(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
Oversikt over budsjettkapitler
og poster rammeområde 9
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 1 |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Nærings- og fiskeridepartementet |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | 486 666 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 333 001 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 67 665 000 |
| 30 | Miljøtiltak Søve, kan overføres | 20 500 000 |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 31 200 000 |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 600 000 |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 12 600 000 |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter, kan
overføres | 18 100 000 |
901 | | Patentstyret | 242 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 242 800 000 |
902 | | Justervesenet | 122 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 120 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 2 400 000 |
903 | | Norsk akkreditering | 39 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 39 700 000 |
904 | | Brønnøysundregistrene | 539 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 309 000 000 |
| 22 | Forvaltning av Altinn-løsningen, kan
overføres | 230 200 000 |
905 | | Norges geologiske undersøkelse | 260 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 186 200 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 74 000 000 |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 69 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 28 300 000 |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak, kan overføres | 6 500 000 |
| 31 | Miljøtiltak Løkken, kan overføres | 35 000 000 |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | 1 700 000 000 |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning | 1 700 000 000 |
910 | | Sjøfartsdirektoratet | 373 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 373 000 000 |
911 | | Konkurransetilsynet | 97 475 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 87 165 000 |
| 23 | Klagenemnda for offentlige anskaffelser | 10 310 000 |
913 | | Standardisering | 29 000 000 |
| 70 | Tilskudd | 29 000 000 |
914 | | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 5 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 5 800 000 |
922 | | Romvirksomhet | 826 500 000 |
| 50 | Norsk Romsenter | 58 300 000 |
| 70 | Kontingent i European Space Agency (ESA) | 147 500 000 |
| 71 | Internasjonal romvirksomhet | 309 700 000 |
| 72 | Nasjonale følgemidler, kan overføres | 33 400 000 |
| 73 | EUs romprogrammer | 258 500 000 |
| 74 | Nasjonal infrastruktur og tekniske aktiviteter, kan overføres | 19 100 000 |
924 | | Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer | 54 900 000 |
| 70 | Tilskudd | 54 900 000 |
930 | | Norsk Design- og Arkitektursenter | 75 200 000 |
| 70 | Tilskudd | 75 200 000 |
934 | | Internasjonaliseringstiltak | 388 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 13 000 000 |
| 73 | Støtte ved kapitalvareeksport | 375 000 000 |
937 | | Svalbard Reiseliv AS | 2 100 000 |
| 71 | Tilskudd | 2 100 000 |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | 25 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 700 000 |
953 | | Kings Bay AS | 27 500 000 |
| 70 | Tilskudd | 27 500 000 |
960 | | Raufoss ASA | 8 300 000 |
| 71 | Refusjon for miljøtiltak | 8 300 000 |
|
Statsbankene |
2421 | | Innovasjon Norge | 1 444 450 000 |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 235 200 000 |
| 70 | Bedriftsutvikling og administrasjon | 351 650 000 |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres | 405 000 000 |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, kan
overføres | 285 000 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 20 000 000 |
| 76 | Miljøteknologi, kan overføres | 143 400 000 |
| 78 | Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond | 4 200 000 |
2429 | | Eksportkreditt Norge AS | 105 200 000 |
| 70 | Tilskudd | 105 000 000 |
| 71 | Viderefakturerte utgifter | 200 000 |
|
Statens forretningsdrift |
2460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 0 |
| 24 | Driftsresultat: | 0 |
| | 1 Driftsinntekter | -143 000 000 |
| | 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning | 143 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 923 891 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
Inntekter under departementene |
3900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | 316 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
| 2 | Ymse inntekter | 306 000 |
3901 | | Patentstyret | 53 550 000 |
| 5 | Inntekt av informasjonstjenester | 7 250 000 |
| 7 | Inntekter knyttet til NPI | 5 200 000 |
| 8 | Gebyrer immaterielle rettigheter | 41 100 000 |
3902 | | Justervesenet | 84 400 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 70 800 000 |
| 3 | Inntekter fra salg av tjenester | 11 200 000 |
| 4 | Oppdragsinntekter | 2 400 000 |
3903 | | Norsk akkreditering | 33 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter og andre inntekter | 33 000 000 |
3904 | | Brønnøysundregistrene | 588 000 000 |
| 1 | Gebyrinntekter | 500 000 000 |
| 2 | Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter | 31 000 000 |
| 3 | Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn-løsningen | 57 000 000 |
3905 | | Norges geologiske undersøkelse | 74 000 000 |
| 1 | Oppdragsinntekter | 27 000 000 |
| 2 | Tilskudd til samfinansieringsprosjekter | 47 000 000 |
3906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | 800 000 |
| 1 | Leie av bergrettigheter og eiendommer | 100 000 |
| 2 | Behandlingsgebyrer | 700 000 |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | 212 800 000 |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare innretninger i NOR | 153 000 000 |
| 2 | Maritime personellsertifikater | 12 400 000 |
| 3 | Diverse inntekter | 3 500 000 |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 39 400 000 |
| 5 | Overtredelsesgebyrer og tvangsmulkt | 4 500 000 |
3911 | | Konkurransetilsynet | 2 049 000 |
| 4 | Klagegebyr | 2 049 000 |
3914 | | Klagenemnda for industrielle rettigheter | 500 000 |
| 1 | Gebyrer | 500 000 |
3961 | | Selskaper under NHDs forvaltning | 11 112 000 |
| 70 | Garantiprovisjon, Statkraft SF | 2 112 000 |
| 71 | Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA | 9 000 000 |
5325 | | Innovasjon Norge | 162 200 000 |
| 50 | Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning | 5 000 000 |
| 52 | Tilbakeføring av tapsfondsmidler | 100 000 000 |
| 70 | Låneprovisjoner | 57 200 000 |
5329 | | Eksportkreditt Norge AS | 40 000 000 |
| 70 | Gebyrer m.m . | 40 000 000 |
|
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5460 | | Garanti-instituttet for eksportkreditt | 13 300 000 |
| 71 | Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning | 13 300 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5614 | | Renter fra Garanti-instituttet for eksportkreditt | 100 000 |
| 80 | Renter | 100 000 |
5629 | | Renter fra eksportkredittordningen | 1 150 000 000 |
| 80 | Renter | 1 150 000 000 |
5650 | | Renter på lån fra Nærings- og handelsdepartementet | 4 904 000 |
| 81 | Renter på lån til Secora AS | 4 000 000 |
| 82 | Renter på lån til Nofima AS | 904 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 2 431 031 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 9 | 4 492 860 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekter under |
kap. 900 postene 1 og 21 | kap. 3900 post 2 |
kap. 901 post 1 | kap. 3901 postene 5, 7 og 8 |
kap. 902 post 1 | kap. 3902 postene 1 og 3 |
kap. 902 post 21 | kap. 3902 post 4 |
kap. 903 post 1 | kap. 3903 post 1 |
kap. 904 post 1 | kap. 3904 post 2 |
kap. 904 post 22 | kap. 3904 post 3 |
kap. 905 post 21 | kap. 3905 postene 1 og 2 |
kap. 910 post 1 | kap. 3910 post 3 |
kap. 911 post 23 | kap. 3911 post 1 |
III
Fullmakt til å overskride
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
1. overskride bevilgningen
under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter,
til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved
salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning
for eierstrukturen i selskapene.
2. overskride bevilgningen under kap. 960
Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme
på 124 mill. kroner.
IV
Fullmakt til å utgifts-
og inntektsføre uten bevilgning
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
1. utgifts-/inntektsføre
ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans
ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,
post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap.
3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning,
Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.
2. utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning valutakurstap
og valutakursgevinst i eksportkredittordningen under henholdsvis
kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 89 Valutatap og kap. 5329
Eksportkreditt Norge AS, post 89 Valutagevinst.
3. inntektsføre følgende innbetalinger
i statsregnskapet uten bevilgning:
a. gebyrinntekter
fra lån til SAS-konsernet under kap. 3950 Forvaltning av statlig
eierskap, post 71 Gebyrinntekter fra lån til SAS-konsernet.
b. renteinntekter fra lån til SAS-konsernet
under kap. 5650 Renter på lån fra Nærings- og fiskeridepartementet,
post 80 Renter på lån til SAS-konsernet.
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
2421 | | Innovasjon Norge | |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 100 mill. kroner |
2. gi tilsagn om tilskudd
på 125,19 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å
delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen
ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel
ikke overstige 162,17 mill. euro.
3. gi tilsagn om likviditetslån til SAS-konsernet innenfor
en ramme på 500,5 mill. svenske kroner i perioden fram til 31. mars
2015.
VI
Fullmakt til å inngå forpliktelser
utover gitt
bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger
og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet,
post 21 Spesielle driftsutgifter.
VII
Garantifullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan gi:
1. Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner
for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total
ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 138 mill. kroner.
2. Innovasjon Norge fullmakt til å reetablere
en garantiavtale med Norges Råfisklag i 2014, på følgende vilkår:
a. Samlet
ramme for garantiavtalen kan være på inntil 320 mill. kroner, hvorav
Innovasjon Norge kan forplikte for inntil 240 mill. kroner (75 prosent).
b. Tapsavsetning skal være en tredjedel
av Innovasjon Norges andel av garantiavtalen, og dekkes innenfor
tidligere bevilget tapsavsetning.
c. Ubenyttede tapsavsetninger innbetales
til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden 31.
desember 2014.
3. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 145 000 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning
og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal
finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported
Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i
balanse på lang sikt. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
4. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport
til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke
overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens
grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer
som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter.
Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger
til grunnfondet. Nærings- og fiskeridepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet
gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
5. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for
nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån
innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse
på lang sikt. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi utfyllende
bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
6. Garanti-instituttet for eksportkreditt
fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på
20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter
i kraftintensiv industri. Nærings- og fiskeridepartementet kan gi
utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.
VIII
Dekning av forsikringstilfeller
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
1. gi tilsagn til Institutt
for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil
80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs
ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel
III.
2. inngå avtaler om forsikringsansvar under
beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en
totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.
IX
Utlånsfullmakter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
1. gi Innovasjon Norge
fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en
ramme på 500 mill. kroner.
2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi
tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme
på 2 500 mill. kroner.
3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt
til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportfinansieringsordningens
formål uten en øvre ramme.
X
Fullmakt til å pådra staten
forpliktelser knyttet til miljøtiltak
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil
190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.
XI
Fullmakt til å bortfeste
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål
vederlagsfritt.
XII
Endring i statlige eierposter
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan:
1. selge aksjene i SAS
AB i forbindelse med en industriell løsning.
2. redusere statens eierandel i SAS AB
ned til 10,0 pst. ved framtidige konverteringer av obligasjonslån
til aksjekapital i selskapet.
3. konvertere det ansvarlige lånet til
Secora AS til egenkapital innen utløpet av lånets løpetid.
4. selge samtlige aksjer i Entra Holding
AS.
5. selge, med oppgjør i kontanter og/eller
aksjer i et annet selskap i samme bransje, samtlige av statens aksjer
i Cermaq ASA som en del av en industriell løsning.
6. selge samtlige aksjer i Mesta AS.
XIII
Fullmakt til å forvalte
lån
Stortinget samtykker i at Nærings- og fiskeridepartementet
i 2014 kan forvalte likviditetslånet til SAS-konsernet innenfor
markedsmessige rammer, herunder til å gi sin tilslutning til endringer
i låneavtalen og til å innvilge og sette vilkår for eventuelle endringer
i lånebetingelser.
Ved Stortingets vedtak av 26. november 2013
er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 4 517 660 000.
Dette er kr 24 800 000 mer enn framlegget fra regjeringen Solberg
i Prop. 1 S (2013–2014) med Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014).
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre langsiktige
og forutsigbare rammevilkår for norsk næringsliv for å sikre konkurransekraft
og muligheter for økt verdiskaping. Disse medlemmer viser
til at regjeringens verdigrunnlag, slik det fremkommer i Sundvolden-erklæringen, bygger
på at verdier må skapes før de kan deles. Det skal stimuleres til
verdiskaping i hele landet. Dette forutsetter at det offentlige
legger godt til rette for næringsetablering og næringsutvikling gjennom
gode planprosesser, gode skatte- og avgiftsvilkår og tilgang på
offentlig og privat kapital. Regjeringen vil styrke et allsidig
og bredt norsk næringsliv, og legge bedre til rette for privat eierskap.
Disse medlemmer viser til at
det er utfordringer med arven etter regjeringen Stoltenberg II.
Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea uttalte at «Norge har aldri hatt
en så sterk forverring i konkurranseevnen som i årene etter 2005.»
Hver tiende krone som investeres her i landet, plasseres i fastlandsøkonomien,
mens resten investeres i oljeindustrien. Så lavt nivå har det ikke vært
i investeringene i fastlands-Norge siden 1970 ifølge NHO. Sysselsettingsgraden
har vært på en nedadgående trend siden 2008.
Disse medlemmer viser til at
små og mellomstore bedrifter utgjør hoveddelen av norsk næringsliv.
Over 99 prosent av bedriftene i Norge har 100 ansatte eller færre. Disse
medlemmer vil bemerke at det er her arbeidsplassene i hovedsak
skapes i distriktene og i mer sentrale strøk i Fastlands-Norge,
og derigjennom de verdier som er med på å sikre vår velferd. Disse
medlemmer er opptatt av at de små og mellomstore bedriftene
får gode økonomiske og administrative rammevilkår for næringsetablering
og videre utvikling.
