Måla er:
Utdanninga og kunnskapsformidlinga
skal gje dyktigare aktørar i byggsektoren.
FoU skal heve kvaliteten i bygg og gjere
byggjeprosessane meir kostnadseffektive.
Det skal utviklast betre statistikk og
system for resultatevaluering.
Det vert i meldinga peikt på at dei teknologiske og
arkitektfaglege miljøa i Noreg har eit høgt fagleg nivå. Det vert
gjort greie for miljøa sine roller internasjonalt.
Det vert i meldinga peikt på at norske bygg
generelt har høg standard, men at den byggfaglege kompetansen vi
har, ikkje blir teke godt nok i bruk i heile næringa. Det samla
resultatet blir derfor ikkje så bra som det høge kompetansenivået
vårt skulle tilseie. Byggfeil kostar samfunnet fleire milliardar
i året. Mange bygg får høgare drifts- og vedlikehaldskostnader og
kortare levetid enn naudsynt, og tilfredsstiller ikkje dei krava
samfunnet set gjennom forskrifter for teknisk kvalitet, til dømes
til energieffektivitet, miljø og universell utforming.
Nye og skjerpa krav til kvalitet gjev byggjenæringa
ytterlegare utfordringar. Nye kunnskapar og metodar må utviklast,
og ei heil næring må kunne ta dei nye kunnskapane i bruk frå det
tidspunktet det kjem krav om det. Avstanden mellom ynskt kvalitet slik
det blir definert i forskrifter, og den faktiske kvaliteten som
kjem til gjennom praktisk bygging, kan auke dersom dette ikkje skjer.
Alle ledd i byggjenæringa må gjere ein meir kvalifisert innsats
og samspelet må bli betre enn i dag.
Utvikling og oppbygging av kompetanse i byggjenæringa
er meir utfordrande enn for mange andre næringar. Det vert i meldinga
peikt på nokre trekk som påverkar kompetanseutviklinga i byggjenæringa.
Det vert i meldinga peikt på at auka kompetanse i
alle ledd er ei av dei viktigaste utfordringane for byggjenæringa
i åra som kjem. Regjeringa vil medverke til eit kunnskapslyft i
norsk byggjenæring. Regjeringa ser dette som eit viktig tiltak for
å nå dei kvalitetsmåla som er sette for bygningspolitikken.
Det vert i meldinga peikt på at betringa av
kompetansen i næringa vil måtte skje på fleire måtar.
Auka kompetanse er viktig for å snu den negative produktivitetsutviklinga
som ein har hatt i byggjenæringa gjennom fleire år.
Det må vere eit mål å utvikle kompetanse og
ferdigheiter i norsk byggjenæring som ligg på eit høgt nivå internasjonalt.
Norsk byggjenæring har potensial til å utvikle spisskompetanse på
fleire område.
Kontakten det offentlege har med næringa blir ofte
oppstykka, og koordineringa mellom dei statlege verksemdene er ofte
ikkje god nok.
Det er derfor naudsynt med eit meir langsiktig
og systematisk samarbeid mellom styresmaktene og dei mange grupperingane
i byggjenæringa dersom dialogen mellom næringa og styresmaktene
skal bli meir effektiv, og dersom ein skal få ei målretta kunnskapsheving
i heile næringa.
Det vert i meldinga vist til at regjeringa vil
invitere byggjenæringa og andre sentrale aktørar til eit breitt
samarbeid for å utvikle ei kunnskapsbasert byggjenæring og auke
kompetansen og gjennomføringsevna i alle ledd i næringa, Bygg21.
Bygg21 skal med bakgrunn i dei måla som er sette for bygningspolitikken,
greie ut og føreslå tiltak for å betre kompetansen og gjennomføringsevna
i byggjenæringa.
Bygg21 skal utarbeide strategiar og tiltak for:
Dei tre innsatsområda er nærare omtalte i kapittel 3.4–3.6
i meldinga.
Kommunal- og regionaldepartementet vil ha ansvaret
for å setje i gang Bygg21 og for å samordne satsinga med andre departement.
Bygg 21 vil bli leia av et styre medan Direktoratet
for byggkvalitet får ansvar for den daglege leiinga og sekretariatsfunksjonane.
