Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
legger med dette frem forslag til lov om endringer i lov 5. mars
2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
(konkurranseloven).
Proposisjonen bygger på utredningen fra Konkurranselovutvalget
i NOU 2012:7 Mer effektiv konkurranselov og tilhørende høringsuttalelser.
Nedenfor følger en gjennomgang av hovedtrekkene
i de enkelte kapitlene i lovproposisjonen.
Kapittel 2 redegjør for bakgrunnen for proposisjonen.
Det gis en gjennomgang av Konkurranselovutvalgets mandat og arbeid,
om høringen og om høringsinstansene.
Kapittel 3 behandler konkurransemyndighetenes kompetanse
til å treffe vedtak i saker om brudd på forbudene mot konkurransebegrensende
samarbeid og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling. Slike
saker omtales gjerne som atferdssaker. Konkurransetilsynet kan i
dag pålegge tiltak som er nødvendige for å bringe en overtredelse
av disse forbudene til opphør. Departementet foreslår ingen endringer
i denne kompetansen til Konkurransetilsynet.
Dersom det er nødvendig for å fremme konkurransen
i markedene, kan det etter gjeldende konkurranselov gis forskrifter
om å gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger som begrenser eller
er egnet til å begrense konkurransen i strid med lovens formål.
Departementet foreslår en tilføyelse i loven som gir Konkurransetilsynet
en adgang til å pålegge tiltak som er nødvendige for å avslutte
en overtredelse av disse forskriftene.
Konkurransetilsynet kan etter dagens konkurranselov
treffe midlertidige vedtak om at konkurransebegrensende handlinger
skal opphøre når det er rimelig grunn til å anta at de nevnte forbudene
i konkurranseloven er overtrådt, og det er en fare for at konkurransen
utsettes for en varig eller uopprettelig skade. Departementet foreslår
at Konkurransetilsynet på samme betingelser også skal kunne treffe slike
midlertidige vedtak om opphør når det er rimelig grunn til å anta
at forskrifter som nevnt over er overtrådt.
Videre foreslår departementet å oppheve adgangen
til å klage over at Konkurransetilsynet, ut fra en prioritering,
velger å ikke gå videre med en anmodning om å påby opphør av påståtte
brudd på de nevnte forbudene i konkurranseloven. En slik anmodning
kan eksempelvis komme fra en annen aktør i markedet. Konkurransetilsynet
har en vid adgang til å foreta prioriteringer i og mellom enkeltsaker.
Denne prioriteringen bør ikke overstyres ved en klagebehandling.
Selv om klageretten nå foreslås opphevet, vil parter med rettslig
interesse i en sak om påstått overtredelse av forbudene i konkurranseloven
fortsatt ha en mulighet til å bringe sin sak inn for de alminnelige
domstolene. Således vil det fortsatt være adgang til å få prøvet
en antatt overtredelse selv om tilsynet ikke har villet forfølge
den. For øvrig legges til grunn at den som er misfornøyd med at Konkurransetilsynet
ikke tar opp en sak til behandling, likevel bør få en forklaring
fra tilsynet om hvorfor det ikke ønsker å gå videre med henvendelsen.
Det foreslås også å innføre en mulighet for Konkurransetilsynet
til å fatte vedtak om bindende avhjelpende tiltak i atferdssaker.
Tiltak kan inkludere bruk av forvalter til å bistå i gjennomføringen
av tiltakene. Konkurransetilsynets vedtak vil være basert på en
foreløpig vurdering. For at saken skal kunne avsluttes er det ikke
noe krav om en fullstendig saksutredning, med påvisning av brudd
på forbudene eller forskrifter etter konkurranseloven. Et slikt
vedtak om avhjelpende tiltak kan bare fattes av Konkurransetilsynet
dersom foretakene selv har foreslått disse for på denne måten å
få avsluttet atferdssaken på en enklere og raskere måte.
Departementet mener at ordningen med bindende
avhjelpende tiltak i atferdssaker vil være en effektivisering. Den
åpner for mer fleksible konkurransepolitiske løsninger enn dagens
ordning. Forslaget om å innføre et system med bindende avhjelpende
tiltak tar utgangspunkt i tilsvarende ordninger i EU og EØS.
De som er adressater for vedtaket om bindende avhjelpende
tiltak og tredjeparter som berøres tilstrekkelig av dette, vil få
en mulighet til å klage over vedtaket etter de alminnelige klagereglene
i forvaltningsloven. I klagebehandlingen vil departementet bare
kunne oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. Departementet
vil derfor ikke kunne erstatte Konkurransetilsynets vedtak med sitt
eget. Forslaget vil innebære en begrensning i departementets kompetanse
i klagesaken i forhold til de alminnelige klagebehandlingsreglene
etter forvaltningsloven, der forvaltningsorganet normalt vil kunne
fatte eget vedtak til erstatning for underinstansens vedtak.
Kapittel 4 behandler utformingen av sanksjonssystemet
for brudd på konkurranseloven. Departementet foreslår at det personlige
straffansvaret gjøres betinget av en påtalebegjæring fra Konkurransetilsynet,
med mindre offentlig påtale kreves av sterke allmenne hensyn. Samtidig
vil departementet utarbeide en instruks som regulerer det nærmere
innholdet i en slik betinget påtaleordning, blant annet om hvilke
typer overtredelser som bør forfølges strafferettslig. Det foreslås
også å oppheve foretaksstraffen etter konkurranseloven. Disse forslagene
vil blant annet kunne bidra til økt forutsigbarhet knyttet til strafferettslige
konsekvenser for dem som søker om lempning av overtredelsesgebyr
på vegne av et foretak.
For øvrig foreslås det egne regler om foreldelse av
krav på erstatning som følge av brudd på konkurranseloven.
Departementet foreslår også at de nærmere vilkårene
for lempning av overtredelsesgebyr, som i dag finnes i forskrift,
tas inn i selve konkurranseloven. Formålet er å synliggjøre bestemmelsene
om lempning på en bedre måte enn i dag. Overtredelsesgebyr er en
administrativ sanksjon som kan ilegges foretak som bryter konkurranseloven.
Dersom foretak bryter ut av det ulovlige samarbeidet og avslører
egen deltagelse i dette gjennom en lempningssøknad til Konkurransetilsynet,
kan overtredelsesgebyret settes ned eller bortfalle. Dette kalles
lempning. Ordningen med lempning er utformet slik at det foretaket
som først avslører ulovligheter, gis større reduksjoner i gebyr
sammenlignet med de som litt senere i prosessen innrømmer ulovligheter
til tilsynet.
Samtidig foreslås å innta en ny bestemmelse
i konkurranseloven om en såkalt «markørordning» i lempningsprogrammet.
Markørordningen innebærer at et foretak som søker om lempning kan
beholde sin plass i lempningskøen hos Konkurransetilsynet samtidig
som det fortsetter å samle inn bevis for å dokumentere at det oppfyller
vilkårene for lempning. En tilsvarende ordning finnes i EU og EØS.
Forslaget vil bedre forutberegneligheten for aktører som søker om lempning
hos Konkurransetilsynet. Øvrige saksbehandlingsregler knyttet til
en søknad om lempning fra foretakene vil fortsatt reguleres i forskrift.
Departementet mener for øvrig at Konkurransetilsynet
fortsatt bør ilegge overtredelsesgebyr for brudd på konkurranseloven,
slik tilsynet allerede gjør i dag. Ordningen med at Konkurransetilsynet
ilegger slike overtredelsesgebyrer vil ikke være i strid med Grunnloven § 96
eller Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Det er heller
ikke andre tungtveiende hensyn som taler for å endre dagens ordning
hvor Konkurransetilsynet ilegger overtredelsesgebyr for brudd på
konkurranseloven.
Videre har departementet vurdert hvilket beviskrav
som skal gjelde ved ileggelsen av et overtredelsesgebyr etter konkurranseloven.
