Regjeringen Stoltenberg II fremmet i Prop. 1
LS (2013–2014) følgende lovendringsforslag:
lov om endring i
lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer
lov om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11
om særavgifter
lov om endring i lov 19. juni 1959 nr.
2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
lov om endring i lov 19. juni 1964 nr.
14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven)
lov om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29
om eigedomsskatt til kommunane
lov om endring i lov 12. desember 1975
nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)
lov om endringer i lov 13. juni 1980 nr.
24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
lov om endring i lov 24. juni 1994 nr.
39 om sjøfarten (sjøloven)
lov om endringer i lov 29. november 1996
nr. 68 om skatt til Svalbard
lov om endringer i lov 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr.
56 om årsregnskap mv. (regnskapsloven)
lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr.
14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
lov om opphevelse av lov 17. desember 1999
nr. 94 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
lov om endring i lov 15. juni 2001 nr.
59 om stiftelser (stiftelsesloven)
lov om endring i lov 12. desember 2003
nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner
mv.
lov om endringer i lov 19. november 2004
nr. 73 om bokføring (bokføringsloven)
lov om endringer i lov 17. juni 2005 nr.
67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
lov om endringer i lov 29. juni 2007 nr.
75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
lov om endringer i lov 21. desember 2007
nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
lov om endringer i lov 19. juni 2009 nr.
58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
lov om endring i lov 24. juni 2011 nr.
39 om elsertifikater
I tillegg inneholder proposisjonen omtaler og vurderinger
av reglene for skattemessig tidfesting av finansielle instrumenter,
skatte- og avgiftsmessige sider ved hestehold, departementets praksis
ved skattefritak etter skatteloven §§ 11-21 og 11-22 i 2012, samt
omtale og vurderinger av diverse merverdiavgiftssaker, herunder
merverdiavgift på finansielle tjenester.
Regjeringen er uenig i følgende lovforslag i Prop.
1 LS (2013–2014) Skatter, avgifter og toll 2014, med kapittelhenvisning
til proposisjonen i parentes:
Arveavgiftsloven –
romertall I og II
Svalbardskatteloven – forslaget
i sin helhet (punkt 5.2 i kapittel 5)
Skatteloven – romertall
III:
Skatteloven – romertall
IV:
§ 6-19 annet ledd
fjerde punktum (punkt 3.7 i kapittel 3)
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum (punkt
3.7 i kapittel 3)
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum (punkt
3.4 i kapittel 3)
§ 6-60 første ledd (punkt 3.4 i kapittel
3)
§ 8-1, femte, sjette og åttende ledd (punkt
3.4 i kapittel 3)
§ 9-3 annet ledd bokstav b (punkt 3.3 i
kapittel 3)
§ 10-41 første ledd annet punktum, samt
endring av nåværende andre punktum til nytt tredje punktum (punkt
5.2 i kapittel 5)
§ 10-42 tredje ledd bokstav a (punkt 5.2
i kapittel 5)
§ 10-42 syvende ledd annet punktum (punkt
5.2 i kapittel 5)
§ 10-43 første ledd nytt annet punktum
(punkt 5.2 i kapittel 5)
§ 10-43 fjerde ledd (punkt 5.2 i kapittel
5)
§ 10-65 første ledd nytt annet punktum
(punkt 5.4 i kapittel 5)
Skatteloven – romertall
IX
Disse deler av Prop. 1 LS (2013–2014) trekkes derfor
tilbake.
Uenigheten om forslaget til skatteloven § 6-32 første
ledd bokstav a første punktum gjelder kun størrelsen på satsen av
minstefradraget. Forslaget til skatteloven § 6-32 første ledd bokstav
a første punktum trekkes likevel av praktiske grunner tilbake i
sin helhet, men fremmes på ny i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
De lovforslag og omtaler av disse i Prop. 1
LS (2013–2014) som etter det ovenstående ikke trekkes tilbake, opprettholdes
av regjeringen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lisbeth Berg-Hansen, Tore Hagebakken, Irene Johansen, Marianne Marthinsen,
Torstein Tvedt Solberg og Jonas Gahr Støre, fra Høyre, Solveig Sundbø
Abrahamsen, Svein Flåtten, Sigurd Hille, Heidi Nordby Lunde og Siri A.
Meling, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Tom E. B. Holthe
og Hans Andreas Limi, fra Kristelig Folkeparti, lederen Hans Olav
Syversen, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, fra Venstre Terje
Breivik, og fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen,
viser til at denne innstillingen behandler lovsaker fremmet i Prop.
1 LS (2013–2014) og Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Sammendragene
i innstillingen er oppsummeringer fra proposisjonene. Se fullstendige
saksomtaler i proposisjonene, herunder omtale av gjeldende rett, høringsuttalelser,
konsekvenser og nærmere vurderinger og detaljer i forslagene.
Komiteen viser videre til brev
fra finansministeren av 11. november 2013 om korrigering av feil
i Prop. 1 LS (2013–2014). Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser for øvrig til
sine merknader nedenfor og merknader inntatt i Innst. 2 S (2013–2014)
og Innst. 3 S (2013–2014).
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt for upersonlige skattytere (selskaper) fra
28 til 27 prosent med virkning fra inntektsåret 2014. Skattesatsen skulle
holdes uendret på 28 prosent for personlige skattytere.
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen
på alminnelig inntekt til 27 prosent for både selskaper og personer.
En isolert reduksjon i skattesatsen for selskaper er ingen god løsning
slik skattesystemet er utformet i dag. Ulik skattesats på personer
og selskaper er et brudd med en nøkkelegenskap i skattesystemet
siden skattereformen 1992. Det vil gi insentiv til uheldige skattemessige
disposisjoner. Det krever også kompliserende tilpasninger i skattereglene
for personlige næringsdrivende for å gi tilsvarende lettelser.
Satsreduksjonen nødvendiggjør enkelte lovendringer.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 10-65 annet ledd
og § 10-67 annet ledd under romertall III. Det foreslås at endringene trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Satsreduksjonen behandles i Innst. 3 S (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet viser til regjeringens
forslag om å redusere skatt på alminnelig inntekt fra 28 til 27 prosent
og til sine merknader i Innst. 3 S (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om skatt på alminnelig inntekt. Disse medlemmer viser
videre til sine merknader i Innst. 3 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader i Innst. 3 S (2013–2014) hvor det framgår at
Venstre primært ikke støtter regjeringens forslag om reduksjon i
skattesatsen, men vil utsette dette i påvente av Scheel-utvalgets innstilling. Dette
medlem mener imidlertid at det prinsipielt er helt riktig
at skattesatsen for personlige skattytere skal være det samme som for
upersonlige. Dette er helt i tråd med hovedtanken i skattereformen
fra 2005–2006.
Dette medlem er på denne bakgrunn
mot de foreslåtte endringer i skatteloven § 10-65 annet ledd og
§ 10-67 annet ledd under romertall III.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endringer i
skatt på alminnelig inntekt.
BSU-ordningen er en populær spareordning. Om lag
325 000 personer gjorde innskudd på BSU-konti i 2011. 45 prosent
av de som sparte i 2011, sparte maksimalt årlig beløp. Innestående
på BSU-konti i juli 2013 var om lag 28 mrd. kroner. Det gis et fradrag
i utlignet skatt på 20 prosent av det årlige innskuddet. Verdien
av skattefradraget var om lag 830 mill. kroner i 2011.
I tråd med regjeringserklæringen foreslås det
å utvide mulighetene for å spare i BSU. Maksimalt årlig innbetalt
sparebeløp foreslås økt fra 20 000 kroner til 25 000 kroner. Taket
for samlet innbetalt sparebeløp i BSU foreslås hevet fra 150 000
kroner til 200 000 kroner. Formålet er å hjelpe unge inn på boligmarkedet.
Det kan være vanskelig å komme inn på boligmarkedet på grunn av
høye boligpriser og økte egenkapitalkrav. En utvidelse av ordningen
vil øke avkastningen av unges boligsparing.
Forslaget anslås å medføre et provenytap på
om lag 270 mill. kroner påløpt og om lag 220 mill. kroner bokført
i 2014. Provenytapet må påregnes å være noe høyere i påfølgende
år ettersom økningen i taket på samlet sparing er høyere enn maksimalt
årlig sparebeløp. Forslaget vil ikke medføre administrative konsekvenser
av betydning for skattemyndighetene eller berørte skattytere.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 16-10
tredje ledd. Endringene foreslås å tre i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag.
Flertallet har lenge etterlyst
bedre betingelser for sparing på BSU-konto, og er derfor tilfreds med
regjeringens forslag til forbedret ordning. Flertallet viser
til at forslaget gir gode incentiver til å spare på BSU-konto, noe
som er viktig for å hjelpe personer i etableringsfasen med å komme
inn på boligmarkedet. Flertallet støtter regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er opptatt av
å legge til rette for at unge skal få gode muligheter til å komme
seg inn på boligmarkedet. På denne bakgrunn styrket regjeringen
Stoltenberg II BSU-ordningen i 2009 slik at maksimalt årlig sparebeløp
økte fra 15 000 til 20 000 kroner, og samlet sparebeløp økte fra
100 000 til 150 000 kroner. I den aktuelle aldersgruppen, dvs. personer
i alderen 17–33 år, var det om lag 26 prosent som benyttet BSU-ordningen
i 2009. Av disse fikk 42 prosent maksimalt skattefradrag. Det betyr
at bare 11 prosent utnyttet ordningen fullt ut med gjeldende beløpsgrenser. Disse
medlemmer ser derfor ikke behov for å utvide denne ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre er
glad for at regjeringen har foreslått å styrke BSU-ordningen. Dette
medlem viser imidlertid til Venstres alternative statsbudsjett
for 2014 og merknader og forslag framsatt i hhv. Innst. 2 S (2013–2014)
og Innst. 3 S (2013–2014) hvor det fremgår at Venstre vil styrke
BSU-ordningen utover regjeringens forslag. Dette medlem foreslo
konkret at BSU-ordningen styrkes ved at det årlige maksimale sparebeløp
heves til 25 000 kroner, at maksimalt sparebeløp i ordningen heves
til 300 000 kroner og ikke minst at fradragssatsen heves fra 20
til 28 prosent.
Som en konsekvens av vedtak i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2013–2014) og fastsetting av rammeområde
21 (skatter, avgifter og toll) fremmer ikke Venstre konkrete lovendringsforslag
i denne innstilling som vil være i strid med nevnte rammevedtak.
Regjeringen foreslår å øke ligningsverdiene
av sekundærbolig fra 50 prosent til 60 prosent av anslått markedsverdi
ved å endre skatteloven § 4-10 annet ledd tredje punktum.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil påpeke at forslaget om økte ligningsverdier på sekundærbolig
og næringseiendom må ses i sammenheng med regjeringens foreslåtte
reduksjon i formuesskattesatsen på 0,1 prosentpoeng fra 1,1 prosent
til 1,0 prosent og økningen i bunnfradrag.
Det er en sikkerhetsventil som skal forhindre
at noen skattytere får tildelt en uforholdsmessig høy ligningsverdi.
Sikkerhetsventilen for sekundærbolig og næringseiendom er 60 prosent av
markedsverdi. Departementet foreslår å sette sikkerhetsventilen
til 72 prosent av markedsverdi ved endring av skatteloven § 4-10
første ledd siste punktum.
Departementet foreslår at endringene i formuesskatten
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Fra og med skatteåret 2014 har kommunene anledning
til å benytte formuesgrunnlaget ved eiendomsskattetaksering av boligeiendom.
Departementet viser til Prop. 1 LS (2012–2013) kapittel 8 for en
nærmere omtale av det nye takseringsalternativet for bolig. I lovforarbeidene
er det forutsatt at endringer i formuesskattereglene kan få direkte
betydning for verdsetting av boliger som blir taksert gjennom bruk
av formuesgrunnlag, se Prop. 1 LS (2012–2013) punkt 8.4.5.
Departementet foreslår at endringene i formuesskatten
blir fulgt opp med nødvendige justeringer i lov 6. juni 1975 nr.
29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) § 8 C-1 om
verdsetting av boliger ved bruk av formuesgrunnlag.
Departementet viser til forslag til endringer
i skatteloven § 4-10 og eigedomsskattelova § 8 C-1 tredje ledd.
Departementet foreslår at endringen i eigedomsskattelova
trer i kraft straks med virkning fra og med skatteåret 2016.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår å redusere den valgfrie
rabatten for ikke-børsnoterte aksjer og selskapsandeler i arveavgiftsloven
§ 11 A fra 40 prosent til 30 prosent. Rabatten skal fortsatt være
begrenset til et arveavgiftsgrunnlag for slike aksjer og andeler
på 10 mill. kroner for den enkelte mottaker.
Det vises til forslag til endringer i arveavgiftsloven
§ 11 A.
Det foreslås at endringene i arveavgiftsloven
trer i kraft straks med virkning for arv og gave hvor rådigheten
erverves av arve- eller gavemottaker 1. januar 2014 eller senere.
Regjeringen foreslår å avvikle arveavgiften
fra 2014. Regjeringen følger med dette opp regjeringserklæringens
punkt om å fjerne arveavgiften. Fjerning av arveavgiften vil lette likviditetsbelastningen
ved generasjonsskifter i familiebedrifter og overføringen av familieeiendommer.
Det vil også innebære en stor forenkling for skattyterne fordi de
ikke lenger trenger å forholde seg til et omfattende arveavgiftsregelverk.
Samtidig vil de administrative kostnadene i skatteetaten reduseres.
Det foreslås at det ikke skal svares arveavgift
av gave som gis og arv som inntrer etter dødsfall som skjer etter
31. desember 2013. For gaver som gis og for arv som inntrer etter
dødsfall som skjer før årsskiftet, skal det svares arveavgift etter
reglene i arveavgiftsloven og etter gjeldende satser.
I dag anses som hovedregel den verdi som er
lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen, som skattemessig inngangsverdi
for gjenstander som erverves ved arv og gave. Skattemessig inngangsverdi
brukes blant annet ved gevinstberegning ved salg av det objektet
som tidligere er mottatt som arv eller gave. Dersom arveavgiften
fjernes, og mottaker fortsatt gis anledning til å fastsette en ny
inngangsverdi (markedsverdi), vil det ikke bli noen beskatning av
verdistigningen i arvelaters eller givers eiertid. Regjeringen foreslår
derfor, som en konsekvens av avvikling av arveavgiften, at det innføres
skattemessig kontinuitet ved arve- og gaveoverføringer. Skattemessig
kontinuitet innebærer at mottaker overtar sin forgjengers skattemessige
verdier og posisjoner. Etter kontinuitetsprinsippet vil verdistigning
i forgjengers eiertid komme til beskatning, og verdinedgang komme
til fradrag, ved senere disposisjoner over objektet.
En overgang til skattemessig kontinuitet som hovedprinsipp
ved arv og gave innebærer økt inntektsskatt samlet sett. Dette er
en følge av at arving eller gavemottaker ikke lenger kan oppskrive
skattemessig inngangsverdi og avskrivningsgrunnlag til markedsverdi,
men må overta forgjengerens skattemessige stilling. Dersom mottakeren
selger hele eller deler av virksomheten umiddelbart etter arvefall/gave,
medfører dette i mange tilfeller økt skattebelastning. I tilfellene
hvor mottakeren viderefører næringsvirksomheten, kan det bli noe
økt skattebelastning gjennom lavere avskrivningsfradrag. Hvis næringsvirksomhet
videreføres etter arv eller gave, vil imidlertid mottakeren i utgangspunktet komme
i samme skattemessige stilling som forgjengeren. Avvikling av arveavgiften
vil sammen med kontinuitetsprinsippet bidra til å lette likviditetsbelastningen
ved generasjonsskifter.
Regjeringen foreslår et unntak fra kontinuitet
for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk/skogbruk som arvelater
eller giver kunne ha solgt skattefritt. Unntak fra kontinuitetsprinsippet
innebærer at inngangsverdien for bolig- og fritidsbolig skal settes
til markedsverdi på ervervstidspunktet. Alminnelig gårdsbruk og skogbruk
kan bare selges skattefritt dersom salgsvederlaget ikke overstiger
tre fjerdedeler av eiendommens antatte salgsverdi. Det foreslås derfor
at inngangsverdien maksimalt kan settes til denne verdien. Det følger
av dette at verdistigning i arvelaters eller givers eiertid blir
fritatt for gevinstbeskatning. Eventuelle verdiendringer på eiendommen
i mottakerens egen eiertid kan føre til skattepliktig gevinst eller
fradragsberettiget tap på dennes hånd. Dette gjelder dersom mottakeren
ikke selv oppfyller vilkårene for skattefri realisasjon av bolig
og fritidsbolig på salgstidspunktet.
Det foreslås at kontinuitetsprinsippet innføres som
hovedregel med virkning fra og med inntektsåret 2014. Erverv av
formuesgjenstand ved arv etter dødsfall i 2013 eller tidligere år
skal etter forslaget være avgiftspliktig etter arveavgiftsloven
også når arvingen først overtar rådigheten over arven ved offentlig
skifte i 2014 eller senere. Departementet foreslår at gjeldende
regler om fastsettelse av inngangsverdier i skatteloven videreføres
i disse tilfellene.
På denne bakgrunn trekkes regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til endringer i arveavgiften.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-2,
§ 9-7 og § 14-48 samt forslag til lov om oppheving av arveavgiftsloven
med virkning for gaver som gis og arv etter dødsfall som skjer 1. januar
2014 eller senere.
Fjerning av arveavgiften og innføring av kontinuitetsprinsippet
som hovedregel ved arv og gave er nærmere omtalt i Prop. 1 LS Tillegg
1 (2013–2014) kapittel 5.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til merknader
i Innst. 3 S (2013–2014).
Flertallet viser i tillegg til
budsjettforliket mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti
og Venstre som ber regjeringen gjennomgå skatteregelverket for bønder
i lys av endringene knyttet til arveavgiften, og komme tilbake til
Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre er tilfreds med regjeringens forslag om å avskaffe arveavgiften
fra 2014.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om arveavgift. Disse medlemmer viser videre til
sine merknader i Innst. 3 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har en egen modell
når det gjelder arveavgiften som i utgangspunktet kun fjerner arveavgiften
ved generasjonsskifte i familiebedrifter der virksomheten drives
videre i minst ti år.
Som følge av budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, vil Kristelig Folkeparti imidlertid
slutte seg til regjeringens forslag. Dette medlem viser
til at avtalen innebærer at samarbeidspartiene ber regjeringen om
å gå gjennom skatteregelverket for bønder i lys av endringene knyttet
til arveavgiften og komme tilbake til Stortinget i revidert nasjonalbudsjett. Dette
medlem mener det er avgjørende å sikre at fjerningen av arveavgiften,
som vil være et gode for mange, ikke blir en byrde for landbruksnæringen,
som allerede har krevende rammevilkår samlet sett.
Regjeringen foreslår å endre reglene om botid
i gevinstbeskatningen av bolig.
Intensjonen med dagens regler er å unnta egen bolig
fra gevinstskatt. Dagens regler fungerer imidlertid ikke tilfredsstillende.
Skattytere som eier to boliger, kan relativt enkelt unngå gevinstskatt
for begge boligene ved å flytte inn i den andre boligen det siste
året før den selges. Mange boliger fritas for gevinstskatt gjennom
slik tilpasning. Tilsvarende kan eier sikre fradrag for eventuelt
tap ved å leie ut sin egen bolig det siste året før den selges.
Tilpasningene skyldes regelen om at gevinst ved realisasjon av bolig
er fritatt for skatt dersom eieren har eid boligen i minst ett år
og har brukt den som egen bolig i minst ett av de siste to årene.
Regelen bidrar til å favorisere bolig i skattesystemet og gjøre
boliginvesteringer mer lukrative enn andre investeringer. I tillegg svekker
dagens tilpasningsmuligheter skatteinntektene både ved stigende
og fallende boligpriser.
Regjeringen foreslår derfor nye regler om botid
i gevinstbeskatningen av bolig (botidsmodellen). Botidsmodellen
begrenser skattefritak ved realisasjon til å gjelde en andel av
gevinsten som er lik antall dager eier har bodd i boligen (botiden) dividert
med antall dager eier har eid boligen (eiertiden). Andel botid av
eventuell eiertid over 20 år regnes ikke med. Tap er fradragsberettiget med
samme andel som en eventuell gevinst ville vært skattepliktig.
Forslaget fjerner muligheten til å selge rene
utleieboliger skattefritt. For eksempel vil det bli skatt på hele
gevinsten dersom boligen før salget har vært eid og leid ut i fem
år. Det skyldes at eier ikke har botid som reduserer den skattepliktige
andelen av gevinsten. Hvis eieren flytter inn og bor i utleieboligen
det sjette og siste året før den selges, vil botiden utgjøre 1/6
av eiertiden. Den skattepliktige andelen av gevinsten reduseres
dermed til 5/6.
Forslaget skjermer egen bolig i den grad eier
faktisk bor og har bodd i boligen sin. Hvis eieren har bodd i boligen
hele eiertiden eller de siste 20 årene, vil hele gevinsten fortsatt
være skattefri.
Forslaget vil, sammen med den foreslåtte økningen
i ligningsverdiene av sekundærboliger, gjøre det mindre attraktivt
å investere i boliger som ikke skal benyttes som egen bolig. Det
kan bidra til å dempe presset på boligprisene samtidig som midler
kan frigjøres til andre investeringer, blant annet i næringsvirksomhet.
Generelt er det avgjørende for skattesystemets reelle bidrag til omfordeling
at det er få muligheter til å tilpasse seg eller omgå skattereglene.
En mer treffsikker gevinstbeskatning vil redusere tilpasninger.
Det er relativt formuende personer som i størst omfang investerer
i ekstra boliger og nyter godt av dagens skattefritak.
For å unngå uforholdsmessig mange beregninger av
gevinster der kun en liten andel av gevinsten er skattepliktig,
foreslås det å se bort fra ikke-bruk av boligen dersom det dreier
seg om mindre enn 15 prosent av eiertiden og mindre enn ett år. Dermed
slipper personer som i en kortere periode eier to boliger, for eksempel
i forbindelse med flytting og oppussing, å betale skatt. Denne regelen
gir ikke et bunnfradrag. Dersom ikke-bruken overstiger ett år eller
15 prosent, blir all ikke-bruk tatt med i beregningen av skattepliktig gevinst
eller fradragsberettiget tap.
Kravet til minst ett års eiertid for å oppnå
skattefritak foreslås videreført for å begrense skattefritak ved
tomteutskilling og nybygg på egen boligtomt.
Dagens metode for å beregne gevinst og tap endres
ikke. Gevinsten eller tapet skal fremdeles være utgangsverdien (salgssummen)
fratrukket inngangsverdien (kjøpesummen/kostprisen). Påkostninger
som er foretatt i eierperioden, vil fortsatt legges til inngangsverdien.
Det vil bare være nødvendig å fastsette inngangsverdi og utgangsverdi
i de tilfellene hvor en andel av gevinsten er skattepliktig eller
tapet fradragsberettiget. For de fleste boliger som eier bor i selv, vil
eventuell gevinst være skattefri. Det vil dermed ikke være nødvendig
å fastsette inngangsverdi og utgangsverdi for slike boliger.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2014. I tillegg foreslår departementet
å innføre en overgangsordning. Alle som oppfyller vilkårene for
skattefritak etter gjeldende regler innen 13. oktober 2014, vil
bli skattlagt etter gamle regler forutsatt at realisasjon av boligen skjer
innen 31. desember 2014.