Dei som elles deltek i Bygg21, bør vere dei same som til vanleg
har ansvar for å gjennomføre strategiar og tiltak i byggsektoren, irekna
bransjen, offentlege etatar, diverse organisasjonar og initiativ.
Det første året skal Bygg21 lage eit utkast
til strategi og framlegg til prioriterte tiltak for dei tre innsatsområda.
I dette ligg òg eit framlegg til kven som skal ha ansvaret for å
gjennomføre dei ulike tiltaka.
Strategiane og tiltaka vil bli førte vidare
av byggjenæringa og styresmaktene i fellesskap. Det vil vere viktig
å sjå samanhengen mellom dei oppgåvene som næringa sjølv har ansvaret
for, og dei som må gjennomførast av offentlege organ.
Bygg21 vil greie ut tiltak som kan føre med
seg eit behov for omstillingar i byggjenæringa. Ei omfattande endring
av etablerte samhandlingsmønster og tradisjonar kan ta tid. Bygg21
vil derfor vere ei satsing som bør gå over fleire år. Satsinga må
evaluerast undervegs og korrigerast i samsvar med dette. Etter 2020
skal ein vurdere om satsinga skal avviklast, eller om ho skal førast
vidare i nye former. Det vil til dømes vere aktuelt å vurdere om
næringa sjølv skal vidareføre satsinga gjennom eit senter for utvikling
drive av næringslivet.
Strategien som Bygg21 skal utvikle, vil vere
eit framlegg som både styresmaktene og næringa må vurdere i etterhand.
Ein «nasjonal strategi» og ei felles plattform for framtidige satsingar
vil først vere forpliktande etter at dei kompetente organa på både stats-
og næringssida har akseptert strategien.
Tilsvarande initiativ som Bygg21 er sett i gang fleire
stader, mellom anna i Storbritannia og i Danmark. Framlegget om
å etablere Bygg21 er inspirert av desse initiativa.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil ta
initiativ til å etablere Bygg21 som eit samarbeidsprosjekt med byggjenæringa for
å heve kompetansenivået.
Regjeringa vil forankre oppfølginga av
Bygg21 i KRD og leggje sekretariatet til Direktoratet for byggkvalitet.
Storleiken på FoU-innsatsen i byggsektoren er mindre
enn i mange andre næringar. Det gjeld både eigenfinansiering frå
næringa og finansiering frå det offentlege.
Forskingsrådet har fleire program som på ulikt vis
omfattar byggjenæringa. Skattefunn har i dag størst omfang av dei
prosjekta som er retta mot byggsektoren.
Forskingsrådet sine sektorovergripande program har
ført til auka FoU-løyvingar til byggjenæringa samanlikna med den
gongen næringa hadde eigne, brukarstyrte forskingsprogram. Forskingsrådet
har sett i verk fleire administrative tiltak for å mobilisere byggjenæringa
til auka FoU-innsats. Tendensen er at fleire verksemder i byggjenæringa
har eit aukande FoU-engasjement.
Det vert i meldinga peikt på at forskingsinnsatsen varierer
sterkt internt i næringa.
Forskingsrådet tek del i fellesfinansierte prosjekt i
to nettverk som er knytte til det sjuande rammeprogrammet i EU.
Denne deltakinga har gjeve mindre utteljing enn forventa.
Enova, Husbanken, Riksantikvaren og Direktoratet
for byggkvalitet brukar også midlar på utgreiingar og forskingsrelaterte
aktivitetar for byggsektoren.
Universitets- og høgskulesektoren har noko byggrelatert
FoU-aktivitet som ikkje blir fanga opp av statistikken.
I tillegg kjem innkjøp av FoU-tenester frå Statsbygg,
Forsvarsbygg og helseføretaka knytta til deira eigne byggjeprosjekt
og eigedomsforvaltning.
Kommunal og regionaldepartementet har det siste
tiåret gjennomført to større programsatsingar som har relevans for
kunnskapsutviklinga i byggsektoren: Økobyggprogrammet (1998–2002)
og Byggjekostnadsprogrammet (2005–2010).
Ein nasjonal FoU-strategi for byggjenæringa
kan fungere som retningsgjevar for framtidig forskingsinnsats og
sikre betre fordeling og betre bruk av offentlege og private forskingsmidlar.