Det er også sett nærmere på om beviskravet bør tas inn i selve loven.
I lys av praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og
Høyesterett mener departementet at det ikke er hensiktsmessig å
foreslå en lovfesting av beviskravet i konkurranseloven.
Det er for øvrig behov for å klargjøre når saker om
brudd på konkurranseloven er endelig avsluttet. Derfor foreslås
at et søksmål mot tilsynets vedtak om overtredelsesgebyr må reises
innen seks måneder fra partene mottok Konkurransetilsynets vedtak.
Kapittel 5 behandler reglene om opplysningsplikt
og etterforskning i overtredelsessaker etter konkurranseloven. Utgangspunktet
etter loven er at enhver har en straffsanksjonert plikt til å gi Konkurransetilsynet
de opplysninger som tilsynet ber dem om. Samtidig har enhver krav
på beskyttelse mot å bli tvunget til å bidra til egen domfellelse
(det såkalte selvinkrimineringsvernet) gjennom å gi Konkurransetilsynet
opplysninger som medfører en innrømmelse av brudd på konkurranseloven.
Departementet mener at det ikke er nødvendig å regulere dette vernet
mot selvinkriminering i konkurranseloven. Vernet følger uansett
av EMK som er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven. Praktiseringen
av selvinkrimineringsvernet for individer og foretak må derfor skje
ved at konkurranseloven tolkes og praktiseres i tråd med EMK og
praksis fra EMD på samme måte som i dag.
Departementet har også vurdert om bestemmelsene
for bevissikring og beslag i konkurranseloven er hensiktsmessige
slik de er utformet i dag. Det foreslås flere endringer i reglene
om bevissikring.
Rettens beslutning om bevissikring må etter forslaget
angi hva formålet med Konkurransetilsynets kontroll skal være, hvilken
type overtredelse som er aktuell for tilsynets kontroll og hvilket
marked tilsynet undersøker i saken. Videre foreslår departementet
visse endringer i adgangen til å ta beslag. Beslag skal som hovedregel
tas i form av kopier, ikke originale dokumenter som i dag. Dette
er i samsvar med rettstilstanden i EU og EØS. Konkurransemyndighetene
skal likevel ha en anledning til å ta beslag i originaldokumenter
hvis disse har en særskilt bevisverdi, eller der bevisverdien vil
reduseres ved kopiering. Dette vil typisk kunne gjelde for håndskrevne
dokumenter. I slike tilfeller skal den kontrollerte likevel få en
kopi av det beslaglagte materialet, med mindre det å gi en slik
kopi vil kunne skade etterforskningen.
Departementet foreslår også særlige regler for beslag
av elektronisk lagret materiale (først og fremst med hensyn til
speilkopiering av servere, harddisker mv.). Den kontrollerte skal
ha rett til å være representert når Konkurransetilsynet begynner
gjennomgangen av slike databeslag. På denne måten får den kontrollerte
en mulighet å identifisere opplysninger som er taushetsbelagte, og
som tilsynet ikke kan ta beslag i. Betydningen av databeslag ventes
å øke, fordi en stadig større del av foretaks og enkeltpersoners
dokumenter bare finnes i elektroniske lagringsmedier. Lovforslaget
gjør det klart at der det oppstår uenighet om dokumenter er omfattet
av beslagsfriheten eller ikke, skal spørsmålet bringes inn for tingretten.
Kapittel 6 omhandler regler for kontroll med foretakssammenslutninger
(fusjoner). Departementet har ikke fulgt opp utvalgets forslag om
å harmonisere vilkårene for inngrep mot en foretakssammenslutning
med kriteriene for dette i EU og EØS. Den norske fusjonskontrollen
fungerer godt slik den er utformet i dag når det gjelder inngrepsvilkårene.
Departementet ser derfor ikke behov for å endre på dette.
Som nytt foreslår departementet at foretak selv skal
ha ansvaret for å foreslå tiltak som kan avhjelpe de konkurransemessige
problemene som foretakssammenslutningen kan føre til. Konkurransetilsynets
kompetanse i disse sakene vil være begrenset til enten å stadfeste
forslagene til avhjelpende tiltak som partene har tilbudt eller
å forby foretakssammenslutningen. Tilsynet kan således ikke lenger
selv foreslå hvordan konkurransesituasjonen kan bedres slik at foretakssammenslutningen
kan godkjennes på vilkårene som tilsynet har fremsatt. Det foreslås også
flere prosessuelle endringer for å legge til rette for en raskere
klarering av foretakssammenslutninger.
Departementet foreslår videre at tersklene for når
en foretakssammenslutning må meldes til Konkurransetilsynet, skal
heves betydelig. Foretakssammenslutninger skal være meldepliktige hvis
de berørte foretak har en samlet omsetning over 1 mrd. kroner og
minst to foretak hver har en omsetning på minst 100 mill. kroner.
Det forventes at hevingen av terskelverdiene vil redusere antallet
meldepliktige foretakssammenslutninger vesentlig. Sammenlignes departementets
forslag med praksis etter gjeldende lov, er det likevel et fåtall
av de foretakssammenslutningene som til nå har reist konkurransemessige
problemer som vil falle utenfor de nye meldepliktstersklene. For
øvrig foreslås at terskelverdiene tas inn i konkurranseloven. I
dag følger terskelverdiene av forskrift.
Meldepliktstersklene får ikke betydning for Konkurransetilsynets
kompetanse til å kunne forby sammenslåinger av foretak med omsetning under
de nye verdiene. Loven åpner således for at Konkurransetilsynet
på nærmere bestemte vilkår kan pålegge meldeplikt for foretaks sammenslutninger
som er unntatt fra meldeplikten. Videre innebærer lovforslaget at
det på nærmere bestemte vilkår kan gis forskrifter om meldeplikt for
foretakssammenslutninger som i utgangspunktet er unntatt fra meldeplikten.
Det foreslås også at reglene for beregning av foretakenes
omsetning harmoniseres med rettstil-standen i EU og EØS. Beregning
av omsetningen vil ha betydning for om foretakene vil være meldepliktige
eller ikke. Selv om disse reglene kan fremstå som kompliserte, finnes
det omfattende veiledning i praksis og retningslinjer i EU og EØS
på dette området. Videre vil departementet foreslå en regel som
skal motvirke at meldeplikten omgås ved å stykke opp transaksjonen.
Det foreslås også at ordningene med en alminnelig
melding til Konkurransetilsynet og pålegg om en mer omfattende (fullstendig)
melding på to ulike tidspunkter i saksbehandlingen, skal oppheves.
Alle meldepliktige foretakssammenslutninger skal nå underlegges
én felles melding. Det åpnes likevel for at det i forskrift kan
fastsettes at enkelte typer foretakssammenslutninger som er lite
egnet til å påvirke konkurransen, kan gi en forenklet melding, selv
om transaksjonen overstiger terskelverdiene.
Departementet foreslår videre en tydeligere
deling mellom den første og andre fasen i saksbehandlingen hos Konkurransetilsynet
ved behandlingen av foretakssammenslutninger. Det foreslås også
noe strammere tidsfrister for saksbehandlingen. For å legge til
rette for at partene tidlig kan komme med forslag til avhjelpende tiltak
slik at foretakssammenslutningen kan godkjennes på vilkår, foreslås
det at Konkurransetilsynet etter 25 virkedager må varsle at inngrep kan
bli aktuelt og gi en begrunnelse for dette. Konkurransetilsynet
må vise at det er «rimelig grunn til å anta» at transaksjonen vil
føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen.