Det anslås at forslaget vil øke provenyet med
5 mill. kroner påløpt i 2014 og 45 mill. kroner påløpt i 2015. Provenyet
antas bokført i sin helhet i 2015. Provenyøkningen kan bli større
på lengre sikt. Eventuelle forventninger om reduserte boligpriser
på et framtidig tidspunkt kan slå ut i økt omsetning av boliger
og dermed flere realiserte, skattepliktige gevinster. Det vil øke provenyet.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 9-3
annet ledd og forslag til overgangsregel.
Regjeringen trekker tilbake forslaget om endrede
regler om botid i gevinstbeskatningen av bolig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet betrakter regjeringen
Stoltenberg IIs forslag om endrede botidsregler ved gevinstbeskatning
av bolig som kompliserte og byråkratiske. Flertallet er
derfor tilfreds med at regjeringen har trukket dette forslaget. Flertallet slutter
seg til regjeringen Solbergs forslag om å trekke tilbake regjeringen
Stoltenberg IIs forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om gevinstbeskatning av bolig. Intensjonen med dagens regler
er å unnta egen bolig fra gevinstskatt, men de fungerer ikke tilfredsstillende.
Skattytere som eier to boliger kan relativt enkelt unngå gevinstskatt
for begge boligene ved å flytte inn i den andre boligen det siste
året før den selges. Mange boliger fritas for gevinstskatt gjennom
en slik tilpasning. Tilsvarende kan eier sikre fradrag for eventuelt
tap ved å leie ut sin egen bolig det siste året før den selges.
Tilpasningene skyldes regelen om at gevinst ved realisasjon av bolig
er fritatt for skatt dersom eieren har eid boligen i minst ett år
og har brukt den som egen bolig i minst ett av de to siste årene.
Regelen bidrar til å gjøre boliginvesteringer mer lukrative enn
andre investeringer. Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag om nye regler om botid i gevinstbeskatningen
av bolig (botidsmodellen). Disse medlemmer mener
dette forslaget ville bidratt til et mer rettferdig skattesystem,
redusert press i boligmarkedet og frigjøring av midler til andre
typer investeringer.
Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget
i lønnsinntekt mv. med 2 prosentenheter, fra 40 prosent til 42 prosent.
Regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradragene
med ytterligere 1 prosentenhet til 43 prosent for lønn og trygd,
og med 1 prosentenhet til 27 prosent for pensjon.
Satsøkningen i minstefradraget gir isolert sett
lavere skatt for personer med lønns- og trygdeinntekt under 210 400
kroner. Personer med høyere inntekt påvirkes ikke.
Departementet viser til forslag til endringer
i skatteloven § 6-32.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2014.
Regjeringen tar sikte på å vurdere strukturen
i bunnfradragene i inntektsbeskatningen av personer med sikte på
å forenkle og gjøre det mer lønnsomt å arbeide framfor å være trygdet. Regjeringen
vil komme tilbake til dette senere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet er tilfreds med at
regjeringen foreslår å øke satsen i minstefradraget for pensjonister
med 1 prosentpoeng fra 26 til 27 prosent, og for lønnstagere med
3 prosentpoeng fra 40 til 43 prosent. Dette bidrar til å gi skatteopplegget
en mer sosial profil og gjør at flere kan nyte godt av minstefradraget.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre viser til at regjeringen i Sundvolden-erklæringen
slo fast at regjeringen vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, spesielt
for personer med lave inntekter, blant annet ved å heve minstefradraget
i inntektsbeskatningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til regjeringens
forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) om å øke satsen i minstefradraget
for pensjon til 27 prosent. Disse medlemmer ønsker
i tillegg å øke satsen i minstefradraget for lønn og trygd til 44,7
prosent.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Prop 1 LS (2013–2014) og opprettholder regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til minstefradragssatser.
Komiteens medlem fra Venstre støtter forslaget
om å øke satsene i minstefradragene for lønn, trygd og pensjon. Dette
medlem mener at satsene med fordel kunne vært satt høyere
fordi dette er et målrettet tiltak for sosial utjevning. Dette
medlem viser i så måte til Venstres alternative statsbudsjett
hvor satsene for minstefradrag for lønnstakere økes til 47 prosent
og til 28 prosent for pensjonister. Dette, kombinert med betydelig
høyere beløpsgrenser enn det regjeringen (og regjeringen Stoltenberg
II) foreslår, ville etter dette medlems syn både gitt
økte insentiver til arbeid og betydelig mer skattelettelser til
dem med de laveste inntektene.
Som en konsekvens av vedtak i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2013–2014) og fastsetting av rammeområde
21 (skatter, avgifter og toll) fremmer ikke Venstre konkrete lovendringsforslag
i denne innstilling som vil være i strid med nevnte rammevedtak.
Regjeringen foreslår å justere grensene i det
særskilte fradraget i næringsinntekt for jordbruk mv. med anslått
lønnsvekst i 2014 på 3,5 prosent, jf. forslag til endring av skatteloven
§ 8-1 femte, sjette og åttende ledd. Departementet foreslår at lovendringen
trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Regjeringen Stoltenberg IIs forslag om lønnsjustering
trekkes. Fradraget er allerede høyt, og det er ingen tradisjon for
å lønnsjustere dette fradraget. Fradraget videreføres nominelt uendret
på 2013-nivå i likhet med de fleste andre fradragene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om å lønnsjustere grensene i jordbruksfradrag. Disse medlemmer er
skuffet over at regjeringen har valgt ikke å videreføre denne endringen. Disse
medlemmer viser til at regjeringen har pålagt landbruket
store skatteskjerpelser også på andre områder, som å gi en skatteskjerpelse
på 1 mrd. kroner årlig i forbindelse med fjerningen av arveavgiften,
ved å øke gebyrene i Mattilsynet med 30 mill. kroner årlig og andre
avgiftsøkninger. Disse medlemmer mener at samlet
fremstår regjeringens skattegrep knyttet til landbruket som svært
næringsfiendtlig.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2014 hvor det framgår
at Venstre støtter forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å
lønnsjustere jordbruksfradraget.
Dette medlem foreslo videre et
ekstra fradrag på 20 000 kroner for bønder som driver eller legger
om til økologisk produksjon som et av flere tiltak for å nå målsettingen
om økt økologisk produksjon.
Som en konsekvens av vedtak i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2013–2014) og fastsetting av rammeområde
21 (skatter, avgifter og toll) fremmer ikke Venstre konkrete lovendringsforslag
i denne innstilling som vil være i strid med nevnte rammevedtak.
Det foreslås at øvre grense for fiskerfradraget økes
fra 150 000 til 167 000 kroner, og at satsen økes fra 30 til 34
prosent. Det vises til forslag til endring av skatteloven § 6-60
med ikrafttredelse straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Regjeringen trekker forslaget om økt fiskerfradrag,
og foreslår videreføring av fradraget nominelt, i likhet med de
fleste andre fradragene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om fiskerfradrag. Disse medlemmer viser til at
regjeringen Stoltenberg foreslo å øke øvre grense i fiskerfradraget
fra 150 000 til 167 000 og å øke satsen fra 30 til 34 prosent. Den viktigste
begrunnelsen for dette er å kompensere for økningen i CO2-avgift på fiske og fangst. Disse
medlemmer mener at ved ikke å øke fiskerfradraget bidrar
man til å svekke lønnsomheten til fiskerinæringen og øke todelingen
i norsk økonomi.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett for 2014 hvor det framgår
at Venstre støtter forslaget fra regjeringen Stoltenberg II om å
lønnsjustere fiskerfradraget.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endring i fiskerfradraget.
Overgangsstønad er en midlertidig stønad på opptil
2 G til enslige forsørgere. Formålet med stønaden er å sikre inntekt
i en overgangsperiode og bidra til at enslige forsørgere blir i
stand til å forsørge seg selv ved arbeid. Stønaden gis normalt i
opptil tre år og nedtrappes mot arbeidsinntekt, foreldrepenger,
dagpenger mv.
Mottakere av overgangsstønad skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
Regelen er komplisert og har flere svakheter. Den svekker arbeidsinsentivene
og gjør at mottakeren får lite igjen etter skatt av å øke arbeidstilbudet.
Dessuten subsidierer regelen låneopptak, gir skattefordeler hele
året selv om en bare mottar overgangsstønaden i deler av året, og
gjør at mottakere av overgangsstønad skattlegges lempeligere enn
andre enslige forsørgere. I tillegg er ikke stønaden pensjonsgivende.
Regjeringen foreslår derfor at nye mottakere av overgangsstønad
fra 1. april 2014 ikke lenger skattlegges etter skattebegrensningsregelen,
men at stønaden skattlegges som lønn. På den måten vil overgangsstønaden
bli skattlagt likt som andre ytelser fra folketrygden, slik som
dagpenger, arbeidsavklaringspenger, sykepenger og ny uføretrygd
fra 2015.
Skatteendringen medfører økt skatt for nye mottakere
av overgangsstønaden sammenlignet med dagens mottakere. For å opprettholde
dagens stønadsnivå etter skatt økes samtidig bruttostønaden for
nye mottakere til 2,36 G. Endringene vil gjelde alle mottakere fra
2017.
Forslaget anslås å gi en netto innsparing på
om lag 40 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2014.
Fra 2017, når alle mottakere er over på en ny ordning, vil forslaget
gi en innsparing per år på om lag 200 mill. kroner. Provenyøkningen
skyldes at den økte bruttostønaden ikke kompenserer for to utilsiktede
sider ved dagens regelverk: Dagens regler subsidierer låneopptak og
gir skattefordeler hele året selv om en bare mottar overgangsstønaden
i deler av året.
Departementet viser til forslag til endringer
i folketrygdloven §§ 3-15 og 23-3 og i skatteloven §§ 6-32 og 17-1.
Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2014 for enslig mor og far som
får innvilget overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 tidligst
fra 1. april 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31. mars
2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt
og kvalifiserer til skattlegging etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt. Endringene gis virkning for alle mottakere
av overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 fra og med inntektsåret
2017.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å skattlegge overgangsstønaden
for enslige forsørgere som lønn og øke bruttostønaden til 2,36 G. Forslagene
gjelder kun for nye mottakere av overgangsstønad, jf. punkt 3.5
i Prop. 1 LS (2013–2014).
Overgangsstønad er en midlertidig stønad på opptil
2 G til enslige forsørgere. Formålet med stønaden er å sikre inntekt
i en overgangsperiode og bidra til at enslige forsørgere blir i
stand til å forsørge seg selv ved arbeid. Stønaden gis normalt i
opptil tre år og nedtrappes mot arbeidsinntekt, foreldrepenger,
dagpenger mv.
Mottakere av overgangsstønad skattlegges etter skattebegrensningsregelen.
Regelen er komplisert, svekker arbeidsinsentivene og har flere andre
svakheter. Regjeringen Stoltenberg II foreslo derfor at nye mottakere
av overgangsstønad fra 1. april 2014 ikke lenger skal skattlegges
etter skattebegrensningsregelen, men at stønaden skattlegges som
lønn. Dette øker insentivene til arbeid for enslige forsørgere som
mottar overgangsstønad.
Skattebegrensningsregelen i kombinasjon med nedtrappingen
av overgangsstønaden mot arbeidsinntekt gir svært høy marginalskatt
på arbeid, opptil 73 prosent. I tillegg til å fjerne et komplisert
regelverk med dårlige arbeidsinsentiver, vil en med forslaget om
lønnsbeskatning av overgangsstønaden oppnå lik beskatning av overgangsstønaden
med andre ytelser fra folketrygden (dagpenger, arbeidsavklaringspenger,
sykepenger og ny uføretrygd fra 2015) og lik beskatning av enslige
forsørgere uavhengig av om de mottar overgangsstønad eller ikke. I
tillegg vil mottakere av overgangsstønad få samme skatteverdi av
rentefradraget som andre skattytere. Dagens regler gir en meget
høy verdi av rentefradraget (55 prosent mot 28 prosent for andre)
og dermed økte insentiver til å ta opp lån. Skattebegrensningsregelen
slår dessuten urimelig ut fordi skattyter får skattefordeler hele
året selv om mottakeren bare mottar overgangsstønad deler av året.
Denne urimeligheten fjernes med forslaget. Forslaget vil også på
sikt innebære en klar administrativ forenkling for skatteetaten.
Regjeringen opprettholder på denne bakgrunn forslaget
om at overgangsstønaden ikke lenger skal gi rett til skattebegrensning,
og at stønaden skal skattlegges som lønn.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo også å øke overgangsstønaden
fra 2 G til 2,36 G og å trappe ned stønaden raskere mot inntekt.
Den sterke økningen i stønadsnivået for nye mottakere som regjeringen
Stoltenberg II foreslår, svekker virkningen på arbeidsinsentivene.
Det skyldes for det første at økt stønadsnivå kombineres med økt
sats for nedtrapping av overgangsstønaden mot arbeidsinntekt (fra
40 prosent til 47,2 prosent). For det andre øker stønadsnivået etter skatt
for personer som har full overgangsstønad og ikke annen inntekt.
Dette gjør det isolert sett mer gunstig å stå utenfor arbeidslivet
enn i dag. Regjeringen foreslår derfor å begrense økningen i overgangsstønaden
til 2,25 G og sette nedtrappingssatsen til 45 prosent. Dette bedrer
arbeidsinsentivene for nye mottakere av overgangsstønad sammenlignet
med forslaget til regjeringen Stoltenberg II. Et stønadsnivå på 2,25 G
innebærer at en enslig forsørger med full overgangsstønad i 12 måneder
og ingen annen inntekt og med kun standard fradrag vil ha samme
stønadsnivå etter skatt som med dagens regler.
Endringene vil kun gjelde nye mottakere fra 1. april
2014. Enslige forsørgere som har fått innvilget overgangsstønad
før 1. april 2014, vil derfor fortsatt få skattebegrensning og dagens stønadsnivå.
I likhet med forslaget fra regjeringen Stoltenberg II foreslås det
at de nye reglene skal gjelde alle mottakere fra 2017. Enkelte som har
fått forlenget stønaden utover normalperioden på tre år, samt de
som begynner å motta stønaden mellom 1. januar og 1. april 2014,
vil da kunne få økt skatt og bruttostønad.
Forslaget anslås å gi en netto innsparing på
om lag 12 mill. kroner påløpt og 13 mill. kroner bokført i 2014
sammenlignet med budsjettforslaget til regjeringen Stoltenberg II.
Fra 2017, når alle mottakere er over på en ny ordning, vil forslaget gi
en innsparing per år på om lag 90 mill. kroner.
Se også omtale i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven
§§ 3-15 og 23-3 og skatteloven §§ 6-32 og 17-1. Det foreslås at
endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2014 for enslig mor og far som får innvilget overgangsstønad etter
folketrygdloven § 15-6 tidligst fra 1. april 2014. For enslig forsørger
som mottar overgangsstønad 31. mars 2014 eller tidligere, skattlegges
overgangsstønaden som pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging
etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig
inntekt. Endringene gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad
etter folketrygdloven § 15-6 fra og med inntektsåret 2017.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014). Disse medlemmer er tilfreds med
at regjeringen viderefører regjeringen Stoltenberg IIs forslag om
å skattlegge overgangsstønad for enslige forsørgere som lønn, og
slutter seg til dette. Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at de ikke støtter regjeringens forslag om å redusere den
foreslåtte økningen i overgangsstønaden som er ment å kompensere
for den økte skattebyrden.
Disse medlemmer viser til regjeringen
Stoltenberg IIs forslag om å skattlegge overgangsstønaden for enslige
forsørgere som lønn for å øke insentivene til arbeid for enslige forsørgere
som mottar overgangsstønad. Det er imidlertid viktig at dette ses
i sammenheng med forslaget om å heve overgangsstønaden fra 2 G til
2,36 G for å kompensere for den økte skattebyrden. Disse
medlemmer er kritiske til at forslaget om å øke overgangsstønaden
reduseres til 2,25 G. Se Innst. 2 S (2013–2014) for nærmere omtale.
Komiteens medlem fra Venstre støtter verken
forslaget fra om skattelegging av overgangsstønaden for enslige
forsørgere slik det framkommer i Prop. 1 LS (2013–2014) eller i Prop.
1 LS Tillegg 1 (2013–2014). Dette medlem viser til
at begge forslag innebærer en svekkelse av stønaden for enslige
forsørgere, noe dette medlem finner usosialt. Som
det framgår av Prop. 1 LS (2013–2014) vil forslaget gi en innsparing
på om lag 200 mill. kroner årlig når alle mottakere er over på en
slik ordning.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endring av
overgangsstønad for enslige foreldre.
Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2
for ektepar, slik at det høyere personfradraget bortfaller.
Personlige skattytere lignes som hovedregel hver
for seg i skatteklasse 1. Ektefeller kan også lignes under ett i
skatteklasse 2 dersom dette samlet sett gir lavere skatt. I skatteklasse
2 er personfradraget dobbelt så høyt som i klasse 1. Skatteklasse
2 vil derfor være en fordel for ektepar der den ene har for lav
inntekt til å få utnyttet sine fradrag fullt ut. Skattefordelen
av dette er opptil 13 200 kroner i 2013. Formålet med skatteklasse
2 har vært å beskatte skattytere med forsørgeransvar noe lempeligere
for å ta hensyn til at forsørgeransvar medfører høyere kostnader.
Skatteklasse 2 for ektepar har flere uheldige virkninger.
Reglene forskjellsbehandler samboerpar og ektepar. En som forsørger
sin samboer, får ikke personfradrag i klasse 2, mens en gift person
i tilsvarende situasjon får det. Støtten til ektepar med én yrkesaktiv
og én yrkespassiv er derfor dårlig tilpasset dagens husholdningssammensetning.
De siste årene har skattesystemet dessuten blitt mer individbasert. Ligning
i klasse 2 svekker også insentivene til arbeid fordi marginalskatten
på arbeid øker for den hjemmeværende. Dette kan gjøre det vanskeligere
å øke den lave yrkesdeltakelsen blant kvinner i innvandrergrupper,
noe som er viktig for å bedre integreringen. Av alle ektepar der eldste
ektefelle var under 61 år som ble lignet i klasse 2 i 2011, bestod
om lag 67 prosent av minst én innvandrer. Til sammenligning var denne
andelen om lag 20 prosent i 1993. Mange av innvandrerekteparene
som lignes i klasse 2, kommer fra EU-land i Øst-Europa. En del av disse
har trolig ektefellen i hjemlandet.
Forslaget om å fjerne skatteklasse 2 for ektepar vil
styrke insentivene til arbeid, bedre integrering og likestilling,
redusere muligheten for eksport av velferdsytelser og være et langsiktig bidrag
til jevnere inntektsfordeling. Det vil også føre til økt likebehandling
av gifte og samboere og dermed bidra til å oppfylle Stortingets
anmodningsvedtak om økt skattemessig likebehandling av ektefeller
og samboere, jf. Innst. O. nr. 10 (2006–2007).
Skattytere bosatt i Nord-Troms og Finnmark som
skattlegges i klasse 2, får et dobbelt finnmarksfradrag. For disse
er fordelen ved klasse 2 15 200 kroner i 2013. Fjerning av klasse
2 innebærer at også det høyere finnmarksfradraget bortfaller.
Forslaget anslås å øke provenyet med 1 045 mill. kroner
påløpt i 2014. Om lag 141 000 ektepar vil bli berørt. Mange av disse
ekteparene har kommet inn under klasse 2 etter omleggingen av pensjonskattereglene
i 2011, selv om den ene ektefellen ikke forsørger den andre.
Det foreslås samtidig å øke den særskilte satsen i
minste pensjonsnivå med 20 000 kroner, jf. Prop. 1 S (2013–2014)
Arbeidsdepartementet.
Departementet viser til forslag til endringer
i skatteloven §§ 15-4 og 15-5. Forslaget forutsetter også tilpasninger
i Stortingets skattevedtak § 3-1 om toppskatt og § 6-3 om personfradrag. Det
foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2014.
Regjeringen Stoltenberg II foreslo å avvikle skatteklasse
2 for ektepar.
Hovedregelen er at hver skattyter skattlegges
for seg i klasse 1. Ektefeller kan også lignes sammen i skatteklasse
2 dersom dette samlet sett gir lavere skatt. I skatteklasse 2 er
personfradraget dobbelt så høyt som i klasse 1. Å bli lignet i klasse
2 er skattemessig gunstig hvis den ene ektefellen har for lav inntekt
til å få utnyttet sitt eget personfradrag fullt ut. Formålet med
skatteklasse 2 har vært å beskatte skattytere som forsørger hjemmeværende
ektefelle, noe lempeligere.
Ordningen med klasse 2 medfører at ektefellen som
har inntekt, får lavere skatt enn andre skatteytere fordi den andre
ektefellen ikke har inntekt. Regjeringen deler vurderingen til regjeringen
Stoltenberg II om at det er lite målrettet med skattefordeler til
ektepar der den ene ektefellen av ulike grunner velger å ikke ha
arbeidsinntekt. Det er ikke slik at klasse 2 er målrettet mot store
barnefamilier som velger at den ene i en periode ikke arbeider utenfor
hjemmet; nesten 90 prosent av ekteparene som lignes i klasse 2 (der
eldste ektefelle er under 67 år), har to eller færre barn. Ordningen
skiller også mellom ulike samlivsformer. En som forsørger sin samboer, lignes
ikke i klasse 2.
Skatteklasse 2 øker marginalskatten på arbeid
og svekker dermed arbeidsinsentivene til hjemmeværende ektefeller.
I de aller fleste ekteparene er det kvinnen som er hjemmeværende.
Å fjerne klasse 2 kan derfor fremme likestilling. Spesielt er dette
viktig for integrering av innvandrerkvinner. Om lag en tredjedel
av alle ektepar der begge ektefellene er innvandrere, ble lignet
i klasse 2 i 2011. Ordningen svekker insentivene for innvandrerkvinner
til å komme ut i arbeidslivet. Kun 5 prosent av ektepar under 62
år der begge ektefellene er født i Norge, ble lignet i klasse 2.
Av alle ektepar som ble lignet i klasse 2 i
2011 der eldste ektefelle var under 62 år, bestod om lag 67 prosent
av minst én innvandrer. Til sammenligning var denne andelen om lag
20 prosent i 1993.
Ektepar som lignes i klasse 2, tilhører ikke
nødvendigvis en lavinntektsgruppe. Gjennomsnittlig bruttoinntekt
for ektepar i klasse 2 der eldste ektefelle var under 62 år, var
om lag 590 000 kroner i 2011. For ektepar der eldste person var 62
år eller eldre, var gjennomsnittlig samlet inntekt om lag 460 000
kroner.
Regjeringen opprettholder forslaget til regjeringen
Stoltenberg II og foreslår at skatteklasse 2 fjernes fra og med
inntektsåret 2014. Det vises til forslag til endringer i skatteloven
§§ 15-4 og 15-5. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2014. Fjerningen er også tatt hensyn
til i forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2014 §§ 3-1
og 6-3.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom disse partiene og til at skatteklasse 2
opprettholdes med lavere fradragssats på 72 000 kroner.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Regjeringens forslag til lov om endringer i
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
§ 15-4 om personfradrag i alminnelig inntekt, fremmet i Prop. 1
LS Tillegg 1 (2013–2014) del III, vedtas ikke.»
Flertallet fremmer videre følgende
forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000 kroner
i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift
og toppskatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.»
