Regjeringen vil bidra til regional utvikling
gjennom:
Kopling av bo- og
arbeidsmarkedsregioner gjennom veginvesteringer.
En kraftig satsing på jernbaneutbygging
for å spre veksten rundt de store byene.
En kraftig opprusting av E39 med ambisjon
om en ferjefri forbindelse som binder Vestlandet sammen.
Å utvikle transportsystemet i Midt-Norge
og Nord-Norge.
Å sikre et godt regionalt flyrutetilbud.
Å utvikle fiskerihavnene og forbedre maritim
infrastruktur.
Å bistå fylkeskommunene med å videreutvikle den
regionale kollektivtransporten for å få et sømløst og universelt
utformet tilbud.
Regjeringen vil føre en transportpolitikk som
reduserer avstandskostnader, og legger til rette for økonomisk vekst
og regional utvikling. Satsingen på investeringer og drift og vedlikehold
vil gi bedre framkommelighet og korte ned reisetiden mellom regioner.
Regjeringens hovedgrep er å prioritere tiltak
for å bedre kapasitet og robusthet på vegnettet i distriktene, mens
det i byområdene i hovedsak vil bli satset på gode kollektivløsninger
og effektiv jernbanetransport.
Regjeringen ser både regionforstørring og flerkjernet
byutvikling som viktig for å skape en balansert regional utvikling
og motvirke tendensene til sentralisering. Den differensierte transportpolitikken regjeringen
legger opp til, vil bidra til en slik utvikling.
Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet
vil samarbeide om å utvikle metoder og verktøy for å vurdere i hvilken
grad en investering bidrar til kopling av arbeidsmarkeder.
Av tiltak som påvirker geografien er nevnt IC-utbygging
på Østlandet og E39 på Vestlandet
Regjeringen har som ambisjon å styrke norsk
politikk for kunnskap, aktivitet og nærvær i nordområdene. Dette
gjøres gjennom målrettet og langsiktig innsats innenfor en rekke
samfunnsområder. På samferdselsområdet er det viktig at transportsystemet
bidrar til framtidig verdiskaping og til utvikling av attraktive
bo- og arbeidsmarkedsregioner. Dette gjøres gjennom omfattende investeringer
i infrastruktur for veg, bane, sjø og luftfart. I tillegg styrkes
innsatsen når det gjelder drift og vedlikehold og kjøp av transporttjenester
innenfor luftfart, jernbane og kystruten Bergen–Kirkenes.
I utviklingen av transportsystemet i nordområdene
er regjeringen særlig opptatt av forbindelsene nord-sør og de grensekryssende
forbindelsene øst-vest. For landverts transport betyr dette en prioritering
av E6, Nordlandsbanen og Ofotbanen i tillegg til de viktigste grensekryssende
riksvegene E10, E12, E8 og E105. Tiltakene i NTP 2014–2023 vil korte ned
reisetiden mellom Bodø og Tromsø med 41 minutter. I tillegg skal
et desentralisert lufthavnnett opprettholdes og videreutvikles og
støtten til regionale flyruter videreføres.
BarentsWatch skal bli et helhetlig overvåkings- og
informasjonssystem for de norske hav- og kystområdene. Systemet
vil gi forenklet tilgang til den beste, samlede informasjonen om
våre havområder, og forbedre elektronisk datautveksling mellom etater med
operativt ansvar til sjøs. BarentsWatch er en viktig oppfølging
av regjeringens nordområdestrategi.
På bakgrunn av de helt spesielle forholdene
på Svalbard, og som en del av regjeringens nordområdepolitikk, settes
det av inntil 200 mill. kroner i statlige midler i planperioden
til oppgradering og bygging av ny havneinfrastruktur i Longyearbyen.
Det legges derfor til grunn at lokalstyret planlegger videre med
sikte på bygging av nye havneanlegg i Longyearbyen, og at prosjektene
ev. realiseres med bidrag fra lokale aktører og privat næringsvirksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, mener det trengs en sterkere satsing
på kollektivtrafikk og bedre offentlig samordning av politikken.
Fremtidens norske byer må i større grad baseres på kollektivtrafikk,
sykling og gange. Det er bra for det globale klimaet og den lokale
luftkvaliteten og det er bra for jordvernet. Det er bra for folks
mulighet til å være sammen i stedet for å stå i bilkø. Skulle all
trafikk som i dag går fra Asker til Oslo skje ved bilkjøring, hadde
man behøvd en 16-felts motorvei, ifølge Statens vegvesen. Flertallet mener
bilen er en høyst nødvendig transportform, men flertallet vil
samtidig peke på behovet for å redusere biltrafikk i større byer,
og slik at mer persontransport overføres til buss, trikk og bane.