Hvis saken går over i den andre fasen, vil neste milepæl
være at Konkurransetilsynet legger fram forslag til endelig vedtak
i saken. Saksbehandlingsfristene er kompliserte, men som etter gjeldende
rett, skal forslaget til Konkurransetilsynets endelige vedtak gis
innen 70 virkedager etter at en melding om foretakssammenslutningen
ble mottatt av tilsynet. I den utstrekning partene foreslår avhjelpende
tiltak overfor Konkurransetilsynet mindre enn 15 virkedager før
fristen på 70 virkedager er utløpt, skal tidsfristen forskyves tilsvarende.
Departementet mener at dette systemet vil gi insentiver for partene
til å fremlegge tiltak for å avhjelpe konkurranseproblemene ved
foretakssammenslutningen så tidlig som mulig. Etter at tilsynet har
fremmet forslag til endelig vedtak beholdes gjeldende saksbehandlingsfristene
med et unntak. Ved forslag til avhjelpende tiltak etter at forslag
til endelig vedtak er gitt, reduseres tilsynets fristforlengelse
til 15 virkedager. Det foreslås også en særlig fristregel for å
legge til rette for at foretakene legger fram forslag til avhjelpende
tiltak i første fase av saksbehandlingen, altså før tilsynet har
varslet at inngrep mot foretakssammenslutningen kan bli aktuelt.
Samlet vil disse forslagene korte ned på den maksimale
saksbehandlingstiden for fusjoner med 15 virkedager og samtidig
legge opp til at saker kan løses så tidlig som mulig. Utover de prosessuelle
grepene som er foreslått, legger departementet også opp til at det
skal avholdes møter mellom Konkurransetilsynet og melder. Slike
møter er også ønskelig i forkant av at sammenslutningen blir meldt.
Saker som ikke ender med inngrep, foreslås avsluttet
ved at Konkurransetilsynet sender en orientering til melder om at
saken er avsluttet. Det foreslås også enkelte justeringer knyttet
til offentlighet i fusjonssaker.
Konkurranseloven har en bestemmelse om tilknyttede
begrensninger (såkalte «ancillary restraints»). Denne innebærer
at konkurransemessige problemer som er nødvendige for å gjennomføre
foretakssammenslutningen er lovlige. Bestemmelsen foreslås opphevet,
fordi denne ikke har selvstendig betydning utover det som følger
av en tolkning av forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid
i konkurranseloven.
Under bestemte forutsetninger vil det at to
eller flere foretak etablerer et fellesforetak (såkalte «joint ventures»)
behandles som en foretakssammenslutning. Departementet foreslår
en særbestemmelse om at atferdsmessige virkninger av et slikt fellesforetak,
skal behandles og klareres samtidig med foretakssammenslutningen.
Dette er likt systemet i EU og EØS.
For øvrig har departementet foreslått å omstrukturere
noen av bestemmelsene i lovens kapitel om kontroll med foretakssammenslutninger
for å bedre systematikken og oversikten i disse bestemmelsene.
I kapittel 7 vurderes problemstillinger knyttet
til minoritetserverv. Dette er kjøp av andeler i foretak uten at
det oppnås kontroll over foretaket gjennom ervervet. Det foreslås
at adgangen til å gripe inn i slike minoritetserverv videreføres, men
i en egen bestemmelse.
I kapittel 8 behandles offentlighet og veiledningsplikt
i konkurransesaker. Her foreslås å styrke vernet til lempningssøkere
i en overtredelsessak. Blant annet foreslår departementet at opplysninger
i erklæringer om foretakenes deltakelse i karteller (skylderklæringer)
i forbindelse med en lempningssøknad skal være taushetsbelagte.
Videre foreslås å styrke vernet til konkurransemyndighetenes kilder
ved å lovfeste taushetsplikt om deres identitet.
Reglene om innsyn i konkurranseloven omstruktureres
for å bedre oversikten og systematikken i disse bestemmelsene.
Særbestemmelsen i loven om Konkurransetilsynets
veiledningsplikt foreslås videreført. Bestemmelsen har ikke selvstendig
betydning ved siden av gjeldende forvaltningsrett, men det er ønskelig
å synliggjøre den for foretakene.
I kapittel 9 vurderes lovforslagets administrative og
økonomiske konsekvenser som samlet sett vil være beskjedne. Departementet
mener at endringene vil ha positive administrative og økonomiske
konsekvenser for næringslivet. Dette gjelder spesielt den betydelige
hevingen av terskelverdiene for når en fusjon må meldes til Konkurransetilsynet.
Det forventes ingen budsjettmessige endringer verken for Konkurransetilsynet,
departementet eller andre deler av forvaltningen som følge av forslagene.
Konkurranselovutvalgets innstilling i NOU 2012:7
Mer effektiv konkurranselov ble, sammen med departementets høringsbrev,
gjort elektronisk tilgjengelig på departementets hjemmesider og
samtidig sendt med vanlig post på høring 23. februar 2012.
Høringsfristen var 16. mai 2012. Departementet har
mottatt 33 høringssvar. Det nærmere innholdet i og merknadene til
disse vil bli behandlet under de respektive avsnitt i proposisjonen. Hovedinntrykket
fra høringen er at høringsinstansene i det alt vesentlige er positive
til utvalgets forslag til endringer i konkurranseloven.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Torgeir Dahl, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil
Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig
Folkeparti, Steinar Reiten, viser til endringer i konkurranseloven
Prop. 75 L (2012–2013), som Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
har lagt fram overfor Stortinget.
Komiteen viser til at lovendringene
bygger på utredningen fra konkurranselovutvalget i NOU 2012:7 Mer
effektiv konkurranselov og på tilhørende høringsuttalelser.
Komiteen merker seg at regjeringen
foreslår en rekke endringer i konkurranseloven som skal gjøre håndhevingen
mer effektiv både for konkurransemyndighetene og for foretakene,
og støtter dette.
Komiteen merker seg at regjeringen
viderefører lovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler og
misbruk av dominerende stilling, og reglene om inngrep mot fusjoner
og oppkjøp som begrenser konkurransen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at lov om konkurranse
mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven)
ble fremlagt av Bondevik II-regjeringen i 2003. Loven har vært viktig
for norsk konkurransepolitikk, og av hensyn til norske forbrukere
la loven seg på en relativt streng linje. Disse medlemmer viser
til at loven nå har virket i ti år, og at det derfor har vært riktig med
en slik helhetlig gjennomgang som Konkurranselovutvalget i NOU 2012:7
gav.
Komiteen merker seg
videre at endringene vil ha positive administrative og økonomiske
konsekvenser for næringslivet. Dette gjelder spesielt den betydelige
hevingen av terskelverdiene for når en fusjon må meldes til Konkurransetilsynet.
Komiteen merker seg at det foreslås
endringer i praksis ved etterforsking av mulige lovbrudd, og støtter
forslaget til bevissikring § 25. Komiteen merker
seg spesielt endringene i annet ledd om at Konkurransetilsynet som
en hovedregel skal ta beslag i form av å ta kopier. Videre vil komiteen understreke
at det er positivt for foretakene å kunne motta kopi av det speilkopierte
beslaget og har rett til å være til stede ved tilsynets gjennomgang
av materialet.
Komiteen støtter departementets
forslag til endringer i §§ 12, 13 og 16.
Komiteen støtter departementets
forslag til endringer i § 18 a) og 18 b).
Komiteen merker seg at det i
loven gjøres endringer for kontrollen med oppkjøp og fusjoner, og
at terskelverdiene for når fusjoner må meldes til Konkurransetilsynet
foreslås heves betraktelig, jf. § 18. Komiteen støtter
at fusjoner skal meldes til tilsynet når samlet omsetning overstiger
1 mrd. kroner, og når minst to av de berørte foretakene hver for
seg har en samlet omsetning på minst 100 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at NHO under den åpne høringen i næringskomiteen uttrykte
støtte til hevingen av terskelen for meldeplikt for fusjoner, og
viste til at dette vil medføre både forenklinger og besparelser
for næringslivet, samt gi en bedre samordning med EU-regelverket.