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til
regjeringens forslag.
Disse medlemmer legger vekt på
endringer som kan bidra til å gjøre det mer lønnsomt å arbeide,
og opprettholder derfor regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å
avvikle skatteklasse 2 for ektepar. Disse medlemmer viser
til at skatteklasse 2 øker marginalskatten på arbeid og svekker
arbeidsinsentivene til hjemmeværende ektefeller. Disse medlemmer viser
til at i de fleste ekteskap er det kvinnen som er hjemmeværende,
og at fjerning av skatteklasse 2 derfor fremmer likestilling. Disse
medlemmer vil påpeke at videreføring av skatteklasse 2 i kombinasjon
med økt kontantstøtte, redusert fedrekvote og økte barnehagepriser,
jf. Innst. 2 S (2013–2014), innebærer en vesentlig svekkelse i kvinners
insentiver til yrkesdeltakelse.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem er
glad for at det usosiale forslaget fra regjeringen Stoltenberg II
og regjeringen Solberg om å fjerne hele skatteklasse 2, ikke blir
gjennomført. Dersom skatteklasse 2 hadde blitt fjernet ville 140 000
familier fått en skatteskjerpelse på opp til 13 000 kroner. Mange
av familiene det er snakk om har lave inntekter, og mange har ikke
anledning til å arbeide mer, bl.a. pensjonister. Dette medlem ser
integreringsutfordringene ved at mange innvandrerfamilier med hjemmeværende
kvinner er i skatteklasse 2, men mener utfordringer i integreringspolitikken
bør løses med mer målrettede grep enn å fjerne hele velferdsordninger eller
skatteklasser.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor Venstre foreslår en
modell med å videreføre skatteklasse 2, men hvor personfradraget
blir satt til 1,5 ganger personfradraget i skatteklasse 1. Dette,
kombinert med en egen skatteklasse/fradragsordning for enslige forsørgere,
er en modell som Venstre har foreslått i sitt alternative statsbudsjett
de siste årene, og som i og med budsjettforliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre nå blir en realitet. Dette
medlem viser for øvrig til merknader og forslag i Innst.
3 S (2013–2014) hvor dette medlem også foreslår å
heve fradraget i både skatteklasse 1 og 2 og fradraget for enslige
forsørgere ut over forslaget fra regjeringen.
Etter skatteloven § 6-20 kan arbeidstakere på nærmere
vilkår kreve fradrag for betalt fagforeningskontingent med inntil
3 850 kroner. Aktive yrkesutøvere og næringsdrivende kan få fradrag for
kontingent betalt til visse yrkes- og næringsorganisasjoner med
samme beløp eller med inntil 2 promille av samlet lønnsutbetaling,
jf. skatteloven § 6-19.
Regjeringen foreslår å øke fagforeningsfradraget for
inntektsåret 2014 til 4 100 kroner.
Det vises til forslag til endring i skatteloven
§ 6-19 annet ledd fjerde punktum og § 6-20 fjerde ledd annet punktum.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.
Regjeringen foreslår å videreføre beløpsgrensen for
slike fradrag på 2013-nivå, det vil si 3 850 kroner, og trekker
derfor forslaget fra regjeringen Stoltenberg II.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til regjeringsplattformen fra
Sundvolden som fastslår at fagforeningskontingenten skal opprettholdes
på 2013-nivå.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om å øke fagforeningsfradraget til 4 100 kroner for inntektsåret
2014. Disse medlemmer peker på at et godt organisert
arbeidsliv er en av grunnpilarene i den norske samfunnsmodellen,
og er opptatt av å stimulere til høy organisasjonsgrad.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at skattefradraget for fagforeningskontingent under regjeringen
Stoltenberg har økt betydelig mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser
i skatteloven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbehandling
av skattytere, og dette medlem mener derfor at det
riktige ville være å redusere fradraget til det nivået det var på
i forbindelse med regjeringen Bondevik IIs siste statsbudsjettforslag,
1 800 kroner per år.
Som en konsekvens av vedtak i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2013–2014) og fastsetting av rammeområde
21 (skatter, avgifter og toll) fremmer ikke Venstre konkrete lovendringsforslag
i denne innstilling som vil være i strid med nevnte rammevedtak.
For fagforeninger opprettet etter 1. juli 1977
er det etter skatteloven et vilkår at foreningen må være tilsluttet
en hovedsammenslutning for at medlemmene skal få fradrag for medlemskontingenten.
Finansdepartementet kan gi dispensasjon fra vilkåret om tilslutning
til hovedsammenslutning. Vilkåret om tilslutning til en hovedsammenslutning
er viktig for å opprettholde et velfungerende samarbeid mellom partene
i arbeidslivet, og det har hittil aldri vært grunnlag for å gi dispensasjon.
Bestemmelsen framstår derfor som overflødig. Departementet legger
derfor fram forslag om å oppheve dispensasjonshjemmelen. Kontingent
til fagforening opprettet etter 1. juli 1977 vil følgelig ikke kunne
bli fradragsberettiget med mindre foreningen står tilsluttet en
hovedsammenslutning. Forslaget har ikke økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning. Det vises til forslag til endring av
skatteloven § 6-20 tredje ledd. Det foreslås at endringen trer i
kraft straks.
Etter skatteloven § 6-20 er det oppstilt flere vilkår
knyttet til fagforeningen for at medlemmene skal ha krav på fradrag
for betalt kontingent. Det kreves at foreningen har forhandlingsrett
etter lov om offentlige tjenestetvister eller har inngått tariffavtale
på vegne av medlemmene. Videre kreves det at foreningen er landsomfattende,
men Finansdepartementet kan gi dispensasjon fra dette vilkåret.
Det kreves at foreninger som er opprettet etter 1. juli 1977, står tilsluttet
en hovedsammenslutning. Også dette vilkåret kan Finansdepartementet
gi dispensasjon fra.
I regjeringen Stoltenberg IIs forslag til statsbudsjett
ble det foreslått å oppheve Finansdepartementets hjemmel til å dispensere
fra vilkåret om tilslutning til en hovedsammenslutning. Dette ville
innebære at det ikke ville være mulig å oppnå fradragsrett for medlemskap
i nye fagforeninger med mindre foreningen sluttet seg til en av
hovedsammenslutningene. Regjeringen mener at dette vil være et skritt
i feil retning, og trekker derfor regjeringen Stoltenberg IIs forslag.
Regjeringen vil jobbe for et velfungerende trepartssamarbeid
i arbeidslivet. En sentral forutsetning for dette er en høy andel
av fagorganiserte arbeidstakere, og at fagorganisasjonene i størst
mulig grad representerer arbeidstakere i de ulike delene av arbeidslivet.
Fagforeningsfradraget er ment å stimulere til slik organisering.
Med et arbeidsliv preget av store omstillinger og endringer vil
det kunne oppstå grupper av arbeidstakere som har interesser og behov
som helt eller delvis ikke ivaretas av de etablerte fagforeningene
og hovedsammenslutningene. Dersom dette fører til etablering av
nye, frittstående fagforeninger, vil det være best i samsvar med
målet om en høy andel fagorganiserte å gi fradrag også til medlemmene
av slike foreninger.
Etter regjeringens oppfatning bør støtten til
fagforeningsmedlemskap gjennom medlemmenes fradragsrett gis til
alle fagorganiserte arbeidstakere. Dette gjelder også de som velger
å være medlem av en nyere fagforening som ikke er tilsluttet en
hovedsammenslutning. Fradragsrett kan oppnås med gjeldende regler,
men forutsetter da at det må søkes om og gis dispensasjon fra tilslutningsvilkåret.
Det bemerkes for øvrig at det ikke er oppstilt
noe vilkår om tilslutning til hovedsammenslutning for fradragsrett
for medlemskontingent til arbeidsgiverforeninger mv., jf. skatteloven
§ 6-19.
Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å oppheve
vilkåret om at fagforeninger opprettet etter 1. juli 1977 må stå
tilsluttet en hovedsammenslutning for at medlemmene skal kunne kreve
fradrag etter skatteloven § 6-20. De øvrige vilkår for fradragsrett
videreføres uendret.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-20.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet mener det er rimelig
at fagforeninger likebehandles med hensyn til fradraget.
Dagens regler for reisefradrag er ikke tilpasset svært
lange arbeidsreiser og besøksreiser. Særlig på strekninger med rimelige
flybilletter kan fradraget i praksis bli betydelig større enn de
faktiske utgiftene. En del pendlere bor i et annet land enn der
de jobber, og bruker flytransport mellom hjem og arbeid. Det er
også mye som tyder på at etterlevelsen av reglene har vært mangelfull.
Dette kan dels skyldes at skattytere som opplever reglene som vanskelige,
i en del tilfeller fører for høye fradrag, og dels at det er ressurskrevende
for skatteetaten å kontrollere reisefradragene.
Departementet foreslår å sette et tak for å
begrense reisefradraget for de aller lengste reisene mellom arbeidstakers
hjem og arbeidssted. Det vil gi bedre samsvar mellom reisefradraget
og faktiske reiseutgifter.
For daglige arbeidsreiser og for pendleres besøksreiser
til bolig i Norge eller et annet land i EØS-området foreslår departementet
at fradragsretten bortfaller for den delen av reiseavstanden som overstiger
75 000 km.
For pendlere som har bolig utenfor EØS-området,
foreslås det at det kun gis fradrag for faktiske, dokumenterte billettutgifter,
dvs. at reisefradraget ikke lenger skal kunne fastsettes etter dagens
sjablongregler (reiseavstandsmodellen). Ved dokumentert bruk av
egen bil skal satsene i reiseavstandsmodellen benyttes til å beregne
utgiftene. Samlet årlig fradrag kan ikke overstige taket som skal
gjelde for reisefradrag innenfor EØS-området.
Forslagene anslås å øke provenyet med om lag 15
mill. kroner påløpt og 12 mill. kroner bokført i 2014.
En viser til forslag til endring i skatteloven
§ 6-13 om opphold utenfor hjemmet og § 6-44 om reiseavstandsmodellen.
Tilhørende regler i skattelovforskriften må også endres.
Departementet foreslår at endringene skal gjelde fra
og med inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom disse partiene om å øke bunnbeløpet
i reisefradraget til 15 000 kroner. I et miljøperspektiv er det
uheldig at reisefradraget stimulerer til lange arbeidsreiser.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-44 skal lyde:
§ 6-44 Reise mellom hjem og arbeidssted mv.
(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området
gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser
etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt
i reiseavstand og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 15 000 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden som
overstiger 75 000 km i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området
gis fradrag for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler
enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til hjemreisen,
gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt av departementet
i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede reiseutgifter
som overstiger 92 500 kroner i året, og er begrenset til den del
av beløpet som overstiger 15 000 kroner.
(3) Departementet kan i forskrift gi regler
om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted, og hva
som skal anses som yrkesreise.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.»
Regjeringen foreslår å innføre en regel om å
begrense fradrag for renter som betales mellom skattytere som er
i interessefellesskap (interne renter). Internasjonale virksomheter
har insentiver til å plassere mye gjeld, og dermed rentekostnader,
i selskap som hører hjemme i land med relativt sett høy skattesats,
slik som Norge. Motsvarende renteinntekter og fordringer kan kanaliseres
til konsernselskap hjemmehørende i land med lavere eller ingen skattlegging. Regjeringens
forslag vil bidra til å gjøre det norske skattegrunnlaget mer robust
samtidig som en styrker rammebetingelsene for nasjonale bedrifter
som konkurrerer med flernasjonale selskap.
Problemstillingen med utnytting av satsforskjeller
kan også være aktuell innenlands, for eksempel i forbindelse med
lån fra kommuner til kommunalt eide selskap.
De fleste OECD-land har innført begrensninger i
rentefradraget for å hindre denne typen skatteplanlegging. Det pågår
også et internasjonalt samarbeid i regi av OECD for å motvirke problemet
med uthuling av skattegrunnlag og overskuddsflytting (Addressing
Base Erosion and Profit Shifting). Departementet deltar aktivt i
arbeidet, som etter planen skal ferdigstilles i 2015.
Det vises også til skatteutvalget som ble oppnevnt
15. mars 2013 for å vurdere den norske selskapsbeskatningen i lys
av den internasjonale utviklingen, herunder tiltak for å motvirke
at skattegrunnlaget uthules (Scheel-utvalget). Utvalget skal avgi
sin rapport innen 15. oktober 2014.
Behovet for tiltak som retter seg spesifikt
mot skatteplanlegging ved hjelp av rentefradrag, er etter regjeringens
syn så klart at det ikke bør ventes med å innføre fradragsbegrensninger. Regjeringen
varslet derfor i revidert nasjonalbudsjett 2013 at et forslag om
fradragsbegrensning ville bli lagt fram i budsjettet for 2014.
Forslaget innebærer at fradrag for rentekostnader
som overstiger 30 prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse,
avskjæres. Det er bare fradrag for renter betalt til nærstående
(interne renter) som eventuelt skal begrenses. Renter betalt til
uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke selv gjenstand for
avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne renter.
Ved beregning av rentefradragsrammen tas det utgangspunkt
i skattyterens alminnelige inntekt (eller årets underskudd) før
eventuell begrensning i rentefradraget. Netto rentekostnader og skattemessige
avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget. Rammen for rentefradraget skal
utgjøre 30 prosent av denne resultatstørrelsen.
Netto rentekostnader omfatter i utgangspunktet alle
rentekostnader og renteinntekter som ligger innenfor det alminnelige,
skatterettslige rentebegrepet, herunder under- og overkurs ved låneopptak.
Med interne renter menes rentekostnader betalt til
nærstående person, selskap eller innretning. For å anses som nærstående
part kreves direkte eller indirekte eierskap eller kontroll med
minst 50 prosent. Nærstående part kan være hjemmehørende i Norge
eller i utlandet. For å begrense omgåelsesmuligheter, er også renter
på visse lån til eksterne parter omfattet av forslaget.
Departementet foreslår et terskelbeløp for rentefradragsbegrensningen
på 3 mill. kroner. Dersom samlede (eksterne og interne) netto rentekostnader
i selskapet er 3 mill. kroner eller lavere, skal rentefradraget
ikke begrenses. Dersom netto rentekostnader overstiger 3 mill. kroner,
skal rentefradragsbegrensningen gjelde fullt ut.
Fradragsbegrensningen beregnes individuelt for hver
enkelt skattyter. Avskåret rentefradrag kan framføres til fradrag
i de ti påfølgende inntektsårene.
Forslaget til begrensning av rentefradrag omfatter
aksjeselskap og øvrige selskap og innretninger som lignes som eget
skattesubjekt (selskapsligning). Videre omfattes deltakerlignede
selskap og NOKUS-selskap, samt selskap og innretninger som har begrenset skatteplikt
til Norge. Finansinstitusjoner er unntatt fra begrensningsregelen.
Det antas at den foreslåtte begrensningen i
rentefradraget i liten grad vil svekke insentivene til å investere
i Norge. Begrensningen vil gjøre det mindre attraktivt for flernasjonale
konsern å plassere gjeld i Norge. Samtidig har de fleste av våre
nærmeste handelspartnere allerede innført lignende begrensninger.
Enkelte virksomheter vil likevel kunne vurdere investeringer i Norge som
mindre attraktive dersom de i dag gjennom store fradrag for interne
renter tilpasser seg slik at de betaler lite eller ingen selskapsskatt. Forslaget
vil på den annen side styrke nasjonale virksomheter som har stått
overfor strengere beskatning enn konkurrerende internasjonale virksomheter
som har kunnet utnytte dagens regler. Forslaget vil også kunne ha
virkning for lån fra kommuner til kommunalt eide selskap.
Regjeringens forslag gjøres lempeligere på flere punkter
sammenlignet med høringsforslaget. Blant annet økes fradragsrammen
fra 25 til 30 prosent av beregningsgrunnlaget, terskelbeløpet økes
fra 1 mill. kroner til 3 mill. kroner og framføringsadgangen forlenges
fra fem til ti år. Samlet sett vil disse endringene innebære at
langt færre selskaper vil bli berørt av begrensningen.
Det anslås at forslaget vil øke provenyet med
om lag 2,55 mrd. kroner påløpt i 2014.
Departementet foreslår at begrensningsregelen tas
inn som § 6-41 i skatteloven. Nåværende § 6-41 blir ny § 6-52. Det
vises videre til forslag til endring i skatteloven § 8-15 fjerde
ledd.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Det kan være behov for å fastsette forskrifter
til begrensningsregelen. Det gjelder blant annet den nærmere avgrensningen
av hvilke poster som skal inngå som renteinntekter og rentekostnader mv.,
og hvilke nærstående som skal omfattes av § 6-41 sjette ledd.
Departementet foreslår at det gis hjemmel til
å fastsette forskrift til utfylling og gjennomføring av § 6-41.
Det vises til forslag til § 6-41 tiende ledd
i skatteloven.
Se nærmere omtale i proposisjonens kapittel
4 om behovet for å begrense fradraget for rentekostnader (4.2),
gjeldende norsk og utenlandsk rett (4.3 og 4.4), høring (4.5), valg
av hovedmodell for å begrense rentefradraget (4.6), begrensning av
rammen for rentefradraget (4.7), hvilke rentekostnader som skal
begrenses (4.8), hvem fradragsbegrensningen gjelder for (4.9), hvilke långivere
som faller innenfor begrensningsregelen (4.10), kravet til interessefellesskapet
– nærstående parter (4.11), visse eksterne lån (4.12), terskelverdi
(4.13), framføring av avskåret rentefradrag (4.14), særlig om innenlandske
forhold, konsernkontoordninger mv. (4.15), særlig om foretak eller
virksomheter (4.16), forskriftshjemmel (4.17), ikrafttredelse (4.18)
og økonomiske og administrative konsekvenser (4.19).
Regjeringen Stoltenberg II foreslo i Prop. 1
LS (2013–2014) å begrense selskapers adgang til å føre fradrag for
interne renter, jf. proposisjonens kapittel 4. Med interne renter
menes rentekostnader betalt til nærstående person, selskap eller innretning.
For å anses som nærstående part kreves direkte eller indirekte eierskap
eller kontroll med minst 50 prosent.
Forslaget innebærer at fradrag for rentekostnader
som overstiger 30 prosent av en særskilt fastsatt resultatstørrelse,
avskjæres. Det er bare fradrag for renter betalt til nærstående
part (interne renter) som eventuelt skal begrenses. Renter betalt
til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke selv gjenstand
for avskjæring, men kan fortrenge fradrag for interne renter.
Formålet med forslaget er i hovedsak å hindre tilpasninger
ved at det føres fradrag for rentekostnader i Norge, mens renteinntektene
beskattes lavt hos nærstående mottaker i land med lavere skatt.
Slike tilpasninger uthuler skattegrunnlaget, og er en konkurranseulempe
for virksomheter som kun opererer i Norge og dermed ikke har de samme
mulighetene til å redusere selskapsskatten.
Forslaget har vært på høring, jf. departementets høringsnotat
av 11. april 2013. Forslaget i Prop. 1 LS (2013–2014) skilte seg
fra høringsforslaget på flere punkter. Blant annet ble fradragsrammen
økt fra 25 prosent til 30 prosent av beregningsgrunnlaget, terskelbeløpet
for at regelen skal få anvendelse ble økt fra netto rentekostnader
på 1 mill. kroner til netto rentekostnader på 3 mill. kroner, og
framføringsadgangen for avskåret rentefradrag ble forlenget fra
fem år til ti år.
Det ble også foreslått at renter på gjeld til
ikke-nærstående part (ekstern gjeld) som en nærstående part har
stilt sikkerhet for, skal regnes som interne renter.
De fleste OECD-land, herunder Sverige, Danmark
og Finland, har allerede regler som begrenser muligheter til rentefradrag.
Dette, kombinert med Norges relativt sett høye skattesats, gjør
Norge utsatt for skatteplanlegging. Regjeringen mener at en ikke
bør vente med å innføre begrensninger i rentefradraget. Regjeringen
opprettholder derfor forslaget, men foreslår at terskelbeløpet for
når regelen får virkning økes fra netto rentekostnader på 3 mill.
kroner til netto rentekostnader på 5 mill. kroner. Endringen reduserer
provenyet med om lag 100 mill. kroner sammenlignet med regjeringen
Stoltenberg IIs forslag.
Det vises til forslag til § 6-41 og § 8-15 fjerde ledd
nytt tredje punktum i skatteloven. Nåværende § 6-41 blir ny § 6-52.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Et annet flertall, komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at det har kommet mange innvendinger mot innføringen av
internrentebegrensningsregler for interessefellesskap. Dette
flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen har kommet
noe av kritikken i møte ved å heve terskelbeløpet for begrensning fra
3 til 5 mill. kroner, samt at regjeringen varsler en forskrift om
unntak for typetilfeller av sikkerhetsstillelse fra nærstående der
det ikke foreligger tilpasningsmuligheter, for eksempel der morselskap
stiller sikkerhet i underliggende verdier i datterselskap. Dette
flertallet mener det er riktig å innføre dette regelverket
nå, både av hensyn til at verdiskapning som skjer i Norge burde
skattlegges her, og av hensyn til norske selskap som kun opererer
i Norge og ikke kan tilpasse seg. Disse har til nå hatt en konkurranseulempe. Dette
flertallet ber departementet følge med på effektene av forslaget
og foreslå justeringer dersom det blir nødvendig for at forslaget
skal virke etter hensikten. Dette flertallet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II foreslo å begrense
selskapers adgang til å føre fradrag for interne renter. Disse
medlemmer viser til at overskuddsflytting og uthuling av
skattegrunnlagene står høyt på dagsorden internasjonalt, og at de
fleste OECD-land har innført begrensninger i rentefradraget for
å hindre aggressiv skattetilpasning. De vide rentefradragene kan gjøre
Norge til et attraktivt land å føre fradrag i. Dette utgjør både
en skattemessig utfordring, og en konkurranseulempe for norske bedrifter
som ikke er del av internasjonale konserner. Disse medlemmer er
derfor tilfredse med at regjeringen i all hovedsak opprettholder
regjeringen Stoltenberg IIs forslag på dette punktet. Disse medlemmer merker
seg imidlertid at regjeringen foreslår å øke terskelbeløpet i ordningen
fra 3 til 5 mill. kroner. I den forbindelse vises det til finansministerens
svar på skriftlig spørsmål nr. 11 fra finanskomiteen/Arbeiderpartiets
fraksjon av 10. november 2013 hvor hun skriver at anslagsvis 700
færre bedrifter vil omfattes av ordningen dersom terskelverdien
heves i tråd med regjeringens forslag. Disse medlemmer mener
at begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap
er viktig for å forhindre uthuling av skattegrunnlaget, og går derfor imot
et forslag som vil unnta et så stort antall bedrifter fra ordningen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader i Innst. 2 S og 3 S (2013–2014) hvor det framgår
at Venstre primært ikke støtter de framlagte forslagene om å begrense
fradrag for rentekostnader i interessefellesskap verken slik de
framkommer i Prop. 1 LS (2013–2014) fra regjeringen Stoltenberg
II eller i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) fra regjeringen Solberg. Selv
om forslaget fra regjeringen Solberg er bedre enn forslaget fra
regjeringen Stoltenberg II, har forslaget fortsatt mange uheldige
og utilsiktede virkninger for bl.a. norsk næringsliv, kommunesektoren
og transport- og boligselskaper. Dette medlem mener
at det eneste rette ville vært å oversende forslaget til Scheel-utvalget
og sette dette i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av beskatning
av norsk næringsliv. Dette medlem vil videre påpeke
at Venstre allerede ved framlegging av forslaget om endring i fradrag
for rentekostnader i interessefellesskap i mai i år satte et stort
spørsmålstegn ved den beregnede provenyeffekten, da anslått til
3 mrd. kroner. Dette medlem mener at ettertiden har
vist at Venstre hadde rett og at regjeringen Stoltenberg II i et
lett desperat forsøk på å kompensere de påløpte skattelettelsene
ved å sette ned selskapsskatten til 27 prosent har måttet utvidet
det opprinnelige forslaget til å gjelde langt flere enn opprinnelig
antatt.
