Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i proposisjonen
endringer i psykisk helsevernloven. Forslaget gjelder varsling av
fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring
og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern. Departementet foreslår
også nye regler om opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak
fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud
i straffeprosessloven. I tillegg foreslås regler om nattelåsing
av pasientrom.
Helse- og omsorgsdepartementet sendte i oktober
2012 forslag til endringer i psykisk helsevernloven på høring med
frist for å gi merknader i januar 2013.
41 instanser har gitt realitetsmerknader til forslagene.
Etter departementets vurdering vil ikke forslaget om
varsling av fornærmede eller dennes etterlatte ved endringer i gjennomføring
og opphør av dom på tvungent psykisk helsevern være i strid med
menneskerettighetene. Departementet viser særlig til at bakgrunnen
for dette forslaget er å beskytte andres rettigheter og friheter.
Forslaget til nye regler om nattelåsing reiser problemstillinger
som må drøftes i lys av menneskerettighetene. Etter den europeiske
menneskerettskonvensjonen (EMK) § 5 må ingen bli berøvet sin frihet
unntatt i nærmere angitte tilfeller. Departementet legger til grunn
at forslaget ikke er i strid med kravet i EMK artikkel 5, men at
det må vurderes nærmere i forhold til EMK artikkel 3 og artikkel
8. Etter departementets vurdering medfører kravene i lovforslaget
at nattelåsing ikke vil innebære en uforholdsmessig belastning for
den pasientgruppen forslaget gjelder. En beslutning om nattelåsing
må treffes i form av et enkeltvedtak som kan påklages til kontrollkommisjonen.
Pasienten får dermed adgang til å få overprøvd berettigelsen og
begrunnelsen for nattelåsingen. Departementets vurdering er at forslaget
om nattelåsing av pasientrom ikke er i strid med EMK-artikkel 3 og
artikkel 8. Departementet legger til grunn at en adgang til å bringe
spørsmål om nattelåsing av pasientrom inn for kontrollkommisjonen
og eventuelt for domstolene etter ordinære rettergangsregler, tilfredsstiller
kravene som følger av EMK-artikkel 13. Departementets mener forslaget
om nattelåsing av pasientrom også vil være i tråd med andre konvensjoner
om menneskerettigheter.
Ved vedtakelsen av straffegjennomføringsloven ble
det innført plikt for kriminalomsorgen til å varsle fornærmede eller
dennes etterlatte om tidspunkt for permisjoner, straffavbrudd og
løslatelse fra fengselsstraff. Straffegjennomføringsloven har også
en bestemmelse om at det kan gis varsel hvis den løslatte endrer
bosted i løpet av prøvetiden, og det er av betydning for fornærmede
eller dennes etterlatte å få kjennskap til endringen.
Departementet foreslår nye regler om varsling av
fornærmede og etterlatte tatt inn i psykisk helsevernloven kapittel
5, som gjelder personer dømt til overføring til tvungent psykisk
helsevern. Som vilkår for varslingsplikt foreslås at det er av betydning
for fornærmede eller dennes etterlatte å bli varslet. Dette innebærer
at det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle om varsel skal
gis.
Når det gjelder hvilke avgjørelser og hendelser varslingsplikten
skal gjelde, foreslår departementet at overføring av domfelte fra
døgnopphold i en institusjon til tvungent psykisk helsevern uten
døgnopphold skal omfattes. Videre omfatter forslaget overføring
av domfelte fra døgnopphold i en institusjon til døgnopphold i en
annen institusjon og overføringer mellom ulike former for døgnopphold
innen samme institusjon. Varslingsplikten skal omfatte tidspunkt
for enkeltpermisjoner dersom det er av særlig betydning for fornærmede
eller dennes etterlate å få kjennskap til dette. I tillegg skal varslingsplikten
omfatte rømninger og eventuelt annen unndragelse fra gjennomføring
av dom på tvungent psykisk helsevern og tidspunkt for opphør av
dom på tvungent psykisk helsevern.
Departementet foreslår at for at varslingsplikten skal
inntre, er det en forutsetning at fornærmede eller dennes etterlatte
ønsker å bli varslet.
Det er foreslått presisert i lovteksten at varslingsplikten
forutsetter at hensynet til domfeltes sikkerhet blir tilstrekkelig
ivaretatt.
