14.1 Sammendrag

Regjeringen vil:

• sikre en fortsatt god ledelsesforankring av beredskapssaker, og videreutvikle god sikkerhetskultur i departementene og underlagte etater og tilknyttede virksomheter

• videreføre og styrke arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og kriseplaner for å opprettholde et transportsystem med høy grad av pålitelighet og framkommelighet

• ha høy oppmerksomhet på gjennomføring og læring av krisehåndteringsøvelser

• sikre samvirke med relevante myndigheter og aktører for bedre å kunne håndtere større hendelser innenfor transportsektoren

• styrke drift, vedlikehold og fornying av transportinfrastrukturen for å gjøre den mer robust mot ekstremvær og klimatiske påkjenninger

• prioritere sikringstiltak mot skred, stormflo og flom, samt økt beredskap for håndtering av krisehendelser

• styrke sikkerheten og beredskapen ved viktige kontroll- og trafikkstyringssystemer og gods- og passasjerterminaler

• opprettholde og styrke sikkerhetsnivået innen jernbane, sjøtransport og luftfart

• sørge for at Norge har en god beredskap mot akutt forurensning tilpasset risikoen for utslipp og som bidrar til målet om et rent, rikt og produktivt hav

Regjeringen har som overordnet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innen transportsektoren å forebygge uønskede hendelser og minske følgene dersom slike hendelser oppstår.

Regjeringen vil i planperioden:

• tydeliggjøre forventninger og krav som stilles både sentralt og til våre underlagte etater og tilknyttede virksomheter innen samfunnssikkerhet og beredskap, spesielt ved større komplekse nasjonale kriser

Departementet vil i planperioden arbeide med system for oppfølging og kontroll av etatenes og virksomhetenes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap.

Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet vil i planperioden intensivere og styrke oppfølgingen av arbeidet med å opprettholde et sikkert transportsystem med høy grad av pålitelighet og framkommelighet ved å:

• sikre en god ledelsesforankring av beredskapssaker og utvikle gode sikkerhetskulturer i underlagte etater og tilknyttede virksomheter

• intensivere arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og kriseplaner for å opprettholde et transportsystem med høy grad av pålitelighet og framkommelighet

• ha høy oppmerksomhet på gjennomføring og læring av krisehåndteringsøvelser i departementet, underlagte etater og tilknyttede virksomheter

• sikre samvirke med relevante myndigheter og aktører for bedre å kunne håndtere større hendelser innenfor transportsektoren

14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti,understreker viktigheten av at regjeringen i planperioden prioriterer samfunnssikkerhetstiltak som bidrar til å sikre høy grad av framkommelighet og pålitelighet i transportsystemet.

Flertalletvil påpeke behovet for en helhetlig og samordnet planlegging av krisehåndtering på og mellom alle forvaltningsnivåer, der gode arenaer for samarbeid og erfaringsutveksling i og mellom transportsektoren og andre myndighetsområder kan videreutvikles. Flertalletslutter seg til det arbeidet som regjeringen legger opp til innen dette området i planperioden.

Terrorhendelsen 22. juli 2011 tydeliggjorde hvor sårbart samfunnet er ved et terroranslag, og flertalletunderstreker behovet for å styrke beredskapen og sikkerheten ved viktige kontroll- og trafikksystemer og gods- og passasjerterminaler.

Flertallet mener at publikumsvarling i veitunneler er viktig del av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter fornøyd med at regjeringen i planperioden vil opprettholde og styrke sikkerhetsnivået innen vei, jernbane, sjøtransport og luftfart.

Disse medlemmer er enig i at det å fortsette regjeringens satsing på sikkerhet innen vegtransport, jernbanetransport, sjøtransport og luftfart vil opprettholde og styrke sikkerhetsnivået innen disse transportformene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Norge trenger en infrastruktur som takler de fleste tenkelige og utenkelig naturkatastrofer. Disse medlemmer påpeker at et godt utbygd veinett er mer robust og fleksibelt i krisesituasjoner enn nesten all annen infrastruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at jernbanenettet dessverre er et dårlig alternativ når Norge rammes, siden det på jernbanen ikke finnes omkjøringsmuligheter ved blant annet skred, oversvømmelser og avsporinger. Disse medlemmer viser til at Norge grunnet et dårlig veinett rammes hardt av naturkatastrofer, og at et godt utbygd veinett ville kunne ha erstattet en del innenriksruter med fly. Disse medlemmer ønsker å bygge et motorveinett mellom de største byene i Norge som reduserer sårbarheten overfor sterke naturkrefter, blant annet ved å bygge flerfeltsvei på E18 Ørje–Oslo-Kristiansand–Stavanger og E6 Svinesund–Oslo–Trondheim–Steinkjer.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av en sikker infrastruktur. Det bør klart defineres hva som er kritisk infrastruktur, i ulike kategorier, hvor også den digitale infrastrukturen inkluderes. Det bør vurderes å likestille militære og sivile krav og kriterier til komponenter som brukes i den mest kritiske infrastrukturen. Myndighetenes ansvar opp mot tjenesteleverandørenes må også klart defineres. Det må sikres at de underliggende etater på området har gode nok beredskapsplaner, back-up systemer, nødvendig trening, samordning og koordinering med andre instanser til å stå best mulig rustet overfor potensielle katastrofer.

