Stortingets presidentskapfremmer i denne innstillingen forslag
om endringer i forskrift 9. desember 2011 nr. 1265 om godtgjørelse
for stortingsrepresentanter (stortingsgodtgjørelsesforskriften). Presidentskapetforeslår endringer i stortingsrepresentantenes
rett til reisedekning. Presidentskapetforeslår at det rettes en anmodning til
regjeringen om å gjøre endringer i skatteregelverket. Presidentskapet har
i Innst. 334 L (2012–2013) foreslått endring i stortingsgodtgjørelsesloven
§ 7 om dekning av andre utgifter i forbindelse med fravær fra hjemstedet. Presidentskapet foreslår
en endring i stortingsgodtgjørelsesforskriften.
Stortingsrepresentantenes rett til dekning av
reiseutgifter i forbindelse med reiser følger av Grunnloven § 65
og stortingsgodtgjørelsesloven §§ 6 og 7.
Et grunnleggende prinsipp er at stortingsrepresentantene
under utøvelsen av deres stortingsverv skal stilles så likt som
mulig økonomisk, uavhengig av hjemsted. Dette er bakgrunnen for at
utgifter til pendling, flytting, hjemreiser og andre utgifter ved
representantenes fravær fra hjemstedet refunderes.
Stortingsrepresentantene får dekket reise- og overnattingsutgifter
på tjenestereise etter stortingsgodtgjørelsesforskriften § 3 og
pendlerutgifter etter forskriften § 4. Reglene suppleres av interne
retningslinjer om stortingsrepresentantenes reisedekning.
Godtgjørelsesloven og -forskriften inneholder kun
regler om hva som dekkes. Hvordan dekningen skal behandles skattemessig
følger av de alminnelige skattereglene. Det er ikke gitt særskilte
skatteregler for stortingsrepresentanter, med unntak av lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 3-1 syvende
ledd om hva som anses som skattemessig bosted for stortingsrepresentanter,
og forskrift 19. november 1999 nr. 1158 til utfylling og gjennomføring
mv. av skatteloven (FSFIN) § 3-1-7 om muligheten for å frasi seg
skattefordelene ved å anses som bosatt i Finnmark eller Nord-Troms.
Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene
etter stortingsgodtgjørelsesforskriften § 4 første ledd første punktum.
Stortinget anses som fast arbeidssted for representantene også etter
skattereglene, jf. skatteloven § 6-44 og FSFIN § 6-44-11. FSFIN
§ 6-44 B regulerer hvordan reiser mellom bolig og arbeidssted og mellom
arbeidssteder skal klassifiseres skattemessig. Dette har betydning
for hvilke reisekostnader som er fradragsberettiget og hvordan arbeidsgivers
dekning av reisekostnader skal behandles skattemessig. Klassifiseringen
gjelder kun kostnader knyttet til selve reisen (transporten).
Skattemessig behandles dekning av kostnader
til tjenestereiser og pendlerreiser (besøksreiser til og fra hjemmet)
forskjellig.
For tjenestereiser (yrkesreiser) er i utgangspunktet
alle merkostnader fradragsberettiget som kostnader for å erverve,
vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt, jf. skatteloven
§ 6-1. Hvis skattyter på yrkesreise overnatter utenfor sitt hjem,
har han rett til fradrag for merkostnader ved å bo utenfor hjemmet,
jf. skatteloven § 6-13. Arbeidsgivers dekning av kostnadene medfører ikke
skatteplikt for skattyter.
For pendlerreiser er skattereglene strengere.
Her er det i utgangspunktet fradragsrett etter sjablong på grunnlag
av reiseavstand, kilometersats og reisehyppighet. Det gis bare fradrag
for den delen av kostnadene som overstiger kr 13 950, jf. skatteloven
§ 6-44. For yrkesreiser gjelder ingen slik begrensning.
