Det vert i meldinga vist til at iNoreg er ein
stor del av den samla, stasjonære energibruken knytt til bygg.
Energibruken i bygg
skal reduserast monaleg innan 2020.
Regelverket skal vere med på å sikre at
vi får bygg med lågt energibehov.
Stønadsordningar og informasjon skal vere
med på å gjere bygg meir energieffektive.
I Noreg kjem ein stor del av energibruken i
bygg frå elektrisk kraft, hovudsakleg vasskraft. Energieffektivisering
i bygg i Noreg vil derfor særleg påverke etterspurnaden etter elektrisitet,
og vil ha mindre effekt på utslepp av klimagassar i Noreg.
I Noreg er energieffektivisering truleg den
mest miljøvenlege måten å sikre kraftforsyninga på. Energieffektivisering
vil vere med på å redusere den totale energibruken og den særleg
høge bruken av straum i vinterhalvåret.
I nybygg og eksisterande bygg er det ulike utfordringar
knytte til verkemiddel for energieffektivisering. For nye bygg (og
ved hovudombyggingar) er krava i bygningsregelverket og byggteknisk
forskrift (TEK) det viktigaste verkemidlet. Byggteknisk forskrift
har i mange år hatt krav til energieffektivitet for å sikre eit
lågt energibehov i nye bygg. I 1987, 1997 og 2007 kom det viktige
endringar med mellom anna strengare krav til isolering.
Å bruke bygningsregelverket for å fremje energieffektivisering
i eksisterande bygg er ikkje alltid like relevant. Dei som skal
pusse opp småhus – og spesielt bustader – gjennomfører sjeldan ei
søknadspliktig totalrehabilitering. Mange bustadeigarar har framleis relativt
liten kunnskap om kva energitiltak som er mest effektive og om korleis
dei kan unngå fuktskadar, eller korleis tiltak påverkar inneklimaet.
På den andre sida er det no mange som gjennomfører
oppussingar som fører til at energibruken går ned. Saman med betre
teknologi, varmare klima og redusert vekst i bustadareal per person
har dette medverka til at den samla energibruken i hushalda har
flata ut dei siste 20 åra.
Det er likevel i dei allereie eksisterande bygga det
er størst teknisk potensial for energieffektivisering. Omtrent 80
pst. av dagens bygningsmasse kjem framleis til å stå i 2050. Å stimulere
til miljøriktig forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling blir
dermed eit svært viktig satsingsområde framover. For eksisterande
bygg er det i tillegg til regelverket særleg informasjon, kompetanse
og økonomiske verkemiddel som er aktuelt for å få til meir energieffektivisering.
Energibruken til drift av bustader og yrkesbygg, det
vil seie lys, varme og elektrisk utstyr i bygg, var 83 i Norge TWh
i 2009. Dette svarar til 37 pst. av energibruken innanlands.
I 2009 stod bustader og fritidshus for om lag
55 pst. av den totale energibruken i bygg. Energibruken per bustadeining
har gått litt ned dei siste åra. Samtidig er det blitt fleire bustader,
slik at den totale energibruken i bustader har vore relativt stabil
dei siste åra.
Det er gjennom dei to siste endringane i byggteknisk
forskrift (2007 og 2010) innført strenge krav til energiforsyning
i nye bygg. I tillegg har det over fleire år vore gjennomført ei
rekkje tiltak for å redusere bruken av fossile oppvarmingskjelder
i eksisterande bygg. Regjeringa vil halde fram arbeidet med energiomlegging
i bygg.
Det kan vere klimagassutslepp frå produksjon
og transport av byggjemateriale, bygging, rehabilitering, riving
og handsaming av avfall frå bygget. I tillegg påverkar lokaliseringa
av bygget klimagassutsleppa frå transport i samband med bruken av
bygget. Utsleppa frå desse fasane blir rekneskapsførte i dei sektorane
der utsleppa skjer. Dette sikrar at utslepp berre blir talde éin
gong. Det kan likevel vere føremålstenleg å vurdere utsleppa gjennom
heile livsløpet. Dette gjer det til dømes mogleg å samanlikne eigenskapar
og klimapåverknad ved ulike løysingar.
