Det vert i meldinga peikt på at bygg er eit
grunnleggjande gode, og gode bygg er ein føresetnad for eit velfungerande
samfunn. Regjeringa ynskjer derfor ein velfungerande byggsektor.
Det vert vist til at regjeringa med dette legg
fram ei melding om ein framtidsretta bygningspolitikk.
Det vert peikt på at det er den første meldinga
om bygningspolitikk som er lagd fram for Stortinget. Meldinga vil
først og fremst rette merksemda mot område der regjeringa melder
om ein endra eller ny politikk.
Det vert vist til at mange av problemstillingane som
blir handsama i meldinga, berre markerer ein oppstart og ei retning
for korleis byggsektoren bør utvikle seg framover. Regjeringa vil
streke under at den vidare utviklinga av bygningspolitikken krev
tett oppfølging framover frå alle involverte private og offentlege
aktørar.
Det vert peikt på at for at denne sektoren skal
forbetre seg, krevst det langsiktig tenking og ei forståing for
at tiltak vil trenge tid for å verke.
Det vert vist til at det offentlege spelar ei
viktig rolle i utviklinga av byggsektoren. Erfaringa viser at initiativ
teke av offentlege byggherrar og eigedomsforvaltarar ofte spreier
seg til resten av byggsektoren. Men også byggjenæringa sjølv må
arbeide for målet om å ha bygg av høg kvalitet og med tidsriktig
utforming, bygde og drifta på ein miljøriktig og kostnadseffektiv
måte.
For å lukkast er regjeringa heilt avhengig av
eit godt samspel med dei mange bedriftene og dei tilsette i næringa.
Regjeringa vil leggje til rette for at byggjenæringa kan levere
berekraftige og tidsriktige byggverk som kan vere i bruk over lang
tid med lågast mogleg ressursbruk.
Det vert vist til at regjeringa i arbeidet med
denne stortingsmeldinga har invitert heile byggsektoren til å kome
med innspel til utforming av ein framtidsretta bygningspolitikk.
Dei mange aktørane i byggsektoren har svara godt på invitasjonen,
og innhaldet i stortingsmeldinga er prega av det gode samarbeidet.
Den gjennomsnittlege levetida for bygningar
er svært lang samanlikna med dei fleste andre investeringar. Dette
strekar under at det er viktig å ta langsiktige omsyn i dagens bygningspolitikk.
Dei økonomiske konsekvensane av tiltaka som vert
varsla i denne meldinga skal kunne dekkjast innanfor gjeldande budsjettrammer.
Regjeringa vil kome attende til eventuelle framlegg som krev auka løyvingar
i samband med dei årlege budsjettframlegga.
I kapittel 1.2 i meldinga vert det gitt ei utgreiing om
innhaldet i dei einskilde kapitla.
I meldinga vert det vist til at punkta under
illustrerer prinsippa om berekraftig utvikling når det gjeld bygg:
Bygg og sosial utvikling:
Her ligg hovudvekta på tryggleik, inneklima, bustadkvalitet og trivsel, tilgjengelegheit
og universell utforming, førebyggjande helsearbeid, arkitektur,
byggjeskikk, design og anna.
Bygg og miljø: Her ligg hovudvekta på energibruk,
energikjelder, klimagassutslepp, klimatilpassing, bevaring, miljøfarlege
stoff, miljøsanering, kjeldesortering og gjenvinning av byggavfall
og anna.
Bygg og økonomi: Her ligg hovudvekta på
verdiskaping, kostnadseffektivitet, produktivitet, livssykluskostnader,
samfunnsøkonomi og anna.
På mange miljøområde vil det kome skjerpa krav og
forventningar til at byggsektoren kan lage meir varige bygningsstrukturar
som er mest mogleg miljøvenlege. Det vil også gjelde for lokaliseringsspørsmål,
biologisk mangfald, godt inneklima, forbruk av ressursar og avfall.
Søkjelyset på berekraft vil medføre større krav
til å vurdere konsekvensane som eit bygg har gjennom heile levetida
si. Samtidig vil krav om kostnadseffektive løysingar som ikkje sløser
med ressursar eller arbeidskraft, setje nye krav til byggsektoren.
For regjeringa er god arkitektur og byggjeskikk ein naturleg del
av berekraftperspektivet.
