Regjeringen legger med dette fram den første meldingen
til Stortinget om vold i nære relasjoner. Meldingen identifiserer
utfordringer i arbeidet mot vold i nære relasjoner og foreslår en strategi
for det videre arbeidet. En handlingsplan mot vold i nære relasjoner
vil fremmes i etterkant av Stortingets behandling av meldingen. Regjeringens
fremste mål med meldingen er at samfunnet gjennom økt kompetanse
og bedre samordning skal bli bedre til å forebygge vold i nære relasjoner,
gi bedre hjelp til utsatte generelt og til sårbare grupper spesielt.
Regjeringen har som utgangspunkt at vold i nære relasjoner
både er årsak til, uttrykk for, og konsekvens av manglende kjønnslikestilling.
Dette perspektivet suppleres med en tilnærming hvor samspillet mellom
strukturelle føringer, relasjonelle forhold og individuell variasjon
legges til grunn. Det ene perspektivet utelukker ikke andre perspektiver,
og det gis uttrykk for at det er behov for å se nærmere på flere
årsaksforhold. Meldingen vil først og fremst omhandle partnervold
og barn som opplever denne volden.
Det gis i meldingen en nærmere beskrivelse av bakgrunnen
for, og utviklingen av, arbeidet mot vold i nære relasjoner. Framstillingen
viser hvordan feltet har utviklet seg fra hovedsakelig å være drevet
fram av private initiativ og frivillige organisasjoner og hvor krisesenterbevegelsen har
hatt en sentral rolle, til å bli offentlig politikk og et tydelig
offentlig ansvar. Kvinnevoldsutvalgets utredning framheves som en
viktig premissleverandør for arbeidet mot vold i nære relasjoner
det siste tiåret.
Det gis i meldingen en nærmere forklaring på hva
vold i nære relasjoner er, og at det inkluderer både fysisk vold,
seksuell vold, materiell og økonomisk vold, psykisk vold og latent
vold. Det redegjøres videre for betydningen av at volden finner
sted i en nær relasjon, blant annet fordi den er skjult, gjentagende
og personene som berøres er betydningsfulle i hverandres liv gjennom
felles historie, gjensidige forpliktelser og avhengighet. Det gis
også en redegjørelse for de alvorlige konsekvensene volden kan ha
for den utsatte og barn som lever med vold. Videre omhandles voldens
omfang og ulike omfangsundersøkelser som underbygger at vold i nære relasjoner
er et omfattende problem. Manglende statistikk og omfangstall kan
bidra til å gjøre volden usynlig slik at det ikke iverksettes tilstrekkelig
med tiltak for å bekjempe den. Avslutningsvis pekes det på de samfunnsøkonomiske
konsekvensene vold i nære relasjoner har. Volden anslås å koste
samfunnet mellom 4,5 og 6 mrd. kroner i året.
Regjeringen vil:
Sørge for bedre og
mer kontinuerlig statistikk på området vold i nære relasjoner.
Gjennomføre landsomfattende omfangsundersøkelser
hvert femte år, og med utgangspunkt i materialet gjennomføre tilleggsundersøkelser vedrørende
utvalgte undergrupper.
Videreføre den årlige rapporteringen fra
krisesentertilbudet om brukerne og bruken av tilbudet.
Ta sikte på å innføre kjønnet statistikk
over henvendelser om vold i nære relasjoner i flere deler av hjelpeapparatet.
Innføre forbedringer i politiets registrering
og statistikkføring når det gjelder saker om vold i nære relasjoner.
Bidra til økt forståelse for fenomenet
vold i nære relasjoner i hjelpeapparatet og i politi og rettsvesen.
Bruke resultatene fra den samfunnsøkonomiske analysen
til å synliggjøre kostnadene ved volden, og dreie innsatsen mot
forebyggende strategier.
I meldingen redegjøres det også for de internasjonale
forpliktelser som Norge er bundet av, med særlig vekt på FNs kvinnekonvensjon
og FNs barnekonvensjon. Norge har også underskrevet og forbereder
ratifiseringen av Europarådskonvensjonen om forebygging og bekjempelse
av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.