Strategien skal medverke til meir tverrfagleg forsking der prosessorienterte
samfunnsfaglege problemstillingar og samfunnsvitskaplege tema generelt
blir meir framståande enn i tidlegare byggforsking, som tradisjonelt
har vore teknologiorientert.
Både Innovasjon Noregs og SIVAs ordningar bør
kunne utnyttast betre enn tilfellet er i dag. Ein nasjonal FoU-strategi
bør ha ein del som handlar om innovasjon og korleis innovasjonsraten
i byggjenæringa kan aukast.
Regjeringa vil:
Det vert i meldinga vist til at byggjenæringa
er særleg uroleg for rekrutteringa til grunnopplæringa og etter-
og vidareutdanninga i byggfaga. Talet på søkjarar til vidaregåande
opplæring innanfor bygg- og anleggsfag har gått nedover, og fråfallet
er dessutan svært høgt. Ei av fleire forklaringar kan vere at opplæringa
ikkje er relevant nok for yrkeslivet. I ei Fafo-undersøking kjem
det fram at over halvparten av byggjebedriftene meiner kvaliteten
på lærlingar som kjem rett frå vidaregåande skule, er dårleg eller svært
dårleg.
Over 2/3 av alle bedrifter som er knytte til
Byggenæringens Landsforening, opplyser at dei driv systematisk etterutdanning
av dei tilsette, og at dei sender dei tilsette på kurs, med sertifiseringskurs
som eit av dei viktigaste. Den viktigaste metoden for kompetanseheving
i bedriftene skjer gjennom læring i det daglege arbeidet (learning
by doing).
Det manglar gode nok tilbod til handverkarar
og andre grupper om «fagleg påfyll». Men ulike profesjons- og næringsorganisasjonar
har kurs- og opplæringstilbod til sine medlemsbedrifter.
I dag er det for få handverkarar som har kunnskapar
om tradisjonelle byggjeteknikkar, og kunnskap om desse byggjeteknikkane
er ofte avgjerande når freda og verneverdige bygg skal rehabiliterast.
Verken dagens byggjenæring eller etablerte etter- og vidareutdanningstilbod
klarer å dekkje dette behovet godt nok.
Talet på sivilingeniørar innanfor byggje- og
anleggssektoren var på 1990-talet jamt dalande, men trenden synest
å ha snudd.
Utfordringa for universitetsfaga synest å vere mest
knytte til å gjere utdanningane meir relevante for arbeidslivet.
Alle lærefaga i vidaregåande opplæring er knytte til
eit fagleg råd. Dei faglege råda representerer partane i arbeidslivet
innanfor dei respektive ansvarsområda. Råda skal arbeide for å utvikle
kvaliteten i faga og sjå trendar og utviklingstrekk, slik at faga dekkjer
kompetansebehova for arbeidslivet, den einskilde og samfunnet. Fagleg
råd for bygg og anleggsteknikk er rådgjevande for alle lærefaga
innan byggjesektoren. Dei nasjonale læreplanane for byggjefaga er
utarbeidde saman med det faglege rådet og fastsette av Utdanningsdirektoratet.
Nesten alle ungdommar begynner i vidaregåande opplæring
etter avslutta ungdomsskule, men etter fem år har berre rundt 70
pst. gjennomført med full studiekompetanse eller yrkeskompetanse.
På yrkesfag gjennomfører berre litt over halvparten av elevane vidaregåande
skule med full kompetanse innan fem år. Mange yrkesfagelevar vel
å prioritere studiekompetanse framfor fagbrev etter det andre året
på vidaregåande opplæring. Faglege ferdigheiter frå grunnskulen
har stor innverknad på om ungdommane gjennomfører vidaregåande opplæring
eller ikkje. Det vert i meldinga peikt på at det for regjeringa
er ei hovudsak å få fleire ungdommar til å fullføre vidaregåande
opplæring. Regjeringa har derfor styrkt innsatsen i arbeidet mot
fråfall. Satsingsområde er tidleg innsats og kvalitetsutvikling,
tettare oppfølging av den einskilde eleven, satsing på lærarkompetanse
og satsing på ei variert og meir praktisk grunnopplæring.
