I stortingsmeldingen presenterer regjeringen
en samlet strategi for å utvikle en folkehelsepolitikk for vår tid
og styrke det forebyggende arbeidet i helse- og omsorgstjenesten.
De nasjonale målene for folkehelsearbeidet er:
Norge skal være blant
de tre landene i verden som har lengst levealder.
Befolkningen skal oppleve flere leveår
med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.
Vi skal skape et samfunn som fremmer helse
i hele befolkningen.
For å nå de overordnede målene for folkehelsepolitikken
skal det gjennomføres tiltak på følgende områder:
Et helsefremmende
samfunn,
Helse gjennom hele livsløpet,
Mer forebygging i helse- og omsorgstjenesten,
Et mer kunnskapsbasert folkehelsearbeid,
Sterkere virkemidler i folkehelsepolitikken,
Nasjonalt system for å følge opp folkehelsepolitikken
De viktigste strukturelle grepene for å styrke kunnskapsgrunnlaget
og sette folkehelsearbeidet på dagsorden på tvers av samfunnssektorer
er å:
fastsette nasjonale
mål og forankre folkehelse som et felles mål for samfunnsutviklingen,
utvikle resultatmål og indikatorer på tvers
av sektorer som grunnlag for å følge utviklingen og vurdere ny politikk
for å fremme helse og utjevne sosiale helseforskjeller,
utvikle bedre systemer for oversikt og
analyse av folkehelseutfordringer gjennom å utvikle et nasjonalt
sykdomsbyrdeprosjekt og samordne helseovervåkingsoppgavene,
etablere et nasjonalt system for å følge
opp folkehelsepolitikken og legge fram en folkehelsepolitisk stortingsmelding
hvert fjerde år,
legge til rette for et mer systematisk
og forpliktende samarbeid på tvers av departementer og direktorater,
invitere partene i arbeidslivet og aktører
innenfor idrett, friluftsliv og andre frivillige organisasjoner
til å være medansvarlige for å følge opp folkehelsemål,
ta initiativ til dialog med næringslivet
om gjensidige forpliktende avtaler på folkehelseområdet,
etablere et nasjonalt kontaktforum for
å styrke dialog og samarbeid mellom myndighetene og frivillige organisasjoner
om folkehelseutfordringene,
vurdere fortløpende om økonomiske virkemidler kan
brukes mer effektivt for å få til en langsiktig styrking av folkehelsearbeidet,
og mer systematisk bruk av samfunnsøkonomiske vurderinger av folkehelsetiltak,
styrke det internasjonale samarbeidet og
arbeide for retten til å gjennomføre nasjonale tiltak på folkehelseområdet
innenfor rammene av det internasjonale rammeverket for handel,
samarbeide med KS og kommunesektoren om tiltak
for å bygge opp kompetanse i kommunene på bruk av data som grunnlag
for planlegging og utvikling av tiltak,
utvikle et kompetansemiljø for å evaluere
tiltaksforskning med utgangspunkt i helseregistrene og andre folkehelseanalyser,
utvikle folkehelseprofiler for bydeler
i de store byene og for helseregionene, og gjennomgå regelverket
for å sikre at det blir mulig å utforme anonyme kvalitetssikrede
folkehelseprofiler på bydelsnivå,
gi føringer for spesialisthelsetjenestens
innsats i det forebyggende arbeidet gjennom oppdragsdokumentene
til de regionale helseforetakene,
samarbeide med KS og kommunesektoren om hvordan
det forebyggende arbeidet kan styrkes i den kommunale helse- og
omsorgstjenesten,
videreutvikle bruken av reguleringer som
virkemiddel for å påvirke tilgjengelighet til varer og tjenester
som har betydning for helsen,
i budsjettene framover vurdere om det er
mulig å endre de helserelaterte særavgiftene på en måte som bidrar
til bedre folkehelse.
De prinsippene som skal ligge til grunn for
folkehelsearbeidet, er:
Utjevning
Helse i alt vi gjør
Bærekraftig utvikling
Føre var
Medvirkning
Utviklingen i befolkningens helse og faktorer som
påvirker denne, beskrives i meldingen. Det framholdes at helsen
påvirkes av alt fra grunnleggende forhold som levekår og oppvekstvilkår,
arbeid og arbeidsmiljø, bomiljø og andre miljøfaktorer, til livsstil
og bruk av helsetjenesten.
Levealderen har økt betydelig de siste hundre årene.
I 2011 var forventet levealder 79 år for menn og 83,4 år for kvinner.
I dag er det kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, psykiske
plager og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander
som har størst betydning for befolkningens helse. Kreft og hjerte-
og karsykdommer er de mest vanlige dødsårsakene når hele befolkningen sees
under ett.
Det redegjøres for sosiale forskjeller i helse
i befolkningen. Levealderen har økt mest i grupper med lang utdanning
og høy inntekt. Det er hjerte- og karsykdommene som skaper de største
sosiale forskjellene i tidlig død.
Økende levealder, flere eldre i befolkningen
og utfordringer knyttet til levevaner vil føre til at flere lever
med kroniske sykdommer. Framskrivinger fra Statistisk sentralbyrå
tyder på at levealderen vil fortsette å øke til tross fra at nye
globale trender med overvekt og fedme sannsynligvis vil bidra til
å bremse den positive utviklingen.
Regjeringen vil bygge den nye folkehelsepolitikken
på forutsetningen om å ivareta hensyn til befolkningens helse i
all politikk og skape gode betingelser for å fremme helse og trivsel.
Hensynet til befolkningens helse skal ivaretas på tvers av sektorer.
Det framholdes at befolkningens helse og sosiale forskjeller i helse
henger nært sammen med velferdsutviklingen og forskjeller i levekår
og inntekt. Folkehelsepolitikken skal bygge videre på den norske
velferdsmodellen med universelle velferdsordninger, arbeidslinjen,
deltakelse og inkludering. Kunnskapen om betydningen av sosial kapital
og sosial støtte skal styrkes.
Et helsefremmende samfunn skal gjøre det enklere
å ta sunne valg, gjennom å legge til rette for sunn mat og fysisk
aktivitet, skape helsefremmende arenaer og effektiv bruk avgifter
og reguleringer. Det skal spesielt legges vekt på tiltak rettet
mot barn og unge.
Regjeringen vil:
videreføre fordelingspolitikken
og forebygge at barn lever med dårlige levekår og lavinntekt,
legge fram en stortingsmelding om levekårene
til mennesker med utviklingshemming,
legge fram en stortingsmelding om likestilling mellom
kjønnene i et livsløps-, etnisitets- og klasseperspektiv,
bidra til å øke bevisstheten og styrke
kunnskapen om sammenhengen mellom sosial støtte, sosial kapital
og helse,
bidra til at helsehensyn skal få en større
plass i utvikling av steder, nærmiljø og lokalsamfunn,
legge fram en strategi for et aktivt friluftsliv
som skal legge til rette for friluftsliv for alle og friluftsliv
i nærmiljøet,
bidra til at friluftsområdene i hele landet
kartlegges og verdsettes,
videreføre og videreutvikle ordningen med
statlig sikring og tilrettelegging av særlig viktige friluftsområder,
der friluftsområder i nærmiljøet prioriteres,
legge mer vekt på å forhindre nedbygging
av lokale «100-meterskoger» og andre viktige naturområder for ferdsel
og friluftsliv i nærheten av boområder,
gjennom nasjonal transportplan og oppfølgingen av
denne arbeide for mer miljø- og helsevennlig transport og transportløsninger,
følge opp høring med forslag til nasjonale
mål på vannområdet for å følge opp Verdens helseorganisasjons/UNECEs
protokoll om vann og helse,
arbeide for å innføre en smilefjesordning
i serveringsnæringen,
gjennomføre EUs nye matinformasjonsforordning,
med et innskjerpet krav til merking av næringsinnhold og opprinnelse,
invitere serveringsbransjen til samarbeid
om mulig innføring av merking av energi- og næringsinnhold for mat-
og drikkevarer,
ta sikte på å opprette et nasjonalt senter
for ernæring, fysisk aktivitet og helse i barnehager og skoler for
å bidra til økt trivsel og økt konsentrasjon og for å styrke læringsevnen,
opprette en tverrsektoriell ekspertgruppe
for å oppsummere kunnskapen om antibiotika og antibiotikaresistens,
utvikle bedre styringsdata for drift og
vedlikehold av offentlige bygg,
gå igjennom miljørettet helsevernforskriftene
og utvikle forvaltningen av miljørettet helsevern i lys av folkehelseloven,
ha en langsiktig ambisjon om å utvide ordningen med
gratis frukt og grønt til alle elever i grunnskolen,
vurdere hvordan skoledagen kan organiseres
slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag,
gjennomføre en kampanje om fysisk aktivitet
for å øke befolkningens kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet
og helsekonsekvenser av fysisk inaktivitet, samt øke bevissthet
om hva som skal til for å oppnå helsegevinst for den enkelte,
i budsjettene framover vurdere om det er
mulig å endre de helserelaterte særavgiftene på en måte som bidrar
til bedre folkehelse,
videreutvikle og følge opp det tobakksforebyggende
arbeidet gjennom Nasjonal strategi mot tobakksskader 2013–2016,
videreutvikle og følge opp en alkoholpolitikk blant
annet basert på prisvirkemidler og reguleringer for å begrense tilgjengelighet,
samarbeide med industrien og matvarebransjen med
mål om å inngå en forpliktende avtale for regulering av markedsføring
av usunn mat og drikke overfor barn og unge, og om dette ikke lar
seg gjøre, innføre en forskrift mot slik markedsføring.
Regjeringen har som mål å utvikle en politikk som
bidrar til bedre helse gjennom hele livsløpet til gode overganger
mellom faser i livet. Det skal legges til rette for at alle barn
og unge skal få en god start i livet, for et inkluderende arbeidsliv
med trygge og helsefremmende arbeidsplasser, og for aktiv og trygg aldring.
Innsatsen skal rettes mot å gjøre tjenester og arenaer i ulike faser
av livet mer helsefremmende.
Barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas gjennom
å styrke foreldrenes kompetanse, videreutvikle kvalitet på barnehager
og skoler, videreutvikle og styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
og sikre bedre samhandling mellom tjenestene. Det skal legges til
rette for et mer inkluderende arbeidsliv for å forebygge at grupper
faller utenfor arbeidslivet. Arbeidsmiljøpolitikken skal videreføres
og forbedres gjennom å rette oppmerksomheten mot særlig risikoutsatte
bransjer. Aktiv og trygg aldring handler om eldre mennesker som
en ressurs i samfunnet og om å legge til rette for deltakelse og
medvirkning. Det framholdes at en politikk for aktiv og trygg aldring må
både omfatte tiltak for å stimulere til aktivitet, mestring og inkludering
i lokalsamfunnet, og tiltak for å forebygge helseproblemer og følge
opp hjelpebehov.
Regjeringen vil:
videreutvikle kvaliteten
på barnehagetilbudet,
legge grunnlaget for bedre læring gjennom
hele opplæringen, med hovedvekt på å forebygge frafall fra videregående
opplæring,
sikre høy kvalitet i barnevernet gjennom
endringer i barnevernloven, kunnskaps- og kompetanseutvikling og
god samhandling mellom forvaltningsnivåene og med andre tjenester,
bygge ut kapasiteten og bedre kvaliteten
i helsestasjons- og skolehelsetjenesten,
vurdere muligheten for å harmonisere deler
av regelverket som regulerer tjenester til barn og unge,
vurdere om det er mulig å utvikle felles
nasjonale mål på tvers av sektorer og tjenestetilbud til barn og
unge,
utfordre partene i arbeidslivet til å ta
et større ansvar for folkehelsearbeid på arbeidsplassen,
understreke betydningen av gode arbeidsforhold og
et godt helse-, miljø og sikkerhetsarbeid som et viktig bidrag til
befolkingens helse,
videreutvikle arbeidet for å forebygge
at ungdom faller utenfor utdanning og arbeidsliv,
føre en politikk som legger til rette for
at eldre arbeidstakere kan stå lengre i arbeid, aktiv deltakelse
på alle områder i samfunnet, og et tjenestetilbud som fremmer medvirkning
og deltakelse.
Regjeringen vil videreutvikle en helse- og omsorgstjeneste
i tråd med målene i Samhandlingsreformen og nye utfordringer knyttet
til livsstilssykdommer, en økende andel eldre, flere som lever med
kroniske lidelser og utfordringer knyttet til psykisk helse og rusproblemer.
Det innebærer at forebyggende tjenester vil få en tydeligere rolle
i helse- og omsorgstjenesten. Det uttales at det er nødvendig å
styrke hele helse- og omsorgstjenestens arbeid med livsstilsendring,
læring og mestring, styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet,
vurdere bruken av screening og styrke helse- og omsorgstjenestens
veilederrolle overfor andre sektorer for å støtte det tverrsektorielle
folkehelsearbeidet.
Helse- og omsorgstjenestens rolle i det forebyggende
arbeid står sentralt i samhandlingsreformen. Målet er at innsatsen
skal settes inn tidligere, enten i form av forebyggende tiltak eller
tidlig behandling. Det vises til at helse- og omsorgstjenestens
ansvar for forebyggende arbeid er understreket i helse- og omsorgstjenesteloven,
spesialisthelsetjenesteloven og folkehelseloven. Tjenesten har i
hovedsak tre roller i det forebyggende arbeidet:
Forebygging som en
integrert del av helse- og omsorgstilbudet
Helsekontroller, helseopplysning og livsstilsendring,
opplysning, råd og veiledning for å forebygge sosiale problemer
Støtte til det tverrsektorielle arbeidet
gjennom oversikt og kunnskap om helseutfordringer, årsakssammenhenger
og tiltak
Regjeringen vil:
videreutvikle helse-
og omsorgstjenesten i kommunene til en mer tverrfaglig og integrert
tjeneste i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen,
videreutvikle og styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten,
fortsette å satse på frisklivstilbud og
lærings- og mestringstilbud i kommunene,
opprette flere lavterskeltiltak for gravide,
mødre og foreldre som sliter med rusavhengighet og psykiske lidelser,
vurdere tydeligere krav til kvalitetssikring
og evaluering av nasjonale screeningprogrammer,
sørge for at helseforetakene har oppmerksomhet på
det forebyggende arbeidet i spesialisthelsetjenesten,
samarbeide med KS og kommunesektoren om hvordan
det forebyggende arbeidet kan styrkes i den kommunale helse- og
omsorgstjenesten,
utarbeide en handlingsplan for forebygging
av selvmord og selvskading.
Det framholdes at et bærekraftig folkehelsearbeid
må bygge på et vitenskapelig fundament. Regjeringen har som mål
å gjøre folkehelsearbeidet mer kunnskapsbasert. En sterkere faglig
forankring av folkehelsearbeidet skal bidra til bedre resultater
og mer effektiv ressursbruk.
Det er et mål å få bedre oversikt over helse
og påvirkningsfaktorer. Kunnskapen om effektive folkehelsetiltak
skal blant annet styrkes gjennom forskningsbaserte evalueringer.
Videre vil regjeringen styrke folkehelseperspektivet i aktuelle
utdanninger, bidra til å bygge opp kompetanse i kommuner og fylkeskommuner
om folkehelse og utvikle bedre verktøy for å ivareta folkehelse
på tvers av sektorer.
Det framholdes at etableringene av folkeheleprofilene
til kommuner og fylkeskommuner fra 2012 er et stort skritt for å
styrke kunnskapsgrunnlaget for det kommunale og fylkeskommunale
folkehelsearbeidet. Disse skal utvikles videre. Det understrekes
at det fortsatt er et stort potensial for å utnytte eksisterende
data gjennom bedre samordning og formidling.
Regjeringen vil:
videreutvikle helseregistrene
i tråd med Strategi for modernisering og samordning av sentrale
helseregistre og medisinske kvalitetsregistre,
vurdere støtte til en ny befolkningsundersøkelse i
Nord-Trøndelag, HUNT 4,
utvikle nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt
ved Nasjonalt folkehelseinstitutt,
overføre enkelte helseovervåkingsoppgaver innen
ernæring og fysisk aktivitet fra Helsedirektoratet til Nasjonalt
folkehelseinstitutt,
gjennomgå regelverket for tilgang til opplysninger
for å sikre at Nasjonalt folkehelseinstitutt kan utforme anonyme
kvalitetssikrede folkehelseprofiler for eksempel på bydelsnivå,
utvikle et kompetansemiljø ved Nasjonalt
folkehelseinstitutt for å evaluere tiltaksforskning med utgangspunkt
i helseregistrene og andre folkehelseanalyser,
legge til rette at folkehelse skal få en
større plass i arbeidet til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten,
i samarbeid med kommunesektoren vurdere
tiltak for å bygge opp kompetanse på folkehelse i kommunene,
gi Helsedirektoratet i oppdrag å utvikle
verktøy og veiledning til folkehelsevurderinger,
vurdere hvordan det kan legges til rette
for samfunnsøkonomiske evalueringer av folkehelsetiltak,
bistå kommunene med veiledning i å utvikle
lokale data.
Regjeringen vil gjennom et bedre juridisk rammeverk
og bedre bruk av de økonomiske virkemidlene bidra til et mer målrettet,
systematisk og langsiktig arbeid med å fremme befolkningens helse.
Det framholdes at de nye folkehelseutfordringene tilsier at vi mobiliserer
et bredere sett av samfunnets ressurser. Regjeringen vil involvere
sivilsamfunnet med frivillige organisasjoner og samfunnsaktører
som arbeids- og næringsliv.
Regjeringen vil legge større vekt på det internasjonale
samarbeidet som virkemiddel i folkehelsepolitikken, blant annet
gjennom arbeid i FN-systemet, Verdens helseorganisasjon og internasjonal
kunnskap og forskningssamarbeid.
Regjeringen vil:
bidra til at folkehelseloven
gjennomføres i kommuner, fylkeskommuner og på nasjonalt nivå,
gjennom råd, veiledning og statlige forventninger
til kommunesektoren sikre at helsehensyn ivaretas i planlegging
etter plan- og bygningsloven,
legge til rette for mer systematisk bruk
av folkehelseøkonomiske vurderinger,
utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner om
å sette deltakelse, medvirkning og sosial inkludering på dagsorden
i det lokale folkehelsearbeidet,
videreføre satsingen på friluftsaktiviteter
og friluftstiltak i regi av organisasjonene,
samarbeide med kommunesektoren om å styrke frivillige
organisasjoner som aktører i det lokale folkehelsearbeidet,
ta initiativ til dialog og gjensidig forpliktende samarbeid
med arbeidslivsorganisasjonene om folkehelsearbeid på arbeidsplassen,
vurdere muligheten for å ivareta helsehensyn
på en bedre måte i anskaffelsesprosesser der dette er relevant,
i dialog med næringslivet, vurdere hvordan
globale og nasjonale folkehelseutfordringer kan ivaretas,
fremme forslag om å forby industriframstilt transfett,
styrke det internasjonale samarbeidet på
folkehelseområdet og arbeide for retten til å gjennomføre nasjonale
tiltak for å styrke folkehelsen innenfor rammene av det internasjonale
avtaleverket for handel.
Det beskrives et nasjonalt system for å sikre
systematisk og langsiktig oppfølging av folkehelsearbeidet i tråd
med prinsippene i folkehelseloven. Systemet skal bidra til bedre
nasjonal samordning og å sette folkehelsearbeidet på den politiske
dagsorden.
Regjeringen vil:
videreutvikle resultatmål
og indikatorer for å følge opp målene for folkehelsepolitikken,
legge fram en folkehelsepolitisk melding
for Stortinget hvert fjerde år,
vurdere å etablere et folkehelsepolitisk
råd,
sette folkehelsearbeidet på dagsorden i
konsultasjonsordningen og avtaler med kommunesektoren,
stimulere til etablering av folkehelsenettverk
i kommunene i samarbeid med KS,
etablere et systematisk arbeid om folkehelsearbeidet
på tvers av departementer og direktorater,
sikre at helsemessige konsekvenser blir
utredet der dette er relevant.
Det understrekes at det viktigste grepet for
å nå folkehelsemålene er å legge til rette for politikkutvikling
på tvers av sektorer. Effektiv oppfølging av folkehelseloven i kommunene
vil imidlertid kreve at folkehelsearbeidet styrkes. For øvrige endringer
som ønskes gjennomført på lengre sikt og som har bevilgningsmessige
konsekvenser, tas det forbehold om at gjennomføring er betinget
av det økonomiske handlingsrommet. Regjeringen vil komme tilbake
til eventuelle forslag i de ordinære budsjettframleggene for Stortinget.