Det vert i meldinga gjort greie for store forventa demografiske
endringar. Dei venta demografiske endringane vil, saman med ein
venta vidareført velstandsauke og fleire einpersonshushald, gje
ein sterk vekst i etterspørselen etter bygningar. Dette gjer det naudsynt
med ein offensiv bygningspolitikk som medverkar til å auke tilfanget
av bygg og bustader. Auken i folketalet fram til 2030 vil kunne
utløyse eit behov for om lag 600 000 nye bustader, 10,5 millionar
m2 nye offentlege bygg (noko som i storleik
tilsvarar om lag 500 operabygg) og mange nye bustadløysingar for
ei befolkning med fleire eldre.
Også bygningane må så langt det er mogleg og kostnadsmessig
forsvarleg, leggje til rette for ein alderdom der dei eldre kan
leve og meistre sitt eige liv. Dette inneber meir tilgjengelege
bygningar, utprøving av nye bustadkonsept og auka bruk av ny teknologi
i bustadene.
Etterspørselen etter bygg vil ifølgje SSB vere klart
størst i og rundt dei store byane, medan andre delar av landet vil
oppleve at bygningar kan bli ståande ubrukte. Den forventa velstandsauken
vil forsterke etterspørselen endå meir ved at fleire vil ynskje
seg hytter og fritidshus, og ved at den gjennomsnittlege bustadstorleiken
framleis kan kome til å auke.
Globaliseringa pregar allereie den norske byggsektoren,
og i åra som kjem, kan vi vente at byggsektoren får eit meir globalt
preg, og at den internasjonale konkurransen vil auke. Dette vil
gje utfordringar, men også nye moglegheiter for norsk byggjenæring. EU-direktiv
vil leggje føringar som den nasjonale bygningspolitikken må ta omsyn
til.
Utanlandske arbeidstakarar (og utanlandskåtte føretak)
vil stå for ein stor del av den utførande entreprenørverksemda.
Marknaden for byggjevarer blir i stigande grad ein global marknad,
og når godkjennings-, sertifiserings- og merkeordningar blir harmoniserte,
vil utanlandske byggjevarer få endå lettare tilgang til Noreg.
Det vert stilt stadig strengare krav til kvalitet
og effektivitet i både utviklings-, produksjons- og bruksfasen av
bygg.
Byggsektoren har til no berre i liten grad teke
i bruk IKT i full breidd. Truleg ser byggsektoren berre starten
på ei utvikling der IKT blir bruka langt meir aktivt enn i dag,
der planleggingsprosessar, søknadsprosessar, innkjøpsprosessar og
logistikk blir digitalisert, og der bruk av bygg, arbeidsprosessar,
samarbeid og kommunikasjon vil skje på nye måtar.
Byggjenæringa omfattar svært mange profesjonar
og mange små føretak, med einskildståande prosjekt. Denne næringsstrukturen
er med på å skape samhandlingsutfordringar i byggjeprosessen, det dempar
innovasjonstakta og gjer det vanskelegare å lære av tidlegare feil
og å få til kompetanseheving gjennom systematisk etter- og vidareutdanning.
Det er òg sprik i synspunkt på viktige saker
mellom ulike organisasjonar og aktørar i næringa.
Det vert i meldinga peikt på at utfordringane knytte
til strukturen i byggjenæringa er ei viktig grunngjeving for at
staten i ein periode bør ta ei meir aktiv rolle. Staten bør òg stø
næringa til å bli betre i stand til å møte dei bygningsmessige utfordringane samfunnet
står overfor i åra som kjem.
I tillegg meiner mange at statens verkemiddel overfor
byggsektoren er fragmenterte. Eit samansett verkemiddelapparat gjer
det utfordrande å koordinere og samordne, og kan gjere det krevjande
å nå bygningspolitiske mål.
Det vert i meldinga peikt på at den norske bustadmarknaden
i hovudsak fungerer godt. Om lag 80 pst. av befolkninga bur i ein
bustad dei sjølv eig, og dei fleste av desse bustadene er godt vedlikehaldne
og av god kvalitet. Det er likevel utfordringar i bustadmarknaden.
Det er andre typar utfordringar i distrikta enn i dei store byane,
og det er store lokale variasjonar.
For mange kommunar er det ei utfordring å finne gode
og attraktive bustader til innflyttarar.
Tilbakemeldingar frå ei rekkje kommunar viser at
eit dårleg bustadtilbod kan hindre bedrifter i å vekse, fordi det
gjer det vanskelegare å rekruttere naudsynt arbeidskraft til den
lokale arbeidsmarknaden. Regjeringa lanserer derfor i 2012 ei treårig
satsing for å medverke til attraktive lokalsamfunn. Satsinga skal
vere med på å gje eit auka tilbod av ulike typar bustader.