Disse medlemmer viser til at
norske bedrifter hvert år må bruke store ressurser på å etterleve offentlige
krav og regler, ressurser som i større grad kunne vært prioritert
for forskning og utvikling av nye og bedre varer og tjenester. Disse
medlemmer ser det som viktig å gi næringslivet gode administrative
rammevilkår gjennom blant annet forenklinger/bedre samordning i
innrapporteringer til det offentlige samt redusert skjemamengde. Disse
medlemmer vil bemerke at Altinn-plattformen spiller en sentral
rolle i den sammenheng. Disse medlemmer mener derfor
det er meget positivt at regjeringen legger opp til en ambisjon
om å redusere næringslivets kostnader med å oppfylle lover og regler
med 25 pst. sammenlignet med kostnadene i 2011.
Disse medlemmer viser til at
næringslivet utfører forskning og utvikling (FoU) for titalls mrd.
kroner årlig, noe som igjen tilsvarer titalls tusen FoU-årsverk. Disse
medlemmer er opptatt av at næringslivet skal ha god tilgang
til kapital gjennom private investorer, bank- eller finansinstitusjoner,
eller gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, for å kunne gjennomføre nødvendig
satsing innen forskning og utvikling. Disse medlemmer er
derfor positive til regjeringens satsing på Brukerstyrt Innovasjonsarena
(BIA) hvor en foreslår en økning i bevilgningen med 80 mill. kroner
i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag og til regjeringens
styrking av Skattefunn-ordningen med rundt en kvart mrd. kroner.
Disse medlemmer viser til at
norsk økonomi er avhengig av velfungerende markeder med god og virksom
konkurranse. Det gir bedre utnyttelse av ressursene, og dermed mer
velferd til alle. Disse medlemmer er opptatt av et
velfungerende Konkurransetilsyn med høy faglig og praktisk kompetanse
innen tilsyn og kontroll med markeder og markedsaktører. Disse
medlemmer mener det kan være gode grunner til styrket fokus
på konkurransepolitikken.
Disse medlemmer viser til at
departementene samlet forvalter statens eierinteresser i 71 selskaper,
og det er mer enn 280 000 ansatte i selskaper som staten eier helt
eller delvis. De statlig eide selskapene forvalter store økonomiske
verdier på vegne av fellesskapet og de er viktige aktører i samfunnet. Disse
medlemmer vil også vise til at staten har ulike roller i
samfunnet og at det er viktig at man ikke blander sammen disse rollene
ved utøvelsen av eierforvaltningen av de statlige selskapene. Dette
er noe en må ha særlig fokus på i de tilfeller staten har et eierskap
i bedrifter de eier sammen med andre eller der statlige selskaper
opererer i konkurranse med private aktører. Disse medlemmer er
opptatt av å redusere statens direkte eierskap i norsk næringsliv
på sikt for å sikre mer maktspredning, samt å styrke det private
eierskapet. Å redusere den høye statlige eierandelen over tid vil
sikre maktspredning og medeierskap. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av det private eierskapet. Lønnsomheten
er høyest med norsk privat eierskap, og privat norsk eierskap dominerer
i de fleste næringene her i landet. Private er størst i nord og
vest, og det private eierskapet er således svært viktig i Distrikts-Norge. Disse
medlemmer er positive til regjeringens signal om å utarbeide
en ny eierskapsmelding.
Disse medlemmer viser til at
norsk maritim næring er spredt over hele landet og sysselsetter over
100 000 mennesker, hvorav 25 000 er sjøfolk. Disse medlemmer har
som mål en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til verdiskaping
langs kysten og gir livsgrunnlag for bedrifter i verfts-, leverandør-
og utstyrsindustrien. Disse medlemmer er opptatt
av at skal det være attraktivt for maritim næring i Norge så bør
den ha tilnærmet like rammevilkår som tilsvarende næringer i våre
konkurrentland. Disse medlemmer viser til at regjeringen
i Sundvolden-erklæringen har varslet en lovfesting av nettolønnsordningen
for norske sjøfolk. Disse medlemmer er også positive
til at regjeringen har signalisert at den vil nedsette et utvalg
som vil vurdere fartsområdebegrensningene i NIS og innretningen
av nettolønnsordningen. Disse medlemmer vil understreke betydningen
av at utvalget inkluderer representanter for de ansattes organisasjoner
og næringen. Disse medlemmer er positive til at regjeringen
foreslår å øke overslagsbevilgningen for tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk med 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2013.
Disse medlemmer viser til at
Norge er et land med høyt kostnadsnivå som gjør at det er dyrt å feriere
i Norge. Konkurransen om turistene blir stadig sterkere, noe som
gjør det viktigere at man sørger for å intensivere arbeidet med
å gjøre Norge både kjent og attraktivt for potensielle reisende.
Norsk reiselivsnæring består i hovedsak av mange små virksomheter
rundt om i Distrikts-Norge. Disse medlemmer viser
til at det i næringskomiteens høring til budsjettet fremkom at reiselivsnæringen
står over store utfordringer, særlig i distriktene. Disse
medlemmer mener reiselivsnæringens behov bør få økt fokus,
og at dette kan skje i form av en melding til Stortinget.
Disse medlemmer viser til at
Sundvolden-erklæringen gir uttrykk for at det skal legges til rette
for vekst i mineralnæringen, og disse medlemmer forutsetter
at regjeringen Solberg vil ha større fokus på næringen i årene som
kommer. Disse medlemmer viser til at den norske mineralnæringen
både geopolitisk og i et verdiskapingsperspektiv kan spille en viktig
rolle fremover. Bærekraftsbildet er komplekst og næringen tapte
mye tid på å vente på regjeringen Stoltenberg IIs mineralstrategi. Disse
medlemmer mener det var mye positivt i mineralstrategien,
men at det sentrale er at aktuelle mineralprosjekter blir vedtatt
og igangsatt. Den norske mineralnæringen kan i samarbeid med de tre
kunnskapsklyngene maritim, energi og sjømat utvikle seg til å bli
verdensledende både på bærekraft og teknologi.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at norsk økonomi er i god stand.
Vi har Europas laveste ledighet. Veksten er høyere enn i landene
rundt oss, og yrkesdeltakelsen er høy. Vi har en god vekst i antall
private bedrifter, og disse medlemmer viser til at
den rød-grønne regjeringens aktive næringspolitikk har gitt gode
resultater.
Siden 2005 er det skapt 350 000 nye arbeidsplasser.
Mer enn to tredjedeler av sysselsettingsveksten kommer utenfor offentlig
sektor. Den høye verdiskapingen har kommet alle til gode, og Norge
har blitt et bedre og mer rettferdig land de siste 8 årene. Bedriftene
har fått godt betalt for sine produkter og arbeidstakere har opplevd
en sterk reallønnsutvikling og dermed beholdt sin andel av verdiskapingen.
Disse resultatene er oppnådd i en periode preget av det største
internasjonale økonomiske tilbakeslaget siden 30-tallet. Da finanskrisen
rammet Norge, gjennomførte den rød-grønne regjeringen effektive
tiltak for å opprettholde aktiviteten i norske bedrifter og dermed
sikre arbeidsplassene.
Disse medlemmer viser til at
utviklingen de siste åtte årene samlet sett har vært positive, noe som
bl.a. vises ved at bruttoproduktet i industrien er 13 mrd. kroner
høyere i 2012 enn det var i 2005.
Disse medlemmer viser til at
vårt mål er en helhetlig og aktiv næringspolitikk, som bygger opp
under målet om arbeid til alle. For å skape nye og trygge arbeidsplasser
er det viktig med et mangfold av bedrifter som lykkes og som bidrar til
verdiskaping.
Disse medlemmer er opptatt av
gode rammebetingelser for bedrifter over hele landet, og at vi har
en bærekraftig økonomi der ressursene settes inn der de kaster mest
av seg.
Det skal være enkelt å drive næringsvirksomhet i
Norge, og bedriftene skal kunne konsentrere seg om å skape verdier. Disse
medlemmer viser til det viktige forenklingsarbeidet som
ble igangsatt av den rød-grønne regjeringen, og som allerede har
gitt svært gode resultater. Satsingen på forenkling har gitt norsk
næringsliv en enklere hverdag. Ved regjeringsskiftet lå det flere titalls
konkrete tiltak klare til å iverksettes i Nærings- og handelsdepartementet. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at dette arbeidet videreføres.
Disse medlemmer er opptatt av
at i forslaget til statsbudsjett fra regjeringen Stoltenberg foreslås
prioriterte satsinger. Disse medlemmer viser til
at vi legger vekt på å utnytte potensialet som ligger i de fem områdene
energi, miljø, reiseliv, marine og maritim sektor, som alle har
naturgitte fortrinn for å lykkes i nettopp Norge.
Disse medlemmer viser også til
at regjeringen Stoltenberg fremmet en næringsmelding våren 2013
(Meld. St. 39 (2013–2014) «Mangfold av vinnere», der miljø ble løftet
fram til en overordnet dimensjon i næringspolitikken for alle relevante
bransjer. Videre ble det tydeliggjort en satsing på IKT-næringen
og helse- og velferdsteknologi, som viktige områder framover.
Disse medlemmer viser til at
for å lykkes internasjonalt trengs kunnskap om globale markeder.
Norsk næringsliv omfatter et høyt antall eksportrettede bedrifter
som skaper store verdier og sysselsetter mange.
Det viktigste for disse er at man har en regjering som
fører en ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til lav rente og
en stabil lav kronekurs. Økt uansvarlig oljepengebruk kan være en snubletråd
for disse næringene. Disse er opptatte av gode rammevilkår og forutsigbarhet.
Gode eksempler på dette er CO2-kompensasjonsordningen
for kraftintensiv industri, konkurransedyktige og forutsigbare finansieringsordninger.
Videre viser disse medlemmer til
at det er viktig å sikre norsk næringsliv tilgang til markeder gjennom
frihandelsavtaler med land utenfor EØS.
Disse medlemmer viser til at
internasjonal forskning og innovasjonssamarbeid fører til raskere
kunnskapsoppbygging og verdiskaping ved å fremme arbeidsdeling og
redusere dobbeltarbeid.
Regjeringen Stoltenberg ønsket å gi norsk næringsliv
bedre tilgang til europeiske markeder og investeringskapital og
større muligheter for samarbeid. Derfor deltar Norge i EUs rammeprogram
for konkurranseevne og innovasjon (CIP). Disse medlemmer viser
til at regjeringen Stoltenberg har foreslått at Norge i perioden 2014–2020
skal delta i Horisont 2020, som skal overta etter både det 7. rammeprogrammet
for forskning og teknologiutvikling og deler av CIP.
Disse medlemmer viser til at
produktiviteten og verdiskapningen øker primært ved at vi gjør ting
smartere, og ved at virksomheter og entreprenører bruker kunnskap
på nye måter, utvikler nye produkter og løsninger og finner nye
bruksområder.
Disse medlemmer viser derfor
til at forskning, innovasjon og entreprenørskap er en viktig kilde
til verdiskaping, vekst og velferdsutvikling i Norge og andre industriland.
En del av de offentlige tiltakene for å legge
til rette for økt innovasjon, entreprenørskap og næringsrelevant
forskning skjer i regi av det bedriftsrettede virkemiddelapparatet
og i hovedsak Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA SF.
En del av dette virkemiddelapparatet er knyttet til bedret kapitaltilgang
for næringslivet og til å stimulere til økte private investeringer i
forskning. Dette er viktige ordninger som disse medlemmer vil
satse på også i fremtiden.
Disse medlemmer viser til at
Norge ligger høyt på internasjonale sammenligninger av konkurranseevne,
verdiskaping og velferdsnivå.
Disse medlemmer viser til at
statlig eierskap i norsk næringsliv bidrar til næringsutvikling,
forutsigbarhet og muligheter for satsing på langsiktig industriell
utvikling og verdiskaping.
Dette er viktig på grunn av at det bidrar til
nasjonal forankring av viktige selskaper, offentlig eie av sentral
infrastruktur og sikring av råderetten over og inntekter fra nasjonens
felles naturressurser.
Disse medlemmer viser til at
vi vil opprettholde et sterkt offentlig og nasjonalt eierskap på
om lag samme nivå som i dag. Staten skal være en aktiv, langsiktig
og forutsigbar eier i viktige norske selskaper.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen Solberg i sin tilleggsproposisjon med et pennestrøk legger
opp til å selge alle statens aksjer i de to 100 pst. statlig eide
bedriftene Entra og Mesta.
Disse medlemmer oppfatter dette
som første ledd i en ny eierskapspolitikk, og at det viktigste for
den nye regjeringen ser ut til å være å redusere det statlige eierskapet.
Disse medlemmer viser til at
landbasert kraftforedlende industri har en sentral rolle i en bærekraftig
framtid. Med ren norsk kraft, langsiktige konkurransedyktige rammebetingelser og
fortsatt målrettet utvikling av teknologiske løsninger for minimal
ressurs- og energibruk mener disse medlemmer at denne
industrien kan bli fremtidens globale vinner og en stadig viktigere
bidragsyter til norsk økonomi.
Disse medlemmer ser det som svært
viktig at denne næringen har langsiktige, forutsigbare rammevilkår,
og at det skal legges til rette for at denne industrien skal kunne
videreutvikle seg i Norge.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for
velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette
for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke
verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser
og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap,
innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende
arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet
og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom
konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene
i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet.
Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best
mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste
ressurs – menneskene.
Dette medlem peker på at det
i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en
utfordring for å sikre en langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengige
av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet
i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter.
Dette medlem mener at langsiktig,
privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv
er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter
medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som
svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte
i bedriften. Dette medlem er derfor glad for at regjeringen
fjerner arveavgiften. Dette medlem understreker også
viktigheten av at det gjennomføres en kartlegging av konsekvensene av
fjerningen av arveavgiften for landbruket.
Dette medlem viser til at mange
små- og mellomstore bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at
det ofte blir for kostbart. Dette medlem er derfor
glad for at regjeringen har økt lærlingtilskuddet med 79 mill. kroner.