Med Kunnskapsløftet blei prosjekt til fordjuping innførte
i vidaregåande opplæring, og det utgjer ein vesentleg del av fag-
og yrkesopplæringa. Faget har to mål:
Faget skal gje elevane
ei oppleving av at opplæringa er relevant for det framtidige yrket
deira, og dermed gje den einskilde betre motivasjon for å gjennomføre
opplæringa.
Faget skal gje regionalt og lokalt næringsliv
høve til å definere innhaldet i opplæringa i tråd med dei lokale
kompetansebehova. Faget gjev høve til å etablere og vidareutvikle
samarbeid med andre skular og med lokalt arbeidsliv.
På ungdomssteget blei det frå skuleåret 2009/2010
sett i gang ei utprøving med eit nytt arbeidslivsfag som skal gje
elevar som ynskjer det, betre høve til å arbeide praktisk og prøve
ut interessene sine for yrkesfagleg opplæring. Faget er eit alternativ
til eit andre framandspråk eller språkleg fordjuping. Evalueringa
av arbeidslivsfaget syner at faget har gode føresetnader for å lukkast.
Frå hausten 2008 blei det innført eit nytt obligatorisk
fag – utdanningsval. Faget skal knyte grunnskule og vidaregåande
opplæring betre saman og gje elevane kunnskap om kva dei kan oppnå
gjennom vidaregåande opplæring. Elevane skal prøve ut delar av det
faglege innhaldet i (minst to) ulike utdanningsprogram i vidaregåande
opplæring tilpassa nivået på ungdomssteget. Frå hausten 2012 blir
det innført valfag i ungdomsskulen.
Vidare starta regjeringa i 2010 prosjektet Ny GIV,
eit treårig prosjekt med det mål å etablere eit varig samarbeid
mellom stat, fylkeskommunar og kommunar for å gje elevane betre
føresetnader for å fullføre vidaregåande opplæring. Første året
med Ny GIV har gjeve 2 300 ungdommar intensivopplæring i lesing
og rekning på slutten av 10. klassesteg. I 2013 skal alle skular
med ungdomssteg og alle vidaregåande skular inviterast inn i prosjektet.
For å gjere fellesfag som norsk, engelsk og
matematikk meir relevante for yrkesfagelevar blei det sett av 10
mill. kroner i 2011 til å gje lærarane meir kompetanse og utvikle
nye læremiddel for yrkesretting av fellesfag.
Evalueringa av Kunnskapsløftet blir ferdigstilt
i 2012 og vil danne grunnlag for ei stortingsmelding i 2013. Det
å styrkje statusen for yrkesfag vil stå sentralt i den nye stortingsmeldinga.
Byggjenæringa har engasjert seg for å gjere grunn-
og vidareutdanninga i byggfaga meir relevant for dei behova næringa
har, og for å sikre framtidig rekruttering. Byggenæringens Landsforening
(BNL) har etter ei utgreiing av temaet i regi av Byggekostnadsprogrammet
utarbeidd eit framlegg til revidering av rammeplanen. Det blir hevda
at BNLs medlemsbedrifter treng til saman opptil 9 000 nye handverkarar,
men får berre om lag 2 500.
På vegen fram mot fagbrev skal eleven få praktisk
opplæring på ein arbeidsplass. Lærlingordninga generelt og i byggfaga
spesielt er under debatt. Samspelet mellom skulebasert og arbeidsplassbasert
opplæring er viktig. Samtidig er det klart at næringa sjølv har
eit ansvar for å leggje til rette for framtidig rekruttering, mellom
anna ved aktiv bruk og god oppfølging av lærlingar.
Regjeringa vil:
Det vert i meldinga vist til at byggjenæringa
er i kontinuerleg omstilling mellom anna som følgje av forskriftsendringar
og nye kvalitetskrav. Ein føresetnad for lønsame omstillingar er
omstillingsdyktige arbeidstakarar.
Verksemdene har sjølv ansvar for å sørgje for
ei opplæring som er grunngjeve i behovet for kompetanse i verksemdene.
Det er grunn til å tru at arbeidsplassen vil få ei viktigare rolle
som læringsplass, fordi verksemdene i stadig større grad har spisskompetanse
som ikkje finst i utdanningsinstitusjonane.
Gjennom Kompetansereforma frå 1999 ynskte styresmaktene
å utvikle ein velfungerande marknad for etter- og vidareutdanning
gjennom tiltak retta mot både tilbodssida og etterspørselssida.