Det vert i meldinga peikt på at klimaforliket
frå 2008 gjev konkrete føringar for satsing på energieffektivisering
og energiomlegging i byggsektoren. Partane i klimaforliket er samde
om «en betydelig økt aktivitet innen utvikling av energieffektive
bygg» og at Husbanken og Enova skal ha gode stønadsordningar for
enøktiltak. Vidare er dei samde om å «sette av tilstrekkelige midler
til kompetanseoppbygging i næringen, gjennomføring av forbildeprosjekter
og forskning og utvikling på stadig mer energi- og miljøvennlige
byggevarer og byggeløsninger».
Når det gjeld bygningsstandard, er partane samde om
at energikrava i byggteknisk forskrift skal reviderast «langt oftere
enn det som hittil har vært vanlig, minimum hvert femte år». Dei
er også samde om at «erfaringene med passivhus skal følges opp,
og at det skal vurderes å innføre krav om passiv husstandard for
alle nybygg innen 2020». Partane vil også stille konkrete krav til
energibruk og energiforsyning i offentlege byggjeprosjekt. Offentlege
nybygg skal, så langt det er praktisk mogleg, overgå dei energikrava som
til einkvar tid gjeld.
Regjeringa si oppfølging av klimaforliket er
nærare omtala i klimameldinga.
Det vert i meldinga vist til at ein dei siste
åra har fått fleire studiar av potensial for energieffektivisering
i bygg. I meldinga vert det gjort nærare greie for dei, herunder
studiar av Lågenergiutvalet, Arnstad-gruppa, Klimakur og Enova.
Enova blei stifta ved kongeleg resolusjon av 1. juni
2001 med verknad frå 22. juni 2001.
Enova har som føremål å fremje ei miljøvenleg omlegging
av energibruk og energiproduksjon.
Enova forvaltar Energifondet, som skal vere
ei langsiktig finansieringskjelde for omlegging av energibruk og
-produksjon. Eit sentralt prinsipp da Enova blei oppretta, var at
føretaket skulle oppnå det størst moglege energiresultatet per stønadskrone
innanfor dei rammene som er sette.
I klimameldinga foreslår regjeringa at Enova skal
forvalte den nye nasjonale satsinga på klimateknologi. Satsinga
har som mål å redusere utslepp av klimagassar og gje varig sparing
av energi i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologiar
som kan bidra til dette.
Enova samarbeider tett med aktørane i energimarknadene
gjennom investeringar, rådgjeving og kommunikasjonsverksemd. Enova
har eit omfattande stønadstilbod. I tillegg driv Enova generelt
rådgjevingsarbeid overfor ulike aktørar og informasjonsaktivitet
retta mot barn og unge.
Ein sentral premiss for verkemiddelbruken til Enova
er at stønaden skal medverke til å utløyse prosjekt som elles ikkje
ville blitt gjennomførte.
Det vert i meldinga vist til at sidan energikrava
er blitt endra to gonger i løpet av tre år, skal ikkje krava endrast
igjen før i 2015. Det gjev byggjenæringa tid til å skaffe seg nyttig
erfaring med endra byggjemetodar og byggjevarer, og styresmaktene
og næringa får tid til å vurdere dei tiltaka og løysingane som er valde.
Det er også behov for å evaluere mellom anna kva effektar dei nye
krava har på inneklimaet.
Det går fram av meldinga at regjeringa meiner
at det å skjerpe kravsnivået i byggteknisk forskrift gjev store
moglegheiter for energieffektivisering. Energikrava blir skjerpa
til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020. Eit tidleg
varsel om skjerpa energikrav vil gjere situasjonen meir føreseieleg
for næringa og gje auka innovasjon, marknadsutvikling og teknologiske
nyvinningar.
Passivhusnivå og nesten nullenerginivå er ikkje endeleg
definerte. Regjeringa vil seinare fastsetje føresegner som definerer
desse nivåa.
Regjeringa er særleg oppteken av å sikre at
inneklimaet blir teke vare på når vi innfører passivhusnivå og nesten
nullenerginivå. Inneklima er nærare omtala i kapittel 4.7 i meldinga.
Bygg som tilfredsstiller byggteknisk forskrift, kan
få ulike energimerke avhengig av oppvarmingsmetoden som er vald.
