Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Lotte Grepp Knutsen,
Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette
Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker,
Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi
Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til proposisjonen.
Komiteen ser det som verdifullt
at de endringer som foreslås i kirkeloven, og som er en oppfølging
av «statskirkeforliket» fra 10. april 2008 og vedtak 21. mai 2012,
jf. Innst. 292 L (2011–2012), ser ut til å være i tråd med kirkens
egne ønsker. Komiteen registrerer at forslaget har fått
en grundig behandling på Kirkemøtet 2013 i Kristiansand, og at vedtaket
derfra gir tilslutning til de lovendringer som er foreslått. Kirkemøtets debatter
og vedtak viser også at Kirkemøtets medlemmer har vært opptatt av
å sikre et reelt demokrati med reelle valgmuligheter både i forberedelse
av og gjennomføring av fremtidige kirkevalg. Komiteen har
stor forståelse for at det fortsatt er ordninger som må prøves ut,
evalueres og justeres, noe Kirkemøtet selv gis mulighet til innenfor
de rammer Stortinget gir.
Komiteen vil understreke at enigheten
mellom partiene på Stortinget i det såkalte «statskirkeforliket»
i 2008 danner grunnlaget for behandling av denne saken, og mener
forlikets intensjon om en demokratireform i kirken følges opp i
forslaget til vedtak. I forliket heter det:
«Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter,
økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med offentlige valg.»
Komiteen viser til at Kirkemøtet
i sin sak om fremtidig kirkeordning legger opp til at det enkelte
bispedømmeråd skal bestemme hvor mange av de 7 leke medlemmene i
bispedømmerådet som skal velges ved direkte valg, dog minst 4 som
er den nye lovtekstens minimum. Kirkemøtet åpner i tillegg for gode
demokratiske prosesser for nominasjon og listeforslag.
Komiteen vil spesielt berømme
at Kirkemøtet har senket kravet til antall medlemmer bak forslag
til valgliste til 150, og mener dette gir medlemmene reelle muligheter
til å fremme egne kandidatlister når det er ønskelig. Dersom ingen
fremmer listeforslag, er det foreslått gode rutiner for nominasjonsprosess
og medlemmenes mulighet til å påvirke denne. Endelige valgregler
skal utarbeides til Kirkemøtet i 2014.
Komiteen viser videre til at
forlikets formulering om valg samtidig med offentlige valg er ivaretatt
i forslaget til nytt fjerde ledd i § 4 som omtaler dette.
Komiteen viser til Kirkemøtets
debatt og vedtak 16. april 2013 om stemmerettsalder. I 2003 ba Kirkemøtet
om endringer i kirkeloven som åpner for forsøk med stemmerettsalder
på 15 år ved kirkevalg. Stortinget vedtok en slik prøveordning i
april 2005, og det ble i den forbindelse påpekt at aldersgrensen
er sammenfallende med det som anses som den religiøse myndighetsalder.
Allerede i 2005 ble de første forsøkene gjennomført, og ved kirkevalgene
i 2009 og 2011 har ordningen vært gjennomført i hele landet.
Kirkemøtet 2013 fattet med stort flertall vedtaket
om at 15 års aldersgrense for å stemme ved kirkevalg ønskes innført
som en permanent ordning. På bakgrunn av dette tydelige ønsket fra Kirkemøtet,
av at det gjennom prøveordningen er en innført praksis for dette
i hele landet, og fordi komiteen mener det er et
riktig og positivt tiltak i demokratiprosessen i Den norske kirke,
mener komiteen det er riktig å ta dette inn i lovverket
nå. Komiteen viser til at § 4 som omhandler stemmerett,
allerede er til behandling.
Komiteen ser det som viktig å
presisere at valgbarhetsalderen fortsatt skal være 18 år, selv om stemmerettsalderen
senkes.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«§ 4 første ledd skal lyde:
Hvert medlem av Den norske kirke som bor i soknet
og som senest i det år det stemmes vil ha fylt 15år, har kirkelig stemmerett.
§ 6 tredje ledd skal lyde:
Valgbar til menighetsråd og pliktig til å ta
imot valg, er den som har rett til å stemme ved valget og som senest i det år det stemmes vil ha fylt
18 år.
§ 24 sjuende ledd første punktum skal lyde:
Kirkemøtet kan uten hinder av bestemmelsene
i loven her godkjenne forsøk med valgperiode på to år og direkte
valg til kirkelig fellesråd og bispedømmeråd.»
Det vises til at § 24 sjuende ledd bare er endret ved
at følgende er strøket i gjeldende lov: stemmerettsalder
ned til 15 år.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, viser til at departementet
i Prop. 71 L (2011–2012) ga en utførlig evaluering av kirkevalgene
i 2009 og 2011. Formålet med dette var å se om demokratireformen
var oppfylt gjennom
«å gi Stortinget grunnlag for å ta stilling til om forutsetningene
er til stede for å vedta forslagene til endringer i Grunnloven som
er framsatt i tråd med kirkeforliket».