Det er også behov for å videreutvikle folkehelsearbeidet på nasjonalt
nivå. På enkelte områder kan det også være behov for omdisponering
av ressurser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Håkon Haugli, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Thor Lillehovde,
Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari
Kjønaas Kjos og Morten Stordalen, fra Høyre, lederen Bent Høie,
Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti,
Audun Lysbakken, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig
Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, deler regjeringens ambisjon
om en bred mobilisering for folkehelse, for å bekjempe helseforskjeller
og gi barn like muligheter. Vi må forebygge sykdom og fremme helse
i alle sektorer i samfunnet.
Komiteen viser til at Folkehelsemeldingen
gir en beskrivelse av helsen i den norske befolkningen og faktorer
som påvirker denne. Hovedbildet er at den norske befolkningen har
god helse. Levealderen har økt betydelig de siste hundre årene,
og den øker fortsatt. Komiteendeler
regjeringens bekymring for de nye utfordringene vi nå står overfor.
Sykdom skyldes i økende grad måten vi lever på, mat med for mye
salt, sukker og usunt fett, og for lite fysisk aktivitet. I tillegg
er psykisk helse i økende grad årsak til frafall og sykmeldinger.
Disse problemene løser vi ikke på legekontoret eller operasjonsbordet.
Helse henger sammen med hvordan vi innretter samfunnet.
Komiteen er glad for at meldingen
i så stor grad peker på frivillighetens betydning i folkehelsearbeidet.
Det er også positivt at ulike næringsaktører inviteres til samarbeid
om tiltak for å fremme et sunnere kosthold.
Komiteen slutter seg til de ambisiøse
målene regjeringen legger opp til for folkehelsen i Norge:
at Norge skal være
et av de tre landene i verden som har høyest levealder
at befolkningen skal oppleve flere leveår
med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller
at vi skal skape et samfunn som fremmer
helse i hele befolkningen
Komiteenviser
til at stortingsmeldingen er en oppfølging av St.meld. nr. 47 (2008–2009),
Samhandlingsreformen, Meld. St. 16 (2010–2011), Nasjonal helse-
og omsorgsplan, og Stortingets behandling av Prop. 90 L (2010–2011),
Folkehelseloven. Meldingen er den nasjonale folkehelsestrategien
som ble varslet ved behandlingen av folkehelseloven. Den representerer
nasjonale myndigheters oppfølging av føringene der, inneholder konkretisering
av innholdet i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet og skal bidra
til å sette helse på dagsorden i alle sektorer. Komiteen er
positiv til at meldingen er innrettet slik at oppmerksomheten er
rettet mot faktorer som påvirker helse og livskvalitet, istedenfor
å ha et sykdomsperspektiv.
Komiteen mener at innsatsen for
å øke forventet levealder må ses i sammenheng med målet om flere
leveår med god helse og reduserte helseforskjeller. Det betyr at
innsatsen må rettes inn mot å styrke forutsetningene for et langt
liv med god helse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti deler svært mange av intensjonene
som regjeringen legger til grunn i folkehelsemeldingen. Disse medlemmer mener
dessverre at man nok en gang ser en stortingsmelding med mange gode
ord og få konkrete forslag. De få forslagene som er i meldingen,
viser etter disse medlemmers syn at regjeringens
linje er at begrensning av folks frihet er det viktigste tiltaket,
mens det blir iverksatt få tiltak som gir positiv stimulans til
selv å ta større ansvar for egen helse. Det er i altfor liten grad
satset på tiltak som vil gjøre det lettere å velge en mer aktiv
tilværelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietmener at egen helse i all hovedsak er
et individuelt ansvar. Dette hindrer likevel ikke at myndighetene
har et ansvar for å tilrettelegge for at folk kan velge en livsførsel
som fremmer folkehelse. Disse medlemmer viser til
at de fleste barn i utgangspunktet er fysisk aktive. Disse
medlemmer mener derfor det i større grad må legges til rette for
at barn og unge i størst mulig grad må få utløp for sitt naturlige
behov for fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener
skoledagen i for stor grad er basert på fysisk innaktivitet. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til Innst. 40 S (2012–2013) der
Fremskrittspartiet tar til orde for å tilby alle elever fysisk aktivitet
i skolen hver skoledag. Disse medlemmer mener dette
er et viktig forslag som vil legge grunnlaget både for økt læring
og også for betydelig bedring av folkehelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i stor grad
er frivilligheten som er den største tilretteleggeren for bedret
folkehelse. Disse medlemmer mener frivillig aktivisering
gjennom en rekke ulike aktiviteter som er tilbudt til alle aldersgrupper
over hele landet, er det fremste Norge kan by på innen folkehelsearbeid. Dessverre
er det slik at det ikke i tilstrekkelig grad blir tilrettelagt for
denne typen aktiviteter. Frivilligheten har store finansieringsbehov
for å etablere nye anlegg og oppdatere nødvendig utstyr.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i den sammenheng til Innst. 14 S (2012–2013) der Fremskrittspartiet
foreslår momsfritak for frivillige lag og organisasjoner. Disse
medlemmer mener det vil bidra til en betydelig utbygging
av infrastruktur som vil gi større tilgang på anlegg og gi økt fysisk
aktivitet og dermed også bedret folkehelse.
Disse medlemmer ønsker å bidra
til at flere arbeidsgivere blir stimulert til å bidra til at egne
arbeidstakere blir mer fysisk aktive. Dette er spesielt viktig ettersom
man i det norske arbeidsliv i mange sektorer er vesentlig mindre
fysisk aktiv enn for bare noen tiår siden. Disse medlemmer mener
det er naturlig at det blir innført skattefradrag fra arbeidsgiverbetalt
treningskort, slik Fremskrittspartiet har tatt til orde for senest
i Innst. 4 L (2012–2013) Disse medlemmer mener dette
vil bidra til økt fysisk aktivitet blant befolkningen i arbeidsfør
alder.
Disse medlemmer mener også det
er grunn til å styrke hverdagsrehabiliteringen for eldre som er i
ferd med å få sviktende helse og dermed i større grad bli inaktive. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til Innst. 196 S (2011–2012)
der Fremskrittspartiet foreslår en større innsats for at den eldre delen
av befolkningen skal kunne være lengst mulig selvhjulpen. Disse
medlemmer viser til Frederica kommune i Danmark som har
oppnådd betydelige resultat ved et slikt prosjekt.
Disse medlemmer peker på at noen
befolkningsgrupper har større utfordringer knyttet til økt fysisk
aktivitet enn andre. Disse gruppene har også i mindre grad en aktiv
tilrettelegging for livsstilsendringer. Disse medlemmer viser
i den sammenheng til Dokument 8:116 S (2012–2013) der Fremskrittspartiet
tar til orde for styrket aktivitetstilbud for mennesker med psykisk
utviklingshemming.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser også til at mange eldre
som havner i ulike former for eldreinstitusjon, i større grad bør
få et aktivitetstilbud. Dette vil bidra til å styrke både den fysiske
og psykiske helsen til eldre på institusjon. Det vil også legge
grunnlaget for økt trivsel.
Komiteenviser til at helsedirektør Bjørn Guldvog
6. mars 2013 la frem nye nøkkeltall for helsetjenesten i 2012. I
presentasjonen la helsedirektøren vekt på at levealderen fremdeles
øker i Norge, men at andre land har hatt større økning. Norge ligger i
dag på 10. plass i verden blant land med høyest forventet levealder
i befolkningen. En fersk undersøkelse fra Global Burden of Disease
Study 2010 viser at røyking, høyt blodtrykk, overvekt, alkoholbruk,
lite fysisk aktivitet og kosthold er de viktigste faktorene til
sykdommer som fører til død i Norge. Ifølge helsedirektøren er forebygging
nøkkelen til å redusere sannsynligheten for død for mange av disse
sykdommene. Guldvog poengterte at fremtidens helse blir skapt gjennom
å satse på dem som er unge i dag, og at fysisk aktivitet, ernæring
og psykisk helse er viktige innsatsområder.
Komiteen mener det lave fysiske
aktivitetsnivået i befolkningen gir grunn til bekymring. Dette kombinert
med et usunt kosthold øker faren for livsstilsrelaterte sykdommer
som overvekt/fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdommer, muskel-
og skjelettsykdommer og enkelte former for kreft. Det vises i den
sammenheng til at befolkningen de siste ti år har blitt betydelig
tyngre. Komiteen viser til at Helsedirektoratet har
gitt minimumsanbefalinger for fysisk aktivitet både for barn og
voksne. Voksne bør drive moderat fysisk aktivitet i minst 30 minutter hver
dag. Moderat fysisk aktivitet tilsvarer rask gange. Aktiviteten
kan deles opp i bolker av minst 10 minutter. For barn og unge anbefaler
Helsedirektoratet variert fysisk aktivitet i minst 60 minutter hver
dag med både moderat og høy intensitet. Variert lek og trening av
ulik intensitet anbefales. Komiteen viser til rapporten
«Nøkkeltall for helsesektoren 2011» fra Helsedirektoratet, som viser
at kun 20 prosent av den voksne delen av befolkningen oppfyller
anbefalinger om minst 30 minutter daglig, moderat fysisk aktivitet.
Det er også et urovekkende lavt aktivitetsnivå hos barn og unge.
Fallet i aktivitetsnivået til aldersgruppen 9–15 år er spesielt
stort. I aldersgruppen 6–9 år oppfyller mer enn 80 prosent anbefalingen. Nøkkeltallsrapporten
viser også at det har vært en dobling av fedme de siste 20 årene,
og diabetes 2 er tredoblet. Aktivitetsnivået i den norske befolkningen er
lavt, også dersom man sammenlikner med andre land i Europa.