Dette medlem er bekymret over
todelingen av norsk økonomi, og viser til at høye lønnskostnader
samt svekket eksportmarked på bakgrunn av finansiell uro og sterk
krone har gjort det avgjørende viktig å ha gode og forutsigbare
rammevilkår for norsk industri. Dette medlem viser
til at det i Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014) ble foreslått å redusere
CO2-kompensasjonsordningen for industrien
med 123 mill. kroner. Dette medlem er glad for at
dette kuttet ble reversert gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Dette medlem har merket seg at
regjeringen i tiltredelseserklæringen også mener at «Todelingen
av norsk økonomi er en viktig utfordring»
Dette medlem viser i den sammenheng
til at landbasert energiintensiv industri har en sentral rolle i
en bærekraftig framtid. Med ren norsk kraft, langsiktige konkurransedyktige
rammebetingelser og fortsatt målrettet utvikling av teknologiske
løsninger for minimal ressurs- og energibruk mener dette
medlem at denne industrien kan bli fremtidens globale vinner
og en stadig viktigere bidragsyter til norsk økonomi.
Dette medlem mener det er behov
for et langsiktig strategiarbeid for å sikre at ressurseffektiv og
bærekraftig prosessindustri utvikles videre i Norge, at det igangsettes
en «PROSESS 2050», der representanter fra bedriftene, forskningsmiljøer,
organisasjoner og myndigheter sammen utarbeider en strategi som
kan legge premisser for myndighetenes, forskningsmiljøenes og bedriftenes
samlede innsats for kunnskapsutvikling og innovasjon.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Venstre fremmer et eget alternativt statsbudsjett for 2014,
jf. Innst. 2 S (2013–2014). Venstres alternative statsbudsjett tar
utgangspunkt i budsjettforslaget fra den avgåtte regjeringen, jf.
Prop. 1 S (2013–2014), samt den nye regjeringens tilleggsproposisjon,
jf. Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014). Konkrete endringer i Venstres
alternative budsjett på rammeområde 9 i forhold til disse dokumentene
følger av tabellen under og under de ulike kapitler og poster i
denne innstilling.
Dette medlem mener at det for
å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode
rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet
innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling
av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet
må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor
tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.
Næringslivet er avhengig av fornying og nyskaping for å være konkurransedyktige
og møte framtidas utfordringer.
Dette medlem vil slippe kreativiteten
og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører
og det må bli mindre regelverk og regulering. Det er videre viktig
for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom
det offentlige virkemiddelapparatet og gjennom skattestimulans for
private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring
av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter
spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for
2014. Dette medlem vil spesielt satse på det nyskapende
miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting
av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk Fornybar AS» som har som
formål å investere i større pilotprosjekter innenfor utvikling av
fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme, hydrogen, pumpekraftverk
og bølgekraft.
Dette medlem mener at mange offentlige
regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav og
kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra hardt av
«skjemaveldet», og dette medlem ser det som en hovedoppgave
å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom å avskaffe unødvendige
lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen gjennom
økt bruk av Internettbaserte løsninger.
Dette medlem er opptatt av å
få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene som skal
gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at bare halvparten
av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge, registreres som
innovative. Mange av disse har attpåtil en svært liten grad av innovasjon,
siden det ofte skal lite til for at et prosjekt kan bli registrert
som innovativt. Det er dermed en begrenset del av Innovasjon Norges
støtte som faktisk går til innovasjon, til tross for at dette er
sentralt for å nå selskapets mål om å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling. Dersom vi legger til grunn en streng bruk
av begrepet innovasjon, der vi avgrenser til innovasjon på nasjonalt
og internasjonalt nivå, var det bare 18 pst. av midlene i 2007 som
gikk til prosjekter med innovasjon. Dette medlem viser
derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010) fra Abid Q. Raja
og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering og fristilling
av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon Norge deles
i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet nyskapingsdel
for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet med denne delen
er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet uavhengig av
hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn
og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt
å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene
skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering
av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.
Dette medlem mener en av hovedutfordringene
i tiden fremover blir å ta vare på og gi små og mellomstore bedrifter
mulighet for å utvikle seg og skape flere arbeidsplasser. Nå er
tiden inne for å satse på de gode ideene som skal skape fremtidens
arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene som gir lokalsamfunnene
rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Dette medlem mener det er en
stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter for å støtte
de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital – slik
at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre muligheter
til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase. For å
skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende
innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk
knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.
Det finnes i dag statlig støttede regionale
og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget
er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten
har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at
selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital
enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke
er avsluttet.
Dette medlem har lenge tatt til
orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper
med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er
så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer
etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning
fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som
kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne
fasen.
Dette medlem viser til Dokument
8:47 (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med
stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert
en ordning med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter
i statsbudsjettet for inneværende år. Dette medlem mener
imidlertid at en intern omfordeling av 34 mill. kroner innenfor
Innovasjon Norges portefølje er i minste laget, og foreslår derfor
å styrke ordningen med en bevilgning på ytterligere 30 mill. kroner.
Dette medlem er bekymret over
de utviklingstrekk vi ser til en tiltagende todeling av norsk økonomi
og norsk næringsliv. Investeringsnivået utenom petroleumsnæringen
er lavt, til tross for oppgangskonjunktur i Norge. Det skyldes delvis
internasjonal nedgangskonjunktur i mange av landene rundt oss, men
også strukturelle endringer som gjør det stadig mindre attraktivt
å investere i Norge. Investeringstørken vil påvirke økonomien på
en langsiktig negativ måte.
Derfor er det nødvendig med målrettede tiltak for
å motvirke en økende todeling av norsk økonomi og norsk næringsliv.
Skal vi snu utviklingen er det en rekke virkemidler som må iverksettes
samtidig: Det gjelder en målrettet bruk av det offentlige virkemiddelapparatet,
økt tilgang på kapital, målrettede skattelettelser, økte bevilgninger
til infrastruktur, vei og bane, forenkling for næringslivet, en
storstilt satsing på forskning og innovasjon og en reell vilje til
å gjøre Norge mindre oljeavhengig. Den viljen har Venstre. I tillegg
er det svært viktig med en økonomisk ansvarlig politikk. Det er
en utfordring Venstre tar på største alvor.
Samlet foreslår Venstre derfor tiltak på nært
6,4 mrd. kroner for å møte denne utfordringen:
Tiltak for å motvirke todeling av økonomien (Alle
tall i bokført mill. kr.) | Endring i forhold til Prop. 1 S
(2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
H/Frp |
Skattelettelser for næringslivet | 2 187,0 | 2 244,0 |
Økt lærlingtilskudd | 150,0 | 80,0 |
Økt satsing på (vei og) jernbane | 2 358,0 | 2 058,0 |
Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene | 25,0 | 50,0 |
Etablering og drift av norsk Regelråd | 40,0 | 40,0 |
Ungt Entreprenørskap | 5,0 | 5,0 |
Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, Skattefunn | 40,0 | 40,0 |
Styrke ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet
mot
vekstbedrifter | 30,0 | 30,0 |
Ny tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser | 40,0 | 40,0 |
Nytt såkornfond TTO-er/inkubatorer, fornybar energi | 89,5 | 89,5 |
Ymse reiselivstiltak i regi av IN | 50,0 | 50,0 |
Etablering av klyngeprogrammet GCE | 20,0 | 20,0 |
Miljøteknologi-ordningen | 75,0 | 75,0 |
Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 | 25,0 |
Økte programmidler, SIVA | 50,0 | 50,0 |
Styrke selvstendig næringsdrivendes sosiale rettigheter | 216,8 | 216,8 |
Næringsrettet forskning, Nærings-Ph.d., Forsknings- og
utviklingskontrakter | 257,8 | 175,0 |
Øvrig satsing på forskning og UH-sektoren | 1021,2 | 851,2 |
Regional utvikling | 0,0 | 250,0 |
Marint verdiskapingsprogram | 0,0 | 34,0 |
Sikkerhetsopplæring fiskere | 0,0 | 7,1 |
Energiflis-ordningen | 0,0 | 30,0 |
| | |
Unnta lønnskostnader fra reglene
for oljeselskap om fradrag på 78 prosent for kostnader før skatt | 0,0 | 0,0 |
Reduksjon i SDØEs investeringsramme
på sokkelen | 2 000,0 | 2 000,0 |
Investeringskapital Norsk Fornybar | 3 000,0 | 3 000,0 |
| | |
Sum tiltak for å motvirke todeling av økonomien (eks.
«under streken»-tiltak m.m.) | 6 680,3 | 6 460,6 |
Samlet foreslår dette medlem videre
følgende konkrete endringer under rammeområde 9, Næring i Venstres
alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014):
Kap. Post. | Tekst | Endring i forhold til Prop. 1 S
(2013–2014)
Ap/Sp/SV | Endring i forhold til Prop. 1 S Tillegg 1 (2013–2014)
H/Frp |
900.23 (Ny) | Etablering og drift av norsk Regelråd | 40,0 | 40,0 |
900.73 | Ungt Entreprenørskap | 5,0 | 5,0 |
921.70 (Ny) | Tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats, Skattefunn | 40,0 | 40,0 |
2421.50 | Styrke ordningen med landsdekkende etablerertilskudd rettet
mot vekstbedrifter | 30,0 | 30,0 |
2421.76 | Miljøteknologi-ordningen | 75,0 | 75,0 |
2421.50 | Ny tilskuddsordning for innovative offentlige anskaffelser | 40,0 | 40,0 |
2421.51 | Nytt såkornfond TTO-er/inkubatorer, fornybar energi | 59,5 | 59,5 |
2421.53 | Nytt såkornfond TTO-er/inkubatorer, fornybar energi | 30,0 | 30,0 |
2421.71 | Ymse reiselivstiltak i regi av IN | 50,0 | 50,0 |
2421.71 | Etablering av klyngeprogrammet GCE | 20,0 | 20,0 |
2421.72 | Forsknings- og utviklingskontrakter, IN, (IFU/OFU) | 50,0 | 50,0 |
2421.75 | Videreføring av Marint verdiskapingsprogram | 0,0 | 34,0 |
2425.01 | Norsk Fornybar AS, driftskostnader | 25,0 | 25,0 |
909.73 | Avvikling av nettolønnsordningen for sjøfolk | -1 417,0 | -1 417,0 |
950.21 | Meglerhonorar etc. statlig oppkjøp | -25,7 | -25,7 |
3910.01 | Økte gebyr Sjøfartsdirektoratet | -15,3 | -15,3 |
3910.04 | Økte gebyr Sjøfartsdirektoratet | -4,0 | -4,0 |
Sum ramme 9: Næring | -997,5 | -963,5 |
| | | |
2425.91 | Norsk Fornybar AS, investeringskapital | 3 000,0 | 3 000,0 |
2421.95 | Egenkapital nytt såkornfond, TTO-er/ inkubatorer | 200,0 | 200,0 |
2421.96 | Tilbakeføring av egenkapital, Investinor | -2 500,0 | -2 500,0 |
Sum ramme 9: Næring – «under streken» | 700,0 | 700,0 |
| | |
Sum ramme 9: Næring – alle endringer | -227,5 | -263,5 |
Dette medlem viser til den fremforhandlede avtalen
mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene Høyre
og Fremskrittspartiet av 15. november 2013. Venstres stortingsrepresentanter
vil stemme subsidiært for den avtalen dersom ikke Venstres forslag
til alternativt statsbudsjett får flertall. Dette medlem er
spesielt glad for at miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge
styrkes med 30 mill. kroner som følge av avtalen. Som følge av denne
avtalen fremmer ikke Venstre alternative forslag til bevilgninger
i denne innstilling, men redegjør for våre primærposisjoner under
de ulike kapitler og poster under.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 9 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti innenfor vedtatt
ramme, jf. Innst. 2 S (2013–2014) og primærbudsjettene til Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Venstre, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster
med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold
til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF | A, Sp | V |
| | | | | | |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 333 001 | 326 701 (-6 300) | 0 (-333 001) | 333 001 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 665 | 66 765 (-900) | 0 (-67 665) | 67 665 (0) |
| 23 | Regelråd | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40 000) |
| 30 | Miljøtiltak Søve | 20 500 | 20 500 (0) | 0 (-20 500) | 20 500 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale
organisasjoner | 31 200 | 31 200 (0) | 0 (-31 200) | 31 200 (0) |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 3 600 | 3 600 (0) | 0 (-3 600) | 3 600 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 12 600 | 12 600 (0) | 0 (-12 600) | 17 600 (+5 000) |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 18 100 | 20 100 (+2 000) | 0 (-18 100) | 18 100 (0) |
900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 200 500 (+200 500) | 0 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 53 100 (+53 100) | 0 (0) |
| 30 | Miljøtiltak Søve | 0 | 0 (0) | 20 500 (+20 500) | 0 (0) |
| 70 | Tilskudd til internasjonale organisasjoner | 0 | 0 (0) | 20 500 (+20 500) | 0 (0) |
| 72 | Tilskudd til beredskapsordninger | 0 | 0 (0) | 3 600 (+3 600) | 0 (0) |
| 73 | Tilskudd til Ungt Entreprenørskap | 0 | 0 (0) | 12 600 (+12 600) | 0 (0) |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 0 | 0 (0) | 20 100 (+20 100) | 0 (0) |
906 | | Direktoratet for mineralforvaltning
med Bergmesteren for Svalbard | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 28 300 | 28 300 (0) | 23 800 (-4 500) | 28 300 (0) |
| 30 | Sikrings- og miljøtiltak | 6 500 | 6 500 (0) | 11 000 (+4 500) | 6 500 (0) |
909 | | Tiltak for sysselsetting av sjøfolk | | | | |
| 73 | Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk | 1 700 000 | 1 700 000 (0) | 1 700 000 (0) | 283 000 (-1 417 000) |
911 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 87 165 | 87 165 (0) | 0 (-87 165) | 87 165 (0) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser | 10 310 | 10 310 (0) | 0 (-10 310) | 10 310 (0) |
921 | | Ulønnet arbeidsinnsats,
SkatteFUNN | | | | |
| 70 | Tilskudd | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 40 000 (+40 000) |
924 | | Internasjonalt samarbeid og
utviklingsprogrammer | | | | |
| 70 | Tilskudd | 54 900 | 54 900 (0) | 89 900 (+35 000) | 54 900 (0) |
950 | | Forvaltning av statlig eierskap | | | | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 25 700 | 25 700 (0) | 25 700 (0) | 0 (-25 700) |
1550 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 87 165 (+87 165) | 0 (0) |
| 23 | Klagenemnda for offentlige
anskaffelser | 0 | 0 (0) | 10 310 (+10 310) | 0 (0) |
2421 | | Innovasjon Norge | | | | |
| 50 | Innovasjon - prosjekter, fond | 235 200 | 235 200 (0) | 235 200 (0) | 305 200 (+70 000) |
| 51 | Tapsfond, såkornkapitalfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 59 500 (+59 500) |
| 53 | Risikoavlastning, såkornkapitalfond | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 30 000 (+30 000) |
| 71 | Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer | 405 000 | 405 000 (0) | 430 000 (+25 000) | 475 000 (+70 000) |
| 72 | Forsknings- og utviklingskontrakter | 285 000 | 285 000 (0) | 285 000 (0) | 335 000 (+50 000) |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 20 000 | 20 000 (0) | 0 (-20 000) | 54 000 (+34 000) |
| 76 | Miljøteknologi | 143 400 | 173 400 (+30 000) | 143 400 (0) | 218 400 (+75 000) |
2425 | | Norsk Fornybar | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 25 000 (+25 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 923 891 | 6 948 691 (+24
800) | 6 808 125 (-115
766) | 5 979 691 (-944
200) |
Inntekter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
3900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | | | |
| 1 | Refusjoner | 10 | 10 (0) | 0 (-10) | 10 (0) |
| 2 | Ymse inntekter | 306 | 306 (0) | 0 (-306) | 306 (0) |
3900 | | Nærings- og handelsdepartementet | | | | |
| 2 | Ymse inntekter | 0 | 0 (0) | 306 (+306) | 0 (0) |
3910 | | Sjøfartsdirektoratet | | | | |
| 1 | Gebyrer for skip og flyttbare
innretninger i NOR | 153 000 | 153 000 (0) | 153 000 (0) | 168 300 (+15 300) |
| 4 | Gebyrer for skip i NIS | 39 400 | 39 400 (0) | 39 400 (0) | 43 400 (+4 000) |
3911 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 4 | Klagegebyr | 2 049 | 2 049 (0) | 0 (-2 049) | 2 049 (0) |
4550 | | Konkurransetilsynet | | | | |
| 4 | Klagegebyr | 0 | 0 (0) | 2 049 (+2 049) | 0 (0) |
5650 | | Renter på lån fra Nærings- og
handelsdepartementet | | | | |
| 82 | Renter på lån til Nofima AS | 904 | 904 (0) | 0 (-904) | 904 (0) |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 2 431 031 | 2 431 031 (0) | 2 430 117 (-914) | 2 450 331 (+19
300) |
| | Sum netto rammeområde 9 | 4 492 860 | 4 517 660 (+24
800) | 4 378 008 (-114
852) | 3 529 360 (-963
500) |
Komiteen viser til
Prop. 1 S (2013–2014) og Innst. 2 S (2013–2014) og har ingen merknader.
