I denne proposisjonen fremmer Justis- og beredskapsdepartementet
forslag om å gebyrlegge tjenestene notarialforretninger, inkludert
vigsler, og oppbevaring av testament i domstolene. Disse tjenestene
er i dag gratis. Forslaget omfatter lovbestemmelser i rettsgebyrloven
og lov om notarius publicus. Departementet foreslår at Stortinget
fastsetter gebyret for testamentoppbevaring til 0,8 ganger rettsgebyret
(R), mens det for notarialforretninger foreslås en forskriftshjemmel
med sikte på å fastsette gebyrer av nærmere angitt størrelse. Endringene
foreslås innført med virkning fra 1. juli 2013.
De foreslåtte gebyrene vil medføre inntekter
i samsvar med Stortingets budsjettforutsetninger, jf. Prop. 1 S
(2012–2013) for Justis- og beredskapsdepartementet. Gebyrleggingen
skulle vært innført med virkning fra 1. april 2013. Dette lot seg
ikke gjennomføre, da en grundigere utredning måtte til før forslaget
kunne sendes på høring.
Ved fastsettelsen av gebyrene er det tatt hensyn til
Finansdepartementets retningslinjer for gebyr- og avgiftsfinansiering
av statlige myndighetshandlinger, jf. rundskriv R-112/2006.
Det foreslås at gebyrinntektene tilfaller staten.
I henhold til gjeldende regelverk betaler ikke brukere
av domstolene og notarius publicus gebyr for notarialforretninger
og oppbevaring av testament i domstolene. Dette er tjenester som
er klart definerte myndighetshandlinger og som har et visst servicepreg,
og statens ressursbruk og kostnader ved å levere tjenestene er ikke
ubetydelige. Departementet mener derfor at tjenestene bør gebyrlegges
slik at kostnadene staten har ved å tilby notarialforretninger og
oppbevaring av testament i domstolene dekkes.
Med utgangspunkt i de foreliggende beregninger av
antall saker og ressursbruk i domstolene, vil ovennevnte forslag
til gebyrer kunne gi årlige inntekter til staten på om lag 37,3
mill. kroner, herunder 8,5 mill. kroner for oppbevaring av testament,
12 mill. kroner knyttet til vigsler og 16,8 mill. kroner for øvrige
notarialforretninger.
Etter departementets beregninger er statens
samlede utgifter knyttet til de aktuelle myndighetshandlingene i
domstolene per i dag beregnet til om lag 42,4 mill. kroner, hvorav
9,2 mill. kroner gjelder oppbevaring av testament, 12,6 mill. kroner
vigsler, 16,3 mill. kroner øvrige notarialforretninger. Det antas
at innføringen av gebyrene vil innebære 4,3 mill. kroner i økte
årlige administrasjonsutgifter i forbindelse med innkrevingen av
gebyrene for myndighetshandlingene. Dette skyldes at innføring av
gebyrer vil medføre merutgifter i domstolene i form av løpende kostnader
forbundet med regnskaps- og innkrevingstjenester og trolig en noe
økt ressursbruk. I tillegg kommer engangsutgifter til betalingsterminaler
og systemtilpasninger i domstolene som er beregnet til 0,5 mill.
kroner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre,
André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar
Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til
forslaget om å gebyrlegge tjenestene notarialforretninger. Regjeringen
foreslår å innføre gebyr på 250 kroner for notarialbekreftelser
som skal dekke utgifter til lønn for saksbehandlere og dommerfullmektiger,
lokaler og drift av nødvendige systemer. Komiteen støtter
dette.
Videre foreslår regjeringen å innføre gebyr
for oppbevaring av testament i domstolene. Gebyret blir foreslått
satt til 0,8 R (688 kroner). Komiteen støtter også
dette.
Komiteen viser til forslaget
om å gebyrlegge vigsler i domstolene fra 1. juli 2013. I dag er dette
en gratis tjeneste. Vigsler i kirken er også i utgangspunktet en
gratis tjeneste. Komiteen mener at forslaget om å
gebyrlegge vigsler i domstolene vil medføre en uheldig forskjellsbehandling
overfor personer som av forskjellige grunner ikke kan gifte seg
i kirken.
Komiteen viser til at ekteskap
er den samlivsform som er velregulert og er for de fleste den samlivsform
som blir foretrukket. Dessuten er det en institusjon som ivaretar
viktige rettslige reguleringer knyttet til felles barn, arv osv.
I Norge, i motsetning til en del andre land hvor alle må foreta
en sivil vigsel, skjer vigsler enten i regi av sorenskriver eller
av ulike trossamfunn, inkludert Den norske kirke. Sorenskriveren
og den norske kirke finansieres fullt av det offentlige. Tros- og
livssynsamfunn for øvrig får tilskudd fra staten.
Komiteen er innforstått med at
å utføre vigsler både i kirken og i domstolene innebærer en betydelig
utgift for samfunnet. Særlig gjelder dette for vigsler utenom ordinær
arbeidstid. Komiteen vil likevel streke under at
sorenskriveren ikke er pliktig til å vie utenom ordinær arbeidstid. Dette
skjer etter avtale.
Likebehandling har og bør være et bærende prinsipp
i alle aspekter av tros- og livssynspolitikken. Dette må også gjelde
for vigsler.
Komiteen er kjent med at det
også pågår en diskusjon i enkelte prosti om å gebyrlegge vigsler
i kirken. Kirkerådet er kritisk til dette og mener at tjenester
som innebærer forkynnelse skal være gratis. På denne bakgrunn mener komiteen at
dette spørsmålet krever en bredere tilnærming og diskusjon enn det
som det legges opp til i denne lovproposisjonen.
Inntil dette spørsmålet er avklart, vil komiteen utsette
forslaget om å gebyrlegge vigsler i domstolene og ber regjeringen
komme tilbake til dette spørsmålet på en grundig og egnet måte.
Komiteen viser til forannevnte,
og forutsetter at inntektsbortfallet for annet halvår 2013 dekkes
gjennom omdisponeringer i budsjettet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i rettsgebyrloven og lov om notarius publicus
(gebyr for notarialforretninger og
testamentoppbevaring)
I
I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal i
kapittel 9 ny § 27 c lyde:
For oppbevaring av testament
hos domstol i medhold av arveloven § 68 betales 0,8 ganger rettsgebyret.
II
I lov 26. april 2002 nr. 12 om notarius publicus skal
§ 2 nytt fjerde ledd lyde:
Kongen kan i forskrift
gi reglar om gebyr for forretningar etter lova her. Gebyret tilkjem
staten. Gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg.
III
Loven trer i kraft 1. juli 2013.
Oslo, i justiskomiteen, den 6. juni 2013
Per Sandberg |
Sigvald Oppebøen Hansen |
leder |
ordfører |