Då energimerkeordninga blei innført, var det ein del kritikk av
val av målepunkt for berekna energibehov og manglande samordning
med byggteknisk forskrift. Marknaden synes no i større grad å ha
tilpassa seg ordningane.
Det har vore ein sterk auke i bruken av fjernvarme
dei siste åra. Størsteparten av fjernvarmeleveransane går til næringsbygg,
men det blir levert noko fjernvarme også til bustadbygg.
Energieffektive bygg har eit lågt behov for
energi til oppvarming. Ein bør sjå valet av oppvarmingsløysing i
samanheng med oppvarmingsbehovet. Når det skal byggjast i område
som har tilknytingsplikt til fjernvarme, kan dette påverke utbyggjaren.
Det kan opplevast som kostbart å investere i energieffektive løysingar
dersom ein også må leggje til rette for vassboren varme i alle rom
og knyte seg til fjernvarmeanlegg. Dersom ein framover får bygg
som produserer meir energi enn det huseigaren sjølv treng («plusshus»),
kan det òg vere ynskjeleg å ha høve til å levere energi tilbake
på nettet.
Fjernvarmeverksemd er regulert gjennom energilova
og plan- og bygningslova. Konsesjonsplikt gjeld for fjernvarmeanlegg
som yter over 10 MW.
Der det ligg føre ein konsesjon for fjernvarmeanlegget
etter energilova, kan kommunen vedta tilknytingsplikt i planføresegnene
sine. I utgangspunktet har kommunane stor fridom til sjølve å trekkje
opp grensa for når tilknytingsplikta skal gjelde.
Dersom det er krav om tilknytingsplikt i planføresegna,
kan kommunane likevel gjere unntak frå tilknytingsplikta når tiltakshavaren
kan dokumentere at ei anna løysing er «miljømessig betre».
Erfaringar tyder på at kommunane i varierande grad
er kjende med handlingsrommet som regelverket for tilknytingsplikt
opnar for, og at praksis varierer. Regjeringa vil leggje til rette
for at handsaminga av tilknytingsplikta blir meir føreseieleg. Det
kan til dømes vere aktuelt å rettleie kommunane i kva moglegheiter
som ligg i dagens regelverk. Ein kan òg vurdere om fritak kan bli
ein rett når visse føresetnader er til stades.
Det vert i meldinga vist til at det for å oppfylle komande
forskriftskrav er behov for både kompetanseheving og utvikling av
dokumenterte løysingar. I førebileteprosjekt kan ein prøve ut energi-
og miljøvenlege byggjemetodar, og erfaringa frå desse prosjekta
kan brukast til å utarbeide dokumenterte løysingar.
Byggje- og eigedomsmarknaden er i endring, det er
auka etterspurnad etter framtidsretta energiløysingar, og marknaden
er i større grad villig til å betale for dette. Det er fleire aktørar
i byggjenæringa som viser vilje til å liggje i framkant av dagens
regelverk.
Det er til no bygd eller planlagt meir enn 1 000 bustader
på passivhusnivå i Noreg. Det er meir enn 200 som har fått energiattest
med karakteren A. Det er fleire utbyggjarar som har sett seg mål
om at nybygga deira i framtida berre skal vere A-bygg. Det er også
planlagt plusshus. Plusshus er bygningar som produserer like mykje
eller meir energi enn det dei brukar. Dette viser at det er fullt
mogleg å setje opp svært ambisiøse bygg i dag.
Statlege bygg blir gjennomgåande forvalta godt, og
dei store statlege eigedomsforvaltarane har sett seg eigne, ambisiøse
energimål. Statlege kontorbygg brukar til dømes 20 pst. mindre energi
enn eit gjennomsnittleg kontorbygg i privat og kommunal sektor. I
klimaforliket frå 2008 var det semje om at staten skal vere offensiv
når det gjeld å stille energikrav til nye bygg, og liggje i framkant
av forskriftskrava så langt det er praktisk mogleg. Forsvarsbygg,
Statsbygg og helseføretaka har sett ambisiøse energimål for sine
bygg og byggjer og rehabiliterer etter energikrav som ofte ligg
framom krava i byggteknisk forskrift.