Klimautfordringene

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil peke på at klimautfordringene skaper store utfordringer for samferdselssektoren, og sektoren har blitt rammet av en rekke alvorlige hendelser de siste årene. Hyppigere og mer ekstremvær med kraftig vind, stormflo, store nedbørsmengder og temperaturskifter stiller økt krav til infrastrukturen.Flertalletpåpeker at store deler av dagens transportinfrastruktur i dag ikke er god nok for å møte disse utfordringene. Flertalletunderstreker at infrastrukturen må bli mer robust og beredskapen må styrkes. Flertalletstøtter arbeidet med løpende oppdatering av parametere som brukes til å dimensjonere infrastrukturen, slik at de bygger på både historiske data og prognoser for klimautvikling. Spesielt viktig er dette arbeidet i forhold til skred og flomsikring, men i en styrket beredskapsplan er også forskningsprosjekter viktig. Et eksempel på det er måling av vulkansk aske i norsk luftrom.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiethar merket seg at regjeringen vil øke omfanget av vedlikehold og fornyelsesprosjekter.

Skipstrafikk

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener beredskapens langs kysten må styrkes. Oljevernberedskapen bør forbedres. Redningsselskapet (NSSR) må også sikres stabile rammevilkår og tilstrekkelig finansiering. Det er et behov for en rask respons mot akutt forurensning, og effektiv koordinering ved større hendelser. Forlisene «Full City» og «Godafoss» har vist viktigheten av å oppnå dette.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietpeker på at økt skipstrafikk i norske farvann innebærer økt risiko for ulykker og forurensning.

Disse medlemmer støtter regjeringens arbeid for å vedlikeholde og forberede oljevernberedskapen. Disse medlemmer vil understreke behovet for en god beredskap mot akutt forurensning og som sikrer et effektivt statlig aksjonsapparat ved ulykker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets Dokument 8:166 S (2010–2011), samt forslag i Dokument 8:13 S (2009–2010) om handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Stor aktivitet i norske farvann som krever god sjøsikkerhet og oljevernberedskap.

Nødnett

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet påpeker at Nødnett ikke er en del av Nasjonal transportplan, men vil likevel understreke at anbudsrunden av Nødnett var teknologinøytral. Disse medlemmer viser for øvrig til komiteens tidligere behandling av Nødnett-prosjektet, seinest i Innst. 254 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at kostnadene for å gjøre Nødnett tilgjengelig i alle landets vegtunneler må dekkes over budsjettet til Nødnettprosjektet – ikke over vegbudsjettene til hhv. riks- og fylkesveier. Disse medlemmer mener at publikumsvarsling i veitunneler er en viktig del av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innenfor denne sektoren. Arbeidet med å digitalisere kringkastingsanleggene hvor vegvesenet skal kunne bryte inn med meldinger uansett hvilken kanal bilistene lytter til, såkalt «innsnakk», i alle tunneler over 500 m må derfor prioriteres.

Disse medlemmer viser til at Stortinget i 2004 behandlet spørsmålet om Nødnett i Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005), der Fremskrittspartiet gikk inn for en teknologinøytral anbudsrunde med vekt på dataoverføringskapasitet som åpner for direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted. Begrunnelsen for dette var at det hadde vært for mye fokus på én teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Det er i den forbindelse verdt å minne om Fremskrittspartiets merknader til Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005):

«Disse medlemmer mener det er viktig å balansere dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter som finnes ved å velge et nett som er "fremtidssikkert". Disse medlemmer mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de behov som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger. Det har tidligere vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som identifikasjon med mer. Det bør etterspørres et digitalt nett som har en dataoverføringskapasitet som mestrer de systemer nødetatene har, eller i nær fremtid vil kunne ha nytte av å ha i de operative enheter. Fremskrittspartiet ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral. Slik vil det være nødetatenes behov og muligheter som kommer i fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de muligheter som ligger i én teknologi. Ved et totalt teknologinøytralt anbud vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov, samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.»

Disse medlemmer vil peke på at mange av Fremskrittspartiets innvendinger mot den valgte løsningen dessverre har slått til. Resultatet har vært forsinkelser, problemer med implementeringen av de tekniske løsninger og store kostnadsøkninger. Fokuset fremover bør først og fremst bør være på hvordan Nødnettet kan integreres med datatjenester fra private leverandører.

Disse medlemmer viser til sitt representantforslag Dokument 8:19 S (2012–2013) om å få fremlagt en melding om status og fremdriften av utbyggingen av Nødnett når det gjelder fremdriftsplan, budsjett og måloppnåelse, sett ut ifra de kriterier som opprinnelig lå til grunn for vedtaket om utbygging.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Nødnett ikke er en del av Nasjonal transportplan, og viser til behandling i Innst. 254 S (2012–2013).