Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André
Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry,
og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, deler forslagstillernes
utålmodighet knyttet til å få implementert ny straffelov. Komiteen er derfor
positiv til at implementeringen av ny straffelov har høy prioritet
i departementet og i politiet.
Komiteen mener det åpenbart er
uheldig at deler av ny straffelov, som ble behandlet av Stortinget
i 2005 og 2009, ennå ikke er trådt i kraft.
Komiteen viser til innstilling
fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse
av IKT-forvaltningen i straffesakskjeden: Innst. 46 S (2012–2013),
jf. Dokument 3:12 (2011–2012). Det vises til følgende enstemmige
merknader fra komiteen:
«Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen mener
det er betydelige mangler i Justis- og beredskapsdepartementets
styring av ikt-arbeidet i straffesakskjeden, også etter at Stortinget
tydeliggjorde sine forventninger i 2010. Riksrevisjonen påpeker
at det ikke er stilt konkrete resultatmål i tildelingsbrevene eller
stilt krav til rapportering om resultater på ikt-samhandling. Komiteen
har videre merket seg at en stor andel av bevilgningene til ikt-utvikling
i undersøkelsesperioden ble brukt til konsulenttjenester. Dette
skaper usikkerhet om midlene er blitt brukt på best mulig måte.
Utstrakt bruk av konsulenttjenester kan også føre til at Politidirektoratet
og Politiets data- og materielltjeneste ikke har/får nødvendig ikt-kompetanse
etter hvert som nye systemer blir ferdigstilt.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har samtidig forståelse for at det er omfattende arbeid som må gjøres,
både teknisk og organisatorisk, før ny straffelov kan iverksettes.
Flertallet viser i denne sammenheng
til brev fra statsråd Grete Faremo av 10. april 2013 (vedlagt) vedrørende
representantforslag 8:40 S (2012–2013) der det redegjøres for aktiviteter
som må gjennomføres før ny straffelov kan tre i kraft i 2017.
Flertallet mener det er beklagelig
at utsettelsen blant annet har medført en forsinket implementering
av den nye straffelovens maksimumsstraff på 30 år, slik forslagstiller
nevner i sin bakgrunn for forslaget. Samtidig er det grunn til å
merke seg at enkeltbestemmelser i ny straffelov, som for eksempel
høyere strafferammer for voldslovbrudd og seksuallovbrudd, er iverksatt
gjennom gjeldene straffelov. Flertallet mener det
har vært nødvendig å implementere nye enkeltbestemmelser gjennom
gjeldende lovgivning. Andre eksempler på nye bestemmelser som er
iverksatt er bestemmelser om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten
og krigsforbrytelser, og om kjernefysisk terrorisme, om oppfordring,
rekruttering og opplæring til terrorhandlinger. Videre har regjeringen
fremmet forslag til Stortinget om straffbare ytringer publisert
på Internett.
Flertallet har merket seg at
statsråden i sitt brev til komiteen om Dokument 8:40 S (2012–2013) påpeker
at det pågår et arbeid med å fremme forslag om å ta inn ytterligere
bestemmelser fra ny straffelov i gjeldende straffelov, slik at viktige
endringer i ny straffelov kan tre i kraft så raskt som mulig. Flertallet mener
det må foregå en løpende vurdering i departementet om hvorvidt det
er behov for at enkeltbestemmelser i ny straffelov bør iverksettes
gjennom gammel straffelov i påvente av at den nye straffeloven i
sin helhet kan tre i kraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre deler fullt ut forslagsstillernes beskrivelse av
situasjonen knyttet til implementeringen av ny straffelov. En straffelov
som vanskelig kan sies å være spesielt «ny» når den omsider trer
i kraft. Stortinget har for flere år siden vedtatt en rekke endringer
i straffeloven. Til sammen med de endringer i straffeloven som ble
vedtatt i 2005 og 2008, utgjør de den alminnelige og spesielle delen
til straffeloven som ble vedtatt i 2005. Med Ot.prp. nr. 22 (2008–2009),
Innst. O. nr. 73 (2008–2009) og Besl. O. nr. 88 (2008–2009) behandlet
Odelstinget den spesielle delen av straffeloven som angikk de fleste spesielle
straffebudene. I Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) var det ikke klarlagt
når den nye straffeloven kunne tre i kraft. I etterkant, og i hele
valgkampen forut for stortingsvalget i 2009, ga daværende statsråd
Knut Storberget i media et inntrykk av at nye straffebud var på
plass og ville medføre kraftig skjerpet straffenivå for drap, volds-
og sedelighetsforbrytelser i pakt med Stortingets forutsetninger.
