Transportsystemet skal være universelt utformet.
Regjeringen vil:
Øke satsingen på
tiltak for å få et mest mulig tilgjengelig og universelt utformet
transportsystem.
Bidra til at hele reisekjeder blir universelt
utformet, slik at transportsystemet i så stor grad som mulig kan
benyttes av alle. Øke kompetansen om universell utforming av reisekjeden
i alle ledd.
Prioritere utbedring av kryss og sikring
av kryssingspunkter for fotgjengere og syklister.
Prioritere drift og vedlikehold av gangarealer langs
riksveger.
Prioritere vinterdrift som gir sammenhengende kvalitet
på gangnettet, på tvers av forvaltningsnivåene.
At framkommelighet, tilgjengelighet og
sikkerhet for fotgjengere ved anleggsarbeid skal bedres.
At tiltak som sikrer universell utforming
vurderes innarbeidet ved ordinære vedlikeholds- og utbedringsprosjekt.
At knutepunkt, veg- og gatesystemer skal
ha en logisk og «lesbar» utforming, skilting og merking på tvers
av forvaltningsnivåene.
At en nasjonal reiseplanlegger med informasjon om
egenskaper ved holdeplasser og knutepunkt skal etableres og videreutvikles.
Transportsystemet skal i så stor grad som mulig kunne
benyttes av alle, i alle aldre og med ulike forutsetninger.
Etappemål for planperioden:
Samferdselsdepartementet har i samarbeid med de
funksjonshemmedes organisasjoner, Statens vegvesen og Standard Norge
fått kartlagt standarder med relevans for universell utforming av
reisekjeden.
Komiteen mener at universell
utforming både handler om grunnleggende menneskerettigheter og om
at samfunnet på alle måter blir rikere når alle kan delta i arbeidsliv
og på andre områder på en fullverdig måte.
Komiteen vil understreke viktigheten
av å ha god brukermedvirkning i utarbeidelsen av transportetatenes
handlingsplaner. Komiteen vil videre trekke fram
behovet for å effektivisere og intensivere utviklingen av standarder
for hele reisekjeden i oppfølgingen av Nasjonal transportplan.
Komiteen understreker at alle
offentlige myndigheter må samarbeide tett og sammen med brukerne
om utviklingen av helhetlige reisekjeder som er tilrettelagt og
universelt utformet. Geografiske inndelinger og grenser for forvaltningsansvar
skal ikke hindre dette arbeidet.
Komiteen viser til innspillene
fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norges handikapforbund
og understreker at transportetatene og Avinor må følge opp mål og
tiltak på en kraftfull og systematisk måte i sine handlingsplaner.
Komiteen vil trekke fram det
vellykkede samarbeidet mellom NSB og brukerne om de nye Flirt-togene,
og at dette viktige arbeidet må følges opp med også målrettete investeringer
og tiltak for at også stasjonene blir tilrettelagt og etter hvert
universelt utformet på InterCity-strekningene.
Komiteenmener
at selv om det er store utfordringer, innebærer den samlede planen
av virkemidler og tiltak i planforslaget viktige steg framover i
arbeidet med å utvikle universelt utformede reisekjeder.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen øker satsingen på tiltak for å få et mest mulig tilgjengelig og
universelt utformet transportsystem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at krav om universell utforming innebærer at infrastrukturen
tilpasses slik at personer med funksjonsnedsettelser kan bruke infrastrukturen
uten spesielle tilpasninger eller med hjelpemidler. Disse kravene
gjør blant annet at togstasjoner og busslommer tilpasses rullestolbrukere. Disse
medlemmer viser til at det ifølge Nasjonal transportplan
2010–2019 var rundt 60 000 bussholdeplasser og knutepunkter i Norge
som trenger oppgradering for å tilfredsstille kravene til universell utforming,
og universell utforming trekkes frem som en hovedmålsetting for
neste NTP i rapporten «Nasjonal transportplan 2014–2023 Utredningsfasen
– Revisjon av målstruktur». Med en kostnad på 500 000 per holdeplass/knutepunkt,
kan regningen bli 30 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at krav om universell utforming skal innfris der dette er hensiktsmessig,
men disse medlemmer mener samtidig at det må gjøres
vurderinger der kostnader og nytteverdi ses i sammenheng. Disse
medlemmer har merket seg innspill om at elektriske biler
er støysvake og derfor skaper utfordringer i trafikken spesielt
for hørselshemmede, og ber regjeringen følge opp dette forholdet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til omtalen av dette temaet i Høyres generelle merknader i kapittel
1.2.3.
