I representantforslaget fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en melding
i god tid før utgangen av inneværende stortingssesjon, som gjennomgår
status og rapporterer om fremdriften av utbyggingen av nødnett sett
i forhold til fremdriftsplan, budsjett og måloppnåelse, ut fra de
kriterier som opprinnelig lå til grunn for vedtaket om utbygging
i St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011).»
Det vises til dokumentet for nærmere begrunnelse
av forslaget.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli,
Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne
Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd
Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra
Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti,
lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse,
datert 20. desember 2012, fra Justis- og beredskapsdepartementet
v/statsråden i saken.
Komiteen understreker at Nødnett
er viktig for Norges beredskapsevne. Arbeidet med å få på plass
et robust, felles Nødnett basert på moderne teknologi er en viktig
satsing på samfunnssikkerhet og styrket beredskap i Norge. Komiteenviser til at prosjektet Nødnett har vært
til behandling i Stortinget ved flere anledninger, sist i forbindelse
med statsbudsjettet for 2013, jf. Prop. 1 S (2012–2013) og Innst.
13 S (2012–2013). I tillegg er prosjektet omtalt i Meld. St. 29 (2011–2012)
som ligger til behandling i Stortinget.
Komiteenviser
videre til at statsråden i uttalelsen datert 20. desember 2012 opplyser
om at hun i løpet av første kvartal 2013 vil legge fram en melding
for Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen.
I meldingen vil det bli gitt en oppdatert omtale av bl.a. fremdriften
i utbyggingen, budsjett og måloppnåelse av Nødnett-prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at flere av premissene som tidligere har ligget til grunn for
Stortingets enstemmige vedtak om utbygging av nytt Nødnett, er endret.
Dette gjelder blant annet at dataoverføring, EKG-overføring og posisjonering
er vanskelig å oppfylle, og at brukerne opplever store problemer
med manglende dekning innendørs flere steder. Flertallet viser
til at regjeringen i liten grad har informert Stortinget om problemene
og de svakere sidene ved systemet. Dette på tross av at det i vedtaket
om utbygging av trinn 1 blant annet står i St.prp. nr. 30 (2006–2007):
«Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets radiosendere
/ mottakere dekke om lag 80 % av landets areal og nær 100 % av befolkningen.
Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder, også innendørs».
Flertallet viser til at Stortingets
behandling av St.prp. nr. 30 (2006–2007) ble hastebehandlet, og
at St.prp. nr. 83 (2008–2009) ble lagt frem til behandling i Stortinget
med bare to uker igjen til avslutning av sesjonen.
Flertallet viser til at Stortinget
i Prop. 1 S (2012–2013) bevilget 1 234 883 000 kroner til Direktoratet
for nødkommunikasjon (DNK) i 2013, og at prosjektet også krever
store investeringer av den enkelte bruker i utskifting av materiell,
og dette kommer i tillegg til de betydelige beløp som har blitt
brukt på dette prosjektet siden 2004–2005, da første vedtak om kjøp
og utbygging ble gjort. Flertallet opplever ikke
at Prop. 1 S (2012–2013) i stor nok grad belyste problemstillingene
som har kommet frem om utbyggingen av nødnettet, det siste året.
Flertallet vil påpeke bekymring
vedrørende manglende resultater i forbindelse med utbyggingen av
Nødnett. Nødnett er svært viktig for å sikre sikker og god kommunikasjon
for den enkelte nødetat samt mellom etatene. Prosjektet har blitt
utsatt og regjeringen har selv kuttet i bevilgningen fordi utbyggingen
går saktere enn planlagt. Flertallet viser til at
utbygging av nytt Nødnett allerede er tre år forsinket og vesentlig
dyrere enn opprinnelig antatt. Flertallet er også
bekymret for fremgangen i utbyggingsprosjektet, og om det vil være
mulig å nå full utbygging innen 2015.
Flertallet viser til Stortingets
behandling av interpellasjon nr. 11 (2012–2013) og den informasjon
som justis- og beredskapsministeren har gitt i spørretimen. I denne
sammenheng viser flertallet til at regjeringen har
bekreftet at Stortingets forutsetning om dekningsgrad på 79 pst.
ligger fast.
Flertallet vil peke på at Stortinget
også var opptatt av at innføringen av det nye nødnettet ikke skulle
påføre kommunene og nødetatene store ekstrautgifter. Flertallet vil
peke på at erfaringene så langt har vist at det har vært en dramatisk
økning i kostnadene for brukerne. Flertallet forutsetter
at dette er et av de forholdene som statsrådens varslede melding
også må omhandle.