Dette møtte til dels sterk motstand fra juridiske fagmiljøer. På
denne bakgrunn ba Høyre og Fremskrittspartiet regjeringen klargjøre
hvorvidt den ville være åpen for å legge de aktuelle straffebudene
inn i straffeloven av 1902, etter mønster av det som ble gjort for
foreldelsesfrister i saker om kjønnslemlestelse, jf. Ot.prp. nr.
86 (2008–2009), Innst. O. nr. 117 (2008–2009), Besl. O. nr. 114
(2008–2009). Dette innebar at foreldelsesfristen for straffeansvar
for kjønnslemlestelse regnes fra den dagen fornærmede fyller 18
år. Regjeringen foretok her det prinsipielle grep som den i svarbrev, datert
29. oktober 2009 til Høyres stortingsgruppe, til spørsmål nr. 86
fra finanskomiteen/Høyres fraksjon, avviste å gjøre for de straffebudene
som regjeringen ved justisministeren hadde anført er de aller viktigste å
få på plass så raskt som mulig. Ved fremleggelsen av dette forslaget
ble det vist til at Høyesterett 13. november 2009 avgjorde to ankesaker
hvor viktige prinsipielle spørsmål knyttet til anvendelsen av det straffenivået
den nylig vedtatte straffeloven angir, var temaet. Høyesteretts
avgjørelser 13. november 2009 vedrørende Gulating lagmannsretts
dom 18. juni 2009 (straffeutmåling ved fars seksuelle omgang med
datter under 14 år – herunder betydningen av uttalelsene om straffeskjerping
i forarbeidene til 2005-straffeloven) og Borgarting lagmannsretts
dom 6. mai 2009 (legemsbeskadigelse med døden til følge), viste
at regjeringen under hele 2009-valgkampen kom med tomme løfter om
at straffenivået umiddelbart skulle heves i grove draps-, overgreps-
og voldssaker. I sin avgjørelse kom Høyesterett til, med votumet
10 mot 1, at det forutsettes at den nye straffeloven først måtte
tre i kraft før det straffenivået justisministeren lovet i valgkampen,
fullt ut skulle kunne holdes. Dette kunne, ifølge opplysninger gitt
av daværende justisminister Knut Storberget, skje i 2012. Disse
medlemmer viser til at Høyre og Fremskrittspartiet over
lengre tid hadde krevet at disse straffebudene skulle tas ut særskilt
og legges inn i gjeldende straffelov, slik at Stortingets vedtak
om skjerpet straff i overgreps-, voldtekts- og voldssaker skulle
kunne følges opp av domstolene uten større forsinkelse. Dette ble
avvist av regjeringen og stortingsflertallet, jf. Dokument 8:27
S (2009–2010), Innst. 131 S (2009–2010), men ble imidlertid delvis fulgt
opp i form av Prop. 97 L (2009–2010), Innst. 314 L (2009–2010),
Lovvedtak 62 (2009–2010). I denne saken ble regjeringen igjen innhentet
av manglende betryggende saksbehandling ved at det ble klart at
den ikke hadde vurdert at økede strafferammer ville få straffeprosessuelle
virkninger i form av lagrettebehandling og utvidet ankerett som
medførte budsjettvirkning. Og igjen måtte innføringen av nye strafferammer
utsettes, som et enstemmig storting tidligere hadde vedtatt. Disse
medlemmer viser til at regjeringen måtte tåle sterk kritikk
på grunn av svak saksbehandling og informasjon til Stortinget, jf. debatt
under sak 12 under Stortingets møte 8. juni 2010. Disse medlemmer viser
til at justiskomiteen begynte å grave etter informasjon på initiativ
fra Høyre og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer legger
til grunn at hadde man ikke gjort det, hadde denne loven bare sklidd
igjennom.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
å henvise til argumentasjonen i forslaget, og slutter seg til begrunnelsen
her. På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å fremme
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen umiddelbart implementere
straffeloven av 2005.»