å stå utenfor GMES, mens Islands
deltakelse inntil videre er på vent.
Formålet med GMES er å skaffe til veie jordobservasjonsdata
fra satellitter, hav- og luftbårne sensorer og bakkebaserte målestasjoner
og å drifte systemer som tilrettelegger disse dataene for ulike
brukere. GMES er et av hovedområdene for samarbeid mellom EU og
ESA og utgjør sammen med satellittnavigasjonsprogrammet Galileo
hovedpilaren i EUs rompolitikk. Programmet er på sikt tenkt å være
Europas bidrag til den globale jordobservasjonstjenesten Global
Earth Observation Systems of Systems (GEOSS). Målet er å utvikle
en global, felles infrastruktur for løpende oppdatert informasjon
til bruk innenfor blant annet miljøforvaltning og katastrofehåndtering.
EØS-avtalens geografiske virkeområde omfatter ikke
Svalbard. Etablering og bruk av GMES-infrastruktur utenfor EØS-avtalens
geografiske virkeområde vil kreve særskilt norsk beslutning og eventuelt avtaleregulering
med EU.
Siden gjennomføringen av EØS-komiteens beslutning
vil ha budsjettmessige konsekvenser, er Stortingets samtykke til
godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nødvendig i samsvar med
Grunnlovens § 26 annet ledd.
EØS-komiteens beslutning, samt Europaparlaments-
og rådsforordning (EU) 911/2010 i uoffisiell norsk oversettelse,
følger som trykte vedlegg til proposisjonen.
EØS/EFTA-statenes finansielle bidrag til den innledende
driftsfasen av GMES bestemmes i henhold til EØS-avtalens artikkel
82 nr. 1 bokstav a. Bidraget reflekterer den relative andelen hver
stats BNP utgjør i forhold til EU-statenes samlede BNP. Den totale
kostnaden ved Norges deltakelse i den innledende driftsfasen av
GMES er anslått til 29 mill. kroner.
Det er blitt avklart med EU at hele det norske
bidraget utbetales i 2013. Finansieringen av Norges deltakelse er
fremmet som en del av den ordinære budsjettbehandlingen for 2013.
Utgiftene vil bli dekket over Nærings- og handelsdepartementets
budsjett. Norge får delta i GMES’ styrende organer allerede i 2012.
Norsk Romsenter er sekretariat for oppfølgingen av Norges deltakelse.
GMES vil gi vesentlig økt kapasitet innenfor havovervåking,
overvåking av arealbruk og rasfare, overvåking av atmosfæren, samt
overvåking av klimaendringer og forurensning i luft, til havs og
på land. Dette gir et viktig underlag for arbeid med sikkerhet og
beredskapsstyring, suverenitetshevdelse og miljø- og klimapolitikk.
Deltakelse i den innledende driftsfasen av GMES vil
gi Norge innflytelse over utformingen av programmet, slik at det
i størst mulig grad dekker våre spesielle behov blant annet i nordområdene.
Geografisk beliggenhet, våre særlige behov i nordområdene og store
havområder, gjør at Norge er én av de nasjonene som vil ha størst
utbytte av de data og tjenester som GMES vil tilby.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og
lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold,
Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen,
Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
4 S (2012–2013) med tilråding frå Utanriksdepartementet om samtykke
til godkjenning av EØS-komiteen sin beslutning nr. 139/2012 av 13. juli
2012 om innlemming i EØS-avtalen av forordningen (EU) nr. 911/2010
om den innleiande driftsfasen av det europeiske jordobservasjonsprogrammet
(GMES).
Komiteen har merka seg at formålet
med GMES er å skaffe til vege jordobservasjonsdata frå satelittar,
hav og luftbårne sensorar og bakkebaserte målestasjonar og å drifta
system som tilrettelegg desse dataene for ulike brukarar. GMES er
eit av hovudområda for samarbeid mellom EU og ESA og utgjer saman
med satelittnavigasjonsprogrammet Galileo hovudpilaren i EU sin
rompolitikk. Programmet er på sikt tenkt å vera Europa sitt bidrag
til den globale jordobservasjonstenesta Global Earth Observation Systems
of Systems (GEOSS)
GEOSS vil integrere data frå ulike regionale jordobservasjonstenester
i ei felles plattform og tilrettelegge informasjonen for ulike brukarar,
der målet er å utvikle ein global, felles infrastruktur for løpande
oppdatert informasjon til bruk innanfor bl a miljøforvaltning og
katastrofehåndtering.