Hvilke kostnader til reise som Stortinget kan dekke
uten at representantene pålegges skatteplikt, avhenger av hvordan
reisen klassifiseres etter skattereglene. Etter FSFIN § 6-44-13
bokstav c anses reiser hvor skattyter må bo utenfor hjemmet som
en yrkesreise, med unntak for besøksreiser (pendlerreiser).
Stortingsvervet kan ikke sidestilles med en
ordinær jobb. Representantene skal møte i Stortinget, men skal samtidig
representere sitt distrikt og har derfor en utstrakt reisevirksomhet
i eget distrikt under hele stortingsperioden.
Stortinget dekker ca. 10 000 reiser for representantene
i året og av disse utgjør pendlerreisene ca. 1 200 reiser. Reiser
til hjemstedet har ofte delt formål, både å besøke familien og å
delta i møtevirksomhet og arrangement i hjemfylket som følge av
stortingsvervet. Det er derfor ofte vanskelig for representantene
å vurdere om en reise skal behandles som en pendlerreise eller en tjenestereise.
Også hvor en kostnad er knyttet både til en pendlerreise og en tjenestereise
er det vanskelig å avgjøre hvordan kostnaden skal behandles. Et
typisk eksempel på dette kan være parkering på flyplassen hvor formålet
med parkeringen både er relatert til et pendleropphold og en eller
flere tjenestereiser (yrkesreiser).
Presidentskapet vil
derfor foreslå at Stortinget ber regjeringen om å endre regelverket
for skattemessig klassifisering av reiser slik at reiser der stortingsrepresentanter
av hensyn til stortingsvervet må bo utenfor hjemmet anses som en yrkesreise,
uten avgrensing mot besøksreiser. På denne måten vil alle reiser
som representantene foretar med overnatting, anses som yrkesreiser og
kan dekkes fullt ut av Stortinget uten at representanten må vurdere
om han/hun er på en tjenestereise eller en besøksreise (pendlerreise). Representanten
slipper å vurdere hvilke reisekostnader som er knyttet til de ulike
reisene. De tilfellene hvor en kostnad i dag gjelder både besøksreiser
og tjenestereiser blir enklere å behandle for representanten og
administrasjonen. Stortinget dekker i dag alle kostnader knyttet
til tjenestereiser og besøksreiser. Endringen medfører at Stortingets
dekning av besøksreiser skal behandles som yrkesreiser, og vil dermed
ikke gi et skattepliktig overskudd for representanten.
Gjennomføringen av en slik endring i skatteregelverket
innebærer at stortingsgodtgjørelsesloven § 7 må endres. Presidentskapet
har foreslått en slik endring i Innst. 334 L (2012–2013). Overskriften
i stortingsgodtgjørelsesforskriften § 4 må også endres som en følge
av dette.
Endringen i skatteregelverket som er skissert
i punkt 2 ovenfor, innebærer at alle kostnader til reiser med overnatting
kan dekkes som yrkesreiser for stortingsrepresentantene. Stortingsrepresentanten
vil derfor ikke lenger ha kostnader til pendlerreiser. Uttrykket
«pendlerutgifter» i overskriften i § 4 tas ut. Overskriften endres
til Dekning av utgifter i forbindelse med fravær
fra hjemmet.
Presidentskapet viser
til merknadene ovenfor og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
A
Vedtak til forskrift
om endringer i stortingsgodtgjørelsesforskriften (dekning av reiseutgifter)
I
Overskriften til § 4 skal lyde:
Dekning av utgifter i forbindelse
med fravær fra hjemmet
II
Forskriften trer i kraft 1. oktober 2013.
B
Stortinget ber regjeringen innen 1. oktober
2013 endre reglene om skattemessig klassifisering av reiser slik
at reiser der stortingsrepresentanter av hensyn til stortingsvervet
må bo utenfor hjemmet, anses som en yrkesreise, uten avgrensing mot
besøksreiser.
Oslo, i Stortingets presidentskap, den 23. mai 2013
Dag Terje Andersen |
Øyvind Korsberg |
Per-Kristian Foss |
Marit Nybakk |
Akhtar Chaudhry |
Laila Dåvøy |