Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken
er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem
som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling.
Målstrukturen i planperioden er presentert i kapittel 5 i meldingen,
og ligger til grunn for prioriteringene i meldingen.
Regjeringen har som mål å bedre framkommeligheten
og redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften i
næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det
er beregnet at de store veg- og baneprosjektene gir reduserte transportkostnader
på nærmere 223 mrd. kroner over prosjektenes levetid. I distriktene
er det beregnet sparte transportkostnader på veg på om lag 47 mrd.
kroner. De bedriftsøkonomiske transportkostnadene for næringslivet
som følge av veg- og jernbaneinvesteringene er beregnet til å bli
redusert med vel 78 mrd. kroner.
Videre er det beregnet at den foreslåtte innsatsen vil
føre til at:
Det oppnås reisetidsgevinster
på 15 til 30 minutter på jernbanestrekningene fra Oslo til Skien, Lillehammer
og Halden, og på strekningen Trondheim–Steinkjer.
Reisetiden på strekningene E6/E136 Oslo–Ålesund
og E6 Bodø–Tromsø reduseres med rundt 30 minutter. Også strekningene
E39 Stavanger–Bergen, E6 Tromsø–Alta og E6 Oslo–Trondheim vil få
betydelige reisetidsforbedringer.
1 280 km riksveg åpnes for trafikk.
400 km to- og trefelts riksveger vil få
midtrekkverk. I tillegg kommer møtefri veg pga. ny firefelts veg.
Om lag 370 km riksveg vil få gul midtlinje.
Det tilrettelegges i alt 750 km for gående
og syklende på riksvegnettet i planperioden, av dette om lag 240
km i byer og tettsteder.
I tillegg vil midlene som settes av i bypotten
til bymiljøavtalene gi positive effekter, bl.a. gjennom utbygging
av kollektivfelt, tiltak for gående og syklende og tiltak for universell
utforming.
Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn
for målet om transportsikkerhet. Målet i planperioden er å halvere
tallet på hardt skadde og drepte i vegtrafikken. I luftfart, sjøfart
og på jernbane er målet at det høye sikkerhetsnivået skal opprettholdes
og styrkes i planperioden.
Regjeringen har som overordnet mål for arbeidet med
samfunnssikkerhet og beredskap innen transportsektoren å forebygge
uønskede hendelser og minske følgene av disse hvis de skulle oppstå.
For regjeringen vil det i planperioden være viktig å prioritere
samfunnssikkerhetstiltak som bidrar til å sikre høy grad av framkommelighet
og pålitelighet i transportsystemet, enten det er veg, bane, luft
eller sjø.
Regjeringen vil at transportsektoren skal bidra
til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik
de er redegjort for i Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012)
Norsk klimapolitikk, og i Klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011–2012),
herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn.
I planperioden legger regjeringen særlig vekt på å redusere transportsektorens
bidrag til klimagassutslipp, lokal luft- og støyforurensning, tap
av naturmangfold og inngrep i dyrket jord. Regjeringen vil føre
en restriktiv linje for omdisponering av dyrket jord og ta hensyn
til naturmangfold gjennom alle planfaser, byggefasen og ved drift
og vedlikehold av transportnettet. Eksisterende lovverk og planprosesser
åpner også for å benytte kompensasjon som tiltak.
Regjeringen har som mål at transportsystemet skal
være universelt utformet. Regjeringen vil bidra til at hele reisekjeder
blir universelt utformet, slik at transportsystemet i så stor grad
som mulig kan benyttes av alle. Tiltak i planperioden er beregnet
å føre til at over 900 holdeplasser på riksvegnettet og i overkant
av 100 kollektivknutepunkt vil bli universelt utformet. Videre planlegges
det større oppgraderinger, herunder tiltak for økt tilgjengelighet
og universell utforming på 40–80 eksisterende jernbanestasjoner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiethar
merket seg at ved den forrige nasjonale transportplanen (2010–2019)
ble det lagt til grunn en ny målstruktur for styringa av den nasjonale
transportpolitikken. Målene viser hvordan man innretter transportpolitikken
for å bidra til vekst og utvikling i hele landet. Resultatene av
dette etter den første fireårsperioden er omtalt i kapittel 2 i
denne transportplanen, og som viser at den økte innsatsen på samferdselsområdet
har hatt god effekt sett opp mot de langsiktige målene.