Komiteen viser til at systematiske
helseforskjeller mellom inntekts-, utdannings- og yrkesgrupper fortsatt
er en stor helseutfordring. Norske menn med grunnskoleutdanning
har en forventet levealder på 74,5 år, mens menn med universitets-
og høgskoleutdanning kan forvente å bli 81,8 år. Blant kvinner er
forskjellen noe mindre. Generelt er det slik at grupper med lang
utdanning og høy inntekt har et mer sunt kosthold og er mer fysisk
aktive enn de med kort utdanning og lav inntekt. Det samme mønsteret gjelder
for røyking og andre rusmidler enn alkohol.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti hadde forventet flere konkrete forslag
til tiltak for å bedre folkehelsen enn det som er lagt på bordet
i folkehelsemeldingen. Meldingen er langt på vei en vurderingsmelding
med gode intensjoner, mål og visjoner på mange områder. Disse
medlemmer etterlyser imidlertid konkrete og forpliktende
tiltak som viser at regjeringen mener det den sier. Disse medlemmer viser
til Dokument 8:23 S (2012–2013) representantforslag fra stortingsrepresentantene
Line Henriette Hjemdal, Knut Arild Hareide og Kjell Ingolf Ropstad
om tiltak for økt fysisk aktivitet og bedre folkehelse, og Innst.
228 S (2012–2013), som ble behandlet i Stortinget så sent som 19. mars 2013.
I innstillingen la regjeringspartiene Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet inn en egen flertallsmerknad hvor
de ba regjeringen vurdere å innføre én time fysisk aktivitet hver
dag på alle trinn i grunn- og videregående skole innenfor dagens timetall.
Disse partier tok dette som et positivt signal om hva som skulle
komme i folkehelsemeldingen. Disse medlemmer opplever
imidlertid at regjeringen nå tar et steg tilbake, når det i meldingen
kun står at regjeringen vil «vurdere hvordan skoledagen kan organiseres
slik at elevene sikres minst en time fysisk aktivitet hver dag».
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Innst. 228 S (2012–2013) vedrørende tiltak for økt fysisk aktivitet
og bedre folkehelse og mener det er rom for å utnytte det lokale
handlingsrommet bedre, bl.a. for å organisere skoledagen med noen
lengre pauser som gir elevene større mulighet for å være fysisk
aktive. Disse medlemmer vil understreke at den viktigste
satsingen i skolen i årene fremover må være en satsing på lærerne.
Av denne grunn mener også disse medlemmer at det
bør legges til rette for at foreldre som ønsker det, skal kunne
velge skolefrukt for sine barn gjennom en abonnementsordning i stedet
for den lovpålagte skolefruktordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at meldingen i realiteten
bare inneholder to konkrete tiltak hvor regjeringen forplikter seg
til å følge opp. Regjeringen vil gjennomføre en kampanje om fysisk
aktivitet for å øke befolkningens kunnskap om betydningen av fysisk
aktivitet og helsekonsekvenser av fysisk inaktivitet. Regjeringen
vil også bygge ut kapasiteten og bedre kvaliteten i helsestasjons-
og skolehelsetjenesten. Andre tiltak som har fått offentlig oppmerksomhet
i forbindelse med helseministerens lansering av meldingen, er svært
lite forpliktende. For eksempel står det at regjeringen vil arbeide
for å innføre en smilefjesordning i serveringsbransjen, og at regjeringen
vil invitere serveringsbransjen til samarbeid om mulig innføring
av merking av energi- og næringsinnhold for mat og drikkevarer. Disse
medlemmer støtter disse og de fleste andre tiltakene som
regjeringen vil vurdere, arbeide for, bidra til, videreutvikle,
legge grunnlag for, bygge ut, samarbeide om, tilrettelegge for,
videreføre eller bistå med. Disse medlemmer hadde imidlertid
håpet at helseministeren, etter å ha bygget opp forventningene om
hva som skulle komme i denne meldingen, også var i stand til å følge
opp i form av flere konkrete og forpliktende tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at arbeidet
med å skape et mer helsefremmende samfunn innebærer å gi hvert enkelt
menneske en større mulighet til å mestre de fysiske og psykiske
utfordringer som kropp og sjel utsettes for. Disse medlemmer mener
mestring handler mye om å ha egen motivasjon for endring. Det innebærer
forventninger til at hver enkelt av oss tar et personlig ansvar
for eget liv, men også at samfunnet legger godt til rette for gode
valg. Disse medlemmer understreker at folkehelse
og friske liv ikke kan avgrenses til en kort periode av vårt liv, men
gjelder hele livet.
Disse medlemmer mener at folkehelsen
generelt er bedre i Norge i dag enn for noen tiår siden. Levealderen
i Norge øker for hvert år, og vi er som nasjon blant de beste i
verden. Endringer i levevaner, med bedret kosthold og redusert røyking,
har blant annet bidratt til dette. Samtidig ser vi at levevaner
varierer mellom sosiale grupper og kan bidra til økte sosiale helseforskjeller.
Disse medlemmer er bekymret over
at utviklingen på noen områder går i feil retning, spesielt når
det gjelder fysisk aktivitet og overvekt. Disse medlemmer vil
fremheve det arbeidet som frivillige lag og organisasjoner nedlegger
hver dag gjennom å legge til rette for gode friluftsopplevelser
og fysisk aktivitet i befolkningen. Ikke minst legges det ned et
stort arbeid gjennom barne- og ungdomsidretten. Disse medlemmer viser
til at regjeringen ikke har gjennomført den lovede opptrappingen
av tippenøkkelen, som idretten selv fremhever som det viktigste
grepet for å sikre et fortsatt godt idrettstilbud i hele landet.
Idrettsbevegelsen har beregnet etterslepet ved bygging av idrettsanlegg
til å være svimlende 2,2 mrd. kroner, og regjeringens manglende
vilje til å prioritere idretten kan føre til at bygging av nye idrettsanlegg
må utsettes eller avlyses. Disse medlemmer viser
også til Innst. 211 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti understreket behovet for en oppmykning av
regelverket for momskompensasjon til idrettsanlegg, slik at det
tas bedre hensyn til ulike organiserings- og driftsformer. Et mer
fleksibelt regelverk vil etter disse medlemmers syn
bedre ivareta intensjonene bak momskompensasjonsordningen og kunne
gi lavere kostnader for kommunene, inntektsmuligheter for idrett
og frivillighet og bedre utnyttelse av hallkapasiteten. Disse
medlemmer vil videre understreke betydningen av å prioritere
innendørs svømmeanlegg som et viktig folkehelsetiltak og viser til
Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til idrettsanlegg, jf.
Dokument nr. 3:8 (2008–2009). Riksrevisjonen avdekket særlig mangelfull
måloppnåelse for svømmeanlegg, marginal økning i antall svømmebassenger
med relativ nedgang i forhold til befolkningsmengden og langt lavere
dekning av svømmehaller i storbyene Oslo, Trondheim og Bergen sammenlignet
med landsgjennomsnittet. I tillegg var langt færre basseng åpne
og tilgjengelige enn det som framgår av den offisielle statistikken.
Riksrevisjonen fant det særlig uheldig når kommuner ikke kan tilby
barn svømmeopplæring som forutsatt i Utdanningsdirektoratets læreplan,
og påpekte betydningen av at den offentlige organiseringen av tjenestetilbudet
ikke blir til hinder for at befolkningen får tilgang til svømmeanlegg. Disse
medlemmer viser til at regjeringen i Idrettsmeldingen, Innst.
211 S (2012–2013), i så liten grad behandler problemstillingene
Riksrevisjonen tok opp rundt svømmehallene, særlig sett i lys av
tidligere uttalelser fra regjeringen om at svømmebasseng skulle
prioriteres.
Komiteen viser til at det parallelt
med den positive utviklingen i helse og levealder de siste hundre årene
har skjedd gjennomgripende endringer i måten vi lever på. Fysisk
og psykisk helse er et resultat av samspillet mellom individuelle
egenskaper og forhold som kan være beskyttende eller innebære risiko.
Komiteen viser til at Norge på
1950-tallet var det landet i verden som hadde høyest forventet levealder,
mens det i dag er et titalls land som kommer bedre ut. Røyking og
høy dødelighet blant unge, voksne menn kan være faktorer som bidrar
til dette.
Komiteen er opptatt av de store
forskjellene i helse og levealder. Mens Norge på en rekke andre områder
er et land med små forskjeller, er det store sosiale forskjeller
på helseområdet. Levealderen har økt minst for dem med lav utdanning
og inntekt.
Komiteen viser til at det i dag
er kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, psykiske plager
og lidelser, muskel- og skjelettsykdommer og andre smertetilstander
som har størst betydning for befolkningens helse. Det er hjerte-
og karsykdommer som skaper de største sosiale forskjellene i tidlig
død.
Komiteen er opptatt av at demografiske
endringer gjør at demens vil berøre stadig flere. Demens representerer
en stor utfordring både for folkehelsen og helse- og omsorgstjenestene.
Internasjonal forskning viser at ulike tiltak kan bremse sykdomsutviklingen
og gi både pasient og pårørende bedre livskvalitet.
Komiteen viser til at økt levealder
og flere eldre i befolkningen fører til et økt antall personer med demens.
Målet om at Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest
levealder, må derfor etter flertallets mening følges
av en klar målsetting om å forsinke, forebygge og bremse utvikling
av demens og planlegge gode tjenestetilbud til dem som får denne
lidelsen, slik det blant annet er lagt opp til i regjeringens Demensplan
2015. Flertallet viser til at forskningen på årsaker,
diagnostisering, behandling og forebygging er under opptrapping
internasjonalt, og ser det som viktig at Norge deltar i dette arbeidet.
Komiteen viser til at Norge er
blitt et mer kulturelt og etnisk mangfoldig samfunn. Forskning viser f.eks.
at det er høy diabetesforekomst blant innvandrerbefolkningen i Norge,
særlig blant kvinner fra Sør-Asia. En sentral utfordring for helsetjenestene
er å nå ut til personer med minoritetsbakgrunn. Komiteen er
opptatt av at det bygges videre på de gode erfaringene Diabetesforbundet
og andre har med samarbeid mellom myndighetene og frivillige organisasjoner.
For å nå fram og virke effektivt må informasjon, aktivitetstilbud
og tjenester tilpasses målgruppen. Det vises i denne sammenheng
blant annet til den kommende Nasjonal strategi for innvandrerhelse.
Komiteen er opptatt av at tannlegene
har en viktig rolle i folkehelsearbeidet. Nye mat- og drikkevaner
kan gi større skader på tennene, flere eldre med egne tenner gir
nye utfordringer, og andelen mennesker med minoritetsbakgrunn øker,
og disse får mer tannsykdom. For 100 år siden var norsk tannhelse dårlig.