Dette medlem er derfor mot de
foreslåtte endringene i skatteloven knyttet til §§ 6-41, 6-52 og
8-15.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil
Venstre stemme subsidiært for regjeringens forslag om endring i skatteloven
knyttet til fradrag for rentekostnader i interessefellesskap.
For deltakerlignede selskap legges det opp til
en tilsvarende skattereduksjon som for aksjeselskap. Deltakerlignede
selskap er i hovedsak ansvarlige selskap (ANS), ansvarlige selskap
med delt ansvar (DA), kommandittselskap (KS) og indre selskap (IS).
Deltakerlignede selskap er ikke egne skattesubjekter.
Deltakerne lignes hver for seg for sin andel av selskapets formue
og inntekt. Både selskap og personer kan være deltakere i deltakerlignet
selskap.
For deltakere i deltakerlignet selskap som er
aksjeselskap eller annet selskap som er selvstendig skattesubjekt,
vil den foreslåtte satsreduksjonen til 27 prosent også omfatte andel
av inntekt fra deltakerlignet selskap. For slike deltakere vil det derfor
ikke være nødvendig med særregler for å oppnå skattereduksjon for
inntekt fra deltakerlignet selskap.
Nøytralitetshensyn tilsier at personlige deltakere i
deltakerlignet selskap får en tilsvarende skattereduksjon når de
skattlegges for selskapets resultat. For personer vil skattesatsen
fortsatt være 28 prosent (24,5 prosent i Nord-Troms og Finnmark).
For å oppnå en tilsvarende skattereduksjon for personlige deltakere
foreslås at inntekt fra deltakerlignet selskap nedjusteres med faktoren
27/28 for slike deltakere. Både andel av overskudd og underskudd
nedjusteres. Nedjusteringen vil gi samme effekt som en satsreduksjon,
uten at det blir nødvendig å fastsette en egen skattesats. Løsningen
vil være enkel å forholde seg til for både skattyterne og skatteetaten.
For personlige deltakere gjelder også regler
om beregning av tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling fra deltakerlignet
selskap, jf. skatteloven § 10-42. For slikt tillegg i inntekten
skal skatten fastsettes på uendret måte. Heller ikke ved salg av
selskapsandel skal skatten endres. Dette kan sees som en parallell
til at personlige aksjonærer i aksjeselskap ikke skal ha lavere
nominell skattesats på utbytte som utdeles fra et aksjeselskap eller
gevinst ved realisasjon av aksje.
De foreslåtte endringene vil ha små administrative
konsekvenser. Forslaget anslås å redusere provenyet med om lag 120
mill. kroner påløpt og bokført i 2014.
Det foreslås endringer i skatteloven §§ 10-41 første
ledd annet punktum, 10-42 tredje ledd bokstav a, 10-42 syvende ledd
annet punktum, 10-43 første ledd og 10-43 fjerde ledd. Det foreslås
også en endring i svalbardskatteloven § 3-1 annet ledd for å klargjøre
at tilsvarende endringer ikke skal gjennomføres for Svalbard.
Endringene skal tre i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.
Regjeringen trekker tilbake forslaget om skattlegging
av deltakere i deltakerlignede selskapet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet mener det er et fornuftig
grep at skattesatsen for personer og deltakere i deltakerlignede
selskap settes lik skattesatsen for selskaper og at denne settes
ned fra 28 til 27 prosent. Dette vil styrke konkurranseevnen, gi incentiver
til investering, trygge arbeidsplasser og øke aktiviteten i økonomien. Flertallet viser
til at reduksjonen i formuesskattesatsen også vil virke positivt
i denne retningen. Flertallet slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om skattlegging av deltakere i deltakerlignende selskap.
I proposisjonen foreslås en reduksjon av skattesatsen
for aksjeselskap mv. og tilsvarende skattereduksjon for personlig
næringsdrivende. Departementet foreslår at slik reduksjon også gis ved
skattlegging av eiere av norsk-kontrollerte selskap mv. hjemmehørende
i lavskatteland (NOKUS).
For norske deltakere i NOKUS-selskap som er aksjeselskap
eller annet selskap som er selvstendig skattesubjekt, vil den foreslåtte
satsreduksjonen til 27 prosent også omfatte andel av inntekt fra
NOKUS-selskapet. For slike deltakere vil det derfor ikke være nødvendig
med særlige regler for å oppnå skattereduksjon.
Likebehandlingshensyn tilsier at personlige
deltakere i NOKUS-selskap får en tilsvarende skattereduksjon når
de skattlegges for selskapets resultat. For personer vil skattesatsen
fortsatt være 28 prosent (24,5 prosent i Nord-Troms og Finnmark).
For å oppnå en tilsvarende skattereduksjon for personlige deltakere
foreslås at inntekt fra NOKUS-selskap nedjusteres med faktoren 27/28
for slike deltakere. Både andel av overskudd og underskudd nedjusteres.
Nedjusteringen vil gi samme virkning som en satsreduksjon, uten
at det blir nødvendig å fastsette en egen skattesats. Nedjusteringen
gjennomføres på samme måte som foreslås for personlige deltakere
i deltakerlignet selskap.
Det vises til forslag til nytt annet punktum
i skatteloven § 10-65 første ledd.
Etter skatteloven § 10-67 annet ledd er 72 prosent
av utdelt utbytte skattepliktig for personlig deltaker. At ikke
hele utbyttet er skattepliktig, må ses i sammenheng med at deltakeren
har betalt skatt av inntekten etter § 10-65. Prosentsatsen er fastsatt
til 72 fordi den ordinære skattesatsen på alminnelig inntekt er
28. Nedjusteringen av personlig deltakers inntekt som foreslås,
innebærer at deltakerens effektive skattesats reduseres fra 28 til
27 prosent Dette tilsier at den korresponderende andelen av utbytte
som tas til beskatning, økes fra 72 til 73 prosent.
Det vises til forslag til endring i skatteloven § 10-67
annet ledd.
Endringene vil ha små administrative konsekvenser
for skattyterne og skatteetaten.
De foreslåtte lovendringene skal tre i kraft
straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Regjeringen trekker tilbake forslaget om skattlegging
av deltakere i NOKUS for den delen som gjelder forslag til nytt
annet punktum i skatteloven § 10-65 første ledd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) og opprettholder forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om skattlegging av deltakere i NOKUS.
Regjeringen foreslår å innføre 10 prosent startavskrivninger
for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d. Forslaget er
en del av regjeringens tiltak for å stimulere investeringer og gi
vekst i næringslivet i Fastlands-Norge, som ble varslet i revidert
nasjonalbudsjett 2013. Startavskrivninger for saldogruppe d med
10 prosent innebærer at avskrivningssatsen det første året i driftsmidlenes
levetid økes fra 20 prosent til 30 prosent.
Provenytapet ved å innføre startavskrivning
på 10 prosent fra 2014 anslås til om lag 960 mill. kroner påløpt
og 300 mill. kroner bokført. Økte avskrivninger i 2014 vil redusere
avskrivningsgrunnlaget senere år.
Det vises til forslag til skatteloven § 14-43
nytt fjerde ledd.
Det foreslås at endringen trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Regjeringen opprettholder regjeringen Stoltenberg
IIs forslag om å innføre 10 prosent startavskrivning i saldogruppe
d (maskiner mv.). Forslaget innebærer at den skattemessige avskrivningen
blir 30 prosent av kostprisen i det inntektsåret driftsmidlet erverves.
I etterfølgende år skal den ordinære avskrivningssatsen på 20 prosent
benyttes.
Avskrivningssatsene bør ha en prinsipiell forankring.
Skattemessige avskrivninger bør i størst mulig grad reflektere faktisk
verdifall på driftsmidlene. Er avskrivningssatsene på enkelte driftsmidler
for høye, vil investeringer i slike driftsmidler skattlegges mer
lempelig enn andre investeringer. Da vil skattereglene påvirke hvilke
investeringer som gjennomføres. Forslaget om startavskrivning gjelder
kun for bestemte driftsmidler. Dersom satsen settes for høyt, vil næringer
som bruker relativt sett mye maskiner, favoriseres sammenlignet
med for eksempel kunnskapsintensive næringer.
Departementet har ikke informasjon som tyder på
at avskrivningssatsen i saldogruppe d er for lav. Regjeringen vil
likevel ikke trekke forslaget, men avvente en bredere gjennomgang
av avskrivningssystemet.
Regjeringen skriver i sin tiltredelseserklæring
at den skal gjennomgå og forbedre de skattemessige avskrivningene
for å gjøre norsk næringsliv mer konkurransedyktig. Selv om avskrivningssatsene
har en prinsipiell forankring, må det gjøres en del skjønnsmessige
vurderinger i utformingen av regelverket, for eksempel om hvordan
driftsmidlene skal fordeles i saldogrupper. Ulike driftsmidler innenfor
en saldogruppe vil kunne ha forskjellig økonomisk levetid. Prinsipielt
taler dette for mange saldogrupper, slik at det enkelte driftsmiddelet
kan bli avskrevet i tråd med verdifallet. Det er imidlertid nødvendig
å avveie treffsikkerhet med behovet for enkle og operasjonelle regler
for skattyterne og ligningsmyndighetene. En er neppe tjent med et
for detaljert system. I tillegg kan det være mangelfull informasjon
om det økonomiske verdifallet for enkelte av driftsmidlene.
Regjeringen vil be utvalget som er satt til
å vurdere selskapsbeskatningen, Scheel-utvalget, om å gjennomgå
de skattemessige avskrivningene. Dette gjøres ved en presisering
i mandatet. Slik kan avskrivningssystemet ses i sammenheng med den
øvrige beskatningen av selskaper. Målet er å sikre godt samsvar
mellom avskrivningsreglene for ulike driftsmidler og faktisk verdifall.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen mener startavskrivninger
for maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d), som innebærer
10 prosentpoeng økt saldoavskrivningssats utover 20 prosent, er
et godt virkemiddel som gir insentiver til investeringer. Komiteen viser
for øvrig til at regjeringen ønsker å gjennomgå saldoavskrivningssystemet,
og at dette vil skje i forbindelse med Scheel-utvalgets gjennomgang.
Utvalget legger frem sin innstilling i oktober 2014.
Komiteens medlem Venstre støtter forslaget
om økt startavskrivningssats på 10 prosent. Dette medlem mener
imidlertid at det er viktig å gi norsk næringsvirksomhet rammebetingelser
som er på linje med våre naboland. Dette medlem viser
videre til Venstres alternative statsbudsjett for 2014 jf. Innst.
2 S (2013–2014) og Innst. 3 S (2013–2014) hvor Venstre foreslo å
øke avskrivningssatsene for saldogruppe d. fra 20 til 25 prosent.
Dette medlem foreslo samtidig
å innføre en ordning med en ekstra avskrivningssats på 5 prosent
for samme saldogruppe under forutsetning at investeringen har en
påvist miljøeffekt og/eller medfører økt energieffektivisering.
Dette medlem vil videre likestille
norske og svenske regler når det gjelder skatteregimet for elsertifikatkraft
og foreslo derfor å innføre «grønne avskrivninger» for denne type
kraftproduksjon.
Som en konsekvens av vedtak i forbindelse med Stortingets
behandling av Innst. 2 S (2013–2014) og fastsetting av rammeområde
21 (skatter, avgifter og toll) fremmer ikke Venstre konkrete lovendringsforslag
i denne innstilling som vil være i strid med nevnte rammevedtak.
Gjennom Skattefunn får næringslivet et ekstra skattefradrag
for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Alle prosjekter
som tilfredsstiller kravene i lov og forskrift, gir rett til skattefradrag etter
de samme kriteriene. Formålet er å stimulere næringslivets egen
FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325 (2000–2001) og Ot.prp. nr. 1
(2001–2002) Skatte- og avgiftsopplegget 2002 – lovendringer.
Fra 1. januar 2009 er fradragsgrunnlaget per foretak
maksimalt 5,5 mill. kroner for egenutført FoU, og maksimalt 11 mill.
kroner for summen av egenutført FoU og innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner.
Bare prosjekter godkjent av Norges forskningsråd
gir grunnlag for skattefradrag. Kostnader pådratt før godkjennelse
av prosjektet kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår
godkjennelsen ble gitt. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte
kostnader og samlet offentlig støtte til foretaket etter statsstøtteregelverket. Dersom
skattefradraget er høyere enn utlignet skatt for skattyteren, blir
det overskytende beløpet utbetalt fra staten i forbindelse med skatteoppgjøret.
Regjeringen foreslår å heve den øvre beløpsgrensen
i Skattefunn for kostnader knyttet til innkjøpt FoU fra godkjente
forskningsinstitusjoner, fra 11 til 22 mill. kroner. Summen av kostnader
til egenutført og innkjøpt FoU kan med dette ikke overstige 22 mill.
kroner. Økningen i beløpsgrensen foreslås som et virkemiddel for
å stimulere til økt FoU-samarbeid mellom foretak og forskningsinstitusjoner
og for å bidra til at flere samfunnsøkonomisk lønnsomme FoU-prosjekter
blir gjennomført. Samtidig legges det opp til å øke timelønnssatsen
fra dagens 530 kroner til 600 kroner. Forslagene antas å øke det
totale provenytapet i forbindelse med Skattefunn med om lag 90 mill.
kroner påløpt i 2014.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 16-40
annet ledd.
Departementet foreslår at endringene trer i
kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2014.
Gjennom Skattefunn får næringslivet et ekstra skattefradrag
for kostnader til forskning og utvikling (FoU). Ordningen er rettighetsbasert. Dette
innebærer at alle prosjekter som tilfredsstiller kravene i lov og
forskrift, har rett til skattefradrag. Formålet med Skattefunn er
å stimulere næringslivets egen FoU-innsats, jf. Innst. S. nr. 325
(2000–2001) og Ot.prp. nr. 1 (2001–2002) Skatte- og avgiftsopplegget
2002 – lovendringer.
Skattefunn er regulert i skatteloven § 16-40
og tilhørende forskrift. Fradragsgrunnlaget (beløpsgrensen) per
foretak er maksimalt 5,5 mill. kroner for egenutført FoU, og maksimalt
11 mill. kroner for summen av egenutført FoU og innkjøp fra godkjente
FoU-institusjoner. Det beregnede skattefradraget er begrenset til
20 prosent av de berettigede kostnadene for små og mellomstore foretak
og 18 prosent for øvrige foretak. Ved beregningen av kostnader er
antall timer for egne ansatte begrenset til maksimalt 1 850 timer
per år, og timesatsen begrenset til maksimum 530 kroner per time.
Bare prosjekter godkjent av Norges forskningsråd
gir grunnlag for skattefradrag. Det er foretakene selv som velger
ut prosjekter og søker om godkjennelse. Kostnader pådratt før godkjennelse
av prosjektet kommer til fradrag når de er pådratt i det inntektsår
godkjennelsen ble gitt. Ligningsmyndighetene kontrollerer oppgitte
kostnader og samlet offentlig støtte til foretaket etter statsstøtteregelverket.
Dersom skattefradraget er høyere enn utlignet skatt for skattyteren,
blir det overskytende beløpet utbetalt fra staten i forbindelse
med skatteoppgjøret.
Regjeringen opprettholder regjeringen Stoltenberg
IIs forslag til utvidelser i Skattefunn. Forslaget til regjeringen
Stoltenberg II innebærer at beløpsgrensen for innkjøpt FoU heves
fra 11 til 22 mill. kroner og den maksimale timelønnssatsen for
egne ansatte økes fra 530 til 600 kroner per time. Dette gir et
samlet provenytap på om lag 90 mill. kroner regnet i forhold til referansesystemet
for 2014. Regjeringen foreslår i tillegg å heve beløpsgrensen i
Skattefunn for kostnader knyttet til egenutført forskning og utvikling,
fra 5,5 til 8 mill. kroner. Summen av kostnader til egenutført og
innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 22 mill. kroner. Regjeringen
gjennomfører med dette en betydelig satsning på FoU i næringslivet
med lettelser til bedrifter som benytter Skattefunn, uavhengig av
om de gjennomfører FoU internt eller i samarbeid med FoU-institusjoner.
Samlet vil de foreslåtte endringene bidra til økt FoU-aktivitet
i næringslivet, noe som kan utløse mer innovasjon foretakene kan
dra nytte av.
Forslaget anslås å gi et provenytap på om lag
160 mill. kroner påløpt i 2014 sammenlignet regjeringen Stoltenberg
IIs forslag i Prop. 1 LS (2013–2014). Ettersom de fleste som benytter seg
av Skattefunn er etterskuddspliktige, bokføres hele beløpet i 2015.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 16-40 annet
ledd. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
slutter seg til regjeringens forslag i Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014).
Flertallet viser til at et av
Sundvolden-plattformens hovedprosjekter var økt satsning på kunnskap
og forskning. Flertallet betrakter skattefunnordningen
som et godt virkemiddel i så måte, og er tilfreds med regjeringens
forslag til forbedret skattefunnordning. Flertallet slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til Prop.
1 LS (2013–2014) hvor regjeringen Stoltenberg II foreslår å utvide fradragsmulighetene
i Skattefunn. Forslaget innebærer at beløpsgrensen for innkjøpt
FoU dobles, og at den maksimale timelønnssatsen for egne ansatte
øker fra 530 til 600 kroner per time. Disse medlemmer er
tilfreds med at regjeringen viderefører forslaget. Disse
medlemmer støtter ikke forslaget om å heve beløpsgrensen for
egenutført FoU.
Komiteens medlem fra Venstre slutter
seg til forbedringene fra regjeringen knyttet til Skattefunn-ordningen. Dette
medlem ønsker et politisk skifte i skattepolitikken; et
grønt skatteskifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til
skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Dette medlem viser
til at med Venstres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide
og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og mindre lønnsomt
med forbruk og forurensning; en slik grønn skattepolitikk er derfor
både framtidsrettet, bra for miljøet og bra for næringslivet. Ifølge
svar på spørsmål fra Venstre, anslår departementet i samarbeid med
Norges forskningsråd at om lag 10 prosent av utgiftene til Skattefunn
kan relateres til miljø, klima og energieffektivisering. Dette
medlem ønsker å styrke denne innsatsen og vil innføre et
ekstra tilleggskriterium i Skattefunn hvor det gis adgang til å
utgiftsføre ytterligere 2 mill. kroner utover det som er angitt
i skatteloven § 16-40 annet ledd bokstav a og 4 mill. kroner utover
det som er angitt i § 16-40 annet ledd bokstav b for FoU knyttet
til klima, miljø og energieffektivisering.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.»
Gevinst ved ufrivillig realisasjon kan i dag
fritas for beskatning dersom vederlaget reinvesteres i et nytt objekt
av samme art som det realiserte. Ufrivillig realisasjon av fast
eiendom kan for eksempel skyldes ekspropriasjon, brann eller ulykke.
Ved ekspropriasjon av landbrukseiendom kan det
være vanskelig i en del tilfeller å skaffe erstatningseiendom i
rimelig nærhet til virksomheten. I disse tilfellene framstår vilkåret
for å få skattefritak strengt. Regjeringen foreslår derfor å utvide
reinvesteringsadgangen ved ekspropriasjon av landbrukseiendom. Vederlaget kan
skattefritt nyttes til erverv av, eller påkostning på, areal, bygg
eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende
aktivitet.
De administrative konsekvensene av forslaget antas
å være moderate. Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet
med 1 mill. kroner påløpt i 2014 og bokført i 2015.
Det vises til forslag til skatteloven ny § 14-73. Bestemmelsen
foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret
2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Omsetning av gull er som hovedregel merverdiavgiftspliktig.
Ved innenlandsk omsetning av gull følges i dag de alminnelige reglene
om at det er selger som beregner og betaler merverdiavgiften. Finansdepartementet
foreslår å endre oppkrevingsmetoden ved innenlandsk omsetning av
gull til næringsdrivende og offentlig virksomhet, slik at det er
mottaker som skal beregne og betale merverdiavgiften. Forslaget
omfatter gull med en finhetsgrad på minst 325 tusendeler uansett
form, men ikke pryd- eller nyttegjenstander, f.eks. klokker, smykker
mv.
Forslaget, som krever endringer i merverdiavgiftsloven,
har til formål å motvirke merverdiavgiftssvindel. Ved å flytte ansvaret
for beregning og betaling av merverdiavgiften over til mottaker,
skal ikke selgeren lenger oppkreve utgående merverdiavgift. Dermed
reduseres muligheten for å unnlate og innbetale oppkrevd merverdiavgift
til staten. Forslaget gjelder kun innenlandsk omsetning til næringsdrivende
og til offentlig virksomhet, ikke til privatpersoner.
Forslaget antas å ha mindre administrative konsekvenser
for næringsdrivende og for skatteetaten.
Forslaget har ikke vært på høring. Etter departementets
vurdering er det viktig å få en lovendring på plass raskt. Det foreslås
at endringene trer i kraft 1. januar 2014.
Det vises til forslag til endringer i merverdiavgiftsloven
§ 11-1 tredje ledd og forslag til § 11-1 nytt sjette ledd, samt
forslag til endringer i § 11-4 første ledd og § 15-6 annet ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at det innføres skatteplikt for
kommuner på inntekter fra avfallshåndteringstjenester som utføres
i et marked. Kommuner er som subjekt fritatt fra skatteplikt etter skatteloven
§ 2-30 første ledd bokstav c, noe som innebærer at kommuner som
utfører avfallshåndteringstjenester i et marked, utøver denne aktiviteten
skattefritt. Private aktører og kommunalt eide avfallsselskaper
(aksjeselskaper og interkommunale selskaper) er i utgangspunktet
skattepliktig etter skattelovens alminnelige regler. Formålet med
forslaget er å forhindre uheldig konkurransevridning mellom kommuner og
andre private og kommunalt eide avfallsselskaper som utfører avfallshåndteringstjenester
i et marked. Dette vil bidra til et mer effektivt marked for avfallshåndtering.
Forslaget vil videre sikre at norske regler er i overensstemmelse med
EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte.
Regjeringen foreslår at skatteplikten skal omfatte
inntekter knyttet til kommunens utføring av avfallshåndteringstjenester
i et marked, dvs. knyttet til håndtering av husholdningsavfall fra andre
kommuner og/eller næringsavfall. Kommuner har etter forurensningslovgivningen
plikt til å sørge for at husholdningsavfall fra egneinnbyggere
blir håndtert (lovpålagt oppgave). Dersom kommunen håndterer husholdningsavfall fra
egne innbyggere omfattes ikke dette av skatteplikten til kommunen
etter forslaget.
Regjeringen foreslår en overgangsregel for fastsetting
av skattemessige inngangsverdier for eiendeler ved overgang til
skattepliktig regime.
Det vises til forslag til ny bokstav c i skatteloven § 2-5
annet ledd og overgangsregel for fastsetting av skattemessige inngangsverdier.