Det foreslås bevilget kr 486 666 000 på kap.
900 og kr 316 000 på kap. 3900.
Det foreslås bevilget kr 333 001 000 på post
1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 1 Driftsutgifter reduseres med 6,3
mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at det, for at formålet
i lakse- og innlandsfiskloven skal kunne oppfylles, er viktig at Miljøverndepartementet
som et næringsnøytralt ressursdepartement fortsatt har det overordnede forvaltningsansvaret
for villaksen.
Det foreslås bevilget kr 67 665 000 på post
21.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres
med 0,9 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013.
Komiteen mener at
mange offentlige regler, skjemaer og påbud fører til unødige rapporteringskrav
og kompliserte regelverk. Småbedrifter og gründere rammes ekstra
hardt av «skjemaveldet», og komiteen ser det som
en hovedoppgave å forenkle hverdagen til disse bedriftene gjennom
å avskaffe unødvendige lover og forskrifter, samt å forenkle innrapporteringen
gjennom økt bruk av internettbaserte løsninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til erfaringene med eget regelråd i Sverige. I Sverige er bedriftenes
administrative kostnader knyttet til skjemaveldet redusert med 7,3
pst. netto, og 11 pst. brutto, og har gitt svensk næringsliv en
besparelse på over 7 mrd. svenske kroner. Målet om 25 pst. reduksjon
opprettholdes, og man er på god vei til å lykkes. Erfaringene med
det svenske regelrådet er så gode at mandatperioden for rådet er
forlenget til ut 2014 og avsluttes ikke ved utgangen av 2010, som
opprinnelig planlagt.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen legger opp
til en ambisjon om å redusere næringslivets kostnader med å oppfylle
lover og regler med 25 pst. sammenlignet med kostnadene i 2011,
og at det skal innføres et uavhengig regelråd. Disse medlemmer viser
for øvrig til egne merknader i kap. 2.2.1.
Komiteens medlem fra Venstre foreslo derfor
å bevilge 40 mill. kroner til etablering og drift av et norsk Regelråd
i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, slik det framgår
av Innst. 2 S (2013–2014). Dette medlem er videre glad
for at det i budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene er slått fast at «Stortinget ber regjeringen
utrede etablering og drift av norsk Regelråd med sikte på oppstart
og nødvendige bevilgninger i forbindelse med statsbudsjettet 2015.»
Det foreslås bevilget kr 12 600 000 på post
73.
Komiteen mener at
det er viktig å slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må
satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk
og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole
må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning
viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere
starter egen virksomhet.
Komiteens medlem fra Venstre foreslo derfor
å øke bevilgningene til Ungt Entreprenørskap med 5 mill. kroner
i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, slik det framgår
av Innst. 2 S (2013–2014).
Det foreslås bevilget kr 18 100 000 på post
75.
Komiteen viser til
at regjeringen Stoltenberg II, høsten 2012, vedtok at Nasjonalt
pilegrimssenter (NPS) skulle etableres som et permanent senter.
Tiltakene er siktet inn mot arbeidsfeltene miljø, næring, kirke
og kultur. Tallet på antall pilegrimsfarere har økt betraktelig,
og det er blitt etablert en rekke overnattingsplasser. I tillegg
er en ny nettside og en ny vandringsplanlegger for mobil utviklet. Komiteen er
glad for at dette kuttet ble reversert i budsjettforliket mellom Kristelig
Folkeparti, Venstre og regjeringen, jf. Innst. 1 (2013–2014).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 75 Tilskudd til særskilte prosjekter
økes med 2 mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november
2013. Bevilgningen er til Nasjonalt pilegrimssenter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg at regjeringen Solberg foreslo
kutt på 2 mill. kroner til satsingen på de norske pilegrimsstasjonene
i reiselivssammenheng. Disse medlemmer viser til
at dette ville gitt et feil signal, og er tilfreds med at bevilgningen
videreføres slik det ble foreslått av den rød-grønne regjeringen.
Det foreslås bevilget kr 242 800 000 på kap.
901 post 1 og kr 53 550 000 på kap. 3901.
Komiteen viser til
at Patentstyret er nasjonal myndighet for behandling av søknader
om patent, varemerke og design. Etaten er også kompetansesenter
for industrielle rettigheter.
Komiteen viser til at Stortinget
våren 2013 behandlet Meld. St. 28 (2012–2013) Unike idear, store
verdiar – om immaterielle verdiar og rettar. Hovedmålet med meldingen
er at norske aktører skal bli bedre til å utnytte verdiskapingspotensialet
som ligger i en god, riktig og strategisk anlagt håndtering av immaterielle
verdier og rettigheter.
Komiteen er av den formening
at budsjettforslaget for 2014 gjenspeiler Stortingets syn på immaterielle
verdier og rettigheters økte betydning samt behovet for en videreutvikling
av Patentstyret.
Komiteen har merket seg at Patentstyret
har både inntektsgivende og ikke-inntektsgivende aktiviteter. De
inntektsgivende aktivitetene blir finansiert gjennom gebyrer og
avgifter og er i hovedsak knyttet til søknadsbehandlingen. Komiteen viser
til at det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for
inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid.
Det foreslås bevilget kr 122 400 000 på kap.
902 og kr 84 400 000 på kap. 3902.
Komiteen viser til
at Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som
både har nasjonal og internasjonal tillit. Et overordnet formål
for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater.
Justervesenets hovedbidrag til å oppnå dette målet er tilsyn med
målinger, kalibreringstjenester av høy kvalitet og kompetanseutvikling
og -spredning.
Komiteen viser til at det er
fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet:
For det første skal Justervesenet sørge for
forsvarlig forvaltning og målrettet utvikling av regelverk på måleteknikkområdet
(regelverksforvaltning). For det andre skal Justervesenet sikre
trygghet for at måleresultater som brukes i økonomiske oppgjør er
tilstrekkelig nøyaktige (tilsynsvirksomhet). For det tredje skal
Justervesenet bidra til at målinger som utføres i næringslivet,
forskningsinstitusjonene og forvaltningen, er sporbare og tilstrekkelig
nøyaktige (laboratorievirksomhet).
Komiteen viser til at utgifter
til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes
kundene gjennom gebyrer. Etaten har også inntekter fra informasjons-
og forskningsvirksomhet.
Det foreslås bevilget kr 39 700 000 på kap.
903 post 1 og kr 33 000 000 på kap. 3903.
Komiteen viser til
at Norsk akkrediterings overordnede mål er å sikre at norske varer
og tjenester oppfyller strenge krav til kvalitet, særlig på områder
som helse, miljø og sikkerhet. Virksomhet knyttet til utføring av
akkrediteringer, andre godkjenningsordninger og relaterte aktiviteter
dekkes gjennom gebyrer.
Det foreslås bevilget kr 539 200 000 på kap.
904 og kr 588 000 000 på kap. 3904.
Komiteen viser til
at Brønnøysundregistrenes hovedformål er å være en tillitskapende
registerfører og datakilde, samt regjeringens utøvende organ i utviklingen
av elektroniske tjenester for næringslivet. På den måten skal Brønnøysundregistrene
bidra til størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi. Komiteen mener
det er viktig at Brønnøysundregistrene prioriterer å være à jour
med registreringer av dokumenter og å sørge for kontinuerlig kontroll
og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert register.
Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene
er en viktig bidragsyter i arbeidet med næringsforenklinger gjennom
utvikling av elektroniske tjenester for næringslivet.
Komiteen viser til at rapporteringskrav,
skjemaer og regelverk er tyngende for næringslivet. De totale administrasjonskostnadene
næringslivet har med å følge opp krav fra det offentlige i tilknytning
til rapportering og skjemaer, beløper seg til drøye 54 mrd. kroner
(2006-kroner), eller om lag 2 pst. av bruttonasjonalprodukt (BNP)
i 2012.
Komiteen er opptatt av å kunne
forenkle blant annet regelverk og rapporteringer for næringslivet
generelt, og spesielt for små og mellomstore bedrifter, uten at
dette skal være med på å forringe verdien av det offentliges innhenting
av informasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker generelt enklere regelverk og i tillegg at man kan lette
på rapporteringsbyrdene, slik at næringslivet kan fokusere på sine
primæroppgaver. Flertallet viser til Dokument 8:96
S (2011–2012) der Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre fremmet en rekke konkrete forenklingstiltak, blant annet
skissert i samarbeid med Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Norges
Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Revisorforeningen.
Flertallet viser til at regjeringen
legger opp til en ambisjon om å redusere næringslivets kostnader
med å oppfylle lover og regler med 25 pst. sammenlignet med kostnadene
i 2011 og at det skal innføres et uavhengig regelråd. Flertallet viser
for øvrig til egne merknader i kap. 2.3.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har merket seg og støtter regjeringen Stoltenbergs
mål om å redusere myndighetenes pålagte rapporteringskostnader med
10 mrd. kroner innen 2015. Det er allerede gjennomført forenklingstiltak
for om lag 5,4 mrd. kroner, og pr. høsten 2013 er det gjennomført
35 tiltak. I tillegg har en besluttet 22 nye tiltak.
Det foreslås bevilget kr 230 200 000 på post
22.
Komiteen er enig i
at Altinn slik det fremkommer i Prop. 1 S (2013–2014), er myndighetenes viktigste
verktøy i arbeidet med forenkling og redusering av næringslivets
administrative kostnader, og at det er en prioritert oppgave at
Brønnøysundregistrene skal arbeide for å øke næringslivets tilfredshet
med Altinn.
Komiteen viser til at intensjonene
med Altinn er å gi bedriftene mulighet til å oppfylle en rekke oppgaveplikter
elektronisk. Komiteen har registrert at Altinn har
forenklet innrapporteringsarbeidet de siste årene, men løsningen
har fortsatt et stort forbedringspotensial. Komiteen viser til
at Altinn ikke alltid er like brukervennlig, og at det i forkant
av innrapporteringsfrister ofte har oppstått kapasitetsproblemer
slik at brukere ikke kommer inn på nettstedet. I tillegg viser komiteen til
at det gjentatte ganger har forekommet tilfeller der feil i systemene
har medført at sensitiv informasjon har kommet på avveie. Komiteen ber
regjeringen ha et særskilt fokus på å sikre at Altinn oppfyller
intensjonene med tjenesten, og samtidig har kapasitet og sikkerhet
nok til å ivareta brukernes behov.
