5.1 Sammendrag

Regjeringens overordnede mål for transportpolitikken er å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Målstrukturen i planperioden er presentert i kapittel 5 i meldingen, og ligger til grunn for prioriteringene i meldingen.

Regjeringen har som mål å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften i næringslivet og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Det er beregnet at de store veg- og baneprosjektene gir reduserte transportkostnader på nærmere 223 mrd. kroner over prosjektenes levetid. I distriktene er det beregnet sparte transportkostnader på veg på om lag 47 mrd. kroner. De bedriftsøkonomiske transportkostnadene for næringslivet som følge av veg- og jernbaneinvesteringene er beregnet til å bli redusert med vel 78 mrd. kroner.

Videre er det beregnet at den foreslåtte innsatsen vil føre til at:

• Det oppnås reisetidsgevinster på 15 til 30 minutter på jernbanestrekningene fra Oslo til Skien, Lillehammer og Halden, og på strekningen Trondheim–Steinkjer.

• Reisetiden på strekningene E6/E136 Oslo–Ålesund og E6 Bodø–Tromsø reduseres med rundt 30 minutter. Også strekningene E39 Stavanger–Bergen, E6 Tromsø–Alta og E6 Oslo–Trondheim vil få betydelige reisetidsforbedringer.

• 1 280 km riksveg åpnes for trafikk.

• 400 km to- og trefelts riksveger vil få midtrekkverk. I tillegg kommer møtefri veg pga. ny firefelts veg.

• Om lag 370 km riksveg vil få gul midtlinje.

• Det tilrettelegges i alt 750 km for gående og syklende på riksvegnettet i planperioden, av dette om lag 240 km i byer og tettsteder.

I tillegg vil midlene som settes av i bypotten til bymiljøavtalene gi positive effekter, bl.a. gjennom utbygging av kollektivfelt, tiltak for gående og syklende og tiltak for universell utforming.

Regjeringen har lagt nullvisjonen til grunn for målet om transportsikkerhet. Målet i planperioden er å halvere tallet på hardt skadde og drepte i vegtrafikken. I luftfart, sjøfart og på jernbane er målet at det høye sikkerhetsnivået skal opprettholdes og styrkes i planperioden.

Regjeringen har som overordnet mål for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap innen transportsektoren å forebygge uønskede hendelser og minske følgene av disse hvis de skulle oppstå. For regjeringen vil det i planperioden være viktig å prioritere samfunnssikkerhetstiltak som bidrar til å sikre høy grad av framkommelighet og pålitelighet i transportsystemet, enten det er veg, bane, luft eller sjø.

Regjeringen vil at transportsektoren skal bidra til å redusere klimagassutslippene i tråd med Norges klimamål slik de er redegjort for i Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, og i Klimaforliket, jf. Innst. 390 S (2011–2012), herunder bidra til at Norge omstilles til et lavutslippssamfunn. I planperioden legger regjeringen særlig vekt på å redusere transportsektorens bidrag til klimagassutslipp, lokal luft- og støyforurensning, tap av naturmangfold og inngrep i dyrket jord. Regjeringen vil føre en restriktiv linje for omdisponering av dyrket jord og ta hensyn til naturmangfold gjennom alle planfaser, byggefasen og ved drift og vedlikehold av transportnettet. Eksisterende lovverk og planprosesser åpner også for å benytte kompensasjon som tiltak.

Regjeringen har som mål at transportsystemet skal være universelt utformet. Regjeringen vil bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet, slik at transportsystemet i så stor grad som mulig kan benyttes av alle. Tiltak i planperioden er beregnet å føre til at over 900 holdeplasser på riksvegnettet og i overkant av 100 kollektivknutepunkt vil bli universelt utformet. Videre planlegges det større oppgraderinger, herunder tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming på 40–80 eksisterende jernbanestasjoner.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiethar merket seg at ved den forrige nasjonale transportplanen (2010–2019) ble det lagt til grunn en ny målstruktur for styringa av den nasjonale transportpolitikken. Målene viser hvordan man innretter transportpolitikken for å bidra til vekst og utvikling i hele landet. Resultatene av dette etter den første fireårsperioden er omtalt i kapittel 2 i denne transportplanen, og som viser at den økte innsatsen på samferdselsområdet har hatt god effekt sett opp mot de langsiktige målene.