Det forslås at endringen trer i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen legger fram forslag om å endre skatteloven
§§ 4-31 og 6-91 om fordeling av fradrag for gjeld og gjeldsrenter
mellom Norge og utlandet. Etter forslaget vil personer med alminnelig skatteplikt
til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, få
fradrag for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen
hadde ligget i Norge. Dette gjelder allerede for personer som eier
bolig eller fritidsbolig i stater der skatteavtalen mellom Norge
og vedkommende stat bygger på kreditmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning.
Forslaget omfatter derfor kun de tilfeller der eiendommen ligger
i en av de seks EØS-statene der Norge etter skatteavtalen skal unnta
fra norsk beskatning formue i og/eller inntekt fra eiendommen i
vedkommende stat (unntaksmetoden). Dette gjelder Belgia, Bulgaria,
Italia, Kroatia, Malta og Tyskland. Det foreslås som vilkår for
full fradragsrett at skattyter ikke også får fradrag for den samme gjelden
og/eller gjeldsrentene i den stat eiendommen ligger.
Departementet legger til grunn at forslaget
vil ha en begrenset provenymessig effekt som følge av at det vil
gjelde et fåtall land. I tillegg innrømmes det ikke fradrag i Norge
dersom skattyter har krav på og krever fradrag for den samme gjelden og/eller
de samme gjeldsrentene i den annen EØS-stat.
Forslaget ble sendt på høring 5. april 2013.
Ingen høringsinstanser har uttalt seg mot forslaget. Enkelte mener
forslaget burde være videre, blant annet omfatte renter på tomter
i utlandet.
I proposisjonen fremmes forslag til lovendringer som
i det vesentligste bygger på høringsforslaget.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 4-31
og § 6-91. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår at skattlegging av underkurs
og overkurs på mengdegjeldsbrev legges om til å foretas ved realisasjon.
Obligasjoner som utstedes til en kurs som er
lavere enn innløsningskursen omtales som underkursobligasjoner.
For kjøper av obligasjonen utgjør underkursen en avkastning som
kommer i tillegg til, eller i stedet for, en fastsatt, løpende rente
(«kupongrente»).
Underkurs på obligasjoner som er mengdegjeldsbrev
beskattes etter en renteberegningsmetode. Renteelementet som ligger
i underkursen fordeles til årlig beskatning over obligasjonens løpetid.
Utsteder får tilsvarende årlig fradrag for de beregnede rentebeløpene.
Regelen er komplisert og administrativt krevende.
Som følge av risikoen for manglende etterlevelse
av regelen, er adgangen til å utstede obligasjoner til underkurs
begrenset, jf. de nærmere reglene om dette i den såkalte emisjonsforskriften.
Regjeringen foreslår derfor å innføre en enklere regel
for beskatning av mengdegjeldsbrev med underkurs. Underkursen skal
skattlegges i det året obligasjonen er realisert. Verdistigning
som følge av underkurs ved utstedelse av obligasjonen skattlegges
dermed på samme måte som verdistigning på obligasjonen som følger
av andre forhold.
Obligasjoner kan også utstedes til en høyere
kurs enn innløsningskursen. Overkursen kompenserer for at den fastsatte,
løpende renten er høyere enn en normal markedsrente for den aktuelle
obligasjonen. Overkurs på mengdegjeldsbrev er fradragsberettiget
kostnad for innehaver og skattepliktig inntekt for utsteder. Departementet foreslår
at den nye tidfestingsregelen også skal omfatte overkurs.
Den nye regelen vil gi grunnlag for opphevelse av
begrensningene i adgangen til utstedelse av underkursobligasjoner
i emisjonsforskriften.
Departementet sendte et forslag på høring 30. mai
2013. De fleste høringsinstansene hadde ikke innvendinger mot forslaget.
I proposisjonen fremmes forslag til lovendringer som i hovedsak bygger
på høringsforslaget.
Departementet foreslår at skatteendringen skal tre
i kraft fra og med inntektsåret 2014, med virkning for mengdegjeldsbrev
utstedt fra og med 1. januar 2014. Det legges opp til at begrensningene
i adgangen til utstedelse av underkursobligasjoner i emisjonsforskriften
oppheves med virkning fra samme tidspunkt. Det legges til grunn
at en omlegging til en realisasjonsbasert tidfestingsmodell ikke
vil ha vesentlig provenyvirkning.
Framstillingen i proposisjonen tar hovedsakelig utgangspunkt
i tidfestingen av underkurselementer for innehaver, men vurderingene
gjelder i hovedsak tilsvarende for utsteders fradragsrett og for
tidfestingen av overkurs på mengdegjeldsbrev.
Etter at obligasjonen er utstedt kan endringer
i den generelle markedsrenten eller usteders kredittverdighet påvirke
obligasjonsverdien. Endringene kan lede til underkurs eller overkurs,
i den forstand at obligasjonsverdien beveger seg under eller over
den verdien som obligasjonen ville hatt dersom verdien ikke var
påvirket av de endrede forholdene etter utstedelse. Underkurs og
overkurs som oppstår i annenhåndsmarkedet, skal allerede etter gjeldende
rett tidfestes ved realisasjon. Departementet foreslår at denne
regelen lovfestes i § 14-23 i skatteloven.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging
av eiere av norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland
(NOKUS). Formålet med endringene er å unngå kjedebeskatning av norske
personlige eiere.
Ved skattereformen 2006 ble fritaksmetoden innført.
Fritaksmetoden hindrer kjedebeskatning, slik at aksjeinntekter ikke
blir skattlagt flere ganger i eierkjeder innenfor selskapssektoren. Fritaksmetoden
er basert på at mellomliggende selskaper i slike eierstrukturer
ikke skattlegges for utbytte mv. og realisasjonsgevinster på selskapsandeler.
Når norske personlige eiere i utenlandsk selskap skattlegges
for inntekt i et NOKUS-selskap mv., får imidlertid ikke fritaksmetoden
anvendelse. Det skyldes at verken NOKUS-selskapet eller personlige
selskapsdeltakere kan være subjekt etter fritaksmetoden etter gjeldende
regler.
Departementet foreslår en lovendring som sikrer at
fritaksmetoden får tilsvarende anvendelse når personlige eiere lignes
for NOKUS-selskapets inntekt. Det vil da bli en mer prinsipielt
riktig beskatning av selskapets inntekt, uavhengig av om deltakeren
er et selskap eller en person.
Forslaget gjelder for deltakere i alle typer
norsk-kontrollerte selskaper, sammenslutninger og innretninger mv.
som omfattes av NOKUS-reglene. Av forenklingshensyn betegnes disse selskapene,
sammenslutningene og innretningene mv. flere steder i omtalen av
lovforslagene som «NOKUS-selskaper», uten at dette er ment å innskrenke
anvendelsesområdet.
Fritaket vil omfatte alle typer inntekt og tap
som er nevnt i skatteloven § 2-38 annet ledd. Fritaket vil imidlertid
ikke omfatte slik inntekt i sin helhet. For å tilpasse fritaksregelen
til reglene om utbyttebeskatning, skal 28 prosent av inntekten medtas
ved den løpende NOKUS-beskatningen.
En mer konsekvent bruk av prinsippene i fritaksmetoden
i NOKUS-selskaper gir også behov for å presisere hvordan den såkalte
3-prosentregelen skal anvendes i slike forhold. Etter 3-prosentregelen
skal utbytte som i utgangspunktet er fritatt for skatt etter fritaksmetoden,
likevel inntektsføres med 3 prosent. Inntektsføring etter 3-prosentregelen
gir en sjablonmessig reversering av fradrag for kostnader knyttet
til ervervet av den fritatte inntekten. Det foreslås en mindre justering
av 3-prosentregelens anvendelse ved NOKUS-beskatning.
Lovforslaget har vært på høring. Forslagene
i høringsnotatet er med enkelte justeringer videreført i proposisjonen.
Forslagene forventes ikke å medføre administrative
konsekvenser av vesentlig betydning for skattemyndighetene eller
berørte skattytere. Forslagene forventes heller ikke å få vesentlige provenymessige
konsekvenser. Det foreslås endringer i skatteloven §§ 10-41 annet
ledd, 10-65, 10-67 første ledd og 10-68 første ledd annet punktum.
Det foreslås at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2013.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Regjeringen foreslår en lempning i kravet til
sikkerhetsstillelse for skattebeløp ved uttak av eiendeler og forpliktelser
fra norsk beskatningsområde, slik at sikkerhet bare kan kreves når
det er en reell risiko for at skattekravet ikke kan inndrives.
Reglene om skattlegging av gevinst ved uttak
av eiendeler og forpliktelser fra norsk beskatningsområde innebærer
at når en eiendel eller forpliktelse mister tilknytning til beskatningsområdet,
skal det foretas en beskatning av latent gevinst eller gis fradrag
for latent tap, jf. skatteloven § 9-14. Ved uttak av fysiske driftsmidler,
finansielle eiendeler og forpliktelser kan skattyter hjemmehørende
i Norge eller annen EØS-stat kreve utsettelse med betalingen av uttaksskatten.
Det er et ubetinget vilkår for utsettelse at skattyter stiller betryggende
sikkerhet for skattebeløpet og de renter som påløper. Som betryggende
sikkerhet regnes bankgaranti, pant i verdipapir eller lignende.
Et ubetinget krav om sikkerhetsstillelse kan
i noen tilfeller framstå som unødig tyngende for skattyter, særlig
når skattebeløpet er høyt og det er lav risiko for at skatten ikke
kan inndrives. Regjeringen foreslår derfor en nyansering av kravet
til sikkerhetsstillelse i skatteloven § 9-14 niende ledd. Forslaget
vil også fjerne eventuell tvil om gjeldende bestemmelse om sikkerhetsstillelse
i skatteloven § 9-14 er i strid med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
I motsetning til gjeldende bestemmelse om sikkerhetsstillelse
ved uttak fra norsk beskatningsområde innebærer forslaget at Skattedirektoratet
må foreta en konkret vurdering av den aktuelle risiko for at skattekravet
ikke kan inndrives på et senere tidspunkt. Forslaget antas derfor
å medføre noe merarbeid for skattemyndighetene sammenholdt med gjeldende regelverk.
Det foreslås at det endrede kravet om sikkerhetsstillelse
trer i kraft fra samme tidspunkt som gjeldende bestemmelse om sikkerhetsstillelse
i skatteloven § 9-14 niende ledd fjerde punktum ble gitt virkning.
Det vil gjelde for uttak fra norsk beskatningsområde foretatt fra
og med 15. mai 2012. Forslaget antas ikke å ha provenyvirkninger.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 9-14
niende ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Den amerikanske kongressen vedtok i mars 2010
lovgivning som pålegger utenlandske selskaper, enheter mv. som forvalter
finansielle aktiva på vegne av amerikanske personer (heretter omtalt
som finansinstitusjoner), å rapportere opplysninger om de finansielle
aktivaene til amerikanske skattemyndigheter. Lovgivningen, som er
kjent under navnet «Foreign Account Tax Compliance Act (FATCA)»,
skal sikre riktig etterlevelse av skatteplikten og hindre skatteunndragelser
gjennom bruk av utenlandske finansinstitusjoner. FATCA retter seg
direkte mot utenlandske finansinstitusjoner, herunder norske finansinstitusjoner,
som blant annet må påta seg et ansvar for å rapportere kundeopplysninger
til amerikanske myndigheter. Finansinstitusjoner som ikke påtar
seg rapporteringsansvar etter de amerikanske reglene risikerer å
bli ilagt 30 prosent kildeskatt på betalinger med amerikansk kilde.
FATCA åpner for at utenlandske finansinstitusjoner
som ilegges bestemte rapporteringsplikter etter hjemlandets internlovgivning,
kan fritas fra det amerikanske regelverket. Et slikt fritak forutsetter
imidlertid at landenes myndigheter har inngått en mellomstatlig
avtale med USA som pålegger landene å innhente den relevante informasjonen
fra sine finansinstitusjoner og som sikrer en folkerettslig forpliktelse
til automatisk å utveksle disse opplysningene til amerikanske skattemyndigheter.
Internasjonalt har det vært ønskelig med slike mellomstatlige avtaler
for å forenkle finansinstitusjonenes overholdelse av FATCA og for
å sikre at eventuelle juridiske problemstillinger knyttet til utlevering
av informasjon til utenlandske myndigheter ikke aktualiseres.
Finansdepartementet mottok en rekke henvendelser
fra norske institusjoner om FATCA, og innledet på bakgrunn av disse
henvendelsene forhandlinger med USA om en mellomstatlig avtale.
Avtalen ble undertegnet i Oslo 15. april 2013, og er inntatt i Prop.
138 S (2012–2013) om samtykke til å sette i kraft en avtale mellom Kongeriket
Norge og Amerikas Forente Stater om forbedret internasjonal overholdelse
av skattelovgivningen og gjennomføring av FATCA. Samtykke til å
sette avtalen i kraft ble gitt ved Stortingets beslutning av 17. juni
2013.
Avtalen fritar norske finansinstitusjoner (banker, verdipapirforetak,
verdipapirfond, livsforsikringsselskaper mv.) fra en rekke plikter
som de ellers ville hatt etter den amerikanske lovgivningen, og
den forenkler rapporteringen for de norske finansinstitusjonene,
blant annet ved at de skal rapportere opplysninger til amerikanske
skattemyndigheter via norske skattemyndigheter.
Samtidig påtar Norge seg en forpliktelse til
å innhente bestemte opplysninger fra norske finansinstitusjoner,
som igjen skal utveksles til amerikanske skattemyndigheter. For
å sikre dette, er det en forutsetning at det etableres hjemmel i
norsk rett for å gjennomføre avtalen.
Det må blant annet etableres grunnlag for å pålegge
norske finansinstitusjoner å rapportere opplysninger omfattet av
avtalen til norske skattemyndigheter. Norske finansinstitusjoner
må således pålegges rapporteringsplikt om finansielle aktiva på
finansielle kontoer som tilhører amerikanske personer og rapporteringsplikt
for samlede betalinger av renter, utbytte mv. til finansinstitusjoner
som ikke anses å overholde FATCA. Det må videre fastsettes bestemmelser om
rapportering av amerikansk identifikasjonsnummer til norske skattemyndigheter.
I tillegg må det fastsettes bestemmelser om gjennomføring av såkalte
aktsomhetsprosedyrer for å identifisere hvilke finansielle kontoer (innskuddskontoer,
forvaringskontoer, egenkapital- og fremmedkapitalinteresser, forsikringsavtaler
med gjenkjøpsverdi og livrentekontrakter) som omfattes av rapporteringsplikten.
Departementet sendte derfor 15. april 2013 på høring
et forslag om regelverksendringer for å gjennomføre avtalen mellom
Norge og USA og foreslo samtidig en generell innføring av nye opplysningsplikter
i norsk rett.
Opplysningene som må innhentes og utveksles til
USA, er til dels dekket av de opplysningsplikter som følger av ligningsloven
kapittel 5 med tilhørende forskrifter, men disse opplysningspliktene
er ikke tilstrekkelige på verdipapirområdet. Finansinstitusjonenes
opplysningsplikt om slike finansielle aktiva som tilhører amerikanske kunder,
må derfor utvides. Departementet foreslår å ta inn de nye opplysningspliktene
i ligningsloven kapittel 5 med tilhørende forskrifter.
Departementet foreslår at ligningsloven § 5-4 tilpasses
avtalens krav til rapportering av forvaringskontoer. Dette foreslås
gjort ved at opplysningsplikten, som i dag påligger verdipapirregistre,
også pålegges verdipapirforetak, og andre som tar del i forvaltningen
eller omsetningen av finansielle instrumenter eller andre finansielle
produkter for andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet.
«Andre finansielle produkter» foreslås inntatt i bestemmelsen som
et tillegg til finansielle instrumenter for å dekke alle de finansielle
aktiva som kan være rapporteringspliktig etter avtalen som forvaringskontoer.
Videre foreslås ligningsloven § 5-9 bokstav
c tilpasset avtalens krav til rapportering av egenkapital- og fremmedkapitalinteresser
i investeringsenheter. Gjeldende bestemmelse pålegger forvaltningsselskaper
opplysningsplikt om innskudd som er gjort i verdipapirfond. Det foreslås
at opplysningsplikten etter bestemmelsen også pålegges verdipapirfond
og andre investeringsenheter. Det foreslås videre presisert i lovteksten
at opplysningsplikten om innskudd omfatter opplysninger om avkastning
og realisasjon.
Departementet legger til grunn at ligningslovens regler
om opplysningsplikt om innskuddskontoer (§ 5-3) og livsforsikringer
(§ 5-5 nr. 3 og § 5-9 bokstav a) er tilstrekkelige til å oppfylle
de krav avtalen stiller til rapportering av innskuddskontoer, forsikringsavtaler
med gjenkjøpsverdi og livrentekontrakter. Det foreslås derfor ikke
endringer i ligningsloven på dette punkt, men det vil bli foretatt
tilpasninger i forskrift.
Departementet foreslår videre å følge opp forslaget
i høringen om å gjøre de nye opplysningspliktene generelle slik
at finansinstitusjonene får opplysningsplikt om finansielle aktiva for
alle kunder, herunder norske kunder og alle utenlandske kunder.
For å legge til rette for rapportering av amerikansk
identifikasjonsnummer og for samtidig å legge til rette for at også
andre utenlandske identifikasjonsnumre kan innhentes, foreslår departementet
å gi Skattedirektoratet en generell hjemmel til å bestemme at oppgaver
som skal gis etter ligningsloven kapittel 5 skal inneholde utenlandsk
identifikasjonsnummer. Det foreslås også fastsatt en bestemmelse
om at de opplysningspliktige etter kapittel 5 kan kreve at skattyter som
har utenlandsk identifikasjonsnummer oppgir dette. Dette foreslås
nærmere regulert i ligningsloven § 5-11.
I tillegg foreslås departementet i ligningsloven § 5-12
ny nr. 4 gitt hjemmel til i forskrift å gi de bestemmelser som er
nødvendig for å sikre norsk overholdelse av avtalen. Bestemmelsen
vil gi departementet hjemmel til i forskrift å pålegge norske finansinstitusjoner
å gi norske skattemyndigheter de opplysninger som Norge etter avtalen
er folkerettslig forpliktet til å utveksle til USA, og til å fastsette
bestemmelser om gjennomføring av aktsomhetsprosedyrer for å identifisere
hvilke finansielle kontoer som omfattes av rapporteringsplikten.
Gjennomføringen av avtalen i norsk rett og forslaget
om å innføre en generell plikt for finansinstitusjonene til å gi
opplysninger om finansielle aktiva tilhørende sine kunder, vil bidra
til å sikre økt etterlevelse og riktigere utligning av skatt på
finansområdet. For de opplysningspliktige og staten vil reglene
medføre økte byrder og kostnader som følge av at rutiner og systemer
må tilpasses de nye pliktene.
Departementet foreslår at endringene i ligningsloven
§ 5-11 og § 5-12 ny nr. 4 skal tre i kraft straks, mens endringene
i ligningsloven § 5-4 og § 5-9 bokstav c skal tre i kraft fra den
tid Kongen bestemmer.
Det vises til nærmere omtale i proposisjonen
av forslag om endringer i opplysningsplikten om finansielle aktiva
(punkt 16.3), generell innføring av nye opplysningsplikter (punkt
16.4), plikt til å oppgi utenlandsk identifikasjonsnummer (punkt
16.5) og ny forskriftshjemmel som skal sikre norsk overholdelse
av avtalen (punkt 16.6), samt redegjørelse for økonomiske og administrative
konsekvenser (punkt 16.7) og ikrafttredelse (punkt 16.8).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår å endre § 7 første ledd annet
punktum i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv. slik at oppgavefristen for tredje
periode utsettes fra 20. august til 31. august.
Forslaget innebærer en samordning av oppgavefristen
for tredje periode i den generelle kompensasjonsordningen for kommuner
og fylkeskommuner mv. og merverdiavgiftslovens oppgavefrist for
tredje termin, jf. merverdiavgiftsloven § 15-8 første ledd annet
punktum.
Samordningen vil, foruten å lette ferieavviklingen
i kommunene og for revisorene, bidra til et mer enhetlig regelverk.
Forslaget vil ikke ha noen nevneverdige administrative konsekvenser for
avgiftsmyndighetene. For kommunene vil fristforlengelsen kunne medføre
en liten utsettelse av utbetalinger, noe som igjen vil innebære en
økt renteinntekt for staten. Eventuelle endringer i renteinntekter
antas imidlertid å være svært begrenset.
Det vises til forslag til endring i kompensasjonsloven
§ 7 første ledd annet punktum.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar
2014.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet foreslår å gi toll- og avgiftsmyndighetene
adgang til å ilegge bokføringspålegg og tvangsmulkt ved overtredelser
av reglene gitt i eller i medhold av bokføringsloven. Mangelfull bokføring
vanskeliggjør toll- og avgiftsmyndighetenes arbeid og kontrollmuligheter
i forbindelse med toll- og avgiftsberegningen. I mange tilfeller
er det også en sammenheng mellom mangelfull bokføring og andre former
for økonomisk kriminalitet, herunder avgiftsunndragelser. Erfaringer
fra skatte- og avgiftsområdet viser at bokføringspålegg og tvangsmulkt
er effektive virkemidler for å sikre etterlevelse av bokføringsregelverket.
Forslaget innebærer at toll- og avgiftsmyndighetene
kan gi bokføringspliktige pålegg om å innrette bokføringen i samsvar
med bokføringsregelverket innen en bestemt frist. Retter vedkommende
seg etter pålegget ilegges ingen reaksjon. I motsatt fall kan det
ilegges tvangsmulkt som vil løpe fram til bokføringen er rettet
i samsvar med påleggene.
Forslaget medfører ikke økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning.
Det vises til forslag til ny § 5a i særavgiftsloven, § 5a
i motorkjøretøy- og båtavgiftsloven og §§ 13-5, 13-6 og § 16-16
i tolloven. Det foreslås at endringene trer i kraft straks. Som
følge av de nye reglene foreslås også mindre endringer i skattebetalingsloven
§ 1-1 tredje ledd bokstav c. Videre foreslås en oppheving av ligningsloven § 10-6
nr. 2 siste punktum.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Departementet har etter en samlet vurdering kommet
til at det må legges mest vekt på at næringslivet opplever kravet
om 10 års oppbevaringstid for primærdokumentasjon som en betydelig
administrativ byrde. Departementet foreslår derfor at det generelle
minstekravet til oppbevaringstid for primærdokumentasjon i bokføringsloven
reduseres fra 10 år til 5 år. Departementet mener det vil kunne
være behov for krav til lengre oppbevaringstid enn 5 år for enkelte
særlige typer primærdokumentasjon for skatte og avgiftskontrollformål,
samt i forbindelse med bekjempelse av økonomisk kriminalitet og
annen tilsynsvirksomhet. Det foreslås derfor at departementet gis
hjemmel til å fastsette lengre oppbevaringstid for bestemte typer
dokumentasjon dersom dette finnes nødvendig av hensyn til pliktig
regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll.
Departementet vil vurdere om skatteetaten og politiet
har tilstrekkelige hjemler til å pålegge lengre oppbevaring enn
5 år i forbindelse med påbegynt bokettersyn eller etterforskning
i straffesak. Departementet vil også vurdere behovet for tilpasninger
i tilstøtende regelverk som bygger på at oppbevaringstiden for primærdokumentasjon
er lengre enn 5 år, samt behovet for overgangsregler.