Komiteen har merka seg at GMES
vil representera ei ny fase innan jordovervåking frå satellitt. Medan
man hittil har brukt enkeltståande forskningssatelittar med begrensa
levetid, så vert GMES eit operativt system, som garanterer kontinuerleg
dekning gjennom oppskyting av erstatningssatelittar til erstatning
for gamle. Dette er særlig viktig for forståing av miljø- og klimaendringer,
som er avhengig av samanliknbare målingar over ein lang tidshorisont.
Komiteen har merka seg at av
di EØS-komiteen si avgjerdsle vil ha budsjettmessige konsekvensar er
det naudsynt med Stortinget si godkjenning, jf. grunnlova § 26 andre
ledd. Komiteen har og merka seg at heile det norske
bidraget vert dekka over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett
for 2013.
Komiteen har merka seg at forordningen
inneheld reglar for gjennomføring av programmet, herunder kva tenester
som skal utviklast innanfor programmet, styringsstruktur, retningslinjer
for å få finansiering og støtte frå programmet, føringar for data-
og informasjonspolitikken og reglar om tredjelandsdeltaking.
Komiteen har merka seg at programmet
består av tre hovuddeler: Ein tenestedel, ein bakkebasert infrastrukturdel
og ein rombasert infrastrukturdel.
Komiteen har også merka seg at
tenestedelen vil ha 5 hovudinndelingar: Marine miljø, Landmiljø, Atmosfæriske
tenester, Krisesituasjonar, og Samfunnssikkerheit.
Komiteen har også merka seg at
den bakkebaserte infrastrukturdelen vil bestå av landbasert, havbasert
og luftbåren infrastruktur, og at den rombaserte infrastrukturdelen
består av satelittar som skal støtte opp om GMES sine tenester.
Komiteen har merka seg at GMES
vil gje vesentleg auka kapasitet innanfor havovervåking, overvåking
av arealbruk og rasfare, overvåking av atmosfæren, samt overvåking
av klimaendringar og forureining av luft, til havs og på land. Dette
gjev eit viktig underlag for arbeid med sikkerheit og beredskapsstyring,
suverenitetshevding og miljø- og klimapolitikk. Komiteen ser
regjeringa si satsing på internasjonal romverksemd som svært positiv,
og merker seg at deltakinga i internasjonale program som GMES sikrer
Norge tilgang til teknologi og gode vilkår i markeden for romrelaterte
varer og tenester. Komiteen er og kjent med at satsinga
utløyser ei rekke kontrakter og oppdrag for norske høgteknologiske
bedrifter, noko som er svært positivt.
Komiteen støttar dette og tilrår
at EØS-komiteen si beslutning vert godkjent.
Brev fra utenriks- og forsvarskomiteen datert 28. november
2012:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til næringskomiteens
innstilling datert 22.11.2012 vedrørende Prop. 4 S (2012–2013) Samtykke
til godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. 139/2012 av 13. juli 2012
om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 911/2010 om
den innledende driftsfasen av det europeiske jordobservasjonsprogrammet (GMES).
Utenriks-
og forsvarskomiteens medlemmer slutter seg til næringskomiteens
utkast til innstilling til Prop. 4 S (2012–2013) og har ingen ytterligere
merknader.»
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
fatte følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 139/2012 av 13. juli 2012 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EU) nr. 911/2010 om den innledende driftsfasen av
det europeiske jordobservasjonsprogrammet (GMES).
Oslo, i næringskomiteen, den 29. november 2012
Terje Aasland |
Ingrid Heggø |
leder |
ordfører |