Det foreslås bevilget kr 260 200 000 på kap.
905 og kr 74 000 000 på kap. 3905.
Komiteen viser til
NGUs målsetting for virksomheten beskrevet i Prop 1. S (2013–2014).
Komiteen mener at NGU er en særdeles
viktig etat i arbeidet for å oppnå langsiktig verdiskaping fra geologiske
ressurser.
Komiteen merker seg at for å
konkretisere hovedmålene er det gjort justeringer i etatens målformuleringer
for 2014 der følgende punkt blir trukket fram:
Øke kartleggingen
av geologiske ressurser
Øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap
til bruk i arealplanlegging og utbygging
Styrke kunnskapen om landets oppbygging
og geologiske prosesser
Sørge for god forvaltning og brukertilpasning
av geologisk kunnskap
Styrke kommunikasjon og formidling av geologisk
kunnskap
Med et økende press på areal for utbygging o.a. merker komiteen seg
spesielt behovet for å øke omfanget av tilgjengelig geologisk kunnskap
til bruk i arealplanlegging og utbygging.
Komiteen er opptatt av at arealforvaltningen og
utbyggere bruker geologisk kunnskap om skredfare, fjellkvalitet,
forurensning og natur- og landskapsressurser, og at etaten bidrar
til at kunnskapsgrunnlaget for forvaltningen av marine ressurser
styrkes.
Det foreslås bevilget kr 69 800 000 på kap.
906 og kr 800 000 på kap. 3906.
Komiteen har merket
seg og støtter at Direktoratet for mineralforvaltnings (DMF) virksomhetsidé
er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes til
det beste for samfunnet.
Komiteen viser til at bevilgningen
på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i svalbardbudsjettet.
Komiteen har merket seg at det
i mars 2013 ble fremlagt en strategi for mineralnæringen.
Komiteen viser til at mineralnæringen
bidrar med en rekke mineraler som er nødvendige for samfunnet, og
gir økt sysselsetting, skaper positive lokale og regionale ringvirkninger,
samt gir økte skatteinntekter til samfunnet. Komiteen viser
til at Norge er rikt på mineralressurser, og at det er et stort
potensial for vekst i mineralnæringen. Komiteen viser
også til at den teknologiske utviklingen de siste årene har økt etterspørsel
av mineraler. Dette, kombinert med mer effektive og bedre metoder
for utvinning av mineraler, åpner for nye muligheter for mineralnæringen
i Norge. Komiteen mener det er viktig at det legges
til rette for at mineralnæringen styrkes de neste årene, gjennom
bedre og mer stabile rammevilkår.
Samtidig mener komiteens medlemmer
fra Kristelig Folkeparti og Venstre at det er viktig at
føre-var-prinsippet legges til grunn i spørsmålet om opprettelse
av sjødeponier for masser fra gruvedrift. Disse medlemmer understreker
viktigheten av at det må gjøres grundige analyser av virkningen
for landskapet under havet og for forurensningsfare før man vurderer å
tillate slike deponier.
Komiteen merker seg
at DMF aktivt arbeider med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver,
samt med å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye oppgavene
etter mineralloven.
Komiteen har videre merket seg
at på bakgrunn av endringer i direktoratets arbeidsoppgaver er det
fra og med 2014 fastsatt følgende hovedmål for etaten:
Sørge for forsvarlig
og bærekraftig forvaltning av mineralressursene
Redusere miljømessige konsekvenser av tidligere
mineraluttak.
Sørge for forsvarlige sikringstiltak
Styrke kommunikasjon, kompetansebygging
og brukerorientering
Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av
mineralressursene på Svalbard
Komiteen er enig i disse hovedmålene
og understreker at det er viktig at hvert enkelt mål får god måloppnåelse.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at disse partier i lang
tid etterlyste en mineralstrategi fra regjeringen Stoltenberg II,
jf. Dokument 8:100 S (2009–2010) og Dokument 8:153 S (2010–2011). Disse
medlemmer viser for øvrig til egne merknader i kap. 2.2.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet støtter innholdet i mineralstrategien fra
regjeringen Stoltenberg hvor det er et mål om en verdiskapende og
lønnsom mineralnæring, med god vekstkraft. Norsk mineralnæring skal
være blant verdens mest miljøvennlige, og aktivt søke fremtidsrettede løsninger.
Forutsigbar og effektiv saksbehandling skal òg være en rettesnor
for praktisering av regelverk overfor næringen.
Det foreslås bevilget kr 6 500 000 på post 30.
Komiteen viser til
brev fra nærings- og handelsministeren datert 21. november 2013
der det vises til at DMF har hatt manglende kapasitet til å gjennomføre
sikrings- og miljøtiltak i år, og at dette har ført til et underforbruk
på denne posten. Komiteen merker seg at en omdisponering
av midlene i realiteten er en styrking også av arbeidet med sikrings-
og miljøtiltak.
Det foreslås bevilget kr 1 700 000 000 på kap. 909
post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, viser til at tilskuddsordningen
for sysselsetting av sjøfolk skal sikre maritim kompetanse og rekruttering
av norske sjøfolk og i tillegg bidra til at norske rederier gis konkurransedyktig
rammevilkår i forhold til andre land. Nettolønnsordningen innebærer
at rederiene mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt,
trygdeavgift, og arbeidsgiveravgift for mannskaper innenfor ordningen. Flertallet viser
til at regjeringen viderefører forslaget fra regjeringen Stoltenberg
II om å øke overslagsbevilgningen for tilskudd til sysselsetting
av sjøfolk med 100 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for
2013, for at flere kan bli omfattet av ordningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser i denne forbindelse til at regjeringen
i Sundvolden-erklæringen har varslet en lovfesting av nettolønnsordningen
og at det skal nedsettes et utvalg som skal vurdere fartsområdebegrensninger
i NIS og innretningen av nettolønnsordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at da regjeringen Stoltenberg
II tok over i 2005, overtok den en uforutsigbar maritim politikk.
De maritime næringer har i hele perioden vært ett av satsingsområdene
i regjeringen Stoltenbergs aktive næringspolitikk.
I tråd med den nye maritime strategien «Stø
kurs 2020» foreslås det i Prop. 1 S (2013–2014) fra Nærings- og
handelsdepartementet å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting
av sjøfolk, noe dette flertallet støtter. Disse medlemmene viser
til at tiltak for sysselsetting av sjøfolk ble etablert for å sikre
maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk. I løpet av
de fem siste årene har flåten økt med 64 pst., og nærmer seg nå
1 100 skip. Det legges til grunn for 2014 at 11 900 sjøfolk vil
omfattes av ordningen.
Disse medlemmer mener det er
behov for å lovfeste ordningen og heve maksimumstaket for refusjonsutbetaling
pr. sysselsatt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er avgjørende med en fullverdig nettolønnsordning
for å sikre norske arbeidsplasser og norsk kompetanse i den maritime næringen.
Dette medlem viser til at den
maritime næringen skaper verdier for 150 mrd. kroner, og sysselsetter
omtrent 100 000 personer. Dette medlem understreker
at det, for å bevare den norske kompetansen, er avgjørende med gode rammevilkår
for næringen.
Dette medlem viser til at taket
på nettolønnsordningen har stått stille siden det ble innført i
2008, slik at ordningen har blitt gradvis svekket. Dette
medlem ønsker en heving av taket.
Dette medlem imøteser regjeringens
gjennomgang av nettolønnsordningen, og forventer at lovfesting av
nettolønnsordningen, heving av refusjonstaket, og eventuell innlemming
av NIS i nettolønnsordningen blir grundig gjennomgått av et bredt
sammensatt utvalg med representanter fra hele bredden i den maritime
næringen.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at den sjøfartskultur som er utviklet over mange år både innenriks
og utenriks, må sikres gjennom gode skatte- og avgiftsordninger.
Disse må være konkurransedyktige nok til at norsk skipsfart forblir
en viktig del av norsk næringsliv. Det må imidlertid ikke være slik
at skatteordningene blir så gunstige for en næring, at de utkonkurrerer andre
næringer som driver med lignende aktivitet. Dette medlem mener
derfor at nettolønnsordningen for sjøfolk må avvikles fordi den
oppfattes som urettferdig for landbasert reiseliv langs kysten og
for fiskerinæringen.
Dette medlem viser videre til
at Econ Pöyry i en nylig framlagt rapport konkluderer med at ordningen
er samfunnsøkonomisk ulønnsom. Dette medlem viser
videre til at hovedbegrunnelsen for ordningen er at «alle andre»
har den. Dette medlem tror at ordningen vil bli avviklet
i en rekke land dersom Norge og/eller andre land tar et første skritt. Dette
medlem viser i så måte til uttalelse i Dagens Næringsliv
13. juni 2012 hvor tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen uttaler
at «Vi er for like konkurransevilkår på et lavest mulig subsidienivå.
Jeg tror EU-landene nå gjør klokt i å ta ned sine subsidier fra
A til Å og bruke midlene på vekstfremmende tiltak som gir sysselsetting.».
Det er en uttalelse dette medlem er grunnleggende
enig i. Dette medlem oppfordrer derfor nærings- og
handelsministeren til snarest å ta et initiativ til at ordningen
avvikles i de fleste land, slik at konkurransevilkårene fortsatt
blir like mellom norske og andre sjøfolk.
Dette medlem viser for øvrig
til svar på Venstres spørsmål nr. 112 i forbindelse med statsbudsjettet
for 2014 hvor det framgår at norske rederier subsidieres med til
sammen 3,18 mrd. kroner over statsbudsjettet i 2014 fordelt på nettolønnsordningen
og de særskilt gunstige skattereglene for rederier.
Komiteen viser for
øvrig til de gode erfaringene med Maritim 21, og er opptatt av at
dette arbeidet kan utvikles videre.
Komiteen er kjent med arbeidet
Center for High North Logistics (CHNL), basert i Kirkenes og Murmansk,
gjør for å utvikle og formidle kunnskap om arktisk logistikk og
maritim transport. Sikre, effektive og bærekraftige løsninger for
transport og logistikk vil være avgjørende for utviklingen av næringsvirksomheten
i nordområdene. Komiteen har videre merket seg at
UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Nordland ønsker
et tettere samarbeid med CHNL om forskning og utdanning knyttet
til senterets aktivitet. Komiteen viser til at det
samarbeid som CHNL får til mellom nasjonale og internasjonale miljøer
kan gi viktige bidrag til utviklingen i nord.
Det foreslås bevilget kr 373 000 000 på kap.
910 og kr 212 800 000 på kap. 3910.
Komiteen viser til
at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy
sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen legger til
grunn at regjeringen fremover aktivt vil sikre at direktoratet kan
ivareta disse viktige oppgavene.
Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet
og Skipsregistrene fra 1. januar 2012 ble slått sammen for å etablere
en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte
samfunnets krav. Komiteen er tilfreds med at sammenslåingen
har innebåret at Norge har fått en mer enhetlig sjøfartsadministrasjon. Komiteen merker
seg videre at sjøfartsadministrasjonen er organisert med hovedkontor
i Haugesund, og at enheten for registrering av skip er lokalisert
i Bergen.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet
i 2014 skal følge opp bemanning, sjøfolks kvalifikasjoner og føre
tilsyn med arbeids- og levevilkår om bord på norske skip. Blant
annet skal direktoratet føre kontroll med at maritim undervisning
tilfredsstiller krav Norge har forpliktet seg til gjennom Convention
of Standards of Training, Certification and Watchkeeping (STCW)
og EU-regelverket, og at arbeids- og levevilkår for sjøfolk tilfredsstiller
kravene i Maritime Labour Convention (MLC).
Komiteen merker seg videre at
direktoratet skal føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering
for å påse at norske og utenlandske fartøyer og norske flyttbare
innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Komiteen understreker
at god kontroll og tilsyn er avgjørende for skipsarbeideres sikkerhet
og for å begrense ulykker og grunnstøtinger som kan medføre menneskelige,
materielle eller miljømessige skader.
Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal
være en pådriver for å redusere forurensning fra skip, blant annet
gjennom stikkprøvekontroll av svovelinnhold i bunkers, framskaffe
oversikt over utslipp fra skip, og bidra til at norske skip går
til opphugging ved verksteder i henhold til IMOs foreløpige retningslinjer. Komiteen støtter
dette.
Komiteen merker seg at regjeringen
og Sjøfartsdirektoratet i 2014 skal ha særlig fokus på å synliggjøre
den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet, og
opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Komiteen støtter
dette fokuset, og peker på at et godt omdømme og høy grad av service
er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.
Komiteen merker seg de utfordringene
sjøfartsdirektoratet har, knyttet til press på personell- og ressurssituasjonen,
både ved direktoratets hovedkontor og ved flere av dets regionstasjoner langs
kysten. Komiteen merker seg videre at utfordringen
knyttet til personell- og ressurssituasjonen på lengre sikt vil
kunne påvirke Sjøfartsdirektoratets måloppnåelse på sentrale områder. Komiteen merker
seg også at direktoratet i 2014 skal prioritere nødvendige tiltak
for å sikre at sikkerheten til sjøs ikke blir redusert på lengre sikt
som en følge av denne pressituasjonen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til omtale i Nærings- og handelsdepartementets budsjettproposisjon
hvor det framgår at gebyrene under Sjøfartsdirektoratet knyttet
til registrering i NOR og NIS i dag ikke dekker de faktiske kontrollutgiftene. Dette
medlem foreslo derfor i Venstres alternative statsbudsjett for
2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014), å øke gebyrene med om lag 10 pst.,
noe som ville tilsvart en samlet økning av gebyrinntektene på om
lag 19,3 mill. kroner.