NHO fremmet imidlertid forslag om at Konkurransetilsynets mulighet
i tid til å gå inn i sak under meldepliktterskelen bør reduseres
fra 3 måneder til 4 uker. Flertallet merker seg at NHO
mener at fristen bør reduseres av hensyn til foretakene. Flertallet mener
en reduksjon av fristen, slik NHO foreslår, vil kunne medføre en svekkelse
av fusjonskontroll. Flertallet vil derfor ikke tilrå
dette nå.
Komiteen mener det
var viktig at det ved konkurranseloven av 2004 ble innført en alminnelig
meldeplikt. Meldeplikten har vært et viktig konkurransepolitisk
verktøy. Komiteen mener det er viktig å ta tersklene
for meldeplikten opp til vurdering ved jevne mellomrom, for å ha
sikkerhet for at tersklene representerer den beste balanse mellom
byrder for næringslivet og hensynet til konkurranse også i lokale
markeder. Komiteen viser til at erfaringene med at
det frem til 2012 ikke har vært grepet inn mot sammenslutninger
som kun involverte lokale virksomheter, tyder på at det er behov
for å heve tersklene betydelig. Komiteen mener det
av forenklingshensyn er riktig å heve tersklene, og at disse samordnes
med EU-regelverket.
Komiteen ser det også som positivt
at det foreslås kortere saksbehandlingstid i fusjonskontrollen.
Dette innebærer blant annet at systemet med både alminnelig og fullstendig
melding på to ulike stadier av saksbehandlingstiden erstattes av
en ordning med en melding til Konkurransetilsynet.
Komiteen merker seg at reglene
for når en fusjon er i strid med konkurranseloven ikke foreslås endret,
og støtter dette. Dette innebærer at det ikke innføres en såkalt
forbrukervelferdsstandard i fusjonskontrollreglene.
Komiteen støtter endringen i
§ 19 om gjennomføringsforbud.
Komiteen støtter endringen i
§ 20 om vedtak og § 20 a) om klage og oppheving, samt endringene
i § 21, og i § 26 innsyn i overtredelsessaker.
Komiteen støtter endringene i
§ 27 Taushetsplikt, om kilders identitet og skylderklæringer i lempningssøknader.
Komiteen ser det som positivt
at det foreslås å styrke vernet til konkurransemyndighetenes kilder
som tipser om lovbrudd ved å lovfeste taushetsplikt om deres identitet.
Komiteen er positiv til departementets
forslag om begrensninger i partenes bruk av opplysningene om skylderklæringen
fra lempningssøknadene.
Komiteen støtter også departementet
i endringer i § 27 a), og endringene i § 29 om overtredelsesgebyr.
Komiteen støtter endringene i
§ 30 om hel lempning av overtredelsesgebyr av konkurranseloven § 10,
og viser til at endringene bidrar til økt forutsigbarhet og effektivisering
av lempningsordningen, samt en mer effektiv prosess rundt sanksjonene.
Komiteen viser videre til endringene
i § 31 om delvis lempning av overtredelsesgebyr for overtredelse
av konkurranseloven § 10.
Komiteen støtter endringene i
§ 32 om straff og viser til at foretaksstraffens bortfall får betydning
for avvisningsadgangen i offentlige anbudskonkurranser. Dette bør
om mulig kunne synliggjøres i en veileder fra departementet.
Komiteen støtter forslaget til
endringer i §§ 33 og 34 om betinget påtale og foreldelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at såkalt state
compulsion er behandlet kort i Prop. L 75 (2012–2013); kapittel
10.2, om problemstillinger som ikke behandles i lovproposisjonen.
For myndighetspålegg som innebærer at foretak pålegges handlinger
som bedømmes i strid med konkurransereglene, ansees det i forhold
til rettspraksis fra EU-domstolen å gjelde et snevert unntak der
foretakene ikke har noe valg med hensyn til hvordan de vil innrette
seg. Unntaket er forankret i at foretakenes adferd ikke skyldes
deres forretningsmessige autonomi, men offentlige regulering.
Disse medlemmer viser til brev
av 23. april 2013 til næringskomiteen fra Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet, hvor det i forlengelsen av omtalen av en
konkret sak uttales at:
«Men hadde man funnet at samarbeid hadde vært resultatet
av et lovhjemlet pålegg fra myndighetene, ville departementet måtte
vurdert om pålegget i medhold av en spesiell lov om å samarbeide
skulle gå foran forbudet i den generelle konkurranseloven mot å
samarbeide.»
Disse medlemmer mener dette godt
illustrerer behovet for en regel om state compulsion i Norge, og disse
medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at en slik regel
innføres.
Disse medlemmer viser til at
Konkurranselovutvalget foreslo at foretakenes selvinkrimineringsvern
ved håndhevelse av den norske loven skal tolkes i samsvar med EU-domstolens
praksis. EU-domstolen har i den såkalte Orkem-saken kommet til at
det følger av grunnleggende kontradiksjonsprinsipper i EU-retten
at foretak ikke kan pålegges å svare på spørsmål der svaret vil
være en innrømmelse av overtredelse av konkurransereglene. Disse
medlemmer viser til at utvalget ikke foreslo en lovfesting
av selvinkrimineringsvernet, men uttalte at et alternativ kunne
være å innta en formulering etter modell av Orkem-prinsippet. Disse
medlemmer mener at informasjonshensyn tilsier at selvinkrimineringsvernet
bør komme noe tydeligere frem i lovverket.
Disse medlemmer viser til brev
av 23. april 2013 til næringskomiteen fra Fornyings-, administrasjons-
og kirkedepartementet, hvor det fremgår at bestemmelsen kan lyde
slik:
«Et foretak er ikke forpliktet til å besvare spørsmål
som vil tvinge det til å innrømme en overtredelse av bestemmelser
i denne lov.»
Disse medlemmer viser til at
selvinkrimineringsforbudet også er nedfelt i straffeprosessloven
§§ 90, 122, 123, 230 og 232 og tvisteloven § 22-9. Verdipapirhandelloven
§ 15 tredje ledd gjengir også selvinkrimineringsvernet på det feltet
den loven gjelder. Disse medlemmer mener at forståelsen
av et selvinkrimineringsforbud som inntas i loven her av informasjonshensyn
skal tolkes i tråd med det som gjelder i norsk rett for øvrig, slik
at det ikke utvikles en egen rettspraksis på området.
Konkurranselovutvalget fant grunn til å påpeke at
enkelte forhold knyttet til det offentliges ervervsvirksomhet kan
være konkurranserettslig problematisk, men at det falt utenfor mandatet
til utvalget å foreslå regulering av dette. Disse medlemmer mener
dette er forhold som bør belyses nærmere. På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurranserettslige
sidene av offentlig ervervsvirksomhet.»
Komiteen slutter seg
for øvrig til alle foreslåtte lovendringer som fremkommer i proposisjonen.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utrede de konkurranserettslige
sidene av offentlig ervervsvirksomhet.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i konkurranseloven
I
I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak
og kontroll med foretakssammenslutninger gjøres følgende endringer:
§ 12 skal lyde:
§ 12 Pålegg om å bringe en
ulovlig atferd til opphør mv.
Konkurransetilsynet kan pålegge foretak eller sammenslutninger
av foretak som overtrer forbudene i § 10, § 11 eller i
forskrift i medhold av § 14, å bringe overtredelsen til
opphør. Pålegget kan omfatte ethvert tiltak som er nødvendig for
å bringe overtredelsen til opphør. Strukturelle tiltak kan bare
pålegges dersom det ikke finnes like effektive atferdsregulerende
tiltak, eller dersom et atferdsregulerende tiltak vil være mer byrdefullt
for foretaket.
Pålegg etter første ledd kan gis selv om Konkurransetilsynet
vedtar overtredelsesgebyr mot foretaket etter § 29.