Enova har ei eiga satsing på lågenergihus og
passivhus i form av både rådgjeving og tilskot. Enova kan ikkje
gje stønad til oppføring av nybygg som blir bygde etter gjeldande
forskriftskrav. For nybygg inneber det at Enova berre kan gje stønad
til byggjeprosjekt som er meir ambisiøse enn krava i byggteknisk
forskrift.
Husbanken kan gje grunnlån til å byggje og utbetre
bustader, barnehagar, studentbustader og andre lokale som er ein
del av bumiljøet. For å få grunnlån må ein mellom anna oppfylle
energikrav. Sjå meldinga om tre ulike måtar å oppfylle desse krava
på.
Prosjekt som strekkjer seg utover energikriteria til
Husbanken, til dømes passivhus, vil også kunne få grunnlån.
Kompetansetilskot til berekraftig bustad- og byggkvalitet
skal vere med på å heve kompetansen når det gjeld miljøvenlege og
universelt utforma bustader og bygg på attraktive stader. Tilskotet
rettar seg i hovudsak mot kommunar, byggjenæringa og kompetansemiljø.
Det vert i meldinga peikt på at når energikrava blir
skjerpa, er det også behov for å utvikle nye tilvisingar i Byggforskserien
eller tilsvarande. I rapporten Kunnskapsbehov for å innføre passivhus
som standard er konklusjonen at om lag 200 tilvisingar må oppgraderast
og utarbeidast. Først då vil ein ha tilstrekkeleg med rettleiingar
som viser korleis vi bør byggje for å nå passivhusnivå. Det vert
i meldinga peikt på at for å utvikle rettleiingane må ein bruke
erfaringar og evalueringar frå førebileteprosjekt.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil skjerpe
energikrava i byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og
nesten nullenerginivå i 2020. Regjeringa vil seinare fastsetje føresegner
som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Vedtak om
kravsnivå blir gjorde på bakgrunn av utgreiingar av konsekvensar
for samfunnsøkonomi og helse, og kompetansen i byggjenæringa.
Regjeringa vil leggje til rette for at
handsaminga i kommunane av tilknytingsplikt for energieffektive
bygg blir meir føreseieleg.
I meldinga vert det vist til at dei fleste eksisterande
bygg ikkje tilfredsstiller dagens energikrav. Dette inneber at det
er monaleg større energibehov i gamle bygg enn i bygg som blir oppførte
etter dagens standard.
I dag brukar bygg om lag 83 TWh energi pr. år (2009).
Det er eit stort potensial for å spare energi i eksisterande bygg.
Rapporten frå Arnstad-gruppa (2010) viste at ein må spare mesteparten
i eksisterande bygg, og at rundt 60 pst. av dette må sparast i bustader.
Energieffektivisering i eksisterande bygg skal skje samtidig med
at bygga skal ha eit godt inneklima.
Det vert i meldinga vist til at for å redusere
energibruken monaleg må ein også ved rehabilitering av bygg utan
søknadsplikt ofte utføre energieffektiviserande tiltak. Derfor vil
regjeringa vurdere korleis det kan stillast forskriftskrav til utvalde
bygningskomponentar når dei likevel skal skiftast ut. Økodesigndirektivet
stiller allereie i dag energikrav til ulike typar produkt, og det
vil i framtida kome ytterlegare krav til bygningsrelaterte komponentar.
Døme på aktuelle bygningskomponentar er vindauge,
glasfelt og dører. Krava vil kunne gjelde når desse komponentane
blir skifta ut i oppvarma areal. Eit slikt krav må mellom anna tilpassast
mangfaldet i den eksisterande bygningsmassen, energieffektiviseringspotensialet
for byggtypen og meirkostnadene ved å gjennomføre tiltaket. Regjeringa
er oppteken av å ta vare på mangfaldet av bygg, og til dømes verneverdige
bygg må kunne få unntak frå nye krav.
Enova har ei omfattande satsing retta mot hushald,
barn og unge. I stor grad dreier dette seg om informasjonsarbeid
der Enova ynskjer å skape merksemd om lønsame tiltak for å spare
energi, til dømes gjennom haldningskampanjar. Satsinga inneheld
ulike verkemidlar. For nærare omtale sjå meldinga.
