Ved EØS-komiteens beslutning nr. 163/2011 av 19. desember
2011 ble vedlegg XIII (Transport) til EØS-avtalen endret for å innlemme
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 216/2008 om felles
regler for sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå
for flysikkerhet, og om oppheving av rådsdirektiv 91/670/EØF, forordning
(EF) nr. 1592/2002 og direktiv 2004/36/EF.
EØS-komiteens beslutning innebærer bl.a. at Norge
forplikter seg til å følge EUs regelverk på flere områder innenfor
flysikkerhet enn det som følger av dagens regler, og at myndighetsområdet
til det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) utvides tilsvarende.
De nye flysikkerhetsområdene som innlemmes i EØS-avtalen,
er sertifisering av personell og organisasjoner involvert i luftfartsoperasjoner, selve
luftfartsoperasjonene og tredjelandsoperatører. I tillegg åpnes
det for at EFTAs overvåkingsorgan (ESA), etter anmodning fra EASA, kan
ilegge overtredelsesgebyr og tvangsmulkt når innehaveren av et sertifikat
utstedt av EASA ikke etterlever de regelbestemte vilkårene for dette
sertifikatet.
Hovedformålet med forordning 216/2008 er som for
forordning (EF) nr. 1592/2002 å sikre et høyt sikkerhetsnivå innenfor
sivil luftfart gjennom et harmonisert regelverk i Europa. I tillegg
skal den bl.a. sikre et høyt og ensartet nivå innen miljøvern, fremme
fri bevegelighet av varer, tjenester og personer, etablere mer effektive
sertifiseringsrutiner, bistå medlemsstatene i deres oppfyllelse
av nasjonale forpliktelser i henhold til den globale Chicago-konvensjonen
og fremme EUs syn på flystandarder og sikkerhetsregler gjennom samarbeid
med tredjeland og internasjonale organisasjoner.
Etableringen av et felles regelverk som anvendes på
samme måte i hele EU og driften av EASA er avgjørende for å nå disse
målene. I tillegg er det en viktig forutsetning at sertifikater,
lisenser, godkjenninger mv. som er utstedt for produkter, personell
og foretak i henhold til forordningen og dens gjennomføringsregler
skal anerkjennes i samtlige EU-land uten ytterligere krav og vurderinger.
Forordning (EF) nr. 216/2008 får som forordning
(EF) nr. 1592/2002 anvendelse på konstruksjon, produksjon, vedlikehold
og drift av luftfartøy m.m. og godkjenning av personell som deltar
i slik aktivitet. Den får også anvendelse på personell og organisasjoner
som er involvert i operasjon av luftfartøyer.
Gjennomføring av EØS-komiteens beslutning krever
lovendring. Gjennomføringen får videre økonomiske konsekvenser i
form av økte finansielle bidrag til EASA samt behov for økt ressursbruk
for at nasjonale myndigheter kan ivareta de funksjoner som forordning
216/2008 hjemler. EØS-komiteens beslutning anses også å være av
særlig viktighet fordi den gir EFTAs overvåkingsorgan bøteleggingskompetanse samt
innebærer en viss overføring av sertifiseringsmyndighet til EASA.
Vurderingen av de konstitusjonelle spørsmål
en slik begrenset myndighetsoverføring reiser, har vist at man ikke
kommer over den grense for myndighetsoverføring som ligger i Grunnloven § 93.
Imidlertid er saken av særlig viktighet og nødvendiggjør senere
budsjettvedtak. Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens
beslutning er således nødvendig etter Grunnloven § 26 annet ledd.
Forordning (EF) nr. 216/2008 gjør det nødvendig
å endre luftfartsloven for å gi ESA myndighet til å ilegge økonomiske
reaksjoner.
Samferdselsdepartementet la frem forslag til
slik lovhjemmel i Prop. 83 L (2011–2012) Endringer i luftfartsloven,
jf. lov nr. 63 av 10. august 2012.
Da EASA ble opprettet, ble det lagt til grunn
at enkelte oppgaver som lå til nasjonale luftfartsmyndigheter skulle
overføres til EASA, jf. St.prp. nr. 44 (2004–2005). Innlemmelsen
av forordning (EF) nr. 216/2008 i EØS-avtalen vil likevel gi merarbeid
for Luftfartstilsynet ved at eksisterende oppgaver blir mer omfattende
og at de får nye oppgaver.
Luftfartstilsynet har anslått at det kan være
nødvendig med syv til åtte ekstra årsverk for å utføre de nye oppgavene
det nye EU-regelverket medfører. Samferdselsdepartementet vurderer
at dette er oppgaver som kan finansieres gjennom økte gebyrer til
Luftfartstilsynet. Samferdselsdepartementet vurderer imidlertid
også å delegere noen av sertifiseringsoppgavene til Norges Luftsportforbund.