Dersom foretaket tilbyr avhjelpende tiltak i en sak
som kan ende med et vedtak etter § 12 første ledd, kan Konkurransetilsynet
avslutte saken ved et vedtak som gjør tiltakene bindende for foretaket.
Vedtak etter første punktum kan fattes før Konkurransetilsynet har
gjort en fullstendig vurdering av om inngrepsvilkåret i første ledd
er oppfylt. Konkurransetilsynet skal i vedtaket gi en vurdering
av foretakets atferd. Videre skal det vurderes om og begrunnes hvorfor
de tilbudte tiltakene er egnet til og nødvendige for å avhjelpe
de konkurransemessige problemene som Konkurransetilsynet har funnet.
Vedtaket skal fastslå at Konkurransetilsynet ikke vil gå videre
med saken etter første ledd eller § 29 dersom tiltakene gjennomføres.
Konkurransetilsynet kan etter forslag fra foretakene oppnevne en
forvalter til å bistå ved gjennomføringen av vedtak etter første
punktum. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om forvalters
stilling. Ved klage over vedtak etter dette ledd kan departementet
oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak.
Konkurransetilsynet kan etter anmodning eller av
eget tiltak omgjøre et vedtak etter tredje ledd dersom
a) faktiske forhold som var vesentlige
for vedtaket, endrer seg,
b) foretakene handler i strid med vedtaket, eller
c) vedtaket bygger på ufullstendige, uriktige,
eller villedende opplysninger fra foretakene.
Konkurransetilsynet kan dersom det er
a) rimelig grunn til å anta at § 10,
§ 11 eller forskrift i medhold av § 14 er overtrådt, og
b) fare for at konkurransen utsettes for varig og uopprettelig
skade,
treffe midlertidig vedtak om pålegg etter første ledd.
Dette gjelder likevel ikke dersom den vedtaket retter seg mot, påføres
skade eller ulempe som står i åpenbart misforhold til de hensyn
vedtaket skal ivareta. Midlertidig vedtak skal treffes for et begrenset tidsrom,
men kan forlenges dersom faren for konkurransen består.
§ 13 skal lyde:
§ 13 Prøving i saker av prinsipiell
eller stor
samfunnsmessig betydning
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning
kan Kongen i statsråd tillate atferd i strid med forbudet i § 10
eller § 11, og gi pålegg og omgjøre
Konkurransetilsynets vedtak etter § 12 første ledd. En
tillatelse til atferd i strid med § 10 eller § 11 har ingen virkning
i forhold til overtredelser av lovens forbud eller vedtak truffet
i medhold av loven før tillatelsen blir gitt.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Inngrep mot foretakssammenslutninger
mv.
Konkurransetilsynet skal forby foretakssammenslutninger
som vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning
av konkurransen i strid med lovens formål. Forbudet kan
omfatte utfyllende bestemmelser som er nødvendige for at formålet
med forbudet blir oppnådd.
Dersom Konkurransetilsynet finner at avhjelpende
tiltak foreslått av melderne vil avbøte de konkurransebegrensende
virkningene som foretakssammenslutningen kan føre til, skal tilsynet
fatte vedtak om inngrep hvor foretakssammenlutningen tillates på disse
vilkår. Konkurransetilsynet kan knytte forpliktelser til vedtaket
for å sikre at vilkårene oppfylles.
Dersom en foretakssammenslutning er gjennomført,
kan forbud etter første ledd omfatte påbud om avhendelse av aksjer
eller andeler som er ervervet som ledd i foretakssammenslutningen,
eller andre tiltak som er egnet til å gjenopprette den konkurransemessige
situasjonen som forelå før foretakssammenslutningen ble gjennomført.
Konkurransetilsynet kan oppnevne en forvalter til å bistå
ved gjennomføringen av vedtak etter første ledd. Etter
forslag fra melderne kan tilsynet oppnevne en forvalter til å bistå
ved gjennomføringen av vedtak etter annet ledd. Forvalteren
får sin godtgjørelse dekket av og kan inngå avtaler på vegne av
dem som vedtaket retter seg mot. Kongen kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om forvalters stilling.
I den utstrekning opprettelsen av et fellesforetak som
utgjør en foretakssammenslutning etter § 17, har til formål eller
virkning å samordne fortsatt uavhengige foretaks konkurransemessige
atferd, skal denne samordningen vurderes etter § 10 med sikte på
å fastslå om det skal gripes inn mot foretakssammenslutningen.
Ny § 16 a skal lyde:
§16 a Inngrep mot minoritetserverv
Konkurransetilsynet skal forby erverv
av andeler i et foretak selv om ervervet ikke fører til kontroll, dersom
det vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen
i strid med lovens formål. Er ervervet gjennomført ved
trinnvise oppkjøp, kan det gripes inn overfor de transaksjoner som
har funnet sted innenfor en periode på to år regnet fra tidspunktet
for det siste ervervet.
Ved inngrep etter første ledd gjelder bestemmelsene
i § 16 annet til femte ledd tilsvarende.
§ 18 skal lyde:
§ 18 Melding av foretakssammenslutninger
mv.
Partene i en fusjon etter § 17 første ledd bokstav a eller
den eller de som samlet eller hver for seg varig overtar kontroll
etter § 17 første ledd bokstav b, skal informere Konkurransetilsynet
om foretakssammenslutningen ved en melding.
Meldeplikten etter første ledd gjelder ikke
a) dersom de involverte foretakene har
en samlet årlig omsetning i Norge under 1 milliard kroner, eller
b) dersom bare ett av de involverte foretakene
har en årlig omsetning i Norge over 100 millioner kroner.
Konkurransetilsynet kan pålegge meldeplikt for foretakssammenslutninger
som er unntatt fra meldeplikten etter annet ledd, dersom tilsynet
finner rimelig grunn til å anta at konkurransen påvirkes, eller dersom
særlige hensyn tilsier at tilsynet undersøker foretakssammenslutningen
nærmere. Et slikt pålegg kan ikke gis senere enn tre måneder etter
at endelig avtale er inngått eller kontroll er ervervet. Fristen
løper fra det først inntrufne.
Dersom en foretakssammenslutning består i erverv
av deler av ett eller flere foretak, enten de er selvstendige rettssubjekter
eller ikke, skal det ved beregningen av omsetning etter annet ledd
for selgers eller selgernes vedkommende bare tas hensyn til omsetningen
for de deler som inngår i foretakssammenslutningen. Dersom det innenfor
et tidsrom på to år gjennomføres to eller flere transaksjoner som
nevnt i første punktum mellom de samme personer eller foretak, skal
dette likevel betraktes som én og samme foretakssammenslutning,
med virkning fra den dag den siste transaksjonen finner sted.
Konkurransetilsynet kan pålegge melding for erverv
av andeler i foretak som nevnt i § 16 a. Et slikt pålegg
kan ikke gis senere enn 3 måneder etter endelig avtale om erverv
av andeler.
Foretakssammenslutninger som er unntatt fra meldeplikten
etter annet ledd, og erverv av andeler i foretak
som nevnt i § 16 a, kan meldes frivillig til Konkurransetilsynet
for å avklare om det er aktuelt med inngrep.
Melding i henhold til første, tredje, femte og
sjette ledd anses som fullstendig først når kravene i § 18 b er
oppfylt.
En foretakssammenslutning som er omfattet av reglene
om kontroll med foretakssammenslutninger i EØS-avtalen artikkel
57, er unntatt fra den alminnelige meldeplikten i første ledd.
Kongen kan gi forskrift om
beregning av omsetning etter annet ledd, meldeplikt for foretakssammenslutninger
som er unntatt fra meldeplikten etter annet ledd i næringer hvor
særlige hensyn begrunner meldeplikt og om offentliggjøring
av meldingene.
