Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Dagrun Eriksen, Ingunn E. Ulfsten og Geir Jørgen Bekkevold om å fjerne køene til de kommunale kulturskolene

Dette dokument

  • Innst. 394 S (2012–2013)
  • Kjeldedokument: Dokument 8:104 S (2012–2013)
  • Dato: 03.06.2013
  • Utgjevar: kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
  • Sidetal: 3

Til Stortinget

Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale kulturskolene.»

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Stine Renate Håheim, Khalid Mahmood, Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Senterpartiet, Anne Tingelstad Wøien, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.

Komiteen viser til Kulturløftet II, der det heter at: «Det skal gjennomføres et kulturskoleløft slik at alle barn som ønsker det skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.»

Komiteen viser til at denne målsettingen i varierende grad følges opp av kommunene, ettersom statlige midler til kulturskolene har vært en del av rammefinansieringen siden 2004, og således ikke er øremerkede.

Komiteen vil understreke at kulturskoletilbudet i mange kommuner er av høy kvalitet, og at tilbudet gjennom flere år har vært viktig for rekruttering til både frivillige kor, korps og andre organisasjoner, i tillegg til det profesjonelle kulturfeltet.

Komiteen viser til at de enkelte partier har ulike syn på i hvor stor grad kulturskoletilbudet skal være en del av statlig politikk, f.eks. gjennom føringer som nasjonale opptrappingsplaner eller andre vedtak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i Kulturløftet II er et av målene at alle barn som ønsker det, skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris. Flertallet viser videre til at Kulturskoleutvalget i 2010 anbefalte at samarbeidet mellom kulturskolen og skole/SFO burde styrkes dersom kulturskoletilbudet skal nå ut til flere elever. Flertallet er derfor tilfreds med at det fra høsten 2013 innføres en frivillig og gratis kulturskoletime på barnetrinnet i skole-/SFO-tiden.

Et gratis kulturskoletilbud i skole-/SFO-tiden vil i stor grad være gruppebasert, mens det kommunale kulturskoletilbudet i større grad vil være spesialisert og individuelt rettet. Flertallet mener derfor at et kulturskoletilbud i regi av skolen ikke vil gå på bekostning av det tilbudet kommunen gir i kulturskolen.

Flertallet mener at et gratis og kvalitativt godt musikk- og kulturskoletilbud vil kunne bidra til økt mangfold og inkludering, bl.a. ved at flere minoritetselever kan sikres ulike uttrykks- og språkarenaer. Dette kan igjen øke interessen for det spesialiserte og mer individrettede kulturskoletilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er et problem at de kommunale kulturskolene ikke kan ta inn alle som ønsker det. Det virker uheldig at et offentlig åpent tilbud har ventelister slik de har i dag.

Disse medlemmer legger til grunn at musikk- og kulturskoler må ta utgangspunkt i lokale forhold og ressurser, og at det ikke er ønskelig å «strømlinjeforme» dette tilbudet i form av mer statlig styring. Selv om musikk- og kulturskolene er et kommunalt ansvar, bør det etter disse medlemmers mening også settes av statlige midler for å kunne stimulere fremveksten og videreutviklingen av slike lokale tilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre foreslår representantforslaget vedlagt protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til det viktige arbeidet som utføres ved de kommunale musikk- og kulturskolene, og vil rose forslagsstillernes engasjement for dette tilbudet til barn og unge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av at skolen ikke bare er et sted å være, men skal være et sted å lære. Ressursene som tildeles kommunene tiltenkt skoleutvikling bør gå til kvalitetsfremmende tiltak på opplæringen, og da med fokus på grunnleggende ferdigheter. Skolene bør etter disse medlemmers mening være soleklar på sine prioriteringsområder og da særlig i barnas første år på skolen, og det må være i fagene norsk, matematikk, engelsk, naturfag og IKT. Således er regjeringens satsing på én time kulturskole i uken et skritt i feil retning. Disse medlemmer viser samtidig til sitt forslag om å innføre én time fysisk aktivitet i skolen hver dag, da det er et tiltak som gjennom forskning og både nasjonale og internasjonale prøveprosjekt har vist positiv effekt på elevenes læring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til målet i Kulturløftet II om at alle barn som ønsker det, skal få et kulturskoletilbud av god kvalitet til en rimelig pris.