En gjennomgang av arbeidet mot vold i nære relasjoner
viser at det ikke er satset nok på det forebyggende arbeidet, at
det fortsatt er behov for mer kunnskap på flere områder, og at enkelte personer
som er i en situasjon som gjør dem særlig sårbare for vold ikke
får tilstrekkelig hjelp. Kunnskap er en nødvendig forutsetning både
for å kunne iverksette gode forebyggingstiltak, og for å gi utsatte
god hjelp. Manglende kunnskap i hjelpeapparatet og for liten innsats
rettet mot forebyggende arbeid rammer først og fremst sårbare grupper.
Målet er at vi gjennom å øke kunnskapen i helse- og omsorgstjenesten
og øvrig hjelpeapparat og i politi og rettsvesen skal bli bedre
på å forebygge vold i nære relasjoner, gi bedre hjelp til utsatte
generelt, og til særlig sårbare grupper spesielt.
For å styrke kunnskap og kompetanse vil regjeringen:
Ha fokus på implementering
og operasjonalisering av kunnskap, og styrke kompetansen om vold
i nære relasjoner i hjelpeapparatet, blant annet gjennom oppfølgingen
av meldingen til Stortinget om utdanning for velferdsstatens yrker.
Kompetansehevingen skal omfatte både grunn- og videreutdanning og
kompetanseoverføring i tjenestene.
Opprette et eget forskningsprogram om vold
i nære relasjoner.
Følgeevaluere/evaluere kommende handlingsplan
om vold i nære relasjoner.
For å styrke det forebyggende arbeidet vil regjeringen:
Utarbeide en tiltakspakke
for forebygging av vold i nære relasjoner i samarbeid med relevante aktører
på feltet.
Tydeliggjøre KRÅDs rolle i forebygging
av vold i nære relasjoner.
Styrke skolens rolle i forebygging av vold
i nære relasjoner.
Styrke hjelpeapparatets kompetanse og virkemidler
i avdekking av vold i nære relasjoner, inkludert utarbeidelse av
rutineguider for avdekking der dette ikke finnes.
For å styrke arbeidet overfor særlig sårbare
grupper vil regjeringen:
Iverksette forskningsprosjekt
om sårbarhet, og styrke kunnskapsgrunnlag og kompetanse i hjelpeapparatet
når det gjelder særlig sårbare grupper.
Sørge for at hjelpeapparatet i størst mulig
grad blir gjort tilgjengelig og individuelt tilrettelagt for alle
utsatte.
Utsatte for vold i nære relasjoner skal ha tilgang på
likeverdige tjenester ut ifra individuelle behov, uavhengig av kjønn,
alder, seksuell orientering, funksjonsevne, etnisk bakgrunn mv.
Det fremheves at det er bygget opp et omfattende hjelpetilbud, samtidig
som det pekes på gjenstående utfordringer når det gjelder kapasitet
og innhold.
Regjeringen vil på denne bakgrunn:
Vurdere hvordan resultatene
fra evalueringen av kommunenes implementering av krisesenterlova best
kan følges opp.
Kartlegge i hvilken grad og hvordan Nav-kontortjenestene
er involvert i saker som omhandler vold i nære relasjoner, og på
bakgrunn av denne kartleggingen vurdere eventuelle tiltak for å
utvikle arbeids- og velferdsforvaltningens rolle i dette arbeidet.
Utarbeide en strategi om vold og seksuelle
overgrep mot barn og ungdom for perioden 2014–2017.
Styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen
i hjelpeapparatet når det gjelder barn som opplever vold i familien.
Sørge for at informasjon om rettigheter
og hjelpetiltak når fram til den som er voldsutsatt.
Etablere en ny nettportal om vold i nære
relasjoner og voldtekt og vurdere behovet for en alarmtelefon for
voldsutsatte.
Helse- og omsorgstjenesten spiller en viktig rolle
når det gjelder å forebygge, avdekke og behandle skader som følge
av vold i nære relasjoner. Det handler både om omsorg, psykososial oppfølging
og mer tradisjonell behandling, både til barn, unge og voksne. Det
pekes i meldingen på tiltak som skal iverksettes for å løse utfordringene.