Disse medlemmer vil understreke
at tilgjengelighet for bevegelseshemmede (universell utforming)
bør inngå som en integrert del av alle forpliktende planer. Ved
planlegging av nye stamveitraseer bør man også inkludere tilrettelegging
for nødvendige fasiliteter for langtransporten i samarbeid med private.
Dessuten bør det utarbeides en plan for forvaltning av vannveiene
(kanalene).
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringens målsetting i 2009 var å ha et fullstendig universelt
utformet transportsystem innen 2020. Nå er det samme målet satt
til 2025. Dette medlem mener at innsatsen må intensiveres.
Universell utforming er lovfestet i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
som trådte i kraft 1. januar 2009. Nyanskaffelser og større utbedringer skal
være universelt utformet. Utbedringer på eksisterende løsninger
er ikke tidfestet, men det gjenstår svært mye arbeid. Dette
medlem vil påpeke at det fremdeles dessverre er slik mange
steder at markedskrav veier tyngre enn hensynet til bevegelseshemmede
og svaksynte.
Dette medlem mener satsingen
på universell utforming av transportsystemet må intensiveres. Innsatsen
er fragmentert når det gjelder arbeidet for å oppnå universell utforming
på alle transportområder. Dette medlem etterlyser
en systematisk beskrivelse av innsatsene på de ulike områdene, og
mener at det bør gis en samlet rapportering til Stortinget på dette
området. Dette medlem viser til at plikten om universell
utforming er nedfelt i diskriminerings- og tilgjengelighetslovens
§ 9. Dette medlem mener det er nødvendig med en helthetlig
satsing for å nå målet om et mer universelt utformet transportsystem.
Det krever tilstrekkelige bevilgninger, men og at det foreligger
klare tidsfrister og rapportering på planer og fremdrift på alle
transportområder. En slik rapportering må også beskrive avvik i
henhold til vedtatte planer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra frp , Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge for Stortinget
en statusrapport for universell utforming på alle transportområder.»
Komiteen er opptatt av at et
godt TT-tilbud er viktig for å sikre alle en mulighet til å leve
aktive liv. Komiteen vil be om at brukermedvirkningen
får særlig oppmerksomhet i evalueringen av prøveprosjektene. Komiteen vil
be regjeringen vurdere en nasjonal TT-ordning i løpet av første
del av planperioden.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at transporttjenesten (TT)
er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som
alternativ til kollektivreiser og egen bil. Mange synshemmede og
andre funksjonshemmede er helt avhengige av TT for å kunne leve
et normalt aktivt hverdagsliv. Flertallet er bekymret
over signalene som kommer fra brukerorganisasjonene om at det fortsatt
er store variasjonene fylkene imellom. Mange opplever ordningen
som utilstrekkelig. Flertallet viser til at det siden
2012 har vært en forsøksordning rettet mot TT-brukerne med særlige behov.
Forsøket går fram til 1. april 2014 og omfatter utvalgte kommuner
i Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Østfold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at TT-ordningen er et transporttilbud til personer med forflyttingshemning som
ikke kan benytte kollektivtransport. Denne ordningen drives av fylkeskommunene,
og transportene gjennomføres i de fleste tilfeller med taxi. Problemene
med dagens ordninger er at det er store forskjeller fra fylke til
fylke, og at det blant annet oppstår vanskeligheter når man skal
forflytte seg på tvers av fylkesgrensene. TT-ordningen er nemlig
avhengig av fylkeskommunens økonomi og hvor mye penger som avsettes
til ordningen. Disse medlemmer mener at det bør utarbeides
nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten,
og en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de
nasjonale retningslinjene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at den statlige forsøksordningen avsluttes 1. april 2014. Erfaringer
fra ordningen så langt viser at den betyr mye for de som er med. Dette
medlem mener det i forlengelsen av forsøksordningen bør
settes som mål å få på plass en nasjonal TT-ordning for funksjonshemmede
med stort behov, og at ordningen bør være så god at det er mulig
å leve aktive liv gjennom denne.
Dette medlem viser videre til
at fylkene ikke er pålagt å rapportere inn nivå og omfang på TT-tjenester.
Dette svekker oversikten over de faktiske tilbud all den tid finansieringen
i dag ligger i rammetilskuddet. Dette medlem anmoder
derfor regjeringen om å sørge for at fylkene jevnlig rapporterer
om TT-tilbudet.