I dokumentet fremmes følgende forslag:
«1. Stortinget ber regjeringen
gjennomgå strukturen i skoletilbudet på helseinstitusjoner slik
at det sikres pedagogisk kompetanse som imøtekommer pasientens behov
for opplæring.
2. Stortinget ber regjeringen sikre godt
samarbeid mellom helseinstitusjon og hjemskole, og utarbeide en
veileder som avklarer ansvarsforhold når elever blir innlagt på
helseinstitusjon.
3. Stortinget ber regjeringen sikre at
alle sykehus har en ungdomskoordinator som kan formidle informasjon
knyttet til sykehusskolen.
4. Stortinget ber regjeringen sikre at
fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger får refundert kostnader
knyttet til videregående opplæring i helseinstitusjon.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Lotte Grepp Knutsen,
Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette
Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker,
Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi
Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti,
Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser
til representantforslaget.
Komiteen viser til at retten
og plikten til videregående opplæring også gjelder for elever som
er innlagt på helseinstitusjon som et regionalt helseforetak eier,
og for pasienter i private helseinstitusjoner som har avtale med
regionale helseforetak. Det er fylkeskommunen der institusjonen
ligger som har ansvaret for videregående opplæring. Det er viktig
at elever som er innlagt på helseinstitusjoner får den opplæringen
de har krav på.
Komiteen vil peke på at videregående
opplæring gir tilhørighet og fellesskap. Det er spesielt viktig
for dem som opplever sykdom eller skade å få mulighet til å leve
et så normalt liv som mulig midt opp i de utfordringer de står overfor.
Ved å tilrettelegge for at pasientene får godt undervisningstilbud
på helseinstitusjonen, vil overgangen til hjemskolen bli lettere.
Eleven vil da slippe å ta igjen mye skolearbeid, og sannsynligheten
for at eleven klarer å fullføre på normert tid vil øke.
Komiteen viser til at ifølge
opplæringsloven har fylkeskommunen plikt til å gi pasienter som er
under videregående opplæring, rett til skoletilbud når de er innlagt
på en helseinstitusjon som et regionalt helseforetak eier, og tilsvarende
for pasienter i private helseinstitusjoner som har avtale med regionale
helseforetak. I februar 2013 kom Unge Funksjonshemmede med en utredning
som tyder på at det fremdeles er store forskjeller i tilbudet om
opplæring på helseinstitusjoner. De peker på at det foreligger mangel
på kunnskap i fylkeskommunene om deres plikt til å gi videregående
opplæring i helseinstitusjoner. Rapporten er ingen dybderapport,
men det er grunn til å tro at det er ulik praksis og forståelse av
regelverket i ulike fylkeskommuner. Denne ulike praksisen kan skyldes
at fylkeskommunene ikke i tilstrekkelig grad er klar over sitt ansvar. Det
tyder på at det er et stort behov for oppmerksomhet rundt fylkeskommunenes
ansvar for videregående opplæring som også gjelder i helseinstitusjoner.
Komiteen mener det derfor er
nødvendig med et løft for å styrke opplæringstilbudet i helseinstitusjonene
til unge pasienter som er under videregående opplæring.
Komiteen mener det er viktig
å avklare hvem som har ansvar for hva når en elev blir innlagt på helseinstitusjon.
Det bør utarbeides en veileder som avklarer hva som skjer når en
elev blir innlagt på en helseinstitusjon. Veilederen skal tydeliggjøre
fylkeskommunens ansvar. Komiteen ber også departementet
vurdere andre tiltak for å informere og veilede fylkeskommunene.
Komiteen fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen bidra til et godt
samarbeid mellom helseinstitusjon og institusjonsfylke, og utarbeide
en veileder som avklarer ansvarsforholdet når en elev blir innlagt
på helseinstitusjon.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at ansvaret for videregående opplæring er et fylkeskommunalt
ansvar. Hvordan opplæringen organiseres, kompetanse hos utdanningspersonellet
mv. er og bør fortsatt være fylkeskommunens ansvar. Utarbeidelse
av en veileder og bedre informasjon til fylkeskommunen vil bidra
til at fylkeskommunene får tydeliggjort sitt ansvar og bedre kan
gi elevene i helseinstitusjoner den opplæringen de har krav på.
Flertallet viser til at institusjoner
for somatiske sykdommer i hovedsak er jevnt fordelt mellom fylkene.
En eventuell variasjon i kostnadene mellom fylkene som har slike
institusjoner er påregnelig og innenfor rammen av det som er akseptabelt
innenfor dagens system med rammefinansiering. Flertallet støtter
derfor ikke forslag 4 om refusjon av kostnader.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at full
oppdekking av alle fag i videregående skole i helseinstitusjonene
kan være svært kostnadskrevende. Disse medlemmer mener
det bør vurderes nye strukturer som kan bidra til at pasientene
får det tilbudet de har krav på. Kriminalomsorgen har skoletilbud hvor
en del fengsler har samarbeid med nærliggende skoler. Disse
medlemmer mener det derfor bør vurderes nye strukturer for
å dekke behovet for hvordan helseinstitusjonen kan få lærere med
faglig kompetanse som eleven har bruk for.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer forslag 1 i dokumentet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at refusjonsordningen
for fylkeskommunen ifølge dagens regler kun gjelder for pasienter
ved institusjoner innen spesialisert behandling for rusavhengige
og innen psykisk helsevern. Det betyr at sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner ikke
omfattes av ordningen, og insentiver til å ha gode tilbud svekkes. Disse
medlemmer mener derfor refusjonsordningen bør endres slik
at den også omfatter elever ved alle helseinstitusjoner.
Disse medlemmer fremmer forslag
4 i dokumentet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at utfordringene knyttet til tilbud om
skole i helseinstitusjoner er størst ved de store sykehusene. Her
blir ungdommer lagt inn på voksenavdelinger og ikke egne ungdomsavdelinger. Dette
medlem mener det bør ansettes en koordinator som kan informere pasientene
og koordinere skoletilbudet ved helseinstitusjonene.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem forslag
3 i dokumentet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen gjennomgå strukturen i
skoletilbudet på helseinstitusjoner slik at det sikres pedagogisk
kompetanse som imøtekommer pasientens behov for opplæring.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen sikre at fylkeskommunen
der helseinstitusjonen ligger, får refundert kostnader knyttet til
videregående opplæring i helseinstitusjon.
Forslag fra Kristelig Folkeparti:
Forslag 3
Stortinget ber regjeringen sikre at alle sykehus har
en ungdomskoordinator som kan formidle informasjon knyttet til sykehusskolen.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader og råder Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget ber regjeringen bidra til et
godt samarbeid mellom helseinstitusjon og institusjonsfylke, og
utarbeide en veileder som avklarer ansvarsforholdet når en elev
blir innlagt på helseinstitusjon.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 28. mai 2013
Marianne Aasen |
Lotte Grepp Knutsen |
leder |
ordfører |