Enova har ei særleg satsing mot barn mellom
ni og tolv år gjennom Regnmakarkonseptet, lansert i 2003.
I 2007 starta Enova eit samarbeid med Ungt Entreprenørskap
for å dra i gang ei målretta satsing retta mot ungdom i vidaregåande
skular.
Det er ein stor fordel dersom arkitektar, rådgjevande
ingeniørar, handverkarar, byggjevareseljarar og andre som bustadeigarar
er i kontakt med når dei skal pusse opp bustaden, er oppdaterte
på kva energieffektiviseringstiltak som er aktuelle for ulike bustadtypar.
Regjeringa meiner at den delen av byggjenæringa
som er i kontakt med bustadeigarar, er ein spesiell ressurs som
bør utnyttast betre. Lågenergiprogrammet er ei sentral satsing for
å auke kompetansen om energieffektivisering i byggjenæringa.
Det er behov for byggrettleiingar som viser
standardiserte løysingar for energieffektiviseringstiltak i ulike
byggtypar, og rekkjefølgja for når tiltaka bør gjennomførast.
Det er i dag ulike offentlege stønads- og insentivordningar
for energieffektivisering av eksisterande bygg (sjå kapittel 5.6.2
i meldinga for omtale av Husbankens grunnlån).
Regjeringa meiner at Enova har gode stønadsordningar
for næringsbygg og bustader. I meldinga vert det gjort greie for
deira stønadsordningar.
Regjeringa meiner Enova er eit velfungerande verkemiddel
for å fremje ei miljøvenleg omlegging av energibruk og energiproduksjon.
Regjeringa vil:
Regjeringa vil innføre
komponentkrav for eksisterande bygg og klargjere kva byggjearbeid
og komponentar desse krava skal gjelde for, mellom anna ut frå ei
vurdering av energieffektar og kostnader.
Regjeringa vil spesielt medverke til å
styrkje kompetansen til dei delane av byggjenæringa som er i kontakt
med bustadeigarar, slik at dei blir betre til å formidle og gjennomføre
gode energieffektiviseringstiltak.
Regjeringa vil at Enova skal støtte opp
om utviklinga av stadig meir energieffektive bygg.
Regjeringa vil i løpet av 2012 kome attende
med eit mål for energieffektivisering i bygg.
Det vert i meldinga vist til at det å setje
i gang utgreiingar som grunnlag for å trappe opp energikrava kan
gjerast innanfor eksisterande budsjettrammer. Ei skjerping av energikrava
til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå i 2020 vil kunne
føre til auka byggjekostnader, men også gje reduserte energikostnader
på grunn av lågare energibehov. Kva kostnadene og gevinstane av
skjerpingane blir, er avhengig av korleis ein definerer desse nivåa.
Det å leggje til rette for at kommunal handsaming av
tilknytingsplikt for energieffektive bygg blir meir føreseieleg,
kan gjerast innanfor eksisterande budsjettrammer.
Innføring av komponentkrav vil vere basert på
ei vurdering av energieffektar og kostnader. Før ein kan seie noko
om kostnader og verknader av krav, må saka greiast ut.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti,
meiner at det bør bli lagt til rette for utvikling og gjennomføring
av løysingar som gjer det mogleg for hus å bli strømleverandørar. Fleirtalet viser
til at Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt ein generell
dispensasjon som legg til rette for at ein forbrukskunde som i enkelttimar
har overskotskraft, kan levere denne inn i nettet. Fleirtalet er positiv
til ei slik forenkling av regelverket. Det er førebels få erfaringar
med korleis regelverket knytta til plusshus fungerer i praksis. Fleirtalet ønskjer
at det blir vurdert ytterlegare forenklingar i sakshandsaminga,
dersom det skulle vise seg at regelverket ikkje fungerer tilfredsstillande.
Fleirtalet vil streke under at
dei løysingane som blir valde for energiforsyning til bygg vil ha
betyding for forsyningssikkerheit og klima. Fleirtalet viser
til regjeringa sin plan for ein miljøvennleg byggsektor, der det
mellom anna heiter at regjeringa vil skjerpe krava til energi i
byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå
i 2020. Fleirtalet ser fram til dei førespegla utgreiingane
av kompetanse i byggenæringa, og av samfunnsøkonomiske og helsemessige
konsekvensar. Fleirtalet ber regjeringa om også å
inkludere ei avveging mellom energiløysingar og krav til bygningskropp
i dei samfunnsøkonomiske utgreiingane slik som i plusshus.
