Dagens regler for reisefradrag er ikke tilpasset svært
lange arbeidsreiser og besøksreiser. Særlig på strekninger med rimelige
flybilletter kan fradraget i praksis bli betydelig større enn de
faktiske utgiftene. En del pendlere bor i et annet land enn der
de jobber, og bruker flytransport mellom hjem og arbeid. Det er
også mye som tyder på at etterlevelsen av reglene har vært mangelfull.
Dette kan dels skyldes at skattytere som opplever reglene som vanskelige,
i en del tilfeller fører for høye fradrag, og dels at det er ressurskrevende
for skatteetaten å kontrollere reisefradragene.
Departementet foreslår å sette et tak for å
begrense reisefradraget for de aller lengste reisene mellom arbeidstakers
hjem og arbeidssted. Det vil gi bedre samsvar mellom reisefradraget
og faktiske reiseutgifter.
For daglige arbeidsreiser og for pendleres besøksreiser
til bolig i Norge eller et annet land i EØS-området foreslår departementet
at fradragsretten bortfaller for den delen av reiseavstanden som overstiger
75 000 km.
For pendlere som har bolig utenfor EØS-området,
foreslås det at det kun gis fradrag for faktiske, dokumenterte billettutgifter,
dvs. at reisefradraget ikke lenger skal kunne fastsettes etter dagens
sjablongregler (reiseavstandsmodellen). Ved dokumentert bruk av
egen bil skal satsene i reiseavstandsmodellen benyttes til å beregne
utgiftene. Samlet årlig fradrag kan ikke overstige taket som skal
gjelde for reisefradrag innenfor EØS-området.
Forslagene anslås å øke provenyet med om lag 15
mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2014.
En viser til forslag til endring i skatteloven
§ 6-13 om opphold utenfor hjemmet og § 6-44 om reiseavstandsmodellen.
Tilhørende regler i skattelovforskriften må også endres.
Departementet foreslår at endringene skal gjelde fra
og med inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom disse partiene om å øke bunnbeløpet
i reisefradraget til 15 000 kroner. I et miljøperspektiv er det
uheldig at reisefradraget stimulerer til lange arbeidsreiser.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-44 skal lyde:
§ 6-44 Reise mellom hjem og arbeidssted mv.
(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området
gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser
etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt
i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 15 000 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden som
overstiger 75 000 km i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området
gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler
enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen,
gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet
i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede reiseutgifter
som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 15 000 kroner.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler
om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva
som skal anses som yrkesreise.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.»