Regjeringen vil på dette området:
Bidra til styrket
forskning rundt de helsemessige konsekvensene av vold i nære relasjoner
samt sørge for at denne kunnskapen spres til relevante tjenester.
Kartlegge kommunale helse- og omsorgstjenesters
arbeid med vold i nære relasjoner.
Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenestens
arbeid med vold i nære relasjoner.
Styrke fastlegenes rolle i forebygging, avdekking
og oppfølging av utsatte og utøvere av vold i nære relasjoner.
Styrke de regionale ressurssentrene om
vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) for økt kompetanse
og veiledning overfor helse- og omsorgstjenestene.
Bedre behandlingstilbudet til utsatte for
vold i nære relasjoner gjennom å utvikle videre det psykososiale
lavterskeltilbudet i kommunene, og vurdere hvordan det bedre kan
ivareta voldsutsatte, samt revidere prioriteringsveiledere for spesialisthelsetjenesten.
Utarbeide ny veileder for helse- og omsorgstjenestens
arbeid med vold i nære relasjoner.
Revidere veilederen for psykososiale tiltak
ved kriser, ulykker og katastrofer slik at den ivaretar voldsfeltet
bedre.
Følge opp evalueringen av overgrepsmottakene gjennom
følgende tiltak:
Forankre tilbudet
til barn som har vært utsatt for mishandling eller seksuelle overgrep,
i spesialisthelsetjenesten.
Vurdere å opprette regionale overgrepsmottak for
barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og annen mishandling.
Forankre ansvaret for voksne som har vært
utsatt for seksuelle overgrep, i spesialisthelsetjenesten fra 2015.
Styrke kompetansen i spesialist- og kommunehelsetjenesten
i håndtering av vold og seksuelle overgrep, blant annet ved å vurdere
å stille krav om at alle som deltar i legevakt har gjennomført kurs
om vold og overgrep og ved å vurdere å gjøre slike kurs obligatoriske
i spesialistutdanningen for allmennleger.
Styrke NKVTS og RVTSene sin rolle i å utvikle og
spre kompetanse i helse- og omsorgstjenesten i håndtering av både
medisinske og psykososiale forhold knyttet til vold og seksuelle
overgrep.
Vurdere sertifisering av helsepersonell
som skal utføre klinisk rettsmedisinsk undersøkelse og akkreditering
av enhetene der undersøkelsene skal foregå.
Etablere et kompetansenettverk i klinisk
rettsmedisin i samarbeid med de institusjonene som i dag ivaretar
rettspatologi og klinisk rettsmedisin.
Regjeringen mener at vi ikke har tilstrekkelig kunnskap
om hvem det er som utsetter andre for vold i nære relasjoner. I
meldingen drøftes viktigheten av å arbeide med voldsutøver, og voldsutøverens
situasjon beskrives nærmere. Videre gis det en oversikt over hjelpe-
og behandlingstilbudet til voldsutøvere, og det redegjøres for behovet
for en videreutvikling av tilbudet. Tiltakene rettet mot voldsutøver
er en del av den helthetlige innsatsen i arbeidet mot vold i nære relasjoner,
og viktig for å kunne forebygge vold i nære relasjoner.
Regjeringen vil i forhold til voldsutøvere:
Videreføre arbeidet
med hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere gjennom Alternativ
til vold (ATV) og familieverntjenestene.
Styrke kompetansen og kapasiteten i behandlingstilbudet
til voldsutøvere gjennom ytterligere spredning av Sinnemestringsmodellen
ved Brøset.
Bidra til ytterligere forskning om behandlingstilbudet
rettet mot overgripere.
Den som utsettes for vold eller trusler om vold har
krav på bistand og beskyttelse, og at saken gis god og effektiv
behandling i politi og rettsvesen. I meldingen gjennomgås politiets
og rettsapparatets arbeid med vold i nære relasjoner. Det gis en
omtale av relevante bestemmelser i straffeloven, straffeprosessloven,
barneloven, utlendingsloven, våpenloven og voldsoffererstatningsloven.