Departementet foreslår at varslingsplikten skal pålegges
den faglig ansvarlige. Det foreslås videre at lovbestemt taushetsplikt
ikke skal være til hinder for at den faglig ansvarlige gir opplysninger
til fornærmede eller dennes etterlatte om de avgjørelsene og hendelsene
som forslaget omfatter, og at lovbestemt taushetsplikt heller ikke
er til hinder for at den faglig ansvarlige og påtalemyndigheten
utveksler nødvendige opplysninger før det treffes vedtak om varsling.
Departementet foreslår at domfelte kan påklage vedtak
om varsling (unntatt varsling om unndragelse fra gjennomføring av
dom på overføring til tvungent psykisk helsevern) til Fylkesmannen.
Det foreslås i tillegg en forskriftshjemmel
som vil gi departementet myndighet til å gi nærmere regler om varslingsplikten.
Med hjemmel i denne bestemmelsen kan departementet bl.a. regulere
nærmere i forskrift hvem som skal anses som etterlatte.
En beslutning om å varsle fornærmede eller dennes
etterlatte etter nye regler i psykisk helsevernloven vil være et
enkeltvedtak. Dette innebærer at reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven
vil gjelde. Institusjonen og den domfelte vil være parter i saken.
Domfelte skal informeres om at varsel vil bli gitt, og vil ha mulighet
til å klage på vedtaket. Departementet foreslår en presisering om
at domfelte kan påklage vedtak om varsling etter første og tredje ledd
til Fylkesmannen. Departementet legger til grunn at det vil være
mer hensiktsmessig at Fylkesmannen behandler slike klager enn at
kontrollkommisjonen skal være klageinstans.
Departementet mener at fornærmede og etterlatte
bør ha adgang til å klage på avgjørelse om at varsel ikke skal gis.
Det er derfor presisert i forslaget at også fornærmede eller dennes
etterlatte kan påklage vedtak om varsling.
Reguleringen av besøksforbud er plassert i straffeprosessloven
§ 222 a, kapittel 17 a. Formålet med besøksforbud er å gi økt trygghet for
ofre for vold, trusler og trakassering. Meningen er at besøksforbud
skal virke forebyggende og hindre framtidige lovbrudd. Reglene skal beskytte
enkeltpersoner eller en nærmere avgrenset krets av personer mot
en fare som ikke truer samfunnet generelt eller den alminnelige
ro og orden.
Departementet mener at den faglig ansvarlige
i sin vurdering av hvordan det tvungne psykiske helsevernet skal
gjennomføres, også bør vurdere om adgangen til å ilegge besøksforbud
bør benyttes. Hvis den faglig ansvarlige finner at dette kan være
et hensiktsmessig tiltak i det aktuelle tilfellet, bør spørsmålet
tas opp med påtalemyndigheten, som har myndighet til å nedlegge besøksforbud.
Det foreslås en tilføyelse i psykisk helsevernloven
§ 5-6 a om at den faglig ansvarlige uten hinder av lovbestemt taushetsplikt
skal gi påtalemyndigheten og retten de opplysninger som er nødvendige
for å vurdere om besøksforbud bør nedlegges. Forslaget innebærer
en plikt til å gi relevante og nødvendige opplysninger, både etter
begjæring fra påtalemyndigheten eller retten og av eget tiltak.
Låsing av pasientrom anses som bruk av tvang. Bruk
av tvangsmidler i institusjon for døgnopphold er regulert i psykisk
helsevernloven § 4-8. Denne bestemmelsen gjelder både for pasienter som
er frivillig innlagt, og for pasienter under tvungent psykisk helsevern.
Bestemmelsen gjelder også ved gjennomføring av dom på overføring
til tvungent psykisk helsevern og i regionale sikkerhetsavdelinger
og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Psykisk helsevernloven § 4-8
andre ledd regulerer hvilke tvangsmidler som kan anvendes. Av bokstav
b framgår det at «kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten
personale til stede» kan anvendes. Etter psykisk helsevernloven
§ 4-8 tredje ledd er det overfor pasienter under 16 år ikke tillatt
å anvende kortvarig anbringelse bak låst eller stengt dør uten personale
til stede. Av § 4-8 fjerde ledd framgår det at pasient som underkastes tvangsmiddel,
skal ha kontinuerlig tilsyn av pleiepersonale.