Det vert i meldinga vist til at bustadmarknaden
i dei store byane dei seinare åra har vore prega av stor befolkningsvekst
og høge bustadprisar. I landet som heilskap har det sidan år 2000
vore ei positiv utvikling i bustaddekninga (målt i nye bustader
i forhold til auken i talet på hushald). Men i dei største byane har
det vore eit aukande gap mellom befolkningsvekst og bustadbygging,
og bustaddekninga har gått ned.
Regjeringa vil seinare i denne stortingsperioden leggje
fram ei eiga stortingsmelding om bustadpolitikk.
Noreg har hatt ein kraftig befolkningsvekst
dei siste åra. Veksten kjem i stor grad av auka nettoinnvandring,
og hovuddelen av innvandringa blir trekt mot dei store byane. Men
arbeidsinnvandringa har også kome resten av landet til gode.
Talet på bustader som er blitt sette i gang,
har stige frå om lag 15 000 pr. år på botnnivået i 1992 til meir
enn 30 000 pr. år i perioden 2005–2007. I 2008 byrja ein kortvarig
nedgang i byggjeverksemda, og i 2011 blei det sett i gang nærmare
28 000 bustader. Prognosar for 2012 og 2013 tilseier bygging på
om lag same nivå.
For landet sett under eitt har prisane på bustader stige
nesten kontinuerleg sidan 1993, men med ein nedgang frå hausten
2007 til 2009. Det er store geografiske variasjonar i prisutviklinga,
og auken har vore størst i dei store byane.
Høg befolkningsvekst og høge bustadprisar skulle
etter vanleg marknadsteori tilseie auka bustadbygging. At dette
ikkje alltid skjer i tilstrekkeleg grad har mange forklaringar.
I dei fleste tilfella blir dette framstilt som eit problem på tilbodssida:
Det blir bygd for få bustader, og dette er prisdrivande for bustadmarknaden.
Problema på tilbodssida er viktige, men det er i tillegg også naudsynt
å forstå faktorar som påverkar etterspørselssida i bustadmarknaden.
I kapittel 1.4 i meldinga vert det gjort nærare greie for dette.
Regjeringa er oppteken av å føre ein aktiv politikk
for å sikre at bustadbygginga blir halden oppe. Men utviklinga i
bustadmarknaden i dei store byane har samansette årsaker, og mange
faktorar er med på å avgjere nivået på bustadbygginga og bustadprisane. Styresmaktskrav
og åtferda til statlege og kommunale aktørar spelar ei rolle. Men
dei andre forklaringane omkring prisvekst og bustadbygging som er
omtala over i meldinga, har liten samanheng med offentlege krav
og åtferd knytte til plan- og bygningsregelverket.
Det vert i meldinga peikt på at staten skal
medverke til gode rammevilkår for bustadbygginga gjennom mellom
anna effektive plan- og byggjesaksprosessar, men at det òg er viktig
at kommunane tek ansvar for tomtepolitikken. Dersom kommunane sjølv vil
kjøpe tomter, kan dei ta opp lån til dette gjennom Kommunalbanken.
Bygningspolitikken grensar inn mot og overlappar
mange andre politikkområde. I kapittel 1.5 i meldinga er det gjort
kort greie for avgrensingane som er valde om bygningspolitikk og
høvesvis næringsliv, energi, klima, anlegg og infrastruktur, areal
og plan, og kulturminne.
Det vert i meldinga vist til at i framtida bør
bygga vere betre enn dei vi har i dag. Bygg og aktørane i byggsektoren
er svært viktige for eit velfungerande samfunn. Det er aktørane
i byggsektoren som skal byggje framtidsbygga. Byggjenæringa har
i så måte ein stolt tradisjon å føre vidare. Hjå den dyktige handverkaren
finn vi mange av dei kvalitetane ei moderne byggjeverksemd bør satse
vidare på: ein brei kompetanse om byggjemetodar, materiale og verktøy,
ein kunnskap om klima og lokale forhold, ei forståing av kva behov
og ynske kunden har, ein respekt for tradisjonar, men også ei vilje
til å prøve ut nye løysingar, eit ansvar for heilskapen og kvaliteten
i det ferdige bygget, og ein stoltheit over å utøve yrket sitt.