Luftfartstilsynet anslår at merarbeid knyttet til tilsyn med utstedelse
av medisinske sertifikater/legeattester vil utgjøre to ekstra årsverk.
Utgiftene vil bli dekket over Samferdselsdepartementets gjeldende
budsjett.
Samferdselsdepartementet vil også i etatsstyringen
påse at Luftfartstilsynet gjennomfører oppgavene som følger av regelverket
på en effektiv måte.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til at proposisjonen omhandler
samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutning om innføring
av felles regler for sivil luftfart, og om opprettelsen av et europeisk
byrå for flysikkerhet (EASA).
Komiteen merker seg at Norge
ble deltaker i det europeiske byrået for flysikkerhet gjennom rådsforordning
EF nr. 1592/2002 godkjent gjennom St.prp. nr. 44 (2004–2005). Norge
forpliktet seg da til å følge samme regelverk på flysikkerhetsområdet
som EU-landene.
Komiteen merker seg videre at
denne forordning (EF) nr. 216/2008 viderefører hovedinnholdet i
forordningen av 2002, og fastsetter overordnede harmoniserte regler
og enkelte områder innenfor flysikkerhet. I tillegg innebærer forordningen
at Kommisjonen, etter anmodning fra EASA, kan ilegge overtredelsesgebyr
og tvangsmulkt når innehaveren av et sertifikat utstedt av EASA
ikke etterlever de regelbestemte vilkår for dette sertifikatet.
Komiteen vil spesielt peke på
at det overordnede formålet med denne forordningen er å sikre et
høyt sikkerhetsnivå innenfor sivil luftfart gjennom et harmonisert
regelverk i Europa. I tillegg skal den bl.a. sikre et høyt og ensartet nivå
innen miljøvern, fremme fri bevegelighet av varer, tjenester og
personer. Videre skal den etablere mer effektive sertifiseringsrutiner
og bistå medlemsstatene i deres oppfyllelse av nasjonale forpliktelser
i henhold til den globale Chicago-konvensjonen. Forordningen skal
også bidra til å fremme EUs syn på flystandarder og sikkerhetsregler
gjennom samarbeid med tredjeland og internasjonale organisasjoner.
Komiteen merker seg også at etableringen
av et felles regelverk som anvendes på samme måte i hele EU og driften
av EASA, er avgjørende for å nå disse målene. I tillegg er det en
viktig forutsetning at sertifikater, lisenser, godkjenninger mv.
som er utstedt for produkter, personell og foretak i henhold til
forordningen og dens gjennomføringsregler, skal anerkjennes i samtlige EU-land
uten ytterligere krav og vurderinger.
Komiteen legger spesielt merke
til at denne forordningen gjør det nødvendig å endre luftfartsloven
for å gi ESA myndighet til å ilegge økonomiske reaksjoner om nødvendig,
og viser i den forbindelse til Prop. 83 L (2012–2013) Endringer
i luftfartsloven, jf. lov nr. 63 av 10. august 2012.
I brev av 5. desember 2012 gir utenriks- og
forsvarskomiteen følgende merknader:
«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til transport-
og kommunikasjonskomiteens innstilling datert 4.12.2012 vedrørende
Prop. 27 S (2012–2013) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteens
beslutning nr. 163/2011 av 19. desember 2011 om innlemmelse i EØS-avtalen
av forordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for sivil luftfart
og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet (EASA).
Utenriks-
og forsvarskomiteen slutter seg til transport- og kommunikasjonskomiteens
enstemmige merknad om at en «legger spesielt merke til at denne
forordningen gjør det nødvendig å endre luftfartsloven for å gi
ESA myndighet til å ilegge økonomiske reaksjoner om nødvendig, og
viser i den forbindelse til Prop. 83 L (2012–2013) Endringer i luftfartsloven,
jf. Lov nr. 63 av 10. august 2012.» Utenriks- og forsvarskomiteen
understreker at denne saken er et engangstilfelle og ikke anses
å danne presedens. Komiteen vil likevel bemerke at man i denne saken
ikke kommer over grensen for myndighetsoverføring som ligger i Grunnlovens paragraf
93, men at Stortingets samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens
beslutning er nødvendig etter Grunnloven paragraf 26, annet ledd.
Utenriks-
og forsvarskomiteen har for øvrig ingen merknader og slutter seg
til transport- og kommunikasjonskomiteens innstilling.»
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen viser til
proposisjonen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i godkjenning av EØS-komiteens
beslutninger nr. 163/2011 av 19. desember 2011 om innlemmelse i
EØS-avtalen av forordning (EF) nr. 216/2008 om felles regler for
sivil luftfart og om opprettelse av et europeisk byrå for flysikkerhet
(EASA).
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 11. desember 2012
Knut Arild Hareide |
Lars Myraune |
leder |
ordfører |