§ 18 a skal lyde:
§ 18 a Hva meldingen skal inneholde
Melding etter § 18 første ledd skal
inneholde
a) kontaktinformasjon om partene
i fusjonen eller den eller de som overtar kontroll,
b) beskrivelse av foretakssammenslutningen,
c) beskrivelse av de involverte foretakene
og foretak i samme konsern,
d) navn på de fem viktigste konkurrenter,
kunder og leverandører i markeder i Norge, eller som Norge er del
av, hvor de involverte foretakene og foretak i samme konsern har
overlappende virksomhet,
e) beskrivelse av horisontalt forbundne markeder dersom
minst to av partene er aktive på det samme markedet og partenes
samlede markedsandel overstiger 15 prosent, samt markeder hvor minst to
parter er vertikalt forbundet og deres markedsandel overstiger 25
prosent på hvert av de respektive markedene, som skal inkluderebeskrivelse
av markedsstrukturen i de berørte markedene,beskrivelse
av de involverte foretakenes viktigste konkurrenter, kunder og leverandører
i de berørte markedene, ogredegjørelse for
eventuelle etableringshindringer i de berørte markedene,
f) redegjørelse for eventuelle effektivitetsgevinster,
g) opplysninger om foretakssammenslutningen er underlagt
tilsyn fra andre konkurransemyndigheter,
h) seneste versjon av avtalen om foretakssammenslutning
med vedlegg, og
i) de involverte foretakenes siste årsberetning
og årsregnskap.
Ved opprettelse av fellesforetak må meldingen også
inneholde opplysninger om morselskapene fortsatt er virksomme på
det samme markedet som fellesforetaket eller på et tidligere eller
senere ledd i omsetningskjeden eller på et tilgrensende marked.
Konkurransetilsynet kan i den enkelte sak lempe kravene
til melding etter første ledd.
Kongen kan gi forskrift om
nærmere krav til innhold i melding etter første
ledd, herunder regler om forenklede meldinger som fraviker innholdskravet
i første ledd.
Ny § 18 b skal lyde:
§ 18 b Taushetsbelagte opplysninger
Den som i behandlingen av en foretakssammenslutning,
eller et minoritetserverv, gir opplysninger underlagt lovbestemt
taushetsplikt til konkurransemyndighetene i henhold til § 18 og
§ 24 første ledd, eller i forslag til avhjelpende tiltak etter §
16 annet ledd, skal klart angi eller merke slike opplysninger og
begrunne sin oppfatning. Avgiver skal samtidig fremlegge forslag
til offentlig versjon. Dersom første punktum ikke er oppfylt, kan
konkurransemyndighetene legge til grunn at avsender ikke motsetter
seg at det gis innsyn i opplysningene.
Kongen kan gi forskrift om offentlige versjoner og
begrunnelsesplikten som nevnt i første ledd.
§ 19 skal lyde:
§ 19 Gjennomføringsforbud
Foretakssammenslutninger som omfattes av reglene i § 18
første ledd, må ikke gjennomføres før Konkurransetilsynet
har avsluttet behandlingen av saken. Det samme gjelder dersom Konkurransetilsynet
har gitt pålegg om melding etter § 18 tredje eller femte ledd, melding
er gitt etter § 18 sjette ledd eller meldeplikten følger av forskrift
gitt etter § 18 niende ledd.
Konkurransetilsynet kan etter søknad fra melderne gjøre
unntak fra gjennomføringsforbudet etter første ledd i enkeltsaker.
Konkurransetilsynet kan ved forskrift gjøre unntak fra
gjennomføringsforbudet for grupper av foretak.
§ 20 skal lyde:
§ 20 Vedtak
Vedtak etter § 16 og § 16 a treffes
av Konkurransetilsynet på grunnlag av melding etter
§ 18 første, tredje, femte eller sjette ledd, eller
på grunnlag av melding etter forskrift gitt etter niende ledd.
Konkurransetilsynet må innen 25 virkedager fra meldingen er
mottatt, varsle at vedtak kan bli aktuelt. I
varselet må Konkurransetilsynet vise at det er rimelig grunn til
å anta at foretakssammenslutningen eller ervervet som nevnt i §
16 a vil føre til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen
i strid med lovens formål. Gis ikke slikt varsel, kan
Konkurransetilsynet ikke gripe inn etter § 16 eller§ 16
a.
Dersom melderne fremsetter forslag om avhjelpende
tiltak innen 20 virkedager fra meldingen er mottatt, forlenges Konkurransetilsynets
frist etter annet ledd med 10 virkedager. Fremsettes forslag innen fristen,
kan Konkurransetilsynet innen 35 virkedager fatte vedtak om inngrep
som tillater foretakssammenslutningen på de foreslåtte vilkår. Slikt
vedtak kan fattes uten at partene er gitt forhåndsvarsel.
Konkurransetilsynet må snarest mulig, og senest innen
70 virkedager fra meldingen er mottatt, fatte vedtak
som stadfester fremsatt forslag om avhjelpende tiltak fra melderne
eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak. Dersom
melderne fremsetter forslag om avhjelpende tiltak senere enn 55
virkedager fra meldingen er mottatt, forlenges Konkurransetilsynets
frist tilsvarende. Forslaget til forbudsvedtak forelegges
partene til uttalelse med en frist på 15 virkedager. Konkurransetilsynet
må treffe sitt vedtak innen 15 virkedager fra tilsynet har mottatt
partenes uttalelse. Dersom det er fremsatt et forslag om
avhjelpende tiltak etter at Konkurransetilsynet har lagt frem
begrunnet forslag til forbudsvedtak, kan fristen for
å treffe vedtak forlenges med 15 virkedager.
Forslag om avhjelpende tiltak anses ikke som fremsatt
før forslag til offentlig versjon av forslaget er inngitt. Fristene
i annet, tredje og fjerde ledd for Konkurransetilsynets saksbehandling
begynner ikke å løpe før Konkurransetilsynet har mottatt en offentlig
versjon av dokumentene.
Frister i annet og fjerde ledd for Konkurransetilsynets
saksbehandling slutter å løpe dersom noen av de involverte
foretak etter å ha mottatt skriftlig krav om å gi opplysninger innen
en bestemt frist, ikke oppfyller kravet. Kravet anses ikke
som oppfylt før Konkurransetilsynet har mottatt en offentlig versjon av
dokumentene. Partene skal informeres om at fristen har
sluttet å løpe. Fristen begynner å løpe igjen når Konkurransetilsynet
mottar de etterspurte opplysninger.
Dersom Konkurransetilsynet finner at det ikke foreligger
grunnlag for inngrep etter § 16 eller § 16 a, skal melderne underrettes
skriftlig om at saken henlegges. I saker hvor Konkurransetilsynet
har varslet at inngrep kan bli aktuelt etter annet ledd, skal underretningen
kort angi hvorfor det ikke foreligger grunnlag for inngrep. Konkurransetilsynet skal
avslutte saksbehandlingen snarest mulig.
Kongen kan gi forskrift om offentlige versjoner av
dokumenter som nevnt i femte og sjette ledd.
Ny § 20 a skal lyde:
§ 20 a Klage og oppheving
Vedtak som nevnt i § 20 første ledd kan
påklages innen 15 virkedager. Konkurransetilsynet skal bringe klagen
inn for departementet senest 15 virkedager etter at den er mottatt.
Departementet må treffe vedtak i klagesaken innen 60 virkedager
etter at klagen er mottatt. Bestemmelsene om fristavbrudd
i § 20 sjette ledd gjelder tilsvarende for departementets saksbehandlingsfrister.Ved
klage over vedtak etter § 16 annet ledd kan departementets vedtak
bare gå ut på å oppheve eller stadfeste Konkurransetilsynets vedtak. For
øvrig gjelder reglene om klage i forvaltningsloven kapittel VI så
langt de passer.