Disse medlemmer er derfor tilfreds med at regjeringen vil videreføre hovedtrekkene i målstrukturen for planperioden 2014–2023. Hovedmålene peker fram mot en ønsket tilstand og er ikke tid- eller tallfesta.

Disse medlemmer slutter seg til hovedmålene for transportpolitikken som er som følger:

• Bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet, og for å bidra til å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret.

• En visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren.

• Begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet.

• Et transportsystem som er universelt utformet.

Disse medlemmer har merket seg at virkemidlene for å nå disse målene er som følger:

• For å bedre framkommelighet og redusere avstandskostnadene vil man øke kapasiteten, og gjøre transportnettet mer robust i og mellom landsdeler og regioner, og å utvikle effektive kollektivløsninger i og rundt byområdene.

• Når det gjelder transportsikkerhet legger man nullvisjonen til grunn. Målet i planperioden er å halvere tallet på hardt skadde og drepte. Dette ambisiøse målet vil kreve stor innsats fra alle aktører i trafikksikkerhetsarbeidet.

• For å nå miljømålene, vil man redusere negative klima- og miljøpåvirkninger av transport. I planperioden legges det særlig vekt på å redusere transportsektorens bidrag til klimagassutslipp, lokal luft- og støyforurensing, tap av naturmangfold og inngrep i dyrket mark. Målene i Klimameldingen, jf. Meld. St. 21 (2011–2012) Norsk klimapolitikk, om at veksten i persontransport i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange, følges opp.

• Målsettingene om at transportsystemet skal være universelt utformet skal nås gjennom konkrete tiltak og bred innsats for å bidra til at hele reisekjeder blir universelt utformet. For å nå dette målet er det viktig at både stat, fylkeskommunene og kommunene bidrar, i tillegg til transportselskapene.

Disse medlemmer har merket seg at kompetanse og kapasitet i hele sektoren er viktige faktorer for å kunne gjennomføre tiltakene i meldingen. Det gjelder både planleggingskompetanse og byggherrekompetanse i transportetatene, hos entreprenørene og på rådgivningssiden. Når det gjelder kapasitet, handler det om samling av tiltak, samlet planlegging, utbygging av lengre strekninger samt økt bruk av totalentrepriser.

Disse medlemmer har merket seg at prioriteringer, tiltak og strategier som er foreslått i meldingen, er innrettet mot høyest mulig måloppnåelse i planperioden.

Disse medlemmer er tilfreds med at man har fokus på å redusere risikoen for kostnadsøkninger ved å forbedre planleggingen, systematisk markeds- og leverandørutvikling, gode gjennomføringsstrategier og kontraktstrategier og kvalitetssikring av kostnadsoverslag.

Disse medlemmer er glad for at man har fokus på å kvalitetssikre, og er tilfreds med at det også pågår et systematisk arbeid for å effektivisere planprosessene i transportsektoren.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er enig i at det bør være en konkret målsetting å bedre framkommelighet og reduserte avstandskostnader for å styrke konkurransekraften i næringslivet. Disse medlemmer legger særlig vekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, redusert reisetid og rushtidsforsinkelser, og mener at det er fullt mulig å investere seg ut av rushtidsproblemene i samtlige norske byer. Når det gjelder regjeringens målsetting om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret, vil disse medlemmer vise til sine merknader om regional utvikling i innstillingens kapittel 8.2.

Disse medlemmer er enige i regjeringens hovedmålsetting nummer to om at «en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i transportsektoren», og viser til sine merknader om transportsikkerhet i innstillingens kapittel 11.2.

Disse medlemmer er uenige i regjeringens tredje hovedmålsetting om å «begrense klimagassutslipp, redusere miljøskadelige virkninger av transport, samt bidra til å oppfylle nasjonale mål og Norges internasjonale forpliktelser på helse- og miljøområdet», og viser til sine merknader om miljø i innstillingens kapittel 12.2.