Det foreslås bevilget kr 97 475 000 på kap.
911 og kr 2 049 000 på kap. 3911.
Komiteen viser til
at konkurranse gir bedre og mer effektiv utnyttelse av ressursene
i økonomien og dermed mer velferd til alle. Velfungerende markeder
er viktig for å videreutvikle norsk økonomi. Komiteen viser
til at Konkurransetilsynet skal sørge for at konkurranse skjer på
likeverdige betingelser og at ingen aktører har for stor markedsmakt
eller får fordeler på bekostning av konkurrenter, leverandører eller
forbrukere. Komiteen mener derfor at det er viktig
med et tilsyn som har ambisjoner om å være av de fremste i verden
på kompetanse når det gjelder markeds- og konkurranseovervåkning.
Det foreslås bevilget kr 29 000 000 på kap.
913 post 70 Tilskudd.
Komiteen støtter at
det bevilges 29 mill. kroner til Standard Norge i 2014.
Komiteen viser til at Standard
Norge skal, innenfor rammene av det statlige tilskuddet, bidra til
å opprettholde en nasjonal infrastruktur for standardiseringsarbeid
i Norge. Komiteen har merket seg at hovedmålet med
tilskuddet er å ivareta norske næringsinteresser i standardiseringsarbeidet,
og at dette gjøres ved at man søker å ivareta norske bedrifters
tekniske løsninger ved utarbeidelsen av europeiske og globale standarder,
slik at norske produkter lettere får adgang til internasjonale markeder.
Det foreslås bevilget kr 5 800 000 på kap. 914 og
kr 500 000 på kap. 3914.
Komiteen viser til
at hovudmålet med opprettinga av nemnda er å sikra god rettstryggleik
og ein meir brukarvenleg handsaming av klager på Patentstyret sine
avgjerdsler. Effektiv handsaming av saker og klart formulerte avgjerder
er eit mål på brukarvenleik.
Komiteen er kjend med at inntektsposten
3914 omfattar gebyr frå bedrifter og personar som finn grunnlag
for å klage på Patentstyret sine avgjerder ved handsaming av søknader
om patent, varemerke og design. Komiteen har òg merka
seg at anslaget på 0,5 mill. kroner for 2013 kan vera usikkert,
og at det om naudsynt vert gjort framlegg om løyvingsendring seinare.
Komiteen viser til
at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen,
og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant
annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen
i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt
i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke
hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig
arbeid.
Komiteen konstaterer at Skattefunn
er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot
en del av næringslivet som ikke nås lett gjennom andre tiltak og
som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning.
Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert
norsk næringsliv.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser
til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning
for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen.
Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og
noen gründerselskaper.
Flertallet viser til at regjeringen Stoltenberg
II og de tidligere regjeringspartiene imidlertid ikke har benyttet
denne muligheten, men tvert imot stemt ned forslag fra opposisjonen
om å gjeninnføre ordningen ved flere anledninger.
Flertallet mener at ordningen
med støtte til ulønnet arbeidsinnsats er en målrettet ordning spesielt
rettet mot den type gründere og enkeltpersonforetak som har mulighet
til å vokse og bidra til økt innovasjon og verdiskaping.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at den rød-grønne regjeringen
har økt bevilgningene til forskning og utvikling fra 15,5 mrd. kroner
i 2005 til 24,7 mrd. kroner (inkludert Skattefunn) i 2013. Skattefunn
er en rettighetsbasert ordning der det gis skattefradrag for kostnader
knyttet direkte til forsknings- og utviklingsprosjekter som er godkjent
av Norges forskningsråd. Regjeringen har styrket ordningen de siste
årene – blant annet har taket på årlige prosjektkostnader for egenutført
FoU blitt hevet fra 4 mill. kroner til 5,5, mill. kroner fra skatteåret
2009. For innkjøpt FoU ble taket hevet fra 8 mill. kroner til 11
mill. kroner. Videre oppdaterte regjeringen Stoltenberg regelverket
med virkning fra 1. januar 2011. Blant annet ble en ny definisjon
av eksperimentell utvikling inkludert. I revidert nasjonalbudsjett
for 2013 ble Skattefunn-ordningen styrket ytterligere med 100 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Venstre foreslo derfor
å øke bevilge 40 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddsordningen
til ulønnet arbeidsinnsats i Venstres alternative statsbudsjett
for 2014, slik det framgår av Innst. 2 S (2013–2014).
Det foreslås bevilget kr 826 500 000 på kap. 922.
Komiteen viser til
at teknologi som gjør bruk av verdensrommet i løpet av de senere
årene har fått stor betydning innen et stadig økende antall samfunnsområder.
Dette gjelder bl.a. som tilrettelegger for verdiskaping, verktøy
for samfunnssikkerhet og suverenitetsutøvelse og virkemiddel innen
klima- og miljøpolitikken. Deltagelse i European Space Agency (ESA)
og deltakelse i EUs romprogrammer Galileo og Copernicus sikrer Norge
markedsadgang, tilgang til teknologi og tidlig innsikt i rombaserte
infrastruktursystemer med vesentlig betydning for norsk næringsliv
og forvaltning. Satsingen utløser en rekke kontrakter og oppdrag
for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene,
Galileo, Copernicus og det kommersielle markedet. Komiteen støtter
at det blir utarbeidet resultatkrav for målene.
Komiteen har merket seg at satsingen
på norsk romvirksomhet foregår gjennom deltakelse i internasjonalt
samarbeid og supplerende nasjonale satsinger. Hovedlinjene i den
norske satsingen på romvirksomhet er beskrevet i Meld. St. 32 (2012–2013)
Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte.
Komiteen har videre merket seg
at deltakelsen sikrer Norge markedsadgang, tilgang til teknologi
og tidlig innsikt i rombaserte infrastruktursystemer med vesentlig
betydning for norsk næringsliv og forvaltning. Denne satsingen utløser
en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter.
Samtidig er det et viktig bidrag for å ivareta strategisk viktige
oppgaver som miljø- og suverenitetsovervåking, fiskeriforvaltning,
værvarsling, redningstjeneste og sjøsikkerhet, noe komiteen ser
som viktig.
Det foreslås bevilget kr 54 900 000 på post
70 Tilskudd.
Komiteen legger vekt
på å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land
i Europa. Målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltakelse i de EU-programmer
som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen. Formålet med bevilgningen
og Norges deltakelse er å:
Bidra til at berørte
næringer, bedrifter og organisasjoner i Norge får opplysninger om
og kan dra nytte av gjeldende lover og regelverk, avtaler og rammevilkår
på de aktuelle områdene innenfor EU-/EØS-markedet.
Medvirke til at norske myndigheter, næringer
og virksomheter får anledning til å påvirke utformingen av lover,
regelverk og retningslinjer for virksomheter på sine områder innenfor
EU-/EØS-markedet
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
støtter regjeringen i å ikke prioritere midler over statsbudsjettet
for 2014 til deltakelse i EUs nye program for konkurransekraft i
små og mellomstore bedrifter COSME. En deltakelse ville hatt en
totalkostnad for Norge på om lag 450 mill. kroner for hele perioden
fra 2014 til 2020. COSME er en etterfølger etter EU-programmet Competitiveness
and Innovation Framework (CIP), der Norge deltar. Evalueringen av
CIP viser at dette programmet har vært kostbart for Norge sammenlignet
med hvor mye Norge har fått ut av deltagelsen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at COSME i stor grad er utformet
for å virke sammen med det store forsknings- og innovasjonsprogrammet Horisont
2020 som det foreslås at Norge skal slutte seg til. COSME har bl.a.
til formål å forbedre tilgangen til finansiering for SMB gjennom egenkapitalfinansiering
og lånefasiliteter, styrke konkurranseevnen ved å utvikle bedre
rammebetingelser, fremme entreprenørskapskultur og støtte internasjonalisering
av SMB.
Disse medlemmer vil påpeke at
å styrke konkurranseevnen og komme med tiltak for å hjelpe SMB har
vært viktig for den rød-grønne regjeringen. Disse medlemmer ser
det som viktig for våre bedrifter å få tilgang til disse programmene.
Det foreslås bevilget kr 75 200 000 på kap.
930 post 70 Tilskudd.
Komiteen viser til
at det i revidert nasjonalbudsjett for 2013 ble varslet om etablering
av en ny design- og arkitekturorganisasjon; stiftelsen Norsk Design-
og Arkitektursenter. Komiteen viser til at Norsk
Design- og Arkitektursenter er en stiftelse som arbeider aktivt
for å være et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter
kan bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. Norsk
design gjør seg stadig mer gjeldende på verdensbasis, og gir et
godt bidrag til å skape et mer innovativt næringsliv.
Komiteen er kjent med at Norsk
Designråd i 2011 fikk status som partner i senter for tjenesteinnovasjon
(Center for Service Innovation) som har status som Senter for forskningsdrevet
innovasjon (SFI).
Komiteen viser til at en aktiv
og strategisk utnyttelse av design kan bidra til økt lønnsomhet og
konkurranseevne i norsk næringsliv. Komiteen merker
seg at sammenslåingen av Norsk Designråd og Norsk Form innebærer
en videreføring av formålene til disse stiftelsene slik de er definert
i dag. Komiteen understreker betydningen av at det
nye design- og arkitektursenteret viderefører det viktige arbeidet
med designrådgivning for norske bedrifter, og viser betydningen
av design som et viktig innovasjonsverktøy overfor næringslivet
og offentlig sektor.
Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post
71 Tilskudd.
Komiteen viser til
at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen
på Svalbard. Reiselivsnæringen er en av tre grunnpilarer for videre
samfunnsutvikling på Svalbard. Komiteen vil understreke
viktigheten av å videreutvikle reiselivsnæringen som ett av grunnlagene
for økt verdiskapning på øygruppen, og for bosetningen i Longyearbyen.
Det foreslås bevilget kr 25 700 000 på kap.
950 post 21 Spesielle driftsutgifter.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Komiteen viser til
at Nærings- og handelsdepartementet (NHD) forvalter statens eierinteresser
i 24 selskaper, og at den samlede verdien av disse eierinteressene
var vurdert til ca. 290 mrd. kroner pr. 1. juli 2013.
Komiteen har merket seg at verdien
av aksjene i de børsnoterte selskapene som forvaltes av NHD, i løpet
av 2012 økte fra 172 til 193 mrd. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Kristelig Folkeparti viser til eierskapsmeldingen,
Meld. St. 13 (2010–2011), som legger grunnlag for videreutvikling
av den statlige eierskapsutøvelsen. Staten skal være en aktiv og
profesjonell eier. Økt internasjonalisering og sterkere konkurranse setter
økte krav til eierskapsforvaltningen. Disse medlemmer viser
til at i tråd med dette ble NHDs eierskapsavdeling tilført økte
ressurser i 2012 og 2013. Disse medlemmer er kjent med
at det arbeides med å gjennomføre en styrking av departementets
eierskapsforvaltning, i henhold til Stortingets forutsetninger.
Disse medlemmer viser til at
Cermaq i 2013 har inngått avtale om salg av det heleide datterselskapet
EWOS, og at transaksjonen innebærer en selskapsverdi på EWOS på
6,5 mrd. kroner. Disse medlemmer merker seg videre
at Cermaq tar sikte på å utdele et ekstraordinært utbytte på 48–54 kroner
pr. aksje, og at statens andel av utbyttet kan antas å utgjøre rundt
2,8 mrd. kroner. Disse medlemmer viser videre til
at staten den 25. mai 2013 kjøpte seg opp fra en eierandel på 43,54
pst. til 59,17 pst. i Cermaq, og at det var av avgjørende betydning
for det påfølgende salget av EWOS.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen har signalisert
at den vil utarbeide en ny eierskapsmelding, og viser for øvrig
til egne merknader i kap. 2.2.1.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet merker seg at regjeringen ber om fullmakt
fra Stortinget til å selge alle aksjer i Entra Eiendom og Mesta.
Disse medlemmer mener regjeringens forslag
om å selge selskapene er dårlig begrunnet, og ser det ikke som naturlig
å behandle dette i forbindelse med budsjettet. Disse medlemmer mener
dette er en lite profesjonell eierskapsutøvelse.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har varslet at den kommer med en stortingsmelding om
det statlige eierskapet i nær framtid, og imøteser en helhetlig
behandling av statens fremtidige statlige eierskap i den forbindelse.
Disse medlemmer viser videre
til at Stortinget i Prop. 83 S (2010–2011) og Innst. 374 S (2010–2011)
ga regjeringen Stoltenberg fullmakt til å børsnotere og/eller selge
inntil 2/3 av aksjene i Entra.
Flertallet i Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, la da til grunn for
å gi en slik fullmakt at før et ev. nedsalg eller børsnotering skulle
foretas, skulle det gjennomføres en grundig vurdering av hvilke enkeltbygg
i Entras portefølje som bør overføres til Statsbygg. Flertallet
la videre til grunn at regjeringen foretar en nærmere vurdering
av konsekvensene ved å børsnotere selskapet med en eiendomsmasse
som benyttes av det offentlige og bygninger av særskilt samfunnsmessig betydning,
før fullmakten ev benyttes. Denne fullmakten er ikke benyttet.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en grundig gjennomgang
av eiendomsporteføljen i Entra og orientere Stortinget på egnet
måte før gjeldende fullmakt til å børsnotere og/eller selge inntil
2/3 av aksjene i Entra kan benyttes.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at det med fordel kan stilles enda klarere
og sterkere forventninger til selskaper der staten er dominerende
eier.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å rette et kritisk søkelys på de statlig eide selskapene
når det gjelder utøvelsen av samfunnsansvar og miljøhensyn. Disse
medlemmer mener at det ikke fullt ut er utnyttet det rommet
som lovverket gir til aktiv eierstyring av heleide og deleide statlige
selskaper.