Dersom departementet opphever et vedtak etter § 16
annet ledd fordi foretakssammenslutningen ikke kan føre til eller
forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen, er saken endelig
avgjort. Ved en oppheving på annet grunnlag kan Konkurransetilsynet
fatte et nytt vedtak etter § 20 første ledd. Bestemmelsene i § 20
annet og tredje ledd gjelder ikke. Tilsynet må snarest mulig og
senest innen 45 virkedager fra vedtaket ble opphevet fatte vedtak
om inngrep som tillater foretakssammenslutningen på vilkår foreslått
av melderne eller legge frem begrunnet forslag til forbudsvedtak.
Dersom melderne fremsetter forslag om avhjelpende tiltak senere
enn 35 virkedager fra opphevingen av vedtaket, forlenges Konkurransetilsynets
frist tilsvarende. Bestemmelsene i § 20 fjerde til syvende ledd
gjelder for øvrig så langt de passer.
§ 21 skal lyde:
§ 21 Prøving i saker av prinsipiell
eller stor
samfunnsmessig betydning
I saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning
kan Kongen i statsråd tillate en foretakssammenslutning eller et
erverv av andeler som Konkurransetilsynet har grepet inn mot etter
§ 16 og § 16 a. Det kan settes vilkår for en
slik tillatelse.
Dersom vilkårene i § 16 første ledd eller § 16
a første ledd er oppfylt, kan Kongen i statsråd i saker av
prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning treffe vedtak etter
§§ 16, 16 a, og 18. Fristene
i §§ 18, 20 og 20 a gjelder ikke for vedtak truffet
etter dette ledd. Kongen i statsråd kan likevel ikke gripe inn mot en
foretakssammenslutning eller et erverv av andeler senere enn 12
måneder etter at det er inngått endelig avtale eller kontroll er
overtatt.
§ 25 skal lyde:
§ 25 Bevissikring
For å søke etter bevis kan Konkurransetilsynet, når det
er rimelig grunn til å anta at loven eller vedtak i medhold av loven
er overtrådt, eller det er nødvendig for å kunne oppfylle Norges
avtaleforpliktelser overfor en fremmed stat eller en internasjonal
organisasjon, kreve
a) å få adgang til lokaler, eiendommer, transportmidler
og andre oppbevaringssteder hvor det kan finnes bevis for overtredelse,
b) å få adgang til bolig dersom det er særlig grunn til
å anta at bevis oppbevares der,
c) å ta med ting som kan ha betydning som bevis for nærmere
gransking og
d) å forsegle forretningslokaler, bøker eller forretningspapirer
så lenge undersøkelsen varer og dette anses nødvendig.
Originale dokumenter kan tas med når originalen
i seg selv antas å ha en særskilt bevisverdi, når bevisverdien vil
reduseres ved kopiering eller når dokumentet antas å være et særlig
sentralt bevis for overtredelse av bestemmelser i denne lov. Når
Konkurransetilsynet tar med originaldokumenter etter denne bestemmelsen,
skal den kontrollerte gis kopi av dokumentene, så fremt det kan
skje uten skade eller fare for etterforskningen.
Begjæring om adgang til bevissikring framsettes av Konkurransetilsynet
for tingretten på det sted hvor det mest praktisk kan skje. Retten
treffer sin avgjørelse ved beslutning før bevissikringen settes
i verk. Rettens beslutning skal angi kontrollens formål,
herunder hvilken type overtredelse og hvilket marked tilsynet undersøker. Den
begjæringen retter seg mot, skal ikke varsles om begjæringen eller
beslutningen. Anke over beslutningen har ikke oppsettende virkning.
Straffeprosessloven § 200 og § 201 første ledd, §§
117 til 120, jf. §§ 204, 207, 208, 209, 213 og kapittel 26 samt
forvaltningsloven § 15 annet ledd gjelder så langt de passer.
Den kontrollerte skal motta en kopi av beslaglagt elektronisk
materiale. Når Konkurransetilsynet begynner gjennomgangen av beslaglagt
elektronisk materiale, har den kontrollerte eller dennes representant
rett til å være til stede for å avklare om materialet inneholder
opplysninger som er omfattet av taushetsplikt som nevnt i straffeprosessloven
§§ 117 til 120. Dersom den kontrollerte og Konkurransetilsynet ikke
blir enige om opplysninger er omfattet av taushetsplikt som nevnt
i straffeprosessloven §§ 117 til 120, skal dette avgjøres av tingretten.
Konkurransetilsynet kan kreve bistand av politiet til å
iverksette beslutningen om bevissikring.
Dersom det ikke er tid til å avvente rettens beslutning,
kan Konkurransetilsynet kreve at politiet avstenger områder der
bevisene kan være inntil rettens beslutning foreligger.
Kongen kan ved forskrift fastsette nærmere regler om bevissikring
og behandling av overskuddsinformasjon.
§ 26 skal lyde:
§ 26 Innsyn i overtredelsessaker
Så lenge saken ikke er avsluttet, gjelder
ikke offentleglova i saker om overtredelse av
§§ 10, 11, 18 første ledd, 19 første ledd eller vedtak i medhold
av denne lov. Det samme gjelder for dokumenter som er mottatt
av Konkurransetilsynet i forbindelse med en lempningssøknad, også
etter at saken er avsluttet. En sak regnes ikke som avsluttet
hvis Konkurransetilsynet begjærer påtale eller påtalemyndigheten
finner at offentlig påtale kreves av sterke allmenne hensyn.
Foretak eller personer som Konkurransetilsynet etterforsker
for overtredelse av konkurranseloven, skal etter krav gis
adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter, såfremt det
kan skje uten skade eller fare for etterforskningen eller tredjeperson.
Forvaltningsloven § 19 gjelder tilsvarende. Blir kravet avslått,
kan spørsmålet kreves avgjort av retten ved kjennelse. Dersom etterforskningen
omfatter flere foretak eller personer, gjelder innsynsretten ikke
dokumenter som bare gjelder andre foretak eller personer.
§ 27 skal lyde:
§ 27 Taushetsplikt om kilders
identitet og
skylderklæringer i lempningssøknader
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for konkurransemyndighetene,
har taushetsplikt om identiteten til foretak eller person som gir
tips om overtredelse av § 10 eller § 11. Taushetsplikten gjelder
også overfor sakens parter og deres representanter. Anmodning om
påbud om opphør etter konkurranseloven § 12 omfattes ikke av taushetsplikten.
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for konkurransemyndighetene,
har taushetsplikt om opplysninger som har sin opprinnelse i erklæringer
fra et foretak om dets viten om en overtredelse av § 10 og foretakets
egen delaktighet i overtredelsen, og som er utarbeidet spesielt
med det formål å oppnå lempning.
For øvrig gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 13
til 13 e tilsvarende så langt de passer.
Ny § 27 a skal lyde:
§ 27 a Innsyn i opplysninger
undergitt taushetsplikt
Part eller partsrepresentant som blir gjort kjent med
skylderklæringer som nevnt i § 27 annet ledd, har taushetsplikt
om opplysningene og kan bare bruke dem så langt det er nødvendig
for å ivareta partens interesse i saken.
Enhver med rettslig interesse i en avsluttet sak om overtredelse
av § 10, § 11 eller pålegg etter § 12, skal også
gis innsyn i opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt,
med mindre innsyn vil virke urimelig overfor den opplysningene gjelder. Retten
til innsyn gjelder ikke opplysninger underlagt taushetsplikt etter
§ 27. Blir det krevd innsyn i taushetsbelagte
opplysninger etter dette ledd, skal de som har
krav på taushet, varsles og gis en frist til å uttale seg om spørsmålet.
Avslag på krav om innsyn kan påklages til departementet.
Reglene i forvaltningsloven kapittel VI gjelder tilsvarende.
