Regjeringen foreslår å innføre 10 prosent startavskrivninger
for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Forslaget er
en del av regjeringens tiltak for å stimulere investeringer og gi
vekst i næringslivet i Fastlands-Norge, som ble varslet i revidert
nasjonalbudsjett 2013. Startavskrivninger for saldogruppe d med
10 prosent innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlenes
levetid økes fra 20 prosent til 30 prosent.
Provenytapet ved å innføre startavskrivning
på 10 prosent fra 2014 anslås til om lag 960 mill. kroner påløpt
og 300 mill. kroner bokført. Økte avskrivninger i 2014 vil redusere
avskrivningsgrunnlaget senere år.
Det vises til forslag til skatteloven § 14-43
nytt fjerde ledd.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Regjeringen opprettholder regjeringen Stoltenberg
IIs forslag om å innføre 10 prosent startavskrivning i saldogruppe
d (maskiner mv.). Forslaget innebærer at den skattemessige avskrivningen
blir 30 prosent av kostprisen i det inntektsåret driftsmidlet erverves.
I etterfølgende år skal den ordinære avskrivningssatsen på 20 prosent
benyttes.
Avskrivningssatsene bør ha en prinsipiell forankring.
Skattemessige avskrivninger bør i størst mulig grad reflektere faktisk
verdifall på driftsmidlene. Er avskrivningssatsene på enkelte driftsmidler
for høye, vil investeringer i slike driftsmidler skattlegges mer
lempelig enn andre investeringer. Da vil skattereglene påvirke hvilke
investeringer som gjennomføres. Forslaget om startavskrivning gjelder
kun for bestemte driftsmidler. Dersom satsen settes for høyt, vil næringer
som bruker relativt sett mye maskiner, favoriseres sammenlignet
med for eksempel kunnskapsintensive næringer.
Departementet har ikke informasjon som tyder på
at avskrivningssatsen i saldogruppe d er for lav. Regjeringen vil
likevel ikke trekke forslaget, men avvente en bredere gjennomgang
av avskrivningssystemet.
Regjeringen skriver i sin tiltredelseserklæring
at den skal gjennomgå og forbedre de skattemessige avskrivningene
for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Selv om avskrivningssatsene
har en prinsipiell forankring, må det gjøres en del skjønnsmessige
vurderinger i utformingen av regelverket, for eksempel om hvordan
driftsmidlene skal fordeles i saldogrupper. Ulike driftsmidler innenfor
en saldogruppe vil kunne ha forskjellig økonomisk levetid. Prinsipielt
taler dette for mange saldogrupper, slik at det enkelte driftsmiddelet
kan bli avskrevet i tråd med verdifallet. Det er imidlertid nødvendig
å avveie treffsikkerhet med behovet for enkle og operasjonelle regler
for skattyterne og ligningsmyndighetene. En er neppe tjent med et
for detaljert system. I tillegg kan det være mangelfull informasjon
om det økonomiske verdifallet for enkelte av driftsmidlene.
Regjeringen vil be utvalget som er satt til
å vurdere selskapsbeskatningen, Scheel-utvalget, om å gjennomgå
de skattemessige avskrivningene. Dette gjøres ved en presisering
i mandatet. Slik kan avskrivningssystemet ses i sammenheng med den
øvrige beskatningen av selskaper. Målet er å sikre godt samsvar
mellom avskrivningsreglene for ulike driftsmidler og faktisk verdifall.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen mener startavskrivninger
for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d), som innebærer
10 prosentpoeng økt saldoavskrivningssats utover 20 prosent, er
et godt virkemiddel som gir insentiver til investeringer. Komiteen viser
for øvrig til at regjeringen ønsker å gjennomgå saldoavskrivningssystemet,
og at dette vil skje i forbindelse med Scheel-utvalgets gjennomgang.
Utvalget legger frem sin innstilling i oktober 2014.
Komiteens medlem Venstre støtter forslaget
om økt startavskrivningssats på 10 prosent. Dette medlem mener
imidlertid at det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser
som er på linje med våre naboland. Dette medlem viser
videre til Venstres alternative statsbudsjett for 2014 jf. Innst.
2 S (2013–2014) og Innst. 3 S (2013–2014) hvor Venstre foreslo å
øke avskrivningssatsene for saldogruppe d. fra 20 til 25 prosent.
Dette medlem foreslo samtidig
å innføre en ordning med en ekstra avskrivningssats på 5 prosent
for samme saldogruppe under forutsetning at investeringen har en
påvist miljøeffekt og/eller medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem vil videre likestille
norske og svenske regler når det gjelder skatteregimet for elsertifikatkraft
og foreslo derfor å innføre «grønne avskrivninger» for denne type
kraftproduksjon.
Som en konsekvens av vedtak i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2013–2014) og fastsetting av rammeområde
21 (skatter, avgifter og toll) fremmer ikke Venstre konkrete lovendringsforslag
i denne innstilling som vil være i strid med nevnte rammevedtak.