Komiteens medlem fra Venstre er tilhenger
av et mangfoldig og spredt eierskap i norsk næringsliv. Etter dette
medlems syn er det statlige eierskapet for omfattende og
for lite målrettet. Dette medlem mener imidlertid
det ikke vil være behov for økt statlig eierskap i 2014 og ser derfor
ingen grunn til å budsjettere med meglerhonorar etc. over kap. 950
post 21 for å gjennomføre eventuelle oppkjøp.
Det foreslås bevilget kr 27 500 000 på kap.
953.
Komiteen støtter at
det overordnede målet for Kings Bay er å sikre Ny-Ålesund sin posisjon som
en av verdens fremste forskningslandsbyer. De polare strøk er godt
egnet til bl.a. klimaforskning, og komiteen ser det
som svært viktig at Ny-Ålesund opprettholder den viktige posisjonen
den har.
Det foreslås bevilget kr 8 300 000 på kap. 960.
Komiteen er kjend
med at miljøtiltak som er gjennomførde i Raufoss Industripark sida
2004 har ført til ei betydeleg forbetring av miljøkvaliteten i parken,
mellom anna ved at meir enn 480 tonn tungmetall og 86 000 liter
olje er fjerna frå jordsmonnet og grunnvatnet, og deponert forsvarleg
i godkjende deponi. Komiteen viser til at det vert
gjort framlegg om å løyve 8,3 mill. kroner til dekning av berekna
kostnader i 2014 knytt til oppfølging av pålegg frå Miljødirektoratet. Komiteen merkar
seg vidare at det vert gjort framlegg om at departementet får fullmakt
til å kunne overskride løyvingane innanfor den tidlegare løyvde
garantiramma på 124 mill. kroner, og støttar dette.
Det foreslås bevilget kr 1 444 450 000 på kap. 2421
postene 50–79 og kr 162 200 000 på kap. 5325 postene 50–70.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Komiteen peker på
at innovasjon trolig er den viktigste drivkraften for utviklingen
av samfunnet. Utviklingen av nye og innovative ideer er ofte nyttig
for flere bedrifter enn bare den som utvikler den. Komiteen peker
videre på at utvikling av nye produkter ofte kan innebære en større
risiko enn den de tilgjengelige investorene evner å ta. På den måten
vil offentlig prosjektstøtte være avgjørende for å sette flere gründere i
stand til å få realisert sine ideer og utvikle sine produkter.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, viser til at Innovasjon Norge fekk
nye mål for 2013, og viser til at selskapet sine prioriteringar
skal vera i tråd med desse.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at regjeringen i Sundvolden-plattformen har varslet en
gjennomgang av virkemiddelapparatet for innovasjon og at Innovasjon
Norge skal videreutvikles som organisasjon. Dette flertallet viser
til at Innovasjon Norge bør bli mindre byråkratisk og mer næringsrettet.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti støttar at Innovasjon
Norge sitt nye formål er å vera staten og fylkeskommunen sitt verkemiddel
for å realisera verdiskapande næringsutvikling i heile landet, og
at det nye hovudmålet for Innovasjon Norge er å utløyse bedrifts-
og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling og utløyse regionen
sine næringsmessige moglegheiter. Desse medlemene vil
peike på at sjølv om Innovasjon Norge skal prioritera små og mellomstore
bedrifter i arbeidet sitt, er det likevel opent for at store bedrifter
også kan ta imot støtte. Desse medlemene har også
merka seg at Innovasjon Norge skal prioritere bruken av midlar slik
at selskapet i størst mulig grad bidreg til å nå delmåla om fleire
gode gründerar og fleire vekstkraftige bedrifter.
Budsjettframlegget frå den raud-grøne regjeringa
inneheldt ein auke på om lag 40 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2013 når ein held utanom den ekstraordinære programsatsinga
for miljøteknologi på 117 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti merker seg at det i Sundvolden-plattformen er
varslet en gjennomgang av virkemiddelapparatet for innovasjon og
videreutvikle virkemidlene med høyest innovasjonseffekt. Videre
er det, i den samme plattformen, slått fast at det er de landsdekkende
ordningene som forvaltes av Innovasjon Norge som skal prioriteres. Dette
medlem mener at verdiskapning i hele landet er en styrke
for Norge, og at virkemiddelapparatet er avgjørende også for å styrke
verdiskapningen i distriktene. Dette medlem frykter
at et ensidig fokus på innovasjonseffekt, uten samtidig å ta hensyn
til lokale ringvirkninger og verdiskapning, vil kunne risikere å
få en skeivdeling av innovasjonsmidlene og dermed svekke verdiskapningen
i deler av landet.
Komiteens medlem fra Venstre er
opptatt av å få mest mulig innovasjon ut av de offentlige bevilgningene
som skal gå til nettopp et slikt formål. Undersøkelser viser at
bare halvparten av prosjektene som får støtte av Innovasjon Norge,
registreres som innovative. Mange av disse har attpåtil en svært
liten grad av innovasjon, siden det ofte skal lite til for at et
prosjekt kan bli registrert som innovativt. Det er dermed en begrenset
del av Innovasjon Norges støtte som faktisk går til innovasjon,
til tross for at dette er sentralt for å nå selskapets mål om å fremme
bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Dersom
vi legger til grunn en streng bruk av begrepet innovasjon, der vi
avgrenser til innovasjon på nasjonalt og internasjonalt nivå, var
det bare 18 pst. av midlene i 2007 som gikk til prosjekter med innovasjon. Dette
medlem viser derfor til Representantforslag 3 S (2009–2010)
fra Abid Q. Raja og Trine Skei Grande hvor det foreslås en omorganisering
og fristilling av Innovasjon Norge. Bl.a. foreslås det at Innovasjon
Norge deles i to ulike enheter. Den ene delen skal være en målrettet
nyskapingsdel for gründere og bedrifter i hele landet. Formålet
med denne delen er å stimulere til at gode ideer settes ut i livet
uavhengig av hvor i landet den oppsto. Den andre delen skal ta distriktshensyn
og ha et virkemiddelapparat for distriktsutbygging, med hovedhensikt
å sikre bosetting og landbrukspolitiske mål. Bygdeutviklingsmidlene
skal beholdes i distriktsdelen og stimulere utvikling og etablering
av tilleggsnæringer i tilknytning til tradisjonelt landbruk.
Det foreslås bevilget kr 235 200 000 på post
50.
Komiteen støttar at
innovasjonslåna skal stimulere til betre utnytting av utviklingspotensialet
som ligg i innovative bedrifter og primært nyttast til bedriftene
sin tidleg- og kommersialiseringsfase. Komiteen har
også merka seg at det er gjort framlegg om at rammene for nye lån vert
ført vidare på same nivå som i 2013.
Komiteen støttar den nye innretninga
av den landsdekkande etablerertilskotsordninga. Innovasjon Norge
skal gjera søknads- og tildelingsprosessen enklare og raskare.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringens forslag
til budsjett for 2014 ifølge NHO innebærer «store seire for næringslivet». Disse medlemmer viser
til en stor satsing på samferdsel, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringa gjer framlegg om
store kutt i løyvinga til fylkeskommunane sitt arbeid med regional næringsutvikling.
I sitt høringsinnspel til komiteen viser Innovasjon Norge til at
dette vil føre til at etterspurnaden etter landsdekkande etablerertilskot
vil auke, men dette blir det ikkje løyva midlar til. Desse
medlemene viser til at regjeringa med dette svekker mogelegheitene
for at det kan drivast ein aktiv næringspolitikk rundt om i distrikta,
noko som er svært negativt.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er en stor utfordring å skape bedre markedsbaserte muligheter
for å støtte de mest lovende ideene og innovasjonene med risikokapital
– slik at prosjekter med stort verdiskapende potensial får bedre
muligheter til å lykkes gjennom sterkere oppskalering i tidlig fase.
For å skape en mer dynamisk kultur for entreprenørskap og verdiskapende
innovasjon, trengs det en nyorientering i norsk innovasjonspolitikk
knyttet til det offentlige virkemiddelapparatet.
Det finnes i dag statlig støttede regionale
og nasjonale såkornsordninger som totalt teller 16 fond. Prosjekttilfanget
er tilsynelatende høyt og av god kvalitet, og investeringstakten
har derfor vært høyere enn antatt. Denne ordningen har gjort at
selskaper med stort vekstpotensial har lettere tilgang på kapital
enn tidligere, og derved bidratt til at potensielle suksesser ikke
er avsluttet.
Dette medlem har lenge tatt til
orde for en lignende ordning som først og fremst er rettet mot selskaper
med tilsvarende potensial i enda tidligere fase, der risikoen er
så høy at det er svært lite attraktivt for investorer som styrer
etter forretningsmessige idealer. En vesentlig risikoavlastning
fra det offentlige vil åpne opp for interesse fra investorer som
kan gi betydelige tilleggsverdier til oppstartsselskaper i denne
fasen.
Dette medlem viser til Dokument
8:47 (2010–2011) fra representantene Trine Skei Grande og Borghild
Tenden om vridning av offentlige hjelpemidler i startfasen for oppstartsselskaper med
stort vekstpotensial, og er svært fornøyd med at det ble etablert
en ordning med landsdekkende etablerertilskudd rettet mot vekstbedrifter
i statsbudsjettet for inneværende år. Dette medlem mener
imidlertid at en intern omfordeling av 34 mill. kroner innenfor
Innovasjon Norges portefølje er i minste laget, og foreslo derfor
å styrke ordningen med en bevilgning på ytterligere 30 mill. kroner
i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Dette medlem foreslo også en
forsterket inkubasjonsstrategi under SIVA med en dobling av bevilgningene
til programmidler, nærmere omtalt under rammeområde 6 i Innst. 2
S (2013–2014).
Dette medlem viser til at markedet
for offentlige anskaffelser beløper seg til nær 400 mrd. kroner
årlig. Skal vi lykkes må vi imidlertid ha insentivmekanismer som
står i forhold til størrelsen av markedet og potensialet som finnes
for å la offentlig sektor bli en innovasjonsdriver for privat næringsliv.
En strategi som ikke følges av midler vil heller ikke få ønsket
effekt, og risikerer å bli et velment slag i luften.
Dette medlem foreslo derfor at
det etableres en tilskuddsordning på 40 mill. kroner for innovative
offentlige anskaffelser som gir offentlige virksomheter anledning
til å søke om ekstraordinære offentlige midler for å foreta særlig krevende
innovative innkjøp, jf. Venstres alternative statsbudsjett for 2014,
jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Komiteens medlem fra Venstre mener
at en av hovedutfordringene i tiden fremover blir å ta vare på og
gi små og mellomstore bedrifter mulighet for å utvikle seg og skape
flere arbeidsplasser. Nå er tiden inne for å satse på de gode ideene
som skal skape fremtidens arbeidsplasser, og ta vare på bedriftene
som gir lokalsamfunnene rundt om i landet gode arbeidsplasser.
Dette medlem foreslo derfor i
Venstres alternative statsbudsjett for 2014 å opprette et nytt såkornfond
rettet mot TTO-er og inkubatorer på 200 mill. kroner for å stimulere
til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.
En slik økning vil medføre anslagsvis 59,5 mill. kroner i tapsavsetning
og 30 mill. kroner til risikoavlastning over statsbudsjettet, jf.
Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Det foreslås bevilget kr 405 000 000 på post
71.
Komiteen støttar den
restruktureringa av reiselivsnæringa som vart fremja i Reiselivsstrategien «Destinasjon
Norge». Ein betre struktur er viktig for å få mest mogeleg nytte
av dei offentlege løyvingane til reiseliv, og for å styrke næringa
og arbeidsplassane i reiselivet.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen Solberg bevilger
245 mill. kroner til Innovasjon Norges reiselivsaktiviteter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringens vekstfremmende skattepolitikk vil gjøre det enklere
å utvikle og drive egne bedrifter. Dette vil ha positive konsekvenser
også for reiselivsbedriftene. Reiselivsnæringen kan, i likhet med
andre næringer, benytte seg av generelle ordninger under blant annet
Innovasjon Norge og Norges forskningsråd.
Disse medlemmer viser til at disse
medlemmer mener reiselivsnæringens behov bør få økt fokus,
og at dette kan skje i form av en melding til Stortinget. Disse
medlemmer viser for øvrig til egne merknader i kap. 2.2.1.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet viser til at den raud-grøne regjeringa
hadde framlegg om å løyve 270 mill. kroner til Innovasjon Norge
sine reiselivsaktivitetar, ei auke på 10 mill. kroner frå 2013.
Desse medlemene merkar seg at
regjeringa Solberg gjer framlegg om å redusere løyvingane til reiselivsaktivitet
i Innovasjon Norge med 25 mill. kroner, noko som vil bety ei svekking
i den satsinga som har vore på reiselivsnæringa over fleire år. Desse
medlemene viser også til Innovasjon Norge sitt høyringsinnspel
til Tilleggsproposisjon 1, der det blir peika på at dette kuttet
kjem i ei tid med svært tøff konkurranse om turistar internasjonalt.
Desse medlemene ser dette som
svært uheldig, og støttar ikkje det framlagte kuttet i reiselivssatsinga.