Flertallet har registrert at
statsråden i uttalelsen datert 20. desember 2012 opplyser om at
hun i løpet av første kvartal 2013 vil legge fram en melding for
Stortinget om oppfølging av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen. Flertallet viser
til at denne NOU bare omtaler Nødnett-prosjektet i svært begrenset
grad. På bakgrunn av de alvorlige sakene som er fremkommet om Nødnett-utbyggingen
i etterkant av NOUen, den store betydningen og kostnaden ved prosjektet,
mener flertallet at den mest korrekte behandlingen
hadde vært å gjennomføre en særskilt evaluering og behandling av prosjektet.
Flertallet foreslår:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en melding
i god tid før utgangen av inneværende stortingssesjon, som gjennomgår
status og rapporterer om fremdriften av utbyggingen av Nødnett sett
i forhold til fremdriftsplan, budsjett og måloppnåelse, ut fra de
kriterier som opprinnelig lå til grunn for vedtaket om utbygging
i St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011).»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at kjernebrukerne av Nødnett er de tre nødetatene brann, helse og politi.
Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert i prosjektet
fra starten av, og brukerkrav fra brann, helse og politi har vært førende
i valg av løsning.
Videre presiserer disse medlemmer at
spesifikasjonen for Nødnett var teknologinøytral slik at tilbud
kunne bli gitt med basis i ulike teknologier. I forhandlingsfasen
sto man igjen med to konkurrerende tilbud, begge basert på TETRA. Denne
teknologien er spesielt utviklet for kommunikasjon i og mellom nød-
og beredskapsetater. Det er etablert/blir bygd nødnett basert på
TETRA i mange europeiske land, i tillegg til Norge, blant annet:
Island, Sverige, Danmark, Finland, Litauen, Estland, Storbritannia,
Nederland, Belgia, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Slovenia, Portugal,
Italia og Hellas. I Prop. 100 S (2010–2011), jf. Innst. S. nr. 371
(2010–2011) fremgår det videre at det ikke finnes reelle alternativer
til TETRA for utbygging av det norske nødnettet. Videre fremgår
det at ekstern kvalitetssikrer mener at evalueringen gir god trygghet
for at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg.
Disse medlemmer viser videre
til den varsla meldingen i første kvartal 2013 om oppfølging av
NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen og der det vil bli
gitt en oppdatert omtale av bl.a. fremdriften i utbyggingen, budsjett
og måloppnåelse av Nødnett-prosjektet. Med bakgrunn i dette foreslår disse
medlemmer at representantforslaget ikke vedtas, og fremmer følgende
forslag:
«Dokument 8:19 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Knut Arild Hareide,
Borghild Tenden og Bård Hoksrud om utbygging av nytt digitalt nødnett
– vedtas ikke.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Nødnett-prosjektet har vært uforsvarlig
behandlet i Stortinget, jf. protokolltilførsel fra medlemmene fra
Fremskrittspartiet og Høyre i transport- og kommunikasjonskomiteens
møte 8. juni 2009. Disse medlemmer forutsetter at
ansvarlig statsråd og ansvarlig departement på en god og aktiv måte sørger
for at Stortinget holdes informert om arbeidet med å fjerne/kompensere
de systemsvakheter med Nødnettet som er avdekket gjennom innspill
fra ulike brukerhold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
peke på at det er avgjørende for alle de som jobber i nødetatene
å ha et skikkelig nødnett som sørger for at de mannskapene som er
i førstelinjetjenesten har god kommunikasjon seg imellom og med
operasjonssentralen. Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsket en teknologinøytral anbudsrunde, og hadde kritiske
merknader til prosjektet i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005). Disse
medlemmer registrerer at mange av bekymringene Fremskrittspartiet
hadde, dessverre har slått til. Disse medlemmer vil
også peke på at det har vært en rekke hendelser som har avdekket
store mangler og svakheter blant annet under en øvelse på Ila fengsel
og under stormen Dagmar hvor et stort antall basestasjoner falt
ut. Disse medlemmer vil videre vise til at Politiets
data- og materielltjeneste 19. november 2012 sendte et brev til
Direktoratet for nødkommunikasjon der det ble påpekt at innendørsdekningen
til Nødnettet ikke er tilfredsstillende, jf. skriftlig spørsmål
fra Bård Hoksrud til justis- og beredskapsministeren, Dokument nr.