Departementet foreslår nye regler om nattelåsing av
pasientrom. Forslaget er avgrenset til å gjelde de regionale sikkerhetsavdelingene
og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå og gjelder tiden fra kl.
23.00 til kl. 06.00. Det foreslås krav om at det skal foretas en
individuell vurdering av den enkelte pasients tilstand. Videre forutsettes
det at pasienten til enhver tid kan kontakte tilstedeværende personell
og be om å få komme ut når det er nødvendig, og at pasienten skal
ha forsvarlig tilsyn av pleiepersonale. Det foreslås vilkår om at
nattelåsing bare kan benyttes overfor pasienter under tvungent psykisk
helsevern, og bare hvis det er uomgjengelig nødvendig for å hindre
pasienten i å skade andre eller for å avverge betydelig skade på
bygninger, inventar eller andre ting. Nattelåsing skal bare kunne
benyttes når lempeligere midler har vist seg å være åpenbart forgjeves
eller utilstrekkelige. Nattelåsing skal ikke kunne benyttes for
pasienter under 16 år.
Det foreslås at nattelåsing bare kan benyttes
etter vedtak av den faglig ansvarlige, dersom ikke annet er fastsatt
i forskrift. Videre er det foreslått at vedtaket skal nedtegnes
uten opphold, og at det kan påklages til kontrollkommisjonen av pasienten
eller hans eller hennes nærmeste pårørende.
I tillegg foreslås det at departementet kan
gi nærmere forskrifter om nattelåsing av pasientrom.
Departementet understreker at forslaget forutsetter
en søknad om tillatelse fra departementet før nattelåsing kan tas
i bruk. Nattelåsing kan ikke tas i bruk før det foreligger en tillatelse.
Det foreslås at tillatelse til å ta i bruk nattelåsing skal være
tidsbegrenset.
Departementet anser det i første omgang ikke aktuelt
å gi tillatelse til mer enn én regional sikkerhetsavdeling. Departementet
tar sikte på å gjennomføre en evaluering av hvordan de nye reglene
om nattelåsing har virket innen fem år etter at reglene har trådt
i kraft. På bakgrunn av denne evalueringen kan det bli aktuelt å
åpne for nattelåsing ved flere regionale sikkerhetsavdelinger.
Departementet legger til grunn at varsling av fornærmede
eller dennes etterlatte om endringer i gjennomføring og opphør av
dom på overføring til tvungent psykisk helsevern vil være aktuelt
i svært få tilfeller. Anslagsvis er det 180 personer som har fått
slik dom siden 2002, og om lag 130 personer gjennomfører for tiden
slik dom. Oppgaven antas ikke å medføre økonomiske konsekvenser
av betydning. Eventuelle kostnader forutsettes dekket innenfor gjeldende
budsjettrammer.
De administrative konsekvensene vil være at
den faglig ansvarlige i samråd med påtalemyndigheten må gjøre en
løpende vurdering av hvilke avgjørelser fornærmede eller etterlatte
skal varsles om. Det forutsettes etablert gode og likeartede rutiner
for dette i virksomhetene.
Den faglig ansvarlige vil etter departementets forslag
bli pålagt plikt til å gi nødvendige opplysninger knyttet til spørsmål
om det bør nedlegges besøksforbud. Departementet legger til grunn
at dette ikke vil medføre økonomiske konsekvenser, og at de administrative
konsekvensene ikke vil være av betydning.
Departementet finner at det ikke kan legges
til grunn at nattelåsing av pasientrom vil gi redusert behov for
nattarbeidende personell og gi reduserte kostnader. Departementet
viser til at forslaget ikke innebærer noe pålegg om å ta tiltaket
i bruk, men forutsetter at det blir søkt om tillatelse fra departementet
til å ta tiltaket i bruk. Forslaget vil derfor i seg selv ikke medføre økonomiske
konsekvenser.
Departementet legger til grunn at nødvendige bygningsmessige
endringer og tilpasninger vil være på plass før det blir gitt tillatelse
til å benytte nattelåsing, og at utgifter til dette vil bli dekket
innenfor gjeldende budsjettrammer. Etter departementets vurdering
vil bruk av nattelåsing ikke innebære administrative konsekvenser
av betydning. Departementet legger til grunn at tiltaket bare vil
være aktuelt for svært få personer.