Erfaringane frå reforma viser likevel at innføring av rettar ikkje
har vore nok til å auke dei vaksne si deltaking i grunnopplæringa
i særleg grad. På universitets- og høgskulenivå har talet på vaksne
studentar derimot auka.
Det er behov for å forbetre tilbodet om etter-
og vidareutdanning innanfor byggfaga både for å utvikle spesialkompetanse
på utvalde tema, og for å kunne oppdatere prosjekterande og utførande
på nye metodar og teknikkar etter kvart som dei ligg føre.
Det vert i meldinga vist til at lågenergiprogrammet
er eitt døme på korleis byggjenæringa og styresmaktene har gått
saman for å påskunde betre kompetanse om energieffektivisering i
bygg hos aktørane i byggjenæringa. Programmet er tiårig og blei
oppretta i 2007.
Programmet har to innsatsområder: kompetanseheving
i byggjenæringa og førebileteprosjekt. Målet er å medverke til at
den norske byggjenæringa blir leiande i Europa når det gjeld å byggje
energi- og miljøvenlege bygg, og at det innan 2017 blir bygd ein stor
prosentdel passivbygg i Noreg. Det vert i meldinga peikt på at erfaringane
med Lågenergiprogrammet er gode og at programmet vil bli knytt opp til
Bygg21.
Næringa har allereie mange tilbod som skal dekkje
behovet for etterutdanning, både bedriftsinterne tilbod og tilbod
organiserte gjennom bransjeorganisasjonar. Det kan vere mykje å
hente på meir tverrfagleg samarbeid mellom organisasjonane. Næringa
kan, om det er føremålstenleg, utvikle eigne kvalitetskrav til medarbeidarane
sine.
Regjeringa vil heile tida vere i dialog med
partane i arbeidslivet om etter- og vidareutdanning, innanfor rammene
av gjeldande regelverk og ansvarsdeling. Regjeringa legg opp til
at dette blir drøfta vidare i Bygg21.
Regjeringa vil:
Det vert i meldinga vist til at fagskulane representerer
eit alternativ til høgare utdanning, og at dei er viktige for kompetanseheving
og spesialisering innan yrkesfaga. Behovet for kompetanse som ligg mellom
fagutdanning på vidaregåande nivå og høgskulenivå, er generelt aukande.
Gjennomført utdanning fører fram til tittelen fagteknikar. Ein fagteknikar
blir til dømes bruka i mellomleiarstillingar i yrkeslivet.
Hausten 2010 oppnemnde Kunnskapsdepartementet
Nasjonalt fagskuleråd som mellom anna skal arbeide for å betre samarbeidet
mellom fagskulane og resten av utdanningssystemet og arbeidslivet.
Regjeringa vil:
Noreg har i dag 36 statlege universitet og høgskular
og ei rekkje private høgare utdanningsinstitusjonar. Det vert i
meldinga peikt på at det for byggjesektoren er særleg viktig at
ingeniørutdanninga har høg kvalitet og rekrutterer dyktige og motiverte studentar.
Ei ny forskrift om rammeplan for treårig ingeniørutdanning frå 2011
skal sikre at institusjonane legg til rette for ei integrert ingeniørutdanning med
heilskap og samanheng mellom fag, emne, teori og praksis i tillegg
til undervisningsmetodar og vurdering av studentane.
Rammeplanen skal sikre at utdanninga har eit
internasjonalt perspektiv, og at kandidatane kan fungere i eit internasjonalt
arbeidsmiljø. Visjonen for arbeidet med ny rammeplan var at framtidige
ingeniørar skal vere samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige
og medverke aktivt i utfordringane i framtida.
Viktige område for byggjenæringa er nye prosjekteringsformer
og behovet for prosessleiing, tverrfagleg kompetanse og tverrfagleg
samarbeid. Desse områda er godt sikra i rammeplanens krav til læringsutbytte
og nye faglege element i utdanninga.
Regjeringa vil:
Dei fleste bransje- og næringsorganisasjonane driv
ulike former for kompetansebygging og fagleg informasjon overfor
medlemsverksemdene sine.