Slik er det ikke lenger. Et godt tannhelsetilbud over hele landet
har vært avgjørende for denne utviklingen. Komiteen mener
det er viktig å sikre bedre samhandling mellom tannlegene og annet
helsepersonell, og mener tannhelse må være et viktig tema i alt
annet folkehelsearbeid. Det er sammenheng mellom tannhelse og øvrig
helsetilstand. Tannhelsetjenestene kan gi kostholdsveiledning, bidra
i arbeidet mot tobakk, avdekke omsorgssvikt og mishandling av barn,
oppdage annen sykdom tidlig og henvise videre i helsetjenestene.
I motsetning til mye annet helsepersonell, har tannleger jevnlig
kontakt med sine pasienter. Dette gir mulighet for å kommunisere
folkehelsebudskap til en betydelig andel av befolkningen regelmessig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er et paradoks at det store flertallet av partiene på Stortinget
har en uttalt målsetting om å bedre tannhelsetilbudet til befolkningen,
samtidig som vi ser liten bedring i praksis. Etter åtte år med flertallsregjering
er tilbudet innen tannhelsefeltet tilnærmet uendret. Signal om bedre skjermingsordninger
og egenandelstak for tannhelsetjenester er ikke fulgt opp.
Disse medlemmer mener god tannhelse
er et grunnleggende fundament for å oppnå god folkehelse. Dagens
system med gratis tannbehandling frem til 19 år er en suksesshistorie
som har bidratt til at befolkningen i unge år har svært god tannhelse sammenlignet
med de fleste andre land. Disse medlemmer er imidlertid
bekymret for tannhelsen til personer med store tannhelseutgifter
og lav betalingsevne. Dette er mennesker som ikke har råd til å
opprettholde god tannhelse, og som dermed også står i fare for en
rekke følgesykdommer. Disse medlemmer mener dette
bidrar til å skape et helsemessig klasseskille i befolkningen som
er uverdig. Disse medlemmer viser i den sammenheng
til Innst. 11 S (2012–2013) der Fremskrittspartiet tar til orde
for en bedret skjermingsordning for denne pasientgruppen. Disse
medlemmer mener det vil legge grunnlaget for bedret folkehelse.
Disse medlemmerpeker
på at noen av utfordringene vi i dag har, trolig kan løses gjennom bedre
diagnostiseringsverktøy, mer treffsikker behandling og også nye
legemidler. Det er derfor etter disse medlemmers syn
viktig i et folkehelseperspektiv å styrke forskningen og utviklingen
knyttet til de store livsstilssykdommene. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Innst. 11 S (2012–2013) der Fremskrittspartiet
foreslo å styrke forskningen på flere av disse sykdommene, eksempelvis
diabetes, KOLS, kreft, og demens.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å understreke
behovet for at man tar i bruk ny teknologi og behandlingsmetoder
i et forebyggende perspektiv. Disse medlemmer viser
til at Norge topper verdensstatistikken når det gjelder benskjørhetsbrudd.
Hvert år brekker 15 000 personer håndleddet, og 9 000 brekker lårbeinet.
Annenhver norske kvinne og hver fjerde mann over 50 år vil få et
brudd som følge av benskjørhet (osteoporose). Kostnadene for samfunnet
er betydelig, og de direkte kostnadene anslås til ca. 1,6 mrd. kroner
årlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i USA anbefales screening for benskjørhet for kvinner
eldre enn 65 år, og Karolinska Institutet i Stockholm som er ett
av verdens ledende universitetssykehus, gjennomfører for tiden et
forskingsprosjekt der mer enn 10 000 kvinner er screenet for benskjørhet
rett etter at de har foretatt mammografiscreening. Karolinska Institutet bruker
en metode der benskjørhetsscreeningen foretas med eksisterende mammografiutstyr.
Flere norske private røntgenkjeder tilbyr nå denne metoden for screening
av benskjørhet.
Disse medlemmer mener denne typen
helsekontroll kan bidra til å forebygge og dermed redusere skader
som bidrar til at mennesker får sin helse satt tilbake. Dette er
spesielt viktig blant den eldre del av befolkningen som ofte får
varig svekket sin mulighet for å holde aktivitetsnivået oppe ved
slike hendelser. Forebygging på denne måten bidrar derfor etter disse
medlemmers syn til å fremme folkehelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til komiteens
høring tirsdag 21. mai 2013, hvor et stort antall av deltakerne
tok til orde for at det bør innføres én time daglig fysisk aktivitet
i skolen. Flertallet viser til at mer enn 20 organisasjoner
har støttet en kampanje for å fremme én times fysisk aktivitet hver dag
i skolen. Flertallet viser til at fysisk aktivitet er
viktig for normal vekst og utvikling hos barn og unge. Regelmessig
fysisk aktivitet øker konsentrasjonsevnen, gir mer fysisk og psykisk
overskudd, bedrer hukommelsen og øker selvtilliten. Ved å sette
av mer tid til regelmessig fysisk aktivitet i skoler og barnehager
vil man kunne gi barna bedre forutsetninger for læring og samtidig
øke trivselen og forebygge psykiske problemer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det derfor må vurderes hvordan skoledagen
kan organiseres slik at elevene sikres minst én time fysisk aktivitet
hver dag.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Dokument 8:23 S (2012–2013) hvor det ble foreslått å innføre
én time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunn- og videregående
skole innenfor dagens timetall.
Dette medlem viser til at Nasjonalt
fagråd for fysisk aktivitet i lengre tid har ropt varsko om det rådet
kaller et alarmerende lavt fysisk aktivitetsnivå i befolkningen.
Fagrådet ønsker en tverrsektoriell opptrappingsplan på området og
en ny handlingsplan for fysisk aktivitet som tar utgangspunkt i
den forrige handlingsplanen som gikk ut i 2009. Dette medlem mener
det snarest bør utarbeides en ny handlingsplan for fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at fastlegene har
en viktig rolle i det forebyggende helsearbeidet i primærhelsetjenesten.
Grønn resept-ordningen ble innført i oktober 2003 med bakgrunn i
St.meld. nr. 16 (2002–2003) Resept for et sunnere Norge. En evalueringsstudie fra
2005 utført av Legeforeningens forskningsinstitutt viser at grønn
resept-taksten blir lite benyttet av fastlegene fordi kriteriene
for hvilke pasienter som omfattes av taksten, er for snever. Ifølge
studien mente de spurte legene at man burde inkludere alle livsstilsykdommer
og ikke stille krav om medikamentelt ubehandlede pasienter. Disse
medlemmer mener grønn resept-ordningen bør utvides og bedres
slik at flere livsstilssykdommer kan forebygges og behandles med
livsstilsendringer og pasientoppfølging.
Disse medlemmer viser til at
svømmebasseng brukes hyppigere av bredden i befolkningen enn tradisjonelle
idrettsanlegg som fotballanlegg, gymsaler og idrettshaller. Også
de med lav inntekt og utdanning benytter seg av svømmehallene. I
motsetning til fotballanleggene er det også en langt større andel
jenter/kvinner enn gutter/menn som bruker svømmehallene. Disse
medlemmer mener derfor at svømmehaller bør prioriteres med
tanke på å utjevne sosial ulikhet i helse. Disse medlemmer viser
til at utviklingen når det gjelder svømmehaller, går i feil retning.
Tall fra Norges svømmeforbund viser at opptil 300 norske bassenger
har blitt tørrlagt de siste 10–15 årene. De bassengene som fortsatt
har vann, er ofte i svært dårlig stand. Mange bassenger er bygd
på 1970-tallet og er i ferd med å gå ut på dato. Disse medlemmer mener
derfor det trengs en handlingsplan for rehabilitering og nybygging
av svømmeanlegg.
Disse medlemmer viser til tall
fra Gjensidigestiftelsen som viser at halvparten av landets tiåringer
ikke kan svømme. Minst 150 000 barn fra første til femte klasse
går sommeren i møte uten å kunne svømme. Manglende svømmeferdigheter
fører hvert år til at barn drukner. Disse medlemmer viser
til at økt oppmerksomhet på svømmeopplæring både vil kunne føre
til færre drukningsulykker om sommeren og til mer fysisk aktivitet
og bedre helse i befolkningen generelt.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
derfor det bør innføres en nasjonal ferdighetsprøve i svømming på
4. trinn i grunnskolen som alle elever må bestå før svømmeopplæring
kan avsluttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kommuner og fylker
har et betydelig ansvar for å sikre gode forhold for gående og syklende,
blant annet i arealplanleggingen og ved å bygge sammenhengende nett
av gang- og sykkelveier. Det bør derfor opprettes en statlig belønningsordning
for gang- og sykkelveier. Ordningen må ha som formål å påvirke transportplanleggingen
i kommuner og fylkeskommuner og fungere som et insentiv for bedre
tilrettelegging for gående og syklende.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det er stor usikkerhet blant trafikanter om hvilke vikepliktsregler
som gjelder, og da spesielt vikepliktsreglene som gjelder der gang-
og sykkelvei krysser vei og avkjørsel. Reglene må endres slik at
syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet. Dette medlem mener
også det bør foretas endringer i trafikkreglene som kan gjøre sykkel
mer attraktiv som transportmiddel, blant annet ved å gi syklende
bedre sikkerhet og fremkommelighet.
Komiteen viser til folkehelselovens
prinsipp om «helse i alt vi gjør» og understreker viktigheten av
at hensyn til befolkningens helse må ivaretas i all politikk. Å
fremme helse og god livskvalitet må være en sentral oppgave på alle
forvaltningsnivåer og i hele bredden av det offentliges aktivitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er opptatt av utjevning av levekår som
et viktig bidrag til bedre folkehelse. Et rettferdig og solidarisk
samfunn uten store forskjeller mellom grupper skaper de beste vilkårene
for godt folkehelsearbeid. Rettferdig fordeling gir større frihet,
likeverd og muligheter for den enkelte.
Komiteen er opptatt
av at det skal være enkelt og bli stadig enklere for folk å ta sunne
valg. Stortinget kan ikke vedta at folk skal bli mer aktive eller
spise sunnere. Folkehelsemeldingen er av bl.a. Aftenpostens Thomas
Boe-Hornburg beskrevet som en «dultedugnad». Komiteen mener
det er en treffende beskrivelse, og viser i denne sammenheng til
boken Nudge av Richard Thaler og Cass
Sunstein (2008) som påpeker at folks valg i stor grad er påvirket
av omstendigheter og ofte ikke er uttrykk for rasjonelle ønsker
og planer. Fysiske rammer, valgalternativer og språk kan være viktige
faktorer. Thaler og Sunstein kaller det «valgarkitektur». Komiteen mener
kommuner, fylkeskommuner og staten har et stort ansvar for å legge
til rette for gode valg, blant annet gjennom bevissthet om god valgarkitektur.