Fleirtalet oppmodar regjeringa
til å leggja til rette for dei som ynskjer å byggje, eventuelt laga, plusshus
av eksisterande bygg.
Fleirtalet ber regjeringa komme
attende med kva som ligg i passivhusnivå i god tid før 2015, slik at
bransjen og dei som skal byggja kan innrette seg etter det nivået
som vert fastsett.
Fleirtalet ser at det kan opplevast
som unødvendig og kostnadskrevande å ha tilknytningsplikt til fjernvame
for energieffektive nybygg, og viser til at det i meldinga er peikt
på at regjeringa vil leggje til rette for at handsaming i kommunane
av tilknytningsplikt for energieffektive bygg vert meir føreseieleg.
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet er
opptekne av å leggje til rette for ei god utvikling av kvaliteten
på bustader, men meiner at sentralstyrte detaljkrav ikkje er vegen
å gå. Desse medlemene har ingen ting imot at det
vert bygd bustader både med passivhusnivå og tilnærma nullenerginivå,
men meiner det er feil å setja slike krav som absolutt standard. Desse
medlemene er derfor negative til å skjerpe energikrava i
byggteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenerginivå
i 2020.
Desse medlemene viser til at
ein i Noreg har liten erfaring med passivhus, og desse medlemene fryktar
derfor at innføring av ein slik standard kan gje negative overraskingar. Desse
medlemene viser i denne samanheng til svar på spørsmål nr.
9 frå saksordførar om at det er «lite sannsynleg» at straumbrot
eller midlertidige tekniske feil i passivhus kan gje noko helseskade. Desse
medlemene konstaterer at svaret «lite sannsynleg» tyder
at det er ein potensiell helserisiko med passivhus. Desse
medlemene ønskjer ikkje å «gamble» med folk si helse og
vil derfor arbeide mot at passivhusnivå blir innført som standard
frå 2015.
Desse medlemene viser også til
at passivhusnivå berre gjev ei årlig innsparing av energi på 30 til
40 kWh/m2 i forhold til Tek10-utføring. Med ein energipris på om
lag 90 øre kWh tilsvarar dette ei årleg sparing på om lag 2 500
til 3 500 kroner for ein bustad på 100 m2. Desse
medlemene konstaterer at dette ikkje er tilstrekkeleg til
å forsvare kostnaden privatøkonomisk.
På bakgrunn av dette fremmar derfor desse medlemene følgjande
framlegg:
«Stortinget ber regjeringa stanse planane om
å innføre krav om passivhus frå 2015.»
Desse medlemene viser til at
Noreg skil seg frå andre land ved at hovuddelen av energibruken
i bygg kjem frå elektrisitet, primært basert på vasskraft. Samanlikna
med andre land har Noreg derfor låge klimagassutslepp frå drift
av bygg. Klimagassutsleppa frå byggsektoren kjem av at bygg blir
varma opp med fossile brensel. Desse medlemene meiner
dette betyr at Noreg bør ha mindre strenge krav til energieffektivitet
i bygg enn det andre land har.
Desse medlemene sluttar seg til
skildringa av elektrisitet som kjem fram i meldinga, og ber om at
denne forståinga av elektrisitet vert lagt til grunn for korrigering
av regulering som har hatt som formål å pålegge bygg ei omlegging
av energibruk frå elektrisitet til anna energi.
Desse medlemene meiner også at
dei krava som allereie er innførte når det gjeld energibruk og energieffektivitet
i bygg er for strenge, og meiner derfor at det må takast eit initiativ
overfor bygningsbransjen med sikte på å få innspel på å reversere
nokre av dei energikrava som allereie er vedtatt.
Desse medlemene fremmar følgjande
framlegg:
«Stortinget ber regjeringa fjerne dei krava
til energieffektivitet som er knytt til TEK7 og TEK10 slik at minimumskrava
for energieffektivitet vert tilsvarande TEK97.»