I pressområdene må det legges til rette for
utbygging av kollektivtrafikk til nye utbyggingsområder. Erfaringer
fra Bergen og Oslo viser at boligbygging følger etter dersom utbyggingen
av kollektivtransport er troverdig og reell. På Østlandet er jernbanen mye
av løsningen på transportutfordringen. Forsinkelser og innstillinger
i trafikken her får en dominoeffekt til andre regioner og landsdeler.
Derfor er det riktig å prioritere utbygging av Inter-City-forbindelsene
på Østlandet.
Flertallet mener Nasjonal transportplan
i enda større grad må bli et verktøy for helhetlig transportplanlegging
der transportformene ses i sammenheng. Samferdselsprosjekter må
planlegges slik at det stimuleres til at utbyggingsmønsteret rettes
mot sentrale kollektivknutepunkt i byer og tettsteder og mot sentrumsnære
områder med muligheter for utbygging med mindre arealkonflikter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiethar
merket seg at NTP inneholder tiltak på en rekke områder som til
sammen blir et vesentlig bidrag til en positiv regional utvikling. De
økte investeringene på vegsektoren vil være et vesentlig bidrag
til å skape robuste arbeids-, bo- og serviceregioner. Et annet eksempel
er statlige investeringer og tilskudd til utbygging av fiskerihavner,
som bidrar til å skape næringsgrunnlag og sikre vilkårene for bosetting
langs kysten.
Disse medlemmer har videre merket
seg at regjeringen ser både regionforstørring og en flerkjernet
byutvikling som viktig for å skape en balansert regional utvikling
og motvirke sentralisering. Disse medlemmer ser positivt
på at Samferdselsdepartementet sammen med Kommunal- og regionaldepartement
vil samarbeide om å utvikle metoder og verktøy for å vurdere i hvilken
grad en investering bidrar til kobling av arbeidsmarkeder.
Disse medlemmer mener at distriktspolitikken
virker, og viser til at det i 2012 var 300 kommuner med vekst i
folketallet, det er 101 flere enn i 2005. Innenfor distriktspolitisk
virkemiddelområde var det i 2012, 180 kommuner med vekst i folketallet mot
84 i 2005. Disse medlemmer viser videre til regjeringens
framlagte Nasjonal transportplan som vil investere i både veier,
jernbane, havner og flyplasser i hele landet. Dette er med på å
fortsette den positive utviklingen som har skjedd de siste 8 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det er en viktig målsetting å sikre fremkommelighet
mellom ulike deler av landet – ikke for å konservere dagens bosettingsmønster,
men for å legge til rette for næringsvirksomhet og bosetting der
markedet og folks frie valg tilsier at dette er riktig. Det politiske
målet om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret har
lange tradisjoner i norsk politikk, men følges i praksis ikke opp.
Målsettingen har vært opprettholdt i hele etterkrigstiden, samtidig
som Norge blir stadig mer urbanisert. Verken regjeringen eller Stortinget
kan vedta hvor folk skal bo, og daværende kommunal- og regionalminister
Åslaug Haga bekreftet dette i sitt svar på skriftlig spørsmål Dokument
nr. 15:130 (2006–2007).
Disse medlemmer viser til at
omfattende vitenskapelig litteratur påviser en klar sammenheng mellom
urbanisering og økt total faktorproduktivitet, blant annet fordi
storbyer gjør det mulig med økt spesialisering av arbeidskraften
og derved bedre utnyttelse av humankapitalen. Det vises i den forbindelse til
Finansdepartementets svar på Fremskrittspartiets spørsmål nr. 35
til perspektivmeldingen 2013, der det kommer frem at urbanisering
kan gi markeder med flere aktører og dermed bidra til mer konkurranse
på produktmarkedene, samt gi grunnlag for å høste stordriftsfordeler.