Komiteen vil peke på at aktivitet
og arbeid er helsefremmende, mens passivitet og utestengelse bidrar
til uhelse. Tiltak for å fremme tilknytning til arbeidslivet har
stor betydning for den enkeltes mestring og helse. Komiteen vil
i denne sammenheng peke på innføringen av «Jobbsjansen» som en permanent
ordning fra sommeren 2013. Ordningen retter seg mot innvandrere,
særlig kvinner, som står langt fra arbeidslivet.
Komiteen vil trekke fram at fysiske
omgivelser, steder og lokalsamfunn har stor betydning for livskvalitet
og helse. Gode steder gir gode liv. Folkehelseloven, som trådte
i kraft 1. januar 2012, gir kommunesektoren et større og mer helhetlig
ansvar for befolkningens helse og utfyller plan- og bygningsloven
når det gjelder hvordan helsehensyn kan ivaretas i kommunal planlegging.
Komiteen vil peke på at omfanget
av skader og ulykker utgjør en høy kostnad både for den som blir
rammet, og for samfunnet. Derfor er det viktig å satse konkret på
forebygging av skader og ulykker i det enkelte lokalsamfunn. Det
finnes kunnskap og erfaring som viser at målrettede forebyggingstiltak
gir gode resultater innenfor mange skadeområder.
Komiteen vil nevne «Trygge lokalsamfunn», som
er en norsk utgave av den internasjonale modellen for Safe Community.
Dette er et forum for lokal skadeforebygging som bygger på politisk
forankring, engasjement og tverrsektorielt samarbeid, og satsingen
kan vise til gode resultater. I Norge er 17 kommuner og én fylkeskommune
med i sammenslutningen, og komiteen vil spesielt
peke på Harstad og Os i Østerdalen som foregangskommuner i dette
arbeidet. Komiteen mener at de erfaringene som er høstet
gjennom arbeidet med «Trygge lokalsamfunn», har overføringsverdi
til lokalsamfunn generelt, både i by- og landkommuner.
Komiteen er opptatt av å øke
andelen i befolkningen som går og sykler jevnlig. Reisevaneundersøkelser
viser at bruk av sykkel som transportform har gått ned de siste
tiårene, også blant barn og unge mellom 13 og 17 år. Det er en utvikling
som må snus. Sykling og gange reduserer risikoen for overvekt, men
bidrar også til mindre støy og luftforurensning. God transportplanlegging
kan forebygge ulykker, død og sykdom og fremme helse.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
har varslet en strategi for aktivt friluftsliv. Et aktivt friluftsliv
er for mange den aller viktigste kilden til god helse og livskvalitet.
Komiteen vil understreke at likemannsorganisert
selvhjelp fra Selvhjelp Norge og andre er en ressurs i folkehelsearbeidet,
da dette bygger på en erkjennelse av at alle mennesker har iboende
ressurser som kan aktiveres og gjenerobres når livsproblemer oppstår.
Videre vil komiteen peke på verdien av at dette helseperspektivet
blir lagt til grunn uavhengig av tiltaksområdene i arbeidet med
folkehelse. Komiteen framhever viktigheten av at
arbeidet med informasjons- og kunnskapsformidling om likemannsorganisert
selvhjelp gis den nødvendige plass i folkehelsearbeidet fremover.
Komiteen er opptatt av at samarbeid
mellom matvarebransjen, frivillige organisasjoner og myndighetene
kan bidra vesentlig til et sunnere kosthold. Kampanjen mot bruk
av palmeolje er et eksempel til etterfølgelse. På få år har den
norske importen av palmeolje falt kraftig, fra 26 000 tonn i 2005
til 5 000 tonn i 2012, i en periode der resten av verden har doblet
forbruket.
Komiteen har merket seg at regjeringen
er opptatt av hvordan helse, kvalitet og forbrukerhensyn på kostholdsområdet
kan ivaretas gjennom merking. Merking skal hjelpe forbrukerne til
å ta informerte valg.
Komiteen vil understreke at skjerpede
krav til merking av mat i butikk er et viktig skritt for å hjelpe folk
til å sette sammen et sunnere kosthold. De skjerpede kravene som
kommer i EUs nye forordning om matinformasjon, stiller krav om obligatorisk
næringsdeklarasjon på mat- og drikkevarer. Næringsdeklarasjonen
skal inneholde informasjon om innhold av energi, fett, mettet fett,
karbohydrater, sukkerarter, protein og salt.
Komiteen er positiv til at regjeringen
vil revidere kriteriene for nøkkelhullsordningen med særlig vekt
på reduksjon av saltinnholdet. Komiteen er opptatt
av at merking bør skje på en måte som er forståelig for flest mulig,
og har som et eksempel merket seg høringsinnspill om at saltinnhold
kan merkes med antall teskjeer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er opptatt av at det blir etablert
et gjensidig forpliktende samarbeid mellom myndighetene og serveringsbransjen
om innføring av merking av energi- og næringsinnhold for mat- og
drikkevarer.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, stiller
seg positivt til at regjeringen vil samarbeide med matvarebransjen
om en forpliktende avtale for regulering av markedsføring av usunn
mat og drikke overfor barn og unge. Dette flertallet støtter
at det er viktig å redusere markedsføringstrykket som barn og unge
opplever når det gjelder usunne mat- og drikkevarer. Regulering av
slik markedsføring er et av flere tiltak for å fremme gode kostvaner
blant barn og unge. Dette flertallet har
merket seg at det er kommet til en trepartsforståelse mellom regjeringen,
matvarebransjen og arbeidstakerne, etter at meldingen ble lagt fram,
om etablering av en forsterket bransjestyrt reguleringsordning som
skal evalueres i 2015. Ordningen inkluderer opprettelse av Matvarebransjens
Faglige Utvalg (MFU).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, stiller seg positivt til denne løsningen,
men understreker betydningen av at regjeringen videre vil følge
med på om ordningen bidrar til tilstrekkelig beskyttelse av barn
og unge, og ta forskriftsregulering opp til ny vurdering dersom
den nye ordningen viser seg å ikke gi ønsket resultat. Regulering av slik markedsføring er
et av flere tiltak for å fremme gode kostvaner blant barn og unge. Flertallet har
merket seg at ordningen ikke bare inkluderer barn under 13 år, men
at bransjen skal vise aktsomhet også overfor ungdom. Flertallet er
også opptatt av ordningen skal være en del av et videre samarbeid
med matvarebransjen om viktige saker på ernæringsområdet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at en suksessfaktor i
det norske folkehelsearbeidet har vært og er villigheten til å foreta
strukturelle grep som gir systematiske virkninger. I skatte- og
avgiftspolitikken har et virkemiddel vært å avgiftsbelegge alkohol,
tobakk og sukker. Dette flertallet viser til at salt
og fet mat, ved siden av sukker, utgjør en betydelig folkehelseutfordring.
Videre har alkoholkonsumet i befolkningen ifølge Statistisk sentralbyrå
økt med 17 prosent siden 2000. Dette flertallet vil
medvirke til en politikk som kan fremme sunne kostholdsvaner og redusere
alkoholforbruket i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at norske avgifter i stor grad ikke fremmer folkehelse. Disse
medlemmer viser eksempelvis til at sukkeravgiften i realiteten
ikke er en avgift på sukker. Disse medlemmer mener det
er behov for å vise dette gjennom noen eksempler. Det er eksempelvis
slik med dagens sukkeravgift at sukkerfri brus har akkurat den samme
avgiften som sukkerholdig brus. Det betyr i praksis at det ikke finnes
noen form for stimuli til å velge det sukkerfrie alternativet. Marengs
som består av over 90 prosent sukker, er fritatt fra sukkeravgift.
Dersom man kjøper marsipan i butikken, er denne pålagt sukkeravgift,
mens dersom man kjøper marsipankake, er denne fritatt fra sukkeravgiften.
Det er også slik at dersom man kjøper hel krokan i form, er denne
fritatt fra sukkeravgift, men dersom du kjøper strøkrokan, er denne
underlagt sukkeravgiften. Disse medlemmer mener dette
helt åpenbart viser at sukkeravgiften overhodet ikke er treffsikker
og på ingen måte fremmer folkehelsen. Det er etter disse
medlemmers syn behov for en realitetsorientering. Dersom man
faktisk ønsker at avgiftssystemet skal fremme folkehelsen, er det
behov for en opprydding og endring av dagens avgifter.
Disse medlemmer peker også på
at de siste årene har avgiftene for alkoholfrie drikkevarer steget betydelig
mer enn avgiftene på alkoholholdige drikkevarer. Dette viser nok
en gang at det ikke er samsvar mellom det regjeringspartiene sier
de er for, og den politikken de fører i praksis. Disse medlemmer mener
økningen i alkoholkonsumet på 17 prosent siden 2000 viser at sammenhengen
mellom konsum og avgiftsnivå ikke er like stor som regjeringspartiene
hevder. Dersom målsettingen med dagens alkoholavgifter har vært
å begrense vanlige menneskers alkoholkonsum, må de virkemidlene
regjeringen har tatt i bruk gjennom avgiftssystemet, etter disse
medlemmers syn sies å være mislykkede.
Disse medlemmer mener man med
en omlegging av matmerkingen bør tilstrebe universell utforming.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at NHO Mat og Drikke, Virke og ANFO
(Annonsørforeningen) har tatt initiativ til en forpliktende selvregulerende
avtale når det gjelder markedsføring mot barn, og foreslår opprettelse
av Matvarebransjens Faglige Utvalg (MFU). Disse medlemmer mener
det er positivt at næringen selv har tatt viktige initiativ på dette
området. Disse medlemmer støtter ikke innføring av
en forskrift mot slik markedsføring, men har tillit til at næringen
ivaretar ansvaret den har pålagt seg selv gjennom den forpliktende
avtalen og partnerskapet som skal iverksettes for å overholde dette.
Komiteen er tilfreds med at regjeringen
har som mål å utvikle en politikk som bidrar til bedre helse gjennom
hele livsløpet. Gode oppvekstvilkår for barn og unge er blant de
viktigste oppgavene i samfunnet. Det er viktig i seg selv, men legger
samtidig grunnlaget for helsen gjennom resten av livet.