Komiteen ser det som
svært positivt at det blir etablert eit «Program for klyngeutvikling»,
som skal vidareutviklast på dei to eksisterande klyngeprogramma
og samstundes innføre eit nytt nivå, Global Centres of Expertise
(GCE). Komiteen har merka seg at eit GCE skal medverke til
at globale konsern finn det interessant å etablere seg og legge
sine framtidige FoU-aktivitetar og investeringar til dei norske kunnskapsmiljøa. Komiteen ser
det som viktig at regjeringa er tydeleg på og i det vidare arbeidet
med programmet forsikrar seg om at det er ein god dialog mellom
verkemiddelaktørane og målgruppene for klyngeaktiviteten i den vidare
prosessen, slik at behova for fleksibilitet, framsyn og langsiktig
planlegging vert ivareteke.
Komiteen viser til at regjeringa
Stoltenberg sette av 10 mill. kroner til det nye klyngeprogrammet
over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett, og med samfinansiering
over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett.
Komiteen ser det som viktig at
de økte bevilgningene til klyngeprogram blir brukt til etablering
av Global Centres of Expertise (GCE).
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, viser vidare til at regjeringa
Solberg har auka 10 mill. kroner ekstra til det nye klyngeprogrammet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, er
glade for at klyngeprogrammet er styrket med 20 mill. kroner på
Nærings- og handelsdepartementets budsjett, og med 10 mill. kroner
på Kommunal- og regionaldepartementets budsjett. Flertallet understreker
at GCE-klynger vil være avgjørende for å skape og opprettholde verdensledende
kompetansemiljø i Norge.
Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet
og Senterpartiet viser til at det totalt sett kjem eit kutt
på denne posten, pga. kutt i løyvingane til reiselivet.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak
på områder der Norge ligger særlig dårlig an som for eksempel reiseliv. Dette medlem foreslo
derfor en stor satsing på markedsføring av norsk reiselivsnæring
med en økning i bevilgningene på 50 mill. kroner i Venstres alternative
statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Dette medlem viser til at regjeringen
i regjeringsplattformen har slått fast at klyngeprogrammet Global
Centers of Expertise (GCE) skal etableres.
Etter dette medlems syn bør GCE-programmet
settes i drift 1. juli 2014 og det bør øremerkes minimum 20 mill.
kroner. Det kan gi rom for etableringen av 4–5 GCE-klynger i 2014
etter en forutgående søknadsrunde i første halvår 2014. Dette er
et viktig tiltak for norsk eksportrettet industri, og dette
medlem foreslo derfor at det ble bevilget 20 mill. kroner
ekstra i Venstres alternative statsbudsjett for 2014, jf. Innst.
2 S (2013–2014).
Dette medlem ber derfor regjeringen
om at det opprettes et GCE-program med virkning fra 1. juli 2014.
Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post
72.
Komiteen støtter at
Innovasjon Norge også neste år skal arbeide for å øke antall innovative prosjekter
i offentlig regi og fortsette arbeidet for et høyt antall OFU-kontrakter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen Stoltenberg våren
2013 la frem «Strategi for økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser»,
og ser det som viktig at tiltakene som der er skissert blir fulgt
opp.
Disse medlemmer viser i denne
forbindelse til at det bl.a. skal settes fokus på å forbedre innkjøpspraksis
i offentlige virksomheter og sikre bedre strategisk forankring av
anskaffelsene, utvidet og mer aktiv markedsdialog, og økt vekt på livssykluskostnader. Disse
medlemmer viser til at Innovasjon Norge er tillagt ansvaret
for flere av oppfølgingsaktivitetene i strategien, og ser dette
som et viktig arbeid.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det offentlige bør konsentrere mer av innsatsen på generelle tiltak
på områder der Norge ligger særlig dårlig an, som for eksempel næringsrettet
forskning og kompetanseutvikling. I tillegg til generell satsing
på forskning, nærmere omtalt under rammeområde 16, foreslo dette
medlem derfor å bruke 40 mill. kroner på å gjenopprette
bl.a. ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn
som regjeringen Stoltenberg II fjernet i 2006, og å styrke den næringsrettede
forskningen med 125 mill. kroner ut over økningen på 70 mill. kroner
som regjeringen foreslår i tilleggsproposisjonen og som Venstre
selvfølgelig støtter.
Dette medlem foreslo også en
økning på 50 mill. til offentlige og industrielle forsknings- og utviklingskontrakter
(IFU/OFU) i regi av Innovasjon Norge i Venstres alternative statsbudsjett for
2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014). Det er et stort behov for modernisering
av offentlig sektor, slik at nødvendige oppgaver kan utføres og løses
både effektivt og rasjonelt. En økning i OFU-midler vil bidra til
dette. IFU-ordningen skal tjene som et strategisk virkemiddel til
utvikling av konkurransedyktige produkter til et internasjonalt
marked i samarbeid med nasjonale og internasjonale kundebedrifter
og til utvikling av industrielle nettverk og miljøer. Dette
medlem vil påpeke at de økonomiske tidene vi går inn i fordrer
at vi er i stand til å styrke norske bedrifters konkurransedyktighet
opp mot det internasjonale markedet.
Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post
75.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det bevilges 20 mill.
kroner til programmet i 2014. Disse medlemmer viser til
at prosjekter innen hvitfisksektoren vil bli prioritert innenfor
disse midlene, blant annet gjennom kompetanseheving og tiltak innen markedsorientering,
samt at dette må sees i sammenheng med forskningssatsingen for øvrig
i budsjettet. NOU-utvalget for gjennomgang av sjømatindustriens
rammevilkår vil i løpet av 2014 kunne gi et bredt kunnskapsgrunnlag
for målrettede tiltak for å styrke lønnsomheten i hvitfisksektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til at regjeringen kutter Marint
Verdiskapingsprogram med 34 mill. kroner. Dette er et program under
Innovasjon Norge som skal bidra til å øke verdien av sjømatressursene
ved markedsrettede endringsprosesser og ved å heve kompetansen i
sjømatbedrifter. Norges forskningsråd har ansvaret for midlene til
brukerrettede innovasjonsprosjekter i marint verdiskapingsprogram.
Målet er å fjerne flaskehalser i verdikjeden fra råstoff til marked for
marin sektor. Disse medlemmer påpeker at et slikt
kutt medfører at det ikke blir gitt midler til et opplæringsprogram
for kvalitetsbehandling av fisk, og til teknologisatsing rettet
mot hvitfisknæringen. Dette er uheldig.
Det foreslås bevilget kr 143 400 000 på post
76.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, ser det som positivt at det
blir løyvd 143,4 mill. kroner til Innovasjon Norges miljøteknologiordning.
Målgruppa for ordninga er små, mellomstore og store verksemder i
heile landet som skal sette i gang pilot- og demonstrasjonsprosjekt. Fleirtalet viser
til at ordninga i perioden 2011–2013 har motteke 117 mill. kroner
årleg i forbindelse med Program for miljøteknologi, men at dette
programmet tek slutt i 2013.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til post 76 Miljøteknologi økes med 30
mill. kroner som en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette
flertallet viser til at norske virksomheter er avhengig
av teknologisk utvikling for å beholde internasjonal konkurransekraft
og at miljøteknologi er et stort internasjonalt vekstmarked som
skaper store muligheter for norsk næringsliv. Miljøteknologiordningen
har i dag søknader tilsvarende fire ganger beløpet som har vært
stilt til rådighet. Ordningen har vært utløsende for viktige teknologiprosjekter
i selskaper.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at den forrige regjeringen adopterte Venstres forslag om å innføre
en egen tilskuddsordning for å investere i pilotanlegg for utvikling
av klima-, miljø- og energiløsninger, den såkalte miljøteknologiordningen.
Denne ordningen har vært en stor suksess, men bare en brøkdel av
relevante søknader blir innvilget på grunn av at rammen for ordningen
er begrenset i forhold til søkermassen. Dette viser at miljøteknologiordningen
er treffsikker og møter et stort behov i næringslivet. Det er imidlertid
et behov for å styrke ordningen slik at flest mulig bedrifter med relevante
prosjekter kan få støtte. Dette medlem foreslo derfor
å styrke ordningen med 75 mill. kroner i Venstres alternative statsbudsjett for
2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014).
Dette medlem er tilfreds med
at budsjettavtalen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene
innebærer en styrking av ordningen med 30 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre vil
spesielt satse på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet.
Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig investeringsselskap «Norsk
Fornybar AS» som har som formål å investere i større pilotprosjekter
innenfor utvikling av fornybar energi, bl.a. innenfor havvind, jordvarme,
hydrogen, pumpekraftverk og bølgekraft. Venstre foreslo i sitt alternative
statsbudsjett for 2014, jf. Innst. 2 S (2013–2014), at selskapet
i første omgang tilføres en egenkapital på 3 mrd. kroner hvorav
2,5 mrd. kroner overføres fra ubrukt investeringskapital i Investinor.
Det foreslås bevilget kr 13 300 000 på kap. 5460.
Det vises til bevilgninger på kapitlene 2460, 5460
og 5614.
Komiteen viser til
at Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er et sentralt
virkemiddel for å bidra til konkurransedyktige rammevilkår for norsk
eksportrettet næringsliv, herunder fremme norsk eksport av varer,
tjenester og investeringer i utlandet. Det er derfor svært viktig
at det legges til rette for gode og konkurransedyktige garantiordninger
gjennom GIEK, som sikrer videre verdiskaping og sysselsetting i
Norge.
Komiteen merker seg at etterspørselen
og bruken av ordningene fortsatt er høy. Det er derfor positivt
at det i budsjettet prioriteres å styrke GIEK ved å utvide garantirammen
til GIEKs alminnelige garantiordning med 10 mrd. kroner, fra 135
mrd. kroner i 2013 til 145 mrd. kroner i 2014. Dette er et viktig
bidrag for å sikre bedriftene fortsatt tilgang på eksportfinansiering.
Komiteen vil understreke at det
er viktig at regjeringen følger nøye med på om rammene for GIEK
er tilstrekkelig høye til at enheten kan oppfylle sitt formål. Komiteen forutsetter
at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken dersom det
blir nødvendig.
Komiteen vil også vise til at
det er viktig med et godt samspill mellom Eksportkreditt Norge AS
og GIEK – særlig i den vanskelige økonomiske situasjonen som det
nå er innenfor mange segmenter og markeder.
Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen
og finanskomiteen.
Komiteen viser til
at SIVA er statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og
utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer over hele
landet. Komiteen er kjent med at Meld. St. 22 (2011–2012)
Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, legger rammene
for den videre utviklingen av SIVA, og at det som en del av oppfølging
av meldingen er utarbeidet nye mål- og resultatstyringssystemer
for selskapet.
Komiteen ser det som viktig at
SIVA også neste år skal kunne tilrettelegge for etablering og utvikling
av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og videreutvikle inkubasjonsprogrammet
for å bistå nyetablerte bedrifter til best mulig utnyttelse av potensialet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at bevilgningen til kap. 2426 økes med 10 mill. kroner som
en følge av budsjettforliket av 15. november 2013. Dette vil gi
selskapet muligheter til å styrke sin støtte til sentrale inkubasjonsmiljøer
innenfor selskapets inkubasjonsprogram. Flertallet viser
til at det er påvist gode resultater av inkubasjon som virkemiddel.
Det foreslås bevilget kr 105 200 000 på kap. 2429
postene 70 Tilskudd og 71 Viderefakturerte utgifter, og kr 40 000 000
på kap. 5329 post 70 Gebyrer m.m.
90-poster behandles i finanskomiteen.
Det vises til bevilgninger på kapitlene 2429, 5329
og 5629.
Komiteen viser til
at Eksportkreditt Norge AS er et 100 pst. statseid selskap som forvalter
den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av
kapitalvarer og tjenester, dvs. statens eksportkredittordning. Ordningen
skal bidra til at norske eksportører kan konkurrere på like vilkår
med andre eksportører med tilgang til nasjonale eksportkredittordninger.
Det innebærer at selskapet på vegne av staten kan yte såkalte CIRR-lån
og lån på markedsvilkår til låntakere som kvalifiserer for CIRR-lån.
Komiteen vil understreke at det
er svært viktig at Eksportkreditt Norge AS sikrer et robust og konkurransedyktig
eksportfinansieringstilbud for norsk eksportrettet næringsliv. Komiteen har
merket seg at det er mange søknader som kommer inn til Eksportkreditt
Norge, og at det er regjeringens vurdering at etableringen av Eksportkreditt
Norge har vært vellykket. Komiteen ser det også som
positivt at søknadene kommer fra et mangfold av aktører og fra et
stort antall land.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser til signaler fra næringslivet om
en utvikling der Eksportkreditt Norge AS i stadig større grad opererer som
en selvstendig kommersiell aktør i markedet. Det blir vist til at
låneavtalene har blitt svært omfattende, og at unødvendige reguleringer
i avtalene hindrer en ensartet praksis overfor ulike långivere.
Videre viser næringslivet til at Eksportkreditt Norge AS ilegger
stadig større gebyrer knyttet til sine låneengasjementer. Dette
kan svekke konkurransedyktigheten til ordningen, som igjen kan svekke
norsk eksportrettet næringsliv.
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 43 femte
ledd kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak
som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 9.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 1 | H, FrP, KrF |
Utgifter rammeområde 9 (i hele tusen
kroner) |
900 | | Nærings- og fiskeridepartementet | | |
| 1 | Driftsutgifter | 333 001 | 326 701 (-6 300) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 67 665 | 66 765 (-900) |
| 75 | Tilskudd til særskilte prosjekter | 18 100 | 20 100 (+2 000) |
2421 | | Innovasjon Norge | | |
| 76 | Miljøteknologi | 143 400 | 173 400 (+30 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 9 | 6 923 891 | 6 948 691 (+24
800) |
Inntekter rammeområde
9 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 9 | 2 431 031 | 2 431 031 (0) |
| | Sum netto rammeområde 9 | 4 492 860 | 4 517 660 (+24
800) |