Disse medlemmer viser til at
markedet regulerer den geografiske spredningen av arbeidsplasser,
og at dagens bosettingsmønster er et resultat av hvordan markedet
fungerte i tidligere tider. Eksport av sjømat har for eksempel i
flere hundre år sørget for en spredt bosetting langs kysten, mens
fremveksten av småbyene langs sørlandskysten i stor grad ble drevet
frem av gode tider i den norske handelsflåten under seilskutetiden. Disse
medlemmer er av den oppfatning at markedet og folks frie
valg skal styre bosettingsmønsteret i fremtiden også, og disse medlemmer vil
fremheve at dette vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt uansett hvilke
bransjer og industrier som blir sentrale i fremtidens Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norsk distriktspolitikk har spilt fallitt. Disse medlemmer mener
at den nye veien for distriktsutvikling, må være å satse på byene
og regionsentrene som utviklingsaktører. Det er byene og regionsentrene
som skaper grunnlaget for befolkningen i distriktene.
Disse medlemmer viser til regjeringens mislykkede
forsøk på å legitimere egen distriktspolitikk gjennom utredningsprosjektet
«Sentraliseringens pris», der det ble det klargjort overfor forskerne at
det bare var de negative virkningene av sentralisering som skulle
undersøkes. Forskernes konklusjon ble likevel at:
«Oppsummert gir ikke analysen grunnlag for å konkludere
sterkt med at sentralisering gjennomgående har negative effekter
verken for individer, regioner eller nasjonen som helhet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at en flerkjernet utvikling av byregioner vil sikre et fremtidsrettet
bosettingsmønster og en robust næringsstruktur. Regionforstørring
kan skape en balansert regional utvikling, og bedre infrastruktur
er nøkkelen til å oppnå nettopp dette. Større arbeidsmarkeder bidrar
til et høyere velferdsnivå i samfunnet.
Disse medlemmer vil understreke
viktigheten av å investere i tiltak som samlet gir en positiv regional
utvikling. Økte investeringer i vei, jernbane, havner, farleder
og flyplasser gir større bo-, arbeids- og serviceregioner. På lang
sikt vil statlige investeringer i infrastruktur sørge for mer samhandling
og økt økonomisk aktivitet. De positive ringvirkningene for regionene
betyr at det er behov for en sterkere satsing på samferdsel enn
hva regjeringen legger opp til.
Disse medlemmer viser til omtalen
av dette temaet i Høyres generelle merknader i kapittel 1.2.3.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det må arbeides for bedre fortetting og høyere bygninger rundt sentrale
kollektivknutepunkt etter modell fra Oslos Fjordby- og Bjørvika-utbygging.
Her er boliger, næringsvirksomhet, butikker og restauranter plassert
sammen for å skape gode og levende bysamfunn med høy livskvalitet
for innbyggerne.
Dette medlem viser til sine generelle
merknader i kapittel 1.2.4 hvor by- og regionalpolitikk omtales
nærmere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
peke på at hovedferdselsårene E6, E10, E16, E18, E39, E134 og rv.
7/rv. 52 er strekninger som binder landsdeler sammen. Disse strekningene
må prioriteres. Disse hovedferdselsårene fyller en viktig samfunnsmessig
funksjon, og det bør derfor stilles særskilte krav til fremkommelighet
på disse veiene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil peke på at
hovedferdselsårene E6, E10, E16, E18, E39 og E134 er strekninger som
binder landsdeler sammen, og den økte innsatsen bidrar til vesentlig
forkorting av reisetiden.
Disse medlemmer er positive til
at regjeringen i NTP sterkt prioriterer videre utbygging og utbedring
av disse hovedferdselsårene.
Komiteen understreker at gode
ferjetilbud er viktig for utvikling og vekst i mange lokalsamfunn langs
kysten. Komiteen vil derfor vise til at økt frekvens
og utvidede åpningstider er særlig viktig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av å
ha høy kvalitet på fergetilbudet. En størst mulig andel av fergestrekningene
bør ha tilbud om salongfasiliteter og servering.
Komiteen mener at tog er et effektivt
transportmiddel for reiser i og omkring byområdene, og fjerntogstrekningene
knytter landsdelene sammen. Videre er fjerntogstrekningene også
viktige for godstransport både innenlands og til og fra utlandet. Komiteen er
tilfreds med at det settes i gang en formell planleggingsprosess
ved at Jernbaneverket får i oppdrag å utrede konsekvensene av elektrifisering
av gjenværende dieselstrekninger.
Komiteen vil peke på at framtidig
utbygging av fiskerihavner må ta hensyn til utviklingen innen fiskeriflåten
og fiskeindustrien med større båter som krever dybde og bedre manøvreringsareal
i havnebassenget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter
tilfreds med regjeringens satsing på statlige fiskerihavner for
å sikre en god infrastruktur både for fiskerinæringen og for maritim transport
i distriktene.