Dette medlem konstaterer at regjeringen er svært langt unna å nå dette målet. Dette medlem mener det må tas mer aktive grep dersom den negative utviklingen skal snus. Dramatiske budsjettkutt rammer mange kulturskoler svært hardt. Denne utviklingen kan ikke fortsette. For å styrke kulturskolene mener dette medlem at det må utarbeides en forpliktende statlig opptrappingsplan for de kommunale musikk- og kulturskolene for å sikre faglig kvalitet og sosial profil på tilbudet.

Dette medlem viser til at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Dette medlem mener én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet. Dette medlem er redd for at dette vil kunne føre til at kommuner vil stille spørsmål ved om de skal betale for parallelle organisasjoner for skole og kulturskole hvis kulturskolens hovedtilbud skal gis som en del av det ordinære skoletilbudet. Dette medlem mener hele ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med dette en unik rolle og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det frivillige kulturlivet. Dette medlem mener regjeringen ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas.

Dette medlem mener det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige bevilgninger, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett for 2013 å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette under ramme 16. Dette medlem mener det er viktig at skolepengenivået holdes så lavt at ingen søkere faller utenom av økonomiske årsaker. Søskenmoderasjon og særlige friplassordninger bør vurderes.

Dette medlem mener det er nødvendig å vurdere konsekvensene av at det øremerkede tilskuddet er fjernet. Dette medlem viser til at da det øremerkede tilskuddet ble lagt inn i rammefinansieringen, uttalte medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre følgende i Innst. S. nr. 131 (2003–2004):

«I tråd med flertallsmerknaden fra Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003–2004) vil disse medlemmer (likevel) be departementet følge utviklingen nøye slik at foreldrebetalingen fortsatt har et nivå som sikrer at grupper av barn og unge ikke blir ekskludert fra å gjøre bruk av tilbudet, og at Stortingets målsetting om at minst 30 pst. av elevene i grunnskolen kan få et tilbud blir muliggjort, og ber Regjeringen melde tilbake til Stortinget på en egnet måte.»

Dette medlem viser videre til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003–2004):

«Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, meiner at kulturskolane gir eit verdfullt tilbod i kommunane. Tilbodet har mykje å seie utdannings- og kulturpolitisk, og dessutan har det ein viktig førebyggjande funksjon i barne- og ungdomsmiljøet. Dette fleirtalet legg til grunn at tilbodet frå kulturskulane skal stå ved lag, og ber om at Regjeringa medverkar til at kommunane held oppe og styrkjer dette tilbodet. Dette fleirtalet legg dessutan vekt på at foreldrebetalinga ikkje må bli så høg at den ekskluderer barn og unge frå å gjere seg bruk av tilbodet frå kulturskulane.»

I lys av utviklingen vi har sett de senere år, og på bakgrunn av tverrpolitisk enighet om å ivareta skoleslagets egenart både faglig og sosialt, mener dette medlem at ordningen med øremerkede tilskudd må gjeninnføres.

Dette medlem fremmer forslaget i dokumentet.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 1

Dokument 8:104 S (2012–2013) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Dagrun Eriksen, Ingunn E. Ulfsten og Geir Jørgen Bekkevold om å fjerne køene til de kommunale kulturskolene – vedlegges protokollen.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en forpliktende opptrappingsplan for de kommunale kulturskolene.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslaget og råder Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:104 S (2012–2013) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Dagrun Eriksen, Ingunn E. Ulfsten og Geir Jørgen Bekkevold om å fjerne køene til de kommunale kulturskolene – vedtas ikke.

Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 3. juni 2013

Marianne Aasen

Henning Warloe

leder

ordfører