Komiteen er opptatt av frivillighetens
rammevilkår generelt, men vil særlig påpeke behovet for tilskuddsordninger
som favner helhetlig forebyggende innsats. Komiteen vil
i denne sammenheng peke på arbeidet som organisasjonen MOT gjør.
Organisasjonen kan dokumentere gode resultater med å forebygge tidlig,
før problemer oppstår. Godt folkehelsearbeid mot ungdom må handle
om mer enn å identifisere problemområder som mobbing, rus eller
psykiske problemer. Det handler om å forebygge helhetlig og se ungdom
som hele mennesker.
Komiteen vil i den forbindelse
spesielt understreke at det helsefremmende og forebyggende arbeidet
må ha et tydelig fokus på sosiale relasjoner og gode fellesopplevelser.
Vi vet at ensomhet, psykiske problemer og rusproblemer kan forebygges
ved målrettede tiltak som fremmer trivsel, deltakelse og samhold.
Derfor vil komiteen peke på at f.eks. kunst og kultur,
med gode arenaer både for publikumsopplevelser og egen deltakelse,
er viktig både for barn, unge og voksne. Komiteen vil
derfor understreke at godt folkehelsearbeid må legge vekt på å favne både
fysisk og psykisk helse.
Komiteen er opptatt av at barn
og unge skal utvikle nysgjerrighet og interesse for mat og matlaging.
Kunnskap gir bedre kosthold. Geitmyra matkultursenter for barn gjør
en viktig innsats for å spre matglede og kunnskap om hvor maten
kommer fra og grunnleggende prinsipper om matlaging. Senteret finansieres
med midler fra offentlige og private samarbeidspartnere og er en
viktig aktør for barnehager, skole og SFO og frivillige aktører
i Oslo kommune. Senteret ønsker å være og er også en ressurs for
andre deler av landet.
Komiteenmener
skolen er en god arena for å forebygge helse- og livsstilsproblemer.
Læreplanen i faget Mat og helse legger vekt på at elevene skal utvikle
en helsefremmende livsstil, og at det skal gis kunnskap om mat og
måltid som fremmer gode matvaner. Faglig kompetanse blant lærerne
er en viktig forutsetning for kvalitet i opplæringen. Komiteener kjent med at en stor andel av dem
som underviser i faget Mat og helse, ikke har formell kompetanse
i faget. Samtidig er det relativt få studenter i grunnskolelærerutdanningen
som velger valgfag eller fordypning i Mat og helse, og faget er
også, sammen med fremmedspråk, det faget som er dårligst dekket
i utdanningstilbudene ved lærerinstitusjonene. I tillegg er det
mange av dagens faglærere som snart går av med pensjon. Komiteen vil
understreke mat- og helsefagets betydning og at skoleeierne må prioritere å
gi lærere etter- og videreutdanning for å sikre en faglig kompetanse
i undervisningen i faget.
Komiteen har merket seg at Norge
rangeres som nr. 2 av 29 land i UNICEFs oversikt over hvordan barn
har det i den rikeste delen av verden (UNICEF, Report Card 11, «Child
well-being in rich countries»). På statistikken for hvordan barna
selv vurderer sin egen situasjon, har norske barn beveget seg opp
fra en 19. plass i 2000 til en 7. plass. Rapporten løfter samtidig
fram noen folkehelseutfordringer for norske barn: Manglende fysisk
aktivitet, mobbing og kontakt med foreldre. Komiteen er
opptatt av at det også i land der barn har det godt, er viktig å
ha et godt kunnskapsgrunnlag når beslutninger som berører barns
liv skal tas. I tillegg vil komiteen understreke
viktigheten av at regjeringens innsats mot barnefattigdom videreføres.
Barnefattigdom er et problem med mange konsekvenser, også helsemessige.
Komiteen er bekymret for barn
og unges psykiske helse. Barns helse er nært knyttet til foreldrenes situasjon,
på godt og vondt. Helse- og omsorgstjenestenes evne til å fange
opp barn med særlige behov er avgjørende. Komiteen er
tilfreds med at stortingsmeldingen tar med psykisk helse som en
viktig del av folkehelsen, og er glad for den varslede satsingen
på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Komiteen viser
i denne sammenheng til undersøkelser som viser at barn og unge opplever
helsetjenestene som utilgjengelige (Barneombudet, 2009), og det er
grunn til å tro at tjenestene i dag når for få barn med behov. Framover
er det avgjørende at lavterskeltilbud er tilgjengelige i hele landet,
og at nye metoder tas i bruk. Satsingen på lavterskelsentre i Storbritannia,
der 150 sentre er etablert, er interessant. Komiteen viser
også til at det i dag finnes kunnskapsbaserte metoder for forebygging
og behandling av barn og ungdom, f.eks. Psykologisk førstehjelp,
som kan tas i bruk i skolehelsetjenesten.
Komiteen har merket seg at Røde
Kors Ungdom viser til erfaringsbasert kunnskap som tilsier at mengden
av og kvaliteten på samlivs- og seksualundervisningen er tilfeldig
fra skole til skole og fra klasse til klasse. Komiteen er
opptatt av at det legges til rette for at unge i Norge skal klare
å utvikle gode og sunne holdninger til seg selv, sin egen seksualitet
og seksuelle helse, samt økt respekt for andres grenser og integritet,
gjennom bl.a. at elevene får objektiv og usminket informasjon gjennom
seksualundervisningen. Komiteen viser til at lærerutdanningene
må følge opp de endringene som skjer i skolens læreplaner på dette
området.
Komiteen har merket seg at Unge
Funksjonshemmede har utarbeidet en rapport som tyder på at det er
store forskjeller i tilbudet om opplæring på helseinstitusjoner. Komiteenpeker på at videregående opplæring gir
tilhørighet og fellesskap. Det er spesielt viktig for dem som opplever
sykdom eller skade, å få mulighet til å leve et så normalt liv som
mulig midt oppe i de utfordringer de står overfor. Komiteen mener
også det er bekymringsfullt dersom manglende tilbud om videregående
opplæring gjør at ungdom utsetter eller takker nei til for eksempel
rehabiliteringsopphold. Komiteen ber regjeringen bidra
til at institusjonsfylkene følger opp sin plikt til å gi videregående
opplæring til elever som er innlagt på helseinstitusjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det viktige arbeidet
som gjennomføres gjennom frisklivssentraler og lærings- og mestringssentre
over hele landet. Mange av disse henvender seg spesielt til den
gruppen av mennesker som trenger oppfølging og motivasjon for å
kunne bedre sin helsesituasjon. Disse medlemmer vil
vise til et vellykket prosjekt i Bærum kommune hvor man over ett
år gjennomførte et prosjekt hvor fastlegene samarbeidet med frisklivs-
og mestringssenteret om å henvise pasienter til senteret – på grønn
resept. Denne ordningen fungerte så godt at kommunen la det rett
inn som en del av sin ordinære drift og som ledd i arbeidet med
Samhandlingsreformen. Fastlegene henviser sine pasienter til senteret,
ofte uten at de har en fastsatt diagnose. Med veiledning, motivasjon
og hjelp fra senterets tverrfaglige team gjør pasientene endringer
i sin livssituasjon som forebygger sykdomsutvikling.
Komiteen vil understreke
at folkehelse også handler om psykisk helse. Mange frivillige og
ideelle organisasjoner gjør en stor innsats for den psykiske folkehelsen
gjennom å skape møteplasser og lavterskeltilbud i nærmiljøet. Komiteen er
bekymret over at mer enn 600 000 personer i yrkesaktiv alder står
utenfor arbeidslivet, og at psykiske problemer er en vesentlig årsak
til dette. Psykiske lidelser er anslått til å koste det norske samfunnet
omkring 70 mrd. kroner per år i trygde-, behandlings- og sosialutgifter.
Flere undersøkelser viser at personer med alvorlig psykiske lidelser
er blant dem som har svakest tilbud i kommunene og dårligst levekår.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyreog Kristelig Folkeparti vil understreke at det nå er
behov for en betydelig satsing på gode helsefremmende tiltak for denne
gruppen, og at satsing på psykisk helse må settes høyere på dagsorden. Disse
medlemmer vil vise til mange gode prosjekter som gjennomføres
for å få flere mennesker tilbake i arbeidslivet, og vil blant annet
trekke frem det samarbeid kommuner og fylkeskommuner har med Friskgårdene
flere steder i landet. Disse medlemmer har merket
seg at deres arbeidsmetode bygger på en helsefremmende tilnærming
for å styrke menneskers robusthet til å mestre arbeidslivet.
Disse medlemmer vil understreke
at det er viktig å snakke mer om hva som er helsefremmende, og ikke
bare om det som er sykdomsforebyggende. Et helhetssyn på mennesket
må omfatte både kropp, sjel og åndelig helse, der kulturtilbud,
frivillighet og nettverksbygging i nærmiljøet må inngå som en grunnleggende
struktur. Disse medlemmer viser til Helseundersøkelsen
i Nord-Trøndelag som i november 2012 presenterte resultater om sammenhengen
mellom kultur og helse. For at kultur skal gi bedre helse, mener disse
medlemmer det må sørges for at det finnes et godt samspill
mellom mennesker i alle faser i livet, et samarbeid mellom den frivillige
og offentlige sektor, med næringslivet og over nasjonale grenser.
Komiteen er opptatt av å engasjere
hele samfunnet i forebygging av helseproblemer og etablering av
sunnere vaner. Komiteen er kjent med vellykkede satsinger
i USA («Let’s Move») og Storbritannia («Change4Life») som involverer
lokalsamfunn på bred front i forebyggingsarbeidet. I Norge er mulighetene
til å oppnå gode og varige resultater med slike satsinger sannsynligvis
bedre. Vår samfunnsmodell er bygget på solide fellesskapsløsninger.
Vi har i tillegg en helsesektor med høy kompetanse og tettere dialog
mellom myndigheter og sivilsamfunn enn i de fleste andre land.
Komiteener
positiv til opprettelsen av et nasjonalt senter for mat, helse og
aktivitet i barnehage og skole. Komiteen er opptatt
av at ernæringsbegrepet forstås bredt. Det er ikke næringsstoffene
og deres virkning som vil være avgjørende, men også måltidskunnskap,
matlaging og mat som både forbruk og kultur.
Komiteen vil understreke at barnehager
og skoler er svært viktige fellesarenaer i det forebyggende helsearbeidet.