Det vises til forslag til endringer i bokføringsloven
§ 13 annet og femte ledd.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteen viser til representantforslag
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i
Dokument 8:97 S (2011–2012) om å redusere oppbevaringsplikten fra
10 til 5 år. Komiteen er tilfreds med at regjeringens forslag
til regelendringer er i tråd med dette forslaget.
Finansdepartementet foreslår at regnskapspliktige
som anses som «store» etter nye terskelverdier i antatt forventede
EØS-regler som svarer til direktiv 2013/34/EU, samt utstedere av
noterte verdipapirer, som driver virksomhet innen utvinningsindustrien
og/eller skogsdrift i ikke-beplantet skog, skal utarbeide og offentliggjøre
en årlig rapport om sin virksomhet, herunder betalinger til myndigheter,
på land- og prosjektnivå. Departementet mener det bør kunne fastsettes
utvidede innholdskrav i rapporteringsplikten sammenlignet med de
antatt forventede EØS-reglene, slik som investeringer, salgsinntekt,
produksjonsvolum, kjøp av varer og tjenester, samt antall ansatte
i det enkelte land, men at det nærmere innholdskravet bør kunne
fastsettes i forskrift. Det foreslås videre regler om unntak fra
rapporteringsplikten. Departementet foreslår ikke at rapporten skal
underlegges ekstern verifikasjon, men at styret og daglig leder
skal bekrefte at rapporten er utarbeidet i samsvar med kravene i
lov og tilhørende forskrift, samt at det skal opplyses i årsberetningen
hvor rapporten kan finnes. Etter forslaget trer reglene i kraft
1. januar 2014.
Det vises til forslag til regnskapsloven ny
§ 3-3d og forslag til endringer i regnskapsloven §§ 3-5 og
8-2. Det vises videre til forslag til verdipapirhandelloven ny § 5-5a
og forslag til endringer i verdipapirhandelloven §§ 5-12 og 5-13.
Se nærmere omtale i proposisjonen om bakgrunn
(20.2), gjeldende rett (20.3), internasjonal utvikling (20.4), formål
(20.5), virkeområde (20.6), nærmere om krav til innholdet i rapporteringen
(20.7), unntak fra og begrensninger i rapporteringsplikten (20.8),
rapporteringsform (20.9), verifikasjon av rapporteringen (20.10), format
og offentlighet (20.11), økonomiske og administrative konsekvenser
(20.12) og merknader til de enkelte bestemmelser (20.13).
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til budsjettforliket mellom disse partiene og til at regjeringen bes
om å sikre at det i regelverket om land-for-land rapportering innarbeides
mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til omtalen
av forslaget om land-for-land rapportering i Prop. 1 LS (2013–2014),
og vil understreke betydningen av mer åpenhet om selskapers pengestrømmer
over landegrenser. Forslaget om land-for-land rapportering er et
viktig tiltak for å ivareta disse hensynene.
Disse medlemmer viser til at
skatteunndragelse og synliggjøring av uønsket skattetilpasning ikke
er tatt inn som formål med forslaget til land-for-land rapportering.
Videre legger forslaget opp til at selskapene kun skal rapportere
på sin virksomhet der utvinningen av naturressursene finner sted.
Ved å forbedre forslaget på disse punktene vil loven bli ytterligere
forsterket. Det bør derfor utredes om formålet med loven bør utvides
til også å omfatte skatteunndragelse og synliggjøring av uønsket skattetilpasning.
Videre bør det utredes om loven bør endres slik at de berørte selskapene
også må rapportere på sin virksomhet i land hvor de har støttefunksjoner,
herunder skatteparadis.
Disse medlemmer vil understreke
behovet for en forsterket innsats mot skatteunndragelse og den omfattende
bruken av skatteparadiser for å unnslippe beskatning. Når regelverket
skal evalueres vil det være naturlig å vurdere å involvere alle
norske selskaper med virksomhet i utlandet, samt krav om at rapporteringen
skal inngå i selskapenes årsregnskap og dermed underlegges revisjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse
av loven om land-for-land rapportering slik at de berørte selskapene
også må rapportere på sin virksomhet i land hvor de har støttefunksjoner, herunder
skatteparadis, og legge fram et forslag om dette senest i forbindelse
med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.»
«Stortinget ber regjeringen utrede om formålet med
loven om land-for-land rapportering skal utvides til også å omfatte
skatteunndragelse, og legge fram forslag for Stortinget senest i
forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Dette medlem er
tilfreds med at avtalen innebærer at de fire partiene ber regjeringen
sikre at det i regelverket om land-for-land rapportering innarbeides
mål om å synliggjøre uønsket skattetilpasning. For fattige land
er multinasjonale selskapers uønskede skattetilpasning et stort
problem som svekker landenes inntektsgrunnlag og muligheten for
å bygge gode helse- og utdanningstjenester.
Departementet foreslår enkelte presiseringer
i tolloven §§ 3-3 og 3-6. Tolloven § 3-3 regulerer meldeplikt for
fører av ulike transportmidler ved ankomst til bestemmelsessted
i tollområdet. Tolloven § 3-6 regulerer meldeplikt mv. ved videre
transport i tollområdet.
Ifølge tolloven § 3-3 første ledd første punktum plikter
fører av fartøy og luftfartøy som ankommer sted i tollområdet å
melde fra til tollmyndighetene om ankomsten snarest mulig. Meldeplikten
omfatter fartøyet som sådan og ikke varer om bord, jf. tolloven
§ 3-1. Etter § 3-3 annet ledd kan departementet gi forskrift om meldeplikten,
herunder om når og hvordan melding skal gis.
Ordlyden i § 3-3 første ledd første punktum
tilsier at meldeplikten oppstår snarest mulig etter ankomst til
sted i tollområdet. For å klargjøre at meldeplikt også kan inntre
før ankomst til sted i tollområdet foreslås overskriften til § 3-3
og § 3-3 første ledd første punktum presisert. Det foreslås også
en redaksjonell endring i § 3-3 annet ledd, slik at forskriftsfullmakten
her, i likhet med tolloven før øvrig, benytter uttrykket «etter denne
paragraf», i stedet for «etter første ledd».
At meldeplikten kan inntre før ankomst foreslås også
klargjort for fartøy (skip) med ufortollede varer som drar fra sted
i tollområdet til nytt sted i tollområdet, jf. forslaget § 3-6 første
ledd annet punktum.
Bakgrunnen for forslaget er implementering av direktiv
2010/65/EU om rapporteringsformaliteter for skip. Hovedregelen etter
direktivet er at fører av skip plikter å melde fra om ankomst senest
24 timer før ankomst til havn i tollområdet. Direktivet innebærer
for øvrig ingen nye meldingskrav for sjøtransporten etter tollregelverket.
Forslaget om endringer i tollregelverket har
vært på høring ved Toll- og avgiftsdirektoratet. Innspill fra høringsrunden
knytter seg først og fremst til utformingen av bestemmelser i tollforskriften.
Innspillene vil bli vurdert av Toll- og avgiftsdirektoratet. Det
vises til forslag til endringer i tolloven §§ 3-3 og 3-6.
Departementet foreslår enkelte endringer i tolloven
§ 8-6, som gir regler om fastsettelse av en vares opprinnelse der
dette ikke følger av særskilt avtale om preferansetollbehandling.
Slike regler kan være til bruk i forbindelse med offentlige anskaffelser,
utarbeidelse av handelsstatistikk, iverksettelse av særlige reguleringer
som handelsrestriksjoner mv. Paragrafen er omtalt i Ot.prp. nr.
58 (2006–2007) Om lov om toll og vareførsel (tolloven), side 75–76.
De nærmere bestemmelsene om fastsettelse av opprinnelse
for slike tilfeller følger i dag av tolloven § 8-6 første til fjerde
ledd. Disse bestemmelsene er relativt detaljerte og kan være mer hensiktsmessig
at fastsettes i forskrift. Departementet foreslår at det i § 8-6
første ledd inntas en definisjon av hva som menes med ikke-preferensiell
opprinnelse. De materielle reglene i gjeldende § 8-6 første ledd
flyttes til annet ledd, i noe omredigert form, med tre underpunkter.
Oppregningen er ikke uttømmende. De øvrige bestemmelsene om fastsettelsen
gis i tollforskriften. Forslaget innebærer ingen materielle endringer.
Overskriften til kapittel 8 foreslås også endret uten at dette skal
ha materiell betydning.
Forslaget om endringer i opprinnelsesregelverket
har vært på høring ved Toll- og avgiftsdirektoratet, som ikke har
mottatt vesentlige merknader. Endringen har ingen administrative eller
økonomiske konsekvenser.
Det vises til forslag til endringer i tolloven
§ 8-6.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Dokumentavgiftsloven § 6 annet ledd angir hvem
som er ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter
blir betalt. Meglerforetak er nevnt i bestemmelses første punktum
som en av de ansvarlige. Ved en inkurie er nynorskformen «meglerføretak»
anvendt i stedet for «meglerforetak». Dette rettes derfor slik at
det står «meglerforetak» i § 6 annet ledd første punktum
Det følger av ligningsloven § 3-13 nr. 7 at
«opplysninger om beløp som skal regulere aksjers inngangsverdi i
henhold til skatteloven § 10-34» ikke omfattes av taushetsplikt
etter ligningsloven § 3-13 nr. 1. Dette unntaket fra taushetsplikten
er knyttet til de tidligere reglene om regulering av aksjers inngangsverdier
med endring i selskapets skattlagte kapital (RISK-regulering). Disse
reglene ble opphevet i forbindelse med innføringen av aksjonærmodellen
i 2006, jf. lov 10. desember 2004 nr. 77. Skatteloven § 10-34, slik
den er utformet i dag, regulerer i hvilke tilfeller kostpris og
ubenyttet skjerming på aksjer skal omfordeles. Det er ikke grunnlag
for å ha en særskilt bestemmelse om unntak fra taushetsplikt knyttet
til denne bestemmelsen. Departementet foreslår derfor at ligningsloven
§ 3-13 nr. 7 oppheves.
Det vises til forslag til oppheving av ligningsloven
§ 3-13 nr. 7. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Ligningsloven § 10-4 gjelder sats og beregningsgrunnlag
for tilleggsskatt. Etter § 10-4 nr. 1 er satsen for tilleggsskatt
som hovedregel 30 prosent av den skatt som er eller kunne vært unndratt.
Satsen skal imidlertid være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige
opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver
eller andre etter lovens kapittel 6. Ved lov 26. april 2013 nr.
16 ble de fleste bestemmelsene om tredjeparters plikt til å gi opplysninger
ukrevet til ligningsmyndighetene flyttet fra ligningsloven kapittel
6 til kapittel 5. Disse endringene trådte i kraft 1. juli 2013.
Det foreslås derfor tatt inn en henvisning også til lovens kapittel
5 i ligningsloven § 10-4 nr. 1 annet punktum.
Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 10-4
nr. 1. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Ligningsloven § 10-8 nr. 1 gjelder gebyr ved
for sent eller ikke innleverte oppgaver. Bestemmelsen ble endret
ved lov 26. april 2013 nr. 16, og endringene trådte i kraft 1. juli
2013. Tidligere gjaldt ligningsloven § 10-8 nr. 1 oppgaver etter ligningsloven
§§ 6-16 bokstav c, 6-13 nr. 3 og 6-10 nr. 1 og 2. Etter de nevnte
endringene viser § 10-8 nr. 1 til opplysninger etter ligningsloven kapittel
5. Med ett unntak omfattes oppgaver etter tidligere ligningsloven
§§ 6-16 bokstav c og 6-10 nr. 1 og 2 av ligningsloven nytt kapittel
5. Unntaket gjelder oppgaver etter tidligere ligningsloven § 6-13
nr. 4, som ble flyttet til ligningsloven ny § 6-3 nr. 4. Tidligere
ligningsloven § 6-13 nr. 3 ble i tillegg flyttet til ny § 6-3 nr.
3. Endringene medførte dermed at opplysninger etter ligningsloven
§ 6-3 nr. 3 og 4 ikke lenger er omfattet av gebyrbestemmelsen i
§ 10-8 nr. 1. Dette var ikke tilsiktet. Departementet foreslår derfor
en oppretting i ligningsloven § 10-8 nr. 1, slik at også opplysninger
etter § 6-3 nr. 3 og 4 omfattes.
Det vises til forslag til endringer i ligningsloven § 10-8
nr. 1. Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks.
Folketrygdloven § 3-15 regulerer hvilke inntekter
som er pensjonsgivende. Etter hovedregelen i første ledd regnes
som pensjonsgivende inntekt personinntekt etter skatteloven § 12-2
og inntekt som omfattes av svalbardskatteloven § 3-1 fjerde ledd
bokstav b. Unntak fra dette følger av annet ledd.
Annet ledd bokstav c gjør unntak for «barns inntekt
som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre,
unntatt inntekt som er nevnt i skatteloven § 2-13 første til tredje
ledd og § 2-14 annet ledd». Disse bestemmelsene i skatteloven ble
endret eller opphevet ved lovendring 25. juni 2004 nr. 42, i forbindelse
med revisjon av reglene om ligning av ektefeller, foreldre og barn.
Henvisningen i folketrygdloven § 3-15 annet ledd bokstav c mistet
samtidig sin betydning og skulle vært fjernet. I stedet bør det
vises til gjeldende bestemmelse om ligning av barns formue og inntekt
i skatteloven § 2-14. Departementet foreslår derfor at bestemmelsen
endres. Det vises til forslag til endring i folketrygdloven § 3-15
annet ledd bokstav c. Departementet foreslår at endringen trer i
kraft straks.
Skatteloven § 6-3 gir regler om fradrag for
underskudd. Etter paragrafens fjerde ledd kan udekket underskudd
ved årets ligning framføres til fradrag i senere års ligning. Særfradrag
etter skatteloven §§ 6-81 til 6-85 tas imidlertid ikke i betraktning
ved fastsetting av underskudd til framføring. Skatteloven § 6-90
regulerer hvilke fradrag som skal fordeles forholdsmessig mellom
kommuner, når skattyter har inntekt i flere kommuner. Etter første
ledd bokstav c gjelder det blant annet særfradrag etter skatteloven
§§ 6-81 til 6-83.
Ved lov 7. desember 2012 nr. 76 ble det innført et
nytt særfradrag for enslige forsørgere. Fradraget erstatter klasse
2 for enslige forsørgere, og gis til skattytere som mottar utvidet
barnetrygd. Det nye særfradraget er regulert i skatteloven § 6-80.
Ved en feil ble det ikke samtidig innarbeidet en henvisning til
dette særfradraget i ovennevnte bestemmelser. Departementet foreslår
derfor at skatteloven § 6-3 fjerde ledd endres, slik at det framgår
at det nye særfradraget skal behandles på samme måte som de andre
særfradragene når det gjelder fastsetting av framførbart underskudd.
Forslaget innebærer ingen reell endring, ettersom underskudd som
følge av fordelen av personfradraget i klasse 2 heller ikke ble
tatt i betraktning ved fastsetting av framførbart underskudd. Videre
foreslås en endring i skatteloven § 6-90 første ledd, slik at det
framgår at også særfradrag for enslige forsørgere skal fordeles
mellom kommuner, når skattyter har inntekt i flere kommuner.
Det vises til forslag til endringer i skatteloven § 6-3
fjerde ledd og § 6-90 første ledd bokstav c. Departementet foreslår
at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2013.
Skattekontoret kan etter ligningsloven § 10-9 ilegge
den som ikke har oppfylt sine plikter til å føre og oppbevare personalliste
etter bokføringsreglene et overtredelsesgebyr. Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av paragrafen, og kan
herunder gi bestemmelser om forfall. Forfall for tvangsmulkt, gebyr
og en rekke andre krav etter ligningsloven, følger av skattebetalingsloven
§ 10-51. Departementet foreslår derfor at også forfall for gebyr
etter ligningsloven § 10-9 reguleres av skattebetalingsloven § 10-51.
Departementet viser til forslag om endring i skattebetalingsloven
§ 10-51 bokstav c.
Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar
2014.
I Prop. 127 L (2011–2012) foreslo Finansdepartementet
ny lov om Statens innkrevingssentral. Forslaget ble vedtatt av Stortinget
og trådte i kraft 1. juni 2013. Som del av lovforslaget ble det
også foreslått endringer i andre lover, herunder oppheving av en
rekke lovbestemmelser. Lovbestemmelsene ble i hovedsak foreslått opphevet
fordi det var lagt opp til at disse skulle videreføres i forskrift
til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven. Fire av disse lovhenvisningene inneholdt
imidlertid tellefeil, og må derfor rettes opp.
I vassdragsreguleringsloven ble det foreslått
å oppheve bestemmelsene om at Statens innkrevingssentral skal innkreve
overtredelsesgebyr og at gebyret kan inndrives ved å beslutte utleggstrekk
og stifte utleggspant, idet de skulle videreføres i forskrift til
SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven. I forslaget til lovvedtak
ble det vist til § 25 annet ledd tredje og fjerde punktum, men også
femte punktum skulle vært foreslått opphevet.
I sjøloven ble det foreslått å oppheve bestemmelsene
i § 11 åttende ledd om at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte
utleggspant når SI er pålagt å kreve inn gebyr. Bestemmelser om
dette er videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven.
Lovhenvisningen viste ved en inkurie til § 11 niende ledd. Sjøloven
§ 11 har åtte ledd, og siste ledd foreslås derfor nå opphevet.
I lovproposisjonen ble det foreslått å oppheve bestemmelsene
i stiftelsesloven § 7 fjerde ledd annet og tredje punktum, om at
innkrevingssentralen kan beslutte utleggstrekk og stifte utleggspant
når den er pålagt å kreve inn gebyrer og avgifter etter tredje ledd.
Disse bestemmelsene er videreført i forskrift til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven.
I forslaget til lovvedtak har henvisningen til stiftelsesloven § 7
fjerde ledd tredje punktum ved en inkurie falt ut.
I elsertifikatloven skulle bestemmelsene i § 26 annet
ledd tredje til femte punktum om at gebyr kreves inn av Statens
innkrevingssentral og at SI kan beslutte utleggstrekk og stifte
utleggspant oppheves, idet slike bestemmelser er videreført i forskrift
til SI-loven og tvangsfullbyrdelsesloven. Ved en inkurie ble det
henvist til elsertifikatloven § 26 annet ledd annet til fjerde punktum.
I elsertifikatloven § 26 annet ledd tilføyes derfor nytt annet punktum,
likelydende med den opprinnelige bestemmelsen om at ilagt gebyr
er tvangsgrunnlag for utlegg, mens det nå foreslås at § 26 annet
ledd siste punktum oppheves.
Det vises til forslag til endringer i lov 14. desember
1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer § 25, lov 24. juni 1994 nr.
39 om sjøfarten § 11, lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser § 7
og lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater § 26. Det foreslås
at endringene trer i kraft straks.
Komiteen slutter seg
til regjeringens forslag.
Merverdiavgift på finansielle tjenester omtales
i kapittel 23 i proposisjonen.
Skattemessig tidfesting av finansielle instrumenter
i banker mv. omtales i proposisjonen kapittel 24.
Merverdiavgift og fast eiendom, den generelle kompensasjonsordningen
for merverdiavgift, midlertidig innførsel av anleggsmaskiner mv., merverdiavgift
på bilutleie, og merverdiavgift på uttak av tjenester til privat
bruk, er omtalt i kapittel 25 i proposisjonen.
Skatte- og avgiftsmessige sider ved hestehold omtales
i proposisjonens kapittel 26.
I proposisjonens kapittel 27 er det omtale av
saker om skattefritak på nærmere vilkår etter skatteloven §§ 11-21
og 11-22 – departementets praksis i 2012.
Nøytral merverdiavgift for statlig sektor omtales i
Prop. 1 LS Tillegg 1 (2013–2014) punkt 8.1.
Fradrag for ENØK-investeringer og vedlikeholdskostnader
i hjemmet (ROT-fradrag) er omtalt i punkt 8.2 i Prop. 1 LS Tillegg
1 (2013–2014).
Individuell pensjonssparing (IPS) omtales i Prop.
1 LS Tillegg 1 (2013–2014) punkt 8.3.
Komiteen tar omtalene
til orientering.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom disse partiene innebærer at punktet
i samarbeidsavtalen om å styrke fradragsordningen for gaver til
frivillige organisasjoner følges opp allerede i 2014 ved at skattefradraget for
gaver til frivillige organisasjoner økes fra 12 000 til 16 800 kroner.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 16 800 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at frivillige og ideelle organisasjoner bygger tillit mellom
mennesker på en måte som styrker demokratiet og mobiliserer individuell
skaperkraft og omsorg. Det sivile samfunn representerer en selvstendig
pilar i samfunnet, ved siden av stat og marked.
Dette medlem viser til at fradraget
for gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre finansieringen
av frivilligheten på, som utvilsomt har utløst vekst i gavene til
disse organisasjonene. Dette medlem mener at det
er langt bedre å la de frivillige få beholde mer midler selv, i
stedet for å være avhengig av statlige overføringer. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for
2014 jf. Innst. 2 S (2013–2014) og Innst. 3 S (2013–2014) hvor Venstre
foreslo at fradragsrammen økes til 25 000 kroner for gaver fra privatpersoner
og til 100 000 kroner for gaver fra bedrifter.
Som en konsekvens av den framforhandlede budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre vil Venstre
stemme subsidiært for avtalens forslag om å øke fradragsrammen for
gaver fra privatpersoner til 16 800 kroner. Dette medlem vil
heller ikke fremme konkrete lovendringsforslag i denne innstilling som
vil være i strid med Stortingets behandling av Innst. 2 S (2013–2014)
og fastsetting av rammeområde 21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at budsjettforliket mellom disse partiene hvor det foreslås fritak
for merverdiavgift ved leasing av elbil og kjøp av batteri til elbil.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av
kjøretøy som bare bruker elektrisitet til framdrift, er fritatt
for merverdiavgift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes
av Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i
og som er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning av batteri
til kjøretøy som nevnt i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 6-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan gi
forskrift om hva som menes med leasing av kjøretøy etter første
ledd og batteri til kjøretøy etter annet ledd.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18,
§§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første og annet ledd og
§ 6-15.
II
Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer.»
Komiteens medlem fra Venstre er
spesielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedriftene, gründere
og selvstendig næringsdrivende. Dette medlem ønsker
et nyskapende Norge. Det er et selvstendig mål for Venstre at flere starter
egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Også av
hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende
og flere små bedrifter.
Dette medlem viser til at det
i Venstres alternative statsbudsjett for 2014 derfor er foreslått en
rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingelsene for disse
bedres. Det gjelder både skatteforslag, bedre sosiale rettigheter
og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside.
Dette medlem viser videre til
at svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk
knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk
må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk
inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen kan skatteoppkrever
utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av
forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret
selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.
Dette er en praksis dette medlem er
sterkt skeptisk til. Dette medlem mener at selvstendig
næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også
på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes,
og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2014.»
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at verken universiteter, høyskoler, statlige forskningsinstitutter
eller utenlandsk forskning har skatteplikt. Det er derfor svært
urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene
fortsatt skal pålegges skatt. Dette medlem viser
til at disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på
området nå er uklar. Dette medlem foreslår derfor
at det innføres et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutt
som utfører allmenn tilgjengelig forskning jf. intensjonene i Dokument
nr. 8:64 (2007–2008).