Videre omhandles politiets og påtalemyndighetens arbeid, inkludert
beskyttelsestiltak som politiet har til rådighet. Det gis også en
gjennomgang av barns møte med politiet, og en beskrivelse av Statens
Barnehus. Videre omhandles kompetansen i politiet og domstolen. Det
gis også en gjennomgang av bruken av tilrettelagt dialog (restorative
justice) i saker om vold i nære relasjoner.
Regjeringen vil:
Kartlegge bruken
av straffeloven § 219.
Gi Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide
statusrapport hvert andre år om vold i nære relasjoner, inkludert
statistikk og trender.
Jevnlig oppdatere politiets veileder og
tiltakskort.
Følge opp evalueringen av politiets arbeid
med vold i nære relasjoner, og videreutvikle arbeidet med vold i
nære relasjoner i politidistriktene, herunder problemstillinger
knyttet til:
samarbeidsrutiner
mellom politiet og andre aktører (barnevern, krisesentre m.fl.)
voldsutsattes møte med politiet
informasjon til utsatte om gangen i politiets
behandling av saken
politiets håndtering av barn ved utrykning.
Følge opp evalueringene av Statens Barnehus gjennom
å etablere ytterligere to barnehus i 2013 og styrke ressurssituasjonen
ved eksisterende barnehus, samt å sette ned en arbeidsgruppe som gis
i oppdrag å utarbeide felles retningslinjer for driften av barnehusene
og å foreta en vurdering av tilsynsbehovet.
Øke kvaliteten og styrke etterforskningen
i saker om vold i nære relasjoner.
Foreta en analyse av familievoldssakene
fra anmeldelse til eventuell dom.
Innsatsen mot vold i nære relasjoner involverer flere
offentlige etater og forvaltningsnivåer. Volden kan ramme den utsatte
på mange livsområder, og utsatte har ofte behov for bistand fra flere
tjenester over lengre tid. Det er et felt som kjennetegnes av mange
aktører og store koordineringsutfordringer.
Regjeringen vil for å styrke samarbeid og samordning:
Bidra til helhetlig
og samordnet bistand til utsatte for vold i nære relasjoner og deres
barn, samt voldsutøvere.
Bidra til at ulike tiltak og virkemidler
sees i sammenheng, at ulike instanser og samarbeidsfora samvirker,
samt at gode modeller for samarbeid spres.
Tydeliggjøre RVTS-enes rolle i etableringen
av gode samarbeidsformer og -rutiner.
Fortsatt oppfordre kommunene til å utarbeide kommunale
handlingsplaner.
Bidra til at SLT og politiråd i større
grad har vold i nære relasjoner på dagsordenen.
Dokumentere erfaringer med bruk av individuell plan
for utsatte for vold i nære relasjoner.
Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoner i
arbeidet mot vold i nære relasjoner, gjennom etablering av forum
for nasjonale myndigheter og frivillige organisasjoner og opprettelsen
av en tilskuddsordning blant annet for frivillige organisasjoner.
Iverksette tiltak for å påse at taushetsplikten
ikke er til hinder for et godt samarbeid mellom ulike instanser
i arbeidet mot vold i nære relasjoner, samt legge til rette for
at opplysningsplikten til barnevernet og avvergeplikten oppfylles.
Prøve ut samarbeidsprosjekt tilsvarende
Karin i Malmø, der politi og tjenesteapparat gir bistand til voldsutsatte
i samme lokalitet.
Videreutvikle det nordiske og europeiske
samarbeidet rundt arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Meldingen til Stortinget skisserer hovedlinjene regjeringen
mener bør følges i den videre innsatsen i arbeidet mot vold i nære
relasjoner, og presenterer en rekke tiltak som skal bidra til å styrke
arbeidet for å forebygge og bekjempe denne volden. De skisserte
tiltakene vil i begrenset grad medføre administrative konsekvenser for
statlig eller kommunal virksomhet.
Tiltakene som er omtalt i meldingen dekkes innenfor
berørte departementers gjeldende budsjettrammer. Omfang av tiltakene
vil tilpasses de prioriteringer som gjøres innenfor berørte departementers
gjeldende budsjettrammer. Når det gjelder overgrepsmottakene og
tiltak for å styrke kompetanse om vold og overgrep i kommunal legevakt,
vil regjeringen komme tilbake til dette i de årlige budsjettframleggene.