Foreldres inntekt og utdannelse påvirker også barnas vaner med hensyn
til kosthold og fysisk aktivitet. Komiteen mener
at det må være en målsetting i barnehage og skole å legge til rette
for at barn og unge utvikler gode vaner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, mener det er
viktig at skolene legger til rette for gode måltider og tilbyr frukt
og grønnsaker i løpet av skoledagen.
Komiteen viser til
at fysisk aktivitet bidrar til bedret læringsmiljø, fysisk og mental
helse. Komiteen mener derfor fysisk aktivitet bør
inngå som del av skolehverdagen.
Komiteen understreker betydningen
fysiske ferdigheter har for folkehelsen, deriblant svømming. Norge
har lang tradisjon for at svømmeopplæring gis i skolen og Komiteen mener
denne opplæringen er viktig og hele tiden må forbedres. I dag er
det minst 150 000 barn i første til femte klasse som ikke kan svømme
og komiteen ser derfor behov for å bedre svømmedyktigheten
både for å forebygge ulykker og som bidrag til økt fysisk aktivitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener det må tilrettelegges
for at alle skal kunne bedrive fysisk aktivitet. Disse medlemmer mener
derfor det er svært uheldig at personer med behov for tilrettelagt
utstyr ikke får delfinansiert dette av det offentlige lenger enn
til fylte 26 år. Disse medlemmer mener dette regelverket
bidrar til økt inaktivitet for befolkningen, og at det derfor bør endres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i den sammenheng til Innst. 210 S (2010–2011) der Fremskrittspartiet
foreslo å endre denne praksisen.
Komiteen viser til
at en stor andel pasientskader skyldes feil legemiddelbruk. Komiteen er opptatt
av at apotekenes og farmasøytenes kompetanse utnyttes i arbeidet
for riktig legemiddelbruk. I meldingen omtales en tjeneste som britiske
apotek har tilbudt siden 2011, «New Medicines Service», der pasienter
med bestemte diagnoser får tilbud om to oppfølgingssamtaler med
farmasøyt når de starter med nytt legemiddel.
Komiteen peker på verdien av
og initiativene lokalt/regionalt for utvikling av regionale sentre
med særlig kompetanse i generelt folkehelsearbeid. Komiteen er
kjent med resultatene som oppnås gjennom aktiviteter knyttet til
Natur, Kultur, Sosial og stedstilhørlighet, Felleskap, Aktiv deltakelse
og Mestring ved NaKuHel (NaturKulturHelse-senteret) i samarbeide
med akademiske miljøer (universitet/ høgskoler) og Asker kommune.
Den såkalte «Trøndelagsmodellen» er et annet godt eksempel på helsefremmende
forskning og godt folkehelsearbeid.
Komiteen viser til at Stortinget
behandlet Meld. St. 15 (2012–2013) «Forebygging og bekjempelse av
vold i nære relasjoner» 30. mai 2013. Vold i nære relasjoner er
et helseproblem, og komiteen vil fremheve at det
er viktig at helsetjenestene har kompetanse til å forebygge, oppdage
og yte hjelp til overgrepsutsatte.
Komiteen mener at helse- og sosialarbeidere bør
ha kunnskap om likemannsorganisert selvhjelp og andre metoder for
å fremme læring og mestring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, viser til at det er dokumentert
sosiale helseforskjeller i befolkningen. Det er sosiale helseforskjeller
i og mellom kommuner og mellom fylker. Det er behov for mer kunnskap
om hvordan slik urettferdighet kan bekjempes i praksis gjennom nasjonale,
regionale og lokale grep.
Flertallet vil at Folkehelsemeldingen
følges opp med utprøving av regionale og lokale tiltak som reduserer
sosiale helseforskjeller på kommunenivå så vel som mellom regioner.
Tiltakene må ivareta og videreutvikle tverrsektorielle arbeidsformer
og bør sikre at den kunnskap og kompetanse som bygges opp, forblir
i kommunene. Det må legges vekt på tidlig innsats, psykisk helse,
medvirkning fra frivillige organisasjoner og overføringsverdi til
andre kommuner og regioner.
Komiteenviser
til regjeringens mål om å utvikle samarbeidet med frivillige organisasjoner
for deltakelse, medvirkning og sosial inkludering. Komiteen er
kjent med at Røde Kors har tatt initiativ til et samarbeid med Nav
for å sikre personer som har liten eller ingen tilknytning til arbeidslivet,
sosial- og arbeidstrening innenfor frivilligheten. Dette framstår som
et godt eksempel på den viktige rollen frivillige organisasjoner
kan spille som arena for økt livskvalitet, bedre helse og kvalifisering
til ordinært arbeidsliv.
Komiteenmener
det er grunnleggende positivt at folk tar ansvar for egen helse.
Veksten i antall private og ideelle treningssentre er et uttrykk
for dette. Det er i dag trolig rundt 725 treningssentre i Norge (Virke,
2012) og stor variasjon i pris og tilbud. Hovedorganisasjonen Virke
anslår at hver fjerde nordmann i dag er medlem av et treningssenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at overvekt er en av de største utfordringene
for folkehelsen. Overvekt er også et problem blant norske barn.
Årsakene til dette er mange, og arbeidet for å snu en negativ trend
må føres på mange fronter. Disse medlemmer er kjent
med at næringsmiddelindustrien sammen med butikker, kiosker, bensinstasjoner
og restauranter har utarbeidet en ny selvregulering som skal sikre
at barn skjermes mot markedsføring av et bredt spekter av mat og
drikke. Det er en samlet bransje som slutter opp om selvreguleringen,
og bredden blant aktørene er unik i europeisk sammenheng. Norge
har siden 2007 har hatt frivillige retningslinjer på dette området,
men den nye ordningen fastsetter strengere begrensninger og har
mer effektive mekanismer for håndheving av regelverket. Blant annet
vil det bli opprettet et eget organ tilsvarende Pressens Faglige
Utvalg for å håndtere brudd på bransjens retningslinjer. Disse
medlemmer er positive til det forpliktende initiativet fra
næringen og mener innføringen av selvregulering er et mer hensiktsmessig virkemiddel
enn nye forskrifter for å skjerme barn mot uønsket markedsføring
av mat og drikke. Disse medlemmer mener også at dette
er et godt eksempel på at næringslivet selv, i dialog med myndighetene,
organisasjoner og andre aktører, kan bidra til målrettede og effektive
tiltak på folkehelseområdet. Disse medlemmer vil
understreke at denne typen forpliktende samarbeid må bygge på tydelige
og transparente kriterier, som sikrer en enhetlig praktisering.
Disse medlemmer mener merking
av energi- og næringsinnhold for mat- og drikkevarer i serveringsbransjen
vil medføre unødvendig byråkrati og arbeid for bransjen, og at dette
er et lite målrettet tiltak for å bedre den generelle folkehelsen. Disse medlemmer mener
at den største folkehelseutfordringen er at befolkningen beveger
seg for lite, ikke manglende kalorioversikt på kafé- og restaurantmenyer. Disse
medlemmer støtter ikke et pålegg om dette, da det vil være
en utidig detaljstyring som næringen ikke trenger, men mener hver
enkelt aktør i bransjen selv bør få avgjøre om en ønsker å bruke ressursene
på å lage slike kalorioversikter.
Komiteen mener det er avgjørende
at den brede folkehelsepolitikken debatteres jevnlig. Forslaget om
en folkehelsepolitisk melding til Stortinget hvert fjerde år, er
godt.
Komiteen har merket seg at meldingen
drøfter mangelen på gode helsedata. Det mangler i dag data om sentrale
levevaner i befolkningen som kosthold, fysisk aktivitet, rusmiddelbruk
og røyking. Og det mangler data som kan gi bedre kunnskap om forhold som
påvirker sosiale helseforskjeller. Komiteen er positiv
til etablering av et register for den kommunale helse- og omsorgstjenesten
etter mønster fra Norsk pasientregister. Den enkeltes personvern
må i denne sammenheng ivaretas på en betryggende måte. Komiteen er
opptatt av at Datatilsynet involveres tidlig i all planlegging av
registre med personopplysninger.
Komiteenviser
til at forskere blant annet ved SIRUS mener vanedannende legemidler,
etter alkohol, med stor sannsynlighet utgjør det største avhengighetsproblemet
i Norge. Komiteen ser at bruken av vanedannende legemidler
har gått noe ned de siste årene, men mener det fortsatt er behov
for å ha fokus på tilgjengelighet. Det er viktig at legenes utskrivingspraksis
er restriktiv. Mindre medikamentforbruk forutsetter en god kommunehelsetjeneste
for forebygging og rehabilitering.
Komiteen viser til at mange medikamenter kan
gi alvorlige bivirkninger og avhengighet ved bruk over lang tid
for å dempe angst, smerter o.l. Dette gjelder ikke kun store doser,
men også terapeutiske doser. Bivirkninger kan bli diagnostisert
som ny psykisk eller fysisk sykdom og som igjen kan bli medisinert. Komiteen viser
til at også lavdoseavhengighet kan være et stort helseproblem fordi
bivirkningene er alvorlige.
Komiteen viser til at Helsedirektoratet
nå arbeider med revisjon av veileder for vanedannende legemidler,
som etter planen skal ferdigstilles i løpet av 2013. Veilederen
skal sikre riktig forskrivning og bruk av vanedannende legemidler.
Den vil blant annet beskrive dokumenterte metoder og verktøy for nedtrapping
eller avslutning av behandling. Veilederen skal sette en faglig
standard for å styrke kvaliteten, harmonisere tilbudet i hele landet
og hindre at pasienter kommer i en uønsket avhengighetssituasjon.
Veilederen skal bli supplert med en revidert terapianbefaling for
bruk av opioider ved smertebehandling.
Komiteen vil videre understreke
viktigheten av at Helsedirektoratet arbeider med en ny nasjonal tiltaksplan
for riktig bruk av vanedannende legemidler 2013–2015 – en plan for
helhetlig og samordnet innsats på området. Tiltaksplanen vil være
på overordnet nivå, med mål om riktig forskrivning, riktig bruk
og god kunnskap. Målgruppene er både forskrivere, pasienter, befolkningen
og helsetjenestene.
Komiteen viser til
meldingen og merknadene og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Meld. St. 34 (2012–2013) – om folkehelsemeldingen
God helse – felles ansvar – vedlegges protokollen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 11. juni 2013
Bent Høie |
Håkon Haugli |
leder |
ordfører |