Flertallet viser til at komiteen
i Innst. 292 L (2011–2012) påpekte enkelte utfordringer med hensyn
til kirkevalgene i tråd med Den norske kirkes egne vurderinger. Flertallet merker
seg at en samlet komité likevel konkluderte med at demokratireformen
er fulgt tilfredsstillende opp av Den norske kirke:
«Komiteen merker seg at deltagelsen ved valg til menighetsråd
har hatt en markant økning fra en historisk deltagelse på 3–4 pst.
til dagens deltagelse på omkring 13,5 pst. Det er også et stort fremskritt
at det er etablert en ordning for valg til bispedømmeråd med en
oppslutning på 10,6 pst. Komiteen mener det ligger til rette for
at denne positive utviklingen kan fortsette, men dette forutsetter
at Kirken lykkes i det videre utviklingsarbeidet omkring valgene.
Komiteen viser til at evalueringen av kirkevalget i 2011 peker på antall
forkastede stemmer ved valg til bispedømmeråd som en stor utfordring.
Også utfordringer omkring utarbeidelse av lister til begge valgene som
gir reelle valgmuligheter, like muligheter for kandidatene og ordning
for å etablere listene, må løses bedre enn i dag. Komiteen mener
likevel at demokratireformen så langt er tilfredsstillende fulgt
opp av Kirken.
Komiteen vil anerkjenne det arbeidet
Den norske kirke gjør for å finne nye valgordninger, og at Kirken
selv klart uttrykker et ønske om å finne frem til velfungerende
demokratiske løsninger både når det gjelder valg og når det gjelder avgjørelser
som skal tas i de kirkelige organer. Komiteen mener det er viktig
at Kirkens medlemmer oppfatter at det i større grad enn tidligere
etableres ordninger som gir reelle valgmuligheter ved valg til de
kirkelige organer. Det er også viktig at Kirken oppfattes som en
åpen organisasjon som gir medlemmene anledning til å uttrykke sine
meninger gjennom demokratiske prosesser overfor de styrende organer.
Komiteen vil peke på at valgdeltagelse ikke er et punkt kirkeforliket
har satt som kriterium for gjennomføring av reformen.»
Flertallet viser til at det etter
at nevnte innstilling ble avgitt i mai 2012, ikke har vært avholdt noe
nytt kirkevalg, og at forutsetningene for å konkludere om demokratireformen
er fulgt tilfredsstillende opp av Kirken, dermed ikke er endret.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til kirkeforliket 10. april 2008 der det står:
«Det legges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform
ut fra ovennevnte forhold er gjennomført i Den norske kirke i løpet
av 2011.»
Evalueringene viste at demokratireformen ikke har
gitt de ønskede resultater. Verken valgordning (preferansevalg)
med 30 000 forkastede stemmer eller informasjon om kandidatene fungerte
etter intensjonen.Dette medlem viser
til at kirkeforliket forutsatte at valgene skulle ha «sterkere demokratisk
legitimitet og forankring hos kirkemedlemmene». Dette medlem viser
til proposisjonen og er enig i at de framlagte forslagene er et
skritt i riktig retning når det gjelder å gi kirkemedlemmene større
innflytelse og gi kirkelige organer større legitimitet, jf. premissene
i demokratireformen.
Imidlertid mener dette medlem primært
at forslaget om at minst fire av de sju leke medlemmene av bispedømmerådet
skal velges gjennom direkte valg, ikke går langt nok i å gi det
enkelte medlem i kirken direkte innflytelse, og mener alle de sju
leke representantene skal velges direkte. Dette medlem savner
en begrunnelse for hvorfor en ikke ønsker direkte valg av alle sju
leke representanter til bispedømmeråd, og kan ikke se grunner for
at dette ikke lovfestes. Dette medlem mener direkte
valg av alle leke medlemmer er spesielt viktig, siden sammensetningen
av bispedømmerådene vil få større betydning i den nye kirkeordningen
der bispedømmerådene er tillagt større myndighet i utnevnelse av
kirkelige ledere. Etter opphevingen av kirkelig statsråd er bispedømmerådene
nå gitt myndighet til å utnevne proster. Bispedømmerådene er, i
kraft av å være delegater på Kirkemøtet, de som velger medlemmene
i Kirkerådet som nå er det organ som er gitt myndighet til å utnevne
biskoper.
Proposisjonens forslag innebærer altså at myndighet
til å velge bispedømmerådsmedlemmer og kirkemøtedelegater nå skal
tilligge de som blir valgt til menighetsrådene. Dette medlem vil
påpeke at aktuelle kirkemøtesaker ofte ikke er tema ved menighetsrådsvalg,
der det er lokale saker som er i fokus. Dette medlem mener
at en ordning med indirekte valg ikke vil gi velgerne klare nok
valgalternativ i kirkepolitiske spørsmål slik demokratireformen
forutsetter.
For å bevare bred tilhørighet til kirken og
videreføre tradisjonen med det som medlemmene opplever som deres
folkekirke, er det avgjørende å sikre bredden i kirkedemokratiet
slik statskirkeordningen fram til nå har lagt til rette for.
Dette medlem mener derfor at
medlemmene må ha muligheten til å foreta valg mellom ulike alternativer.
Velgerne må derfor kunne stille egne lister dersom de ikke kjenner
seg representert gjennom nominasjonskomiteens liste. Dette
medlem mener dette også vil revitalisere kirkedemokratiet,
og mener på bakgrunn av dette at forholdstallsvalg bør lovfestes
som hovedregelen for de kirkelige valgene.