Disse medlemmer er derfor tilfreds
med at regjeringen vil videreføre hovedtrekkene i målstrukturen
for planperioden 2014–2023. Hovedmålene peker fram mot en ønsket
tilstand og er ikke tid- eller tallfesta.
Disse medlemmer slutter seg til
hovedmålene for transportpolitikken som er som følger:
Bedre framkommelighet
og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i
næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i
bosettingsmønsteret.
En visjon om at det ikke skal forekomme
ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren.
Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige
virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål
og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet.
Et transportsystem som er universelt utformet.
Disse medlemmer har merket seg
at virkemidlene for å nå disse målene er som følger:
For å bedre framkommelighet
og redusere avstandskostnadene vil man øke kapasiteten, og gjøre
transportnettet mer robust i og mellom landsdeler og regioner, og
å utvikle effektive kollektivløsninger i og rundt byområdene.
Når det gjelder transportsikkerhet legger
man nullvisjonen til grunn. Målet i planperioden er å halvere tallet
på hardt skadde og drepte. Dette ambisiøse målet vil kreve stor
innsats fra alle aktører i trafikksikkerhetsarbeidet.
For å nå miljømålene, vil man redusere
negative klima- og miljøpåvirkninger av transport. I planperioden
legges det særlig vekt på å redusere transportsektorens bidrag til
klimagassutslipp, lokal luft- og støyforurensing, tap av naturmangfold
og inngrep i dyrket mark. Målene i Klimameldingen, jf. Meld. St.
21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, om at veksten i persontransport
i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange,
følges opp.
Målsettingene om at transportsystemet skal
være universelt utformet skal nås gjennom konkrete tiltak og bred
innsats for å bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet.
For å nå dette målet er det viktig at både stat, fylkeskommunene og
kommunene bidrar, i tillegg til transportselskapene.
Disse medlemmer har merket seg
at kompetanse og kapasitet i hele sektoren er viktige faktorer for
å kunne gjennomføre tiltakene i meldingen. Det gjelder både planleggingskompetanse
og byggherrekompetanse i transportetatene, hos entreprenørene og
på rådgivningssiden. Når det gjelder kapasitet, handler det om samling
av tiltak, samlet planlegging, utbygging av lengre strekninger samt
økt bruk av totalentrepriser.
Disse medlemmer har merket seg
at prioriteringer, tiltak og strategier som er foreslått i meldingen,
er innrettet mot høyest mulig måloppnåelse i planperioden.
Disse medlemmer er tilfreds med
at man har fokus på å redusere risikoen for kostnadsøkninger ved
å forbedre planleggingen, systematisk markeds- og leverandørutvikling,
gode gjennomføringsstrategier og kontraktstrategier og kvalitetssikring
av kostnadsoverslag.
Disse medlemmer er glad for at
man har fokus på å kvalitetssikre, og er tilfreds med at det også pågår
et systematisk arbeid for å effektivisere planprosessene i transportsektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig i at det bør være en konkret målsetting å bedre framkommelighet
og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet. Disse
medlemmer legger særlig vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet,
redusert reisetid og rushtidsforsinkelser, og mener at det er fullt
mulig å investere seg ut av rushtidsproblemene i samtlige norske
byer. Når det gjelder regjeringens målsetting om å opprettholde
hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, vil disse medlemmer vise
til sine merknader om regional utvikling i innstillingens kapittel
8.2.
Disse medlemmer er enige i regjeringens hovedmålsetting
nummer to om at «en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker
med drepte eller hardt skadde i transportsektoren», og viser til
sine merknader om transportsikkerhet i innstillingens kapittel 11.2.
