Regjeringen ved Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår i proposisjonen endringer i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke (kirkeloven). Endringsforslagene er ment å ivareta forutsetningene i avtalen 10. april 2008 mellom de politiske partiene (kirkeforliket) om at det skal etableres «reelle valgmuligheter, økt bruk av direkte valg og kirkevalg samtidig med offentlige valg», omtalt som demokratireformen. Proposisjonen er en oppfølging av vedtak i Stortinget 21. mai 2012, jf. Innst. 292 L (2011–2012).

Etter gjeldende bestemmelser tilligger det Kirkemøtet å fastsette nærmere regler om valg til bispedømmeråd. Kirkeloven har i dag ikke bestemmelser om at dette valget skal skje ved forholdstallsvalg eller flertallsvalg. Tid og sted for å gjennomføre kirkevalgene er heller ikke lovregulert. De leke medlemmene i bispedømmerådet skal etter dagens bestemmelser velges av menighetsrådsmedlemmene i bispedømmet (indirekte valg).

Hovedinnholdet i regjeringens forslag er at Kirkemøtets myndighet til å fastsette valgordning reguleres ved bestemmelser om at kirkevalg skal avholdes samtidig med valg til Stortinget eller til fylkesting og kommunestyrer, og i lokaler i umiddelbar nærhet til disse valglokalene, om enn ikke i samme rom. Ordninger for å avgi forhåndsstemme kan etableres.

Etter forslaget skal det videre ikke lenger velges fire, men sju leke medlemmer av bispedømmerådene. Valget kan skje ved flertalls- eller forholdstallsvalg. Minimum fire av disse leke medlemmene skal velges ved direkte valg. Som følge av denne utvidelsen velges bare ett medlem utenom bispedømmerådene til Kirkemøtet.

Regjeringens forslag til endringer i kirkeloven §§ 4, 23 og 24 innebærer at hovedelementene i demokratireformen blir lovfestet.

Regjeringen viser til at forslagene til endringer representerer en videreføring av det valgopplegget og de valgordningene som ble gjennomført under kirkevalgene i 2009 og 2011, med noen justeringer. De økonomiske og administrative konsekvensene av lovendringene vil i hovedsak være de samme ved framtidige kirkevalg som ved de nevnte valgene, jf. St.prp. nr. 39 (2008–2009) for 2009-valget og Prop. 1 S (2010–2011) for 2011-valget. Regjeringen legger til grunn at utgiftene ved å gjennomføre kirkevalg vil kunne dekkes innenfor tilsvarende økonomiske rammer som for disse to valgene.