Disse medlemmer støtter opp om
regjeringens strategi for å opprettholde og videreutvikle statlige
fiskerihavner. Fiskerihavnene er en meget viktig faktor for å sikre
god infrastruktur både for fiskerinæringen og for maritim transport
i distriktene. Fremtidig utbygging av fiskerihavner må ta hensyn til
utviklingen både innen fiskeflåten og fiskeindustrien, utviklingen
fører til færre og større båter. Dette fører til større behov for
utdyping og bedre manøvreringsareal i havnebassenget. Disse
medlemmer er derfor tilfreds med regjeringens forslag til
investeringer i fiskerihavner.
Komiteen vil vise til lokalt
initiativ til utdyping og forbedring av havna på Ballstad i Vestvågøy i
Nordland. Komiteen ser behovet for forbedring av
havna i en kommune med stor fiskeriaktivitet, og imøteser at de
lokale initiativtakerne, kommunen sammen med Kystverket jobber videre
planene slik at havnen kan vurderes ved neste rullering av NTP.
Komiteen vil vise til lokalt
initiativ til ny fiskerihavn på Bømlo i Hordaland. Komiteen ser
behovet for en ny fiskerihavn i en kommune med stor fiskeriaktivitet,
og imøteser at de lokale initiativtakerne, kommunen sammen med Kystverket
jobber videre planene slik at havnen kan vurderes ved neste rullering
av NTP.
Komiteen mener at et godt flyrutetilbud
og nærhet til en lufthavn har stor betydning for bosetting, sysselsetting
og næringsutvikling i både distrikts-Norge og i sentrale strøk.
Avinor har planlagt utvidelser av kapasiteten i lufthavnnettet for
å møte forventet trafikkvekst, og der luftfarten vil være den sentrale
transportformen for de lange reisene. Komiteen viser
til en nærmere omtale av strategi for en langsiktig utvikling av
luftfarten i kapittel 4.4. og til Meld. St. 38 (2012–2013) Verksemda
til Avinor AS.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti,understreker
at systemet med samfinansiering bidrar til å opprettholde et godt
nettverk av lufthavner i hele landet, og støtter at dette videreføres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen i Soria-Moria II-erklæringen besluttet å videreføre
ordningen med kjøp av ulønnsomme flyruter for å sikre et godt flytilbud
i hele landet. Disse medlemmer mener at dette er
meget viktig fortsatt å videreføre for å gi områder med spesielle
avstandsutfordringer et godt og forbedret tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
på sikt statlige kjøp av flyplasstjenester på småflyplassene finansiert
over de årlige statsbudsjettene istedenfor dagens kryssfinansieringsordning,
og viser til at dagens system kan skape uforutsigbarhet når det
gjelder finansieringen av mindre flyplasser i dårlige tider. Disse
medlemmer viser til sine merknader om statlig kjøp av flyrutetjenester
i innstillingens kapittel 6.8.2 og sine generelle merknader om lufttransport
i innstillingens kapittel 1.2.2.
Komiteen viser til Stortingets
behandling av Nordområdemeldingen Meld. St. 7 (2011–2012). Komiteen viser
til at en samlet utenrikskomité i Innst. 236 S (2011–2012) understreket
følgende
«at en av de viktigste forutsetningene for økonomisk
vekst og velstandsutvikling i nordområdene som ellers er tilstedeværelsen
av tilfredsstillende infrastruktur både på land, til vanns og i
luft»,
og at
«det må skapes større oppmerksomhet internasjonalt
om Norges strategiske plassering som et sentralt knutepunkt for
den økende trans-arktiske skipstrafikken mellom Europa og Asia».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at Samferdselsdepartement
og Fiskeri- og kystdepartement i 2010 gav transportetatene og Avinor
i oppdrag å utrede behovet for transportinfrastruktur i nordområdene.
Denne utredningen er blant bakgrunnsnotatene i et utredningsarbeid
innenfor kunnskapsinnhentingen om økt verdiskaping, som gjennomføres
av Nærings- og handelsdepartement, Fiskeri- og kystdepartementet,
Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Flertallet imøteser
dette utredningsarbeidet som vil se på hvordan utbygging av infrastruktur
kan bidra til høyere verdiskaping i regionen.
Flertallet har også registrert
at det utarbeides en felles grenseoverskridende transportplan i
Barentsregionen, dette er et arbeid flertallet har
forventninger til.