Det vert i meldinga vist til at bygningspolitikken til
regjeringa dekkjer eit breitt område, og at stortingsmeldinga presenterer
mange framlegg til konkrete tiltak. Regjeringa framhevar i meldinga
likevel særleg fire satsingsområder der det har blitt varsla ein kraftfull
ny bygningspolitikk:
A. Vi skal
byggje smartare og med betre kvalitet
B. Bygg skal bruke stadig mindre energi
C. Forenkling av regelverk og byggjeprosessar
D. Eit kunnskapslyft for byggsektoren
Visjon Gode bygg for eit betre samfunn |
Hovudmål |
(Bygg og byggkvalitetar) | (Prosessar for
gode bygg) |
Godt utforma, sikre, energieffektive
og sunne bygg | Betre og meir effektive byggjeprosessar |
Delmål |
- Tidsriktig arkitektur og god byggjeskikk
skal medverke til attraktive stader | - Regelverk og byggjesaksprosessar skal
vere enkle, føreseielege og brukarvenlege |
- Sikre bygg skal møte klimaendringane | - Gode bygg føreset aktørar med riktig
kompetanse |
- Bygg skal ha tilfredsstillande inneklima,
og ein skal unngå bruk av helse- og miljøfarlege stoff | - Smartare bruk av IKT skal gje meir
kostnadseffektive byggjeprosessar og auka produktivitet |
- Prosentandelen av tilgjengelege og
universelt utforma bygg skal aukast innan 2005 | - Tilsyn og kontroll skal motivere til
auka seriøsitet i næringa og færre byggfeil |
- Energibruken i bygg skal reduserast
monaleg innan 2020 | |
Figur X Regjeringas visjon og mål for bygningspolitikken
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, frå Framstegspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten Ørsal
Johansen og Åge Starheim, frå Høgre, Trond Helleland og Michael Tetzschner,
frå Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, frå Senterpartiet, Heidi
Greni, og frå Kristeleg Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold,
viser til Meld. St. 28 (2011–2012) Gode bygg for eit betre samfunn.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti,
er tilfreds med at regjeringa legg fram den fyrste stortingsmeldinga
om bygningspolitikk.
Fleirtalet vil framheve fire
satsingsområder der regjeringa har varsla ein kraftfull ny bygningspolitikk:
Vi skal byggje smartare
og med betre kvalitet
Bygg skal bruka stadig mindre energi
Forenkling av regelverk og byggjeprosessar
Eit kunnskapslyft for byggsektoren
Fleirtalet viser til at Noreg
vil trenge ei monaleg auke i bustadbygginga i åra som kjem.
Talet på bustader som vert sett i gang har auka
frå om lag 15 000 pr. år på botnnivået i 1992 til meir enn 30 000
pr. år i perioden 2005–2007. Dei siste åra har det vore ein liten
nedgang i byggeverksemda, og fleirtalet ser det som
naudsynt at det vert lagt til rette for ei meir offensiv bustadbygging
då prognosane er på at me treng rundt 40 000 nye bustader pr. år i
åra frametter.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet
og Høgre er i utgangspunktet positive til at det vert fremja
ei bygningsmelding, men meiner meldinga ber preg av å kome frå ei
regjering som er oppteken av planprosessar og detaljstyring. Desse
medlemene er positive til energieffektive bygg og universell
utforming og meiner at det på mange områder er fornuftig å bruke
økonomiske verkemidlar for å fremje dette. Desse medlemene er
derimot negative til at staten skal pålegge den enkelte bustadbyggjar
unødige detaljkrav som pressar prisen på bustader opp. Desse
medlemene har tru på marknaden, og på at utviklinga best
skjer på frivillig basis utan unødig statleg planstyring. Desse
medlemene viser elles til sine merknader og framlegg under
det einskilde kapittel.
Desse medlemene viser til at
regjeringa har varsla ei bustadmelding tidleg neste år og meiner
at det på mange måtar ville vore hensiktsmessig å se desse to meldingane
i samanheng, eventuelt at det hadde vorte utarbeida ei samla melding
om bustad- og bygningspolitikk. Desse medlemene tar
likevel til etterretning at regjeringa har gjort det slik, og skriv
merknader ut frå dette.