Det vert i meldinga vist til at offentlege etatar som
Husbanken, Direktoratet for byggkvalitet, Riksantikvaren og Enova
også i stor grad er engasjerte i kunnskapsformidlinga. Byggstandardisering
gjennom Standard Noreg spelar ei viktig rolle ikkje minst som formidlingsmetode
for korleis utføringa kan skje i samsvar med forskriftskrav. Det
pågåande Lågenergiprogrammet rettar seg mot kompetanseoppbygging
innanfor energieffektivisering i bygg.
Regjeringa vil:
Det vert i meldinga vist til at profesjonelle
byggherrar og eigarar er lettare å nå med relevant informasjon enn
dei mange som byggjer sin eigen bustad, og dei mange bustadeigarane.
Viktige informantar for denne gruppa blir byggjevarebutikken, den
lokale byggmeisteren og dei lokale aktørane i byggjenæringa, i tillegg
til kommunen. Informasjon på nettet kan òg vere viktig for denne
gruppa.
Det vert i meldinga peikt på at det ikkje er
mogleg og heller ikkje ynskeleg å sentralisere all informasjon,
men at det kan vere aktuelt å sjå på om det bør opprettast ein nettportal
med relevant informasjon, og om dei ulike nettstadene kan setjast
inn i eit system der dei peikar til kvarandre.
Regjeringa vil:
Det vert i meldinga peikt på at kompetansespreiinga
kan vere meir effektiv om ho blir tilpassa lokale omstende. Sverige
har gode røynsler med å etablere regionale passivhus-senter.
Ei regional og meir desentralisert rådgjeving
kan truleg lettare nå dei mange små verksemdene og publikum generelt.
Korleis desentraliserte rådgjevingssenter eventuelt kan utviklast
og samanhengen mellom desse og dei etablerte, sentrale rådgjevingstilboda
som allereie er etablerte, vil bli nærare vurdert i Bygg21.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil at
Bygg21 skal greie ut moglege opplegg for regionale rådgjevingssenter.
Regjeringa vil tilrå kommunane å etablere
eit lågterskeltilbod der bustadeigarar i kommunen kan få rådgjeving
om korleis utbetring kan utførast på gode måtar.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil medverke
til at det blir bygd førebilete- og pilotprosjekt for å teste ut
byggkonsept som har kvalitetar utover minimumskrava i byggjeforskriftene.
Regjeringa vil evaluere førebileteprosjekt,
slik at dei mellom anna kan nyttast i vidare regelverksutforming.
Regjeringa vil medverke til å spreie kunnskap
frå førebileteprosjekt til aktørane i byggjenæringa og til bygg-
og bustadeigarar.
Byggforskserien til SINTEF Byggforsk er mykje bruka
som rettleiing for konstruksjon av bygg i tråd med dei krava som
er stilte i byggforskriftene. Arnstadgruppa sin rapport trekkjer
fram Byggforskserien som eit sentralt verkemiddel for å kunne setje
det breie laget i byggjenæringa i stand til å byggje bygg på passivhus-nivå.
Arnstadgruppa sin rapport konstaterer at det
vil vere behov for å oppdatere og utvikle 200 tilvisingar knytt
til passivhus-nivå. Det er viktig med ein felles fagleg struktur
og nøye kvalitetssikring av det som blir utarbeidd. Satsinga bør
derfor ha ei sentral koordinering og finansiering frå styresmaktene
i samarbeid med byggjenæringa.
Standardiseringa innanfor bygg, anlegg og eigedom
har historisk vore eit område med stor aktivitet og utgjer i dag
ein hovuddel av aktiviteten i Standard Noreg.
Regjeringa vil:
Det vert i meldinga peikt på at vi manglar god oversikt
over korleis kvaliteten på byggmassen i Noreg samla sett faktisk
er, ikkje minst korleis aktuelle byggkvalitetar, mellom anna energieffektivitet
og tilgjengelegheit, utviklar seg over tid.
Matrikkelen som mastersystem er ein kritisk
faktor for SSBs statistikk- og analyseverksemd, også når det gjeld
statistikk om byggkvalitetar. For å sikre tilstrekkeleg kvalitet
i matrikkelen (bygningsdelen) er det viktig med samspel og samarbeid
om oppdateringar med fleire bidragsytarar i eit avtalt kontrollregime.