Dette medlem fremmer på den bakgrunn
følgende forslag:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.»
Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen utrede utvidelse
av loven om land-for-land rapportering slik at de berørte selskapene
også må rapportere på sin virksomhet i land hvor de har støttefunksjoner, herunder
skatteparadis, og legge fram et forslag om dette senest i forbindelse
med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Forslag 2
Stortinget ber regjeringen utrede om formålet med
loven om land-for-land rapportering skal utvides til også å omfatte
skatteunndragelse, og legge fram forslag for Stortinget senest i
forbindelse med fremleggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2014.
Forslag fra Venstre:
Forslag 3
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres
følgende endringer:
§ 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde:
c. Skattyters
kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende
klima, miljø eller energieffektivisering begrenset til 10 mill. kroner,
eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon
godkjent av Norges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter denne bestemmelse
skal ikke overstige 14 mill. kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.
Forslag 4
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke forskuddsskatt for personlige skattytere.
II
Endringen under I trer i kraft straks, med virkning
fra og med inntektsåret 2014.
Forslag 5
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-30 tredje ledd skal lyde:
(3) Forskningsinstitutt som mottar basisbevilgning
fra staten, jf. Retningslinjer for statlig finansiering av forskningsinstitutter,
er fritatt for skatteplikt for formue i og inntekt fra instituttets forskningsaktiviteter.
Fritaket for formuesskatt omfatter eiendeler som hovedsakelig benyttes
i instituttets forskningsaktiviteter. Et beløp som svarer til det
samlede fritatte skattebeløpet etter foregående punktum skal overføres
fra forskningsinstituttets økonomiske aktiviteter til instituttets
ikke-økonomiske aktiviteter.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.
Komiteen viser til
proposisjonene og det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre
slike
vedtak til lover:
A.
Vedtak til lov
om endring i lov 14. desember 1917 nr. 17 om
vasdragsreguleringer
I
I lov 14. desember 1917 nr. 17 om vasdragsreguleringer
gjøres følgende endring:
§ 25 annet ledd siste punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
B.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter
I
I lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter gjøres følgende
endring:
Ny § 5a skal lyde:
Reglene i tolloven §§ 13-5, 13-6 og 16-16 om pålegg
om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder tilsvarende når tollmyndighetene
utøver kontroll i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne
lov § 1.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
C.
Vedtak til lov
om endring i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter
vedrørende motorkjøretøyer og båter
I
I lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer
og båter gjøres følgende endring:
Ny § 5a skal lyde:
Reglene i tolloven §§ 13-5, 13-6 og 16-16 om pålegg
om bokføring og vedtak om tvangsmulkt gjelder tilsvarende når tollmyndighetene
utøver kontroll i medhold av forskrift gitt med hjemmel i denne
lov § 1.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
D.
Vedtak til lov
om oppheving av lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og
visse gaver (arveavgiftsloven)
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
(arveavgiftsloven) oppheves. Opphevelsen gis virkning for gaver
som ytes 1. januar 2014 eller senere og arv etter dødsfall som skjer
1. januar 2014 eller senere.
Opphevelsen gis likevel virkning
for:
a. Arv etter forsvunne personer når dødsformodningsdagen
i henhold til lov om forsvunne personer m.v. av 23. mars 1961 nr.
1 er endelig fastsatt, 1. januar 2014 eller senere.
b. Arv etter førstavdøde når utdeling av midler fra uskifte,
skifte av uskiftebo eller lengstlevendes død skjer 1. januar 2014
eller senere.
c. Midler som består i inntektsnytelse, for eksempel livrente,
løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnavgift mv. når første
termins forfall eller bruksrettens inntreden skjer 1. januar 2014
eller senere.
d. Midler som er nevnt i arveavgiftsloven § 10 første ledd
annet punktum slik den lød per 31. desember 2013, når det etterskuddsvise
rådighetservervet av inntektsnytelsen skjer 1. januar 2014 eller
senere.
e. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt
og av andre midler hvis vesentlige verdi er avhengig av en betingelse,
jf. arveavgiftsloven § 10 annet ledd første punktum slik den lød
per 31. desember 2013, når betingelsen inntrer 1. januar 2014 eller
senere.
f. Livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
så lenge det er uvisst hvilken form eller størrelse selskapets ytelser
vil få, 1. januar 2014 eller senere.
II
Loven trer i kraft straks.
E.
Vedtak til lov
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane
I
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
gjøres følgende endring:
§ 8 C-1 tredje ledd skal lyde:
3) Er verdet (taksten) for bustader sett ned ved likninga
etter skatteloven § 4-10 første ledd andre eller tredje punktum,
utgjer skattegrunnlaget det justerte verdet multiplisert med 2,67
for primærbustad og 1,11 for sekundærbustad.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med skatteåret 2016.
F.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift (dokumentavgiftsloven)
I
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
(dokumentavgiftsloven) gjøres følgende endring:
§ 6 annet ledd første punktum skal
lyde:
Erververen av grunnbokshjemmel og meglerforetak som
bistår med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling
§ 6-9 første ledd nr. 1, 2 eller 4, er i forhold til avgiftsmyndigheten
ansvarlig for at riktig avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
G.
Vedtak til lov
om endringer i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-13 nr. 7 oppheves.
Nåværende § 3-13 nr. 8 blir § 3-13 nr. 7.
§ 5-11 nr. 1 og nr. 2 skal lyde:
1. Oppgaver som nevnt i dette kapittel skal for
personlige skattytere inneholde fødselsnummer (elleve siffer). For
selskaper, samvirkeforetak, foreninger, sammenslutninger mv. skal
oppgaven inneholde organisasjonsnummer, eller når slikt ikke finnes,
annen identifikasjon etter regler gitt av Skattedirektoratet. Skattedirektoratet
kan bestemme at oppgaven skal inneholde utenlandsk identifikasjonsnummer.
2. Den opplysningspliktige kan kreve at skattyter oppgir
sitt fødsels- eller organisasjonsnummer. Den opplysningspliktige
kan også kreve at skattyter som har utenlandsk identifikasjonsnummer, oppgir
dette. Den opplysningspliktige kan registrere slik identifikasjon
også på grunnlag av opplysninger fra andre enn skattyter.
§ 5-12 ny nr. 4 skal lyde:
4. Departementet kan i forskrift gi bestemmelser
for å gjennomføre forpliktelser om automatisk utveksling av opplysninger
som følger av overenskomst med fremmed stat, jf. lov 28. juli 1949
nr. 15. Adgangen til å gi forskrift etter første punktum omfatter
også andre forpliktelser som følger av samme overenskomst.
§ 10-4 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Satsen skal være 10 prosent når de uriktige eller ufullstendige
opplysningene gjelder poster som er oppgitt ukrevet av arbeidsgiver
eller andre etter kapittel 5 eller 6.
§ 10-6 nr. 2 siste punktum oppheves.
§ 10-8 nr. 1 første punktum skal lyde:
Den som ikke gir opplysninger etter kapittel 5 eller
§ 6-3 nr. 3 eller 4 innen de fastsatte frister, kan ilegges
et gebyr.
II
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-4 skal lyde:
§ 5-4. Om finansielle instrumenter
mv.
1. Plikt til å gi opplysninger om finansielle instrumenter
og andre finansielle produkter har:
a. verdipapirregistre,
b. verdipapirforetak,
c. andre som tar del i forvaltningen eller omsetningen
av finansielle instrumenter eller andre finansielle produkter for
andres regning som ledd i sin forretningsvirksomhet.
2. Opplysningene skal vise investors samlede
beholdning av finansielle instrumenter og andre finansielle produkter.
Det skal blant annet gis opplysninger om forhold som kan få betydning
for skattleggingen, slik som erverv, realisasjon og annet eierskifte,
samt avkastning i løpet av inntektsåret. Departementet kan i forskrift
bestemme at det skal gis opplysninger om forhold som nevnt for tidligere
år og opplysninger som viser registrerte transaksjoner på en eller
flere av investors konti i en bestemt periode.
§ 5-9 bokstav c skal lyde:
c. forvaltningsselskaper, verdipapirfond
og andre investeringsenheter om innskudd som er gjort
i investeringsenheten, herunder opplysninger om avkastning
og realisasjon,
III
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
H.
Vedtak til lov
om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven)
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres
følgende endring:
§ 11 åttende ledd oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
I.
Vedtak til lov
om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endring:
§ 3-15 annet ledd bokstav c skal
lyde:
c) barns inntekt som inngår ved beregning av person-inntekt
hos barnets foreldre, jf. skatteloven § 2-14.
II
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-15 annet ledd bokstav b skal
lyde:
b) overgangsstønad etter folketrygdloven
§ 16-7 og § 17-6.
§ 23-3 annet ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:
b) overgangsstønad etter folketrygdloven
§ 16-7 og § 17-6,
§ 23-3 annet ledd nr. 2 ny bokstav g skal lyde:
g) overgangsstønad etter folketrygdloven
§ 15-6.
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2014 for enslig mor og far som
får innvilget overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 tidligst
fra 1. april 2014. For enslig forsørger som mottar overgangsstønad
31. mars 2014 eller tidligere, skattlegges overgangsstønaden som
pensjonsinntekt og kvalifiserer til skattlegging etter skatteloven
§ 17-1 om skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt. Endringene
under II gis virkning for alle mottakere av overgangsstønad etter
folketrygdloven § 15-6 fra og med inntektsåret 2017.
J.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om
årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 3-3d skal lyde:
§ 3-3d. Rapportering om betalinger
til myndigheter m.v.
Regnskapspliktige som driver virksomhet innen utvinningsindustrien,
skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger
om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det samme
gjelder regnskapspliktige som driver skogsdrift innen ikke-beplantet
skog. Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.
Plikten til å utarbeide en årlig rapport etter
første ledd første og annet punktum gjelder ikke for regnskapspliktige
som utarbeider en årlig rapport etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd
første punktum er tatt inn i morforetakets årlige rapport om konsernets
betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter
reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende
utenlandsk regelverk.
Departementet kan i forskrift fastsette at rapporteringsplikten
etter første ledd bare skal gjelde for regnskapspliktige over en
gitt størrelse og betalinger over gitte terskelverdier, samt fastsette
andre unntak fra første ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette
at rapporten skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til
myndigheter, hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk,
samt gi nærmere regler om definisjoner, offentliggjøring og konsernrapportering.
§ 3-5 tredje ledd skal lyde:
Underskrift på årsberetningen etter bestemmelsens første
ledd og påtegnet forbehold etter bestemmelsens annet ledd skal anses
å omfatte redegjørelsen for foretaksstyring, opplysninger i redegjørelsen for
samfunnsansvar og rapport om betaling til myndigheter m.v., jf.
§ 3-3b, § 3-3c første ledd og § 3-3d, når det
er henvist til slike redegjørelser eller slik rapport i
årsberetningen.
§ 8-2 første ledd første punktum skal lyde:
Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal
regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen,
revisjonsberetningen og eventuelt rapport om betalinger
til myndigheter m.v. etter § 3-3d til Regnskapsregisteret,
vedlagt et oversendelsesbrev.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2014, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2014 og senere.
K.
Vedtak til lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 9-14 niende ledd fjerde punktum
skal lyde:
Det må stilles betryggende sikkerhet for skatteforpliktelsen
og påløpte renter dersom det ved uttaket eller på et senere tidspunkt
foreligger en reell risiko for at skatte- og rentekravet ikke kan
inndrives.
§ 9-14 niende ledd femte punktum og nytt sjette punktum
skal lyde:
Avgjørelsen av om det foreligger reell risiko
som nevnt i fjerde punktum, treffes med endelig virkning av Skattedirektoratet.
Dersom det ikke lenger foreligger reell risiko som nevnt i fjerde
punktum, skal Skattedirektoratet etter krav fra skattyteren treffe
avgjørelse om at sikkerhetsstillelse ikke er påkrevet.
Nåværende femte punktum blir nytt syvende punktum.
II
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-31 første ledd nytt annet og
tredje punktum skal lyde:
For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt
til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeld ikke reduseres som
følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat
der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger på unntaksmetoden
for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter har krav på og
helt eller delvis krever fradrag for gjelden i den annen EØS-stat,
avkortes gjeldsfradraget i Norge tilsvarende, likevel begrenset
oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet verdi
av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første punktum,
og verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 4-31 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum,
skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med
i verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 4-31 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved fordeling av gjeld etter forrige punktum,
skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med
i verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 6-3 fjerde ledd siste punktum skal lyde:
Foreldrefradrag etter § 6-48 og særfradrag etter §§ 6-80 til
6-85 tas ikke i betraktning ved fastsettelse av underskudd til fremføring.
§ 6-20 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til
femte ledd.
§ 6-20 fjerde ledd skal lyde:
(4) Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd forsikringspremie,
kommer også denne delen av kontingenten til fradrag innenfor beløpsgrensen
i tredje ledd i den utstrekning premien ikke
overstiger grenser som fastsettes av departementet.
§ 6-90 første ledd bokstav c skal lyde:
c. særfradrag etter §§ 6-80 til
6-83,
§ 6-91 første ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:
For personlig skattyter som har alminnelig skatteplikt
til Norge etter § 2-1, skal fradrag for gjeldsrenter ikke reduseres
som følge av at skattyter eier bolig eller fritidsbolig i annen
EØS-stat der skatteavtalen mellom Norge og den annen stat bygger
på unntaksmetoden for unngåelse av dobbeltbeskatning. Når skattyter
har krav på og krever helt eller delvis fradrag for gjeldsrentene
i den annen EØS-stat, avkortes fradraget i Norge tilsvarende, likevel
begrenset oppad til en andel som svarer til forholdet mellom samlet
verdi av skattyters faste eiendom og eiendeler som nevnt i første
punktum, og verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 6-91 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved fordeling av gjeldsrenter etter forrige punktum,
skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med
i verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 6-91 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Ved fordeling av gjeldsrenter etter forrige punktum,
skal eiendom som nevnt i første ledd annet punktum bare tas med
i verdien av skattyters samlede eiendeler.
§ 10-41 annet ledd skal lyde:
(2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd, inngår
ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene i
§ 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder
tilsvarende. Det skal likevel inntektsføres 3 prosent av
utbytte som nevnt i § 2-38 annet ledd a.
§ 10-65 annet ledd skal lyde:
(2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd,
inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene
i § 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder tilsvarende. For
deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal likevel 28 prosent
inntektsføres. Det skal også inntektsføres 3 prosent av utbytte
som nevnt i § 2-38 annet ledd a. Bestemmelsen i § 2-38 sjette ledd
c gjelder tilsvarende.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 10-67 første ledd skal lyde:
(1) For deltaker som ikke omfattes av § 10-12 første og
tredje ledd, er mottatt utbytte ikke skattepliktig i den utstrekning
det samlede utbyttet ligger innenfor den samlede inntekten som er
skattlagt i medhold av § 10-65 eller er unntatt beskatning etter §
10-65 annet ledd.
§ 10-68 første ledd annet punktum skal lyde:
Aksjens inngangsverdi skal også oppreguleres med inntekt
som er unntatt beskatning etter § 10-65 annet ledd.
III
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-5 annet ledd ny bokstav c skal
lyde:
c. inntekt knyttet til avfallshåndtering,
herunder innsamling, transport, mottak, oppbevaring, behandling,
etterkontroll av avfall mv., samt inntekt fra omsetning og levering
av produkter av avfall, herunder elektrisk energi og fjernvarme
mv. Dette gjelder likevel ikke håndtering av husholdningsavfall
fra kommunens egne innbyggere, som utgjør kommunens lovpålagte plikt
etter forurensningsloven §§ 29, 30 og 31, jf. § 34. Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene
i første og annet punktum, herunder gi regler om definisjon av avfallshåndtering
og om den nærmere fordeling av inntekter og kostnader mellom den
skattefrie og den skattepliktige delen av avfallshåndteringen, samt
om begrensning av fradragsrett for renter etter skatteloven § 6-40
fjerde ledd.
§ 4-10 første ledd tredje punktum skal lyde:
Verdien av annen bolig (sekundærbolig) og næringseiendom
skal settes ned etter krav fra skattyter dersom den overstiger 72 prosent
av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
§ 4-10 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Prosentandelen er 25 for primærbolig og 60 for sekundærbolig.
§ 6-13 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring
av denne paragraf, herunder gi regler om fradrag for merutgifter
for personer med hjem i utlandet.
§ 6-32 første ledd bokstav a første punktum skal
lyde:
Minstefradrag i lønnsinntekt, jf. skatteloven § 6-31 første
ledd bokstav a, c, d og annet ledd, gis med 43 prosent
av summen av slik inntekt.
§ 6-32 første ledd bokstav b skal lyde:
Minstefradrag i pensjonsinntekt, jf. § 6-31 første ledd
bokstav b, gis med 27 prosent av summen av slik inntekt.
§ 6-41 skal lyde:
§ 6-41 Begrensning av rentefradrag
mellom
nærstående
(1) Reglene i denne paragraf om begrensning av fradrag
for netto rentekostnader på gjeld til nærstående person, selskap
eller innretning gjelder for
a. selskap og innretning som nevnt i
§ 2-2 første ledd,
b. selskap som nevnt i § 10-40 ved fastsettelse
av overskudd og underskudd etter § 10-41,
c. selskap og innretning som nevnt i § 10-60 ved fastsettelse
av overskudd og underskudd etter § 10-65 og
d. selskap og innretning som ikke er hjemmehørende
i riket, men er skattepliktig etter § 2-3 eller petroleumsskatteloven
§ 1, jf. § 2.
(2) I netto rentekostnader etter denne paragraf inngår
rentekostnader som nevnt i § 6-40, fratrukket renteinntekter. Gevinst
og tap på sammensatte obligasjoner som ikke skal dekomponeres i
en obligasjonsdel og en derivatdel for skattemessige formål, regnes
i sin helhet som renteinntekt eller rentekostnad. Det samme gjelder
for gevinst og tap på fordring som er utstedt til høyere eller lavere
kurs enn innløsningskursen. Gevinst og tap som nevnt i foregående
punktum regnes ikke som renteinntekt eller rentekostnad for innehaver
som har ervervet fordringen i annenhåndsmarkedet.
(3) Dersom netto rentekostnader overstiger 5 millioner
kroner, kan de ikke fradras for den delen som overstiger 30 prosent
av alminnelig inntekt eller årets udekkede underskudd før begrensning
av fradrag etter denne paragraf, tillagt rentekostnader og skattemessige
avskrivninger, og redusert med renteinntekter. Avskjæring av rentefradrag
etter foregående punktum foretas bare for et beløp inntil størrelsen på
netto rentekostnader på gjeld til nærstående person, selskap eller
innretning. Det gis ikke fradrag for ytterligere fremført underskudd,
jf. § 14-6, eller konsernbidrag, jf. § 10-4, etter at det er foretatt
avskjæring av rentefradrag etter dette ledd. Dersom årets netto
rentekostnader ikke overstiger 5 millioner kroner, men summen av
årets netto rentekostnader og netto rentekostnader til fremføring
fra tidligere inntektsår etter syvende ledd overstiger 5 millioner
kroner, kan skattyter kreve fradrag for fremførte netto rentekostnader
og årets netto rentekostnader innenfor grensen etter dette ledd.
(4) Med nærstående etter denne paragraf menes
a. selskap eller innretning som låntakeren,
direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50 prosent,
b. person, selskap eller innretning som, direkte
eller indirekte, eier eller kontrollerer låntaker med minst 50 prosent,
c. selskap eller innretning som nærstående etter
b, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer med minst 50
prosent, og
d. nærstående person etter b sine foreldre, søsken, barn,
barnebarn, ektefelle, samboer, ektefelles foreldre og samboers foreldre,
samt selskap eller innretning som disse, direkte eller indirekte,
eier eller kontrollerer med minst 50 prosent.
Person, selskap eller innretning regnes som nærstående
etter tredje ledd dersom kravet til eierskap eller kontroll etter
dette ledd har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret.
(5) For selskap eller innretning som er skattepliktig
etter skatteloven § 2-3 eller petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2,
skal ved anvendelsen av denne paragraf de samlede faktiske gjeldsrentene
i den norske virksomheten regnes som renter på gjeld til nærstående
og renter på gjeld til ikke-nærstående i samme forhold som forholdet
mellom selskapets eller innretningens gjeld til nærstående og gjeld
til ikke-nærstående vurdert etter fjerde og sjette ledd på selskapets eller
innretningens hånd. Gjeld til nærstående etter foregående punktum
settes til gjennomsnittet av slik gjeld per 1. januar og 31. desember
i inntektsåret. Tilsvarende settes gjeld til ikke-nærstående til
gjennomsnittet av slik gjeld per 1. januar og 31. desember i inntektsåret.
(6) Om den gjelden som ligger til grunn for rentekostnaden
er opptatt hos en part som ikke er nærstående, anses gjelden likevel
som opptatt hos en nærstående part så langt
a. en nærstående part har stilt sikkerhet
for gjelden, eller
b. den part som er nærstående har en fordring
på en ikke-nærstående part, og fordringen har sammenheng med gjelden.
(7) Netto rentekostnader som etter tredje ledd ikke
er fradragsberettiget, kan fradras i alminnelig inntekt i påfølgende
ti år. Fradrag etter foregående punktum gis bare så langt netto
rentekostnader ligger innenfor grensen for fradrag etter tredje
ledd. For selskap som nevnt i § 10-40 og selskap og innretning som
nevnt i § 10-60, fremføres netto rentekostnader etter første punktum
til fradrag i påfølgende ti år ved fastsettelse av overskudd og
underskudd etter §§ 10-41 eller 10-65. For selskaper mv. som nevnt
i foregående punktum skal netto rentekostnad til fremføring reduseres
med 30 prosent av årets underskudd i selskapet eller innretningen,
etter begrensning av fradrag etter denne paragraf. Netto rentekostnader til
fremføring etter dette ledd anses å komme til fradrag før årets
netto rentekostnader.
(8) Denne paragraf gjelder ikke for finansinstitusjoner
etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-3 og § 2-1. Videre gjelder
denne paragraf ikke gjeld til finansinstitusjon som midlertidig
er nærstående til låntaker, jf. forretningsbankloven § 19 annet
ledd, sparebankloven § 24 fjerde ledd, finansieringsvirksomhetsloven
§ 3-16 tredje ledd og forsikringsvirksomhetsloven § 6-1 annet
ledd og § 7-10 første ledd. Foregående punktum omfatter bare
låneavtaler inngått før finansinstitusjonen og låntaker ble nærstående.
(9) Denne paragraf gjelder ikke for selskap som er
omfattet av petroleumsskatteloven § 3 d.
(10) Departementet kan gi forskrift til utfylling og
gjennomføring av denne paragraf, og gi nærmere regler om hvilke
poster som skal inngå som renteinntekter og rentekostnader, samt
hvilke nærstående parter som skal omfattes av sjette ledd a.
Nåværende § 6-41 blir ny § 6-52.
§ 6-44 skal lyde:
§ 6-44 Reise mellom hjem og
arbeidssted mv.
(1) For reiser til hjem innenfor EØS-området gis fradrag
for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13
etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand
og reisehyppighet. Fradrag er begrenset til den del av beløpet som
overstiger 15 000 kroner, og gis ikke for den del av reiselengden
som overstiger 75 000 km i året.