15:651 (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at investeringen i nytt
Nødnett er betydelig, men samtidig riktig, hvis dette betyr at en
oppnår de merverdiene som ble skissert i opprinnelig vedtak i Stortinget.
Utbyggingen av Nødnett har tatt mye lengre tid enn man i utgangspunktet
forventet, og kostnadene har blitt vesentlig høyere.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet:
Forslag 1
Dokument 8:19 S (2012–2013) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ingjerd Schou, Knut Arild Hareide,
Borghild Tenden og Bård Hoksrud om utbygging av nytt digitalt nødnett
– vedtas ikke.
Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen viser til
representantforslaget og merknadene og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen legge frem en
melding i god tid før utgangen av inneværende stortingssesjon, som
gjennomgår status og rapporterer om fremdriften av utbyggingen av
Nødnett sett i forhold til fremdriftsplan, budsjett og måloppnåelse,
ut fra de kriterier som opprinnelig lå til grunn for vedtaket om
utbygging i St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011).
Jeg viser til brev fra Transport- og kommunikasjonskomiteen
datert 28.11.2012 vedrørende ovennevnte.
Nødnett er, som forslagsstillerne understreker, viktig
for Norges beredskapsevne, og arbeidet med å få på plass et robust,
felles Nødnett basert på moderne teknologi er en viktig satsning
på samfunnssikkerhet og styrket beredskap i Norge. Jeg er derfor
glad for at Kristelig Folkepartis forslag om å halvere bevilgningen
til Nødnett i 2013-budsjettet ikke fikk støtte fra andre partier i
Stortinget, med den usikkerheten det ville gitt for den landsdekkende
utbyggingen.
Alle ressurser bør nå settes inn i å følge opp
de beslutninger som er fattet. Nødnett bygges ut for å dekke de
behov nødetatene har beskrevet. Utbyggingen er i tråd med rammene
som er gitt av Stortinget og ekstern kvalitetssikrers anbefaling, herunder
Stortingets forutsetninger om krav til kvalitet og flatedekning.
Direktoratet for nødkommunikasjon blir nøye fulgt opp, både gjennom
etatsstyringen fra Justis- og beredskapsdepartementet og jevnlig
tilsyn fra Riksrevisjonen.
Nødnett er i bruk i hele området for første
utbyggingstrinn, men som forslagsstillerne skriver tok dette lengre
tid enn en i utgangspunktet forventet og kostnadene ble vesentlig
høyere enn det som var lagt til grunn i St. prp. nr. 30 (2006-2007),
jf. Innst. S. nr. 104 (2006-2007). Dette skyldes hovedsakelig store
vanskeligheter på leverandørsiden, langvarige prosesser for etablering
av enkelte basestasjoner og uforutsette forsinkelser knyttet til
evalueringen mellom første og andre utbyggingstrinn.
Andre utbyggingstrinn er i full gang. Per i
dag pågår det utbygging i Hedmark, Vest-Oppland og Gudbrandsdalen
politidistrikter, og det pågår radioplanlegging for hele landet.
Regjeringen ser det som en prioritert oppgave å sørge for at det
landsdekkende Nødnett kommer på plass innen utgangen av 2015 og
innenfor rammen på 4,7 mrd. kr, samt å sikre at Nødnett i drift
er et trygt og effektivt verktøy for brukerne. Direktoratet for
nødkommunikasjon rapporterer at utbyggingen går etter planen, både
hva gjelder utbyggingstempo og kostnader.
Nødnettprosjektet er etter min vurdering godt opplyst
for og forankret i Stortinget. Inneværende år er det gitt omtale
av Nødnett og status i saken i Meld. St. 29 (2011-2012) Samfunnssikkerhet,
som ligger til behandling i Stortinget, i Prop. 1 S (2012-2013)
og Prop. 23 S (2012-2013). Videre er det gitt svar på spørsmål fra
partiene knyttet til budsjettbehandling og ved behandlingen av interpellasjon
fra stortingsrepresentant Ingjerd Schou om Nødnett i Stortinget 13.11.2012.
Jeg vil i melding til Stortinget om oppfølging
av NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli-kommisjonen, som legges frem
for Stortinget i løpet av første kvartal 2013, gi en oppdatert omtale
av bl.a. fremdriften i utbyggingen, budsjett og måloppnåelse.
På denne bakgrunn ser jeg derfor ikke behov
for en egen melding til Stortinget om Nødnett i vårsesjonen 2013.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 5. februar 2013
Knut Arild Hareide |
Tone Merete Sønsterud |
leder |
ordfører |