Det bør leggjast til rette for at oppdateringar og handsamingar
i mykje større grad skjer gjennom elektronisk datautveksling og
koplingar mot andre registerkjelder/datasystem, også internt i kommunen. Noko
som i stor grad kan forbetre statistikkgrunnlaget, er høve til nettbasert
innsyn i informasjon om eigen eigedom, og at den einskilde får høve
til å melde inn feil og utbetringar.
SSB har peikt på ei rekkje moglegheiter og utfordringar
for å forbetre statistikken på ulike område som gjeld byggkvalitet.
Forbetringa av offentleg statistikk vil vere
ein kontinuerleg prosess. Kommunal- og regionaldepartementet vil
som del av sitt ansvar for byggjepolitikken samarbeide med SSB og
andre involverte departement for å søkje å framskunde prosessane
fram mot forbetra statistikkar som gjeld byggkvalitet. Den vidare
utviklinga av matrikkelen vil vere eit prioritert område.
Parallelt med statistikkforbetring vil det derfor bli
sett i gang eit arbeid med å utvikle måleindikatorar som grunnlag
for eit «nasjonalt målesystem» for dei ulike byggkvalitetane. Departementet
vil bringe inn dette som tema i Bygg21.
Regjeringa vil:
Dei økonomiske konsekvensane av dei konkrete framlegga
til tiltak som vert varsla i dette kapitlet skal kunne dekkast innanfor
gjeldande budsjettrammer. Mellom anna vil kostnader i strategiutviklingsfasen
for Bygg21, som utgreiingar og FoU-oppdrag, bli dekte innanfor KRDs
budsjettrammer. Gjennomføringa av strategien med tilhøyrande handlingsplan kan
føre med seg kostnader. Regjeringa vil kome attende til eventuelle
framlegg som krev auka løyvingar i samband med dei årlege budsjettframlegga.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
meiner det er behov for å heve kompetansenivået i byggenæringa. Fleirtalet viser
til at regjeringa vil invitere byggenæringa til eit breitt samarbeid
om kompetanseutvikling gjennom prosjektet Bygg21. Programmet skal fokusere
innsatsen på FoU og innovasjon, utdanning og system for kompetanseutvikling
samt formidling av kunnskap og erfaringar.
Fleirtalet vil understreke at
det er viktig at dei tilsette og deira organisasjonar blir tekne
med i dette arbeidet med Bygg21.
Fleirtalet støttar at regjeringa
saman med Faglig råd for bygg og anleggsteknikk og Samarbeidsrådet
for yrkesopplæringen betrar kvaliteten på grunnopplæringa og sikrar
byggenæringa kvalifisert arbeidskraft, mellom anna gjennom at fleire
tek fagbrev.
Fleirtalet viser til at regjeringa
i Bygg21 vil få vurdert systema for etter- og vidareutdanning i
byggfaga, innanfor rammene av gjeldande regelverk og ansvarsfordeling. Fleirtalet viser
òg til at fagskulane vil kunne spille ei rolle i eit kunnskapslyft
for byggenæringa.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti er positive til FoU, innovasjon
og auka kompetanse, men meiner det er svært viktig å unngå byråkrati
og auka kostnader. Desse medlemene er derfor opptekne
av at Bygg21 og andre initiativ vert utvikla i samråd med byggenæringa
og ikkje som eit pålegg frå staten overfor næringa. På dette grunnlag
er desse medlemene positive til at det vert sett
i gong tiltak for å auke kompetansen innanfor næringa.
Desse medlemene viser til at
tettleikskrava til nye bustader er blitt stadig strengare. Desse medlemene meiner
derfor at vi treng meir kunnskap om innelufta i nye bustader og
at det er viktig å få meir kunnskap om kva som skjer når bustadene vert
tettare og får mindre naturleg ventilasjon gjennom luftlekkasje,
og korleis dette vil påverke astma og allergi i folkesetnaden. Desse
medlemene ser også behov for meir kunnskap om kva konsekvensar
det har dersom ventilasjonskanalar ikkje vert reingjort og filter
ikkje vert skifta når dei skal.
På bakgrunn av dette fremmar desse medlemene følgjande
framlegg:
«Stortinget ber regjeringa prioritere inneklima som
eit satsingsområde for Bygg21.»