(2) For reiser til hjem utenfor EØS-området gis fradrag
for dokumenterte utgifter til transport med andre transportmidler
enn privatbil. Når skattyter kan dokumentere bruk av privatbil til
hjemreisen, gis fradrag for utgiftene ved dette etter satser fastsatt
av departementet i forskrift. Fradrag gis ikke for den del av samlede
reiseutgifter som overstiger 92 500 kroner i året og er begrenset
til den del av beløpet som overstiger 15 000 kroner.
(3) Departementet kan i forskrift gi
regler om hva som skal anses som reise mellom hjem og arbeidssted,
og hva som skal anses som yrkesreise.
§ 8-15 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Bestemmelsen i § 6-41 om begrensning av rentefradrag
for nærstående gjelder tilsvarende for fradragsberettiget del av
faktisk rentekostnad.
§ 10-65 annet ledd skal lyde:
(2) Inntekter og tap som nevnt i § 2-38 annet ledd,
inngår ikke i inntekten som fastsettes etter denne paragraf. Bestemmelsene
i § 2-38 tredje, fjerde og syvende ledd gjelder tilsvarende. For
deltaker som omfattes av § 10-67 annet ledd, skal likevel 27 prosent
inntektsføres. Det skal også inntektsføres 3 prosent av utbytte
som nevnt i § 2-38 annet ledd a. Bestemmelsen i § 2-38 sjette ledd
c gjelder tilsvarende.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 10-67 annet ledd skal lyde:
For deltaker som nevnt i § 10-12 første og tredje ledd,
skal 73 prosent av mottatt utbytte, etter at
utbyttet er økt med den andel av aksjonærens fradrag etter § 16-20
annet ledd som vedrører utbyttet, legges til grunn som utbytte ved
beskatningen.
§ 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde:
Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d, kan i
ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives
med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning
på driftsmiddel i saldogruppe d, jf. § 14-40 tredje ledd.
Ny § 14-73 skal lyde:
§ 14-73 Betinget skattefritak
ved ekspropriasjon av landbrukseiendom
(1) Gevinst ved ekspropriasjon av landbrukseiendom
eller del av slik eiendom kan kreves fritatt for beskatning så langt
skattyter bruker vederlaget til erverv av eller påkostning på areal,
bygg eller anlegg som brukes i skattyterens næringsvirksomhet eller annen
inntektsgivende aktivitet. Det kan etter denne bestemmelsen ikke
reinvesteres i bolig- eller fritidseiendom. Bestemmelsen gjelder
tilsvarende for salg og makeskifte i tilfeller der erververen kunne
krevd objektet avstått ved ekspropriasjon og ved odelsløsning. Departementet
kan i forskrift gi regler om presisering og avgrensning av reinvesteringsområdet
etter første og annet punktum.
(2) § 14-70 tredje, fjerde og åttende ledd gjelder tilsvarende.
§ 15-5 annet ledd skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 000 kroner
i klasse 1 og 2, men får ikke virkning ved beregning
av trygdeavgift og toppskatt.
§ 16-10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner
per inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på kontoen kan ikke
overstige 200 000 kroner. For ektefeller som
lignes under ett for begges samlede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene
i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under
ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt
på inntekt som lignes særskilt.
§ 16-40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, dersom
de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings-
og utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret.
Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt
utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd,
begrenset til 22 millioner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være
godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 22 millioner kroner i inntektsåret.
IV
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-32 første ledd bokstav a annet
punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger og
minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6.
§ 17-1 første ledd bokstav c skal lyde:
c) mottar overgangsstønad etter §§ 16-7 eller
17-6 i folketrygdloven, eller
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 14-23 skal lyde:
§ 14-23 Renteelement ved mengdegjeldsbrev
(1) Innehaver av mengdegjeldsbrev inntekts- eller
fradragsfører renteelement som ligger i at mengdegjeldsbrevet skal
innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervstidspunktet
i det året mengdegjeldsbrevet er realisert.
(2) Utsteder av mengdegjeldsbrev inntekts- eller fradragsfører
renteelement som nevnt i første ledd i det året mengdegjeldsbrevet
er innfridd.
VI
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-2 første ledd tredje punktum
skal lyde:
Skatteplikten gjelder ikke slik gave som er nevnt i
§ 9-7 fjerde ledd.
§ 9-7 skal lyde:
§ 9-7 Inngangsverdi mv. for
formuesobjekt ervervet ved arv eller gave
(1) Dødsbo og enearving skal tre inn i arvelaters inngangsverdier,
skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt og øvrige skattemessige
posisjoner (skattemessig kontinuitet). Det samme gjelder for gjenlevende
ektefelle som overtar boet uskiftet i den utstrekning boets eiendeler
skal anses som arvet.
(2) Den som erverver et formuesobjekt ved utlodning
av dødsbo, trer inn i de inngangsverdier og skatteposisjoner knyttet
til formuesobjektet som gjaldt for dødsboet. Rettigheter og plikter
i henhold til regler om skjermingsgrunnlag, negativ beregnet personinntekt,
negativ saldo, tom positiv saldo, positiv og negativ gevinst- og
tapskonto, betinget skattefrie gevinster, skattemessig underskudd
og andre skatteposisjoner som er knyttet til virksomhet, skal overtas
av den som overtar avdødes virksomhet i den grad skatteposisjonene
er knyttet til denne virksomheten. Skattemessig underskudd i virksomhet
kan likevel bare gå over på arving som har overtatt ansvaret for
avdødes gjeld i virksomheten. Hvor slike skatteposisjoner som nevnt
i annet punktum ikke er knyttet til et formuesobjekt eller virksomhet,
skal hver skatteposisjon overtas av loddeierne i samme utstrekning
som de er loddeiere i boet når de overtar ansvaret for avdødes gjeld.
(3) Gavemottaker skal tre inn i givers inngangsverdier
og øvrige skatteposisjoner som er knyttet til formuesobjekter overført
ved gave. Gavemottaker som overtar giverens virksomhet, skal også
tre inn i de skattemessige posisjoner som er nevnt i annet ledd annet
punktum og som er knyttet til virksomheten. Skattemessig underskudd
kan likevel bare overtas når gavemottakeren har overtatt ansvaret
for giverens gjeld i virksomheten.
(4) Ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd,
av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet,
gjelder § 5-2 ikke når gavemottakeren er arveberettiget etter lov
3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) kapittel 1 og 2, og vedkommende
overtar hele eller deler av virksomheten.
(5) Bestemmelsene i første til tredje ledd gjelder ikke
for bolig, fritidsbolig og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk,
når arvelater eller giver kunne realisert slike eiendommer uten
gevinstbeskatning på dødsfalls- eller gavetidspunktet etter § 9-3
annet, tredje eller fjerde ledd eller etter § 9-13. Når fritak for
gevinstbeskatning som nevnt gjelder en del av en eiendom, gjelder
første punktum kun for denne del. Inngangsverdien for slik eiendom
som er ervervet ved arv eller gave eller på skifte med medarvinger, settes
til antatt salgsverdi på ervervstidspunktet. For alminnelig gårdsbruk
eller skogbruk settes inngangsverdien til tre fjerdedeler av antatt
salgsverdi.
(6) Ved overdragelse av formuesobjekter i næring
mot delvis vederlag (gavesalg) til en som er arveberettiget etter
lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. (arvelova) kapittel 1 og 2 og
vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten, kan overdrager
velge å unnlate inntektsoppgjør og i stedet la reglene i tredje
ledd komme til anvendelse.
(7) Ved arv og gave av aksjer og andeler i selskap som
nevnt i § 10-10, jf. § 10-1, fra person omfattet av § 10-12 til
arving eller gavemottaker som omfattes av § 10-12, gjelder § 10-33.
Ved arv og gave av andel i deltakerlignet selskap gjelder § 10-46,
jf. § 10-33.
(8) Departementet kan gi forskrifter til utfylling og
gjennomføring av denne paragraf, herunder om opplysningsplikt ved
erverv av formuesobjekt som nevnt i femte ledd og valgadgang som
nevnt i sjette ledd.
§ 14-48 første ledd skal lyde:
(1) Før dødsbo under offentlig skifte sluttes,
skal negativ saldo i gruppe a, c, d og j, samt gevinstsaldo på gevinst-
og tapskonto, føres til inntekt. Tilsvarende skal tapssaldo
på gevinst- og tapskonto og positiv saldo i gruppe a, c, d og j
hvor tilhørende driftsmiddel er realisert, føres til fradrag. Første
og annet punktum gjelder ikke så langt skatteposisjoner
som nevnt er overtatt av arving etter reglene i § 9-7.
VII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6-32 første ledd bokstav a annet
punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for minstefradrag i arbeidsavklaringspenger, uføretrygd
etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger
samt minstefradrag i overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6.
VIII
Endringene under I trer i kraft straks, med
virkning for uttak fra norsk beskatningsområde foretatt fra og med
15. mai 2012.
Endringene under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2013.
Endringene under III trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014.
Endringene under IV trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014 for enslig mor og far som får innvilget
overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 tidligst fra 1. april 2014.
For enslig forsørger som mottar overgangsstønad 31. mars 2014 eller
tidligere, skattlegges overgangsstønaden som pensjonsinntekt og
kvalifiserer til skattlegging etter skatteloven § 17-1 om skattebegrensning
ved lav alminnelig inntekt. Endringene under IV gis virkning for alle
mottakere av overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-6 fra og
med inntektsåret 2017.
Endringene under V trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014 for mengdegjeldsbrev utstedt fra og
med 1. januar 2014.
Endringene under VI trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2014. For formuesobjekt som er ervervet
ved gave som er ytet før 1. januar 2014 og ved arv etter dødsfall
som skjer før 1. januar 2014, kan inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget
ved senere inntektsoppgjør – herunder ved beregning av avskrivning eller
ved realisasjon – ikke settes høyere enn til det beløpet som er
lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen. Det er arveavgiftsverdien
før fradrag etter arveavgiftsloven § 14 femte ledd slik denne lyder
per 31. desember 2013 som skal legges til grunn .
Endringen under VII trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
IX
Ved ikrafttredelse av innføringen
av § 2-5 annet ledd ny c gjelder følgende overgangsregel:
Inngangsverdi for driftsmidler mv. som inngår
i skattepliktig virksomhet, jf. skatteloven § 2-5 annet ledd c første
punktum fastsettes til enten:
a) anskaffelsesverdi, tillagt senere
påkostninger, eller
b) markedsverdi per 1. januar 2014.
Anskaffelsesverdi etter bokstav a reduseres med beregnede
avskrivninger etter de avskrivningsregler og avskrivningssatser
som gjelder for vedkommende driftsmiddel, for eiertiden frem til
og med inntektsåret 2013.
Departementet kan gi nærmere regler til utfylling og
gjennomføring av denne overgangsregelen.
L.
Vedtak til lov
om opphevelse av lov 17. desember 1999 nr. 94 om endringer
i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I
Lov 17. desember 1999 nr. 94 om endringer i lov 26.
mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) oppheves.
II
Loven trer i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2014.
M.
Vedtak til lov
om endring i stiftelsesloven
I
I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende
endring:
§ 7 fjerde ledd siste punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
N.
Vedtak til lov
om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av
merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjøres følgende
endring:
§ 7 første ledd annet punktum skal
lyde:
Fristen for 3. periode, mai og juni, er likevel 31. august.
II
Endringen under I trer i kraft 1. januar 2014.
O.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. november 2004 nr. 73 om
bokføring (bokføringsloven)
I
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring gjøres
følgende endringer:
§ 13 annet ledd første punktum skal
lyde:
Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4
skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets
slutt.
§ 13 femte ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift fastsette krav om lengre
oppbevaringstid for nærmere angitte typer primærdokumentasjon enn
det som følger av annet ledd når det finnes nødvendig av hensyn
til pliktig regnskapsrapportering eller skatte- og avgiftskontroll.
Nåværende § 13 femte ledd første punktum blir nytt annet
punktum.
II
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
2. Kongen kan sette i kraft de enkelte
bestemmelsene til ulik tid.
3. Kongen kan fastsette overgangsregler.
P.
Vedtak til lov
om endringer i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav
(skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 1-1 tredje ledd bokstav c skal
lyde:
c) tvangsmulkt etter § 5-16, lov 19. juni 1964
nr. 14om avgift på arv og visse
gaver § 43, merverdiavgiftsloven
§ 21-1,ligningsloven § 10-6,
lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 5a, lov 19. juni 1959 nr.
2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 5a og tolloven
§ 16-16.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte- og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjøres følgende
endring:
§ 10-51 bokstav c skal lyde:
c) forsinkelsesavgift etter ligningsloven § 10-1
og gebyr etter ligningsloven §§ 10-8 og 10-9
III
Endringen under I trer i kraft straks.
Endringen under II trer i kraft 1. januar 2014.
Q.
Vedtak til lov
om endringer i lov 29. juni 2007 nr. 75 om
verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
I
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdipapirhandelloven)
gjøres følgende endringer:
Ny § 5-5a skal lyde:
§ 5-5a. Rapportering om betalinger
til myndigheter mv.
Utstedere som driver virksomhet innen utvinningsindustrien,
skal utarbeide og offentliggjøre en årlig rapport med opplysninger
om sine betalinger til myndigheter på land- og prosjektnivå. Det
samme gjelder utstedere som driver skogsdrift innen ikke-beplantet
skog. Det skal i årsberetningen opplyses om hvor rapporten er offentliggjort.
Utstederens årsrapport skal inneholde erklæring fra
de personene som er ansvarlig hos utstederen, med tydelig angivelse
av navn og stillingsbetegnelse, om at rapport etter første ledd,
etter deres beste overbevisning, er utarbeidet i samsvar med kravene
i denne bestemmelsen med tilhørende forskrift.
Plikten til å utarbeide en årlig rapport etter
første ledd første og annet punktum gjelder ikke for utsteder som
utarbeider en årlig rapport etter tilsvarende utenlandsk regelverk.
Det samme unntaket gjelder dersom opplysninger etter første ledd
første punktum er tatt inn i morforetakets årlige rapport om konsernets
betalinger til myndigheter utarbeidet som konsernrapportering etter
reglene i denne paragraf med tilhørende forskrift eller etter tilsvarende
utenlandsk regelverk.
Departementet kan i forskrift fastsette at rapporteringsplikten
etter første ledd bare skal gjelde for utstedere over en gitt størrelse
og betalinger over gitte terskelverdier, samt fastsette andre unntak
fra første ledd. Departementet kan i forskrift også fastsette at rapporten
skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til myndigheter,
hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk, samt gi nærmere
regler om definisjoner, offentliggjøring og konsernrapportering.
§ 5-12 annet ledd første punktum skal lyde:
(2) Opplysninger nevnt i §§ 5-5, 5-5a og
5-6 skal sendes Finanstilsynet elektronisk samtidig som offentliggjøring
etter første ledd skjer.
§ 5-13 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Kravet om å gi opplysninger på norsk etter første og
annet ledd gjelder ikke for rapporter som nevnt i verdipapirhandelloven
§ 5-5a tredje ledd.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
II
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2014, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2014 og senere.
R.
Vedtak til lov
om endringer i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 13-5 skal lyde:
§ 13-5. Pålegg om bokføring
(1) Tollmyndighetene kan pålegge bokføringspliktige
som omfattes av § 13-4 å oppfylle sin plikt til å innrette bokføringen,
spesifikasjonen, dokumentasjonen og oppbevaringen av regnskapsopplysninger i
samsvar med regler gitt i eller i medhold av lov 19. november 2004
nr. 73 om bokføring.
(2) Pålegg om bokføring rettes til styret i selskap, samvirkeforetak,
forening, innretning eller organisasjon og sendes hvert medlem.
Det skal settes en frist for oppfyllelse. Fristen skal være minimum
fire uker og ikke lenger enn ett år.
Ny § 13-6 skal lyde:
§ 13-6. Klage over pålegg om
bokføring
(1) Den som får pålegg om bokføring etter
§ 13-5, kan klage over pålegget.
(2) Klage, som kan være muntlig, må fremsettes straks
når den pålegget angår er til stede, og ellers innen tre dager.
(3) Den som har gitt pålegget skal enten omgjøre det
eller snarest mulig legge klagen fram for nærmeste overordnede forvaltningsorgan
til avgjørelse.
(4) Pålegget skal etterkommes selv om klagen ikke
er avgjort, hvis ikke den som ga pålegget gir utsetting. Utsetting
bør gis hvis den som ga pålegget finner at klagen reiser rimelig
tvil om lovligheten av pålegget.
Nåværende § 13-5 til § 13-10 blir § 13-7 til ny §
13-12.
Ny § 16-16 skal lyde:
§ 16-16 Tvangsmulkt
(1) Tollmyndighetene kan ilegge den som ikke har
etterkommet pålegg om bokføring etter § 13-5 innen den fastsatte
fristen, en daglig løpende tvangsmulkt fram til utbedring skjer.
Tvangsmulkten skal normalt utgjøre ett rettsgebyr per dag, jf. lov
17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. I særlige
tilfeller kan tvangsmulkten settes lavere eller høyere, men oppad
begrenset til 10 rettsgebyr per dag. Samlet tvangsmulkt kan ikke
overstige 1 million kroner.
(2) Vedtak om tvangsmulkt rettes til styret i
selskap, samvirkeforetak, forening, innretning eller organisasjon
og sendes hvert medlem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan inndrives
både hos medlemmene av styret og hos selskapet, samvirkeforetaket,
foreningen, innretningen eller organisasjonen.
II
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3 Meldeplikt ved ankomst
til bestemmelsessted i tollområdet
(1) Føreren av et fartøy eller luftfartøy plikter
å melde fra til tollmyndighetene om ankomst til sted i tollområdet.
Fører av motorvogn og tog kan pålegges tilsvarende meldeplikt. Melding
kan gis av andre på førerens vegne.
(2) Departementet kan gi forskrift om meldeplikten etter denne
paragraf, herunder om når og hvordan melding skal gis,
hva meldingen skal inneholde og om unntak fra meldeplikten.
§ 3-6 første ledd annet punktum skal lyde:
§§ 3-2 til 3-4 får tilsvarende anvendelse for ankomst
til et annet sted i tollområdet.
III
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjøres følgende endringer:
Kapittel 8 overskriften skal lyde:
Kapittel 8. Preferansetoll – varers opprinnelse
§ 8-6 skal lyde:
§ 8-6. Ikke-preferensiell opprinnelse
(1) Med ikke-preferensiell opprinnelse menes opprinnelse
fastsatt på annet grunnlag enn særskilt avtale med fremmed stat
eller organisasjon om preferansetollbehandling, eller der opprinnelse
fastsettes som vilkår for ensidig preferanseordning.
(2) Regler om ikke-preferensiell opprinnelse får anvendelse
ved:
a) tollmessig bestevilkårsbehandling
etter Generalavtalen om tolltariffer og handel artikkel I,
b) utstedelse av opprinnelsesbevis for vare som
ikke omfattes av frihandelsavtale,
c) iverksettelse av handelstiltak etter kapittel
10.
(3) Departementet kan gi forskrift om fastsettelse av
ikke-preferensiell opprinnelse etter denne paragraf, herunder om
krav til opprinnelsesbevis og utvidelse av reglenes anvendelsesområde
til opprinnelsesmerking, offentlige innkjøp og handelsstatistikk.
IV
Endringene under I trer i kraft straks.
Endringene under II trer i kraft 1. januar 2014.
Endringene under III trer i kraft fra den tid
Kongen bestemmer.
S.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 11-1 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved omsetning av gull med en finhetsgrad på minst
325 tusendeler til næringsdrivende eller offentlig virksomhet skal
mottakeren av varene eller tjenestene beregne og betale merverdiavgift.
Annet ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
Nåværende § 11-1 tredje og fjerde ledd blir fjerde
og nytt femte ledd.
§ 11-1 nytt sjette ledd skal lyde:
(6) Departementet kan gi forskrift om hvilke objekter
som omfattes av tredje ledd første punktum.
§ 11-4 første ledd tredje punktum skal lyde:
Dette gjelder også merverdiavgift oppgitt når mottakeren
plikter å beregne og betale merverdiavgift etter § 11-1 annet eller
tredje ledd.
§ 15-6 annet ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder mottakere av gull som plikter å
beregne merverdiavgift etter § 11-1 tredje ledd annet punktum.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
II
Endringene under I trer i kraft 1. januar 2014.
T.
Vedtak til lov
om endring i lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater
I
I lov 24. juni 2011 nr. 39 om elsertifikater gjøres følgende
endring:
§ 26 annet ledd annet punktum skal
lyde:
Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Nåværende § 26 annet ledd annet punktum oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft straks.
U.
Vedtak til lov
om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-50 femte ledd annet punktum skal
lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf
med til sammen 16.800 kroner årlig.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2014.
V.
Vedtak til lov
om endringer i lov 19. juni 2009 nr. 58 om
merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-6 første ledd skal lyde:
(1) Omsetning og leasing av kjøretøy
som bare bruker elektrisitet til framdrift, er fritatt for merverdiavgift.
Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets vedtak
om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som er registreringspliktige
etter vegtrafikkloven.
§ 6-6 annet ledd skal lyde:
(2) Omsetning av batteri til kjøretøy som nevnt
i første ledd, er fritatt for merverdiavgift.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
§ 6-6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes
med leasing av kjøretøy etter første ledd og batteri til kjøretøy
etter annet ledd.
§ 7-1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innførsel av
varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 fjerde ledd, § 3-18, §§
6-1 til 6-3, § 6-6 første og annet ledd og §
6-15.
II
Endringene under I gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Prop. 1 LS (2013-2014) inneholder dessverre noen
feil som det bes tatt hensyn til i arbeidet med finanskomiteens
innstilling.
I innholdsfortegnelsen til kapittel 6.2 framgår
at forslag til vedtak står på side 344. Det korrekte er side 334.
I figur 2.7 står det “Prosent” i overskriften.
Det skal strykes. Aksene er målt i tusen kroner, som angitt under
figuren.
I tabell 2.1 er fortegnet feil for alle verdier
av effektiv marginalsskattesats (fjerde kolonne). Alle verdiene
skal være positive, ikke negative.
I tabell 7.1 står det “Avgiftssats 2012” øverst
i annen kolonne fra venstre. Dette er feil og skal være “Avgiftssats
2013”.
Under punkt 22.2 i første setning in fine refereres
det til ligningsloven § 13-3 nr. 1. Dette er feil og skal være ligningsloven
§ 3-13 nr. 1.
Endringene i skattebetalingsloven § 1-1 tredje ledd
bokstav c er markert med feil kursivering. Endringene skal kursiveres
som følger:
c) tvangsmulkt
etter § 5-16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver § 43, merverdiavgiftsloven § 21-1, ligningsloven § 10-6, lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter § 5a,
lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter § 5a og tolloven § 16-16.
Siste punktum på side 333 skal lyde: “Nåværende
§ 13-5 til § 13-10 blir § 13-7 til § 13-12.”
Under avgiftsgruppe B, varebiler klasse 2, lastebiler
med tillatt totalvekt mindre enn 7 501 kg og godsrom med lenge under
300 cm og bredde under 190 cm, skal satsene lyde “22 pst. av A,
22 pst. av A og 30 pst. av A”. Satsen for NOX-utslipp
skal mao. være 30 pst. av A, og ikke 25 pst. av A slik det står
i tabellen.
Oslo, i finanskomiteen, den 28. november 2013
Hans Olav Syversen
|
Siri A. Meling
|
leder
|
ordfører
|