Disse medlemmer har merket seg regjeringens hovedmålsetting nummer fire er «et transportsystem som er universelt utformet», og viser til sine merknader om dette temaet i innstillingens kapittel 13.2.

Disse medlemmer ønsker enkle og kvantifiserbare målsettinger knyttet til norsk samferdsel, og viser til Fremskrittspartiets representantforslag Dokument 8:2 S (2010–2011). Disse medlemmer påpeker at et symptom på manglende kvantifiserbare målsettinger er at innhenting av objektiv kvantitativ informasjon om den reelle situasjonen på veinettet ikke har blitt prioritert.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 21. Disse medlemmer vil peke på at informasjon som sammenligner vei- og banestandard i Norge med nordiske og europeiske land det er naturlig å sammenligne seg med, mangler. Disse medlemmer mener at det ikke minst skyldes at en slik sammenligning faller lite heldig ut for Norge. Disse medlemmer vil peke på at både vei- og jernbanestandard i Norge er til dels betydelig dårligere enn i andre land. Dette til tross for at Norge gjennom de siste åtte årene er blitt betydelig rikere. Disse medlemmer mener at det er nødvendig at det i Norge nå blir tatt et avgjørende grep for å løfte nasjonal infrastruktur gjennom investering med oljepenger i nasjonal infrastruktur, og viser til sitt forslag til økonomiske rammer for ny NTP 2014–2023. Disse medlemmer mener at sammenligning med andre tall på nøkkelområder for kvalitet i vei- og jernbanesystemet må inngå i NTP som grunnlag for å fastsette behov og mål.

Disse medlemmer viser til svar på spørsmål 20. Disse medlemmer konstaterer at det mangler avklarende anslag for mål og måloppnåelse i forslag til ny Nasjonal transport ved utløpet av 10-års planperiode i 2023. Fra svaret siteres:

«Statens vegvesen har angitt at det er mulig å gjennomføre dette i et 20 – 30 års perspektiv. Med de prioriteringene det er lagt opp til de kommende ti årene vil vi være et godt stykke på vei.»

Disse medlemmer ser fra svaret at det er gitt en kort oppsummering av hovedmålene for planperioden, men dette gir begrenset verdi fordi totalbehov og endelig mål mangler.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av en fornuftig målstyring i offentlig sektor. Dette gjelder også transportområdet, og det er derfor positivt at man innenfor rammene av Nasjonal transportplan nå legger til grunn en klar målstruktur. Disse medlemmer merker seg at målene peker frem mot en ønsket tilstand og ikke er tid- eller tallfestet.

Disse medlemmer mener hovedmålene i transportpolitikken bør være følgende:

• Utvikling av livskraftige bo- og arbeidsregioner over hele landet.

• Reduserte avstandskostnader og bedre fremkommelighet.

• Tryggere trafikk og bedre sikkerhet for reisende. Et mål om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde.

• Reduksjon i klimagassutslippene og bedre lokalmiljø.

• Styrket konkurransekraft for næringslivet.

• Tilgjengelighet for alle, en universell utforming av transportsystemet.

• Raskere gjennomføringstid av samferdselsprosjekter gjennom bruk av nye metoder.

• Mer effektiv ressursbruk i transportsektoren.

• Utvikling av kompetente fagmiljø.

Disse medlemmer viser til at et av målene i transportplanen er å bedre framkommeligheten og redusere avstandskostnadene for å styrke konkurransekraften. Disse medlemmer støtter dette og vil understreke at investeringer i infrastruktur bedrer vekstevnen og således bidrar til å sikre fremtidens velferd. Intensjonen bak handlingsregelen var å benytte det økte handlingsrommet til vekstfremmende tiltak.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser ellers til generell merknad under kapittel 1.2.4 med omtale av Kristelig Folkepartis hovedprioriteringer og mål for transportpolitikken, og hvor også dette temaet omtales nærmere.