Desse medlemene er trygge på
at bustadmarknaden ville fungert langt betre dersom regjeringa hadde
vore mindre ivrige etter å detaljstyre. Desse medlemene viser
til at det i dag eksisterer 22 statlege instansar som har som oppgåve
å kome med motsegner for å stanse bustadbygging, medan det er ingen
statlege instansar som har som oppgåve å fremje bustadbygging. Desse
medlemene viser òg til at det er meir enn 10 ulike lover
som detaljstyrer alt frå utarbeiding av reguleringsplanar til bygging
av bustader – i tillegg til dette kjem forskrifter og rundskriv. Desse
medlemene er derfor ikkje overraska over at det med ein
slik reguleringsiver blir bygd for få bustader. Desse medlemene meiner at
problemet i Noreg i dag ikkje er at vi har for lite bygningspolitikk,
men for mykje og for dårleg bygningspolitikk. Desse medlemene meiner
derfor at det må bli langt færre og enklare lover, forskrifter og
rundskriv, og at dette er den beste måten å få til god balanse i
bustadmarknaden.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at SSBs byggekostnadsindeks har steget med 81 pst. siden 1992,
lønningene er omtrent 150 pst. høyere enn i 1992, mens boligprisene
er steget med 560 pst. siden 1992, noe som gir oss et tydelig bilde på
noen av de utfordringene byggsektoren i dag møter.
Disse medlemmer viser også til
det såkalte «byggekostnadsprogrammet», som ble etablert i 2004 etter
et initiativ fra kommunalminister Erna Solberg og Rådet for bygg-,
anleggs- og eiendomsnæringen. Bakgrunnen for initiativet var en
lengre periode med høye boligpriser, høye byggekostnader, lav produktivitet
i næringen og et høyt antall byggfeil. I rapporten fra styret heter
det at:
«Gjennom en tydelig koordinering av prosjektene i
forhold til fokusområdene og en aktiv styring ved hjelp av definerte
kriterier og delmål, utnyttet programmet samspillet mellom prosjektene
og skapte en kultur for å dele kunnskap og erfaringer.»
Det ble tidlig i prosjektperioden lagt vekt
på dialog og informasjon, og en omfattende dugnadsbasert formidling
av resultater omkring i landet ble gjennomført. Mer enn 200 virksomheter
deltok i prosjektene. Da programmet ble avsluttet etter 5 år, overleverte
styret en sluttrapport med følgende anbefaling:
«Fem år har vist seg å være kort tid, og resultatformidling
til den store mengden virksomheter som ikke har medvirket i programmet
må fortsette etter at programmet er avsluttet. Vi overleverer denne
stafettpinnen til næringen og til myndighetene.»
Disse medlemmer beklager at dagens
regjering ikke har valgt å videreføre dette arbeidet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av arbeidet gjort gjennom byggekostnadsprogrammet, og
anbefaler at det videreføres gjennom en etablering av et permanent
senter for FoU for bygge-, anleggs- og eiendomsnæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at nye tall fra SSB viser at fremstillingen
om fallende produktivitet i BAE-sektoren ikke helt er slik som den
beskrives i meldingen. Meldingen sier generelt lite om bolig- og bygningspolitikkens
virkninger for prisene, men omtaler i noen grad makroøkonomiske
forhold (konjunkturer, renteutvikling), samt risikoen ved lange regulerings-
og byggeprosesser. Under myndighetskrav omtales både statlige innsigelser,
energisparekrav og kravene til universell utforming som prisdrivere. Disse
medlemmer mener imidlertid at meldingen tyder på at regjeringen
mangler interesse for å se kritisk på prisdriverne, eller foreslå
endringer som kunne dempet dem.
Disse medlemmer mener evalueringen
av universell utforming også må omfatte en kost/nytte-analyse. Det
må også kunne åpnes for videre unntak fra universell utforming hva
gjelder enkelte typer kategoribygg, som f.eks. studentboliger, i
tråd med anbefalinger fra studentsamskipnadene. Husbanken må i større
grad utvikle ordninger for heis- og andre tilgjengelighetstiltak
i etablerte boligbygg, og det bør gis en generell adgang til å bygge
på en etasje eller innrede et loft til bolig mot å allokere deler
av gevinsten for dette til å bygge heis, noe som vil være til glede
for alle i eiendommen. Husbanken må i større grad utvikle ordninger
for heis- og andre tilgjengelighetstiltak i etablerte boligbygg.
Disse medlemmer mener meldingen
er sterkt preget av troen på regelstyring som drivkraft for forbedringer,
mens man samtidig kan se at ordet konkurranse nesten ikke forekommer.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil også
understreke at innovasjon i en sektor fremmes bedre gjennom krav
til sluttresultat, eksempelvis hva akseptabel energiforbruk skal
være, fremfor detaljerte tekniske løsninger. Derfor mener disse
medlemmer det er bedre å sette nivåkrav fremfor detaljkrav
for å få frem alternative løsninger.