I kapittel 7 skal kapitteloverskriften lyde: «Kapittel
7 Sanksjoner og tvangsmulkt»
§ 29 skal lyde:
§ 29 Overtredelsesgebyr
Et foretak eller en sammenslutning av foretak kan ilegges
overtredelsesgebyr dersom foretaket eller sammenslutningen av foretak
eller noen som handler på deres vegne, forsettlig eller uaktsomt
a) overtrer §§ 10, 11, 18 første ledd eller 19
første ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12, 16, 16 a eller
23,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter §§ 18 tredje eller
femte ledd, 24 eller 25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25,
f) overtrer forskrift i medhold av 14, §§
18 niende ledd eller 23, eller
g) medvirker til overtredelser av bokstav a til f.
Konkurransetilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Ved fastsettelse
av gebyrets størrelse, skal det særlig legges vekt på foretakets
omsetning, overtredelsens grovhet og varighet, samt lempning etter §
30 og § 31.
Vedtak om overtredelsesgebyr kan ikke påklages. Overtredelsesgebyret
forfaller til betaling to måneder etter at vedtaket er mottatt.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Dersom foretaket
går til søksmål mot staten for å prøve vedtaket, suspenderes tvangskraften. Søksmålet
må reises innen seks måneder fra partene mottok vedtaket. Det kan
gis oppfriskning for oversittelse av fristen etter reglene i tvisteloven
§§ 16-12 til 16-14. Retten kan prøve alle sider av saken.
Tvisteloven gjelder ellers så langt den passer.
Adgangen til å ilegge gebyr foreldes etter 10 år ved overtredelse
av § 10 eller § 11 i denne loven. Andre overtredelser foreldes etter
5 år. Fristen avbrytes ved at Konkurransetilsynet tar skritt til
sikring av bevis etter lovens § 25 eller meddeler et foretak at
det er mistenkt for overtredelse av loven eller vedtak truffet i
medhold av loven.
Kongen kan ved forskrift gi nærmere regler om utmåling
av overtredelsesgebyr.
§ 30 skal lyde:
§ 30 Hel lempning av overtredelsesgebyr
for
overtredelse av konkurranseloven § 10
Hel lempning av overtredelsesgebyr for overtredelse
av § 10 skal gis til det første foretaket som i tilknytning til
en bestemt sak oppfyller følgende vilkår:
a) Foretaket fremlegger av eget tiltak
alle bevis som det besitter i samsvar med fremgangsmåten i annet
ledd. Dette bevismaterialet må være tilstrekkelig til å
i. få beslutning om bevissikring etter
konkurranseloven § 25 i forbindelse med en antatt overtredelse av
konkurranseloven § 10. Konkurransetilsynet må på det tidspunkt opplysningene
blir fremlagt ikke besitte tilstrekkelige bevis til å kunne kreve
slik beslutning, eller
ii. bevise overtredelse av konkurranseloven § 10. Konkurransetilsynet
må på det tidspunkt opplysningene blir fremlagt ikke besitte tilstrekkelige bevis
for slik overtredelse.
b) Foretaket samarbeider av eget tiltak
fullt ut under hele Konkurransetilsynets saksbehandling.
c) Foretaket opphører av eget tiltak med deltakelsen
i overtredelsen med mindre Konkurransetilsynet anmoder om noe annet.
d) Foretaket har ikke søkt å tvinge andre foretak
til å delta i overtredelsen.
Fremleggelse av bevis etter første ledd bokstav
a kan skje
a) ved fremleggelse samtidig med lempningssøknaden,
b) ved at foretaket gir en klar beskrivelse av
bevismaterialets art og innhold og fremlegger alle bevis innen en
frist fastsatt av Konkurransetilsynet, eller
c) ved at foretaket gis en prioritert rett til
lempning fra tidspunktet det ble fremsatt krav om lempning samtidig
som foretaket samler bevis. Den prioriterte retten til lempning
er kun gyldig i en begrenset periode fastsatt av Konkurransetilsynet.
§ 31 skal lyde:
§ 31 Delvis lempning av overtredelsesgebyr
for
overtredelse av konkurranseloven § 10
Foretak som ikke oppfyller vilkårene for hel lempning
i § 30, skal gis delvis lempning av overtredelsesgebyret dersom
foretaket
a) fremlegger bevis som vesentlig styrker
Konkurransetilsynets muligheter til å bevise en overtredelse av
konkurranseloven § 10, og
b) opphører med deltakelsen i overtredelsen senest på
det tidspunkt bevisene fremlegges etter bokstav a.
Det første foretaket som i en bestemt sak oppfyller
vilkårene i denne bestemmelsen, gis lempning på 30 til 50 prosent.
Det andre foretaket som i samme sak oppfyller vilkårene i denne
bestemmelsen, gis lempning på 20 til 30 prosent. Øvrige foretak
som i samme sak oppfyller vilkårene i denne bestemmelsen, gis lempning
på inntil 20 prosent.
Ved den nærmere fastsettelsen av lempning etter annet
ledd skal det tas hensyn til hvor tidlig bevismaterialet ble fremlagt,
styrken i de fremlagte bevisene og i hvilken grad foretaket har
samarbeidet med Konkurransetilsynet.
Kongen kan gi forskrift om hel og delvis lempning
av overtredelsesgebyr etter § 30 og § 31.
§§ 32 til 34 flyttes til kapittel 7 og skal lyde:
§ 32 Straff
Med bøter eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig
eller grovt uaktsomt
a) overtrer §§ 10, 18 første ledd eller 19 første
ledd,
b) overtrer vedtak etter §§ 12 første eller femte
ledd, 16 eller 16 a,
c) unnlater å etterkomme pålegg etter § 24 eller § 25,
d) gir uriktige eller ufullstendige opplysninger til konkurransemyndighetene,
e) bryter forsegling foretatt i medhold av § 25, eller
f) overtrer forskrift i medhold av § 14.
Er en overtredelse av § 10 utført under særdeles skjerpende
omstendigheter, kan fengsel inntil 6 år anvendes. Ved avgjørelse
av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det legges
vekt på om overtredelsen har vært søkt holdt skjult, om den har voldt
betydelig økonomisk skade, om den har gitt betydelig økonomisk fordel
og grovheten av overtredelsen for øvrig.
Medvirkning til overtredelse som nevnt i første og annet
ledd straffes på samme måte.
Foretak straffes ikke etter denne paragrafen eller etter
straffeloven § 48 a for overtredelse av loven her.
§ 33 Betinget påtale
Overtredelser som kan medføre straff etter § 32, er
bare undergitt offentlig påtale når det foreligger påtalebegjæring
fra Konkurransetilsynet eller det kreves av sterke allmenne hensyn.
Kongen kan gi forskrift om påtale etter første punktum.
§ 34 Foreldelse
For krav som følge av brudd på denne loven gjelder
foreldelsesloven, herunder § 9 og § 11.
Selv om foreldelsestiden er ute, kan krav som nevnt
i første ledd dessuten settes frem ved særskilt søksmål. Et slikt
søksmål må reises innen 1 år etter at det foreligger endelig vedtak
eller rettskraftig dom i saken.
Nåværende §§ 32 til 34 blir nye §§ 35 til 37.
II
I lov om gjennomføring og kontroll av
EØS-avtalens konkurranseregler mv. skal § 6 første ledd lyde:
Norske konkurransemyndigheter skal, med de begrensninger
som følger av EØS-avtalen, Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse
av et overvåkningsorgan og en domstol og forskrifter gitt i medhold
av § 5, føre tilsyn med at EØS-avtalen artikkel 53 og 54 overholdes.
Konkurranseloven §§ 12, 22 og 24 til 32 gjelder
tilsvarende.
III
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i næringskomiteen, den 30. april 2013
Terje Aasland |
Else May Botten |
leder |
ordfører |