Flertallet viser til oppbyggingen
av den allment tilgjengelige delen av BarentsWatch er i en oppbyggingsfase,
og støtter det videre arbeidet med utviklingen av også den lukkede
delen av BarentsWatch. Dette arbeidet er en vesentlig del av regjeringens
nordområdestrategi.
Flertallet viser til at de helt
spesielle forholdene på Svalbard, og støtter oppgraderingen av havneinfrastrukturen
i Longyearbyen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter
kjent med flere initiativer til nye grensekryssende jernbaneforbindelser
fra Sverige, Finland og Russland til isfrie norske havner. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen er åpen for å delta
i et samarbeid om slike initiativer dersom det oppstår en tydelig
interesse fra statlige myndigheter og store næringsaktører i våre
naboland.
Disse medlemmer vil ellers fremheve
den sterke satsingen på utbygging av Ofotbanen i denne NTP. Økt
utskiping av malm fra Narvik gjør at regjeringen bevilger 1,6 mrd.
kroner til tiltak som både på kort og lenger sikt vil øke kapasiteten
vesentlig.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at en utvikling av transportsystemet
i nordområdene betyr en satsing både på forbindelse nord-sør og
grensekryssende forbindelser øst-vest. Disse medlemmer viser
til økt økonomisk aktivitet i Nord-Norge, blant annet som følge
av vekst i olje- og gassnæringen og positive framtidsutsikter i
mineralnæringen. For å utvikle transportsystemet i takt med næringslivets
behov, trengs det en sterkere satsing på infrastruktur enn hva regjeringen
legger opp til. Disse medlemmer har registrert at
Russland, Sverige, Finland og Norge i januar 2013 startet arbeidet
med en transportplan for Barentsregionen. Ekspertgruppen skal lage
forslag til en felles transportplan for langsiktig utvikling av
infrastrukturen i regionen. Disse medlemmer ser frem
til resultatet av planarbeidet og den politiske forankringen som
kommer i form av en felles ministererklæring. Disse medlemmer registrerer
at BarentsWatch er i en oppbyggings- og utviklingsfase. Det blir
viktig å utvikle både den åpne og lukkede delen i samråd med brukerne,
slik at BarentsWatch kan levere en best mulig tjeneste.
Komiteenviser ellers til merknader om nordisk
og skandinavisk transportarbeid, under kapittel 15.11.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til sine merknader om nordisk samarbeid i kapittel 1.2.4, samt forslag
om en Nordisk transportplan i kapittel 15.11.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at bredbånd er en forutsetning for variert næringsliv og bosetting
i hele landet. Likevel har ikke staten påtatt seg det samme ansvaret
for bredbåndsutbyggingen som for annen infrastruktur som vei og
jernbane.
Flertallet viser til at bredbåndstilgang
er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker vil bosette
seg, og det er i likhet med annen infrastruktur en klar sammenheng
mellom bredbåndsutbygging, næringsutvikling og økonomisk vekst.
En undersøkelse fra Ericsson, Arthur D. Little og Chalmers University
of Technology offentliggjort i september 2011, viser at hver dobling
av bredbåndshastigheten gir en BNP-vekst på 0,3 pst. Dette er den første
undersøkelsen av sitt slag, og bygger på data fra 33 OECD-land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
regjeringen har bevilget godt over 1 mrd. kroner til bredbånd de
siste åtte år, og at det nå er bestemt at den digitale dividenden
skal utlyses for auksjon for mobilt bredbånd der det er et krav
om en dekningsgrad på minst 98 pst. I tillegg har regjeringen vedtatt
at det skal brukes minst 150 mill. kroner til bredbåndsutbygging
hvert år i fem år, for å sikre de som ikke får tilgang til markedsbasert
utbygging eller mobilt bredbånd. Disse medlemmer viser
til at det er regjeringens mål om 100 pst. dekning til befolkningen
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at Norge i likhet med EU og USA bør ha konkrete
målsettinger når det gjelder bredbånd. Kapasiteten må økes til minst 100
Mbps innen 2015 for å nå et mål om at Norge skal ha et av verdens
beste bredbånd til sine innbyggere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt representantforslag Dokument 8:71 S (2010–2011) om å få
fremlagt handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre
et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd
i hele Norge. Målet med forslaget var å gjenopprette Høykom-ordningen
med tilskudd til bredbånd i områder i landet der kommersielle aktører
ikke ønsket å etablere seg, en ordning som ble avviklet fordi regjeringen
bruker en svært beskjeden bredbåndsdefinisjon for å kunne dokumentere
at «det er nesten full bredbåndsdekning i Norge».