Disse medlemmer kan ikke se at
meldingen omtaler virkemidler for det voldsomme vedlikeholdsetterslepet
som stadig akkumuleres.
Disse medlemmer legger til grunn
at EUs bygningsdirektiv om nesten nullutslippshus skal implementeres
fullt ut i 2020, og at det da kan være naturlig å ha stilt krav
om passivhusnivå, ikke passivhusstandard til 2015. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen ikke har fullført arbeidet
med å definere en mer detaljert passivhusstandard. Disse medlemmer mener
at dagens skjønnsmessige unntak for tilknytning til fjernvarme om
likeverdig eller bedre miljømessig energidekning bør presiseres som
en veiledning til bygningseierne om hvilke mål de skal strekke seg
etter. Disse medlemmer konstaterer at ved innføring
av EUs energibesparingsdirektiv fra 2020, som vil bli innarbeidet
i TEK20, inneholdende en nesten nullutslippsstandard, så vil huseiere
som allerede nå tilfredsstiller TEK 20 få rett til fritak fra fjernvarmetilknytning.
Disse medlemmer viser til at
plusshus er bygg som produserer mer fornybar energi enn de selv bruker.
Plusshus er allerede en viktig del av miljøsatsingen i flere europeiske
land, og det forventes at denne utviklingen også kommer til Norge.
Powerhouse-alliansen har flere norske byggeprosjekter som vil bli
såkalte plusshus. Powerhouse-alliansen består av blant annet miljøstiftelsen
Zero, arkitektfirmaet Snøhetta og flere private næringsaktører.
Disse medlemmer vil påpeke at
det er en svakhet ved bygningsmeldingen at plusshus ikke er omtalt. Disse
medlemmer vil påpeke betydningen av at plusshus får rett
til å koble seg opp på nettet som andre energiprodusenter, og at
disse i likhet med andre produsenter av ny fornybar energi får muligheten
til å bli en del av elsertifikatordningen.
Disse medlemmer noterer seg at
regjeringen er svært fornøyd med Enova. Men Enova gir stort sett
bare støtte til store prosjekter, og kun til energieffektivisering bedre enn teknisk forskrift. Enova blir
derfor ikke noen hjelp til å nå de ambisiøse TEK10, og senere TEK15
og TEK20. Disse medlemmer mener derfor at Enova ikke
vil være til hjelp for allerede eksisterende boliger, som bare i begrenset
grad vil være omfattet av nye tekniske forskrifter. Man vil ikke
nå målene for energieffektivisering i allerede oppførte, private
bygninger hvis det ikke legges inn positive virkemidler for å oppnå
dette. I en slik sammenheng bør man se på en utvidelse av Enovas
virksomhet.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har mange forsikringer om forenklinger i plan- og byggesaksprosessen.
Dessverre ender det i uforpliktende vurderingspunkter i meldingen. Disse
medlemmer ønsker å introdusere krav om at planprosessen
etter kommunenes valg får to hovedløp, som begge inneholder prinsippet
om to plannivåer før bygging. Det betyr at kommunen enten kan lage
en kommune(del)plan av en slik kvalitet at man kan fremme en detaljplan
på grunnlag av denne, eller at det lages en kommunal områdeplan
av en slik kvalitet at den gir grunnlag for byggesaksbehandling
direkte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at 5-årsbegrensningen av reguleringsplaner
bør oppheves.
Disse medlemmer viser til at
kostnadene ved å utbedre byggeskader er store og trolig utgjør mellom
4 og 12 mrd. kroner i året. Etter en rekke utsettelser skal kravet
om uavhengig kontroll igangsettes fra nyttår. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at man ikke har løst de innvendingene som BAE-næringen
har anført, nemlig mangel på kontrollkriterier og manglende ansvar
for feil gjort av kontrollørene. I tillegg er dette en bransje med
kamp om kompetent arbeidskraft, da formelle krav til kontrollørene
er at de har samme spesialistkompetanse som utførende fagspesialist.
Effekten blir at en flytter kompetansen fra produksjon til kontroll.
Disse medlemmer mener man bør
utrede å gå over fra prinsippet om offentlig kontroll til et prinsipp
om forsikring. Ved innføringen av obligatorisk forsikring mot byggefeil
blir kontrollen gjort av forsikringsselskapets kontrollører, og
kvalitetsbevisste produsenter vil over tid belønnes for lav byggefeilfrekvens,
gjennom lavere premier og egenandeler. I tillegg løser en problemet
om hvem som skal gjøre opp overfor den kjøper eller bruker som har
fremsatt klage over feilen.