Disse medlemmer er uenige i regjeringens tredje
hovedmålsetting om å «begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige
virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål
og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet»,
og viser til sine merknader om miljø i innstillingens kapittel 12.2.
Disse medlemmer har merket seg
regjeringens hovedmålsetting nummer fire er «et transportsystem
som er universelt utformet», og viser til sine merknader om dette
temaet i innstillingens kapittel 13.2.
Disse medlemmer ønsker enkle
og kvantifiserbare målsettinger knyttet til norsk samferdsel, og viser
til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:2 S (2010–2011). Disse
medlemmer påpeker at et symptom på manglende kvantifiserbare målsettinger
er at innhenting av objektiv kvantitativ informasjon om den reelle
situasjonen på veinettet ikke har blitt prioritert.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 21. Disse medlemmer vil peke på at informasjon
som sammenligner vei- og banestandard i Norge med nordiske og europeiske
land det er naturlig å sammenligne seg med, mangler. Disse
medlemmer mener at det ikke minst skyldes at en slik sammenligning
faller lite heldig ut for Norge. Disse medlemmer vil
peke på at både vei- og jernbanestandard i Norge er til dels betydelig
dårligere enn i andre land. Dette til tross for at Norge gjennom
de siste åtte årene er blitt betydelig rikere. Disse medlemmer mener
at det er nødvendig at det i Norge nå blir tatt et avgjørende grep
for å løfte nasjonal infrastruktur gjennom investering med oljepenger
i nasjonal infrastruktur, og viser til sitt forslag til økonomiske
rammer for ny NTP 2014–2023. Disse medlemmer mener
at sammenligning med andre tall på nøkkelområder for kvalitet i
vei- og jernbanesystemet må inngå i NTP som grunnlag for å fastsette behov
og mål.
Disse medlemmer viser til svar
på spørsmål 20. Disse medlemmer konstaterer at det
mangler avklarende anslag for mål og måloppnåelse i forslag til
ny Nasjonal transport ved utløpet av 10-års planperiode i 2023.
Fra svaret siteres:
«Statens vegvesen har angitt at det er mulig å gjennomføre
dette i et 20 – 30 års perspektiv. Med de prioriteringene det er
lagt opp til de kommende ti årene vil vi være et godt stykke på
vei.»
Disse medlemmer ser fra svaret
at det er gitt en kort oppsummering av hovedmålene for planperioden,
men dette gir begrenset verdi fordi totalbehov og endelig mål mangler.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av en
fornuftig målstyring i offentlig sektor. Dette gjelder også transportområdet,
og det er derfor positivt at man innenfor rammene av Nasjonal transportplan
nå legger til grunn en klar målstruktur. Disse medlemmer merker
seg at målene peker frem mot en ønsket tilstand og ikke er tid-
eller tallfestet.
Disse medlemmer mener hovedmålene
i transportpolitikken bør være følgende:
Utvikling av livskraftige
bo- og arbeidsregioner over hele landet.
Reduserte avstandskostnader og bedre fremkommelighet.
Tryggere trafikk og bedre sikkerhet for
reisende. Et mål om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte
eller hardt skadde.
Reduksjon i klimagassutslippene og bedre
lokalmiljø.
Styrket konkurransekraft for næringslivet.
Tilgjengelighet for alle, en universell
utforming av transportsystemet.
Raskere gjennomføringstid av samferdselsprosjekter
gjennom bruk av nye metoder.
Mer effektiv ressursbruk i transportsektoren.
Utvikling av kompetente fagmiljø.
Disse medlemmer viser
til at et av målene i transportplanen er å bedre framkommeligheten
og redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften. Disse
medlemmer støtter dette og vil understreke at investeringer
i infrastruktur bedrer vekstevnen og således bidrar til å sikre
fremtidens velferd. Intensjonen bak handlingsregelen var å benytte
det økte handlingsrommet til vekstfremmende tiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
ellers til generell merknad under kapittel 1.2.4 med omtale av Kristelig
Folkepartis hovedprioriteringer og mål for transportpolitikken, og
hvor også dette temaet omtales nærmere.